Årsplan Språk og Barns psykiske helse. Kilden Barnehage

Språk og Barns psykiske helse Kilden Barnehage

2 Innhold Velkommen til... 3 Informasjon om Kilden... 3 Styringsdokument for Modumbarnehagene... 4 Friskus 2014-2020... 4 Språk og psykisk helse - Blåklokke... 6 Språk og psykisk helse - Solsikke... 10 Oversikt over møter og merkedager... 15

3 Velkommen til Informasjon om Kilden Årsplan, generell del her finner dere det grunnleggende om driften og praktisk informasjon. Årsplan for barnehageåret gjennomgåes på høstens foreldremøte, godkjennes av samarbeidutvalget og sendes ut på mail hvert år. Den ligger også på hjemmesiden under linken «Meny». Hjemmesiden her er oppdateringer i kalenderen om planleggingsdager, møter, dugnader etc. ogg bilder fra barnas aktiviteter i løpet av uka. Aktuelle barnehagesaker fra andre steder enn Kilden kan dere lese om på forsiden. Under «Meny» finner link til vedtekter, barnehagelov og rammeplan og dere finner dere info om personalet. Ukeplaner deles ut og sendes på mail hver uke. Periodeplaner deles ut og sendes på mail fire ganger i året. Månedsbrev deles ut og sendes på mail hver måned. Aktuelle bilder av barna og aktivitetene finner dere under «Forside» hvor dere kommer videre til avdelingene. Avdelingssidene er kun beregnet på foreldre og her kreves passord som er nytt for hvert barnehageår. Kilden er en liten barnehage med kun to avdelinger. Vi har en småbarnsavdeling og en storbarnsavdeling og har et tett og nært samarbeide med foreldrene som vi ser på som de viktigste samarbeidspartnerne våre. Blåklokke har barn i alderen 1-2 år og er i år ti småbarn. Barna på Solsikke er i alderen 3-6 år og er i år en gruppe på nitten barn. Til sammen er det barn fra 23 familier som er i Kilden. På begge avdelinger er det voksne som er godt kjent i barnehagen. Vi har noen delte stillinger, men totalt med renholder, to ekstra assistenter og de faste er vi til sammen tolv personer. Vi har en fin blanding av barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. Kilden ligger flott til i skogen og «gode naturopplevelser» er en naturlig del av barnehagehverdagen. Vi har unike turmuligheter og bruker området aktivt hele året. Barnehagen har mange rom, så det er lett å kunne dele barna i små og store grupper. Modum Bad har i tillegg gymsal, klatrevegg, fotballbane, gartneri, hester og andre små dyr som vi har kontakt med. På sommeren bruker vi også utebassenget. Begge avdelinger har valgt å løfte opp «Språket» i tillegg til «Barns psykiske helse» dette barnehageåret.

4 Styringsdokument for Modumbarnehagene Det utarbeides i disse dager et styringsdokument for Modumbarnehagene; «Kompetanse for livsmestring». Dokumentet bygger på barnehageloven, rammeplanen og kommunens øvrige strategidokument for skolen og arbeid med barn og unge i Modum. På barnehagens hjemmeside vil dere finne en link til dette dokumentet når det er blitt godkjent i kommunestyret. Friskus 2014-2020 Vi vil videreføre «Friskusprosjektet» hvor visjonen vår er: FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER. Tidligere har vi jobbet med fysisk aktivitet/motorisk utvikling og vi har hatt fokus på kosthold/matservering i barnehagen. Nå er alle barnehager i kommunen i gang med kompetanseløft på spark. På våren trekker vi inn «Barns psykiske helse». Språk og psykisk helse henger nøye sammen. I den nye rammeplanen er kommunikasjon og språk løftet frem som eget kapittel. Språket er avgjørende for barnets utvikling på alle områder, og det er grunnlaget for alt av lek, samspill og aktiviteter i barnehagen. Personalet har et stort ansvar for å skape et godt språkmiljø og stimulere til god språkutvikling.

