Regionsenter Trondheim Funksjon i et regionalt perspektiv

Regionsenter Trondheim Funksjon i et regionalt perspektiv Joar Nordtug NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000

Tittel Forfatter : REGIONSENTER TRONDHEIM FUNKSJON I ET REGIONALT PERSPEKTIV : Joar Nordtug NTF-arbeidsnotat : 2000:5 Prosjektnummer : 1272 ISSN : 1502 0762 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Referat Emneord : Funksjonen til Trondheim i et regionalt perspektiv : Trondheim kommune : Joar Nordtug Dato : Juni 2000 Antall sider : 63 Pris : 50,- Utgiver : Arbeidsnotatet dokumenterer sammenstilt materiale om Trondheim/Trøndelag, med fokus på regionsenterfunksjonen og Trøndelag som en funksjonell region. : Regionsenter, Funksjonell region, Trøndelag : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefax 74 13 46 61

i FORORD I forbindelse med oppstart av kommuneplanprosessen har Trondheim kommune valgt å inkludere det regionale perspektivet som grunnlag for dette arbeidet. Dette arbeidsnotatet utgjør en sammenstilling av eksisterende kunnskap om utviklingstrekk i Trøndelag. Arbeidsnotatet utgjør grunnlag for et foredrag om temaet som ble holdt for Trondheim kommune. Kommunaldirektør Magnus Heide Westerberg har vært kontaktperson hos oppdragsgiver, der også Arnt Ove Okstad har bidratt til utformingen av presentasjonen. Hos Nord-Trøndelagsforskning er arbeidet utført av Joar Nordtug. Vi takker for et positivt og givende samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av arbeidet. Steinkjer juni 2000 Joar Nordtug prosjektleder

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER i iii v vi 1. Innledning og bakgrunn 1 2. Funksjonell region 3 3. Mulighetens region 7 4. Arbeidsplasser og bosetting 11 5. Det nye arbeidslivet 15 6. Funksjon til regionsenter 17 LITTERATUR 21 VEDLEGG: Utskrift av lysark (PowerPoint) 22

v FIGURLISTE Figur side 1: Deler av Trøndelagsregionen med regionsenteret Trondheim 1 2: Fordeling av godstransportmengder til/fra Nord-Trøndelag 4 3: Fordeling av personreiser til/fra Nord-Trøndelag 4 4: Beregnet sysselsettingseffekt som følge av planlagte tiltak på Fiborgtangen (Westeren 1999) 8 5: Beregnede muligheter for økt verdiskapning innenfor fiskeri og havbruk (Arbeidsgruppen for havbruk 1999) 8 6: Kart som viser strategi for å oppnå en reisetid på en time med tog mellom Steinkjer og Trondheim (Nordtug og Sand 2000) 10 7: Sammenstilling av endring i sysselsetting og antall innbyggere etter regiontype for perioden 1980-1995 11 8: Sammenstilling av bopreferanser i 1967 og 1992 (Hansen og Selstad 1999) 12 9: Sammenstilling av bopreferanser til personer som er misfornøyd med nåværende bosted (Hansen og Selstad 1999) 13 10: Skissemessig framstilling av infrastruktur i IT-byen Steinkjer (Kilde: IT-byen Steinkjer) 16

vi TABELLER Tabell side 1: Sammenstilling av karaktertrekk ved gårsdagens og fremtidens arbeidsplass (Roland (red.) et al. 2000) 15

1. Innledning og bakgrunn Det er fokusert på utviklingen i Trøndelag sett under ett i flere sammenhenger den senere tid. Både muligheter og utfordringer i regionen gir grunnlag for denne tilnærmingen. Innholdet eller grunnlaget for fokus varierer fra konkrete samarbeidsløsninger som for eksempel Trondheimsfjorden Havn, til diskusjoner om administrative eller organisatoriske tilpasninger på kort og lang sikt ("Stor-Trøndelag"). I disse diskusjonene formuleres ikke grunnleggende spørsmål ved om Trondheim er regionsenter, men hva denne funksjonen innebærer framstår som uavklart. 1 Figur 1: Deler av Trøndelagsregionen med regionsenteret Trondheim Trondheim kommune ønsker å bidra til å konkretisere regionsenterfunksjonen, og vil gjennomføre en intern diskusjon om aktuelle muligheter og tilpasninger i forbindelse med oppstart av kommuneplanarbeidet. Med dette utgangspunkt har det vært hensikten å belyse følgende problemstillinger i arbeidet: Hvilke utviklingstrekk er av stor betydning for regionsenterfunksjonen? Hvilke forskjeller i tilpasninger av forholdet region og regionsenter må foretas innenfor henholdsvis bosettingsmønster og næringsstruktur?

