Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer for å utvikle demokrati og toleranse i eit flerkulturelt samfunn. Språk åpner dører Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundets landsmøte 2009 www.utdanningsforbundet.no
En viktig ressurs 10,6 prosent av Norges befolkning, 508 000 personer, er innvandrere*) (2009). De representerer et språklig og kulturelt mangfold som er en ressurs for det norske samfunnet. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer for å utvikle demokrati og toleranse i et flerkulturelt samfunn, og der likeverd og gjensidig respekt må omsettes i praksis. Barnehage og skole viktige arenaer Tidlig barnehagestart er viktig for minoritetsspråklige barn og deres språkutvikling, i tillegg skal barnehagen sørge for at barnets kulturelle identitet ivaretas på en god måte. Det er viktig å følge barnas språkutvikling i barnehagen i både norsk og morsmål. Skolen trenger også å få kjennskap til barn som trenger særskilt støtte, og gode overgangsrutiner mellom barnehage og skole er spesielt viktig i denne sammenhengen. Skolen må også tilrettelegge for god språkopplæring og utnytte ressursen som språklig og kulturelt mangfold gir. Å beherske norsk er nødvendig både for sosial, økonomisk og politisk deltakelse i det norske samfunnet. Språk åpner dører og medfører blant annet at man lettere kan bruke sine demokratiske rettigheter. *) innvandret selv eller har foreldre som er innvandrere 2
Visste du at Respekt for barnets kultur og språk er nedfelt i FNs barnekonvensjon Barnets utdanning skal ta sikte på å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur. (Barnekonvensjonen artikkel 29 b og c) Elever har rett til særskilt opplæring norsk og morsmål Elever i grunnskolen, videregående opplæring og private skoler med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt opplæring i norsk til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følge den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. (Opplæringsloven 2 8, 3 12, privatskoleloven 3 5 ). Elever med behov for særskilt norskopplæring har rett til ekstra videregående opplæring i 2 år Elever i videregående opplæring som har rett til særskilt språkopplæring, har ved behov rett til inntil to år ekstra opplæring for å nå sine opplæringsmål. (Opplæringsloven 3 1, privatskoleloven 3 2 ) Barnehagen skal fremme barns språkkompetanse Det er viktig at barna blir forstått og får muligheter for å uttrykke seg. Barnehagen må derfor støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. (Rammeplan for barnehagen kap. 2.5) 3
Mer om læreplan i grunnleggende norsk og læreplan i morsmål Læreplan i grunnleggende norsk og læreplan i morsmål. Det finnes læreplaner i grunnleggende norsk og i morsmål for elever som omfattes av opplæringslovens bestemmelser om særskilt språkopplæring. Læreplanene er overgangsplaner og avsluttes uten karakterer. Læreplanen i morsmål skal, sammen med læreplanen i grunnleggende norsk, fremme tilpasset opplæring. Siden morsmålsopplæring er knyttet til at eleven har særskilt norskopplæring, skal den kun benyttes så lenge eleven har særskilt norskopplæring. Veiledninger. Det er utarbeidet veiledninger til grunnleggende norsk- og morsmålsplanen. Skolen/skoleeier velger læreplan. Skoleeier/ skolen velger om særskilt norskopplæring skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. Morsmål. Fag- og timefordelingen for grunnskolen gir rom for å tilby morsmål som annet fremmedspråk etter samme læreplan som for øvrige 2. fremmedspråk. Elever som får fritak fra sidemål, skal i timene som er fastsatt for fremmedspråk/ språklig fordypning, ha forsterket opplæring i norsk, engelsk eller et annet språk. Skoleeier fastsetter hvilket språk eleven kan få forsterket opplæring i, og hvordan tilbudet skal organiseres. Om voksenopplæring Vox arbeider for økt deltakelse i arbeids- og samfunnslivet ved å heve kompetansenivået hos voksne. 28.000 voksne får norskopplæring hjemlet i introduksjonsloven for nyankomne innvandrere, og rundt 7000 voksne får videregående opplæring. (Vox statistikkbank 2007 08). Nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente mellom 18 og 55 år har rett til et heltids introduksjonsprogram. 4
