Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte



Like dokumenter
Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.

Vern mot mekaniske vibrasjoner

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Vern mot støy på arbeidsplassen

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Rapportar frå hørselstestar og støykartlegging i alle 5 tannhelsedistrikt.

Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Vern mot mekaniske vibrasjoner

Individuell oppfølging og tiltak støyeksponerte arbeidstakere med påvist larmskade

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

mda BHT Rapport J./. Lrq HMS-tjenesterderduer, nårdutrengerdet! AML Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen

Rapport etter støymålinger

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS

Møte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken VOLDA Ørsta

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Oppfølging av ansatte med eksponering for hørselsskadelig støy

KARTLEGGINGSMETODER FOR ENHETENE

Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Forebygging av arbeidsrelaterte støyplager

Hvilke krav stilles til HMS

Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr Veiledning om Hørselskontroll av støyeksponerte arbeidstakere

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

Vibrasjonsdempende hansker - Kortrapport

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

Arbeidshelseundersøkelse Sunndal Videregående Skole

Må det være støy. over alt. hele tiden?

47-6. Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen FOT2003 Yrkesutøving / Yrkesutøvelse. Programområde: Fotterapi og ortopediteknikk.

Vurdering av støybetinget vs aldersbetinget hørselstap

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Full tittel: OPPHEVET Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen

Fra kontrollordning til sertifisering?? Hva har vi å forholde oss til? Bjarne Roland

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Fysisk arbeidsmiljø og kontorarbeidsplasser

Rapport - Målrettet Helsekontroll. IKM Services

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.

VIBRASJONER I ANLEGGSMASKINER

Risiko, resultater og ambisjoner

Handlingsplan for Aust-Agder fylkeskommunes bruk av bedriftshelsetjeneste i 2017

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Vurdering av støyeksponering og støy fra teknisk installasjon ved Haram vgs

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

Legeforeningens HMS-kurs

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Hånd- og arm vibrasjoner i ISO bransjen

BHT i allmennpraksis. Rubia Malik

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK,

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade

Informasjon om de nye HMS-forskriftene

Nye arbeidsmiljøforskrifter

HÅND - ARM VIBRASJONER ER EN UTFORDRING I BRANSJEN HVORDAN FÅ BEDRE KONTROLL PÅ RISIKOVURDERINGEN VEIEN VIDERE

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: Kopi: Verneombud

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Roller i arbeidslivet

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

Bedriftshelsetjenesten

Kursdager 2015 GODT ARBEID ER GOD HELSE

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Årsrapport 2015 for Åfjord kommune fra Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste

Kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljø VERNEOMRÅDE TEKNISK DRIFT

Frokostseminar om støy

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Vurdering og kontroll av skadelig hånd-armvibrasjon

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet

Høringsuttalelse Utkast til nye forskrifter til arbeidsmiljøloven Forum for hovedverneombud i helseforetakene

FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune

Hvilke utfordringer ser vi?

Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015

Nr. 49/362 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/10/EF. av 6. februar 2003

Nye forskrifter. Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning

BEDRIFTSHELSETJENESTEN

Årsrapport 2016 for Åfjord kommune fra Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste

Verneombudsseminar 12.juni Hvordan kan VO benytte BHT?

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen

Årsrapport 2011 til Vestnes kommune. fra Helsehuset SALIS AS

Eksponeringsregister

Om oppdraget til norske arbeidsgivere og BHT sin bistand. Spiller arbeidsmedisineren egentlig noen rolle?

Transkript:

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt

Arbeidsmiljølovgivningen Arbeidsmiljøloven Forskrifter = lov kan ikke fravikes uten dispensasjon Kommentarer til forskrifter utdyper forskriftens krav Veiledninger hvordan krav i lov/forskrift kan oppfylles, gir anvisning og eksempler brukes som norm for Arbeidstilsynets pålegg arbeidet kan utføres på annen måte hvis det gir minst like god arbeidsmiljøstandard Orienteringer, brosjyrer m.m. hjelp til å finne gode løsninger på arbeidsmiljøproblemer 2

Sterk støy minst ½ av tiden SSBs Levekårsundersøkelser 1989 2006 % 12 10 8 6 4 Menn Kvinner 2 0 1989 1993 1996 2000 2003 2006 3

Regelverk for støy/hørsel Arbeidsmiljøloven (2005) 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygningsog utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Forskrift (2006) Vern mot støy på arbeidsplassen Veiledning (2005) Hørselskontroll av støyeksponerte arbeidstakere 4

5

Inndeling i grupper etter arbeidsforhold Gruppe I store krav til vedvarende konsentrasjon behov for å føre uanstrengt samtale spise- og hvilerom Gruppe II viktig å føre samtale vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet Gruppe III støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går innunder gruppe I og II 6