2 Hvilke forventninger er knyttet til funksjonen som regionsenter? Er det samsvar mellom forventninger fra regionsenteret og fra regionen? Hvilke tilpasninger krever regionsenterfunksjonen? Er det konflikter mellom "eksterne" (regionale) og "interne" (kommunale) behov? Med utgangspunkt i disse problemstillingene er det foretatt en fokusering av utviklingstrekk i regionen og forhold som er av stor betydning for utviklingen framover. Forholdet mellom regionsenteret Trondheim og regionen er gjennomgående tema i presentasjonen.

2. Funksjonell region Funksjonelle regioner betegner områder som er definert ut fra ett eller flere saksområder for samarbeid, basert på en regional arbeidsdeling (St.meld. nr 33 (1992-93)). Regionbegrepet er etter hvert benyttet i så mange betydninger at det er nødvendig å presisere betydningen. Ifølge Selstad (1999) er det viktigste skillet mellom funksjonelle og homogene regioner. De homogene regionene er ensartede med hensyn til en eller flere variable, og de funksjonelle regioner er avgrenset etter et funksjonalitetsprinsipp. I tillegg utgjør perseptuelle regioner en egen type som er bestemt av folks mentale bilder og følelser av det geografiske rommet. I dette arbeidsnotatet benyttes region utelukkende i betydningen funksjonell region. Samarbeid mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har vært formalisert for enkelte virksomhetsområder (Fiskerisjefen, Kystverket, Luftfartsverket, NSB/Jernbaneverket), men de senere år er det tydelige tegn på utviklingen av en funksjonell region ved at samarbeidet utvides med flere tema, samtidig som det intensiveres innenfor det enkelte samarbeidsområde. Forslag til nye fylkesplaner som er lagt fram i begge fylkene nå har vært gjenstand for mer omfattende koordinering enn tidligere. Eksempler for øvrig på konkrete og omfattende samarbeidsløsninger finner vi innenfor helsesektoren (Helseregion 4), og i forbindelse med utarbeidelsen av lokale utfordringsdokument til Nasjonal transportplan. Kommunikasjonene viser hvordan innbyggerne i regionen tilpasser seg i forhold til eksisterende rammebetingelser. Med utgangspunkt i at transport utgjør en kostnad for å oppnå nytte, kan transport benyttes som en indikator på samarbeid og samspill innenfor nærings- og samfunnsliv for øvrig. Figur 1 og 2 nedenfor viser at transporten mellom de to Trøndelagsfylkene er dominerende i forhold til andre eksterne person- og godstransporter. Aksen Steinkjer - Trondheim kan derfor betraktes som en hovedpulsåre i Midt-Norge: 3

4 2 000 TONN PR ÅR 1 500 1 000 500 0 NORD- NORGE SØR- TRØNDELAG VEST- LANDET ØSTLANDET UTLANDET LUFT SJØ BANE BIL BIL BANE SJØ LUFT Figur 2: Fordeling av godstransportmengder til/fra Nord-Trøndelag (Statens vegvesen i Nord-Trøndelag1998) 6 000 PERSONREISER I 1000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 NORD- NORGE SØR-TR.LAG VEST- LANDET ØST- LANDET LUFT SJØ BANE VEG VEG BANE SJØ LUFT Figur 3: Fordeling av personreiser til/fra Nord-Trøndelag (Statens vegvesen i Nord-Trøndelag1998)

