HVORDAN JOBBER VI MED MATEMATISKE BEGREP I BARNEHAGENE I MERÅKER KOMMUNE.

HVORDAN JOBBER VI MED MATEMATISKE BEGREP I BARNEHAGENE I MERÅKER KOMMUNE. Kort teori fra permen, Å lære begreper bygget på viten om hva begreper er. Begreper kan defineres som viten om likheter og ulikheter. Visse likheter er kriterier for at noe skal bli navngitt med et bestemt ord. Ordet "bjørk" er f.eks. ikke navn på alle løvtrær, men på de løvtrær som har en rekke bestemte felles trekk - visse likheter. Disse likhetene kan beskrives f.eks. ved form og farge på bladene og ved form og farge på stammen. De kan også være ulike på en rekke måter uten at de "detter" ut og får et nytt navn. Noen begreper er spesielt grunnleggende fordi de beskriver likheter og forskjeller som definerer de fleste objekt -begreper. Alle disse er relevant for å forstå matematikk, ikke bare de som gjelder antall, forhold mellom og forandringer i antall. Nyborg fant at det å sette ord på eller verbalisere utvalgte forskjeller og likheter erfart ut fra konkrete gjenstander var det som hadde best "læringseffekt" sammenlignet med begrepslæring under andre betingelser (Nyborg 1985 s 72ff). Det å språklig bevisstgjøre likhetsoppdagelsen eller generaliseringen viste seg å ha stor betydning i det å overføre læring. Dette var en del av begrunnelsen for utformingen av Nyborgs begrepsunder- visningsmodell - BU-modellen. For å ha lært et begrep fullstendig er det en del ting som må være "på plass". 1. Det må være opprettet en assosiasjon mellom de fenomener som hører inn under begrepet og det ord som navnsetter begrepet. Sier vi antallet tre vil navn på begrepssystemet antall bidra til å sette dette begrepet i sammenheng med nettopp antall. (Og ikke bjørketreet som vi nettopp snakket om ) Ordet antall vil også aktivisere både begrepet tre og andre antallsbegreper som er lært. Slik kan et overordnet begrepsnavn hjelpe til med å strukturere og gi sammenheng i det en vet. 2. En må ha lært forskjell på det som hører inn under begrepet og andre ting som "ligner" og derfor kan være lett å blande sammen med. Særlig er det viktig å lære de forskjeller som bidrar til å avgrense begrepet. Antallet tre må f.eks. avgrenses fra antallene to og fire, og det må ikke knyttes til bestemte gjenstander eller et bestemt mønster. I det ligger at en også må ha lært hvilke forskjeller som kan aksepteres innen et begrep - f.eks. at antallet tre ikke forandrer seg om vi teller helt andre objekter. Uansett variasjon - tre er navnet på alle grupper der antallet er tre. 3. En må ha oppdaget hva alle de fenomener begrepet omfatter er like i. Når eksemplet er antallet tre må antallslikheten - likheten som består i at "antallet er tre" uansett hva for noe det er tre av - være oppdaget. Denne likhetsoppdagelsen starter allerede når ord og begrep assosieres for andre gang. 1

Barna skal ha kjennskap til disse begrepene i løpet av sin tid i barnehagen. Her er en oversikt over hvordan barna skal få kjennskap til begrepssystemet. Begrepssystem nr. 1-5 skal barna ha god kjennskap til når de går over i skolen. Begrepssystem nr. 1 skal barna kunne før de går siste året i barnehagen. Begrepssystem nr. 10 er i hverdagen hele tiden, funksjon. Begrepssystemene nr. 1-9 skal undervises via Nyborgs modell for Begrepsundervisning (BUM). Begrepssystemene nr. 10-13 kan undervises via BUM. Begrepssystemene 14-21 skal undervises i naturlige situasjoner, uten bruk av BUM, men med vekt på språkbruk som bidrar til å bygge språklig bevisstgjorte begrepssystemer. Dagsrytmen omfanger de tilrettelagte aktivitetene og de frie aktivitetene i løpet av en dag i barnehagen. 0-3 og 3-6 år ligger ved. Denne planen kan sees i sammenheng med språkplanene. Begrepssystemer Barnehagen Begrepene 1.Farger 2.Form 3.Stilling 4.Plass 5.Størrelse 6.Retning. Nr 1 i grunnlaget: 4 åringen.. skolestartere skolestartere Skolestartere Skolestartere Skolestartere Rød, blå, grønn, gul, brun, svart, hvit, rosa, fiolett, oransje. Rettlinjet, rund, sirkel, bue, firkant, trekant. Vannrett, loddrett, skrå. Plass på, under, over, ved siden av inni noe, mellom noe, over noe. Stor, liten. Nedover, oppover. 2