Tiltaksverdier ( 7) Definisjon: Verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum Nedre tiltaksverdi: gruppe I: L EX,1h = 55 db gruppe II: L EX,1h = 70 db gruppe III: L EX,8h = 80 db Øvre tiltaksverdier: L EX,8h = 85 db og L pc,peak = 130 db 7

Grenseverdier ( 8) Definisjon: Verdier for eksponering som ikke skal overskrides Grenseverdier for støyeksponering: daglig støyeksponeringsnivå, L EX,8h : 85 db toppverdi av lydtrykknivå, L pc,peak : 130 db Ved fastleggingen av arbeidstakerens faktiske eksponering, skal det tas hensyn til den effektive dempingsvirkningen av påbudt personlig hørselsvern som arbeidstakeren skal bruke 8

Krav om helseundersøkelse ( 14) Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll, når risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for støy som overskrider L EX,8h = 80 db eller L pc,peak = 130 db gjennomgår helseundersøkelse som omfatter hørselskontroll 9

10

Formålet med hørselskontroll er å forebygge arbeidsrelaterte hørselsskader Dersom det påvises hørselsskader forårsaket av støy på arbeidsplassen, viser det at de støyforebyggende tiltakene ikke er effektive nok Virksomheten må da kartlegge støyforholdene, foreta risikovurdering og sette i verk nødvendige tiltak for å forebygge utvikling av støyskader (primærforebygging) Det er viktig at hørselsskader oppdages så tidlig som mulig, slik at det kan settes i verk tiltak som kan forebygge forverring av skaden (sekundærforebygging) 11

Første audiometrikontroll Så tidlig som mulig Store individuelle variasjoner mht. aldersbetinget hørselstap Overfor en person med hørselstap er det ikke mulig å avgjøre størrelsen (kvantitativt) på de forandringer som skyldes støy og de som skyldes andre forhold, som f.eks. alder Sammenligne med normal høreterskel for en 18-25-åring, dvs. 0 db i alle frekvenser Samtidig være klar over at høreterskelen heves med alderen, spesielt for de høyeste frekvensene (8000 db) 12

Gjentatte kontroller Oppfølgende kontroll 1 år etter den første undersøkelsen Deretter kontroller med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade, men ikke med lengre intervaller enn 3 år Gjentatte kontroller bør også utføres som terskelaudiometri 13

Indikasjon på hørselsskade forårsaket av støy Permanent terskelhevning (15 db eller mer, bekreftet ved kontroll) ved frekvensene 3000, 4000 eller 6000 Hz, oppstått innenfor et tidsrom på 3 år eller mindre hos en støyeksponert arbeidstaker skal regnes som en støyindusert skade inntil det evt. er klarlagt at endringen skyldes andre årsaker, basert på støykartlegging anamnese klinisk undersøkelse audiogram opptatt under betryggende forhold 14

Oppfølging av helseundersøkelsen ( 15) Dersom helseundersøkelsen påviser helseskade som skyldes støy på arbeidsplassen eller støy i samvirkning med andre faktorer, skal arbeidsgiver a) vurdere årsaker og revidere risikovurderingen b) iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risikoen c) omplassere arbeidstakere d) gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering 15

Omplassering ( 16) Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra støy, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse Dette kan være aktuelt for: personer med nedsatt hørsel pga. støyskade personer med nedsatt hørsel av andre årsaker gravide 16

Aml Melding til Arbeidstilsynet 5-3. Leges meldeplikt Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om en arbeidstaker som lider av sykdom som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet 17

Melding av støyskader til Direktoratet for arbeidstilsynet Hørselstap og andre skader forårsaket av støy regnes som arbeidsrelatert sykdom Permanent hørselstap skal meldes til Arbeidstilsynet når legen antar at det kan skyldes hørselsskadelig støy i arbeidet (skjema 154 b/c) Dersom hørselsskadelig støyeksponering fortsatt er til stede, eller legen mener at det er behov for oppfølging fra Arbeidstilsynet for å forebygge nye støyskadetilfeller, bør dette anføres i skjemaet 18

2 vurderinger 1. Er det en hørselsnedsettelse? Vurder audiogrammet (kvantitativ vurdering) Hvilken grad (I, II eller III)? Ikke aldersjustering 2. Er den forårsaket av støy på arbeidsplassen? Støyeksponering i arbeid Audiogram opptatt under betryggende forhold Kvalitativt: form på hørselskurven Kvantitativt: permanent terskelhevning 15 db ved 3000, 4000 eller 6000 Hz, oppstått innenfor et tidsrom på 3 år 3. Melding til Arbeidstilsynet bare hvis JA på begge Bør ikke meldes flere ganger, men terskelhevning ved gjentatte undersøkelser krever tiltak! 19

