Velkommen til erfaringskonferanse 2017 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 6.desember 2017
Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter skal gjennom sin virksomhet iverksette og samordne tiltak for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold Bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse
Den enkelte kommune/fylkeskommune skal ha løpende oversikt over helseutfordringene. - Kunnskapsgrunnlag utarbeides hvert 4.år Drøfting av helseutfordringene skal være grunnlag for lokale og regionale planstrategier som vedtas av kommunestyrene og fylkestingene etter plan- og bygningsloven. Det er viktig med et langsiktig folkehelsearbeid fordi beslutningene som tas i dag har betydning for samfunns- og miljøforholdene i lang tid framover, og dermed også helsen til de neste generasjoner.
Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen- God helse felles ansvar Meld. St. 34 (2012-2013
Mål Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder Vi skal ha flere leveår med god helse og trivsel for alle Vi skal redusere sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen
Regional folkehelseplan Nordland (2018-2025): Kilder til livskvalitet En regional folkehelseplan vil være forpliktende for andre regionale aktører, kommuner og frivillig sektor, og vil dermed bidra til samlet innsats og et ytterligere løft av folkehelsearbeidet i fylket. Regional folkehelseplan skal være et verktøy for å samordne og målrette det regionale folkehelsearbeidet, -og skal bidra til å gjøre prioriteringer i arbeidet. Prosessene i utarbeiding av planen har bidratt til medvirkning og engasjement i folkehelsearbeidet.
- med fokus på utjevning av sosial ulikhet i helse «Rettferdig fordeling er avgjørende for god folkehelse. Ulikhetens pris er høy. Det er en klar sammenheng mellom helse og sosiale ulikheter som gir kostnader for enkeltindivider og hele samfunnet. Sosial ulikhet i helse markerer på mange måter et moderne klasseskille. De gruppene som kommer dårligst ut på helsestatistikkene er ofte de med lavest inntekt og utdanning. Folkehelsearbeidet må legge vekt på utjevning av faktorer som påvirker helsa, og samtidig bidra til å redusere sykdom i befolkningen» Vi vil: «Utarbeide en plan mot sosial ulikhet i helse» POLITISK PLATTFORM FOR FYLKESRÅDET I NORDLAND 2015-2019
Utfordringer Livsstilsykdommer er utbredt i Norge og utgjør et betydelig folkehelseproblem Psykiske plager øker særlig hos unge kvinner Muskel- og skjelett plager er mer utbredt i Nordland enn resten av landet Snusbruk øker Få oppfyller nasjonale anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet Det er 5 års forskjell i forventet levealder mellom de med grunnskole og de med universitet eller høgskole som høyeste utdanning.
Resultatområder Forankring av folkehelsearbeidet Samarbeid Bo-og nærmiljø Et inkluderende og likeverdig samfunn Barn og ungdom Voksenlivet Alderdom
Psykisk helse God psykisk helse er å ha det bra og ha ressurser til å håndtere hverdagslivets utfordringer, føle tilhørighet, oppleve mening og være i gode relasjoner. Fysisk og psykisk helse henger nært sammen, påvirker hverandre Ikke eget resultatområde strategier og tiltak påvirker både psykisk og fysisk helse Alminneliggjør og inkluder psykisk helse i vårt totale helsebilde
Levevaner Kosthold Fysisk aktivitet Tobakk Alkohol og andre rusmidler Søvn
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) 5 Tiltaksområder Måltidsglede og sunt kosthold Gode og enkle valg Kommunikasjon og kunnskap Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten Forskning, utvikling og innovasjon Bygger også på FNs bærekraftsmål: Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder Mål 12. Sikre bærekraftig forbruks og produksjonsstøtte
Samfunnet har ansvar for å legge til rette for og motiver til gode kostvaner. Det skal være enkelt å velge sunn mat. Det bør tilrettelegges for gode måltider i barnehage, skoler og blant eldre. Det har blitt gitt ut ulike veiledere/retningslinjer innen ernæring fra Helsedirektoratet. Utfordringen er å bringe denne kunnskapen/praksisen ut til hver enkelt. 08.12.2017 13
Ansatte i offentlig sektor tar mange valg for menneskene de jobber med. En kartlegging i vg. skole i Nordland 2009 viste at 51 % av kantineledere ikke brukte eller ikke visste om nasjonale retningslinjer for skolemåltidet. I 2014 var det 20% som ikke brukte eller ikke visste om retningslinjene- 80% brukte retningslinjene 08.12.2017 14
Barnehage og skole er viktige arenaer for utvikling av gode levevaner sett i lys av at sosial ulikhet i helse øker.
Gi alle barn like forutsetninger for å etablere gode vaner Lag systemer ikke la dette viktige temaet være opp til ildsjeler!
