State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)

Like dokumenter
Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Forebygging av hjerteog karsykdom

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Forebygging av hjerteog karsykdom

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016

Lipider Praktisk behandling

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Dagligrøyking og av- og til røyking siste 45 år

Preventiv kardiologi Lipider. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus

Retningslinjer for Primærforebygging av hjerteog karsykdommer anno 2014: Til hjelp eller forvirring?

Lipider Praktisk behandling

Fettstoffer og kolesterol

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

En bredt sammensatt faggruppe har arbeidet

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

NCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering?

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar v/overlege Dag Elle Rivrud

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Hvor mange infarktpasienter ved NLSH Bodø har oppnådd målverdier for LDL-kolesterol ett år etter akutt myocardinfarkt?

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes Hildegunn Aarsetøy

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Refusjonsrapport rosuvastatin (Crestor) til behandling av familiær hyperkolesterolemi

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge286 90

Nasjonale retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Prioritering mellom grupper med ulik alder

Hvor ille er egentlig dagens kosthold?

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Stabil angina pectoris

Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere

Den vanskelige blodtrykkspasienten eksempler på vurderinger. T. Klemsdal, prev.kard. Geilokurs 2018

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Kan vi stole på resultater fra «liten N»?

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom

Hvorfor må mennesker med revmatiske leddsykdom passe ekstra godt på hjertet? Anne Grete semb Hjertespesialist og seniorforsker

Kvinner og hjertesykdom

Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Tillegg til preparatomtale og pakningsvedlegg presentert av EMA (det europeiske legemiddelkontoret)

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Del II Ansvar: G=galenisk, SF=samf.farm., M=mikrobiologi, BA=bioanalyse, FG=farmakognosi, FK=farmakologi, LK=legemiddelkjemi, S=statistikk

Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Stabil angina pectoris

Hjertesykdom hos leddpasienter. Silvia Rollefstad, MD PhD Forebyggende Hjerte-Revma klinikk Diakonhjemmet Sykehus Oslo, Norge

Ved seksjonsleder Tor Ole Klemsdal, Avdeling for Endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Preventiv Kardiologi, OUS

IS Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Lipidprofil blant 20-29, og åringer fra , og inntak av mettet fett i befolkningen i samme periode.

Retningslinjer hvem tar regningen? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Leve med FH. i Form og

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Koronarsykdommens epidemiologi

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Har vi riktig balanse mellom over- og underbehandling?

Et bedre liv med diabetes

Kolesterolsenkende behandling en oppdatering

Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus

Stabil angina pectoris

Transkript:

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet 27.10.11 Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009) Litt bakgrunnsstoff; hva er utfordringen? Kort presentasjon av nye ESC/EAS dyslipidemi retningslinjer Nye norske retningslinjer (SHDIR 2009), hva sier de om håndtering av dyslipidemi? Hva bør vi forholde oss til, i primær- og sekundærprofylakse? Avdelingsoverlege Dr. med., Tor O. Klemsdal Klinikk for forebyggende medisin, avd. for preventiv kardiologi, UUS

Koronar død i Norge, En utrolig forbedring! Gj.snitts kolesterol har gått ned ca 1 mmol, Andel røykende menn fra 53% til nå under 20% (2010) Betydelig lavere BTnivå i HUNT3 vs tidligere helseundersøkelser

Spiste vi rett og slett sunnere før?

Gode retningslinjer, Hva er utfordringene?: * Underforbruk av medikamentell profylakse hos høyrisikopersoner?? * Overforbruk av medikamenter hos friske?

Hva slags hjerte-kar profylakse gis i praksis til diabetikere idag?

