Vern mot mekaniske vibrasjoner

Transkript

1 Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 582 Forskrift om Vern mot mekaniske vibrasjoner Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 6. juli 2005, nr. 804.

2 Utgitt juli 2005 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Juni 2006 Kommentarer til forskriften er lagt til. 2

3 Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Formål Virkeområde Hvem forskriften retter seg mot Definisjoner Kapittel 2 Risikovurdering og tiltak m.m Systematisk forebygging av vibrasjonseksponering Risikovurdering Tiltaksverdier Grenseverdier Måling av vibrasjoner på arbeidsplassen Tiltak ved overskridelse av tiltaksverdiene Tiltak ved overskridelse av grenseverdiene Informasjon og opplæring Kapittel 3 Helseundersøkelse og omplassering Krav om helseundersøkelse Arbeidsgiverens oppfølging av helseundersøkelsen Omplassering Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser Straff Overgangsbestemmelse Ikrafttredelse Kommentarer til forskriften

4 Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 6. juli 2005 hjemmel i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. 7 nr. 2, 8 nr. 4, 9 nr. 2, 12 nr. 5, 14 tredje ledd og 30 nr. 4. Gjennomfører EØS-avtalen vedlegg II kap. XVIII (direktiv 2002/44/EF). Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1 Formål Forskriften skal sikre at arbeidstakernes helse og sikkerhet beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå når arbeidstakerne utsettes for mekaniske vibrasjoner på arbeidsplassen. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for mekaniske vibrasjoner. 3 Hvem forskriften retter seg mot Arbeidsgiveren skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført. 4 Definisjoner I denne forskriften menes med: a) hånd- og armvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overføres fra arbeidsutstyr til hånd eller arm og medfører risiko for skade på blodkar, skjelett, ledd, nerver eller muskler, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko, b) helkroppsvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overføres til hele kroppen og medfører risiko for helseskade, særlig i ryggraden, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko, c) daglig eksponeringsverdi: energiekvivalent middelverdi av den frekvensveide akselerasjonen gjennom arbeidsdagen korrigert til en referansetid på 8 timer (A(8)). A(8) = A(T) T/8 hvor A(T) er daglig vibrasjonseksponering gjennom en arbeidsdag med samlet varighet T timer. For hånd- og armvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-EN ISO (2001), kapittel 4 og 5 4

5 og vedlegg A. For helkroppsvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-ISO (2003), kapittel 5 til 7 og vedlegg A og B som verdien for daglig vibrasjonseksponering i den akseretningen som gir høyest verdi når k-faktorer for sittende eller stående person benyttes, d) grenseverdi for daglig eksponering (A(8)): daglig eksponeringsverdi som ikke skal overskrides, e) tiltaksverdi for daglig eksponering (A(8)): daglig eksponeringsverdi som krever iverksetting av tiltak for å redusere risikoen til et minimum. Kapittel 2 Risikovurdering og tiltak m.m. 5 Systematisk forebygging av vibrasjonseksponering Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot vibrasjoner. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at vibrasjonseksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet. Arbeidstakere skal ikke utsettes for vibrasjoner som overskrider grenseverdiene for den daglige eksponeringen. 6 Risikovurdering Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidsutstyret utsetter arbeidstakerne for vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med vibrasjoner. Daglig eksponeringsverdi (A(8)) kartlegges ved å registrere utførelsen av arbeidet med særlig vekt på arbeidsmetoder, styrken på vibrasjoner og vibrasjonsinformasjon som er relevant for de aktuelle arbeidssituasjonene, medregnet opplysninger fra produsenten av utstyret. Når det er nødvendig skal arbeidsgiveren foreta måling av vibrasjonseksponeringen. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) nivå, type og varighet av vibrasjonseksponering, forekomst av variasjon i vibrasjonsnivå og gjentatte støt, b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for daglig eksponering (A(8)), c) virkning på helse og sikkerheten til arbeidstakere som er særlig utsatt for risiko, d) indirekte virkninger på sikkerheten til arbeidstakeren fra vekselsvirkninger mellom vibrasjon og arbeidsstedet eller arbeidsutstyret, 5

