Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk GENERELT a. INNLEDNING Fra 9 har Fiskeridirektoratet hvert år utarbeidet særskit statistikk over de norske tråeres fiske med oppgaver over detakese, fangst og visse effektivitetsta. Fra 9/ er det også foretatt årige ønnsomhetsundersøkeser for heårsdrevne tråere over 00 bruttotonn. I 966 be det i ønnsomhetsundersøkesen også tatt med hekktråere meom 90 og 00 bruttotonn. Fra og med 967 omfatter ønnsomhetsundersøkesen både side- og hekktråere ned ti 00 bruttotonn. Medingen for 967 er noe omredigert i forhod ti tidigere medinger. En har i større utstrekning forsøkt å gi særskite oppgaver for side- og hekktråerne. I den meding som her egges fram, har en som tidigere, bare tatt med tråfiske etter torsk, sei, hyse, uer og iknende fiskesag. Tråfiske etter sid, øyepå, Tabe. Stor- og småtråemesfiske 966-67. 966 Anta fartøyer evert fangstoppgave...................... 4 Gj.snittsstørrese...... br.tonn 0 Anta mann................. 8 Gj.snittig driftstid....... uker 4,8 Fangstmengde: Satfisk i at............. tonn 4 herav: Satet torsk............. «4 «sei............... ««hyse.............. ««uspes. og annet.... «Ferskfisk i at........... «herav Fersk torsk............. ««sei............... ««hyse.............. ««uer.............. ««uspes. og annet.... «Fiet................... «Lever.................. «Tran.................. «Fiskeme............... «Tota fangstmengde ink. biprodukter «Tota fangstverdi..... 000 kr. Omregnet ti ferskfiskvekt. 69 46 886 84 9 607 4 796 4 70 TRALFISKE 967 477 77 86 80 7 o 967 9 8 6,7 74 740 67 47 769 467 7 48 60 68 98 44 79 078 78 6 tobis og reker er såedes ikke tatt med, hverken i detakings-, fangst- eer ønnsomhetsta. Med «stortråere» menes fartøyer på 00 bruttotonn og over, mens fartøyer under 00 bruttotonn benevnes «småtråere». Det statistiske grunnag for medingen er fangstoppgaver og årsregnskap som er innhentet med hjemme i ov av 0. apri 9 om fiske med trå. Medingen er utarbeidet av førstesekretær Thor Birger Mehus. For ønnsomheten av småtråere under 00 bruttotonn vises det ti Fiskeridirektoratets årige meding «Lønnsomheten av fiskefartøyer over 40 fot», som bant annet gir en de ønnsomhetsta for småtråerne. b. STOR- OG SMATRALERNES SAMLEDE FISKE I 967 Ved utgangen av 967 hadde i at 98 stor- og småtråere tiatese ti å drive fiske med bunntrå. Fra 9 fartøyer mottok en fangstoppgaver og fra 96 fikk en meding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrå i 967. Av de 8 fartøyer en ikke mottok meding eer oppgaver fra, antar en at bare et mindre anta har drevet tråfiske. Ansagsvis regner en med at oppgavene over detaking og samet fangst igger ca. n prosent for avt. Tråernes totafangst i 967 var - basert på mottatte fangstoppgaver -,6 prosent større enn i 966 og 9,0 prosent større enn gjennomsnittsfangsten i -årsperioden 96-66. Satfiskkvantumet var 0,8 Størresesgrupper Tabe. Stor- og småtråernes fiske 967. - En de ta for forskjeige størresesgrupper. Anta Gjennomsnitt pr. farkost farkoster oppgave Fangst- Fangst- Driftstid verdi verdi pr. evert fangstuker drifts uke kr. kr. Under 0 br. tonn,4 86 8 49 0-99 ««4, 9 40 9 67 00-49 ««, 096 8 48 0-99 ««8,8 4 44 8 800 00-99 ««8,0 0 69 4 00-99 ««9 9,4 040 400 6 406 400-499 ««9, 64 60 46 860 00 og mer.... O 9,0 90 6 6 6 F. G. nr.,. jui 969 0
Tabe. Gjennomsnittspriser for iandbraktefangster. Gjennom- Gjennom- snitt 966 967 snitt 966 967 Stortråere Små tråere 96-6 96-6 Satet torsk...,0,98 (... kr. pr. kg... ) «sei... - - Fersk torsk... 0,94,8 «sei... 0,7 0,76 «hyse... 0,9,09 «uer... 0,0 0,6 Fiet...,4,7 Tran...,9,4 Fiskeme... 0,9,00 Beregnet ferskfisk i at ink. bi produkter... 0,9,,90, -,9,8 - - -, 0,94,8,09 0,76 0,64 0,6 0,60,4 0,94,4, 0,66 0, 0,64 0,69,,80 - - 0,9,,,0 0,80 - - -.09 0,8 0,94 0,88 prosent større enn i 966, mens fietkvantumet steg med,9 prosent ti 98 tonn frossen fiet, som er det største årskvantum fiet hitti iandbrakt av norske tråere. Det skydes ikke minst at det be evert et nytt fabrikkskip i tiegg ti de to som aerede var i fu drift. Ferskfiskkvantumet viste en nedgang på,9 prosent fra 966 ti 967. Når det gjeder totafangstens sammensetning viser en eers ti tabe. Tabe viser størresesfordeingen av de tråere en har mottatt oppgaver fra. 7, prosent av småtråerne var under 00 bruttotonn, mens 6 prosent av stortråerne var over 00 bruttotonn. I tabe gis det også enkete gjennomsnittsta for tråere i de forskjeige strørresesgrupper. Tabeen viser en vesentig kortere driftstid (fartøyets tid i sjøen puss kortere opphod enn en uke ved and) for tråere under 00 bruttotonn enn for de større. Dette henger bant annet sammen med at de minste tråere driver en større grad av kombinasjonsdrift enn tråere over 00 bruttotonn som for det at vesentigste driver tråfiske på heårsbasis. Den gjennomsnittige driftstid i 967 viser en nedgang på uker både for små- og stortråerne ti