Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 17.11.2017 16/29498-20 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling Plan 2625 - Detaljregulering for sykehus på universitetsområdet Forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for sykehus universitetsområdet plan nr 2626, med plankart datert Cowi 16.11.2017, og reguleringsbestemmelser datert Cowi 16.11.2017, redigert kultur og byutvikling 17.11.2017, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-10. Sammendrag Områderegulering, plan 2510, for universitetsområdet legger til rette for bygging av nytt sykehus på Ullandhaug. Det fremmes nå detaljregulering for ny sykehustomt. Det nye sykehuset blir nabo til Universitetet i Stavanger og plasseres like sør for I-park og Arkivenes hus. Byggestart er planlagt til januar 2019. Første byggetrinn av sykehuset skal tas i bruk i 2023. Første byggetrinn utgjør ca. 100 000 m² BRA fordelt på 4 bygg. Detaljreguleringen omfatter tomtene SH1, SH2, SH3, KT10, OPT1 og OPT4 i plan 2510. Disse områdene har et samlet utbyggingspotensiale på i overkant av 200 000 m² BRA. Planområdet omfatter også nødvendig parkeringshus, veier, torg, plasser og grønnstruktur ved byggetomten som skal opparbeides ved bygging av første byggetrinn. Det er planlagt egen landingsplass for helikopter med tilhørende basebygg/hangar for luftambulansetjenesten. Som følge av helikopterlandingsplassen vil det være nødvendig med tiltak for å begrense støy og rotorvind inn mot friområde, turvei, ridesti og sykkelstamveien langs med E39 motorvegen. Det er uklart om de foreslåtte tiltakene for å dempe «rotorvinden» vil være effektive nok og hvilke tiltak som lar seg gjennomføre. Dette må klargjøres til andregangsbehandling av saken. Planforslaget legger til rette for begrenset bilbruk gjennom en rekke planlagte fysiske tiltak, som er regulert i områdereguleringen for Ullandhaug. I tillegg vil sykehuset gjennomføre flere organisatoriske tiltak for å begrense bilbruk, gjennom behovsprøvd parkeringskort, avgiftsbelagt parkering, sykkelfasiliteter, kampanjer og informasjon, med mer. 1

Egen kollektivakse med holdeplass sentralt for sykehusbyggene, gir korte gangavstander og liten forsinkelse for kollektivtrafikken. Kollektivfelt langs Diagonalen og Madlaveien på Grannes er et rekkefølgekrav, som vil gi god forbindelse mellom bussvei på fv44, Jærbanen via togstasjon i Jåttåvågen, og det nye sykehuset. Sykkeltilgjengeligheten til sykehuset på Ullandhaug styrkes ved å etablere nye gang- og sykkelforbindelser som kobles mot planlagt sykkelstamvei og eksisterende gang- og sykkeltilbud. Det skal etableres opp mot 1500 sykkelparkeringsplasser i forbindelse med første byggetrinn. De fleste sykkelparkeringsplassene vil være under tak i nærheten av garderobefasiliteter for sykehusansatte. Biladkomsten legges via signalregulert T-kryss med fv 390 Kristine Bonnevies vei i første byggetrinn. Trafikkberegninger viser at kapasiteten i det nye krysset er tilpasset forventet trafikk i første byggetrinn. Krav om planprogram og konsekvensutredning vurderes ivaretatt i plan 2510, områderegulering for universitetsområdet og plan 2439, reguleringsplanen for sykkelstamveien. 2

1 Bakgrunn for saken Styret for Helse Vest RHF vedtok i desember 2015 at Ullandhaug er det foretrukne tomtealternativet for nytt sykehus for Stavanger-regionen. Helse- og omsorgsminister Bent Høie bekreftet i foretaksmøte med de regionale helseforetakene 12.januar 2016, at nytt sykehus skal planlegges på Ullandhaug. Stavanger bystyre vedtok i mars 2017 plan 2510, områderegulering for universitetsområdet, som legger til rette for nytt sykehus. Nordic arkitekter fremmer på vegne av Helse Stavanger AF forslag til detaljregulering for nytt sykehus på Ullandhaug, i tråd med plan 2510. Planmaterialet er utarbeidet av Nordic i samarbeid med COWI, SLA, AART/architects og Aas-Jakobsen. Forslagstiller har utarbeidet planbeskrivelse, risiko- og sårbarhetsanalyse, mobilitetsplan og formingsveileder som ligger vedlagt. Saksinnstillingen inneholder en kortversjon av disse dokumentene. Det er gjennomført arkeologiske forundersøkelser. Det ble ikke avdekket funn av automatisk fredede kulturminner gjennom disse undersøkelsene. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven anses derved oppfylt innenfor hele planområdet. 2 Gjeldende planer Planforslaget anses å være i tråd med regionalplan for Jæren 2013-2040, og gjeldende kommuneplan for Stavanger 2014-2029. Planforslaget er en oppfølging av områderegulering 2510 for universitetsområdet, som ble vedtatt 27.mars 2017. Planforslaget er i stor grad i samsvar med denne planen, med noen endringer av utnyttelsesgrad og høyder. Planområdet anses tilstrekkelig konsekvensutredet i forbindelse med områdereguleringen. Planen berører også plan 2439 Sykkelstamveien, som følge av avbøtende tiltak knyttet til ny helikopterlandingsplass. Adkomst til området er regulert i plan 0532 områderegulering for Universitetsområdet i Sola kommune. Denne ble vedtatt 23.03.2017. Figur 1 Utsnitt av gjeldende regulering i Sola og Stavanger 3