5 Figur 2 og 3 viser også at bil er fullstendig dominerende som transportmiddel både for godstransport og persontransport. Tilsvarende hovedinntrykk er også beskrivende for reiser til/fra Sør-Trøndelag. Reisemønsteret i regionen (Innherred- Trondheim) har endret seg de senere år. Tidligere er det registrert en inndeling i to pendlingsområder: Stjørdal/Trondheim og Innherred (Steinkjer/Levanger/Verdal/Inderøy). Utviklingen de senere år viser at dette skille er mindre tydelig, og at regionen er i ferd med å bli ett arbeidsmarked. I kombinasjon med IKT-løsninger innebærer dette en funksjonalitet som gir helt nye rammebetingelser for næringsvirksomhet og bosetting i regionen. Mulighetene kan utvides ytterligere ved investeringer i infrastruktur. Utgangspunktet for dette arbeidsnotatet er at regionen Innherred - Trondheim er viktig både for Nord- og Sør-Trøndelag i dag, og at registrerte utviklingstrekk tilsier at funksjoner innen dette området vil bli ytterligere styrket i årene framover. Dette omfatter også formalisert administrativt samarbeid, men i denne sammenheng er arbeids- og bosettingsutviklingen i regionen av størst interesse. Dette arbeidsnotatet vil ikke berøre spørsmål vedrørende administrativ inndeling.

3. Mulighetens region Regionen er betegnet som mulighetenes region, noe som er dokumentert og begrunnet i flere sammenhenger, blant annet i nylig framlagte forslag til Strategisk næringsplan for Trondheim. I dette dokumentet er begrep "Trondheim og Trøndelag", Trøndelagsregionen og Trondheimsregionen uttrykk for samspillet i Midt-Norge sett fra Trondheim. Perspektivet for næringsutvikling i Trondheim er derfor i stor grad basert på muligheter i regionen. Det foreligger dokumentasjon på en rekke konkrete tiltak og utviklingstrekk i regionen som hver for seg innebærer vesentlige endringer. Listen nedenfor viser noen eksempler på viktige momenter ved vurdering av utviklingen framover: Investeringer i PM4 og returfiberanlegg på Skogn Planer for bygging av gassrørledning og kraftvarmeverk på Skogn Utbygging av RIT 2000 Potensiale for økt verdiskaping innenfor fiske/havbruk Økte andeler av investeringer, drift og vedlikehold av installasjoner på Midtnorsk sokkel Omstilling ved Aker Verdal Listen overfor er eksempler på viktige faktorer når trekk ved utviklingen i Midt-Norge skal beskrives. Flere av de forhold som er nevnt vil berøre og være av betydning for store deler av regionen. Naturressursene er lokalisert i omlandet, og det foreligger eksempler på at effektene av industrietableringer ett sted i regionen kan gi betydelige ringvirkninger i andre deler. Ett eksempel på dette er planlagte tiltak på Fiborgtangen ved PM4, gasskraftledning, gasskraftverk og tilhørende aktiviteter. Westeren (1999) viser at ringvirkningene av denne etableringen i Nord-Trøndelag er størst i Sør-Trøndelag. Figur 4 nedenfor viser fordelinger av virkninger og ringvirkninger uttrykt ved antall årsverk som følge av planlagte etableringer på Fiborgtangen. 7

8 1800 1600 ANTALL SYSSELSATTE 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Aktiviteter Ringvirkninger NT Ringvirkninger ST Figur 4: Beregnet sysselsettingseffekt som følge av planlagte tiltak på Fiborgtangen (Westeren 1999) Arbeidsgruppen for havbruk, som ble oppnevnt av oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, har dokumentert hvilke muligheter som foreligger for å oppnå verdiskapning innenfor fiskeri og havbruk: 250 200 150 MRD. KR 100 50 0 2000 2010 2020 2030 Tradisjonell fiskerinæring Nye arter Fór, høyproduktive havomr. Laks og laksefisk Biokjemikalier, energibærere Utstyr og kompetanse Figur 5: Beregnede muligheter for økt verdiskapning innenfor fiskeri og havbruk (Arbeidsgruppen for havbruk 1999)

