HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED MERÅKER SKOLE VISJON Meråker skole utvikler elever som er: Trygge Ansvarlige Kunnskapsrike Kreative
Innhold i planen VISJON... 1 REKTOR HAR ORDET... 3 FORELDREROLLEN... 4 DEFINISJON AV MOBBING... 5 AVDEKKING AV MOBBING... 6 ÅRLIG UNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN... 6 VAKT OG TILSYNSORDNINGER... 6 KOMMUNIKASJON LÆRER - ELEV - FORESATTE... 6 VED MISTANKE OM MOBBING... 6 PROBLEMLØSING AV MOBBESAKER... 7 SKOLENS PROSEDYRER NÅR MOBBING ER MELDT ELLER AVDEKKET... 7 SAMARBEID MED ANDRE VED MOBBING... 7 ETTERKANTSARBEID - ELEVARBEID... 8 ETTERKANTSARBEID - ORGANISASJON... 8 FOREBYGGING... 8 RELASJON LÆRER/ASSISTENT - ELEV... 8 RELASJON LÆRER/ASSISTENT - TRINN/GRUPPE... 8 RELASJON ELEV - ELEV... 9 RELASJON LÆRER - FORESATTE... 9 SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE... 10 OPPSTART... 10 OPPSTART I GRUPPEN/TRINNET... 10 OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE SKOLE,MELLOM TRINN OG SKOLESLAG... 10 INSPIRERENDE NÆRMILJØANLEGG VED OG RUNDT SKOLENE... 11 KONTINUITET... 11 ANSVARSKJEDE... 11 ANSVARLIG FOR GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN... 11 2
har ordet Arbeidet mot mobbing har fått sin forankring i lovverket. Med endringer gjeldende fra 1. april 2003 er det tatt inn et kapittel 9a om elevenes skolemiljø. Her nevnes mobbing under paragrafen som omhandler det psykososiale miljøet. Skolens ansvar for å iverksette tiltak mot mobbing, og å følge opp henvendelser om dette, knyttes til forvaltningsloven. Lovendringen følger opp intensjonene i Manifestet mot mobbing som høsten 2002 ble undertegnet av Statsråd, Barneombud, Kommunenes sentralforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen og Utdanningsforbundet. Nulltoleranse mot mobbing er målet. Det er meget viktig for skolen å ha gode prosedyrer for å avdekke mobbing, samt å løse mobbesaker som avdekkes eller meldes. Det forebyggende arbeidet mot mobbing blir både knyttet til det psykososiale miljøet og paragrafen om systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet hos elevene. Meråker skole er godkjent etter "Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler". Årlige spørreundersøkelser gjennom elev-, lærer- og foreldreundersøkelsene forteller skolen om miljøet ved skolen og bidrar til å avdekke mobbing. I tillegg kan slike undersøkelser gi informasjon om hvor på skolen mobbing foregår. Når undersøkelser tas årlig, vil en kunne se om tiltakene som settes i verk virker. Meråker 5. desember 2011 Knut Johansen (konstituert rektor) 3
Foreldrerollen VIKTIG PART Parallelt med skolens egne tiltak er foreldrene de viktigste støttespillerne i arbeidet mot mobbing. Her snakker vi ikke bare om foreldrene til elever som opplever å bli mobba, men også foreldrene til dem som av en eller annen grunn utpekes som mobbere. Hvis vi skal oppnå noe i anti-mobbearbeidet, er det svært viktig at alle parter deltar. ÅPENHET Sjokket, sinnet og skuffelsen som foreldre opplever når de oppdager at deres barn mobbes eller mobber, må ikke få overskygge viljen til å bistå skolen med å få bukt med problemet. Hvis skolen, som gjerne er arenaen for mobbinga, oppleves som motpart og ikke samarbeidspartner, vil de gode løsningene bli vanskeligere å finne. Derfor er det av avgjørende betydning at skolen er åpen for meldinger og eventuelle reaksjoner fra foreldrene, slik at de føler seg trygge på å ta kontakt når de har noe på hjertet. VIRKEMIDLER Foreldrene har også i sin direkte, daglige kontakt med eget barn et større utvalg av virkemidler enn skolen. Her kan det være snakk om sanksjoner av forskjellig art, men aller helst forsterking av positiv atferd. SNAKKE SAMMEN Skolen gir melding til foreldrene når barna deres mobbes/mobber, men en annen viktig informasjonskilde er samtalen mellom foreldre og barn. Når noe kommer opp, er det viktig at skolen får kjennskap til saken. Ikke alltid er det hensiktsmessig å reagere sporenstreks: Framstillingene til barna er gjerne farga av både sinnsstemning, mangel på full oversikt, gamle konflikter, antipatier og forhåndsfordeling av skyld. Så det er viktig å få alt på bordet, både fra den som føler seg mobba, den som sies å være skyld i det og eventuelle andre før tiltak utformes. SOSIAL TRENING Mobbing er ikke bare en en-til-en handling, men også en (anti-)sosial handling. Det handler altså ikke bare om de som er direkte involvert, også de som står rundt og ikke gjør noe når noen blir mobba, er deltakere i en viss grad. Spørsmål som "Men hva gjorde du da?" og "Hvorfor hjalp du ham/henne ikke?" kan sette i gang viktige samtaler. Dette viser barna at foreldrene bryr seg, og det kan dannes et grunnlag for handling som i sin tur begrenser mobbinga. Verktøy for dette arbeidet utredes vår/høst 2008 og innføres på nyåret 2009. 4