3 Varsel om planoppstart Planforslaget er varslet i henhold til plan- og bygningsloven 12-8. Oppstart av planarbeid ble kunngjort 20.04.2017 i Stavanger Aftenblad. Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert 20.04.2017. Ved kunngjøring om oppstart av planarbeidet kom det 6 uttalelser fra offentlige instanser og ingen private merknader. Merknadene er oppsummert og kommentert av forslagstiller i eget vedlegg. Hovedinnholdet i merknadene gikk på følgende: forventning om at planforslaget er i tråd med områdereguleringen og kommuneplanen 0-vekstmålet for biltrafikken må følges opp konkret primærformålet offentlig sykehus må sikres tilstrekkelig areal formålet privat tjenesteyting må innrettes mot virksomhet som har sammenheng med sykehusets funksjoner og behov, og som støtter opp om disse alle brukergrupper blir godt ivaretatt i alle faser av planleggingen både for innvendige og utvendige områder vurdere parkering under bakken og høy parkeringsdekning konsekvenser knyttet til rotorvind som skyldes landing av helikopter for sykkelstamvegen og grønnstrukturen, turvei og ridesti langs med E39 4 Beskrivelse av planområdet Kristine Bonnevies vei Figur 2 Planområdet sett fra sør 4

Planområdet er ca. 150 dekar og ligger på Ullandhaug i Stavanger kommune. Det ligger sentralt, med korte avstander til viktige målområder: Stavanger sentrum (7 km), Sola sentrum (7 km), Sandnes sentrum (12 km), Sola flyplass (8 km), Forus (4 km), Jåttåvågen (2km). Området avgrenses av Innovasjonsparken i nord, et mindre boligområde på Nov og kommunegrensen til Sola mot vest og E39 mot øst. Området mot sør er beitemark, og fremtidig utbyggingsområde i plan 2510. Adkomst fra omkringliggende kommuner er i dag primært via E39, motorveien. Det er i dag ingen god kobling mellom Jærbanen og busstilbudet til Ullandhaug. Arealet som reguleres har vært i bruk til beitemark og er tildels oppdyrket, med få eller ingen uberørte naturområder. Deler fremstår som våtmark. Registrering av naturkvaliteter og konsekvenser for naturmangfold er omtalt i egen rapport som lå ved områdereguleringen, plan 2510. Vi viser til forslagstillers planbeskrivelse for ytterligere beskrivelse av området, hvor blant annet naturverdier og dagens støyforhold er omtalt. 5 Beskrivelse av planforslaget Utbyggingspotensiale Detaljreguleringen omfatter tomtene SH1, SH2, SH3, KT10, OPT1, OPT4 og parkeringshus PH3 i plan 2510 for universitetsområdet. Områdene har et samlet utbyggingspotensiale på i overkant av 200 000 m² bruksareal (BRA). Overdekket areal for sykkelparkering og parkering inngår ikke i beregning av BRA. Figur 3 Forslag til detaljregulering nytt sykehus Etappevis utbygging I første byggetrinn er det planlagt ca 100 000 m 2 BRA fordelt på fire bygg innenfor felt SH1, SH2 og SH3. I tillegg er det planlagt to parkeringshus. Byggestart er planlagt til januar 2019 og første byggetrinn er planlagt ferdig i 2022. Sykehuset skal tas i bruk i 2023. 5

Sykehusområdet skal sikre Helse Stavanger gode utviklingsmuligheter i flere tiår framover. Fremtidig utbygging utover første byggetrinn er ikke avklart. Deler av området sør for planområdet vil etter hvert kunne tas i bruk for forskjellige sykehusfunksjoner. Forskningsog utdanningsinstitusjoner i tilknytning til sykehuset vil også kunne ta i bruk områder både nord og sør for planområdet. Figur 4 Illustrasjon volum 1. byggetrinn, sett fra sørvest Figur 5 Mulig volum full utbygging, sett fra sørvest 6

Konsept første byggetrinn Bygg A Bygg E Bygg B Bygg C Bygg D Figur 6 Aksonometri - Nye Stavanger Universitetssykehus, sett mot nordvest I første byggetrinn er det tegnet 658 sengeplasser (enkeltrom), akuttfunksjoner og nødvendige støttefunksjoner til sykehuset på Ullandhaug. Ved senere utbygging vil gjenværende deler av dagbehandlingen, psykiatri, dagkirurgi og poliklinisk virksomhet flytte fra Våland til Ullandhaug. Alle byggene i første byggetrinn er plassert rundt et torg med en kollektivtrasé gjennom. Byggene henger sammen i en kulvert i underetasjen, og med gangbroer i de to etasjene over en bro for publikum og en for pasienter og medarbeidere. Forbindelsene under bakken, og over vei, er vist som bestemmelsesområder på plankartet. Sengebyggene (A og B) planlegges med poliklinikker i første etasje og sengeposter over. Garderober for medarbeidere planlegges i underetasjen i alle bygg. Vestsiden av sykehusområdet er planlagt for publikumsatkomst med parkeringsplasser og park/rekreasjonsarealer. Østsiden av sykehusområdet er planlagt for akuttatkomst med ambulansebil og helikopter samt eget område for varemottak. Akuttbygget (bygg C/D og E) får separat akuttinngang fra øst, like ved helikopterlandingsplass. I dette bygget samles akuttmottak, intensiv, nyfødtintensiv og sengeplasser for øyeblikkelig hjelp. Sykehusets hovedinngang og vestibyleområde ligger også i dette bygget, men mot torget i vest. Gårdsrommene skal utformes for å gi pasienter mulighet til å oppleve naturen og de skiftende årstidene tett på, og vil bli brukt til uteservering tilknyttet kantine, lek og aktivitet i tilknytning til barneavdelingen og lysgårder. 7