5 Språk og kommunikasjon påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk. (Rammeplanen s. 23)

6 Språk og psykisk helse - Blåklokke Mål: Å gi barna de verktøyene de trenger for å kunne begynne å utvikle et godt språk, en god språkforståelse og god psykisk helse i en trygg hverdag i samspill med andre barn og voksne. I boka " Se barnet innenfra" står det følgende: Noe av det viktigste som skjer gjennom barndommen, er at barna lærer om seg selv, sin egenverdi, hvilke følelser det har, hvordan det kan være sammen med andre og hvordan det kan arbeide for å mestre ting. Vi må begynne høsten med å ha god tid til å bli kjent med hverandre og bruke det vi trenger av tid til dette. Vi skal alle finne oss til rette i en ny hverdag, med nye mennesker rundt oss. Det blir viktig med selvbilde/identitetskapning, og at barna får troen på seg selv. Vi vil alltid møte barnet når det kommer, og si "hei" og ta det i mot på en god måte sånn at alle blir sett når de kommer. For å bygge opp om et barns selvbilde må de voksne være sammen med barna for å kunne hjelpe og veilede dem om de trenger det. Tilstedeværelsen til en voksen kan være avgjørende for om et barn utfordrer seg selv på det de har lyst til å gjøre, men er usikker. Ved at den voksne er i nærheten vil oftest gjennomføringen bli enklere, og barnet vet at det har støtte om det trenger det. Barna må noen ganger utfordres på en positiv måte, ved at vi støtter dem i situasjoner de har gitt opp eller tror de ikke kan. Dette er med på å bygge et selvbilde av at jeg kan og jeg mestrer det. De vil føle at de har voksne i ryggen som har troen på dem og føler støtte og mestring på grunn av det. Dette er noe Leo Vygotsky (psykolog inne utviklings psykologien) kalte støttende stilas. Det er at den voksne er i nærheten for å hjelpe barnet å utvikle seg der de trenger veiledning. Barna som gruppe inspirerer hverandre også, selv om det blir i det ubeviste, så observerer barna hverandre noe som gir dem en annen innfallsvinkel til aktivitetene eller leiken de holder på med. Dette gjør også at barna gjør noe sammen, de observerer og prøver ut sammen, den som gjorde det først viser og "hjelper" det andre barnet. Dette bygger oppom gruppefølelsen og en tro at man er viktig og betyr noe for andre, og at andre ønsker å være sammen med deg. I rammeplanen s 22 står det: I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Ved utvikling av selvbilde/identitet og mestringsfølelse står språkutviklingen sentralt. Det å finne en måte å utrykke seg på blir viktig, i begynnelsen er det lyder og kroppsspråket man må se på, og så kommer det gradvis ytringer fra barnet. I et språklig felleskap hvor barna har forskjellig utvikling blir det viktig at vi som voksne er gode språklige forbilder og er tilstede med barna i det språklige fellesskapet. Barnehagens språkmiljø skapes av barn og voksne hver dag når vi forteller, lytter, leker, leser og hvisker hemmeligheter til hverandre. Et språkmiljø skapes når alle slipper til og vi ser

7 hverandres mimikk og kroppsspråk. Når vi nå skal ha fokus på språk og psykisk helse blir det jeg har nevnt ovenfor viktig. Vi må lære å respektere hverandre i det sosiale samspillet, vente på tur og høre hva den andre har å si. På denne avdelingen blir mye ytret ut i fra kroppsspråk og da kan vi ikke bare lytte til hva de sier, vi må også se på kroppsspråket for å være sikre på hva som blir ytret. I rammeplanen s 23 står det: Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider av barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå å skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk. Vi har tenkt til å bruke turdagene til å ha med en kiste som vi fyller med alt mulig av skatter vi finner på veien og som barna syns er viktig å ha med tilbake til barnehagen. Når vi kommer tilbake til barnehagen åpner vi kista og ser på hva vi har funnet sammen. Barna kan selv vise frem hva de la oppi og vi kan prøve å beskrive gjenstanden for hverandre. Den er kald, tung, glatt, våt, liten, stor osv, og så kan vi hjelpe hverandre og forklare gjenstandene, hjelpe hverandre å sette ord på det vi kjenner på å kunne beskrive det. De gjenstandene vi tar med oss hjem, kan vi også prøve å lage noe av sammen, og vi voksne kan lage et eventyr ved bruk av gjenstandene og forteller barna dette. I rammeplanen s 11 står det: Barnehagen skal være en arena for daglig fysiskaktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motorisk utvikling. På de andre dagene vil vi ha aktiviteter enten hele gruppa eller dele oss, alt etter hva vi skal. Vi kommer til å bruke noen kjente eventyr som vi kan lese, dramatisere og ha dukketeater med. Vi kommer nok bare til å bruke to eventyr sånn at barna blir kjent med dem, for denne aldersgruppa er det viktig med gjentakelser. Vi kan ha eventyret ei uke og gjenta det om to uker igjen, ved at vi gjør det sammen igjen gjør at barna veit hva som skjer og er ofte mer delaktig og føler seg trygge når de veit utfallet. Etter jul vil vi ha fokus på Hakkebakkeskogen i flere måneder. Vi vil bruke denne fortellingen for at barna skal kunne identifisere seg med sine og andres følelser. Vi skal bruke eventyret og reflektere litt sammen om hvordan "Bjørnemor har det når Brumlemann er røvet, eller hvordan Brumlemann har det når han er røvet". Vi kommer til å bruke scener fra eventyret som er gjenkjennelige for barna. Dramatisering vil være en del av det også. Vi kommer nok til å dramatisere noe vi voksne og ha med konkreter, og så kan barna prøve selv etterpå. Dette er en arbeidsmetode vi har erfart at barna liker og at de står i kø for å prøve. Det å lære seg til å sette ord på følelser er viktig. Å kunne si at det liker jeg ikke, eller det var gøy, nå ble jeg lei meg eller sint. Det å kunne sette ord på det man opplever istedenfor å agere på det man føler er noe alle bør lære seg. Det å kunne forstå at det jeg gjorde nå var ikke noe ålreit for den andre, eller vi har det morsomt samme og uttrykker glede over å være sammen, det å kunne trøste når noen slår seg, og vise medfølelse.

