KURS SAMFUNNSMEDISIN FEVIK 09.09.2015 kl. 0915-1000 INNHOLD Beredskap og organisering på regionalt nivå og kommunalt nivå Hvordan kan beredskapsarbeidet følges opp i et samspill mellom fylkesmannen og kommunene. FOKUS PÅ: Helsemessig og sosial beredskap som en del av det helhetlige beredskapsarbeidet Helhetsforståelse og tips om samhandling Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og 92468690 Telefaks:370 22322 fmaadah@fylkesmannen.no FEVIK 09.09.15 KL.0915-1000 Se vår hjemmeside: www.fylkesmannen.no/aa
Krise En situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer grunnleggende verdier (liv, helse, miljø eller økonomiske interesser) og krever tiltak umiddelbart 2
Norges beredskap bygger på fire hovedprinsipper: Ansvarsprinsippet Den virksomhet som har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og iverksettelse av tiltak ved en krisehendelse. Alle myndigheter sentralt, regionalt og lokalt skal planlegge for å videreføre og løse viktige oppgaver i en krisesituasjon. Likhetsprinsippet Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig. De som utfører en samfunnsoppgave i fred, har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise. Nærhetsprinsippet Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. I praksis betyr dette at kommunene har det primære ansvaret for å håndtere de fleste kriser som måtte oppstå i fredstid. Ved alvorlige kriser vil hele eller viktige deler av krisehåndteringen bli styrt av regionale eller sentrale myndigheter. I en sikkerhetspolitisk krise eller krig er det behov for sterk sentral styring. I slike tilfeller vil Regjeringen sette i verk en rekke tiltak som er forberedt på forhånd. Samvirke/samordning Enhver myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
FOREBYGGE FREMFOR KRISELØSENDE
Regjeringen Statsministerens kontor LEDER- DEP DEP DEP JBD Regjeringens kriseråd (RKR) Direktorat KSE Fylkesmannen Kommunene
Organisering atomberedskap i Norge Ny kgl. res. av 23 aug. 2013 Departementer Kriserådet Kriseutvalget for atomberedskap Statens strålevern ( leder, medlem, sekretariat) Statens strålevern Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret Helsedirektoratet Kystverket Mattilsynet Politidirektoratet Utenriksdepartementet Fylkesmannen Kriseutvalgets rådgivere Bioforsk Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Meteorologisk institutt Miljødirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges geologiske undersøkelser Norsk polarinstitutt Ullevål universitetssykehus HF Ullevål sykehus Universitetet for miljø og biovitenskap Veterinærinstituttet Kommunene Ytre etater DSB infopool
Kommunen spiller en viktig rolle i gjennomføringen av tiltak iverksatt av kriseutvalget 1. Sikring av område som er eller kan bli sterkt forurenset 2. Akutt evakuering av lokalsamfunn 3. Rensing av forurensende personer 4. Råd om opphold innendørs 5. Jod tabletter 6. Tiltak i næringsmiddelproduksjon 7. Kostholdsråd 8. Andre konsekvensreduserende tiltak
Eksempelskisse FM organisasjon
Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal bidra til beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.
Noe av grunnlaget for FM beredskapsarbeid Fylkesmannsinstruksen av 1979 Kgl. res. av 19. juni 2015 - Instruks for fylkesmannens og Sysselmannens arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Ny kgl. res. av 23 aug. 2013 Atomberedskap sentral og regional organisering Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven) (rettelser) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010 nr. 45 (sivilbeskyttelsesloven) Forskrift av 22. august 2011 Kommunal beredskapsplikt Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap m/forskrift Nasjonalt beredskapssystem (SBS + BFF) Tildelingsbrevet
POLITIET - FYLKESMANNEN Politiloven 27. I ulykkes og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. Sistnevnte bestemmelse innebærer at politiet er gitt et sektorovergripende operativt ansvar ved ulykker og katastrofer i fred innenfor alle samfunnsområder. Dette samordningsansvaret kan senere overtas av Fylkesmannen når vilkårene for det er til stede. SAMARBEIDSAVTALE
FYLKESBEREDSKAPSRÅD Fylkesmann Ass.fylkesmann ATOMBEREDSKAPS UTVALGET KRISESTAB
Samordningsfunksjonen Tilsyn med kommuners, fylkeskommunens og regionale statsetaters kriseplanlegging Etablering av gjensidig informasjon/situasjonsbilde mellom berørte aktører når krisen inntreffer Sammenkalle fylkesberedskapsrådet, aktivt bidra til enighet Legge uenighet/uklarheter fram for Justisdepartementet Videreformidle ekstra ressurser til kommunene, avklare spørsmål fra kommuner, fylkeskommunen og regional statsforvaltning.