Hva sier Utdanningsforbundet? " Vi skal utdanne alle elever til å leve i et flerkulturelt samfunn. Medlemmene må derfor forholde seg til utdanningstilbudet for minoritetsspråklige barn, unge og voksne enten det gjelder norskopplæring eller det flerkulturelle perspektivet på det som foregår i skole og barnehage." Haldis Holst, 1. nestleder i Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet arbeider for at medlemmer med minoritetsbakgrunn skal føle tilhørighet i organisasjonen. Vi ønsker også å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn både som medlemmer og som tillitsvalgte. Utdanningsforbundet vil arbeide for økt kompetanse i lærerprofesjonene om hva det vil si å være førskolelærer/ lærer i et flerkulturelt samfunn, blant annet gjennom å arbeide for opplæring i flerkulturell kompetanse i lærerutdanningene. Utdanningsforbundet mener det er viktig å arbeide for morsmålslærernes lønns- og arbeidsvilkår og at lærere med minoritetsspråklig og flerkulturell bakgrunn blir ansatt i yrkeslivet. 5
Hva kan gjøres Barnehagen økt fokus på barns språkutvikling gratis barnehage til alle barn rekruttere pedagoger med flerkulturell bakgrunn bedre flerkulturell forståelse/kompetanse hos førskolelærere rettigheter Grunnopplæringen bedre fokus på overgangen barnehage grunnskole kjenne til lov og regelverk om barns rettigheter rekruttere pedagoger med flerkulturell bakgrunn bedre flerkulturell forståelse/kompetanse hos norske lærere bruke kartleggingsverktøy knyttet til læreplanene i morsmål og grunnleggende norsk Lærerutdanningen flerkulturell forståelse/migrasjonspedagogikk inn i førskole- /lærerutdanningen forenkle godkjenningsrutiner av lærerkompetanse fra andre land tilrettelegge for at tospråklige lærere får formell undervisningskompetanse. 6
Du kan lese mer regjeringen.no/kd (blant annet Temahefte om språklig og kulturelt mangfold ) skolenettet.no morsmal.no morsmal.org lovdata.no ssb.no hio.no (studietilbud for flerspråklige NAFO) vox.no 7
Noen tall Det snakkes over 200 språk i Norge (2009). Flertallet av innvandrerne i Norge er fra Polen, Sverige, Irak og Danmark (2009). Blant norskfødte med innvandrerforeldre har flest bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Somalia, Tyrkia og Sri Lanka (2006). Størst andel innvandrere og norskfødte med innvandreforeldre har Oslo, med 152 000, som tilsvarer 26 prosent av befolkningen. Bergen har 17 prosent og Stavanger 12 prosent innvandrere, kun 5 prosent bor i Nord-Norge (2008). 3,6 prosent av grunnskoleelevene får morsmålsopplæring (2009). 9 prosent av elevene i videregående opplæring er minoritetsspråklige (2007). Rundt 15 000 elever i grunnskolen og i spesialskoler får undervisning etter den nye læreplanen i grunnleggende norsk (2008). 67 prosent av minoritetsspråklige barn i alderen 1 5 år går i barnehage over 90 prosent av fire- og femåringene (2008). 58 prosent av innvandrerne som har barn i alderen 1-2 år mottar kontantstøtte (2008). Februar 2010 Foto: Ole Walter Jacobsen og Linda Cartridge Kilde: SSB Utdanningsforbundet er på Facebook og twitter.com/utdanningsf www.utdanningsforbundet.no Hausmanns gate 17, Oslo Telefon 24 14 20 00 Faks 24 14 21 00 post@utdanningsforbundet.no