Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008



Like dokumenter
Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk fremsyn Arbeidsrapport nr 5

Vi skal bygge veg og jernbane denne nasjonen ikke har sett maken til Statsminister Jens Stoltenberg til Jernbanemagasinet 9/08

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

4. møte i økoteam Torød om transport.

Teknologisk fremsyn Infrastruktur for Norge 2030

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Framtiden er elektrisk

YourExtreme - Norge 6.0

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

Teknologisk fremsyn

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Kapittel 11 Setninger

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer?

Teknologidagene. Trondheim oktober.

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Q&A Postdirektivet januar 2010

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Asker kommunes miljøvalg

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Salten som bo-, arbeids og serviceregion

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Effekter av dyrere bilbruk

BIOS 2 Biologi

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken.

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

TEMAMØTE OM NÆRING

Uke: 17 Navn: Gruppe: G

Hva er bærekraftig utvikling?

ZA5885. Flash Eurobarometer 366 (Quality of Life in European Cities) Country Questionnaire Norway

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Ambisjon-mål-resultater

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Utfordringsbilde for Lister 2012

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

Posten og Bring Innovative miljøvennlige løsninger i bygg og transport

LOs prioriteringer på energi og klima

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg!

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Eleven bor på internatet 8 32% Eleven bor hjemme 17 68% Eleven bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 0 0%

Buskerud fylkeskommune

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften

Transkript:

Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere som bestemmer i samfunnet. Derfor er det spesielt interessant å høre hva dere mener om det i dag. Vi skal skrive en rapport/bok om 2040 og det dere mener vil vi ta med oss der. Meningene deres er altså viktig for oss. Vi forteller litt om hva vi tenker. Dere tenker litt ut fra det og forteller oss deretter hva dere tenker. Dette skal vi gjøre fire ganger i løpet av disse fire timene. Vi vil organisere arbeidet som gruppearbeid. Vi har mye å snakke om. Vi må passe klokken for å få med oss alt.

STRAMT TIDSSKJEMA! 5 minutter = 5 minutter!

Organisering av grupper Vi skal ha fire grupper med minst seks deltakere i hver. Alle må gjøre en innsats og vi har fordelt oppgavene.

Roller i gruppearbeidene Gruppeleder: Innleder etappen med å si hva som er oppgaven. Sørger for at alle slipper til. Tidvokter: Passer klokken, sier fra når det er litt tid (1 2 minutter) igjen og når tiden er ute og gruppen må ta fatt på neste etappe. Oppgavene har tre etapper: 1) Tenke selv (3 minutter), 2) Tenke sammen (12 minutter) og 3) Rapportere på flip-over (5 minutter). Rapportører: Tegner og/eller skriver rapport på flip-over ark og presenterer denne når gruppearbeidet skal rapporteres. Tegne eller skriv gode ideer på flip-over en etter hvert som de kommer i tenke selv perioden. Det viktig å velge to i gruppen som synes det er greit å lage og å legge frem presentasjoner som rapportører. Presentasjonen skal være kort (3-4 minutter). Deltakere (Alle i gruppen): Er kreative og bidrar med ideer og innspill. Bidrar til at alle slipper til. Bidrar med stor arbeidsinnsats og godt humør til at tidsskjemaet ikke sprekker.

Vi skal arbeide med infrastruktur Hva er infrastruktur? Biler Tog Båter Fly Men også: Strøm Data/Informasjon

Jernbanenettet

Havnene

Flyplassene

Gruppearbeid nr 1: Å være samferdselsminister Å bygge en km ny veg koster 100 millioner kroner. Å vedlikeholde en km veg koster 1 million kroner. Å bygge en km ny jernbane koster 200 millioner kroner. Å vedlikeholde en km jernbane koster 20 millioner kroner. Bygger du ny veg og ny bane kommer du fortere frem dit du skal. Bygger du jernbane reduserer du CO 2 utslipp og bidrar til å løse klimaproblemene. Bygger du veg reduserer du antall dødsulykker på veg. Statsbudsjettet for veg og jernbane i 2009 blir ca 18 000 millioner kroner. Hvor mange km veg og bane vil dere bygge eller vedlikeholde? Forklar hvorfor dere velger å gjøre som dere gjør. Tenk først 3 minutter hver for dere. Bli deretter enig om hva dere vil gjøre i løpet av 12 minutter. Lag presentasjon (5 minutter).

