DB Schenker Forskningpris

Like dokumenter
Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten?

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Schenker AS Det enestående førstevalg

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan

Mandag 17. september kl Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

Godstransportens bidrag til klimapåvirkning utfordringer knyttet til mål om utslippsreduksjoner og mulige veier til klimavennlig godstransport

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Varestrømmer i Innlandet

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Innenlands godstransport etter transportmåte, Millioner tonn. Lufttransport Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport

KJØP EN NY DAILY MED HI-MATIC OG DU FÅR 50% RABATT PÅ UTSTYRSPAKKEN

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Fremtidens godstransport

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket

NEW CLASS EXCLUSIVE 8-SPEED AUTOMATIC GEARBOX NEW DAILY. VAN OF THE YEAR 2015.

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

Fakta. byggenæringen

Miljøstrategi 2018 Norge. Schenker AS

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet?

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

TRANSPORT, MILJØ OG KLIMA Litt om forskning og om store utfordringer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Status for oppfølging av strategien

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte,

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Hvilke muligheter gir ny E6 gjennom Sørfold dette for godstransporten? Utfordringer for Fauske Godsterminal. John Kenneth Selven

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem

Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

GODS I ULLENSAKER KOMMUNE. Tom Staahle, Ordfører

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Gods på bane i Moss havn

FRODE NETELAND ADM. DIREKTØR NORSK SCANIA AS. Tungbilbransjen mot 2025

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Kan godstransport være miljøvennlig?

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Fjordvegen Rute 13 Utfordringar og løysingar sett frå transportbransjen

«Nord-Norgebanen» - kommer den?

1 Bilbransjens samfunnsregnskap

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

STORE REDUKSJONER I KLIMAUTSLIPP VED BRUK AV EVENES FLYPLASS TIL EKSPORT AV LAKS

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen

INFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv. Arve Ulriksen, Administrerende direktør

Ofotbanen gir muligheter for næringslivet. Teknologifestivalen i Nord-Norge. Infrastruktur, mineraler og energi

NLF - status for lastebileierene. Norges Lastebileier-Forbund Geir A. Mo Administrerende direktør Nyttekjøretøykonferansen, 26.

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer Colin Campbell

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Behovsanalyse Nord-Norgebanen 2019

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene oktober 2009 Eva Solvi

Godspotensial på jernbane. Presentasjon Ove Skovdahl

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon Ove Skovdahl

KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet. Ekstern referansegruppe 21. september 2015

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov Paul Runnestø Jernbaneverket

Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden

2010 Mer på skinner!

BIDRAG TIL ETABLERING AV HURTIGLADER VED TERNINGEN ARENA I ELVERUM

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres. Et betydelig samferdselsløft for Trøndelag

Jernbanen digitaliseres

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Framtiden er elektrisk

Jernbaneverkets prioriteringer Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Transkript:

NR. 3 SEPTEMBER 2014 NETTVERK LANDTRANSPORT SJØ- OG FLYFRAKT SAMFERDSEL Vinneren av DB Schenker Forskningpris møter du på Transport & Logistikk 2014! Side 31. Transport & logistikk CLARION HOTEL & CONGRESS OSLO AIRPORT På andre siden av gjerdet Side 11 Transport under lupen Side 18 20.-21. OKT. 2014 WWW.KONFERANSE.INFO Møteplass som setter dagsorden Side 31