henhodsvis 8 og 8 uker. c. AVSETNINGSFORHOLD Avsetningsforhodene for tråernes fangster var ti des vanskeige i 96 7, særig i perioden apriseptember, da det var store avtaksvansker for sei. For stortråerne viser tabe en nedgang i gjennomsnittsprisen på grunnag av beregnet ferskfiskvekt på øre fra 966 ti 967. Prisen på fersk sei var uforandret, mens prisene på fersk hyse og uer steg. De andre prisene gikk ned. Ae priser, unntatt 0 for tran og fiskeme, igger over gjennomsnittsprisene for tidsrommet 96-6. Gjennomsnittsprisen for småtråerne viser en nedgang på 6 øre fra 966 ti 967. Ae priser, unntatt for fersk hyse og uer, viste også her nedgang. Prisene igger imidertid over gjennomsnitt for tidsrommet 96-6 når unntas prisen på fersk sei og tran. d. LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS OMFANG Lønnsomhetsundersøkesen omfatter som før nevnt bare heårsdrevne tråere. Lønnsomhetsresutatene for de enkete størresesgrupper vi bi gjengitt i punkt d under hovedavsnittene stortråere og småtråere. En finner der også detajerte oppgaver over fangst, detaking og innsats. For 967 mottok Fiskeridirektoratet årsregnskap for tråere over 00 bruttotonn som var i drift hee året, hvorav 8 var hekktråere. av hekktråerne var fabrikkskip som vanskeig kan grupperes sammen med de andre hekktråerne i ønnsomhetsundersøkesen. På den annen side er de av hensyn ti den statistiske anonymitet for få ti å danne en egen gruppe. Fabrikkskipene er derfor het uteatt i ønnsomhetsundersøkesen. STOR TRÅLERE a. DELTAKING Ved utgangen av 967 hadde 40 tråere over 00 bruttotonn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe 4). En har mottatt oppgaver fra i at 9 fartøyer. Ett av disse fartøyene kom først i drift i november og everte ikke sin første fangst før i 968. F. G. nr.,. ju i 969
Tabe 4. Stortråere. Trå tiateser og fartøyer som dreufiske 966-67. Hjemstedsfyke/ Tråtiateser Fartøyer som størresesgrupper pr. / drev tråfiske Fyker: 966 967 966 967 Finnmark... 6 7 6 7 Troms... 9 9 6 8 Nordand... 6 6 6 Møre og Romsda. 4 4 9 8 Sogn og Fjordane. Bergen... - - - - Hordaand... - - Rogaand... - - - Skagerakkysten... - - - - Størresesgrupper: 00-99 br. tonn 6 9 400-499 ««8 9 00-99 ««600 br. tonn og mer 0 6 0 I at... 9 40 8 9 Tabe. Stortråerne fordet etter driftstid. 966 og 967. Driftstid Anta fartøyer 966 967 M~M~ H~~r ~~--------------------------------------~ 48-6 -4 4 40 8 6 -!O æ 6 0 8 6 B /0 8 6 4 -- Mengctfi' OmN'f}nfi't fersk, k/o. #engctfi' satfisk, k/o -prodvkvekt --- #E>ngce fer.skjt:sk,ko- _"_ -.. - Hengde /fi't, kto--"- -- V'erd/ kron'fi'r. '" \ \... "" f\ \ \ \...!6 4 0 8 6 4 f?o 8 /6 4 /O 8 6 4 ~ --.,."...".. o o.99.90 9$ 9S/B 9.'49.$.' 9.6 9$7.9.'89.'9 960.9696 /96964 96.' 966 967 Under 0 uker.... 0-,9 «.... 4-7,9 «.... 8-,9 «.... -,9 «.... 6-9,9 «.... 40-4,9 «.... 44 uker og over.... I at...,.... 4 7 8 7 8 8 Fig.. Ae stortråere. Fangstmengde og -verdi (ekskusive sid o..). ned fra 40 ti 8 uker. Tabe viser spredningen i stortråernes driftstid i 966 og 967. Et fartøy be kondemnert i jui 967 og et annet be chartret ti ojeeting i august 967. Oppgavene fra dette fartøy er ikke medregnet i evert kvantum for 967, men inngår i oppfisket kvantum og i innsatstaene for 967. De tråere som en ikke har mottatt oppgaver for, drev ikke fiske med bunntrå i 967. Av disse var hekktråere. Av de detakende fartøyer var 0 hjemmehørende i Nord-Norge, 8 i Møre og Romsda og i Sogn og Fjordane. De 8 stortråerne som everte fangst i 967 hadde en gjennomsnittig bruttotonnasje på 6 bruttotonn og en samet besetning på 66 mann, dvs. gjennomsnittig,4 mann pr. fartøy. Dette er en økning i gjennomsnittsbemanningen på, prosent i forhod ti966. Den oppgang som har funnet sted i gjennomsnittsbemanningen de siste par år skydes vesentig de nye fabrikktråerne med mannskap på opp ti 0 mann. Den gjennomsnittige driftstid for stortråerne gikk F. G. nr.,. jui 969 b. MENGDE- OG VERDIUTBYTTE Den totae iandbrakte fangst for stortråerne gikk ned fra 44 4 tonn i 966 ti 4 88 tonn i 967, en nedgang på ve prosent. Ferskfiskkvantumet gikk tibake med, prosent fra 6 08 tonn i 966 ti S 86 tonn i 967. Fangstverdien var i 967 ca. 47, mi. kroner - eer,4 prosent avere enn i 966. En viser eers ti tabe 6 som gir detajert fangststatistikk for stortråere fra og med 96 og ti figur som viser utvikingen i tota fangstkvantum og -verdi fra og med 949. Tabe 7 viser hvor stortråernes fangster be iandbrakt i 967. Finnmark hadde som vanig det største iandbrakte kvantum - 46,7 prosent av totakvantumet i ferskfiskvekt - mot, prosent i 966. Størst stigning hadde Møre og Romsda, hvor det i 967 be iandført ca. prosent av totakvantumet. 0