7.Antall 8.Lyd Barnehage: Kunst,kultur og kreativitet 9.Mønster Barnehage: Kunst,kultur og kreativitet 10.Funksjoner 11.Stoff arter Barnehage: Kunst,kultur og kreativitet 12.Overflate Barnehage: Kunst,kultur og kreativitet 13.Stoff egenskaper Barnehage: Kunst,kultur og kreativitet. Antall, rom og form 14.Vekt form 15.Temperatur form. Nærmiljø og samfunn 16.Lukt Barnehage: Natur, miljø og teknikk 17.Smak Barnehage: Kropp, bevegelse og helse 18.Tid form. skolestartere. skolestartere Dagsrytmen for 0-3 år og 3-6 år.. I dagsrytmen Stort/lite antall i forhold til en vist mengde. Antallet i en gruppe og antall. Lyder, sterke, svake, dype, høye. Stripet, rutet, prikket, blomstret. Personal snakke om ulike funksjoner i hverdagslivet. Hva brukes det til? Her må lærer være bevisst på å synliggjøre hvilken funksjon ulike gjenstander har: drikke av, skrive med, sitte på, spise med. Tre, papir, plast, glass, metall. Glatt, ru. Tungt og lett, bløt og hardt. Vekt, med ulikt materiell. Kald/varm. God/vond lukt, lukt i naturen Hva lukter det? Sur, søt, salt. Årstid, dag, natt. 3

19.Forandring form. 20.Fart form. 21.Verdi form. 22. Kjønn Barnehage: Kropp, bevegelse og helse I farge, form, stilling, plass, retning. Stor og liten fart. rett -galt vurdering, mitt og ditt. Gutt, jente, mann, kvinne. Leken skal ha en framtredende plass barns liv i barnehagen ( kunnskapsdepartementet, 2006 s 25 ) Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud. (Kunnskapsdepartementet, 2006 s 15) - den voksnes rolle og betydning i møte med barnets matematikk: være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barna uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter. (Kunnskapsdepartementet, 2006 s 42) 4

SKOLESTARTERE: Siste året i barnehagen. Systematisk innlæring ut i fra Grunnlaget i Nyborgmodellen. Praktisk: - Følge grunnlaget; permen som følger med. - 1-2 samlinger i uka, sørg for at alle barna får 1 samling i uka ut fra antall dager de går. - Dele i grupper på 6-8 barn. - Oversikt over hele året. Fyll ut oversikten med uke nr. Bruk de første ukene på høsten til å kartlegge hele barnegruppen og sett sammen grupper. - Kartlegge barna før man starter: skal kunne fargene. - En voksen som har ansvaret for gjennomføringen, må være forberedt. - Viderefører til fellessamlinger; for eksempel kims lek med farger, bygge med de ulike formene etc Plan over tema i grunnlaget, følg oppskriften: Uke Tema Rund form Buet form Rettlinjet form Firkantet form+ trekantet form Vannrett stilling Loddrett stilling Skrå stilling Størrelse Plass på Plass på høyre side Plass først i rekken Gruppe Finne antall i en gruppe Stort antall i en gruppe Å forandre antallet i en gruppe Å gjøre antallet i en gruppe større ved å legge til Å gjøre antallet i en gruppe mindre ved å ta vekk Antallet 3 Antallet 4 Antallet 5-6-7-8-9 Enere Tiere Stor vekt i forhold til noe annet Kort tid sekund- minutt Tidspunkt Tilpasning til barnegruppen og hverdagen. Endringer noteres: 5