8 Prososiale handlinger er noe som er viktig å fremme. Hvordan er vi mot hverandre, hva er vanlige handlinger å gjøre mot hverandre? Vi må veilede barna og som voksne må vi gå foran som gode forbilder. Barna skal få prøve å feile og noen ganger må vi si nei, uten en lang forklaring. Vi mener at alle barn har masse godt i seg og det er vår oppgave å få dette ut i fellesskapet med andre. Vi må gi barna det best mulig inntrykket av seg selv, sånn at de andre barna forstår at dette barnet er har mye positivt ved seg. Vi voksne må tenke at barna speiler seg i våre reaksjoner på deres handlinger (Mead speilingsteorien). Det blir viktig å tenke på at småbarn er spesialister på å lese kroppsspråk, og handling og kroppsspråket må henge sammen, ellers blir det forvirrende for barnet. Vi må mene det vi sier til barnet og være ærlige ovenfor dem. På den måten vet barna at de kan stole på oss som voksne og veit hvilken reaksjon de kan vente fra oss i forskjellige situasjoner. Ved at vi voksne er ærlige mot barna vet barna hva som er akseptabelt og hva de kan utfordre oss på. Det skaper trygghet og en god dynamikk mellom oss og barna. Turkista vil bli brukt i denne delen av prosjektet, men på en annen måte. Vi vil ha ord oppi der, feks. ukas ord, dette er et ord vi kan knytte opp mot Hakkebakkeskogen, og snakke rundt. Et eksempel kan være kake Bakermester harepus Mikkel rev kjevle deig osv. Barna sier det de tenker når de hører ordet. Vi vil jobbe med rim regler, sanger, hvilke farger vi ser, hvor mange det er, hvordan kjennes det ut og hvilken form det har. Vi lar barna få ytre det de tenker om ordet eller gjenstanden, og forhåpentligvis drar de med hverandre og det kommer mange forslag. De voksnes oppgave blir å være ordstyrer og passe på at alle får kommet til. Det blir en fin måte å vente på tur og lytte til hva noen andre enn "jeg" har å si. Det å respektere hverandres meninger og tanker er noe barna får trening i her. I samling kommer vi til å være noe sammen og noe delt. Vi kommer til å begynne samlinga med den samme sangen hver gang, samme navnsang og samme avslutning. Innholdet vil variere ut ifra hva vi skal. Vi kan bruke konkreter, hvor barna trekker figurer opp fra en kasse, eller barna kan velge sang. Vi ser i bøker, har sanger, rim og regler som den voksne bestemmer. De voksne må være tilstede og vite hva som skjer, det er en voksen som har ansvaret og de andre vet hva som skal skje og støtter opp om dette. Vi har en felles plattform og tanke vi jobber ut ifra. Målet for enhver samling vil være å bli en del av fellesskapet, følge med på det som skjer og alle har en stemme. Dette gjør at det blir så likt som mulig hver gang. Det gjør at det blir forutsigbart for barna og hva som skal skje når vi setter oss til samling. De gangene vi deler I grupper, vil kanskje de eldste få en litt annerledes og lengre samling, enn hva de yngste barna får. Innholdet vil bli tilpasset aldersgruppa og hva vi tenker de trenger.