Tabe 6. Stortråemesfiske 96-67. Iandbrakt kvantum etc. 96 964 96 966 967 Anta fartøyer... 9 9 ) 9 8 8 Gjennomsnittsstørrese... br. tonn 40 0 04 6 Anta mann i at... 7 644 608 607 66 Gjennomsnittig driftstid... uker 6 40 8 Fangstmengde: Satfisk i at... tonn 844 498 96 4 79 herav: Satet torsk... '.. «84 498 96 4 79 «sei... '... «- - - - - «hyse... «- - - - «annet og uspes.... '... «- - - - - Ferskfisk i at... «9 6 6 08 86 herav: Fersk torsk... «8 47 6 0 8 8 6 6 «sei... «97 987 7 67 0 76 0 6 «hyse... «6 04 66 4 86 47 «uer... «646 44 499 40 08 «annet og uspes.... «448 70 4 0 06 Fiet... «8 667 4 98 Tran... «6 8 4 40 477 Rogn... «69 7 67 6 Fiskeme... «86 4 9 44 Tota fangstmengde ink. biprodukter... «7 0 94 74 44 4 4 88 Tota fangstverdi... 000 kr. 4 6 8 8 9 767 48 98 47 4 ) Omregnet ti ferskfiskvekt. ) For tråere er oppgavene ufustendige. 967: Tabe 7. Stortråemesfangster 96-67,jordetpå defyker hvorfangsten er brakt i and. Tonn. 000 kroner. Møre og Nordand Troms Finnmark Andre og Utandet Fiskesort Romsda uoppgitt Mengde Verdi Mengde j Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Satet torsk... 406 99 - - - -' - I at - 66 67 7 79 04 Satfisk i at............ 406 99 - - - - - - 66 67 7 79 04 Fersk torsk... 8 69 04 7 89 90 07 9 77 - - 6 6 8 898 «sei... '. 47 8 49 4 6 6 06 69 760 - - - - 0 6 8 00 «hyse... 8 4 4 4 70 9 7 - - - - 47 88 «uer... 49 4 44 90 0 7 709 470 - - - - 08 86 «annet og uspes..... 0 6 0 0 7 - - 06 Ferskfisk i at.......... I 007 9 8 904 7 97 4 99 84J9 8 74 - - 86 986 Fiet... 47 8 - - - - - - 47 8 - - 98 9 07 Tran... 77 8 7 6 6 4 - - - - 477 444 Rogn... - - 7 4 7 8 4 - - - - 6 46 Fiskeme... - - - - 8 6 9 - - - - 44 Annet... - - - - - - 9 - - - -.. I at 967 99 6777 8 968 7 997 44 7 0 9 0 6 7 9 47 4 7 4 88 47 4 «966... 4 88 0 009 9 4 6 4 60 8 4 7 7 46 47 84 44 4 48 98 «96. 84 046 7 46 7 4 07 80 7 6 076 - - 74 9 767 «964 88 89 7 94 6 6 4 804 4 9 988 0 44 4 67 9 4 0 94 8 8 «96 4 80 84 4 4 6 44 4 887 7 40 699 4 86 7 4 6 Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. biprodukter). Ved omregningen er benyttet de omregningsfaktorer som er angitt på side 00, med føgende unntak: Hee fietkvantumet i 96 er omregnet med,7. Taene for «annet» er brukt uforandret. Sogn og Fjordane.
Fangstmåned: Januar............. 449 Februar............ Mars.............. 76 Apri.............. 99 Mai............... 4 46 Juni............... 99 Jui................ 7 August............. September.......... 840 Oktober............ 4 November.......... 6 Desember.......... 40 Uoppgitt og korreksjon Tabe 8. Stortråernes fangster 964-67 fordet påfangstmåneder og på fangstområder. 967 I at Torsk Sei Hyse Uer IAn.:::,.og Biprod. I at 966 96' 964' (... tonn... ) 9 974 98 98 86 6 00 7 86 6 479 8 6 66 00 66 68 7 9 69 6-80 4 67 4 80 0 7 4 49 7 9 0 7 8 6 64 7 4 8 - - 9 899 708 90 49 4 76 476 4 60 60 4 49 4 0 9 4 84 6 94 4 7 0 48 6 046 6 0 90 68 69 994 4 0 4 6 7 7 777 466 794 06 87 66 089 46 9 74 80 4 90 07 48 8 84 4 9 07 087 08 6 4 667 79 - - 8 - - I at... 0 94 0 4-86 4 8 68 47 4 44 76 74 0 94 Fangstområde: O Kanin banken... - - - - - - - - - - 0 Murmanskkysten 6.. 6 -.... 40 7 7 0 Øst-Finnmark... 8 6 44 76 80 4.. 8 8 80 784 76 04 Vest-Finnmark... 7 4 90 46 80.. 0 98 9 89 64 6 0 Røstbanken ti Maangsgrunnen.. 7 4 08 0 0.. 8 6 6 064 879 06 Hegeands banken - - - - - - - - 44 98 07 Mørekysten... - - - - - - - - 8 O Skopenbanken... 9-4...... 9 7 Gåsebanken... 4 - - - - 8 7 Nordkappbanken. 4...... 9 46 0 Thor I versensbank 78 9.. 880 76 46 7 Sentrabanken... - - -.. 4 7 0 Bjørnøya... 47 -...... 49 7 0 4 99 Vest-Spitsbergen.. 4 6.... 48 - - - Syd-Spitsbergen.. - - - - - - - - - Hopen... - - - -.. - - - Nordv.-Spitsbergen 04 - - -.... 04 - - - Isand... 6 -.... 7 9 - - 4 Nordsjøen... - - - - - - - - - 0 Vest-Grønand... 4 84 46.. 4 888 6 6 4 97 768 Labrador... 4 - - - -.. 4 6 New-Foundand.. 8 U oppgitt og korreksjon - - - - - 68 68 9 49 49 - - - - - - - } - - I at..... 0 94 0 4 86 4 8 68 47 4 44 76 74 0 94 Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. \tfånedsfordeingen for 964 og 96 gjeder de månedene fangstene er brakt i and. Kvantumet iandbrakt i dette fyket be mer enn fordobet fra 966. Ve 4 prosent av stortråernes iandbrakte fangstkvantum i 967 be andet i utandet. Det at vesentigste be iandført i Grimsby (fiet) og Esbjerg (satfisk). Det var tråere som fisket på fjerne farvann som everte i utandet. I tabe 8 finner en totat oppfisket kvantum i 967, omregnet ti ferskfiskvekt, fordet på fangstområder og fangstmåneder på grunnag av dagboksoppgaver F. G. nr.,. jui 969 som stortråerne er påagt å føre. Totakvantumet her er forskjeig fra iandbrakt kvantum da fere av tråerne som drev på fjerne farvann var i fu drift ved årsskiftet og først everte sine fangster i januar og februar 968. Av tabeen går det fram at de største fangstene be tatt i månedene mars, apri og mai, mens januar og oktober ga de minste fangstkvanta. V e prosent - eer nesten 000 tonn - av sos
