Rapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Språkpermen

Bergen kommune I forlengelse av Bergen kommunes Kvalitetsutviklingsplan 2013-2016 har vi fått Aktivitetsplan 2013 (Bergen kommune 2013a:3) som sier at «[b]ystyret ønsker å sikre at alle kommunale barnehager bruker TRAS som språkkartleggingsverktøy med eventuelt supplerende verktøy [ ]. Supplerende verktøy er rettet mot barn med flerspråklig bakgrunn. Fagavdeling skole og barnehage anbefaler kartleggingsverktøyet «Språkpermen» som ivaretar barnets morsmål».

Rapport: Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune 11 Minoritetsspråklige barn og unge og spesialundervisning Kartlegging Bergen kommune anbefaler barnehagene å bruke kartleggingsverktøyet Språkpermen [ ]Språkpermen kartlegger barnets språkutvikling i første- og andrespråk. (s. 62)

Kartleggingsverktøyet Språkpermen Resultat av prosjektet Lær meg norsk før skolestart Bygger på forskning om sammenhengen mellom tidlig språkstimulering og senere språkkompetanse «Lese-for-og-med-barn»-prosjekt: systematisk boklesing og boksamtale i små grupper

Dokumentasjon av barns bidrag knyttet til ulike områder: 1. Språkfunksjoner på norsk og eventuelt på morsmål 2. Samtale på norsk og eventuelt på morsmål 3. Lesestund. Samtale om tekst og bilde på norsk og eventuelt på morsmål 4. Barnets fortellinger på norsk og eventuelt på morsmål 5. Lesing og skriving på norsk og eventuelt på morsmål (utvikling fram mot å knekke koden) 6. Morsmålet

Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen er hensikten å dokumentere barnas språkutvikling, å bevisstgjøre personalet om barnas framgang og bli klar over hvordan en kan arbeide med språkmiljøet og da særlig med barnelitteratur (2012:127). Normering: Mange kartlegginger er basert på en norm, en normal eller standard, for det en regner som vanlige ferdigheter for et gitt alderstrinn. Opp mot denne normen ses enkeltindividene og deres prestasjoner. Vi er kritiske til en slik normering [ ]. Barn bør ikke sammenliknes med hverandre. (s. 125)

Om morsmål: Også foreldre og foresatte er kilder som kan gi kunnskap om barnets språk. Men foreldre og foresatte har ofte ikke fagkunnskaper om språk og vil ofte mangle en terminologi å snakke om barnas språk i, og de er kanskje heller ikke sterke i norsk. Vi mener likevel pedagogen bør snakke med dem om barnets språkbruk hjemme, og hvilken kompetanse det kan ha i morsmålet (s. 127) Om flerspråklighet: De flerspråklige barna er en varierende gruppe med hensyn til ferdigheter både i morsmålet og i andrespråket. De kan ha et aldersadekvat språk innen begge språkene, på ett av språkene eller på ingen av dem. Felles for de flerspråklige barna som er i gang med innlæringen av et andrespråk, er at de er underveis, de er i gang med en utvikling, og denne utviklingen kan vi få et bilde av ved å observere hvordan de bruker språket i forskjellige aktiviteter. Det er viktig at pedagogen skaffer seg innsikt i hvordan de kommuniserer for å unngå å møte dem med holdningen at de «ikke har noe språk» og at det er problematisk med slike barn i barnegruppa. De flerspråklige barna er ikke «språkløse» selv om de ikke sier noe på det språket majoriteten snakker, det er bare det at den enspråklige pedagogen ikke har tilgang til det barnet sier på de andre språkene (s. 43).

Kartleggingsomfang: Barns kommunikative evne (språkbruk) på norsk og morsmålet kartlegges innenfor seks områder/situasjoner. Hensikten er å kartlegge barnets helhetlige språkkompetanse, med fokus på hva barnet kan. Observasjoner: Kartleggingen foregår i reelle, sosiale og kommunikative kontekster. Kvalitativ kartlegging.

Språkgruppe med tre barn, alle flerspråklige. Vi har tema om tall, med mengdekort og boka Handas høne. Kan du stille? Jeg kan ikke høre Og en pusekatt, den kommer spiser en frukt. Hon spiser en frukt, den var oppi esken Eg klarer ikke se. Kan du passe deg? (Annet barn: Ikke si sånn, vet det, vet det, vet det.) Det er ikke du så bestemmer. Og en kylling kommer, fyker på eggen og spiser mye. (Voksen: Hva spiser kyllingen til frokost?) Banan. (V: Er det banan i skålen?) Nei, egg. Sissel Lilletvedt 9

Første dag i barnehagen: Han gråter og ser etter pappa, som har gått fra avdelingen. Han går bort til en voksen, løfter en flat hånd til øret og sier: Baba, baba. Sissel Lilletvedt 10