Matematiske begrep i hverdagen i barnehagen. Bevisstgjøring av personalet i forhold til begrep vi bruker med tanke på videre matematikk innlæring! Barna lærer via erfaringer, oppleve konkreter, undre og sammenligne. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Det er viktig å sette ord på alt vi gjør sammen med barna, og at vi bruker de rette ordene. Lær bort de riktige begrepene med en gang. For at barna skal forstå ulike begrep, er det viktig at vi gir de varierte og rike erfaringer. Husk at vi er viktige språkmodeller!! I de ulike hverdagssituasjonene kan barna få kjennskap til nesten alle begrepene, men dette er avhengig av barna, de voksne og miljøet. Viktig med bevisste voksne. Dette er en oversikt med eksempler på hvilke begrep vi kan bruke i de ulike hverdagssituasjonene. Matematiske begrep i hverdagen for 0-3 åringen: Hverdagssituasjon Hva gjør vi? Eksempler på begrep barna kan få kjennskap til? Frokost Snakker med barna, ser på matboksen, teller barn og ting på bordet, skjenker drikke Farger, form (firkant, rund), antall, temperatur (iskald melk) Frilek Puterom Retning(ned sklia), plass i romlig sammenheng(under sklia, foran og etter hverandre) Rollelek Funksjon(hva ting kan brukes til) Konfliktløsninger Verdi (rett/galt vurdering) Samlingsstund Leser og forteller Her kan man få inn alle Samtaler med barna Synger begrepene hvis man vil, alt etter hvilket tema man har for det man holder på med Kalender Tid (årstid, dag) Håndvask Står i kø, turtaking Plass (foran, mellom noe) Kjenner på vannet Temperatur (kaldt/varmt) Lunsj Snakker med barna om det vi har på Lukt, smak, form, temperatur bordet Smøre på brødskiven Mengde Utelek Leker med sand/snø Forandring(tid/årstid), størrelse(stor sandkake, liten snøball) Aker Fart (stor og liten fart) Disser Fart (stor og liten fart) Sykler Fart, retning Sanse naturen og omgivelsene rundt Lyd, lukt, farger, funksjoner, vekt, tid, temperatur Av-og påkledning Samtaler med barna om hva vi tar av og på Farger, stilling, plass, antall, mønster, temperatur, tid Bordaktiviteter Maler, tegner, fargelegger, lager ulike ting, klipper, puslespill Farger, form, antall, funksjoner, alt etter hvilke aktiviteter man har Turer Se på alt som befinner seg i Lukt (i naturen), temperatur 6

Bad/stelling omgivelsene rundt oss Samtaler med barnet, rim og regler, synger Leser og forteller (kald/varm, høy/lav), retning (nedover, oppover), lyd(fuglesang) Her kan man få inn alle begrep alt etter hva man snakker, synger, leser eller forteller om. Bøker/fortellinger/rim og regler Spill Bildelotto og andre spill Kommer an på hvilket spill man spiller. Noen eks: Antall, plass, funksjon, mønster, form Velkomst/avskjed Sier hei og snakker med barnet Farger(klær), form (matboks), tid(god morgen) Samtaler Hverdagssamtaler som skjer gjennom hele dagen Her kan man få inn alle begrep hvis man vil. Vær bevisst! Matematikk i hverdagen for de små: - å bli bevisst likheter og forskjeller ved å sortere (oppfatter likheter og ulikheter, hva som hører sammen og hva som ikke hører sammen) Eksempel: - En elefant kom marsjerende - Fem fine fugler satt på en gren - Puttekassen: første erfaringen med former. - Bamser, dukker og dyr i forskjellige størrelser, innbyr barna til å sammenligne og ordne etter størrelser. - I akta, leke med og sortere. - Sammenligne i hverdagen. - Ordne etter størrelse. - Klosser i forskjellige størrelser, former og materiale. - Å telle. - Måle. - Anslå størrelse eller mengde. - Sortere, for eksempel leker i kassene sine. - Se mønster eller former på ting Motsetninger: - Stor og liten - Gammel og ny - Opp og ned - Over og under - Inn og ut - Åpen og lukket - Våt og tørr - Tom og full - Jevn og ujevn - Hard og myk - Foran og bak - Topp og bunn - Tung og lett - Høy og kort 7

Matematiske begrep i hverdagen for 3-6 åringen! Situasjon: Hva gjør vi: Eksempler på begrep barna kan få kjennskap til: Frileik Puterom Retning, plass i romlig sammenheng, form ( bygge med putene), farger, funksjon. Konfliktløsninger Verdi:Rett/galt, mitt/ditt Bøker/ fortellinger/ rim og regler Spill Rolleleik Uteleik; sanse naturen og omgivelsene rundt seg. Snø, regn, sol ake/ gå på ski sykle Huske/disse Eventyr, leser og forteller Bøker, rim og regler: leser, forteller og dramatiserer. Yatsy, ludo, billedspill, lotto, memory etc Vente på tur, hjelpe hverandre. funksjon Tempratur: Varmt/kaldt, glatt, hardt/mykt Fart: stor / liten, retning, lyd, lukt, farger, vekt, tid. Funksjoner. Tall, funksjon, farger, form, stilling, plass, temperatur, lukt, smak, verdi: rett/galt, årstider, tid, forandringer. Her kan man få inn alle begrepene avhengig av hva man snakker, synger og forteller/leser om. Dette er avhengig av hvilke type spill man velger: Antall, tallrekke, farger, form, stilling,plass, funkjson, størrelse, retning, lyd, mønster Se antall barn, voksne og dekke en ting til hver. Dekking av bord Ordensbarnet er med og dekker bort Samlingsstund Kalender: årstid, mnd, dag, dato Tid: årstider. Begrepene er avhengig av tema og hva innholdet i samlingsstunden er. På/ avkledning Samtaler Turer til Funnaunet Turer der vi går! Legger frem klær til barna ut fra været, lar barna noen ganger få bestemme og bedømme hvor mye de skal ha på. Votter I løpet av hverdagen skjer det mange samtaler om hva ting er og hva vi bruker det til. Vi legger opp til dialog der barna forteller, blir fortalt til og samtaler om gjenstander, hendelser. Se språkplan! Diverse lukter Sanse omgivelsene rundt oss. Gå to og to på rekke. Samtale om det vi ser og hører. Bruker sansene til å oppleve Tempratur:Varmt/kaldt Funksjon, antall, stilling, plass, mønster og tid. Begrepslæring avhengig av samtalen og dialogen. Funksjon. Lukter: Fjøs, bål, eksos Størrelse: sau, lam, ku og kalv, Funksjoner, kjønn, temperatur, fart. Først, sist, to og to Lukter Årstiden 8