Tabe 9. Heårsdrevne stortråere. Fangstmengde i gjennomsnitt pr. fartøy 96-67. Ekskusive fabrikktråere. Sidetråere Hekktråere 00-99 J400 br.tonn Ae 00-99 600-999 Ae br.tonn og over br.tonn br.tonn 96... 04 06 08-964... 99 990 994-79 79 96... 8 9 9.. 87 708 966... 86 9 8 4 88 967... 79 0 60 4 86 Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter. det totat oppfiskede kvantum i 967 be tatt ved Vest-Grønand. Dette er mer enn en fordobing fra 966. Kvantumet for Øst-Finnmarks-fetene be betydeig redusert fra året før, mens kvantumet fra Vest-Finnmarks-fetene gikk noe opp. En kan også finne noe stigende aktivitet på fetene ved Spitsbergen. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk, få tisendt tabeer som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe 9 viser fangstmengden på de uike områder i hver enke fangstmåned. Det gjennomsnittige fangstkvantum for heårsdrevne sidetråere over 00 bruttotonn var i 96 7 0 tonn, mens hekktråerne, ekskusive fabrikktråerne, hadde en gjennomsnittsfangst på 86 tonn. Gjennomsnittsmengden for sidetråerne gikk ned med ve prosent, mens den steg med omkring prosent for hekktråerne som hadde det høyeste gjennomsnittige fangstkvantum siden den første hekktråer kom i drift i 96. Gjennomsnittsstørresen for heårsdrevne sidetråere steg fra 69 bruttotonn i 966 ti 4 bruttotonn i 967, mens gjennomsnittsstørre- sen for hekktråerne var 6 bruttotonn eer omtrent den samme som i 966. Hekktråerne er atså gjennomgående større fartøyer enn de konvensjonee sidetråerne. Det er imidertid sannsynig at det er fangstteknikken og ikke størresesforskjeen som er årsak ti den store forskje i gjennomsnittsfangsten for de to typer stortråere. For hekktråere i gruppen 600-999 bruttotonn gikk det gjennomsnittige fangstkvantum opp med 9 prosent, mens gjennomsnittstonnasjen be redusert fra 768 ti 76 bruttotonn fra 966 ti 967. (Tabe 9). I 967 var den gjennomsnittige brutto fangstverdi av iandbrakt fangst fra sidetråere kr. 096 00, mens tisvarende ta for hekktråerne var kr. 7 000. Den gjennomsnittige fangstverdi pr. driftsuke utgjorde for sidetråerne kr. 9 67 og for hekktråerne kr. 8 406. Det er ikke muig å sammenikne disse ta med tidigere år, da en i denne meding for første gang angir verditaene særskit for side- og hekktråere. Spredningen i fangstmengde og fangstverdi for side- og hekktråere i 966 og 967 er gjengitt i tabe 0. Tabe O. Stortråerne fordet etter brutto fangstverdi og fangstmengde. Brutto fangstverdi 000 kr. 00-99 400-99 600-799 800-999 000-99 00-99 400-99 600-799 800-999 000-99 00-99 400-99 Over 600. Fangstmengde i tonn: Under 00. 00-99 400-99 600-799 800-999 000-99 00-99 400-99 600-799 800-999 000-99 00-99 400 og over I at... 966-967. 966 side hekk 4 4 6 6 967 side hekk 4 4 4 06 F. G. nr.,. jui 969
Tabe I. Stortråere. Fisketid og fangstmengde på forskjeige fangstområder. 967. Barentshavet Bjørnøya og I at Spitsbergen Norskehavet Andre områder Side hekk Side hekk Side hekk Side hekk Anta fartøyer... 9 4 0 8 4 0-6 Gjennomsnittig tonnasje... 96 446 90 9 6 446 90-98 Anta turer 70 04 94 9 44-6 Fiskedager, anta "... 97 88 6 7 8 09 4-877 Tråtrekk, anta... 0 47 7 777 970 8 960 4 6 7 04-7 Tråtid, timer... 849 6 79 9 64 7 99 4 08 0-74 Fangstmengde, tonn... 4 7 9 479 8 4 7-870 Gj. anta tråtrekk pr. døgn..., 4, 4,9,4, 4,,0-8, Gj. tråtid pr. døgn, timer... 4, 4,6,0 0, 6,0, 4, -,0 Tråtrekkenes gj. varighet, min. 67 0 8 8 8 94 7-9 Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg 7 6 4 6 47 000 8 4 074 7 84-8 Gj. fangstmengde pr. tråtrekk, kg 489 9 87 879 607 8 68-99 Gj. fangstmengde pr. tråtime, kg 4 7 47 9 76 48-9 Oppstiingen omfatter 9% av samet oppfisket kvantum i 967 (data manger for tur for hekktråer ti Vest-Grønand). Omfatter Vest-Grønand, Labrador og New Foundand. Anta turer på hvert område summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere områder i øpet av en tråtur. c. BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD Siden 97 er det på grunnag av dagboksoppgaver foretatt beregninger av forskjeige ta ti beysning av innsatsen i tråfisket. Det gjeder oppysninger om anta fiskedager, anta tråtrekk og tråtimer tisammen. På grunnag av disse oppgaver og de tisvarende fangstkvanta i ferskfiskvekt har en beregnet gjennomsnittsta for anta tråtrekk pr. døgn, tråtrekkenes varighet i minutter, fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime. Materiaet omfatter i 967 ca. 9 prosent av stortråernes samede oppfiskede kvantum. Det manger data for en Grønandstur bant annet. Fangsttaene omfatter bare den de av fangsten som er benyttet, da det ikke foreigger oppgaver over utkast. Tabe I viser at gjennomsnittig fangst pr. fiskedag pr. tråtrekk og pr. tråtime var betydeig høyere for hekktråere enn for sidetråere på ae fangstområder hvor begge typer tråere fangstet. Hekktråerne på Vest-Grønand, Labrador og N ewfoundand viste bedre effektivitetsta enn hekktråere på andre områder. Totat sett, det vi si for begge typer tråere og ae fangstområder under ett, viste effektivitetstaene noen oppgang fra 966 ti 967 (tabe ). d. DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIVE F ABRIKKTRALERE) Fiskeridirektoratet mottok for 967 årsregnskap fra 9 heårsdrevne tråere over 00 bruttotonn, F. G. nr.,. jui 969 hvorav O var sidetråere og 9 hekktråere. 