DEFINISJON AV MOBBING Med mobbing forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland.) Mobbing innebærer en eller annen form for krenkende atferd utført mot et offer, og vi har i denne planen valgt å benytte mobbing som samlebegrep. Hovedmålet med hele handlingsplanen og arbeidet for et trygt og godt læringsmiljø kommer til uttrykk gjennom visjonen vår; Meråker skole utvikler elever som er trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative Her ligger grunnlaget for vår nulltoleranse i forhold til mobbing i miljøet vårt. Skolens arbeid for et godt skolemiljø og mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan som er redigert etter følgende hovedpunkter Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet Akkurat så herlig som dette kan vi ha det!! 5
AVDEKKING AV MOBBING Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket Skolens prosedyrer for jevnlige tiltak som skal avdekke eventuell mobbing av og blant elever. Vi har valgt å framstille planene i tabellform for å lette oversikten. Alle tiltak beskrives kort og ansvarlig person skal være synlig. Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Elevsamtaler Min. 3 samtaler i løpet av året Elevundersøkelsen Gjennomføres i mars-april hvert år. Alle elevene på 5. -10.trinn Vakt og tilsynsordninger Gjennomføres med jevne mellomrom etter ei behovsvurdering. Gjennomføres med jevne mellomrom etter ei behovsvurdering. / kontaktlærer Lærerundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Inspeksjonsordninger Felles inspeksjonsplan for hele skolen Inspektør Egen tilsynsplan for 1.trinnet e Zero-punkt-område Ikke i bruk lenger etter evaluering Ledelsen Kommunikasjon lærer - elev - foresatte Kontaktbok utredes i løpet av våren 2008 Elevsamtaler Kontaktmøter med foreldrene Ved mistanke om mobbing Dette tiltaket ble utredet og vurdert opp mot andre verktøy for kontakt. Ble ikke tatt i bruk. Se Skolenettet lenger ned. 3-5 samtaler hvert år 2 grunnleggende samtaler forut for hvert kontaktmøte flere mindre samtaler etter behov Minimum 2 samtaler hvert år / Skjema 9A Kopieres opp og gjøres lett tilgjengelig. Ledelsen Er tilgjengelig under Skolenettet Registrering 1. del av Skjema for enkeltvedtak Mottaker av b.m. Samtale med elev Lærer gjennomfører elevsamtale umiddelb. 6
Samtale foreldre Lærer kontakter foreldre/foresatte Samtale "mobber" Lærer samtaler med mobber Trinnteam Teamet vurderer situasjonen sammen Teamet Info på fellesen orienterer kollegene/ledelsen PROBLEMLØSING AV MOBBESAKER Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. Skolens fellesstrategi skal sikre at personale eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Saken meldes Direkte muntlig henvendelse Alle rektor Klargjøring av Lærer samtaler med elever og e saken gjennom samtaler med elever (mobber og offer) og foreldre foreldre/foresatte til de involverte Teamet vurderer saken sammen Enkeltvedtak Plan for arbeidet framover fastlegges og sendes foreldre/foresatte. Siste halvdel av skjema 9A fylles ut Husk å opplyse om klageadgangen Personalsamtale Vurdering av egen rolle/holdninger Ledelse Samarbeid med andre ved mobbing Instans Hvordan Ansvar Spespedkoordinator Kobles inn i alle mobbesaker og deltar i vurdering av mulige tiltak Helsesøster, Refleksjonspartnere i faste møter spespedkoordinator og skolelege Samtalepartnere for elever PPT Veiledning i den enkelte sak, observasjoner BUP Vurderes i det enkelte tilfelle Foreldre Barnevern Vurderes i det enkelte tilfelle melder Politiet Vurderes i det enkelte tilfelle politiets rolle er forebyggende. 7
Etterkantsarbeid - elevarbeid Klassen Inkluderingssamtale etter samtykke m/barn og foreldre. vurderer om alle involveres eller deler av elevgruppen Samtale med offer Oppfølgingssamtaler Samtale med mobber Oppfølgingssamtaler Enkeltvedtak Oppfølging - bygging av sjølbilde i samarbeid med f.eks. PPT både i forhold til mobber og offer Etterkantsarbeid - organisasjon Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva vi i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Evaluering av det psykososiale miljøet ved skolen Elevundersøkelsen på alle trinn 5.- 10. Foreldreundersøkelsen 1.- 4. trinn gjennomfører jevnlige samtaler med elevene for å avdekke mobbing. Ledelsen FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt skolemiljø Relasjon lærer/assistent - elev En tydelig voksen som eleven kan ha tillit til Samtaler Uformelle når det er behov Elevsamtaler Minimum 3 ganger i året Skolenettet Korte meldinger hver uke for å følge opp den enkelte. Skolenettets betydning? Kontaktmøtene To ganger i året Relasjon lærer/assistent - trinn/gruppe Den voksne opptrer på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Klasse/rommøter Uformelle samtaler 8