9 Eksemplene som er framstilt i figur 4 og 5 gir grunn til å anta at det funksjonelle samarbeidet innen regionen vil bli enda viktigere i årene framover. I tillegg foreligger utviklingstrekk som ikke er spesifikke for regionen, men som i større grad kan betegnes som felles utviklingstrekk for flere regioner. Overgangen fra kapitalintensiv til kunnskapsintensiv produksjon er ett eksempel på slike trender. Økt mobilitet i kombinasjon med større muligheter innenfor IKT er et annet eksempel. Innenfor den aktuelle regionen er det også spesiell betydning knyttet til at bindingen mellom tilstedeværelse av en naturresurs og næringsvirksomhet stadig blir svakere. Hansen og Selstad (1999) peker på at industrien ble betraktet som den store distriktsutbyggeren i Norge fram til slutten av 70-tallet. Etter at industriveksten avtok bidro vekst innenfor tjenesteyting til distriktsutvikling, ikke minst som resultat av den offentlige tjenesteytingen. Denne veksten har også avtatt, nesten før disse næringene har blitt betraktet som distriktsutbyggere. Signalene som registreres nå er økt effektivisering og stagnasjon/reduksjon av den offentlige tjenesteytingen (Årstale Norges Bank 17.2 1999). Regional utvikling framover vil derfor innebære omstilling også innenfor tjenesteytende næringer, slik vi har sett det i en rekke år innenfor industrien. Det ligger en utfordring i å konkretisere hvilke effekter disse tiltak og utviklingstrekk vil få for næringsliv og bosetting. Dernest er det naturlig å fokusere på hvilken betydning disse forhold må tillegges ved utforming av tiltak og tilpasninger på kort og lang sikt. Momentene ovenfor har vært grunnlag for arbeidet i prosjektet "Steinkjer Trondheim på en time" (Nordtug og Sand 2000). Det er lagt fram forslag til en muligheter for en omfattende satsning og hvilke effekter dette innebærer i regionen.

10 Steinkjer VERRAN INDERØY Mære Sparbu STEINKJER Røra MOSVIK Verdal Bergsgrav Levanger Skogn Ronglan VER LEKSVIK LEVANGER FROSTA Åsen Nordlandsba nen Melhus Skatval Stjørdal Trondheim Vikhammer Hell Værnes Muruvik STJØRDAL Hommelvik TRONDHEIM KLÆBU MALVIK Meråkerb Trønderbanen Jernbane Ñ Riks- og fylkesveg Ferge Hurtigrute Flyplass Kommunegrense Stasjon - befolkning 100-2000 2001-15000 15001-130000 MERÅKER 3000 0 3000 6000 9000 12000 15000 18000 Kilo : HØGSTANDARD, DOBBELSPOR : HØGSTANDARD, NY BANE : HØGSTANDARD, MODERNISERT : TVANGSPUNKT / TILTAK Figur 6: Kart som viser strategi for å oppnå en reisetid på en time med tog mellom Steinkjer og Trondheim (Nordtug og Sand 2000) Satsningen på infrastruktur og kommunikasjoner betraktes som et virkemiddel for å oppnå bedre funksjonalitet i regionen. Skisserte tiltak er derfor begrunnet i framtidige behov og utviklingstrekk som er skissert tidligere i dette arbeidsnotatet. Kommunikasjonene må tilpasses utviklingstrekk og behov i regionen. Videre i dette arbeidsnotatet vil det bli fokusert på rammebetingelser for næringsvirksomhet, med hovedvekt på samspill og fleksibilitet i regionen.

4. Arbeidsplasser og bosetting Det er ikke påvist noen entydig sammenheng mellom befolknings- og sysselsettingsutvikling. Hansen og Selstad (1999) påpeker tvert i mot at det foreligger mange varianter av sammenhenger, og at manglende sammenheng ikke skyldes bare demografiske forhold. Det er derfor en myte at opprettelse av en arbeidsplass automatisk fører til befolkningsvekst i en region. Hansen og Selstad (1999) har også foretatt undersøkelser av befolknings- og sysselsettingsutvikling i ulike regiontyper der inndelingen er foretatt etter sentralitet: 11 12 10 8 ENDRING I % 6 4 2 0-2 -4 Storbyregioner Småbyregioner Bygdebyregioner Arbeidsplasser Småsenterregioner Folketall Uten sentre Figur 7: Sammenstilling av endring i sysselsetting og antall innbyggere etter regiontype for perioden 1980-1995 Befolkningsutviklingen i disse regionene samsvarer med en intuitiv forventning om befolkningsøkning i de mest sentrale delene, og befolkningsnedgang i de minst sentrale stedene. Endingen av antall arbeidsplasser følger imidlertid ikke dette mønstret. Uttrykt som endring i prosent for perioden 1985-1995 har også mindre sentrale regioner en betydelig økning av antall arbeidsplasser (Hansen og Selstad 1999).