4 av sidetråerne var i størresesgruppen 00-99 bruttotonn, mens 6 var over 400 bruttotonn. Av hekktråerne var 4 i gruppen 00-99 bruttotonn, mens var over 600 bruttotonn. Fabrikktråerne er som før nevnt hodt utenfor i ønnsomhetsundersøkesen og er derfor ikke inkudert i taene ovenfor. Driftsresutatene for 967 for de enkete størresesgrupper er gjengitt i tabe. I tabeene - er 967 -taene sammeniknet med ta for tidigere. Tabe gir såedes driftsresutater for sidetråere i perioden 96-67. Tabe4 gjengir ta for hekktråere i gruppen 00-99 bruttotonn for årene 966 og 967, mens tabe gir ta for hekktråere i gruppen 600-999 bruttotonn i perioden 96-67. Beøpene i tabeene er avrundet ti nærmeste hundre kroner.. FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Den gjennomsnittige størrese på de heårsdrevne sidetråerne steg fra 69 bruttotonn i 966 ti 4 bruttotonn i 967. Det skydes bant annet at det kom ti et par større tråere som be innkjøpt fra utandet i øpet av 966 og 967, mens et par av de minste sidetråerne gikk ut i samme tidsrom. For hekktråere i gruppen 00-99 brutotonn gikk gjennomsnittsstøresen opp fra 40 ti 444 bruttotonn, mens gjennomsnittsstørresen for hekktråere i gruppen 600-999 bruttotonn i 967 var 76 bruttotonn eer omtrent den samme som i 966. Som en føge av større enheter gikk gjennomsnitts- 07
Tabe. Dr~ftsresutater for heårsdrevne stortråere 967. Gjennomsnitt pr.fartøy. Sidetråere Hekktråere ----------~--------------------~--------- 00-99 400 br.tonn 00-99 br.tonn og over br. tonn 600-999 br.tonn. Driftsinntekter i at... kr. Herav ti:. Mannskapet....................................... «. Rederiet...,. «4. Rederiets kostnader................................ «Herav utgjorde: 6 000 6 600 9 400 706.00 69 000 9 00 67 00 70 600 a. Drivstoff og maskinrekvisita....................... «600 400 b. Is, sat og embaasje............................ «9 00 700 c. Leid arbeidshjep............................... «6 000 600 d. Assuranse av fartøyet............................ «9 00 4 900 e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret.......... «00 8 800 f. Vedikehod av fartøyet.......................... «99 700 6 000 g. Administrasjon................................. «00 00 h. Sosiae utgifter.................................. «7 400 700 i. Diverse uspesifisert.............................. «7 000 400. Renteutgifter...................................... «6 700 00 6. Punkt - punkt 4................................. «...;- 900 -;- 00 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk................... «60 670 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på................ «9 00 0 00 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott).... «6 700 8 600 ------------------------------------------------~--------------- 0. Anta mann pr. fartøy.............................. «9, 9,7. Anta døgn i sjøen.................................... 78 90. Anta fiskedager...................................... 8 9. Fangstmengde satfisk... tonn 4. Fangstmengde ferskfisk............................ «. Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskv. «6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese..................................... fot 8. Motorstyr ke...................................... HK 9. Fartøyader........................................ år 6 46 67 79 79 484 6 808 4 0. Ombygnmgsader... «0 9 Anta fartøyer med i undersøkesen... 4 6 Ekskusive fabrikkhekktråerne («Longva», 09 b.t., og «Oe Sætremyr», 00 br.t.) Ekskusive biprodukter. 64 700 4 600 88 800 007 00 77 900 404 00 67 600 06 000 99 700 0 600 9 900 7 900 4 700 6 900 6 00 0 900 99 600 8 400 8 800 7 900 0 000 44 00 7 700 6 400 900 6 700 4 000 0 900 00 00 68 00 700 880 0 700 40 600 7 00 7 600 9, 4,8 79 0 6 4 6 7 886 60 4 444 76 44 6 90 4 4 bemanningen for sidetråere opp fra 8,9 mann i 966 ti 9, mann i 967. For hekktråere i gruppen 00-99 bruttotonn gikk også gjennomsnittsbemanningen opp fra 7, mann ti 9, mann, mens hekktråere i gruppen 600-999 bruttotonn viste en nedgang i gjennomsnittsbemanningen fra, ti 4,8 mann. Gjennomsnittig anta døgn i sjøen var for sidetråerne noe avere enn i 966, mens anta fiskedager var omtrent det samme i de to årene. For hekktråere i gruppen 00-99 bruttotonn var både anta døgn i sjøen og anta fiskedager betydeig avere i 967 enn i 966, mens hekktråere i gruppen 600-999 bruttotonn hadde fere døgn i sjøen og færre fiskedager i 967. sos. DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgift ti sagsag er trukket fra. De heårsdrevne sidetråerne hadde i 967 en gjennomsnittig driftsinntekt på kr. 800, nesten 8 prosent avere enn i 966 som ga den høyeste driftsinntekt siden undersøkesen tok ti i 9. Den gjennomsnittige driftsinntekt for hekktråere i størresen 00-99 bruttotonn var kr. 64 700, ca..' prosent avere enn i 966. Hekktråerne i gruppen 600-999 bruttotonn hadde i 967 en gjennomsnittig driftsinntekt på kr. 4 600, ve 7,6 prosent mer enn i 966. Det gjennomsnittige fangstkvantum pr. tråer var F. G. nr.,. jui 969