6 e) produsentens informasjon om arbeidsutstyret, f) om det er mulig å benytte arbeidsutstyr som gir mindre vibrasjonseksponering, g) lengden av eksponeringen for helkroppsvibrasjoner utover vanlig arbeidstid, som faller innunder arbeidsgiverens ansvar, h) økt helserisiko på grunn av samvirkning mellom vibrasjoner og andre faktorer på arbeidsplassen, i) relevante opplysninger fra helseundersøkelser, og andre offentligjorte opplysninger, så langt det er mulig. Arbeidsgiveren skal oppdatere risikovurderingen med jevne mellomrom, særlig med hensyn til endringer i produksjonsforhold eller organisering av arbeidet som kan innvirke på risiko. Risikovurderingen skal oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt. 7 Tiltaksverdier Tiltaksverdiene for den daglige eksponeringen (A(8)): a) for hånd- og armvibrasjoner: 2,5 m/s 2, b) for helkroppsvibrasjoner: 0,5 m/s 2. 8 Grenseverdier Grenseverdiene for den daglige eksponeringen (A(8)): a) for hånd- og armvibrasjoner: 5,0 m/s 2, b) for helkroppsvibrasjoner: 1,1 m/s 2. 9 Måling av vibrasjoner på arbeidsplassen Hvis det foretas måling som grunnlag for risikovurdering, skal måleverdiene være representative for arbeidstakernes eksponering for vibrasjoner. Målemetoder og måleutrustning skal være tilpasset miljøet og den type vibrasjoner som forekommer. Måling av hånd- og armvibrasjoner skal gjøres i samsvar med NS-EN ISO (2001). Målingene skal gjøres for hver hånd dersom utstyret må holdes med begge hender. 10 Tiltak ved overskridelse av tiltaksverdiene Dersom tiltaksverdiene overskrides, skal arbeidsgiveren iverksette tekniske og organisatoriske tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoene som fremkommer av risikovurderingen, ved å: 6

7 a) vurdere alternative arbeidsmetoder som medfører mindre eksponering for vibrasjoner, b) velge passende arbeidsutstyr med god ergonomisk utforming med hensyn til arbeidet som utføres, slik at vibrasjonseksponeringen reduseres, c) utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres, d) sørge for at arbeidstakere har tilgang til tilleggsutstyr eller hjelpemiddel som reduserer risikoen for skade som skyldes vibrasjoner, e) ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplassen, f) begrense eksponeringstiden og -intensiteten, g) ha hensiktsmessige arbeidsplaner med tilstrekkelige hvilepauser, h) sørge for arbeidsklær til arbeidstakere som utsettes for fuktighet og kulde. Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare. 11 Tiltak ved overskridelse av grenseverdiene Dersom grenseverdiene for daglig eksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til verdier under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet. 12 Informasjon og opplæring Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om: a) risikovurderingen som er foretatt, og de tiltak som skal iverksettes, b) grenseverdiene og tiltaksverdiene for eksponering, c) måleresultatene, d) risiko knyttet til vibrasjon og hvordan tegn på skader skal oppdages og rapporteres, e) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse, f) trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre. 7

8 Kapittel 3 Helseundersøkelse og omplassering 13 Krav om helseundersøkelse Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse hvis de utsettes for vibrasjoner som overskrider tiltaksverdiene for vibrasjoner, eller eksponeringen gir grunn til mistanke om at helseskade kan oppstå ved lavere eksponeringsnivå. Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av vibrasjoner og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade. Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette. 14 Arbeidsgiverens oppfølging av helseundersøkelsen Dersom helseundersøkelsen påviser sykdom eller annen negativ helseeffekt som legen mener kan skyldes eksponering for vibrasjoner på arbeidsplassen, skal arbeidsgiver: a) revidere risikovurderingen, herunder ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet, b) iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakerne for vibrasjoner, c) omplassere arbeidstakere i henhold til 15, d) gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering. 15 Omplassering Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra vibrasjoner, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse. 8