Innhold UTGIVER: Schenker AS Postboks 223 Økern, 0510 Oslo www.dbschenker.com/no Telefon: 07500 Rustet for den urbane jungelen ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: 22 72 74 44 Mobiltelefon: 971 39 905 E-post: einar.spurkeland@ dbschenker.com Trykt på miljøvennlig papir REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Knut Eriksmoen, Tone Kjeldset, Thomas Lien, Frigg Mosseros, Jon Roar Rolstad, Erik Solum, Einar Spurkeland og Endre Welo ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: laila.olsen@dbschenker.com Opplag: 6000 eks. ANNONSESALG: Mia V. Berg og Stig Jacobsen, telefon: + 47 62 95 50 60 GRAFISK PRODUKSJON Jørn W. Scholz. E-post: jorn@scholz.no TRYKKING: Flisa Trykkeri AS UTGIVELSESPLAN 2014: Nr Matr.frist Utgivelse Tema 1 03.03 18.03 Distribusjon 2 31.05 20.06 Logistikk 3 28.08 22.09 Teknologi 4 14.11 05.12 Miljø Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Klimakutt side 12 Hvordan står det til med deg?... 4 Reisen mot lavutslippssamfunnet.... 6 Ny Nasjonal Transportplan (NTP)... 7 Skal få ned klimagassutslippene.... 8 På den andre siden av gjerdet... 11 Godsprioritering gir klimakutt... 12 Kyotogassene skal reduseres... 15 Forbereder permanent modulvogntognett... 16 Søkelys på transportbransjen.... 18 Samferdsel er viktig for næringslivet... 20 Mest lønnsomme baneprosjekt i Norden... 22 Skeptisk til europeiske jernbanestandarder... 24 Ta igjen etterslepet i NTP.... 25 Brannrisiko ved ladestasjoner.... 26 Lastebil med metan gir utslippskutt... 27 Krav om vinterdekk på tilhenger... 29 DB Schenker Forskningpris.... 31 Distribusjon i byene er enklere og mer lønnsomt med nye Volvo FE. Dette er i stor grad takket være I-Shift, som er gode nyheter for deg og dine sjåfører da den kutter drivstoffkostnader, forbedrer transporteffektiviteten og øker kjøreegenskapene. Sjåføren kan rolig holde hendene på rattet og stole på nye Volvo FE, og fremskynde sine daglige oppgaver. Du kan stole på at lastebilen bremser ned driftskostnadene. Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk Samferdsel viktig for næringslivet....20 Varner-gruppen bygger nytt distribusjonssenter.... 14 Sjekk ut TI VIKTIGE NYHETER på volvotrucks.no/fe nye Volvo FE Schenker AS har cirka 1200 ansatte og 30 kontorer/terminaler i Norge. DB Schenker har 95 000 ansatte og 3000 kontorer i 140 land. DB Schenker er en del av Deutsche Bahn. Konsernet tilbyr blant annet land-, fly- og sjøfrakt. Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 Ta bilde av QR-tagen og les Logistikk Nettverk på din mobiltelefon! 3