12 Registreringer av bopreferanser (Hansen og Selstad 1999) viser at småbyen står sterk når vi skal velge bosted. Det har vært en utvikling de senere år som har forskjøvet preferansene i retning det mer urbane, men storbyen er fremdeles ikke betraktet som et førstevalg hos særlig mange. I figur 6 er resultatene fra to undersøkelser (henholdsvis 1967 og 1992) sammenstilt: ANDEL I % 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Storby Forstad Småby Småsted Spredt Ønsket bosted 1992 Ønsket bosted 1967 Figur 8: Sammenstilling av bopreferanser i 1967 og 1992 (Hansen og Selstad 1999) Storbyen betegnes som ønsket bosted av 7,2 % av de som ble spurt. I denne sammenheng kan det også tilføyes at 38,4 % av de som bodde i storby da de ble spurt, betraktet dette som ønsket bosted. Reduksjonen i ønsket bosted er mest tydelig for gruppen "spredt", og andelen som ønsker å bo i "småby" har økt betydelig i perioden fra 1967 til 1992. Dette inntrykket forsterkes også ved å sammenstille opplysninger for de som var misfornøyd med sitt nåværende bosted da de ble spurt. Figur 7 viser en oversikt over boønsker til disse respondentene:

13 35 30 25 ANDEL I % 20 15 10 5 0 Spredtbygd Tettsted Småby Forstad Storby 15-24 år alle Figur 9: Sammenstilling av bopreferanser til personer som er misfornøyd med nåværende bosted (Hansen og Selstad 1999) Også for denne gruppen er småbyen, eller "det litt urbane" et prioritert valg for et klart flertall. Det er også sammenstilt opplysninger for hele gruppen med de unge. Dette viser at ungdommen er klart mer urbant innstilt en hele gruppen sett under ett. Både bopreferanser og sysselsettingsutviklingen som er presentert ovenfor gir grunnlag for å påstå at både sentrale og mindre sentrale regioner, og deler av regioner, har viktige funksjoner i et samspill.

15 5. Det nye arbeidslivet Boken Horisont 21 scenarier ved et nytt årtusen (Roland (red.) et al. 2000) presenteres tre scenarier for utviklingen framover: SKIPPERTAKET MANGFOLD FORVALTNING Det vil føre for langt å gå inn på hvert av disse scenariene i denne sammenheng, men som basis for utviklingen av disse framtidsbildene er det foretatt en beskrivelse av GULLALDEREN, som omfatter viktige særtrekk ved utviklingen fram til i dag, inkludert status i år 2000. Beskrivelsen i dette kapitlet bygger på denne beskrivelsen. Det nye arbeidslivet er preget av raske skiftninger og omstillinger. Lang og tro tjeneste er ikke betraktet som et kvalitetstrekk ved arbeidstakere i samme grad som tidligere. I dag verdsettes mobilitet og nye utfordringer, og forventningene til arbeidstakerne i denne forbindelse samsvarer med kravene i næringslivet. Hvert år bytter hver femte nordmann jobb (Roland (red.) et al. 2000), og det er rimelig å forvente at denne andelen vil øke. Tabell 1: I GÅR: Sammenstilling av karaktertrekk ved gårsdagens og fremtidens arbeidsplass (Roland (red.) et al. 2000) I FREMTIDEN: Ensformig Måles i tid Kontroll Tildeles oppgaver Hierarki Behov: Forfremmelse Allsidig Måles i ansvar Motivasjon Oppfinner oppgaver Flat organisasjon Behov: Utvikling Endringene som er skissert ovenfor favoriserer byene, og det er de urbane delene som gir de beste rammebetingelse for hyppig omstilling og tilpasning. Mulighetene for mindre urban lokalisering eksisterer, og disse mulighetene