Nye lipid-guidelines, felles fra ESC og EAS Society of Cardiology and European Atherosclerosis society) (European

Noen hovedpunkter i nye ESC/EAS dyslipidemi retningslinjer: Omtaler både primær- og sekundærforebygging Gjennomgang av lipidsenkende kosthold, hovedvekt på reduksjon av mettet fett (<10%, ev. < 7%... ) Bruker SCORE risikotabeller, med 5% grense for medikamentell intervensjon inkluder nå også HDL Angir ulike krav til LDL-nivå, avh. av risiko (<3,0, <2,5, < 1,8 mmol/l) Gjennomgår dokumentasjon for statiner, resiner, fibrater, kolesterolabsorpsjonshemmere og omega-3 Omtaler ulike lipidforstyrrelser inkludert FH og hypertriglyceridemier Omtaler spesielle hensyn ved andre sykdommer som ved slag, diabetes, nyresykdom, hjertesvikt, autoimmunsykdommer, HIV etc.

Baseres på SCORE risk charts, men med mulighet for å se på HDL

Risikovurdering basert på de europeiske SCORE - tabeller: - Mann 42, røyker, far infarkt 51 år, BT 142/92, kol. 6,2, HDL 0,9, 1 - og for en 48 år gml. kvinne med BMI 35, med kolesterol på 7,3 og BT 162/95? - og Mann 64 år, ikkerøyker, kol. 5, BT 138/90

Risiko-kategorier i de nye ESC/EAS retningslinjene: Erkjenner det problematiske ved risiko pga alder alene

Nytt prinsipp: Anbefaling av tiltak som en funksjon av risiko og LDL-kolesterol

ESC/EAS: Anbefalte lipidmål og medisiner for å nå målene:

Figure 4. Metabolic consequences of hypertriglyceridemia. Apo A-I indicates apolipoprotein A-I; Apo B-100, apolipoprotein B-100; CE, cholesteryl ester; CETP, cholesteryl ester transfer protein; DGAT, diacylglycerol acyltransferase; FFA, free fatty acid; HDL, high-density lipoprotein; HTGL, hepatic triglyceride lipase; LDL, low-density lipoprotein; TG, triglyceride; and VLDL, very low-density lipoprotein. Triglycerides and Cardiovascular Disease: A Scientific Statement From the American Heart Association. Miller, Michael; MD, FAHA; Stone, Neil; MD, et 7 al.circulation. 123(20):2292-2333, May 24, 2011.

ESC/EAS: Anbefalt håndtering av høye triglycerider: Konsistent?

Nye norske retningslinjer SHDIR 2009; - en ny tilnærming til risikogrenser i forhold til eksisterende retningslinjer

Nye retningslinjer; Hovedprinsipper i vurderingen av primærprofylakse

Hvem skal ha lipidsenkende medikamenter? Samme prinsipp som for øvrige risikanter Personer med forhøyet risiko og størst forventet effekt av medikamenter, det vil si: personer i alderen 40 49 år og med 10-års kardiovaskulær dødsrisiko > 1 % personer i alderen 50 59 år og med 10-års kardiovaskulær dødsrisiko 5 % personer i alderen 60 69 år og med 10-års kardiovaskulær dødsrisiko 10 % Personer med endeorganskade eller med betydelig forhøyet nivå av én enkelt risikofaktor. Som betydelig forhøyet regnes kolesterol over 8 mmol/l (unntak; postmenopausale kvinner uten andre risikofaktorer)

Utdrag fra tabell 16 i de helseøkonomiske analyser: Vunne leveår i befolkninga med CCB, tiazid og statin mot ingen behandling (udiskontert): Yngre med lav risiko vinner like mange år som eldre med høy risiko! Alder 10-års-risiko Ingen beh. Tiazid + CCB Vunne leveår + Statin Kvinner 40-49 1% 30,9 34,3 3,4 Kvinner 40-49 2% 27,5 31,2 3,7 Kvinner 50-59 5% 21,2 24,7 3,4 Kvinner 50-59 10% 19,1 22,7 3,6 Kvinner 60-69 5% 17,6 20,0 2,3 Kvinner 60-69 10% 15,5 18,4 2,9 Menn 40-49 1% 29,9 32,9 2,9 Menn 40-49 2% 26,7 30,4 3,6 Menn 50-59 5% 20,5 23,5 3,0 Menn 50-59 10% 17,7 21,2 3,5 Menn 60-69 5% 16,1 17,7 1,7 Menn 60-69 10% 14,4 16,7 2,3