Adkomst og trafikkløsninger Figur 7 Hovedkonsept for bebyggelse og mobilitet i 1. byggetrinn Hovedatkomsten for bil er via Madlaveien (sør) og Kristine Bonnevies vei i Sola kommune i vest. Besøkende og ansatte fordeles deretter til parkeringsanlegg (KT10 og PH3), og føres til sykehusbyggene via overdekkede fortau/torg eller stier i parken Krysset mellom atkomstveien o_torg24 og Richard Johnsens gate, skal utformes som rundkjøring. Det er lagt til grunn to kjørefelt i enkelte kjøreretninger for å redusere kødannelser og opprettholde god tilgjengelighet for ambulanse/utrykningskjøretøy selv i rushtid. Rundkjøringen som er lagt til grunn har en diameter på 38 meter. Syklende og gående kommer via sykkelvei med fortau fra Kristine Bonnevies vei, enten via ny adkomstvei fra Sola, via Professor Olav Hanssens vei, eller fra Kjell Arholms gate i nord, og følger fortau og sykkelbane langs kollektivaksen. Gang- og sykkelsystemet skal kobles mot sykkelstamveien og turvei langs E39. Sykkelparkeringsplasser for ansatte er plassert i bygg i nærheten av garderober og innganger til sykehuset. For besøkende er det vist sykkelparkering i parken, langs kollektivgaten og mellom bygg D og E. Det er muligheter for «drop-off» ved de sentrale torgene, like ved hovedinngangene. Her skal det også etableres to parkeringsplasser for bevegelseshemmede. Torget er ankomstrommet og det urbane samlingspunktet for ansatte, pasienter og besøkende. Det skal utformes som et inviterende byrom med gode, varierte oppholdssteder, både langs bygningene, under trær og i tilknytning til et vannspeil ved drop-off-sonen. Kollektivgaten deler sykehusområdet i to, med en sentral holdeplass i tilknytning til torget og sykehusets hovedinnganger. 8

Det er planlagt et akuttmottak øst for torget i SH3. Her vil det også etableres en helikopterlandingsplass. Det er atkomst direkte til akuttmottaket fra Kristine Bonnevies vei via Torg24 og Torg25 i første byggetrinn. Ved senere byggetrinn vil adkomsten til akuttmottaket flyttes lengre sør til Torg28 og Torg26 i plan 2510, utenfor dette planområdet. Ambulansetransport vil også kunne følge kollektivgaten på vei inn til akuttmottaket. Her har også brannvesenet atkomst til østsiden av bygget og helikopterlandingsplassen. Varemottak og forsyningssenter plasseres under akuttmottak. Varemottaket vil være tilgjengelig for alle typer tunge kjøretøy, og ha samme hovedatkomst som ambulansetrafikken. Figur 8 Illustrasjonsplan full utbygging Park og grønnstruktur Mellom byggene i felt SH1 og KT10 er det planlagt et parkområde med stinettverk som knytter alle funksjoner godt sammen, og som henger sammen med sykehusparken, Park22. Et vannløp skal fange opp og fordrøye overvannet fra omkringliggende bebyggelse. Det tilrettelegges for forskjellige oppholdsplasser i parken og vegetasjon som sikrer biologisk mangfold. Gjennom sykehusparken skal det anlegges en universelt utformet gangvei som vil bli hovedforbindelse mellom parkeringshus for ansatte på PH3 og torget ved hovedinngangen (Torg23a og Torg 23b). Gangveien videreføres som turvei gjennom parkområdet, Park23, sør for akuttmottaket, og knyttes opp mot naturområdene i skråningen opp mot E39, og friområdene sør for det nye sykehuset. Gangveiene vil sammen med torgarealene koble sammen bebyggelse, parkeringsarealer og uteområder. Vind og støyskjerming På plankartet er det angitt en hensynssone H390_rotorvind som viser områder hvor det ved landing og «take off» vil være sterk vind, med fare for gående og syklende. Mot eksisterende turvei og ridesti langs E39, skal det etableres landskapsformer som muliggjør 9

utsiktspunkter, og danner en naturlig vind- og støyskjerm mot E39 og helikopterlandingsplassen. I tillegg vil beplantning sørge for skjerming mot vind. Ved innflyvningssonen til helikopterlandingsplassen må høyde på trærne vurderes. Ved felling av trær skal disse erstattes med lavere, stedtilpassete beplanting. KT9 På grunn av innflyvningssone for helikopteret må høyden på bygningene begrenses på deler av KT9 (kontor og tjenesteyting) i planforslaget. Antall etasjer må reduseres fra 6 etasjer som tillatt i områdereguleringen, ned til 3 etasjer. Feltet er ikke en del av foreløpige byggetrinn. Illustrasjonsplan formingsveileder Det er laget en formingsveileder for opparbeidelse av torg, gater og uterom. Det er lagt vekt på at torg får en gjennomgående materialbruk som understreker torget som et sammenhengende plassrom. Skille mellom kjørende og gående, skal skje som markering i belegg. Adkomst til hovedinnganger skal være overdekket fra parkeringshus og fra drop-offsonen. Torget skal ha variert beplantning, trær og busker, som definerer ulike rom for opphold og gir le. Beplantningsarealer, regnbed og permeabel belegning skal infiltrere og fordrøye overvannet. For å tilrettelegge til bruk hele året skjermes noen soner med enkle paviljonger. Kollektivgaten skal fremstå som en grønn kollektivgate, med trerekke på begge sider av kjørebanen. Syklister får egne sykkelfelt parallellt med kollektivgaten. Vi viser til forslagsstillers planbeskrivelse og til formingsveilederen for flere detaljer. Universell utforming Det legges vekt på at det ikke skal være spesialløsninger for enkelte brukergrupper, men at hovedløsningen er universelt utformet og brukbar for alle, både inne og ute. God tilgjengelighet og atkomst til bygg sikres for eksempel gjennom bruk av rullevennlig og sklisikker belegning, god belysning, hvilemuligheter og slake stigninger. I designet legges det vekt på å jobbe mest mulig med naturlige ledelinjer som integrert del av den estetiske utforming på stedet. Miljøoppfølgingsprogram Det er utarbeidet et Miljøoppfølgingsprogram for SUS 2023 (MOP). Miljøoppfølgingsprogrammet er prosjektets styrende miljødokument i forprosjektfasen. Dokumentet har som formål å sikre at SUS-prosjektet når omforente miljømål ved at disse konkretiseres. I arbeidet med miljøoppfølgingsprogrammet vil det bli utarbeidet en marksikringsplan som vil vise hvilke området man ønsker bevare vegetasjonen, og hvilke arealer som vil bli benyttet til anleggs- og riggområdene innenfor for friområde, naturområde og park22 Energiforsyning Oppvarming og kjøling produseres i en egen energisentral. Ulike forsyningsalternativer er vurdert, og så langt anbefales å basere termisk energiforsyning på utnyttelse av sjøvann fra Hafrsfjord som energilager. Biooljekjeler installeres for spisslast på kalde dager og for backup. Nærvarmeanlegget er planlagt anlagt i bygg D i innenfor felt SH3, og blir liggende innenfor faresone H390 for helikopterlandingsplass. Et slikt varmeanlegg har behov for pipeløp, og pipene vil ligge utenfor inn- og utflygningssonene. SUS 2023, Statsbygg og Ipark Eiendom har etablert en samarbeidsgruppe for å undersøke mulighetene for en felles energiløsning på Ullandhaug. Det vurderes mulighetene for å bruke fjernvarme fra avfallsforbrenning fra Forus og fjernkjøling fra Gandsfjorden. 10