Hva gjør vi uansett hos fylkesmannen? Varsle berørte etater og kommuner Etablerer en oversikt over situasjonen Rapporterer situasjonen til ansvarlig myndighet (fagkanal) og evt DSB (samordningskanal) Fungerer som kommunikasjonsknutepunkt mellom kommuner, regionalt nivå og ansvarlig myndighet Veileder kommuner, regionalt nivå og ansvarlig myndighet
Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap, som trådte i kraft 1. juli 2001 Loven er en samlet beredskapslov som omfatter alle helsetjenester og sosialtjenester, og bestemmelsene i loven kan gjøres gjeldende både under kriser i fred og krig. Formålet med loven er å ".. bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid". Målet er å utnytte de ressurser helsevesenet rår over der det trengs. Helsemyndighetene er også avhengig av et godt samarbeid med andre myndigheter som har ansvar i slike situasjoner, som politi, brannvesen, Fylkesmannen og Forsvaret. I tillegg finnes det beredskapsbestemmelser i smittevernloven, strålevernloven og øvrig helselovgivning.
Hvem omfattes av loven? Helse- og sosialtjenesten Private som tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen Næringsmiddelkontrollen (Mattilsynet), herunder offentlige og private laboratorier Vannverk Apotek, grossister og tilvirkere av lege-midler Fylkesmannen i Aust-Agder 17
Innholdet i loven ROS (krav til oppdatering) Beredskapsplaner (krav til oppdatering) Kriseorganisering, sikre forsvarlig drift samordning med andre (krav til øvelser og kompetanse, beskyttelsesutstyr) Informasjon til befolkningen Samordnet beredskapsplanene internt og mot eksterne Virksomheten skal sørge for tilfredsstillende forsyninger av viktige legemidler, materiell, utstyr og personell
Kapittel V. Kommunal beredskapsplikt 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse 15. Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen
1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhets-arbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Forskrift gjeldende fra 07.10.11 Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører.
2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte:
Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet
Analysen skal som et minimum omfatte: f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risikoog sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.
OBS Skoleskyting skal fra 01.01.2013 inngå som eget analysetema i den helhetlige ROSanalysen! 24
3. Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen: a) utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet b) vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven
4. Beredskapsplan Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.
4. Beredskapsplan Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: a) en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles b) en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen c) en ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser d) evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen e) plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven.
5. Samarbeid mellom kommuner Der det er hensiktsmessig bør det etableres samarbeid mellom kommuner om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Hver kommune skal ha en egen beredskapsplan og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til forskriften.
6. Oppdatering/revisjon Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert.
7 Øvelser og opplæring Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.
8. Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner.
9. Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.
10 Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter denne forskriften. Tilsynet skal følge bestemmelser i kapittel 10A i lov 25. september nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal bidra til beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.