9 Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser 16 Straff Overtredelse av denne forskriften straffes etter arbeidsmiljøloven kapittel XIV og straffeloven 48 a og 48 b. 17 Overgangsbestemmelse Gjennomsnittlig eksponering over 40 timer, kan benyttes i stedet for daglig eksponeringsverdi i følgende overgangsperioder: a) til 6. juli 2007 for arbeidsutstyr som var i bruk i virksomheten ved ikrafttredelsen av denne forskriften, b) til 6. juli 2010 ved redningsarbeid som skal sikre liv og eiendom, c) til 6. juli 2012 for helkroppsvibrasjoner ved sesongarbeid i jordbruket. Dette gjelder bare dersom tiltaksverdien for daglig eksponering (A8) ikke overskrides i den øvrige arbeidstiden. Overgangsperiodene gjelder kun for arbeid hvor det ikke er mulig å redusere eksponeringen til under grenseverdien for daglig eksponering (A8) gjennom organisatoriske eller tekniske tiltak. 18 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 6. juli

10 Kommentarer til forskriften Innledning Forskriften gjennomfører direktiv 2002/44/EF om minstekrav til helse og tryggleik med omsyn til eksponering av arbeidstakarar for risikoar i samband med fysiske agensar (vibrasjoner). Til 2 Virkeområde Forskriften gjelder på arbeidsmiljølovens område for alle virksomheter hvor en arbeidstaker kan bli eksponert for mekaniske vibrasjoner. Forskriften omfatter både hånd-armvibrasjoner og helkroppsvibrasjoner. Forskriften omfatter både faste og skiftende arbeidsplasser. Forskriften gjelder også for petroleumsvirksomheten på landanlegg og på sokkelen, jf midlertidig forskrift 19. desember 2003 nr om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer IX-II vedlegg pkt. C IV, forskrift 3. september 2001 nr om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) 36 og forskrift 3. september 2001 nr om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsforskriften (innretningsforskriften) 23. Til 3 Hvem forskriften retter seg mot Arbeidsgiveren har plikt til å gjennomføre forskriftens krav i forhold til egne arbeidstakere. Etter arbeidsmiljøloven 2-2 plikter arbeidsgiveren i tillegg å sørge for at også andre enn egne arbeidstakere som utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til arbeidsgiverens virksomhet, er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette kan blant annet omfatte selvstendig oppdragstakere og arbeidstakere som er ansatt hos andre arbeidsgivere, herunder innleide arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven 2-2 begrenser imidlertid ikke den plikten andre arbeidstakeres arbeidsgivere har for å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for sine egne arbeidstakere. Etter arbeidsmiljøloven 2-3 skal arbeidstaker medvirke ved gjennomføringen av de tiltak arbeidsgiver iverksetter. Til 4 Definisjoner Terminologien som anvendes i forskriften er i overensstemmelse med internasjonale standarder og EUs direktiv. 10