9 Det er språk og psykisk helse som skal være hovedfokuset, men vi syns at vi må nevne leken. Det er fordi leken har en så viktig plass i et barns liv, og så mye språklig og sosialt som foregår der. I rammeplanen s. 20 står det: Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Det vi har skrevet om ovenfor er det vi skal ha fokus på, men leken vil alltid ha en stor plass. Det er i den frie leken at det skjer utvikling på det sosiale og det språklige, og dette henger sammen med en god psykisk helse. Det å kunne samhandle med andre barn og ha positive opplevelser sammen er viktig fra begynnelsen, det gjør at man ønsker å være sammen med andre. For barna er leken indre motivert og er styrt av hva barnet selv ønsker. Barnet bestemmer selv om det vil være med eller påta seg en annen rolle og når det ønsker å gå ut av den rollen å gjøre noe annet. Når barna er i leken får de en følelse av å ha kontroll på det som skjer, og det er noe de er kompetente på, de er mestere når det gjelder å leke. Barna bruker leken til å teste ut grenser og leke noe av det de har opplevde selv. Det er en måte for barnet å bearbeide det de har opplevd, og en måte å kommunisere med andre på. Skjer det i leken er det ikke så farlig, for i leken er det jo bare på liksom. I leken får barna øvd seg på viktige sosiale og språklige ferdigheter som er avgjørende for utviklingen av deres sosiale og språklige kompetanse. Som voksne vil vi være i nærheten eller delaktig i leken, sånn at vi kan veilede og hjelpe barna der det trengs.

10 Språk og psykisk helse - Solsikke Mål: Vi skal gi barna gode forutsetninger for å utvikle en god språklig plattform, slik at de kan uttrykke sine tanker, meninger og behov. Barna skal lære seg å lytte, formidle og gjøre seg forstått slik at de, på en god måte, kan delta i samspill med andre barn og voksne. Den voksne skal gi barna de verktøyene de trenger for å utvikle god psykisk helse i en trygg hverdag i samspill med andre barn og voksne. Språk Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Språket vårt er med på å danne grunnlag for relasjoner og positivt samspill. Å jobbe med språk er noe vi gjør hele tiden i de ulike hverdagssituasjonene i barnehagen: i samling, i språkgrupper, ved måltidet og mer uformelt i lek, i samspill og i de daglige samtalene. Det oå kunne snakke om det som skjer og sette ord på ulike situasjoner og opplevelser er veldig viktig for god språkstimulering i barnehagen. Vi voksne må være gode språklige rollemodeller og aktivt bruke språket med barna hele tiden. Det er også viktig med varierte og rike erfaringer for å forstå begreper. For å utvikle et rikt språk er det nødvendig å samtale om opplevelser, tanker og følelser. En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. På lengre sikt er språkutviklingen avgjørende for å kunne være en deltaker i et moderne demokrati og i et kunnskaps- og utdanningssamfunn. Språkutviklingen er både muntlig og skriftlig vi snakker og lytter, vi leser og skriver. Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealder. (Rammeplanen temahefte om språk s.4)

11 Hvorfor skal vi jobbe med språk? - For at barna skal kunne uttrykke sine tanker, følelser, meninger og erfaringer - For å gi barna et godt språklig utgangspunkt for videre læring - For å gi barna best mulig grunnlag for å kunne delta i lek og sosialt samspill, skape relasjoner - For at barna skal utvide sin begrepsforståelse og bruke språket variert, få et godt ordforråd - For å oppdage eventuelle språklige utfordringer hos barna Hvordan ønsker å vi å jobbe med språk på Solsikke? Vi skal - være språkaktive, og legge til rette for et språkstimulerende miljø - observere barnas språkutvikling - skape et variert språkmiljø og gi barna ulike erfaringer med språk gjennom frilek, organisert lek, språkgrupper. - ha fokus på og legge til rette for de gode hverdagssamtalene - gi barna erfaringer med ulike sjangere innenfor litteraturen: sanger, rim, regler, eventyr, fortelling osv. - leke med språket, lytte til rytmer og lyder i språket - sette ord på aktiviteter, begreper, opplevelser og følelser - bruke konkreter aktivt ved litteraturformidling - synliggjøre bøker på avdelingen - ha plakater på veggene, som kan skape samtaler - være bevisst på alle hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter som en god arena for språkstimulering - være gode språkmodeller som er bevisst i forhold til hvordan vi lytter og er tilstede og som viser barna respons i samhandling og er bevisste hvordan vi bruker kroppsspråk og talespråk. - støtte barnas uttrykk og hjelpe dem å sette ord på uttrykkene, slik at de utvikler sitt ordforråd. - lære barna turtaking