TAKK FOR INNSATSEN SÅ LANGT PAUSE i 10 minutter

På veg mot fremtiden og 2040 Er det mulig å se inn i fremtiden? Nei, egentlig ikke, men vi kan se på utviklingen i dag, se på såkalte trender, og ved hjelp av disse mene litt mer sikkert om fremtiden, om 2040.

Hva er trender? Ideer/forestillinger om mekanismer (riktige/uriktige) som bidrar til at samfunnet utvikler seg i noen retninger og ikke i andre. Trender kan forsterke utvikling eller svekke utvikling ved å trekke i forskjellig retninger. Trender er spekulasjoner. Vi skal ikke tro på alt vi hører. Vi skal se på noen ganske sikre trender

Vi forutsetter derfor at vi alle her er lever og arbeider og er aktive i 2040

Befolkningsutvikling - En ganske sikker trend FOLKETALL INNVANDRING Ca 6,5 mill DEMOGRAFI Svinger litt opp og ned! BARN, BARN OG UNGE I SKOLE/UTDANNING Pensjonister Uføretrygdede ARBEIDSAKTIVE TID I dag 2040

Energiproduksjon - En litt mindre sikker trend Kilde: Bellona

Global oppvarming - En bekymringsfull trend Kilde: IPCC

KLIMAENDRINGER DRIVHUSEFFEKT KONSEKVENSER KLIMATRUSSEL CO 2 CH 4 N 2 O Nedbør Skydekke Is-smelting Urbanisering Avskoging Bruksendring jord Transport Industri Utslipp av drivhusgasser Bruk av fossilt brensel Jordbruk Oppvarming MENNESKELIG AKTIVITET Katastrofer Temperaturøkning Oversvømmelser Ras Uvær Flom TRUSLER Tørke Tap av liv og matr. verdier Fritt etter: Klima. Hva skjer.

Kilde: Bellona

MANGE FORMÅL KONVERGENS ANVENDELSE OG MARKED SPESIELL Ny teknologi - En sikker trend EN-TEKNOLOGI FLERTEKNOLOGIMIX

Å redusere CO2 utslipp Gassutvinning med CO2 fangst og lagring Store muligheter for fornybar energiproduksjon Tidevann (flo/fjære) Bølgekraft On- & Off-shore vindkraft Source: Statoil Source: Hydro Source: Hydro Source: Statoil

Biomasseplantasje og biomassefyrt kraftverk med CO 2 fangst. Offshore vindmøllepark evt. med hydrogenproduksjon Kilde: Bellona

Noen sikre hendelser frem mot 2040 2018 Kronprinsesse Ingrid Alexandra blir 25 år Prinsessegemal Ari Behn blir 68 år Kong Haakon Magnus blir 50 år Dronning Mette Marit blir 60 år 2008 2010 15 18 23 25 29 2020 2030 33 35 2040 Dere er ferdig med vgs Noen har familie og barn Dere blir 40 år

Gruppearbeid nr 2: Mot 2040 Hva skjer? Tenk dere Linda og Stian som i dag er som dere. De og dere vil leve i en verden frem mot 2040 der det blir flere innvandrere og stadig flere eldre. De vil ha mer penger enn vi har i dag, men de vil måtte slippe ut langt mindre CO 2. Tenk først på hvordan de vil ha det i 2013. Hva gjør de? Hvordan bor de? Hvordan reiser de? Tenk så videre på 2020, 2030 og 2040 så langt dere kommer. Tenk først 3 minutter hver for dere på hvordan de vil ha det i 2013. Bli sammen enig om hvordan de har det og tenk deretter på 2020, 2030 og 2040. Dere har 12 minutter. Lag deretter presentasjon (5 minutter).