Det ligger til rette for tosidig mating av høyspent fra overordnet nett fra Ullandhaug transformatorstasjon og Jåttå transformatorstasjon. En nettstasjon planlegges anlagt i bygg B innenfor felt SH2. Nettstasjoner integreres i bebyggelsen i felt SH 2 og 3. Vannforsyning Vannforsyningen skal etableres inn til sykehuset via to uavhengige tilkoblinger fra Ullandhaug ventilkammer Avfallshåndtering Mesteparten av avfallet håndteres i sug, og transportere til avfallssentralen og containere i varegården. Biologisk avfall kjøres direkte til frysecontainer i varegården. 6. Konsekvenser av planforslaget Vurdering i forhold til overordnede planer Kommuneplan for Stavanger kommune 2014-2029 Området planlegges med høy utnyttelse i tråd med kommuneplanens føringer. Lokalisering av nytt sykehus i nærhet av universitet vil kunne styrke kompetansemiljøet, innovasjon og forskning knyttet til institusjonene, som er et mål i kommuneplanen. Planforslaget er ikke i tråd med kommuneplanens retningslinje om at kommunale og regionale funksjoner som dekker behov for hele befolkningen bør ligge i Stavanger sentrum og sentrumsnære områder (mindre enn 3 km gangavstand). Regional plan for Jæren 2013 2040 Forslaget til detaljreguleringen åpner for høy arealutnyttelse i tråd med regionalplanen for Jæren. Etablering av en høyfrekvent bussveitrasé i Madlaveien og kollektivtrasé gjennom sykehusområdet, samt sykkelruter til området vil tilrettelegge for at flest mulig reiser til området vil tas kollektivt eller med gang/sykkel. Dette er et krav i regionalplanen. Endringer i utnyttelse fra tidligere planvedtak Planforslaget fastsetter høyder på bygningsvolumene som maksimal kote for gesimshøyde. I tillegg inkluderes tekniske anlegg på tak i maks høyde, som tilsvarer omtrent en etasjehøyde. SH1 øker bygningsvolumet med 2 etasjer fra 6 etasjer til 8 etasjer (+ tekniske anlegg), som utgjør gesimshøyde til makskote +64. Høyden på SH3-feltene er maksimal gesimshøyde kote +60,5 mot øst og +68,5 mot vest. SH2-feltene viderefører høyden fra områdeplanen, men legger til tekniske anlegg, slik at maks høyde er satt til +60.5. Felt Høyde i områdereg. SH1 6 etasjer 26 m SH2 6 etasjer 26 m SH3 6 etasjer 26 m KT10 6 etasjer 26 m Kotehøyde terreng i dag Høyde i detaljreg. Antatt høyde detaljreg. ut fra terrengkote i dag Differanse fra områdereg. +31 Kote 68,5 m 37,5 m + 11,5 m + 3 + 29 Kote 60,5 m 31,5 m + 5,5 m + 1 + 29 Kote 68,5 m 39,5 m + 13,5 m + 3 og 60,5 m 31,5 m + 5,5 m + 31 Kote 57,1m 26,1 + 0,1 m 0 Differanse i antall etasjer Det er gjort endringer av formålsgrensene for byggeområdene for å tilpasse formålene til det konkrete sykehusprosjektet. Utnyttelsesgraden for feltene er justert som følge av dette, men samsvarer med tillatt utnyttelse i områdereguleringen. I områdereguleringen var det ikke angitt utnyttelse for parkeringshuset på felt PH3. Det er nå angitt til 30 000 m 2 BRA. 11

Blågrønn faktor Blågrønn faktor foreslås beregnet for byggefeltene samlet innenfor detaljreguleringsplanen, i stedet for individuelt. Sykehuset består av flere store bygg, som dekker størstedelen av byggeområdene. Tiltak for overvannshåndtering, og grøntområder er i stor grad lagt utenfor byggeområdene for å kompensere for dette. Tiltak innenfor byggeområdene vil være grønne tak og beplantning på torg. Nær- og fjernvirkning Planområdet er i dag ubebygd og relativt flatt. En utbygging vil ha store konsekvenser for landskapsbildet, og på grunn av sin størrelse vil sykehuset fremstå som et markant nytt landemerke i området. Se illustrasjoner i forslagstillers planbeskrivelse. Figur 9 Sykehuset sett fra fugleperspektiv mot nordøst. Volumene er store sammenliknet med villabebyggelsen i vest, men føyer seg inn med storskala næringsbebyggelse i nord, Arkivenes hus sees like nord for sykehuset. Illustrasjonen er fra forprosjektet og inkluderer ikke parkeringshusene mot vest. Bebyggelsen i 1. byggetrinn av sykehuset vil fremstå som en stor og kompakt bygningsmasse plassert på åpen mark langs den nye kollektivtraseen. Volumene er konsentrert og holder god avstand til boligbebyggelsen i vest. Det nye sykehuset vil allikevel oppleves som en massiv endring av det nære landskapsbildet i øst. Bebyggelsen mot nord er storskala næringsbebyggelse i seg selv, og tåler utbygging av en slik skala. Solforhold Den nye bebyggelsen vil ikke skygge for boligene i vest på grunn av beliggenhet i forhold til sola og god avstand til boligene (minimum 28 meter fra formålsgrense for bebyggelse til eiendomsgrense). Byggetrinn 1 viser gode solforhold på hovedtorget, på lekeområdene utenfor barneavdelingen og i de planlagte parkområdene kl 15.00 på vårjevndøgn. Gårdsrommene får relativt dårlig solforhold. På St. Hans, kl 18.00, er alle gårdsrommene skyggelagt, og delvis også hovedtorget. Parkområdene og lekeområdene utenfor barneavdelingen har gode solforhold. 12