Art som verktøy Egen plan for dette arbeidet synliggjøres og gjennomføres Undervisningsopplegg for å lære sosiale ferdigheter: Empati, kontroll av sinne og impulskontroll MOT- jfr. politisk vedtak Innføres i Meråker 2011-2012 Ledelsen Relasjon elev - elev Ordensreglene Gjennomgåes hvert år ved skolestart Reaksjonsmåter Felles reaksjonsmåter for de forskjellige aldersgruppene/hovedtrinna Romregler Elevansvar i alle rom - ansvarsoppgaver Hovedtrinnsregler Fadderordninga Følge hele skoletida Forhindre negativ data-/mobilbruk Nærmiljøskolen Relasjon lærer - foresatte Felles regler for atferd i de enkelte paviljongene. Ta ansvar for de som er mindre gjennom faste årsplaner. Ta det opp som tema med barna. Kontroller bruken. Se på meldinger og MSN. Du har innsynsrett som foreldre Naturen som arena for felles læring og opplevelser Ledelsen Skolen (holdninger) Foreldrene Skolenettet Korte meldinger hver uke for å følge opp den enkelte elev Foreldre Samtaler ved behov Skolen eller foreldrene tar direkte kontakt med den andre part Positiv språkbruk Omtale hverandre gjensidig positivt. Alltid ta det opp direkte hvis det er noe man er misfornøyd med. Foreldre Skolens ansatte Foreldrene Kontaktmøter To ganger i året Trinnforeldremøter To ganger i året Foreldrekontakt Storforeldremøter En gang i året FAU/ledelsen 9
Skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med foreldre/foresatte som gruppe Miljøtiltak Ulike sosiale arrangement for gruppa/trinnet Aktivitetsplan for klassen/trinnet Kontaktforeldre Hele foreldregruppen utarbeides hvert år Bursdager Unngå ekskludering av enkeltelever. Utdeling av invitasjoner på skolen kun når alle skal inviteres. Snakk med barna om hvem som er med/ikke er med Foreldrene Trinnforeldremøte To ganger i året. Foreldrene forsøker alltid å være representert Kontaktforeldre Storforeldremøte En gang i året FAU/ledelsen FAU/SU Skolemiljø-utvalget OPPSTART Arbeidsmøter i FAU Møter i SU I forkant av SU-møtene. Egen saksliste. Utvidet med en foreldrerepresentant. FAU-leder SU-leder SU-leder Skolestarterne Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse God skolestart Skolens plan Fadderordning Foreldreskolen Oppstart i gruppen/trinnet Tidsplan med oppstart høsten før skolestart og fram til høsten etter oppstart (egen plan) Fjerdetrinnet er faddere for førstetrinnet Obligatorisk foreldreskole høsten på 1.trinn Ledelsen, SFO-leder e i 1. og 4. /Personalet/KFU Lærerne møter trinnet/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse og ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Kunnskapsoverføring Teamsammensetninger må være klart i god tid. Bygging av stabile, gode team Overganger mellom barnehage skole,mellom skoleslag Skolens ledelse Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbar og trygg for elevene Infoutveksling Må skje i god tid 10
Inspirerende nærmiljøanlegg ved og rundt skolene Positive aktivitetsmuligheter for alle aldersgruppene ved skolen kan være sterkt forebyggende mot mobbing og annen uheldig elevatferd Utarbeidelse av utearealsplan Gjennomføring av planen KONTINUITET Helhetlig planlegging som involverer foreldrene, elevene, begge skolene og kommuneledelsen 5 nærmiljøanlegg er godkjent. To av dem er gjennomført i 2011 og resten vil bli gjennomført i 2012 (ene) i samarbeid med Teknisk etat Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå og at skolens verktøy brukes aktivt. Lærere vet når saker skal meldes videre og hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappa når det er nødvendig. Prosedyrer er utarbeidet ved skolen for dette, som en del av det daglige arbeidet. Ledelsen kan trekkes inn ved ønske/behov. ANSVARLIG FOR GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: Forberedes i styringsgruppa før sommerferien. Legges fram for personalet, FAU, Skolemiljøutvalget og SU ved skolestart Beredskapsgruppa ved Meråker skole: Knut Johansen - Konstituert rektor Kjell Mjøsund - /ledergruppen Mary Ann Myhre - Inspektør 6.-10. trinn Berit Stormo - Inspektør 1.-5. trinn Lille Merakerli - Spespedkoordinator i den aktuelle saken Den inspektøren som har ansvaret for det aktuelle hovedtrinnet deltar. Meråker skole 09.12.2011 11