TAKK FOR INNSATSEN PAUSE i 10 minutter

Å bo i by i 2040 Hvordan blir det? Det blir annerledes Clean air park 1959 Referanse: http://davidszondy.com/index.htm

Livet i vårt århundre sett fra 1960 Referanse: http://davidszondy.com/index.htm

Bo på landet?? Referanser: http://davidszondy.com/index.htm

Masdar City De Forente Arabiske Emirater

Grønne byers samfunn 2040 Integrert energigenerering i alle bygninger Grønne vegger og hager... integrert i bygninger Hydrogendrevne transportmidler Langt færre biler, mer plass til gang-/sykkelveger Referanse: http://www.foresight.gov.uk/p revious_projects/intelligent_inf rastructure_systems/reports_a nd_publications/intelligent_infr astructure_futures/index.html

Kilde: Bellona

Vår grønne by

Gruppearbeid nr 3: Å bo i by 2040 Tenk som om dere er 15-16 åringer i 2040. Dere lever i en bærekraftig by der bygninger er selvforsynte med energi, boligene har husholdningsroboter som gjør rent, lager mat, vasker tøy og holder orden på det du har i skapene. Transport foregår med elektriske kjøretøyer, mange sykler eller går, det er kort avstand til butikker, service og underholdning. Det er mye grønn vegetasjon både i og på husene og i gatene. Hvordan tror dere det er å være 15-16 år og bo i en by i 2040, for eksempel: Hva gjør dere hjemme? Hvordan ser det ut hjemme? Hvordan ser det ut ute rundt huset og hva gjør dere i nærmiljøet Hvordan kommer dere frem i byen? Hva gjør dere underveis, hva opplever dere? Hvordan er det på skolen? Hva lærer du? Hva gjør dere på fritiden? Tenk først 3 minutter hver for dere på hvordan dere tror det vil være å være 15 år i en by i 2040. Bli sammen enig om hva dere mener sammen. Dere har 12 minutter til å bli enige om det. Lag presentasjon (5 minutter).

TAKK FOR INNSATSEN PAUSE i 10 minutter

Vi vil trolig fortsatt reise med bil Referanse: Sjøverts stamnett. Kystverket oktober 2006

Å dra ut på reise i 2040 Hvordan blir det? Det blir annerledes

Et par eksempler Et generelt transportsystem Batteriskiftestasjon

Teamet PureChoice (NTNU) i klassen Urban Consept: - 729 km med et energiforbruk tilsvarende 1 liter bensin.

Innfasing av alternative drivstoff 100 % 90 % 80 % Teknologisk gjennombrudd H 2 -lagring 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Teknologisk gjennombrudd batteriteknologi Bensin Diesel Hydrogen (BC) Hydrogen (ICE) Elektriske kjøretøyer Biodrivstoff 0 % 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 2065 2070 2075 2080 2085 2090 2095 2100 2105

Kilde: Toyota

Gruppearbeid nr 4: Å reise i 2040 I 2040 vil bilene være såkalte plug-in hybridbiler. Nye biler kan kjøre førerløst på automatiske stamveger mellom de store byene og de overvåkes fra trafikksentraler. Kjører du førerløst kan du være online, se en film, delta i nettsamfunn eller lese en bok. Det finnes de som samler på veteranbiler som du kan kjøre ved å betale for CO2-utslippet gjennom svært høye bensinpriser. Mange som bor i byer vil velge ikke å ha bil, de vil heller leie en når de trenger en eller reise med tog eller ekspressbuss Tenk som om dere lever i 2040 og at dere skal reise i Norge for å besøke slektninger et annet sted i landet. Tror dere at dere vil ha egen bil eller satse på å leie en, eller reise med tog eller buss? Vil dere kanskje samle på veteranbiler og velge å kjøre med en slik?. Om dere kjører bil vil dere velge å kjøre automatisk på stamvegene, kjøre selv, eller vil dere kjøre på turistvegene? Hvordan mener dere ellers at reisen vil bli? Hva mener du om at trafikksentralen hele tiden vet hvor du er? Tenk først 3 minutter hver for dere på hvordan dere tror dere vil reise i 2040. Bli enig om hva dere mener som gruppe. Dere har 12 minutter til å bli enige om det. Lag presentasjon (5 minutter).

Hva er det vi holder på med Teknas teknologiske fremsyn www.teknologiskfremsyn.no

Tre scenarier

orld of Carcraft - Bilmagi

Teknologisk fremsyn fra bystudien i Trondheim

Tromsø OL 2018 - Etterbruk

TAKK FOR INNSATSEN ENDA EN GANG