16 forbedres kontinuerlig. Det er dermed rimelig å anta at disse endringene vil føre til større fleksibilitet og til at byene relativt sett blir mindre attraktive enn i dag. Steinkjer satser på IT som en viktig strategi for å oppnå ønsket utvikling i kommunen og byen. Figur 10: Skissemessig framstilling av infrastruktur i IT-byen Steinkjer (Kilde: IT-byen Steinkjer) Satsningen i Steinkjer har vært vellykket og gitt grunnlag for opprettelse av et betydelig antall arbeidsplasser. Det foreligger flere eksempler på at etableringer utenfor de store byområdene er både mulig og hensiktsmessig for enkelte virksomheter. I kunnskapssamfunnet er arbeidet og (hjerne)kapitalen samlet hos kunnskapsarbeideren, og det er bedriftenes samlede tilgang på hjernekapital som avgjør om de skal lykkes eller ikke. Dette forholdet innebærer også endringer av maktforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsgiver tilbyr og krever mer, samtidig som arbeidstaker forventer mer frihet. Det oppstår et gi og ta forhold i et arbeidsliv som er preget av mindre fast arbeidstid, færre med fast kontor og mindre kontroll. Bedriftene fungerer mer og mer som enheter i nettverk, og bedrifter etableres og avvikles i et økende tempo. Forskningsmiljøene generer ny virksomhet, og har en viktig funksjon i samspill med næringslivet.

6. Funksjon til regionsenter Funksjonen til regionsenteret kan defineres både ut fra et formelt (administrativt, politisk) og et "folkelig" (perseptuelt) perspektiv. De formelle omfatter offentlige funksjoner, administrasjon m.v, og de folkelige omfatter for eksempel tjenesteyting og kultur. De formelle og folkelige regionene er sjelden sammenfallende, men begge bidrar til å gi et sted senterstatus. Innenfor begge disse perspektivene tillegges regionsenteret en service eller vertskapsfunksjon i forhold til omlandet. Tradisjonelt har slike funksjoner hatt en hierarkisk oppbygging. Begge fylkesplanene legger stor vekt på utvidet samarbeid i Midt-Norge. Det er bred enighet om at forutsetningene er tilstede, og følgende sitat fra respektive fylkesplaner (dialogdokument for Sør-Trøndelag) illustrerer oppfatningene slik de kommer til uttrykk: Som det er vektlagt i kap. 3.1 (Overordna mål for den regionale politikken) bør det ligge ytterligere potensialer for vekst og utvikling gjennom en utviding av Trøndelagsperspektivet, både i bredden og dybden. (Nord-Trøndelag et fylke i utvikling, Fylkesplan 2000-2003, Nord-Trøndelag fylkeskommune, s. 87) Det felles Trøndelagsperspektivet står helt sentralt, både ut fra historie, kultur, bystruktur og næringsliv er de to Trøndelagsfylkene så tett innvevd i hverandre, at samarbeidet må bli ytterligere utbygd og forsterket framover. (Dialogdokument Fylkesplanen 2000-03 (2011), Sør-Trøndelag fylkeskommune s. 57) Begge fylkesplanene vektlegger det funksjonelle perspektivet, og det foreligger en felles oppfatning om Trondheim som tyngdepunkt i regionen. Det er imidlertid få holdepunkter i fylkesplanene som gir grunnlag for å konkretisere samarbeidet ut over etablerte løsninger som er nevnt tidligere. Ved utarbeidelsen av næringsplan for Trondheim utgjør også Trøndelag som region et viktig fundament for arbeidet. Den bærende ide i planen er at økt velferd kan oppnås ved større verdiskaping basert på tre hovedpilarer: Produksjon av energi og spin-off fra denne produksjonen Fiskeri- og havbruksvirksomhet og relaterte aktiviteter Kommersialisering av nyskapinger og spin-off fra kompetansemiljøene Disse hovedpilarene er basert på en regional verdiskaping, der Trondheim har en visjon om å være en viktig motor for næringsutvikling i Trøndelagsregionen. Dette betraktes som en erkjennelse av at næringsutviklingen i Trondheim er avhengig av utviklingen i regionen omkring og et samspill med denne. 17