Innspill Hvordan står det til med deg? Kommer regler for medansvar Samferdselsdepartementet har gitt Vegdirektoratet (VD) beskjed om å vurdere behovet for å innføre et sterkere medansvar i transportsektorene for transportkjøper. Vegdirektoratet skal ha en gjennomgang av dagens regler for ansvar i transportkjeden. Det skal også vurderes hvilke oppgaver politiet skal ha i fremtiden, og det er andre forhold innen vegtrafikkområdet som egner seg for forenklet forelegg. Notiser Skal vurdere skatte- og avgiftsregler Samferdselsdepartementet har spurt Finansdepartementet om det kan gjøres noe med skatte- og avgiftsreglene for å få mer konkurransenøytralitet mellom utenlandske og norske transportører. I følge mva-loven må alle næringsdrivende i Norge med en omsetning på 50 000 kroner pr. år registrere seg i merverdiavgiftsregistret. Utenlandske transportører vil overskride denne grensen uten at det blir kontrollert. Kjære kunde, Jeg ønsker ikke å granske din personlige helse, men tenker på din bedrifts tilstand. Høstens statsbudsjett for 2015 blir det første budsjettet til regjeringen Solberg der hun har fullstendig ansvar for opplegget. Nå kan hun ikke skylde på noen andre, men må heller fokusere på hvordan regjeringen kan bidra til ny vekst i næringslivet. Optimisme Skal vi tro SSB (Statistisk sentralbyrå), så går Norge ganske bra og det forventes en økning i husholdningenes konsum også i 2015. Dette er godt nytt for alle leverandører av forbrukervarer, men også for oss i DB Schenker som holder i logistikkløsningene. Pengemarkedsrenten forblir lav og husholdningenes disponible realinntekt vil fortsatt øke de nærmeste par år. Det eneste skjær i sjøen, slik det ser ut, er en forventet nedgang i oljeinvesteringene, men fra et høyt nivå skal det sies. Så, alt i alt står det ganske bra til her i Norge. Globaliseringen Den stadig pågående internasjonalisering og globalisering, outsourcing av funksjoner eller hovedkontorer ut av Norge og ikke minst den sterke økningen i nettbasert handel, som ikke kjenner noen grenser, tegner også et økende trusselbilde som tones ned i samfunnsdebatten. Det særnorske høye kostnads- og prisnivå i forhold til omverden blir alt mer iøynefallende og er en økende trussel for den del av norske bedrifter som ikke har et internasjonalt fundament eller andre konkurransefordeler gjennom naturgitte fortrinn, slik som for eksempel olje eller sjømat. Konkurranseutsatte næringer må jobbe enda smartere og effektivt for å holde kostnadene i sjakk. Norge er en del av Europa og verden for øvrig, noe som krever at vi må ha et kostnadsnivå som ikke er vesentlig høyere enn de land vi skal konkurrere med. Vi må også ha de samme rammebetingelser og muligheter som våre konkurrenter. Forbud og hindringer vil ikke fungere i et alt mer transparent marked med åpne grenser. Nye markeder vil vokse De fleste økonomer er av den oppfatning at 50 prosent av fremtidig vekst vil komme fra markeder utenfor Nord- Amerika og Europa. DB Schenker konsernet investerer derfor naturlig nok stort i disse markeder. Parallelt ser vi at det nordiske hjemmemarkedet vokser og blir mer homogent. Norden blir ett marked DB Schenker har tradisjonelt hatt en meget sterk posisjon innenfor logistikk i Norden. Nå styrker vi grepet ytterligere gjennom et nytt intranordisk konsept hvor en rekke vilkår og betingelser harmoniseres til et produkt for kunder med stor nordisk samhandel. For bedre å forstå og ligge i forkant av våre internasjonale kunders behov rulles det også ut et nytt CRM (kunderelasjon) system i tiden fremover, slik at vi i ethvert land hvor våre kunder har virksomhet raskere og enklere skal kunne sette oss inn i kundens lokale behov. Jeg ønsker alle våre kunder en fin høst! Michael Holmstrøm CEO/Adm. Direktør Statens vegvesen kan få gebyrkompetanse. Departementet ber om at VD vurderer om det er områder innenfor transport, inkl. kabotasje, som kan egne seg for utstedelse av forenklet forelegg, i tillegg til hvilken kompetanse som må til for å utstede slike forelegg samt om det er mulig å legge en slik funksjon til Statens vegvesen. I tillegg må det gjøres en vurdering av hvilke av disse to forslagene som samlet sett vil være mest hensiktsmessig å gå videre med. Statens vegvesen har svarfrist innen 1. november 2014. Samferdselsdepartementet mener dette bør kontrolleres bedre enn i dag, og det bør vurderes hvordan man kan forenkle ordningen slik at det blir lettere for utenlandske transportører å registrere seg og betale mva. Følg norsk og internasjonal logistikk: www.logistikknettverk.no Alt innen bilvaskutstyr Istobal storbilvask Totalleverandør av vaskeanlegg for storbil Vaskemaskiner, flere typer Selvvaskeanlegg for storbil Kjemi, nå også Svane-merket Vanngjenvinning Betaling/registreringssystem Istobal Heavy Wash leveres i flere utførelser: Progress vår beste skinnegående maskin. 4PX den ultimate gjennomkjøringsmaskin for buss og skapbil. Kontakt oss for mer informasjon og tilbud! bilvaskutstyr.no Holta & Håland Bilvaskutstyr AS Nasjonalt kundesenter: tlf. 815 30 224, kundesenter@holta-haaland.no 4 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 5