Innhold i ROS Agder Forord Sammendrag Del 1 Innledning Del 2 Beskrivelse av sårbarhet på Agder Del 3 Analyser av infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 16 infrastrukturer og funksjoner er analysert Del 4 Analyse av uønskede hendelser 24 hendelser er analysert Del 5 Oppsummering og veien videre
Del 3 Analyse av 16 infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 3.1 Infrastruktur og funksjoner generelt 3.2 Energiproduksjon og forsyning 3.3 Vann- og avløpsnett 3.4 Tele- og datanett 3.5 Transportnett og tjenester, veg 3.6 Transportnett og tjenester, jernbane 3.7 Transportnett og tjenester, sjø 3.8 Transportnett og tjenester, luft 3.9 Bank- og finanstjenester 3.10 Sykehus- og helsetjenester 3.11 Informasjon og kommunikasjon ved kriser på Agder 3.12 Matvareproduksjon og distribusjon 3.13 Ledelse og polititjeneste 3.14 Brannberedskap på Agder 3.15 Drivstofforsyning på Sørlandet 3.16 Kommunenes infrastruktur og samfunnsfunksjon 3.17 Tverrsektorielle sammenhenger
HENDELSER MODERAT RISIKO 2 - Storflom 3 - Skred 6- Jernbaneulykker HENDELSER MIDDELS RISIKO Risikomatrise - uønskede hendelser oppfølging HENDELSER HØY RISIKO 14 Brann institusjon 15 Stor skogbrann 20 - Dyresykdom 21 - Plantesykdom 16 Brann i trehusbebyggelse 22-Alvorlig h. off s 13-Datasvikt 4- Akutt vær 19 Epedemier 12-Strømsvikt 8 -Skipsulykker 9 Forurensning land 10 Forurensning sjø 11 - Industriulykker 5 - Vegtrafikkulykker 1- FLOM 7 -Flyulykker 17 -Atomulykker 18 -Dambrudd
Tverrsektorielle sammenhenger
Hendelser - eksempler 2004 Tsunamien DEN UKJENTE HENDELSEN 2010 Vulkanskyen fra Island lammet lufttrafikken 22. juli 2011 bombeangrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya Ukjent : Omfang Geografisk ikke forventet Tidsmessig Type ikke inntruffet tidligere Årsak Klimautviklingen Ny teknologi Økt gjensidig avhengighet Globaliseringen
Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre hendelser
Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Vi skal bidra til god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.
KRISELEDELSE XXXX KOMMUNE Kriseledelse Info Publikumstjeneste EPS Ressurser 1.hjelp SKADESTED EPS LRS SSHF
FYLKES BEREDSKAPS RÅD Fylkesmann Ass.fylkesmann ATOM BEREDSKAPS UTVALGET KRISESTAB 46
Varsling og rapportering
Tilsyn og øvelsesplanlegging en prosess sammen med kommunen, men styrt av fylkesmannen AUST-AGDER MODELLEN 6-8 uker 2-4 uker 2 uker 3-4 uker Varsel om tilsyn, opplæring og øvelser Prosessen starter i kommunen. Oppdatering av planverk Økt fokus på ansvar og oppgaver i kommunen Forberedelser til intervjuer Økt ledelsesfokus IK-gjennomgang Tilsyn Situasjonsbildet i kommunen registreres. Oppdaterte dokumenter Ansvar og oppgaver tydeliggjøres Styrke og svakheter avdekkes Øvelsestema vektlegges sterkt som et ledd i bevisstgjøringen Rapport etter tilsyn konkretiserer utfordringene Tidsplan for oppfølging Faglig påfyll Faglig påfyll basert på funn og ønsket utvikling mot øvelsen. Opplæring i presse og informasjonstjenste Tema dag om øvelsesscenario Opplæring i internkontroll, ROSanalyse Erfaringsoverføring fra tidligere øvelser Beredskapsdag Beredskapsdag for kommunens ansatte og berørte etater Kommuneledelsen gjennomgår kommunens målsettinger for beredskapsarbeidet, internkontroll systemet, rapporten etter tilsynet og planen for oppfølging. ROS, forebyggende arbeid og planverk presenteres. Øvelsesplanleggingen starter sammen med kommunen En omfattende dag med svært mange deltakere som informeres om involveres i kommunens beredskapsarbeid. Jfr Beredskapsforskriftens 1 Varsl. øvelse Fullsk. øvelse Dag 1 varslingsøvelse Dag 2 fullskalaøvelse Varsling og kontroll av oppfølging. Fullskalaøvelse eller en skrivebordsøvelse med bred deltakelse gjennomføres over en hel dag. Øvelse scenario er basert på fylkes-ros, kjøres temavis gjennom i alle 15 kommunene før nytt tema velges, Øvelsen er basert på relevante funn behov for utvikling registrert tidligere i prosessen Øvelsen er læringsarena for kommuner som skal ha øvelse senere og andre berørte etater. I LØPET AV 4 ÅR ER FYLKESROS REVIDERT AV DE ENKELTE ETATER OG VI HAR GJORT ET DYPDYKK PÅ TEMAET VI HAR BRUKT PÅ ØVELSENE