12 Kartlegging: Vi vil observere alle barnas språkutvikling og systematisk kartlegge dette i TRAS- skjema. TRAS (Observasjon av språk i daglig samspill) er et pedagogisk observasjonsverktøy som skal brukes til å observere barna språkutvikling. Vi observerer samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språklig bevissthet, språklig forståelse, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. Barna observeres i hverdagen og i språklige aktiviteter i samspill med andre barn. Vi velger og kartlegge alle barna for å se hva vi bør jobbe med med for å hjelpe hvert enkelt barn til å utvikle best mulig språk. Vi ser på hva vi bør endre på/ jobbe mer med, fremfor eventuelle «mangler» hos barnet. TRAS- skjema gjør den enkelte voksne mer bevisst på språkets betydning. Psykisk helse I Rammeplanen står det: «Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing» (Rammeplan s.11 ) Gjennom de siste årene har barns hverdag blitt mer preget av organiserte aktiviteter, måltenkning og læring som skal dokumenteres. Mange fritidsaktiviteter, tidspress og krav til prestasjon er blitt mer og mer aktuelt også for mindre barn. Samfunnet stiller høyere krav til læring, adferd, utseende og å være vellykketnoe som kan føre til stress hos barn og unge. For å forebygge denne utviklingen, må vi jobbe med å styrke barns psykiske helse allerede i barnehagen. Vi må være tilstede for barna og være oppmerksom på trivsel, lek og læring. Vi må styrke barnas indre følelse av å være verdifull som de er. Grunnlaget for selvfølelse legges tidlig i livet og bygges i samvær med bevisste voksne som er tydelige og sensitive for barnas behov. Barn trenger støtte til å bli kjent med seg selv og føle seg trygg i barnegruppa. For å føle seg verdifull sammen med andre, må alle følelser og uttrykk få plass. Vi vet alle at å være i fysisk aktivitet og spise sunt er viktig, men hva med den psykiske helsen? Akkurat som trening for kroppen kan vi trene oppmerksomheten og vår evne til å forholde oss bevisst og vennlig til oss selv og hverandre. I barnehagen skal alle få mulighet til å prøve ut ulike sider ved samspill, vennskap og fellesskap. Det skal være trygt, samtidig som det utfordrer barnet. Arne Holte i Folkehelseinstituttet sier at i arbeidet med barns psykiske helse er det viktig å satse på helsefremmende strategier. Det kan være å styrke barns robusthet, å sikre barns trivsel og velvære, å utvikle barns evne til å regulere følelser og å tenke fornuftig og å mestre sosiale utfordringer. Barna trenger voksne som viser trygghet, omsorg og forutsigbarhet. For å oppnå Holtes strategier er det viktig med gode relasjoner mellom barn og voksen.

13 Hvordan ønsker å vi å jobbe med psykisk helse på Solsikke? - Vi vil synliggjøre, trygge og anerkjenne barna. Barn trenger å bli sett, hørt og forstått for den de er og ikke hva de gjør. Vi må synliggjøre barna i positive situasjoner der de lykkes- og trygge de i vanskelige og konfliktfylte situasjoner. - Vi vil hjelpe barn med å regulere følelser. Å få hjelp til å håndtere følelser er av avgjørende betydning for barnets psykiske helse og for dets læring og sosiale utvikling. - Vi vil hjelpe barn med sorg, skuffelser og det som er vanskelig. For å møte skuffelse og motgang de vil få senere i livet, trenger de og erfare også det som kan være vanskelig. Barna kan for eksempel ikke alltid få det som de vil for innimellom vil de oppleve å bli avvist i lek og sosiale sammenhenger. Det er viktig at vi voksne er tilstede med barna og støtter og veileder i disse situasjonene. - Vi vil hjelpe barn til å leke og mestre. Barn må føle seg trygge for å kunne utforske og leke. I Rammeplanen står det: «Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære» (Rammeplan s.33) Det er grunnleggende at både tilknytning- og utviklingsbehovet ivaretas for barnas trygghet og livsglede i barnehagen. Flytsonemodellen er en teoretisk modell utviklet av psykolog Csíkszentmihályi. Når et barn befinner seg i flytsonen er barnet fornøyd og motivert fordi barnet opplever at det mestrer utfordringene det står i. Når barn er i flytsonen vil de utvikle seg. Det er viktig at alle barn får tilstrekkelig med utfordringer, samtidig som de ikke må få for store utfordringer, som fører de ut av flytsonen.(se bilde) (http://silfotball.no/nyheter/index.php/flytsonemodellen)