Antall meldte tilfeller av støyskadet hørsel 1990 2009 2500 2000 1500 1000 500 0 1990 91 92 93 94 95 96 97 98 99 2000 01 02 03 04 05 06 07 08 09

Arb.rel. sykdommer meldt til Arb.tilsynet 2003 (Totalt ca 3400) 22

NAV: Godkjente yrkessykdommer etter diagnose, 2004

NAV: Godkjente yrkessykdommer etter diagnose og kjønn, 2004 Diagnose I alt Menn Kvinner Svulster 93 Nervesystem 28 Larmskade 396 387 9 (2%) Lunge/Luftveier 200 180 20 (10%) Hud 157 89 68 (43%) Øvrige 156 238 29 (19%) I alt 1025 899 (88%) 126 (12%) Antall sysselsatte: 2.1 millioner Antall godkjent pr. 100 000 sysselsatte: 49

Vibrasjoner minst ½ av tiden SSBs Levekårsundersøkelser 1989 2006 % 12 10 8 6 4 Menn Kvinner 2 0 1989 1993 1996 2000 2003 2006 25

Arbeidsmiljøloven 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet (2) Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.

Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner Hånd- og armvibrasjoner Mekaniske vibrasjoner som overføres fra arbeidsutstyr til hånd eller arm og medfører risiko for skade på blodkar, skjelett, ledd, nerver eller muskler, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko Helkroppsvibrasjoner Mekaniske vibrasjoner som overføres til hele kroppen og medfører risiko for helseskade, særlig i ryggraden, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko

Grenseverdi for daglig eksponering (A(8)) Daglig eksponeringsverdi som ikke skal overskrides for hånd- og armvibrasjoner: 5,0 m/s 2 for helkroppsvibrasjoner: 1,1 m/s 2 Dersom grenseverdiene overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til verdier under grenseverdiene For å unngå fremtidige overskridelser, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet

Tiltaksverdi for daglig eksponering (A(8)) Daglig eksponeringsverdi som krever iverksetting av tiltak for å redusere risikoen til et minimum for hånd- og armvibrasjoner: 2,5 m/s 2 for helkroppsvibrasjoner: 0,5 m/s 2 Dersom tiltaksverdiene overskrides, skal arbeidsgiveren iverksette tekniske og organisatoriske tiltak på bakgrunn av risiko

Krav om helseundersøkelse ( 13) Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse hvis de utsettes for vibrasjoner som overskrider tiltaksverdiene for vibrasjoner, eller eksponeringen gir grunn til mistanke om at helseskade kan oppstå ved lavere eksponeringsnivå Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av vibrasjoner gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade

Helseundersøkelsen Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege kompetanse mht. vurdering av helserisiko ved det aktuelle arbeidet godt kjent med forholdene på arbeidstakerens arbeidsplass Dersom helseundersøkelsen skal foretas av en annen lege enn bedriftslegen, forutsettes det at denne legen også har nødvendig kompetanse eller samarbeider med virksomhetens BHT, ev. med en arbeids- eller yrkesmedisinsk avdeling

Helseundersøkelsen Spørres om vedvarende symptomer eller symptomer etter vibrerende arbeid Prikking i fingre Nummenhet Smerter, prikking, nummenhet om natta Hvite fingre ved kulde Muskel-/leddproblemer Problemer med finmotorikk (plukke opp småting) Vurdere om andre forhold knyttet til helse og eksponering i og utenfor arbeidet kan øke risikoen for skader på grunn av vibrasjoner Arbeidsgiver har plikt til å ta hensyn til slike forhold ved risikovurderingen

Arbeidsgiverens oppfølging av helseundersøkelsen ( 14) Dersom helseundersøkelsen påviser sykdom eller annen negativ helseeffekt som legen mener kan skyldes eksponering for vibrasjoner på arbeidsplassen, skal arbeidsgiver: a) revidere risikovurderingen b) iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risikoen c) omplassere arbeidstakere d) gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering

Omplassering ( 15) Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra vibrasjoner, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse Dette kan være tilfelle for gravide påvist vibrasjonsskade Raynauds fenomen sirkulasjonsforstyrrelser nerveskader

Når skal vi ta støy på alvor? Den dagen vil komme da menneskene vil bekjempe støyen med den samme intensitet og bitterhet som de i dag bekjemper kolera og pest. Robert Koch, 1910 (oppdager av tuberkelbasillen) 36