Videre prosess 6 uker 1 år I LØPET AV 4 ÅR ER ALLE KOMMUNENE ØVET OG VI ER KLAR TIL STOR ØVELSE PÅ SAMME TEMA FOR KRISETAB OG FYLKESBEREDSKAPSRÅDET Rapport etter øvelsen Rapport etter standard mal med konkrete oppfølgingspunkter, tidsfrister og ansvarsfordeling. Rapporten utarbeides i et samarbeid mellom kommunen og fylkesmann. Rapporten oversendes kommuner og etater som skal øves for erfaringsoverføring Kommunen rapporterer til fylkesmannen etter oppfølging av rapporten Rapporten gjennomgås med kommuneledelsen og aktuelle etater med konkretisering av tiltak, ansvar og tid til oppfølging Videreutvikling av tilsyn og øvelser Basert på erfaringer under tilsyn og øvelser øker fokus, treffsikkerhet og omfang på etterfølgende tilsyn og øvelser. Erfaringene samles og etter ca 1/3 av kommunene er fulgt opp inviteres alle kommunene i fylket til erfaringsoverføring Etterfølgende kommuner, berørte etater og fylkesmannen bedrer sine muligheter til å lykkes på deres øvelser. Etterfølgende øvelser styrkes basert på erfaringsoverføring og regional utvikling. Erfaringsvis er det en vesentlig nivå hevning på etterfølgende øvelser. Når alle kommunene har gjennomgått prosessen samles erfaringene og overføres til relevante aktører. Tilsyn og øvelser videreutvikles. Erfaringene inn i ROS Erfaringene samles og en omfattende øvelse som gjennomføres for fylkesmannens krisestab og fylkesberedskapsrådet og 2-3 kommuner Basert på erfaringer under tilsyn og øvelser oppdateres eget planverk, erfaringene overføres til egen krisestab og fylkesberedskapsrådet gjennom en temadag. Øvelsen planlegges i prosess med involverte. Mange deltar derfor på foregående øvelser, temadager og andre arenaer for erfaringsoverføring. Erfaringene samles i en temadag 2-4 uker før øvelsen for fm krisestab og fylkesberedskapsrådet. Svært brei målgruppe og alle som skal delta på etterfølgende øvelse deltar med flere aktører. Øvingsbestemmelser med etatsvise målsettinger presenteres under temadagen og kommer samtidig ut skriftlig. Det stilles krav til forberedelser til øvelsen. Første punkt på øvelsen er en etatsvis /kommunevis orientering om hvilke forberedelser som er gjort, hvilke beredskapstiltak som allerede er gjort ansvar og oppgaver Alle bedrer sine muligheter til å lykkes gjennom denne styrte prosessen Regional øvelse har bred deltakelse (inkl infomedarbeidere og mange observatører) dette sikrer god erfaringsoverføring Rapport og erfaringer føres tilbake til fylkesros, planverk og konkrete oppfølgingstiltak. Nytt tema i ROSAGDER velges for tilsvarende prosess. I LØPET AV 4 ÅR ER FYLKESROS REVIDERT AV DE ENKELTE ETATER OG VI HAR GJORT ET DYPDYKK PÅ TEMAET VI HAR BRUKT PÅ ØVELSENE
STATLIGE ETATER, PRIVATE, MEDIA, FOLKEOPPLYSNING KONKRETE OPPFØLGINGSTILTAK REGIONALT FOREBYGGE SKADEBØTE OVERORDNET HEHHETLIG ROS I KOMMUNENE FOREBYGGENDE TILTAK SKADEBØTENDE TILTAK KOMMUNALE PLANER KRISEPLAN TILTAKSKORT BASERT PÅ HELHETLIG ROS MANGLER OFTE: HELHET ANSVAR OG OPPGAVER (ANLS) HARMONISERING INTERNKONTROLL OPERATIVITET INTERKOMMUNALT SAMARBEID SEKTORVISE ROS FAGSPESIFIKKE PLANER Helse og sosial beredskap Smittevern Skole og barnehager Vannforsyning TILTAKSKORT
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! SPØRSMÅL?