Tabe. Driftsresutater for heårsdrevne sidetråere over 00 bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy 96-67. 96 964 96 966 967. Driftsinntekter i at... kr. 97 000 89 900 8 900 8 400 800 Herav ti:. Mannskapet........................... kr.. Rederiet............................... «44 600 48 400 44 00 449 800 79 000 649 900 6 900 70 00 8 00 64 700 4. Rederiets kostnader..................... «Herav utgjorde:.. a. Drivstoff og maskinrekvisita........... «b. Is, sat og embaasje................. «c. Leid arbeidshjep.................... «d. Assuranse av fartøyet................. «e. Vedikehod og avskr. på trå utstyret... «f. Vedikehod av fartøyet............... «g. Administrasjon...................... «h. Sosiae utgifter... «i. Diverse uspesifisert................... «. Renteutgifter........................... «4 00 04 400 7 400 600 7 000 900 00 6 00 00 0 00 4 00 9 900 00 4 600 900 4 00 4 400 4 00 00 00 4 700 400 6 600 9 00 9 700 900 700 67 800 64 00 0 400 0 00 000 8 800 6 00 86 600 0 00 00 8 000 8 800 8 000 8 400 4400 0 400 400 70 900 00 000 0 000 48 600 70 900 77 700 600 00 9 600 4 000 6. Punkt -punkt 4... «64 00 -;-4 00 4 00 0 00 78 00 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk... «8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på... «9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott)............................. «0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen..... Anta fiskedager..... Fangstmengde satfisk... tonn 4. Fangstmengde ferskfisk................. «. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv. «6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese......................... fot 8. Motorstyrke... HK 9. Fartøyader... år 0. Ombygningsader... «Anta fartøyer med i undersøkesen.............. 480 00 8 900, 8 9 9 066 08 94 0 77 4 0 00 9 800 9, 90 8-994 994 77 48 74 6 700 900 9 00 8, 9 8-9 9 94 0 78 7 70 000 9 800 8,9 90 6-69 4 66 O 660 9 800 7 900 9, 8 0 0 4 6 7 0 O Ekskusive biprodukter. nesten dobbet så stort for de største hekktråerne som for hekktråere i gruppen 00-99 bruttotonn. Sidetråerne hadde bare et ubetydeig avere gjennomsnittig fangstkvantum enn den minste gruppe av hekktråere. Spredningen i driftsinntektene for side- og hekktråere over 00 bruttotonn i 966 og 967 er gjengitt i tabe 6. Sidetråernes brutto driftsinntekter å meom og,6 mi. kroner. Det samme gjeder for hekktråere i gruppen 00-99 bruttotonn, mens de største hekktråeres driftsinntekter å meom,8 og,8 mi. kroner.. MANNSKAPETS INNTEKTER Den de av de gjennomsnittige driftsinntekter som tifat mannskapet utgjorde 4 7, prosent på side- F. G. nr.,. jui 969 tråerne, 4, prosent på hekktråere i gruppen 00-99 bruttotonn og 4,8 prosent på hekktråere i gruppen 600-999 bruttotonn. Disse beøpene omfatter at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraotter, og også proviant ti de av mannskapet som hadde fri kost. Fiskerotten defineres som den betaing som tifat hver av de ottfiskerne som var med på samtige fangstturer i året. Den gjennomsnittige fiskerott på sidetråerne var i 967 kr. 7 900. Det er 6,4 prosent mindre enn i 966, året som ga den høyeste gjennomsnittige fiskerott for denne type tråere siden 9. På hekktråere i gruppen 00-99 bruttotonn var den gjennomsnittige fiskeri otten kr. 7 00, som er 4, prosent mindre enn i 966. 09
Tabe 4. Driftsresutater for heårsdrevne zekktråere i størresen 00-99 bruttotonn 966-967 Gjennomsnitt pr. fartøy. 966 967. Driftsinntekter i at................................. «Herav ti:. Mannskapet... «. Rederiet... «4. Rederiets kostnader................................ «Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita....................... «b. Is, sat og embaasje............................ «c. Leid arbeidshjep............................... «d. Assuranse av fartøyet............................ «e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret.......... «f. Vedikehod av fartøyet.......................... «g. Administrasjon... «h. Sosiae utgifter.................................. «i. Diverse uspesifisert.............................. «. Renteutgifter...................................... «6. Punkt -punkt 4... «7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk... «8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på... «9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott).... «0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen..... Anta fiskedager..... Fangstmengde satfisk... tonn 4. Fangstmengde ferskfisk............................ «. Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskv. «6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese... fot 8. Motorstyrke... HK 9. Fartøyader... år Anta fartøyer med i undersøkesen.... Ekskusive fabrikktråeren «Oe Sætremyr» - 00 bruttotonn. Ekskusive biprodukter. 46 000 64 700 6 00 88 800 8 900 77 900 67 400 67 600 9 000 99 700 000 9 900 0 00 4 700 4 00 6 00 8 00 99 600 900 8 800 6 900 0 000 6 00 7 700 0 00 900 0 800 4 000 8 00 00 00 780 700 00 0 700 600 7 00 7, 9, 00 79 49 6-8 7 8 60 40 444 9 44 06 90 4 4 Gjennomsnittig fiskerott på hekktråere i gruppen 600-999 bruttotonn gikk derimot opp med 8,4 prosent ti kr. 7 600 i 967. I tabe 7 finner en spredningen i fisker otten på side- og hekktråere i 966 og 967. Fiskerotten på sidetråerne varierte meom kr. 00 og kr. 00, på hekktråere i gruppen 00-99 bruttotonn meom kr..00 og kr..00, og på de største hekktråerne meom kr. 600 og kr. 4 7 700. Spredningen var for ae grupper mindre enn for tidigere år. I tabe er det også, under punkt 8, gitt ta vedrørende mannskapets inntekter, nemig årig inntekt pr. mann. Denne er fremkommet ved å dividere de totae mannskapsinntekter (punkt ) med anta mann i at (punkt 0). Denne størresen inkuderer såedes de faste hyrer, ekstraottene og provianten ti de av mannskapet som hadde fri kost. Størresen er også regnet ut pr. ukeverk (punkt 0 7). Det totae anta ukeverk for mannskapet er utregnet på føgende grunnag: For de fastønnede mannskapene er det regnet med fu syssesetning på fartøyene året rundt. For de øvrige mannskap har en regnet med den tid fartøyet har vært i sjøen puss kortere opphod ved and for ossing og utrustning ti ny tur. På sidetråerne var mannskapets inntekter pr. ukeverk i 967 gjennomsnittig kr. 660 eer 8, prosent avere enn i 966. Tisvarende ta for hekktråerne i gruppen 00-99 bruttotonn var kr. 700 eer 0, prosent avere enn i 966, og for de største hekktråerne kr. 880 eer 4, prosent høyere enn i foregående år. I de ta over mannskapets inntekter som er gjengitt ovenfor og i tabeene er det ikke gjort fradrag for proviantutgifter. De egentige ottfiskere betaer sev sin proviant, det øvrige mannskap (maskinbesetnmg, byssepersonae m. v.) har fri kost. F. G. nr.,. jui 969
Tabe. Driftsresutater for heårsdrevne hekktråere i størresen 600-999 bruttotonn 96-967. Gjennomsnitt pr. fartøy. 96 964 96 966 967. Driftsinntekter i at... «9 00 78 00 890 00 Herav ti:. Mannskapet... '... «. Rederiet... «4. Rederiets kostnader... «84 00 90 00 Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita... «b. Is, sat og embaasje... «c. Leid arbeidshjep... «d. Assuranse av fartøyet... «e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret... «f. Vedikehod av fartøyet... «g. Administrasjon... «h. Sosiae utgifter... «i. Dive se uspesifisert... «. Renteutgifter «6. Punkt -punkt 4... «7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk... «8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på... «9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott) «0. Anta mann pr. fartøy. Anta døgn i sjøen «. Anta fiskedager.. «. Fangstmengde satfisk... tonn 4. Fangstmengde ferskfisk «. Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskv.... «6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese... fot 8. Motorstyrke HK 9. Fartøyader... år Anta fartøyer med i undersøkesen.................... Ekskusive fabrikktråer «Longva» - 09 bruttotonn. Ekskusive biprodukter. 40 00 4 600 76 800 776 400 7 700 88 400 007 00 8 00 98 800 8 600 9 00 404 00 84 00 00 00 06 000 0 700 0 00 6 600 77 00 0 600 600 6 900-8 900 7 900 4 400 600 00 00 6 900 700 9 600 84 900 8 800 0 900 0 00 4 400 07 000 900 8 400 94 800 07 000 88 000 40 800 7 900 4 600 7 700 400 40 900 44 00 8 400 7 700 8 00 40 800 6 400 9 900 44 700 000 40 00 6 700 700 46 00 4 00 800 0 900 --:--0 900 80 700 9 400 9 000 68 00 40 60 70 770 880 4 900 9 700 00 4 800 40 600 0 00 00 9 00 4 700 7 600 8,8 6,,, 4,8 9 98 97 0 4 8 4 49 4 46 4-8 6 49 6 87 94 886 79 87 4 4 80 800 70 768 76 8 8 66 66 6 96 97 00 4 4 7 4 6 Tabe 6. Heårsdrevne stortråere fordet etter brutto driftsinntekt 966 og 967. Brutto driftsinntekt i 000 kr. Sidetråere Hekktråere over 00 00-99 600-999 br.tonn br.tonn br.tonn 966 967 966 967 966 967-4 - - - 800-999... - - - - 000-99 00-99. - - 400-99... 4 - - 600-799... - - - - 800-999 - - - - 000-99 - - - - 00-99 - - - - - - 400-99... - - - - - 600 og over... - - - - I at... 0 6 Ekskusive fabrikktråerne. F. G nr.,. jui 969 4. REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT I 967 utgjorde rederiets ande av driftsinntektene for sidetråerne gjennomsnittig kr. 64 700 pr. fartøy eer, prosent av de samede driftsinntekter. For de to grupper hekktråere var taene henhodsvis kr. 77 900-6,9 prosent - og kr. 404 00-8, prosent. Rederiets kostnader - ekskusive avskrivninger på fartøy og renter - beøp seg ti gjennomsnittig kr. 70 900 for sidetråerne, kr. 67 600 for de minste hekktråerne og kr. 06 000 for de største hekktråerne. For sidetråerne tisvarer dette en stigning på ca. O prosent fra foregående år, mens kostnadene for begge grupper hekktråere bare steg ubetydeig. Postene assuranse på fartøy og drivstoffutgifter steg for ae grupper stortråere, mens posten eid