Forutsetninger for språkkartlegging Kunnskap om språklig og flerspråklig utvikling er viktig for å forstå det man observerer Bruk av dynamisk kartlegging. Gi støtte i forskjellig grad for å få innsikt i hvilken og hvor mye hjelp et barn trenger for å løse en oppgave Kan gi kunnskap om hvilke tiltak som er nødvendig for å tilrettelegge for videre utvikling. (Bjerkan m.fl. 2013:116) Sissel Lilletvedt Pedagogisk fagsenter Årstad 11

Lesetips Bergen kommune (2013): Kvalitetsutviklingsplan 2013-2016 Bergen kommune (2013a): Aktivitetsplan 2013 Bergen kommune (2013b): Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Bjerkan, K.M. m.fl (2013): Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal Akademisk Egeberg, E. (2012): Flere språk flere muligheter. Flerspråklighet, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk metodikk. Cappelen Damm Akademisk Gjems, L. (2009): Å samtale seg til kunnskap. Sosiokulturelle teorier om barns læring om språk og gjennom språk. Fagbokforlaget Høigård, A. (1999): Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Universitetsforlaget KD 2011:Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager Kibsgaard, S. og Huseby, O (2009): Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Universitetsforlaget (2. utg) Sandvik, M. og Spurkland, M. (2012): Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademiske (2.utg) Valvatne, H. og Sandvik, M. (2002): Barn, språk og kultur. Språkutvikling fram til sjuårsalderen. Cappelen Akademisk Forlag

Flerspråklig utvikling Sissel Lilletvedt 1

Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke trenger å lære like mye som voksne for å kunne kommunisere aldersadekvat. Minoritetsbarn lærer norsk bare de får være sammen med norskspråklige barn: Ansvaret for at minoritetsbarna skal lære norsk kan verken legges på de majoritets- eller de minoritetsspråklige barna. Det er det pedagogiske personalet som har ansvaret. De to språkene vil komme i veien for hverandre: Dette forutsetter at hjernens språkkapasitet er begrenset, og at språktilegnelse kan sammenliknes med en ballong som blåses opp i et rom. Hvis man lærer to språk, må ballongene dele på plassen i det samme rommet, og hvis den ene ballongen blir større, må den andre nødvendigvis bli mindre. Sissel Lilletvedt 2

Språk ISFJELLMETAFOREN BASIS Sissel Lilletvedt 3

TOSPRÅKLIG UTVIKLING Tospråklig utvikling kan ta flere former: Samtidig (simultan) tospråklighet, som opptrer når for eksempel omsorgspersoner snakker hver sitt språk til barnet. Barnet får da to førstespråk. Dette kan handle om majoritetsspråk og minoritetsspråk, eller to minoritetsspråk. Det er ikke alltid barnet vil bruke begge språkene. Da oppstår det som kalles passiv tospråklighet. Stegvis (suksessiv) tospråklighet oppstår som følge av at barnet møter språk nummer to senere enn førstespråket. Dett er vanlig blant barn med minoritetsbakgrunn i Norge. Først når barnet får en større kontaktflate møter det majoritetsspråket. Dette kan skje i barnehagealder eller først i skolealder. Mange forskere setter skille mellom samtidig og stegvis tospråklighet ved 3-årsalderen ut ifra en antakelse om at når barn lærer språk nummer to etter denne alderen, kan de gjøre bruk av den basisen de har fra førstespråket (jf. systeminnlæringsfasen). Alt må ikke læres fra bunnen av. Sissel Lilletvedt 4

Mellomspråk eller blandingsspråk: Inneholder elementer fra både første- og andre språk (utprøving av språk som læres). Trekk overføres fra førstespråket til det nye språket man lærer seg (grammatisk strukturer, språklyder og ord). Kodeveksling: Bevisst eller ubevisst veksling mellom de to språkene (mangler ord på det nye språket, del av lek, mangel på erfaring). Sissel Lilletvedt 5

Sosiale strategier Lytte til og observere venner og voksne som bruker det språket de skal lære (fører noen ganger til såkalte ikke-verbale perioder) Prøve ut fraser de hører, men som de ennå ikke bruker i kommunikative sammenhenger Humor kan brukes for å påkalle oppmerksomhet Imitere andres atferd Regissere seg inn i en lek Framvise økonomisk kapital i form av leker, klistremerker og lignende Stadfeste likheter og fellestrekk i form av lik matboks, like klær eller lignende Sissel Lilletvedt 6

Gjennomføringsstrategier Omtrentlige beskrivelser: Barnet beskriver karakteristiske trekk ved objekter eller handlinger, for eksempel motormaske for motorsykkelhjelm Sissel Lilletvedt 7