Full utbygging viser omtrentlig det samme som byggetrinn 1. Klokka 15.00 på vårjevndøgn er det fortsatt lite skygge på torg, park- og lekeområder. Klokka 18.00 på St. Hans er det lite sol mellom bebyggelse fra byggetrinn 1 og senere byggetrinn. Naturområdet i øst, og park i vest har fortsatt gode solforhold. Sykehusparken, Park22, har gode solforhold på alle analysetidspunktene. Figur 10 Vårjevndøgn kl 15 St. hans kl 18 Lokalklima Det er gjort vindanalyser for å identifisere soner med lokale vindforsterkninger og turbulens. Se eget vedlegg. Vindanalysene viser at vindhastigheten øker i smale partier mellom bygg, samt i mindre grad over og under gangbroer. Generelt er alle utvendige hjørner utsatt for økt vindhastighet. Hovedinngangspartiet er skjermet for vind fra alle analyserte vindretninger. Det oppstår turbulente strømmer i området, men vindhastighetene er lave. Det er lagt opp til omfattende beplantning av trær på begge sider av kollektivgaten gjennom området. Det vil være med på å redusere vindbelastningen særlig i sommerhalvåret. Utbyggingen vil totalt sett ha en positiv lokalklimatisk effekt på områdene rundt. Barns interesser Planforslaget bidrar til etablering av park, leke- og turveiarealer som vil være offentlig tilgjengelig for allmennheten. Mobilitetsplan COWI AS har i forbindelse med reguleringsplanen utarbeidet en mobilitetsplan, som ligger vedlagt denne planen. Her oppsummeres hovedpunktene i planen. Bygging av nytt sykehus vil tilrettelegge for mange nye arbeidsplasser og gi en betydelig vekst i personturer i forhold til dagens situasjon på Ullandhaug. Arbeidsreisene vil spre seg noe utover døgnet da dette er en arbeidsplass i døgndrift, men toppene av trafikkstrømmer 13

inn og ut av sykehusområdet kommer tidlig morgen og ettermiddag, i forbindelse med vaktskifte på sykehuset. I mobilitetsplanen fremgår det som et realistisk mål å få til en bilførerandel for arbeidsreiser på i underkant av ca. 40 % i forbindelse med byggetrinn 1 (dette gjelder for arbeidsreiser over året som helhet). Dette forutsetter en parkeringsdekning i tråd med områdereguleringen, gjennomføring av organisatoriske tiltak, kombinert med styrket tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange. Med disse forutsetningene vurderes andelen gående og syklende, og kollektivreisende, å kunne bli omtrent like store (i underkant av ca. 30 % +/-) for arbeidsreiser. For de øvrige reisene til/fra sykehuset vil bilførerandelen bli høyere enn for arbeidsreisene (antatt ca. 70 % bilførerandel). De øvrige reisene omfatter bl.a. pasientreiser og besøksreiser. Det er foreløpig stor usikkerhet knyttet til omfanget av disse reisene da det foreløpig ikke er bestemt konkret hvilke deler av pasientbehandlingen som vil flyttes til Ullandhaug i forbindelse med byggetrinn 1. Mye av biltrafikken vil være knyttet til de planlagte parkeringsanleggene, men også internveiene for øvrig kan få en del trafikk. Hovedatkomsten er foreslått via et signalregulert T-kryss med Kristine Bonnevies vei. Dette T-krysset vurderes å kunne håndtere trafikken i første byggetrinn forutsatt at øvrig trafikk i Kristine Bonnevies vei ikke vokser betydelig. På lengre sikt når sykehusområdet bygges ut ytterligere (etter byggetrinn 1), og hvis øvrig trafikk i Kristine Bonnevies vei vokser noe, vil det være behov for å etablere en ny adkomstvei til/fra sykehuset fra Madlaveien. Bilparkering Parkering skal skje i parkeringsanlegg for besøkende i felt KT10, og personale i felt PH3 (6 et.) i første byggetrinn og PH4 i plan 2510, i senere byggetrinn. Maksimal parkeringsdekning er beregnet ut i fra planlagt maks BRA m², og gir i overkant av 1400 parkeringsplasser innenfor planområdet. Parkeringsanlegg for sykehuset skal dimensjoneres for maksimalt 0,9 parkeringsplasser pr. 100 m² BRA bruksareal opptil 100.000 m², og 0,5 p-plasser per 100 m² BRA for areal ut over 100 000 m². Venteareal for taxier er planlagt vest for parkeringshus i felt KT10. Taxiene henter kunder ved hovedinngangen etter anrop. Parkeringshus for ansatte og besøkende ligger i ytterkant at bebyggelsen, slik at behov for at biltrafikk inn/gjennom sykehusområredet reduseres. Innenfor sykehusområdet utformes gatene som torg, på de myke trafikanters premisser. Det vil være behov for å innpasse biloppstillingsplasser på terreng for blant annet leger på vakt, blodbussen, transport fra sykehjem, HC-plasser, teknisk drift ol. innenfor arealer regulert til torg. Se illustrasjonsplan. Parkeringsanleggene for besøkende nær hovedinngangen vil være i større bruk enn parkeringshuset for ansatte pga. gjennomsnittlig kortere oppholdstid. Når det gjelder ansattparkering vil det være en innstramming i parkeringsdekning i forhold til dagens situasjon på Våland. Biltrafikkveksten som følge av økt aktivitet på SUS 2023 på Ullandhaug må kompenseres med tilsvarende trafikknedgang andre steder i byområdet for at nullvekstmålet samlet sett skal nås. Kollektiv For å øke kollektiv-, gang- og sykkelandelen, i tråd med kommunens 0-vekstmål, må man gjøre disse reisemidlene attraktive. Separat kollektivtrasé med holdeplasser rett sør for hovedtorget gir kort gangavstand mellom kollektivtilbud og de ulike inngangene ved sykehuset. Kollektivtraseen er dimensjonert for både buss og skinnegående trafikk. 14