11 Til 5 Systematisk forebygging av vibrasjonseksponering Bruk av vibrerende arbeidsutstyr kan reduseres eller fjernes helt dersom slike hensyn tas med ved valg av metoder for bearbeiding og montering. Ved prefabrikkering av byggeelementer kan for eksempel riktig hulltakning fra fabrikken for fremføring av kabler, rør med mer bidra til å redusere vibrasjonseksponering på byggeplassen. Systematisk vedlikehold av maskiner og verktøy vil også bidra til at vibrasjoner reduseres. Til 6 Risikovurdering Mange virksomheter hvor arbeidstakere utsettes for vibrasjoner har plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste (BHT). BHT skal kunne bistå med risikovurdering. Når måleverdier fra andre sammenlignbare arbeidssituasjoner benyttes som grunnlag for risikovurdering, er det nødvendig med grundig vurdering av om forholdene er så like at dette gir riktig bilde av risikoen. Det forutsetter at det foreligger en nøye beskrivelse av arbeidsmåte, verktøy og andre driftsforhold i målerapportene. Vedlikehold av maskiner og verktøy innvirker på vibrasjonsintensiteten. Målinger fra produsent på ny utrustning kan derfor føre til undervurdering av risikoen. Til tredje ledd bokstav a: Når eksponeringen inneholder kraftige støt, vil målemetodene som forskriften viser til undervurdere belastningen. Det kan da være nødvendig å gjøre ekstra vurderinger og legge til grunn også standarden ISO ved helkroppsvibrasjoner. Til tredje ledd bokstav c: Gravide bør ikke utsettes for helkroppsvibrasjoner på grunn av økt risiko for abort. Gravides arbeidsforhold er nærmere regulert i forskrift 25. august 1995 nr. 768 om forplantningsskader og arbeidsmiljø. Personer med påvist vibrasjonsskade, Raynauds fenomen, sirkulasjonsforstyrrelser eller nerveskader har også økt risiko for skade på grunn av vibrasjoner. Arbeidstakere som benytter medisiner som gir sammentrekning av blodårene kan være spesielt følsomme for hånd- og armvibrasjoner. Til tredje ledd bokstav d: Vibrasjoner kan påvirke konstruksjoners stabilitet og gjøre avlesning av viserinstrumenter og håndtering av styre- og reguleringsinnretninger vanskelig. 11

12 Til tredje ledd bokstav e: Data fra produsenter av maskiner er egnet til sammenligning mellom produkter før anskaffelse, men kan med visse begrensninger også benyttes som grunnlag for risikovurderinger i en brukssituasjon. Teknisk rapport CEN/TR 15350, som er under utarbeidelse, vil gi grunnlag for anvendelse av vibrasjonsdata fra produsent. Til tredje ledd bokstav g: Dette kan for eksempel gjelde personalrom, innkvartering og transport som arbeidsgiver har ansvar for. Til tredje ledd bokstav h: Temperatur, fuktighet, tidspress, stress og ergonomiske forhold som arbeidsstilling og nødvendig kraftbruk, kan påvirke helse- og ulykkesrisikoen. Til 7 Tiltaksverdier At tiltaksverdiene overholdes, er ingen absolutt garanti for at skade ikke kan oppstå hos enkeltpersoner. Det er derfor viktig å redusere vibrasjonsbelastningen så mye som mulig også under tiltaksverdiene. Etter 13 kreves det helseundersøkelser av arbeidstakerne når tiltaksverdiene overskrides. Det samme gjelder ved lavere nivåer dersom det er mistanke om skadelig påvirkning. Helseundersøkelser skal bidra til at tidlige indikasjoner på skadelig påvirkning fører til forebyggende tiltak før skadene blir alvorlige. Til 9 Måling av vibrasjoner på arbeidsplassen Tilstrekkelige kunnskaper om målestandarder, feilkilder, anvendelsen av måleutrustningen og måleusikkerhet er en forutsetning for å oppnå pålitelige måleresultater. Det er også helt nødvendig med kunnskap om arbeidsforholdene, verktøybruk, arbeidsmaterialer med mer for å kunne avgjøre om målingene er representative for en arbeidsdag. Arbeidstakernes arbeidsteknikk og arbeidsutførelse kan innvirke på vibrasjonseksponeringen og måleresultater for håndholdt verktøy. Kjørehastighet og underlag har stor innvirkning på helkroppsvibrasjoner innen transport, landbruk, skogbruk med mer. I tillegg til måleresultatene, må målerapporter inneholde en nøye beskrivelse av slike forhold som kan ha betydning for bruk av måleresultatene i risikovurderinger. 12