Gymaktiviteter omgivelsene. Diverse aktiviteter; sangleker, ballspill, hinderløype etc. Varmt/kaldt, Avhengig av hva man ser og opplever. Form, stilling, plass, størrelse, retning, antall, lyd, funksjoner, overflate, temperatur, tid, forandring, fart, mitt/ditt, kjønn, Måltid Lager forskjellig typer mat Barna må smake på nye smaker, men lov å ikke like! Funksjon, mengde, antall, form, lukt, farge. Alt avhengig av hva man lager. Skjenke melk, Mengde; hvor mye går i en kopp Smøre på brødskivene selv. Bedømme mengde; pålegg på brødskiven Sende pålegg, melk o.l Tyngde; bedømme hvor mye krefter man må bruke. Hjelpe til å lage forskjellig mat Bordaktiviteter/ Formingsaktivitet Velkomst/ avskjed håndvask Tema i forhold til årsplan: Eksempel på begreper som man kan bruke i forhold til årsplan. Samtaler under måltidet Delta i prosessen å lage mat, måle opp mengde, ha i og lage alt fra gele, vaffel, grøt, pizza, koke suppe.. Male, tegne, fargelegge, lage ulike ting, klipper, puslespill. Bruke forskjellige stoffer. Variere formingsaktivitetene og bruken av materialet. Samtale med barnet om ulike ting. Sier god morgen eller hei med navn. Stå i kø, turtaking, kjenne på vannet Tilvenning/ bli kjent: august og september er det nye avdelinger, nye barnegrupper og voksne som skal bli kjent og finne sin dagsrytme. Årstidene; vi følger med årstidenes gang, forandringer som skjer og kjennetegn ved de ulike årstidene. Dyr/insekter: tema ut i fra barnas interesse. Meg selv og kroppen min: begrep i fht kroppen. Familien min Eventyr Funksjon Mengde mål, hvilke begrep bruker vi når vi lager mat. Funksjon Farger, form. Få kjennskap til ulike stoff arter. Kjennskap til ulikt material å jobbe med. Farger( klær), form (matboksen), tid ( god morgen) Plass, tempratur, funksjon Tid ( årstid), funksjon, form, farge, antall. Årstidene Endringer Forskjeller og likheter Funksjon, farger, antall, størrelse. Ut i fra tema man velger sammen med barna. Funksjoner, lengde, høyde, venstre, høyre, stilling form, farger, plass, størrelse, antall, lyder vi kan lage, høre Mitt/ditt, antall, funskjon Tall, farger, plass, størrelse, 9

Farger; bevissthet om farger irundt oss ihverdagen. Jul: tradisjoner Forut opplegg: Salg av gjenstander eller basar (Tollmoen) retning, Farger Funksjon, farge, form, temperatur, likheter/forskjeller, verdi. Få inn alle begrepene, med bevisst voksne. Målet er ikke å gjøre barna voksne fortest mulig, men å gjøre barnedommen rikest mulig på spennende opplevelser og utfordringer, også innenfor det matematiske området. Hentet fra temahefte om antall, rom og form i barnehagen s.10. Viktig lesestoff: Temahefte om antall, rom og form i barnehagen. Planene evalueres og redigeres våren 2011. Skolestarteropplegget evalueres av pedagogisk personal som har ansvaret for dem, og pedagogiske ledere på hver enkelt avdeling har ansvar for evaluering av planen på sin avdeling. April 2010 Siv Ringen og Janeth Weiseth 10