Nordover går kollektivtraseen via universitetsområdet bl.a. i retning Stavanger sentrum. Sørover går kollektivtraseen sentralt gjennom områdene for senere sykehusutbygging i retning mot Madlaveien, E39 og Diagonalen. Kollektivfelt langs Diagonalen vil sikre forsinkelsesfri tilgang til bussvei langs fv44 og togstopp i Jåttåvågen. Det gir reisende fra kommuner sør for Stavanger, lett tilgang til sykehuset via Jærbanen og bussveien, med bytte til buss i knutepunktet ved Jåttåvågen. Den separate kollektivtraseen gir bussene rask, direkte og forutsigbar kjøretid uavhengig av eventuelle kødannelser og forsinkelser fra øvrig veitrafikk. Rutetilbudet må tilpasses nye kollektivakser og nye målpunkter på Ullandhaug. Dette er Kolumbus og fylkeskommunens ansvar. Et styrket rutetilbud vil også komme studentene og ansatte på universitetet og kunnskapsparken til gode, og vil legge til rette for lavere bilbruk også for disse gruppene. Gange og sykkel Det er god tilgjengelighet for myke trafikanter i dag, med separate gang- og sykkelveier langs atkomstveiene og turveinett i øst. Områdereguleringen tilrettelegger for bedre tilgjengelighet for myke trafikanter, blant annet gjennom tydeligere separering av fotgjengere og syklister. Langs den planlagte kollektivtraseen skal det etableres fortau med tosidig sykkelfelt og langs Kristine Bonnevies vei er det planlagt sykkelvei med fortau, som skal kobles mot turveinett og planlagt sykkelstamvei. Sykkelstamveien vil være den raskeste forbindelsen sørover mot Sandnes. Ved E39 er det også gang-/sykkelveiforbindelser sørvestover langs Nesbuveien, sørøstover langs Diagonalen og østover mot Hinna sentrum. Sørover vil sykkeltraseen kunne knytte seg til gang-/sykkeltilbudet langs Madlaveien. Det finnes også planer om en fremtidig turvei østover med bro over E39. Sykkelparkering I områdereguleringen vises det til kommuneplanens bestemmelser for dimensjonering av antall sykkelparkeringsplasser. For offentlig bebyggelse skal parkeringskravet vurderes i hvert enkelt tilfelle. I mobilitetsplanen har man vurdert at det er behov for 1400-1500 sykkelparkeringsplasser innenfor planområdet i byggetrinn 1, som utgjør 1,4 plass per 100 m². 800 plasser settes av til de ansatte, som gir en dekning på 30-42% av ansatte ved vaktskifte. I tillegg settes det av 600 plasser til besøkende/brukere av sykehuset, som vurderes å være tilstrekkelig for et sykehus hvor mange brukere ikke velger sykkel som reisemiddel av helsemessige årsaker. Det er et stort anlegg med cirka 700 plasser for ansatte under akuttmottaket i øst, direkte tilknyttet garderober, kafeteria og «ringen» inne i sykehusbebyggelsen. I tillegg er det to overdekkede og avlåste sykkelparkeringer som ligger i parken på vestsiden med sirka 300-500 plasser. For besøkende er det flere parkeringsplasser for sykkel i parken, langs kollektivgaten og mellom bygg D og E. Alle plassene ligger i nærheten av torget og inngangene til sykehuset. Dette gir rom for en potensiell høyere sykkelandel enn tidligere anslått i forbindelse med områdereguleringen. Dekningen anses å være tilstrekkelig for formålet, med bakgrunn i beregnet dekning for ansatte, og at pasienter/besøkende i liten grad sykler til sykehuset. Organisatoriske tiltak Mobilitetsplanen inneholder en rekke organisatoriske tiltak. Tiltakene omfatter en innstramning av tildelingskriteriene for parkeringskort, videreføring av HjemJobbHjemordningen med sponsing av månedskort og gratis bysykkel, ordninger for bilpool, 15