13 For måling av helkroppsvibrasjoner, vises det til standarden som inngår i definisjonen av daglig eksponeringsverdi i 4, samt til NS-EN 14253:2004 Mekaniske vibrasjoner Måling og vurdering av eksponering i arbeid for helkroppsvibrasjoner som relateres til helse Praktiske retningslinjer. I tillegg bør ISO legges til grunn for risikovurderingen dersom helkroppsvibrasjoner inneholder kraftige enkeltstøt. Dette skyldes at enkeltstøt som kan være helseskadelige ikke i tilstrekkelig grad blir tatt hensyn til ved bestemmelse av daglig eksponeringsverdi, A(8). Til 10 Tiltak ved overskridelse av tiltaksverdiene Vibrasjonseksponeringen skal reduseres så langt det er mulig, jf. 5, og er ikke begrenset til nivåer som overskrider tiltaksverdiene. Unødig eksponering skal alltid unngås. Individuelle forhold, samtidig eksponering for andre faktorer eller tidligere skader kan føre til helseskader ved lavere eksponering enn tiltaksverdiene. Arbeidsgiveren må kunne dokumentere hvilke vurderinger og tiltak som er utført eller planlagt for å redusere vibrasjonseksponeringen til under tiltaksverdiene. Dette er i samsvar med krav om dokumentasjon i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5. Til 11 Tiltak ved overskridelse av grenseverdiene Et strakstiltak kan være å redusere tiden med arbeid som gir helseskadelig vibrasjon ved å variere arbeidsoppgaver eller ta hvilepauser. Man må også vurdere om arbeidet utføres på en hensiktsmessig måte og om det er gitt tilstrekkelig opplæring i bruk av maskiner og verktøy. Fortsatt eksponering over grenseverdiene i påvente av nytt arbeidsutstyr, vedlikehold eller andre langsiktige tiltak aksepteres ikke. Til 13 Krav om helseundersøkelse De fleste arbeidsplasser med vibrasjonseksponering finnes i bransjer som har krav om å knytte til seg bedriftshelsetjeneste (BHT). BHT skal kunne foreta helseundersøkelser som er egnet til å påvise negative helseeffekter av vibrasjonseksponering. Arbeidsgiver skal påse at BHT har den nødvendige kompetansen til å gjøre dette. Hensikten med helseundersøkelsen er å gi arbeidsgivere grunnlag for å forebygge helseskade som følge av eksponering for vibrasjoner, se 14 og 15. Helsepersonale skal informere arbeidsgiver om helseskadelige forhold på 13

14 arbeidsplassen, se forskrift om verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste) 6. Informasjonsplikten begrenses imidlertid av legens taushetsplikt etter lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) og forskrift om pasientjournal, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Dersom arbeidstakeren samtykker, skal imidlertid legen underrette arbeidsgiver om sykdom som kan skyldes arbeidssituasjonen, jf. arbeidsmiljøloven 5-3. Helseundersøkelser i forbindelse med eksponering for vibrasjoner vil først og fremst bestå i å kartlegge symptomer som kan være forårsaket av vibrasjoner. Det må også vurderes om andre forhold knyttet til enkeltpersoners helse og eksponering i og utenfor arbeidet kan øke risikoen for skader på grunn av vibrasjoner. Arbeidsgiver har plikt til å ta hensyn til slike forhold ved risikovurderingen, se 6 tredje ledd bokstav c) og h). Arbeidstakere som eksponeres for vibrasjoner i arbeidet bør informeres om vanlige symptomer på vibrasjonsskade og spørres om de har vedvarende symptomer eller har hatt symptomer etter vibrerende arbeid. Spesialistundersøkelse av reaksjon på kulde og av følsomhet i fingre er mindre egnet til å avdekke tidlige stadier av negative helseeffekter. Slike tester kan allikevel være hensiktsmessige for å fastslå omfanget av en skade i enkelte tilfeller. Til 15 Omplassering Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid når det er nødvendig av hensyn til deres helse. Dette kan være tilfelle for gravide og andre som er særlig utsatt for risiko, se nærmere under kommentarene til 6 tredje ledd bokstav c. Arbeidsgiveren bør benytte BHT ved slike vurderinger. Til 17 Overgangsbestemmelse Bestemmelsen gir mulighet for å benytte gjennomsnittlig eksponering over 40 timer i stedet for daglig eksponeringsverdi i en overgangsperiode. Referansetiden for beregning av eksponeringsverdien er da 40 arbeidstimer og energiekvivalent middelverdi skal beregnes på grunnlag av variasjonene i eksponering over denne perioden. Grenseverdien som er satt i 8, 1,1 m/s 2 for helkroppsvibrasjoner og 5 m/s 2 for hånd- og armvibrasjoner, skal ikke overskrides for en slik 40-timers periode. Til første ledd bokstav a: I de fleste arbeidssituasjoner vil det være mulig å tilpasse seg forskriftens krav med det arbeidsutstyret man hadde anskaffet før forskriften trådte i kraft. 14