Tabe 7. Heårsdrevne stortråere fordet etter fiskerottens størrese. 966 og 967. Sidetråere Hekktråere Fiskerott over 00 00-99 600-999 i 000 kr. br.tonn br.tonn br.tonn 0-... 966 967 966 967 966 967 - - - - - -... - - - 4-... - - 6-7... - - - - 8-9... - - 0-... - - -... - - - 4-... - - - - 6-7... - - - 8-9... - - - - - - 40-4... - - - - - 4-4... - - - - - - 44 og over... - - - - I at..... j 0 6 Ekskusive fabrikktråerne. arbeidshjep viste betydeig nedgang for hekktråernes vedkommende. Driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen be for sidetråerne et underskott på gjennomsnittig kr. 78 00 i 967, mot et overskott på kr. 0 00 i 966. For hekktråere i gruppen 00-99 bruttotonn gikk det gjennomsnittige overskottet ned fra kr. 8 00 i 966 ti kr. 00 00 i 967, mens de største hekktråerne oppnådde et gjennomsnittig overskott på kr. 68 00 i 967 mot kr. 9 000 i 966. Resutatet for de sistnevnte tråerne er det beste siden denne gruppen kom med i undersøkesen i 96. I tabe 8 finner en spredningen i driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen. En ser at 8 av 9 hekktråere og 4 av O sidetråere hadde positivt driftsresutat. Spredningen for ae grupper var større i 967 enn i 966. Hvordan driftsresutatet var etter avskrivninger og forrentning av den investerte kapita er det vanskeig å gi eksakt svar på, da både avskrivningsgrunnaget og avskrivningsprosenten for en stor de må avgjøres ved skjønn. Av de regnskapsskjemaer som rederiene sendte inn for 967 synes det å gå fram at en gjennomsnittig må regne 8 prosents avskrivning av gjenanskaffesespris, tisvarende ca. års avskrivningstid, som forsvarig for en ny stortråer i dag. For sidetråerne er det vanskeig å regne noen gjenanskaffesesverdi da denne gruppe tråere neppe vi bi fornyet i noen særig grad. Det er i de senere år i Fiskeridirektoratets økonomiske undersøkeser Tabe 8. Heårsdrevne stortråere fordet etter driftsoverskott før avskrivning på fartøyet og forrentning av kapitaen. 966 og 967. Sidetråere Hekktråere Driftsoverskott over 00 00-99 600-999 i 000 kr. br.tonn br.tonn br.tonn 966 967 966 967 966 967 -;--99-00... - - - - - -;--99-0 t - - - - - - -;--49-00... - - - - -;--99-0... - - - - -;--49-00... - - - - - 99-0 "... - - - - 49- o... - - - - 0-49... - - - - 0-99... - - - - 00-99... 4 - - 00-99... - - 00-99... - - - - 400-499... - - - - - 00 og over... - - - - - I at... j 0 4 4 6j Ekskusive fabrikktråerne. for stortråere regnet med et gjennomsnittig avskrivningsbeøp pr. år på fra kr. 00 000 ti kr. 0 000 pr. fartøy. Det gjennomsnittige driftsunderskottet før forrentning av kapitaen vie da i 967 igge meom kr. 78 000 og kr. 8 000. Gjennomsnittig utgift ti renter på fremmedkapita for sidetråerne var i 967 kr. 4 000. For hekktråere i gruppen 00-99 bruttotonn kan en sette gjenanskaffesesprisen ik den gjennomige byggesum på,6 mi. kroner for de 4 tråere i denne gruppen. Med en avskrivningssats på 8 prosent årig gir det et avskrivningsbeøp på kr. 88 000 og et gjennomsnittig driftsunderskott før forrentning på kr.88 000. Denne gruppe hekktråere hadde i 967 en gjennomsnittig utgift ti rente på fremmedkapita på kr. 4 000. I gruppen 600-999 bruttotonn kan en sette den gjennomsnittige gjenanskaffesespris ti ca. 6 miioner kroner som er ve miion kroner høyere enn den gjennomsnittige byggesum for de hekktråerne i denne gruppen. Disse tråerne var i 967 fra 4 ti 6 år game. Med en avskrivningssats på 8 prosent bir de årige avskrivninger gjennomsnittig kr. 480 000 som gir et gjennomsnittig driftsunderskott før forrentning på kr. 000. Den gjennomsnittige utgift ti rente på fremmedkapita å i denne gruppen på kr. 0 900. Etter disse beregninger var det såedes i 967 ingen av gruppene av stortråere som gjennomsnittig ga noen form for forrentning av den investerte kapita. F. G. nr.,. jui 969
e. FABRIKKTRÅLERE I 967 var det fabrikktråere i heårsdrift, nemig «Longva» på 09 bruttotonn og «Oe Sætremyr» på 00 bruttotonn. I øpet av året be det evert ytterigere to fabrikktråere, nemig «Longva >> på 9 bruttotonn og «Gadus» på bruttotonn. Den sistnevnte everte imidertid sin første fangst i begynnesen av 968. Fangst- og innsatstaene for fabrikktråerne er inkudert i statistikken for stortråerne foran (unntatt i tabe 9). De to heårsdrevne fabrikktråerne er imidertid uteatt fra undersøkesen over driftsresutater som aerede nevnt foran. Både fangstkvantum, omregnet ti ferskfiskvekt, brutto fangstverdi og fiskerotten var betydeig større for fabrikktråerne enn gjennomsnittene for de tisvarende grupper av vanige hekktråere. Den store brutto fangstinntekten skydes vesentig videreforedingen om bord ti frossen fiet. forts. n. nr. F. G. nr.,. jui 969