informasjonstiltak og kampanjer rettet mot ansatte. Helse Stavanger har for øvrig tett dialog med Kolumbus vedrørende behov for direkteruter, og tilstrekkelig utbygd rutetilbud med en optimal frekvens. Naturmangfold Konsekvensene for naturmangfoldet er belyst i konsekvensutredningen for områdereguleringen, og i rapport "Berørte naturverdier og virkninger på naturmangfoldet", som er vedlagt denne planen. Her omtales kort kun tiltak som skal gjøres for å kompensere for, eller gjenskape, naturmangfold som er truet av utbyggingen. Utbyggingen av sykehuset vil beslaglegge naturbeitemark, dam og våtmark. Arealbeslaget omfatter også leveområde for vannrikse (VU) og for liten praktkrinslav og grå punktlav (begge NT). Det vil medføre tap av leveområder for enkelte rødlistearter og naturtypelokaliteter. Eksisterende vannføring innenfor planområdet vil bli endret. I dag ligger det en dam der sykehuset skal bygges. I planen legges det opp til etablering av to nye vannløp, som kan bidra til å øke det biologiske mangfoldet; fordrøyningsdam i skogen øst for sykehuset og naturlig overvannshåndtering i park. Flombekker og fordrøyningsfelt vil gi økt kvalitet til de grønne områdene. De kan også gi nye leveområder og nye biotoper for ville dyr og planter. Det er planlagt park og naturområder med variert beplantning. Skogsarealer bevares og nye frodige parker anlegges mellom bebyggelsen, hvor det i dag er landbruksmark med relativ lav biodiversitet. Det etterstrebes stor mangfoldighet i valget av arter. Økt mangfoldighet vil styrke lokale biotoper og tiltrekke mer dyreliv og pollinerende insekter. Samlet vil dette føre til økt biologisk mangfold. Overvannshåndtering Vannhåndteringen på tomten skal være en aktiv del av landskapsopplevelsen i sykehusområdet. Takvann føres deretter til overvannssystem i kollektivtraseen. Overflatevann i parker og naturområder fordrøyes og innfiltreres i de planlagte vannløpene. Overflødig vann føres til overvannsystem og videre i kulvert til Hafrsfjord. Kapasiteten til eksisterende kulvert skal utvides ved å etablere en ny overvannskulvert til Hafrsfjord ved første byggetrinn for nytt sykehus. Det skal etableres en flomvei/vannvei øst for sykehuset, for å sikre området for overvann fra Sørmarka øst, samt eventuelle ledningsbrudd på IVAR's hovedvannledning (som ligger vis a vis SUS). Vannveien øst blir en åpen løsning. Ny overvannskulvert vil ha stor kapasitet til å ta imot flomvann. Ut fra utførte flomsimuleringer og beregninger, vil det i følge forslagstiller bli etablert tilstrekkelig fordrøyningskapasitet ved Madlaveien i forbindelse med 1. byggetrinn for sykehuset. Planforslaget medfører bygging av ny overvannskanal til Hafrsfjord. Denne må reguleres i Sola kommune og det må inngås avtale med berørte grunneiere. 16

Figur 11 Overvannsløsning på tomten Støy Det er utarbeidet en støyutredning, som er vedlagt denne planen. Figur 12 Vegtrafikkstøy første byggetrinn Støy på sykehusområdet Støy fra veitrafikk og helikopter fører til at fasader på østre side av sykehuset vil ligge i rød støysone. Resten av sykehusområdet vil ligge innenfor gule soner, både fra veitrafikk og helikopter. 17

Aktuelle uteplasser tilknyttet sykehusområdet er torget, parkområdene vest for sykehuset og atriene i bygningene. Bygningenes utforming vil gi god støyskjerming for veitrafikk, og til dels støy fra helikoptertrafikk for områdene vest for sykehuset og atriene. Torgområdet vil mest sannsynlig få lydnivå over aktuell grenseverdi, men her er det ikke ønskelig å etablere støyreduserende tiltak. Aktuelle tiltak for å redusere lydnivå ytterligere på uteplasser vest for sykehuset, vil være å bearbeide terrenget mot lokale atkomstveier, slik at disse får en støyskjermende virkning. For å overholde krav til innendørs støynivå må det sørges for tilstrekkelig lydisolasjon av fasader. For at krav til innendørs støynivå ved sykehuset skal overholdes tas det utgangspunkt i utendørs støynivå. Mest utsatte fasader vil være de nærmeste fasadene til helikopterlandingsplassen mot E39. For fasader nær landingsplass for helikopter bør maksimalnivåer være dimensjonerende vurderingsparameter. Rom som er spesielt støykritiske bør ikke plasseres ved støyutsatt fasade. Støy mot nabobebyggelse Boligområdet som avgrenses av Kristine Bonnevies vei i vest og Richard Johnsens gate i øst forventes å få økt støynivå på grunn av trafikkøkning på Kristine Bonnevies vei, og etablering av ny hovedatkomst til sykehuset. Økning av støynivå er likevel ikke av en slik størrelsesorden at det er nødvendig å gjøre avbøtende tiltak. Ny atkomstvei til sykehuset vil føre til at boligene lengst sør i området kan bli liggende i gul støysone, og det anbefales langsgående støyskjerming i form av støyvoll eller støyskjermer. Disse tiltakene ligger i Sola kommune og må vurderes i forbindelse med detaljplanlegging av atkomstveien i Sola kommune. Beregninger av helikopterstøy viser at rundt 70 boliger og 6 skoler o.l. vil ligge i gul støysone, mange av disse vil også ligge i gul sone fra støy fra vegtrafikk. For at krav til innendørs støynivå ved nabobebyggelse skal overholdes (spesielt med tanke på helikopterstøy) anbefales det at det gjøres befaringer i aktuelle bygninger, og at det prosjekteres og utføres støyreduserende tiltak for støyfølsom bebyggelse som ligger innenfor gul støysone. Typiske aktuelle tiltak er bruk av lydisolerende ventiler, lydreduserende vinduer og lydisolering av yttervegger og tak. Figur 63 Helikopterstøy 18