På nett Tenk deg at vi står i 2050 og lurer på hvordan våre barn greide å styre samfunnet mot lavutslippssamfunnet! Det er den neste generasjonen som får jobben. Vi kan fortsette med våre SUV-er og kjøpe oss en Tesla eller en annen elbil for å lette samvittigheten. Ja, hvis vi kunne være til stede og skrive historien om hvordan våre barn snudde den globale miljøpolitikken ville vi kanskje ordlegge oss slik: «FNs klimaforhandlinger i 2015 ble et gjennombrudd for at de globale klimagassutslippene skulle reduseres til et anbefalt nivå. De siste 35 årene har energibehovet likevel økt dramatisk som følge av kriger, naturkatastrofer og befolkningsvekst. Økonomiske nedgangstider har ikke ført til redusert energiforbruk. Behovene har bare økt. Men, reduksjon i kjøpekraft har ført til at flere husholdninger har vært nødt til å droppe bilen og ta seg frem til fots, rulleski eller på sykkel. Solenergi, jordvarme og bølgekraft ble redningen ved siden av den evigvarende vannkraften. Kull, olje og andre fossile energikilder ble faset ut i 2040. Statoil måtte bytte navn til Statsol i 2040 da den siste oljeproduksjonen i selskapets regi var overtatt av en omfattende satsing på soleneregi. Asia har blitt den dominerende økonomien i verden. Europa henger etter og har vært nødt til å kutte kostnader og spare. Norge har tross alt kommet godt ut av disse 35 årene. Vi bor fortsatt i verdens rikeste land, men har vært nødt til å ta i mot 5 millioner mennesker fra andre land. I starten var dette veldig kostbart og de offentlige budsjettene måtte økes, til tross for at vi hadde en regjering og et Stortingsflertall som lovet å kutte i de offentlige budsjettene. Våre nye nordmenn viste seg å være veldig flittige og fylte opp ledige stillinger innen omsorg, helse, transport og Reisen mot lavutslippssamfunnet servicenæringene. I transportbransjen var det etter bare noen få år nesten ikke etnisk norske sjåfører. Staten bygget ut et helt nytt jernbanenett for personog godstrafikk. Alnabruterminalen ble modernisert og er i dag en lukket helautomatisert og stille arbeidsplass med 1000 ansatte til sammen hos jernbanen og de store samlasterne og grossistene. I årene 2025-2040 ble hele området totalrenovert og bygd ut med planfrie kryss mellom bil og jernbane i tre plan. På toppen er det bygd en egen etasje med kontorbygg for logistikkbedriftene og jernbanen. I 2020 etablerte Stortinget BANENOR AS, som fikk ansvar for all infrastruktur på det norske jernbanenettet, herunder terminaler og andre faste installasjoner, og hele banenettet og terminalene ble åpnet for konkurranse. Etter sammenhengende nedgang i gods på bane mellom 2008-2018 førte dette til at næringslivet igjen fikk tillit til jernbanen. Ny aktivitet ble skapt rundt terminalene og det ble utviklet nye tjenestetilbud fra mange aktører. Forbedringstiltak frem mot 2020 snudde nedgangen til vekst, og i 2023 hadde godstrafikken på jernbanen blitt doblet i forhold til 2013. Svenske og norske jernbanemyndigheter samarbeidet tett og investerte i infrastruktur som styrket jernbanen på begge sider av grensen og til Europa. Privat kapital hadde kommet inn på eiersiden i BANENOR AS. Selskapet var børsnotert og fikk fremover mot 2040 en kraftig vekst og kunne dele ut utbytte hvert år.» En endring i transportpolitikken kan skje. Mulig dette scenariet virker fremmed for deg som leser, men det er slett ikke utenkelig at det vil komme dramatiske endringer som vil forandre transportbildet. Noen mener at teknologi er svaret på det meste uansett hva spørsmålet er. Andre mener miljøkrisen med endret klima vil tvinge oss til å gjøre store endringer. Selv om teknologiutviklingen også kan endre mye, så vil nok også våre holdninger og prioriteringer være viktige. Vi kan gjerne være teknologioptimister, men vi må også endre våre holdninger og trolig redusere energiforbruket. Tilbakeskuing er det norske ordet for å se tilbake fra en tenkt fremtid. Dette lille forsøket her er sikkert like mye feil som hos hvilken som helst tilfeldige spåkone. Det eneste som er sikkert er at det er våre barn og barnebarn som må finne løsningene på de utfordringene vi skyver foran oss. Det sies at været kan vi ikke gjøre noe med! Men, vi kan endre vår adferd i en mer klimabevisst retning. DB Schenker har gått foran på dette området og har utviklet et omfattende miljøprogram for alle sektorer. Grønn makeover har jeg satt som merkelapp på en artikkel om temaet i denne utgaven av Logistikk Nettverk. God lesning! Ny Nasjonal Transportplan Etatenes planforslag til ny Nasjonal Transportplan ventes å foreligge ved årsskiftet 2015/ 2016. Innen oktober 2015 skal det gjennomføres en konseptvalgutredning (KVU) som avklarer fremtidige løsninger for terminalfunksjoner i Osloregionen. Systemet for godstransport på jernbane i Oslofjordområdet er dominert av store intermodale volum som rettes mot Alnabru for enten lokaldistribusjon i Oslo og Akershus eller nasjonal og internasjonal transitt til og fra større knutepunkter i Norge, knutepunkter som Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Narvik. Økt godstransport på jernbanen forutsetter tilstrekkelig kapasitet på terminalene. Jungheinrich WMS Lagerstyringssystem Vårt lagerstyringssystem sørger for en effektiv papirløs vareflyt på lageret ditt. Vårt kundetilpassede system omfatter alt fra lagerhåndtering, ressursstyring, mellomlagring og plukking, til FIFO (First-In-First-Out), Pickby-Light, Pick-by-Voice og RFID (identifisering via radiofrekvens), strekkoder og kontrollnummer. Løsningen har i tillegg funksjonalitet for bulk- og batchhåndtering. Lagerstyringssystemet har også On-timeinformasjonsflyt via sertifisert SAP-grensesnitt, samt standardgrensesnitt mot alle andre ERP-systemer. Med vårt lagerstyringssystem er lageret ditt i trygge hender alt fra én leverandør! Ring oss på telefon 909 60 114 for mer informasjon! www.jungheinrich.no Antall TEU over de største jernbaneterminalene (2012): Alnabru... 415000 Bergen... 129000 Trondheim... 107000 Stavanger... 76000 Narvik... 58000 Drammen... 37000 Bodø... 28000 Kristiansand... 24000 Jernbaneverket skal overta disposisjonsretten over godsterminalen og konkurranseutsette drift og tjenestetilbud tilknyttet godsvirksomheten. Jernbaneverket har etablert et eget prosjekt for dette arbeidet og leiet inn en konsulent til å hjelpe seg med å definere oppgavene. Målet er å skape konkurranse som skal føre til lavere priser og bedre kvalitet. Oppdraget Jernbaneverket har fått av Samferdselsdepartementet har vært drøftet på møte med næringen. En prosessbeskrivelse er laget, men det stilles spørsmål ved enkelte punkter i mandatet. Eksempelvis er det et krav om to drivere på Ganddal godsterminal, mens godsvolumene kan tyde på at det er bedre å velge den driveren som kan levere de rimeligste og beste tjenestene. Jernbaneverket kartlegger også oppgaver og forbereder overtakelse av arealer på aktuelle terminaler. I budsjettet for 2014 er det satt av 23,2 millioner kroner til forberedelsene. Senere vil det komme avklaringer i forhold til de årlige budsjettene og Nasjonal Transportplan. I mellomtiden faller godsvolumene på jernbanen. NHO LT har beregnet at jernbanen fraktet 587.000 TEU i 2008 og 495.000 TEU i 2013. Mer effektive terminaler er nevnt som en premiss for å øke godsmengdene på jernbanen. 6 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 7

