Planveileder og planeksempler kort innføring

Like dokumenter
Kommuneplanens arealdel

Planlegging i sjø Veileder og planeksempler

Planlegging i sjø Lovgrunnlag og planeksempler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Planlegging i sjø status for arbeidet med veiledning

Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar

Veileder for planlegging i kystnære sjøområder

Landbruk og plan- og bygningsrett

Juridiske utfordringer

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone

Kommuneplanens arealdel

Reguleringsplan for <navn på planen>

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Plansystemet etter ny planlov

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Plantyper og behandling i kommunen

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune

Bedre reguleringsplaner

I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse:

Reguleringsplan for <navn på planen>

Detalj-/områdereguleringsplan for <navn på planen> 2. Planbestemmelser og retningslinjer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Reguleringsplaner (1)

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

Hva er god planlegging?

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedtatt: dd.mm.20åå Datert: Arkivsak: åå/xxx Gjennomføringsfrist:

Naturmangfoldloven Utfordringer og nye muligheter i en kommunal hverdag. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune

Område- og detaljregulering

Byggeforbudet i 100-metersbeltet og forholdet til eldre reguleringsplaner Hanna de Presno seniorrådgiver

Ny plan og bygningslov plandelen

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

God planlegging i strandsonen

Planlegging i strandsone og sjø

Verktøy i plan- og bygningsloven

Bedre reguleringsplaner

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Bedre reguleringsplaner

Bestemmelser og retningslinjer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Regional planlegging Regional planstrategi

Departementet sitt arbeid med nytt rundskriv og ny veileder om planlegging i sjø

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

VA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Jordverngrep i pbl. b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer

Fører lokalitetsavklaring. etter akvakulturlova til ei rimeleg avveging. av relevante omsyn?

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Landbruket i kommuneplanen

Hvordan kan kommunen regulere bruk av vannscooter på lovlig vis?

Bestemmelser og retningslinjer

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Landskonferansen i plan- og bygningsrett

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Kommunedelplan Venneslaheia

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Hvordan sikre kulturminner i kommuneplan? Kristian A Svendsen, Riksantikvaren

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

PBL og vannforvaltningen

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE

Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R.

MAL OPPSETT REGULERINGSBESTEMMELSER

Institutt for landskapsplanlegging UMB

ROS-analyse i arealplanlegging

Prosjekt: Fv. 19 Nyvoll fergekai. Sluttbehandling PLANBESTEMMELSER. Kommune: Alta. Nasjonal arealplan-id:

Gulen, gnr 131 bnr 1, 2 mfl. Ortneset Nasjonal arealplan-id 1411_

LNF(R)-spredt. Veileder

DETALJREGULERING. Vedlegg 2 Bestemmelser. Fv. 82 delstrekning A. Sortland-Holmen. Sortland kommune vesdtatt kommunestyresak 038/17

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

Besl. O. nr. 84. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 32 ( )

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging

Dagens tema. Arealformål. Nasjonale føringer Hva skal settes av? Hva mangler Definering av områder Valg av formål

REGULERINGSBESTEMMELSER Datert: Arkivsak: 17/2580. Mindre endring nr. 1 Vedtatt: dd.mm.20åå Datert: dd.mm.20åå Arkivsak: åå/xxx

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune

Stier og arealplanlegging

Lovlige og presise planbestemmelser

KORLEIS UTFORME LOVLEGE PLANFØRESEGMER?

Transkript:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planveileder og planeksempler kort innføring Fiskeridirektoratets planforum i Ålesund 2017 Kristin Nordli - planavdelingen 25.10.2017

Arealplanlegging Plan- og bygningsloven Bærekraftig arealforvaltning Kunnskap og konsekvensvurdering Medvirkning Åpenhet Samordne arealbruken Avveie mellom ulike bruksinteresser og hensyn (bruk og vern) Prioritere Foto: Jan Hausken Foto: Jan Hausken

Veiledningsarbeidet 2015 2016 -vår Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter PBL -behov for avklaringer og presiseringer Gjennomgang av lovgrunnlaget som gjelder i kystnære sjøområder- rundskriv 2016 -vår Utkast til veileder for planlegging etter plan- og bygningsloven 2016 -høst Utsendelse for kommentarer, bearbeiding og forslag til rundskriv og veileder 2017 -vår Kartlegging av planpraksis i sjø (oppdrag til Nofima) 2017 -høst Videre bearbeiding -nye planeksempler

Kommunal arealplan er sluttproduktet Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonal politikk Statlige planbestemmelser Statlige planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan Interkommunale planer (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Område- og detaljregulering

Figur 1: Skjematisk fremstilling av kommuneplanprosessen.