15 Overgangsbestemmelsene kommer til anvendelse kun unntaksvis i situasjoner der det ikke vil være mulig å overholde forskriften uten å anskaffe nytt arbeidsutstyr eller foreta vesentlige endringer i driften. Til første ledd bokstav b: Grunnlaget for unntaket er at redningsarbeid med bruk av vibrerende utstyr forekommer sporadisk og i et omfang som gjør det lite sannsynlig med vesentlige overskridelser av forskriftskravene. Til første ledd bokstav c: Intensive arbeidsperioder, spesielt vår og høst i jordbruket, er i betydelig grad væravhengige. Utenom disse periodene er eksponeringen for helkroppsvibrasjoner vanligvis moderat. Vurdering over en 40 timers periode gir større fleksibilitet, men risiko for helseskader øker sannsynligvis noe. Helseundersøkelser er viktige for å fange opp individuelt økt risiko. Utbedring av førerplass med god demping av sete er mulig å gjennomføre også på eldre maskiner. 15

16 Notater: 16

17 Notater: 17

18 Notater: 18

19 Kontakt Arbeidstilsynets svartjeneste tlf Fagfolk svarer på spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, om arbeidsavtaler, arbeidstid, ferie, oppsigelse, kjemisk helsefare, ergonomi, kraner, maskiner, verneombud, mobbing, røyking på arbeidsplassen og mye annet. Du kan også sende oss dine spørsmål på e-post. Adressen er: Besøk våre nettsider: Her kan du finne alle lover og forskrifter vi forvalter laste ned kommentarer, veiledninger og annet hjelpemateriell finne svar på vanlige spørsmål om arbeidsmiljø og HMS bestille publikasjoner og skjema lese om kampanjer og artikler om arbeidsmiljø se statistikk, pressemeldinger m.m. Du kan også abonnere på nyheter. Da får du informasjon om regelverk og annet aktuelt stoff om arbeidsmiljø rett til din egen e-postkasse. Abonner på vårt fagblad Arbeidervern. Her finner du aktuelle artikler om arbeidsmiljøet, om psykososiale forhold, omstilling og HMS. Emnene er belyst gjennom intervjuer og reportasjer. De faste spaltene Arbeid og helse, Forskning og Jus tar opp nyttig og populært stoff fra arbeidslivet. Troverdig, interessant og viktig, sier våre lesere om bladet i en leserundersøkelse utført av MMI. Bladet kommer ut 6 ganger i året. Telefon

20 Publikasjonene bestilles hos: Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Ordretelefon: Ordrefaks: Sentralbord: E-post: Publikasjonene kan også bestilles over Internett: eller Arbeidstilsynet ØSTFOLD TRYKKERI AS