Grønn makeover Skal få ned klimagassutslippene DB Schenker har foretatt en grønn makeover for å få ned klimagassutslippene, men er avhengig av kundenes vilje til å benytte grønn transport. Mange tiltak er også iverksatt for å skape et marked for grønn transport. Miljøbevisste logistikkløsninger og trafikkoperasjoner samt en grønn innkjøpspolitikk er noe av svarene fra DB Schenker. Konsernet setter også en standard for andre aktører gjennom bevisst prioritering av grønn transport. DB Schenker sysselsetter 95.000 ansatte i 140 land og har en omsetning på 19,7 milliarder Euro (2013). DB Schenker arbeider tett med kundene for å utvikle løsninger som reduserer klimagassutslippene. Kundene kan beregne utslipp fra egne sendinger på myschenker og hente ut forskjellige miljødata. DB Schenker analyserer alle CO2 utslipp knyttet til transport på vegne av kundene. DB2020 er en strategi for å redusere miljøutslippene og styrke klimaarbeidet i hele konsernet. Vi legger ikke skjul på at vår industri står for store globale CO2-utslipp, og det ser ut til å øke i transportsektoren som følge av økende volumer. Mellom 1990-2010 økte utslippene av klimagasser i EU27 med 26 prosent. Dette betyr at både myndigheter og bransje må gjennomføre flere effektive klimatiltak. Det internasjonale samfunnet er også enig om at utslippene av klimagasser må reduseres. To graders målet for global oppvarming pr. 2050 er akseptert internasjonalt som et globalt mål. Utslippsnivået fra 1990 skal som et ledd i dette arbeidet reduseres med 50 prosent innen 2050. DB Schenkers mål 2006-2020: Jernbanefrakt: Redusere energiforbruket med 19 prosent Veitransport: Redusere CO2 utslipp med 26 prosent Flyfrakt: Redusere CO2 utslipp med 25 prosent Sjøfrakt: Redusere CO2 utslipp med 25 prosent ECO-pioner DB Schenker konsernet skal være en Eco-pioner som setter standarden for å redusere CO2-utslippene. DB Schenker har derfor satt som mål at utslippsnivået fra 2006 skal reduseres med 20 prosent innen 2020. Dette betyr at utslippene av CO2 skal reduseres på alle områder i virksomheten relatert til transportvolum. Et annet mål er å øke bruken av fornybar energi med 35 prosent innen 2020. Dette er et mål som ble oppnådd allerede i 2013 som følge av at all langdistanse persontrafikk med tog gikk over til fornybar energi. 26 prosent av elektrisk kraft kommer fra fornybar energi. Deutsche Bahn har inngått omfattende avtaler om kjøp av fornybar energi fra flere leverandører. Et annet område er støyreduserende tiltak fra togtrafikken. Innen 2020 skal støynivået halveres. DB Schenker arbeider på en rekke områder med mer miljøbevisst drift. Det gjelder innenfor lager, terminaler og på trafikkløsninger. Allerede i 1994 etablerte Deutsche Bahn et kunnskapssenter for miljø, som utga den første miljørapporten til Deutsche Bahn i 1996. Senere har miljøfokuset blitt fulgt opp med en rekke tiltak og prosjekter. ISO 14001 sertifisering, deltagelse i internasjonale prosjekter og innføring av flere miljøog støytiltak i togdriften er gjennomført. Mellom 1990-2006 reduserte DB Schenker Rail energiforbruket til godstogene med 33 prosent. Flere initiativ har blitt anerkjent i ulike fagmiljøer. DB Schenker rapporterer miljødata i samsvar med EN 16258. DB Schenker har siden 2006 redusert utslippene av klimagasser (g/tonnkm) i landtransport med 15 prosent mellom 2006-2013 og skal redusere med 26 prosent innen 2020. Fordelingen av CO 2 - utslipp i DB Schenker: Sjø: 20 prosent Vei: 23 prosent Bane: 19 prosent Fly: 35 prosent Bygg: 3 prosent I 2009 ble DB Schenker med i Clean Cargo Working Group (CCWG). Samtidig introduserte selskapet Eco Plus som grønn fraktløsning. Schenker Korea Ltd. ble i 2011 tildelt Lufthansa Cargo Climate Care Award. DB Schenker Environment Center er ansvarlig for miljøtiltakene i hele konsernet og rapporterer hvilke tiltak og resultater de enkelte landkontorene oppnår. Landtransport 95 prosent av klimagassutslippene til DB Schenker kommer fra eksterne kilder. Reduksjon i klimagassutslipp kan skje ved å redusere tomkjøring og effektivisere nettverket. 