Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1
Innhold 1. Friluftsliv i byen hva snakker vi om? 2. Helse og friluftsliv 3. Hvilke arenaer og hva skjer med dem? 2
1. Friluftsliv i byen hva snakker vi om? Offisiell definisjon: «opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». Foto: Nyquist /Oslo Bymuseum 1967 St.meld. nr. 39 (2000 2001) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet 3 Foto: Anders B. Wilse, Norsk Folkemuseum
2. Helse og friluftsliv Fysisk planlegging og tilrettelegging viktig i folkehelsearbeidet Det Nasjonale Rådet for Fysisk Aktivitet prioriterer tre hovedområder: 1.Fysisk aktivitet i skolen 2.Fysisk planlegging og tilrettelegging 3.Fysisk aktivitet i helsetjenesten fysisk aktivitet i skolen
Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging For å motvirke sosiale forskjeller i fordeling av: støy, luftforurensing, tilgang på grønne områder, tilgang på lekeområder trafikksikkerhet St. meld. 20 (2006 2007)s. 80
Helse og friluftsliv: Hovedargument 1: Fysisk aktivitet Anbefalinger både norske, nordiske og fra WHO: : For voksne: Minimum 30 minutter daglig fysisk aktivitet slik at man blir andpusten og svett. For barn: Minimum 60 minutter daglig fysisk aktivitet slik at man blir andpusten og svett. 6
Hvor aktive er vi? Vaage 2008 SSB Tid brukt til ulike fysiske aktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike land i Europa. Alder 20 74 år. 2000. Minutter Tid til fritidsaktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike land i Europa, alder 20 74 år. 2000. Minutter 7
Fysisk aktivitet blant barn og unge. Kjønnsforskjeller, spes. blant de yngste Aktivitet avtar med alderen. Kjønnsforskjellene utjevnes % som når målet om 60 minutter høy aktivitet pr. dag 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 9-årige gutter 9-årige jenter 15-årige gutter 15-årige jenter % som når målet om 60 minutter høy aktivitet pr. dag Andersen et al 2008 Shdir rapport 1533 Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9 og 15 åringer
Sosiale ulikheter i aktivitetsnivåer Lavinntektsgruppene: rammes mest av livsstilsykdommene, kan ikke reise langt, eller betale for fysisk aktivitet i helsestudioer og lignende. Stortingsmelding nr. 20. 2006 2007 Nære uteoppholdsarealer viktige for disse gruppene
Grønne områder motvirker helseulikheter i følge stor engelsk undersøkelse i Lancet 2008 Helseulikheter halvert på steder med mest grønne områder sammenlignet med de med minst grønt. Forskjellene var enda større for dødelighet fra hjerte og karsykdommer i de minst grønne områdene sammenlignet med de med mest grønne områdene Mitchell, R. og Popham F. i The Lancet 2008; 372: 1655 60 Norr Mälarstrand Stockholm: Sol. Lys luft og grønt
2. Helse og friluftsliv Hovedargument 2: Re kreasjon Grønne områder reduserer stress 1) sammenheng mellom stress og avstand til nærmeste grønne område. (Høy stressindeks = lite stress) 2) Avstanden påvirker bruken Hansen K,B og Sick Nielsen T. 2005 Natur og grønne områder forebygger stress Skov & Landskab
Nærhet, hva er det? I følge Grahn (1993) faller mer enn 50 % av grøntområde brukerne fra hvis de må gå mer enn 10 minutter Hvor langt går ulike grupper på 10 minutter?
Viktige aktiviteter ute: 1.Raske turer, 70 80 % 2.Gå på skitur/langrenn40-50 % Jogger/løper 30-40 % 3.Sykler, 40 % Er hverdagslivsaktiviteter Krever ikke spesielle anlegg Foregår ofte i natur og nærmiljø Er egenorganisert. NB- ikke uorganisert Friluftsliv ofte en sosial aktivitet Største hindringer for aktivitet: Arbeid og mangel på tid Mangel på motivasjon og overskudd http://www.ssb.no/fritid/ 10 12.2008, Vaage 2009
Oppsummering: Nødvendig med et hverdagslivsperspektiv på områder for friluftsliv: For å motvirke sosiale ulikheter For å fremme god folkehelse/ livskvalitet
3. Helsefremmende områder for byfriluftsliv Hvilke arenaer og hva skjer med dem? Nabolag og nærområder. Bygater med redusert trafikk for lek og ettermiddagsturer. 15
Grønne korridorer grønne ruter 16 Foto: Espen Bratlie.
Store grønne områder: 200 daa 500 meter unna boligen Variert innhold Natur/ grønt Sosiale møteplasser Rofylte områder Mange aktivitetsmuligheter Ettermiddagsturområde På vikende front i Oslo Kilde: http://www.panoramio.com/photo/2561416 17
Grendeparker lommeparker 2 300 meter unna boligen 2 5 daa System mindre parker: Nær boligene Variert innhold Re-kreasjon Aktivitet 18
Skolens utearealer Nærmiljøanlegg nabolagspark
Det grønne en viktig ressurs for friluftsliv og rekreasjon i by Hvordan blir den tatt vare på? Endringer Oslo 1994 til 2006. Mer grønt Mindre grønt Netto frafall 4470 dekar grønne arealer Oslo og Omland Friluftsråd 30 september 2008 20 Kilde: Geodatasenteret AS Arendal