Massehåndtering Estimert mengde overskuddsmasse ved 1. byggetrinn er beregnet til 335 000 m³ (pam3). Det anslås at ca. 50 000 m³ av overskuddsmassen kan benyttes på Ullandhaug til ulike tiltak. Øvrig masse må kjøres bort fra tomten. Utfylling utenfor byggeområdet, for eksempel i sjø, vil kreve avtale med aktuelle aktører og også reguleringsmessig avklaring. Massene kan brukes under overbygningen for en veg, et parkeringsanlegg eller til generelle terrengtiltak. Matjord og morenemasser planlegges benyttet og mellomlagret internt i området i størst mulig grad. Deler av overskuddsmassene kan brukes for å lage landskapsformer i parkene, terrengheving, fyllinger langs kollektivgaten, og i støy og vindreduserende tiltak ved helikopterlandingsplass. Det foreslås avsatt et par områder sør for planområdet for sortering og mellomlagring av fjellmasser til bruk under første byggetrinn. Se massedisponeringsplan i vedlegg. ROS Det er utarbeidet flere ROS-analyser som er aktuelle for detaljregulering av Stavanger Sykehus: Risiko- og sårbarhetsanalyse, Plan 2510 Områderegulering av universitetsområdet, 2017, vedlagt saken. ROS-analysen tilhørende Kommuneplan for Stavanger 2014-2029 Stavanger kommune Regional helhetlig ROS-analyse 2013, Stavanger kommune ROS-analyse av tekniske system; teknikk, brann og sikring (del av Forprosjektrapport SUS2023) COWI/NORDIC 2017 ROS-analyse Helikopterlandingsplass, COWI 2017, vedlagt saken. Det er ikke avdekket risikoforhold som krever endringer av konseptet i forprosjektet. Det er også utarbeidet et oppsummeringsnotat for ROS-analyser i forbindelse med denne detaljreguleringsplanen. Analysen påpeker risikomomenter som ikke er tilstrekkelig utredet gjennom tidligere ROS-analyser. Dette er forhold som enten fanges opp av prosjektets miljøoppfølgingsplan, i bestemmelsenes krav til søknad om byggetillatelse (anleggsplan) eller rekkefølgekrav knyttet til plan for overvannshåndtering og VA-rammeplan. Etableringen av sykehus vil påvirke trafikkmønster og gi økt belastning på omkringliggende veinettet. Ut over de tiltakene som ligger i plan 2510 er det ikke aktuelt å stille ytterligere krav til tiltak på veinettet med tanke på trafikksikkerhet, som antydet i oppsummerinsnotatet. Vi viser til Statens vegvesens arbeider med mulighetsstudie for ombygging av krysset Madlaveien-E39-Digaonalen, og vegvesenets generelle oppfølging av ulykkespunkt. Brannvannsforsyning skal inngå i godkjent VA-plan og må ivaretas når denne planen utarbeidets og godkjennes. Risiko- og sårbarhetsanalysen for ny helikopterlandingsplass viser flere alternative løsninger for å begrense støy og rotorvind ved landing og take-off. Det er ikke dokumentert effekten av disse tiltakene, og det er også uklart hvilke tiltak en vil gjennomføre. Konsekvensene for eksisterende hovedvannledning som ligger innenfor område der det foreslås oppfylling av terreng for å skape støyskjerming er ikke belyst. Dette forholdet bør klargjøres til andregangsbehandling av saken. 19

7. Vurdering av planforslaget og konklusjon Planforslaget anses i samsvar med overordnede planer. Planforslaget avviker fra områdereguleringen hovedsakelig ved at høydene er økt med to til tre etasjer på felt SH1 og SH3. Det anses ikke å ha vesentlige konsekvenser for nabobebyggelse eller utomhusarealer. Utnyttelsesgraden er samlet sett i samsvar med områdereguleringen. Det er gjort rede for hvordan utbyggingen av nytt sykehus på Ullandhaug skal ivareta målet om redusert bilbruk, på vei mot 0-vekstmålet. Dagens kollektivtilbud og manglende tilknytning til kollektive knutepunkt, særlig mot sør, anses ikke tilfredsstillende for etablering av et nytt sykehus. Det gjør det nødvendig med flere tiltak for å begrense bilbruken og sørge for best mulig tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Rådmannen anser dette som tilfredsstillende ivaretatt gjennom rekkefølgekrav og i mobilitetsplanen. Rutetilbudet må tilpasses nye kollektivakser og nye målpunkter på Ullandhaug. Dette er Kolumbus og fylkeskommunens ansvar. Et styrket rutetilbud vil også komme studentene og ansatte på universitetet og kunnskapsparken til gode, og vil legge til rette for lavere bilbruk også for disse gruppene. Parkeringshus tilknyttet sykehuset vil bli avgiftsbelagt, og tilgangen for ansatte vil bli behovsprøvd. For å lykkes med å få sykehusets ansatte og besøkende til å benytte disse parkeringshusene, er det nødvendig at også parkeringsplassene innenfor universitetsområdet og kunnskapsparken blir regulert tilsvarende, med avgift eller tilgangskontroll. I stor grad flyttes trafikken fra Våland og til Ullandhaug, med redusert trafikk til Våland som midlertidig resultat. For å nå 0-vekstmålet, må planlegging av ny utnyttelse av det gamle sykehusområdet på Våland, legge til grunn en politikk som motvirker økt bilbruk. Etablering av helikopterlandingsplass vil medføre ulemper knyttet til støy og rotorvind. Det vil gi ulemper for beboere og for gående, ridende og syklende på turvei, ridesti og fremtidig sykkelstamvei. Det er uklart om de foreslåtte tiltakene for å dempe «rotorvinden» vil være effektive nok, og hvilke tiltak som lar seg gjennomføre. Varsling med skilt eller signalregulering bør vurderes i tillegg. Dette må klargjøres til andregangsbehandling av saken. 20

Etablering av sykehuset medfører økt biltrafikk, som gir økt støy for beboere i feltet Nov i Sola kommune. Avbøtende støyskjermende tiltak er foreslått. Dette anses tilstrekkelig, men må sikres gjennomførbart gjennom regulering og eller tillatelse til tiltak i Sola kommune. Konklusjon Rådmannen anser planen tilstrekkelig utredet og anbefaler at planen legges ut på høring og offentlig ettersyn. Gunn Jorunn Aasland direktør Anne S. Skare byplansjef Wenche Østensen Clarke saksbehandler Vedlegg: 2625 oversiktskart 2625 plankart 2625 bestemmelser 2625_Merknadsavklaring 2626_planbeskrivelse 2625_Oppsummering ROS-analyser 2625_Illustrasjonsplan 2625_Formingsveileder 2625_ ROS plan 2510 2625 ROS_konsekvenserhelikopter 2625_Mobilitetsplan 2625_Stoyutredning 2625_Naturmangfold 2625_Massedisponeringsplan 2625_Adkomstvurdering 2510 plankart -gjeldende regulering Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 21