30.000 eksterne transportfirmaer utfører landtransporten for DB Schenker i Europa. Disse har krav om opplæring i miljøbevisst kjøring, og målinger viser at sjåfører med opplæring reduserer drivstofforbruket med 5 prosent. Flåtestyringssystemer kan kontinuerlig måle sjåførenes drivstofforbruk og fører til 10 prosent reduksjon i forbruket. DB Schenker benytter transportører med moderne materiell som ytterligere reduserer forbruket. Over 80 prosent av egen bilflåte tilfredsstiller Euro 5, mens 42 prosent av flåten til eksterne leverandører tilfredsstiller Euro 5 og 6. DB Schenker i Sverige har tatt i bruk biodiesel. Modulvogntog, som gjør at vogntog blir erstattet av 2 modulvogntog, reduserer også utslippene, er også tatt i bruk. Lettere lastebiler og mer aerodynamisk design bidrar også til redusert drivstofforbruk og lavere utslipp. Med et eget tog mellom Kina og Tyskland har DB Schenker et stort fortrinn med hensyn til transittid, transportkostnader og utslipp. Toget betjener Europa, Russland og Asia, og tilbyr skreddersydde løsninger mellom disse områdene. Flytransport DB Schenker har som ambisjon å redusere CO2 utslippene med 25 prosent mellom 2006-2020. Årlige møter med foretrukne flyselskaper gjennomgår tiltak for å redusere utslippene fra flyfrakten. DB Schenker hjelper flyselskapene med å måle utslippene og finne frem til gode tiltak. Målet er å utvikle en global standard for flyfrakt. DB Schenker anerkjenner IATA sitt arbeid for å få en felles internasjonal CO2 kalkulasjonsmetode. Kortere flyruter og bedre drivstoffkontroll er faktorer som kan redusere utslippene fra flyfrakt. Moderne motorer kan spare inntil 25 prosent av drivstoffet. Instrumentbasert landing fører også til mindre forbruk og lavere utslipp. Sjøfrakt DBs Transfracht utfører landtransport med bane mellom havner i Europa og landterminaler. DB Schenker Logistics er en aktiv part i The Clean Shipping Initiative (CSI) og The Clean Cargo Working Group (CCWG). CCWG representerer 85 prosent av verdens globale fraktkapasitet I sjøtransport. En standard metode for beregning av CO2 utslipp er utviklet. 2/3 av de skipene DB Schenker benytter er mindre enn 10 år gamle. Det skjer en rivende teknologisk utvikling innen skipsfarten som bidrar til å redusere utslippene. De nye Triple-E containerskipene (2013) har en kapasitet på 18.000 TEU og reduserer CO2 utslippene med 50 prosent sammenlignet med eldre skip. Redusert hastighet for skip gir også lavere utslipp. Ved å halvere hastigheten trenger skipene bare 1/10 av motorkraften. Ved å redusere hastigheten kan skipene også benytte mindre motorer med lavere utslipp. Design og skipspropeller er også et område for energieffektivisering av skipsfarten. DB SCHENKERskybridge er en intermodal løsning mellom Asia og Europa, basert på sjø- og flyfrakt. Tilbudet er også tilgjengelig mellom Asia og USA samt fra Europa til Australia. Terminaler DB Schenker har ved enkelte terminaler tatt i bruk LED lys, som reduserer energiforbruket på terminalene. Alnabru i Oslo og In Maribor i Slovenia fremheves som pionerer på dette feltet. I Praha har solceller blitt tatt i bruk til oppvarming av vannbåren varme. DB Schenker rapporterer materialforbruk, avfall, vannforbruk, elektrisitetsforbruk, osv. basert på GRI-standarden (Global Reporting Initiative/WHO). Kilder: www.dbschenker.com/ environment 8 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 9