Risikovurdering basert på Nye Nasjonale Retningsl. (NORRISK): - Mann 42, røyker, far infarkt 51 år, BT 142/92, kol. 6,2, HDL 0,9, - og for en 48 år gml. kvinne med BMI 35, med kolesterol på 7,3 og BT 162/95? - og Mann 64 år, ikkerøyker, kol. 5, BT 138/90

Nye retningslinjer; Beslutning om behandling eller ei dvs. Prioritering Ikke bare ut fra risiko, men ulik intervensjonsgrense for ulik alder, og med integrert hensyntagen til betydlig forhøyet nivå av enkeltfaktorer

Lipidsenkende behandling: Utredning Fra Nasjonale Retningslinjer 2009; side 46

Nye norske retningslinjer for Primærforebygging: Hvordan behandle lipider, hvilke medikamenter og doser? Kun statiner har tilstrekkelig dokumentasjon i primærprofylakse Et klart dose-respons forhold er ikke etablert i primærprofylakse Adekvat effekt oppnås vanligvis med Simvastatin 40 mg x 1 (tilsvarende Atorvastatin 10 mg x 1) Fra Nasjonale Retningslinjer 2009; side 46-47

Hva sier norske retningslinjer om lipidmål? Tilstedeværelsen av andre risikofaktorer vil også endre betydningen av lipidnivået vesentlig. I primærforebygging kan man likevel anse at lipidnivået er tilfredsstillende dersom; * Totalkolesterol < 5,0 mmol/l * LDL-kolesterol < 3,0 mmol/l * HDL-koleserol > 1,0mmol/l (menn) el >1,3 mmol/l (kvinner) * Total/HDL-kolesterol < 5 * Triglycerider < 1,7 Men: Klarere definert ved diabetes; LDL < 2,5 mmol/l Ved kombinert diabetes og hjerte/kar sykdom anbefales LDL-kol. ned til 1,8 mmol/l Nasjonale retningslinjer S. 50

Hva gjør vi med høye triglycerider? Fra Nasjonale Retningslinjer 2009; side 48 Triglycerider har svært stor variasjon kontroll nødvendig Ved vedvarende verdier over 10 er risiko for pankreatitt viktigst Høydose omega-3 (Omacor) førstehåndsmiddel, ev. med tillegg av fibrater og/eller Niacin I nivå 2-10 mmol/l er betydningen relatert til hj-kar risiko og da er statin viktigst!

Fibrater (etter ESC/EAS) eller Omega-3 (SHDIR) ved moderat til ekstra høye triglycerider? Fibrater Ikke registrert i Norge Meta-analyse* viser 10% reduksjon i kardiovaskulære hendelser Mer effektivt ved kombinert lav HDL og triglycerider >2,3 Ingen effekt på totalmortalitet Ingen effekt på hjerneslag Økt rabdomyolyse, når kombinert med statiner (gemfibrozil) Nyreprotetkivt, tross økt kreatinin Omega-3 (Omacor) Redusert kardiovaskulær død i sekundærprofylakse (1 g dose) antatt antiarrytmisk effekt Redusert død ved hjertesvikt Redusert kardiovaskulære hendelser i japansk studie, når gitt på toppen av statin (primærprofylakse) Reduserer triglycerider når 2-4 g/dgl. Mortalitetseffekt uavh. av triglycerid? Trygg medisinering uten interaksjoner *Jun M, et al, Lancet 2010;375:1875-84

Nye ESC/EAS versus norske retningslinjer: Noen egne vurderinger ESC/EAS retningslinjene gir omfattende gjennomgang og råd for de fleste typer lipidforstyrrelser Kostråd er konvensjonelle, med klar lav-fett profil Aggressive lipidmål, også i primærprofylakse Nyttigst i sekundærprofylakse, viktig å sette høye mål Norske retningslinjer bør være førende når det gjelder primærprofylakse, grunnet annen risikotilnærming Norske retningslinjer mer reservert for andre medikamenter enn statiner, men positive for Omega 3