18 Innen EU er tilnærmingen av forholdet mellom arealbruk og næringsutvikling samlet innenfor ESDP (European Spatial Development Perspective). Målene med dette perspektivet er: Økonomisk og sosial samhørighet Bærekraftig utvikling Avbalansert konkurranseevne Disse målene søkes realisert ved: Utvikling av et avbalansert og polysentrisk urbant system Tilgang til infrastruktur og kunnskap Vern/forvaltning av natur og kulturarv ESDP fjerner oppmerksomheten fra den tradisjonelle hierarkiske oppbygging til fordel for nettverkstankegang. Regionene har nøkkelfunksjonene i en slik tilpasning. Utviklingen de senere år er betegnet ved et klart urbaniseringspreg, og endringer i forhold til dette vil være å betrakte som et klart trendbrudd. Samtidig innebærer denne utviklingen kostnader, for eksempel uttrykt ved dagens boligpriser i Oslo-området. I ekstreme tilfeller er kostnadene ved sentralisering slik at de fortrenger virksomhet. Dette er for eksempel registrert som en betydelig mekanisme for omfattende flytting av næringsvirksomhet fra Los Angeles til Seattle på vestkysten av USA. Med fokus på bosetting i Trøndelag registreres også en sentralisering, men småbyen står fortsatt sterkt som preferert bosted. Tilgangen til hensiktsmessig arbeidskraft vil samtidig være et konkurransefortrinn for næringslivet, og det vil være behov for et allsidig bosettingstilbud. Det må samtidig påregnes betydelig økt mobilitet og pendling internt i regionen i framtida. Ved å kombinere perspektivet i næringsplan for Trondheim og polysentrisk vekst innenfor regionen, består hovedoppgaven framover i å definere arbeidsdeling og funksjoner til de ulike delene. Trondheim utgjør tyngdepunktet, og bør videreutvikle vertskapsfunksjonen for regionen. Denne funksjonen må imidlertid ikke utvikles på bekostning av regionen for øvrig, men etter prinsippene om en flerkjernet funksjonell region. Dette samsvarer med Trondheim kommunes og Sør-Trøndelag fylkeskommunes behandling av fylkesdelplanen "Ny giv for Trondheimsregionen", hvor "desentralisert konsentrasjon" er lagt til grunn for framtidig regionalt utbyggingsmønster. Dette innebærer at arbeidsdelingen innen regionen må tillegges større vekt, og prioriteres til fordel

19 for intern konkurranse i lokaliserings- og etableringsspørsmål. Dette vil også medføre behov for en annen bruk av arealene enn om interne forhold betraktes isolert sett. Det regionale perspektivet må fremheves, noe som innebærer økt vektlegging av mobilitet og fysiske tilpasninger som legger forholdene til rette for dette. For å realisere og utnytte mulighetene til suksess er det nødvendig at regionen og regionsenteret har et felles målbilde som grunnlag for samhandling. I dette utviklingsarbeidet er det nødvendig å fokusere på fleksibilitet, samtidig som det legges til rette for en arbeidsdeling mellom de ulike delene av regionen.

21 LITTERATUR Arbeidsgruppen for havbruk (1999): Norges muligheter for verdiskapning innen havbruk. Utredning fra arbeidsgruppen for havbruk oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Trondheim: Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi Hansen, Jens Christian og Tor Selstad (1999): Regional omstilling strukturbestemt eller styrbar? Oslo: Universitetsforlaget IT-byen Steinkjer (1999): Internettpresentasjon på www.it-byen.steinkjer.net Nordtug, Joar og Roald Sand (2000): Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett. Steinkjer-Trondheim på 1 time. NTF-notat 2000:2. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Roland, Kjell (red.) (2000): Horisont 21 Scenarier ved et nytt årtusen. Oslo: Aschehoug Statens Vegvesen i Nord-Trøndelag (1998): Utfordringsdokument for Nord- Trøndelag. Nasjonal transportplan 2002-2011. Steinkjer: Jernbaneverket Region Nord, Kystverket 3.distrikt, Luftfartsverket Trøndelag, Statens Vegvesen i Nord-Trøndelag Western Knut Ingar (1999): Samfunnsmessige konsekvenser ved etablering av kraftvarmeverk og tilknyttede aktiviteter på Skogn. NTF-rapport 1999:5. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning

VEDLEGG: Utskrift av lysark (PowerPoint) 23

24