Markedsfokus GODT DEKKET MED WIIKHALL WiikHall er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. www.obwiik.no På andre siden av gjerdet Det enestående førstevalg Du setter fleksibilitet høyt. Det gjør vi også. Du vil gjerne vite når varene dine kan være hos dine kunder i hele verden. Vi hjelper deg å oppnå dette med våre garanterte flyfrakt-produkter. De gir deg mulighet til å koordinere dine fraktoppdrag mer effektivt og samtidig mer fleksibelt. Som en av de ledende flyfraktaktørene tilbyr vi garantert kapasitet og spesialtilpassede servicepakker du kan sette sammen ut fra ditt behov. Her kan du se hvordan dine forretninger virkelig kan ta av: www.dbschenker.com/no. Vi kjenner alle noen som mener at gresset alltid er grønnere på andre siden av gjerdet! Jeg forstår at kunder også kan lure på om de får et bedre tilbud hos en av våre konkurrenter enn hos oss. Og det finnes sikkert eksempler på at det er riktig. Når mange kunder likevel uttrykker stor tilfredshet med å benytte DB Schenker som logistikk- og transportpartner, så henger det kanskje sammen med at de har valgt å gå inn i en dypere relasjon med oss og benytter flere av våre produkter, enten det gjelder landtransport, sjø- eller flyfrakt i Norge eller internasjonalt. Men, det kan like gjerne være kunden som benytter bare en enkel distribusjonstjeneste og som trenger en pålitelig og punktlig partner. Mangfoldet av løsninger, og kompetansen man får tilgang til, gir også kundene trygghet for at vi velger den mest kostnadseffektive løsningen for kunden. Transport i Norge er krevende, men vi søker løsninger som gjør det så kostnadseffektivt mulig. Jeg vil gjerne fremheve følgende unike fortrinn: Stordriftsfordeler Kundespesifikke løsninger Stor kapasitet Alle transportmidler Mange løsningsvalg Avansert kompetanse nasjonalt og internasjonalt Enten du har behov for landtransport i Europa, eller global sjø- og flyfrakt, så har vi tilbud du kan være stolt av overfor dine kunder. Vi kan lage gode skreddersydde løsninger tilpasset din bedrifts behov, men har også standardløsninger basert på faste ruteopplegg. Egne logistikkonsulenter kan bistå med å tilrettelegge tilpassede transportløsninger. Har du bruk for tolltjenester og annen hjelp i forbindelse med grensepassering, så ordner vi selvfølgelig også dette. Mulig vi kan fremheve enda mer at det er menneskene, i kombinasjon med våre tjenester, som gjør oss unike. Våre eksperter, nettverk og kapasitet gjør at du trygt kan overlate dine sendinger til oss. Hos oss får du integrerte logistikkog transporttjenester fra og til hele verden. Vårt nettverk er solid i alle verdensdeler. Vi har den samme service i Norge som i resten av verden. Kontakt gjerne et av våre 30 kontorer/ terminaler i Norge eller vårt kundesenter 07500 for mer informasjon om våre tjenester. Det tryggeste er å være på samme side av gjerdet som oss! Av Bjørn Tore Elstad, Head of Sales & Customer solutions 10 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 11