Livet handler om summen av våre erfaringer
Nasjonal retningslinje for mat og måltider i skolen - barneskole og SFO 1. Det bør tilrettelegges for måltider med maksimalt 3-4 timers mellomrom 2. Det bør legges fysisk til rette for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse 3. Elevene bør sikres nok tid til å spise, minimum 20 minutter 4. Elevene bør få tilsyn av en voksen i matpause 5. Kaldt drikkevann bør alltid være tilgjengelig, som tørstedrikk og til måltidene
6. Elevene bør tilbys ordninger som sikrer tilgang til grønnsaker, frukt eller bær daglig 7. Elevene bør tilbys ordninger som sikrer tilgang til melk til måltidene: lettmelk med 0,7 % fett eller mindre, vanlig lettmelk og/eller skummet melk 8. Det bør tilrettelegges for håndvask før måltidet 9. Lagring, tilberedning, servering og merking av mat må skje i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet 10. Det bør tas hensyn til elever med matallergi og matintoleranse 11. Dersom juice tilbys, bør enhetene ikke overstige 250 ml
12. Brus, saft og annen drikke tilsatt sukker eller søtstoff samt koffeinholdig drikke bør ikke tilbys 13. Måltider som tilbys bør bygge på Helsedirektoratets kostråd og være ernæringsmessig fullverdige 14. Det bør brukes brød- og kornprodukter med mye fiber og fullkorn og lite fett, sukker og salt 15. Tilbudet av pålegg bør være variert og alltid inkludere fiskepålegg og grønnsaker 16. Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter
17. Matoljer og flytende og myk margarin bør brukes fremfor hard margarin og smør 18. Matvarer med lavt saltinnhold bør prioriteres og bruk av salt i matlaging og på maten bør begrenses 19. Bakevarer og andre produkter med mye sukker og/eller fett bør forbeholdes spesielle anledninger 20. Sjokolade, godteri, potetgull og annen snacks bør ikke tilbys 21. En miljøvennlig praksis bør tilstrebes, lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk er sentralt
Medbrakt mat er fremdeles vanligst til lunsjpausen, men spesielt på skolefritidsordningen/aktivitetsskolen (SFO) er det mange som tilbyr mat og drikke. Mat- og drikketilbudet, og det øvrige arbeidet med mat og måltider i skole og SFO, har stor betydning for elevenes kostholdog matvaner, og dermed helse, både på kort og lang sikt Retningslinjen gjelder alle mat- og drikketilbud som gis gjennom hele skoledagen, inkludert skoleturer, og i SFO-tiden.
Lav akademisk prestasjon % Høy akademisk prestasjon % Signifikant forskjellig Frokost (7x pr uke) 40 66 * Lunsj (7x pr uke) 42 47 * Middag (7x pr uke) 64 68 Kvelds (7x pr uke) 28 25 Grønnsaker ( 7x pr uke) 24 34 * Frukt og bær ( 7x pr uke) 25 40 * Sukret drikke ( 4x pr uke) 62 44 * Salt snacks ( 4x pr uke) 58 49 Snop ( 4x pr uke) 72 68
486 ungdomsskoleelever 200 elever spiser alltid frokost = 42%. 100 elever spiser vanligvis frokost = 21%. De resterende gjør det «av og til» (25%) eller «aldri» (13%).
Frokostinntak og læringsatferd Adolphus et al. (2013): 7 av 11 studier har funnet positiv effekt av frokostinntak på «on-task atferd» i klasserommet On task Engasjert i eget arbeid eller lytter til lærer Interaksjon med lærer Rekker opp hånden eller spør arbeidsrelaterte spørsmål Distrahert Ser seg rundt, snakker med medelev, rastløs Forstyrrende atferd Negativ sosial interaksjon, verbalt eller fysisk. Sitter ikke ved pulten Vandrer rundt (arbeidsoppgaventhe krever at eleven sitter ved pulten)
28 Frokostinntak og akademisk prestasjon Adolphus et al. (2013): 21 av 22 studier viste at jevnlig frokostinntak (frekvens og kvalitet) og skolefrokost-programmer hadde positiv effekt på akademisk prestasjon hos barn og ungdom.
29 Frokost Flere studier har vist at frokostinntak kan ha positiv effekt på skoleprestasjoner (Hoyland et al, 2009; Adolphus et al, 2013) Positiv effekt på kognitiv funksjon Positiv effekt på on-task atferd i klasserommet Positiv effekt på akademisk prestasjon Mer tydelig effekt hos underernærte Inntak av «langsomme» karbohydrater er fordelaktig fremfor inntak av «raske» karbohydrater Kognitiv prestasjon Læringsatferd Akademisk prestasjon Adolphus et al. (2013). The effect of breakfast on behavior and academic performance in children ans adolescents. Front. Hum. Neurosci. 7: 425. Hoyland et al. (2009). A systematic review of the effect of breakfast on the cognitive performane of children and adolescents. Nutr. Res. Rev. 22: 220-243.
30 Oppsummering Frokostinntak og sunne matvaner ser ut til å ha positive effekter på skoleprestasjon Hvorfor?
Hverdag og fest: DET ER HVERDAGSMATEN SOM TELLER OG. DET ER SUNT Å KOSE SEG! 08.12.2017 s. 31
32 08.12.2017
Normaliser de gode valgene - uten moralisering 08.12.2017 s. 33