11-7. Arealformål i kommuneplanens arealdel Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Hovedformålet «bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone» kan inndeles i underformålene: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, naturområder og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. En må være oppmerksom på at alle underformålene, også akvakultur, inngår i hovedformålet. Dersom det ikke angis underformål, sier loven at det i nødvendig utstrekning skal gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene.

Arealformål i kommuneplan

11-11. Bestemmelser - utdrag Til arealformålene nr. 5 og 6 i 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 4. å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100- metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs, 6. ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, 7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres.

11-9.Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas. 3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge-og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf. 18-1. Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. 27-5, 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge-og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen, 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, 8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking.

Feltkoder

Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område.

PBL 11-8 Hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til e, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. a) Sikrings-, støy-og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. 1-6, innenfor sonen c) Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. d) båndlagte områder, også etter annet rettsgrunnlag, f.eks. verneområder etter naturmangfoldloven

Tegneregler regionale planer

AKVAKULTUR SOM DEL AV HOVEDFORMÅLET KP

NATUROMRÅDE I SJØ (RP) merk feil

Deponi og uttak av masser i sjø RP

Veganlegg og rørgater RP

Ankringsområder I mangel av egne underformål vises ankringsområde med arealformålet ferdsel (6100). For å skille mellom ankring, opplag eller rigg anbefales det at det brukes en påskrift både i tegnforklaringen og i kartet. Alternativt kan en benytte en bestemmelsesområde til arealet for å sikre bruken til ankring, opplag eller rigg. Eksempel på planbestemmelse: - Innenfor ankringsområder, opplagsområder eller riggområder tillates ikke tiltak som er i konflikt med bruken av området. Eksempelvis kabler, rør, ledninger og andre tiltak som kan være til hinder for sikker forankring jf. 11-11, nr. 3.

Farled -KP

Forsvarets øvingsfelt KP

Kommuneplanprosessen

Arealinteresser

Farled som formål KP

Farled som hensynssone KP

Fiske som arealformål KP

Naturmangfold som arealformål KP

Ulike prioriteringer KP

Nærmere om farled KP Farled eksempel på bestemmelser: 4.11 Mindre utdypinger av farleder kan tillates uten reguleringsplan dersom virkninger for naturmangfold, kulturminner og strømforhold er tilstrekkelig utredet. ( 11-11 nr. 3.) 4.12 Det er ikke tillatt å etablere bygg eller installasjoner som skjermer for lyset fra fyrlykter. Det er heller ikke tillatt å etablere bygg, installasjoner eller fortøyninger høyere enn - 25m i vannsøylen innenfor hvit lyktesektor (seilingssektor bør benyttes som begrep fremfor lyktesektor red.anm.). ( 11-11 nr.3)

Eksisterende akvakulturanlegg KP Figur 9 viser én måte å fremstille eksisterende akvakulturanlegg på. Her angir akvakulturformålet spillerommet anlegget har for å flytte seg eller utvides, mens kombinasjonsformålet indikerer arealet som kan benyttes til fortøyningsinstallasjoner i vannsøylen eller havbunnen. Der areal for akvakultur overlapper farledsformålet er det lagt inn et bestemmelsesområde. Her kan planbestemmelsene eksempelvis fastslå at akvakulturinstallasjoner må ligge under en viss dybde for ikke å være til hinder for nyttetrafikk på sjøen. I områder innenfor hvit lyktesektor er det ikke tiltatt med installasjoner høyere i vannsøylen enn 25 m. Hensynet til farleden har forrang i hvit lyktesektor (seilingssektor bør benyttes som begrep fremfor lyktesektor red.anm.), selv om arealet er satt av til akvakultur, PBL. 11-11 nr. 3.

Ulike valg akvakultur KP

Område som er aktuelt for ny akvakultur