Tilnærming: Barnet anvender en betegnelse som ikke er korrekt, men som har en rekke fellestrekk med objektet som skal beskrives, for eksempel bil for traktor Sissel Lilletvedt 8

Ordlaging: Barnet lager nye ord for å kommunisere et spesielt begrep, for eksempel luftball for ballong Sissel Lilletvedt 9

Bruk av lydlike ord: Jeg fant daddelen i grøten (mandelen) Direkte oversettelse: hundreben (tusenben) Kodeskifte: Barnet bruker morsmålbetegnelsen uten å forsøke å oversette den, for eksempel balloon for ballong Miming: Barnet bruker ikke- verbale strategier for å formidle innhold Sissel Lilletvedt 10

Hvor lang tid for å lære et andrespråk? Amerikansk forskning (universalisering) To til tre år på å utvikle et hverdagsspråk Fem til sju år på å utvikle et akademisk språk det språket som brukes i skole og undervisning Sissel Lilletvedt 11

Norsk som andrespråk Kan ha betydning hvor forskjellig andrespråket er fra førstespråket (Bjerkan m.fl. 2013) Det er omdiskutert hvor stor innflytelse morsmålet har på andrespråksinnlæringen Sissel Lilletvedt 12

Førstespråkets innflytelse på andrespråket Er det førstespråket som i hovedsak er utgangsgpunktet for tilegnelse av andrespråket, eller er allmenne utviklingstrekk og språklige universalier viktigst? Språklige universalier betegner mønstre som forekommer systematisk i alle språk, som f.eks at alle talespråk har vokaler og konsonanter. Sissel Lilletvedt 13

Fonologi: ser ut til at førstespråket er den viktigste påvirkningskilden Når vi hører en andrespråkstaler av norsk snakke, kan vi ofte høre hvilket språk vedkommende har som førstespråk Morfologi: hvis morfologien er svært ulik den i andrespråket, er det ikke så vanlig med overføringer That was very naist of him Sissel Lilletvedt 14

Syntaks: overføringer, især når forholdene er nokså like Yesterday went I to Bergen/I går jeg dro til Bergen Ordforråd: overføringer, især når språkene er beslektet, og dermed har en del ord som ligner hverandre. Dette kan medføre problemer når ord som ligner hverandre ikke betyr det samme. Rar på norsk = merkelig Rar på svensk = søt, hyggelig Sissel Lilletvedt 15

Når man jobber med flerspråklige barn, er det svært viktig å kjenne til de viktigste grunnstrukturene i deres førstespråk for å kunne avgjøre hva som er overføringer fra morsmålet, både verbalt og skriftlig. Yei söper en brüs Tyrkisk elev med høyt utviklet fonologisk bevissthet og god kjennskap til skriftspråkskonvensjonene i sitt førstespråk Sissel Lilletvedt 16

Det å lære et nytt språk er komplisert Ulike systemer innenfor fonologi, morfologi, syntaks og semantikk Norsk: Forholdsvis vanlig syntaks (SVO) Morfologisk syntetisk språk (i motsetning til analytisk, som bare har en morf og ingen bøyning Jeg gikk til skolen/jeg gå til skole før) Fonologisk byr norsk på en del utfordringer, avhengig av hvilket morsmål man har (Tor bor i nord/tur bur i nur) Sissel Lilletvedt 17

Når det gjelder ordforråd kan den norske bruken av sammensatte ord by på utfordringer (Bilselger selger biler/telefonselger selger ikke nødvendigvis telefoner. I en dyrehage går man for å se på dyr/ i en barnehage går man ikke nødvendigvis for å se på barn. En barnefilm er laget for barn/ en dyrefilm er ikke laget for dyr) Sissel Lilletvedt 18

Fagområdet flerspråklig utvikling er preget av følelser og personlige synspunkter. Diskusjonene blir ofte mer preget av personlige erfaringer og private synspunkter enn av faglige argumenter Barn som vokser opp med input fra flere språk utvikler språkene parallelt, men det er ikke nødvendigvis slik at kompetansen på morsmålet er større enn på andrespråket Sissel Lilletvedt 19

Ordforrådet fremstår ofte som splittet og knyttet til den konteksten der det er lært Skal man vurdere språkkompetansen hos barn med flere språk, bør begge/alle språkene kartlegges Mange med flerspråklig bakgrunn får en såkalt subtraktiv tospråklig utvikling morsmålkompetansen flater ut og blir svakt fallende fra ca ti års alderen. Sissel Lilletvedt 20

En sentral pedagogisk utfordring når det gjelder flerspråklige barn/elever angår tiltak for å støtte utviklingen av vokabularet på begge språk Foreldre bør veiledes i hvordan de kan være gode språkmodeller Barnehage/skole bør i større grad legge vekt på gode og systematiske språkstimuleringstiltak for denne gruppen Sissel Lilletvedt 21