14 Metoder vi vil bruke gjennom hele året: Mitt valg: Mitt valg er et program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Mitt valg skal gi barn og unge et grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å forebygge risikoatferd som sinne, mobbing og bruk av rusmidler. Det er viktig å satse så tidlig som mulig på forebyggende arbeid. Hvis vi tidsnok kan bygge gode holdninger hos barn og unge, kan mange store problemer unngås, både for de unge selv og for alle som står rundt. Identitetsutvikling, sosial tilhørighet og mestringsevne er viktige elementer i dette arbeidet. (Hentet fra www.determittvalg.no) Nelly og Hamza: Nelly og Hamza er to nysgjerrige og glade barn på 4 år som gjennom spennende oppdagelsesreiser gjør seg kjent med farger, grunnformer og sine egne følelser. De har egenskaper som alle barn kan relatere seg til. Bokserien består av 21 historier som er laget for begrepsinnlæring samt den viktige språkutviklingen hos barn. Grønne tanker- glade barn: Denne boka skal stimulere barns tanke- og følelsesbevissthet, og være en «psykologisk førstehjelp». Å utvikle et vokabular og en trygghet for å uttrykke sine tanker og følelser som barn, kan få stor betydning gjennom livet. Vi møter i boka ulike fortellinger med refleksjonsspørmål i forbindelse med grønne og røde følelser. Det følger med en bamse, som er grønn på en side og rød på den andre.

15 Oversikt over møter og merkedager Plandager Fredag 18. august 2017 Livsrytmer, psykisk helse i barndommen Fredag 24. november 2017 Språkprosjekt/Tegn til tale Tirsdag 03. april 2018 Barns psykiske helse Fredag 18. mai 2018 Intern plandag Mandag 11. juni 2018 Planer for 2018/2019) Ny styrer ønskes velkommen Dugnad Høst: Tirsdag 5. september 2017 kl. 16.30-18.30 (Utsatt p.g.a. været) Vår: Tirsdag 8. mai 2018 kl. 16.30-18.30 Foreldremøter September: Tirsdag 19. september 2017 Blåklokke: kl. 17.00-18.30 Årsplan Solsikke: kl. 18.30-20.00 Årsplan April: tirsdag 17. april 2018 kl. 17.00-20.00 Evaluering av året. Fau velger evt. tema på foreldremøte FN-dagen 24. oktober I år går pengene vi samler inn til «Kongoprosjektet» som også støttes av Modum Bad. Foreldresamtaler Høst 2017: Uke 46 Vår 2018: Uke 17 Jul 2017, Barnehagen er stengt: 27., 28. og 29. des 2017 Nissefest: Tirsdag 5. desember 2017 Lysfrokost: Torsdag 7. desember 2017 Lucia: Onsdag 13. desember 2017 Julespill: Tirsdag 19. desember 2017 Jul på MB: Torsdag 21. desember 2017 Samenes dag Tirsdag 6. februar 2018 Karneval Torsdag 8. februar 2018 Barnehagedagen Tirsdag 13. mars 2018 Tema for barnehagedagen: Kunst, kultur og kreativitet

16 Påske 2018 Barnehagen er stengt: 26., 27. og 28. mars 2018 Påskefrokost: Torsdag 15. mars 2018 Påskespill: Torsdag 22. mars 2018 Sommertur Onsdag 23. mai 2018 Landbruksskolen Overnattingstur furugruppa 14.-15. juni 2018 Sommeravslutning Tirsdag 19. juni 2018 kl. 16.30-18.00 Barnehagen er stengt i uke 28, 29 og 30 (Fellesferie for Modum Bad) Foreldrerepresentanter 2017-2018 Catrine Dybendal (2016-2018) Grete Edland Westerlund (2016-2018) Caroline Ask (2017-2019) Cecilie Strand Thomsen (2017-2019)