TEMPO Godsprioritering gir lavere klimagassutslipp Overføring av gods fra vei til sjø og bane er et av de viktigste klimatiltakene vi kan gjøre innenfor transportområdet. Dette fremgår av hovedrapporten til forskningsprosjektet TEMPO (Transport and Environment, Measures and Policies), som er et internasjonalt forskningsprosjekt hvor det også er med flere brukerpartnere, blant annet DB Schenker i Norge. Prosjektet har vært delt inn i flere arbeidspakker og har foruten å fremskaffe betydelig kunnskap om klima og transport, også bidratt til utdanning av doktorgradsstudenter. Resultatene er formidlet både gjennom tradisjonelle forskningsartikler, rapporter og via internett. Godstransport Godstransport har fått en beskjeden plass i hovedrapporten og mangler flere emneområder som det er ønskelig å få mer kunnskap om. Det gjelder blant annet bylogistikk. Enkeltfunn viser at sjøtransport av gods fører til lavere klimagassutslipp pr. tonnkm enn veitransport. Skipene står for 70 prosent av transportarbeidet på norsk område målt i tonnkm, men bare 43 prosent av CO2 utslippene. Overgang til gassdrift av skip er det tiltaket som kan redusere utslippene fra skipsfarten ytterligere. Eksisterende skip kan bygges om slik at de kan benytte flytende naturgass (LNG). Hybrid- og el-drift kan også bli aktuelt for ferjer og linjeskip. Myndighetskrav kan påvirke denne utviklingen. Jernbanen er den mest klimavennlige transportformen for godstransport. Men, det norske jernbanenettet har lav kapasitet, da det stort sett er enkeltsporet. Krysningssporene er få og for korte for lange godstog. Sporkapasiteten er derfor helt utnyttet. På de tyngste relasjonene har jernbanen en høy markedsandel. Infrastrukturen gjør det derfor vanskelig å øke godsmengdene på bane i Norge. Jernbanefrakt krever også en kombinert løsning med veitransport. Alnabru må moderniseres Hovedrapporten slår også fast at en forutsetning for å øke godsmengdene på bane i Norge er at Alnabruterminalen utvides og moderniseres fordi dette er den viktigste terminalen for omlasting i Norge. Alternativt må det bygges en helt ny Hovedterminal. Godstog har også dårligst sporprioritet, noe som er feil i lys av godstransportens samfunnsøkonomiske og miljømessige betydning. Godstogene har stor konkurransekraft og kun lastebil som alternativ, men lav prioritering. For persontrafikken finnes det flere alternativer. Hovedrapporten peker videre på at jernbanen har et stort potensial i internasjonal transport til og fra Norge, men det er noen flaskehalser som hindrer dette. Det må investeres i en ny jernbanelenke mellom Halden og Strømstad og Fehmarn-forbindelsen Danmark-Tyskland (2021) må utbygges for å øke jernbanens konkurransekraft. Uten lastebilen stopper godset Likevel er det et faktum at vi ikke kan klare oss uten lastebiler. Lastebilen kan gå fra dør til dør uten omlasting og er meget effektiv i godstransport. De fleste godstransporter er også avhengig av bil i begge ender av transportkjeden. Det viktigste miljøtiltak for lastebiler vil derfor være energieffektivisering blant tunge kjøretøy. Med økonomisk vekst er det urealistisk å tro at lastebiltrafikken kan reduseres. Lastebilene kan imidlertid bli mer skreddersydd til de oppgaver de skal utføre. Modulvogntog kan for eksempel føre til at hvert tredje vogntog i langtransport kan fjernes, da to modulvogntog erstatter tre vanlige vogntog. Dermed får man lavere energiforbruk og CO2-utslipp pr. tonnkm. Bedre logistikk er også et område som kan redusere utslippene i godstransporten, men kan også føre til flere hyppige sendinger. Mindre tomkjøring som en del av bedre logistikk er også et viktig virkemiddel. Bedre bylogistikk er ytterligere et område som blir lite påaktet og som trolig vil få økende fokus som følge av fortettingen og urbaniseringen av byområdene. Kilde: TØI rapport 1321/2014 - Veien mot klimavennlig transport, CICERO/ TØI, Fridstrøm, Lasse og Alfsen Knut H. (redaktører) 12 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 Logistikk Nettverk nr. 3 september 2014 13