Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011



Like dokumenter
Parkinsons sykdom. Stavanger Guido Alves

PARKINSONS SYKDOM BEHANDLING OG SAMARBEID

illustrasjonsfoto RIKTIG DOSE TIL RIKTIG TID

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Den lille parkinsonboken

Parkinson s sykdom. Om sykdommen og behandlingen av den. Arnulf Hestnes, nevr.avd. SiV

Emnekurs i nevrologi for fasleger. Høst 2016

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

Parkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi

Den lille parkinsonboken

Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander

SØVN OG PARKINSONS SYKDOM

Underernæring og sykdom hos eldre

Nyhetsbulletin. Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom

Nyhetsbulletin. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom

ParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene

Parkinsons sykdom- ikke bare skjelving. Natasha Demic Lege i spesialisering, nevrologi Nevrologisk avdeling Sykehus i Vestfold HF

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca personer demente. I 2040 vil det være nesten !

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

Program alle faggrupper/inviterte 12 mars 2019 OUS HF lokalisasjon Rikshospitalet grønt aud 1

DEMENS MED LEWY-LEGEMER

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Demens med Lewylegemer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

IMPULSKONTROLLFORSTYRRELSER VED PARKINSONS SYKDOM

Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom

Farmakologisk behandling ved demens

Rapport: Med parkinson på vidda

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Operasjon for Parkinsons sykdom

KJENNER DU PARKINSON?

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE. Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier Drammen

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Depresjonsbehandling i sykehjem

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

MEDIKAMENTERS NEVROPROTEKTIVE VIRKNING PÅ PARKINSON SYKDOM

Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse

Doseberegningsveileder. Veiledning ved overgang fra peroral antiparkinson behandling til levodopa/karbidopa intestinal gel (LCIG)/Duodopa.

Huntingtons sykdom Fjernundervisning

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

APATI, DEPRESJON OG FATIGUE

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose

Smerte og smertekartlegging

Refusjonsrapport rasagilin (Azilect) til behandling av Parkinsons sykdom

Hva er klasehodepine?

Diffuse nevrologiske lidelser

Handlingsplan for Parkinsons sykdom

hva virker og hva virker ikke?

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Stemnings status: Pasienten rapporterer selv at hun over lengre tid forut for innleggelsen har følt seg svært deprimert.

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Av og på. Norges Parkinsonforbund

Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Norsk Parkinsonregister og biobank Årsrapport for 2017 med plan for forbedringstiltak

Introkurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz

Fotterapi og kreftbehandling

Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten

Handlingsplan for dystoni

TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310

Parkinsons sykdom: som monoterapi i tidlig fase og som tillegg til levodopaterapi eller annen parkinsonbehandling.

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Behandling når livet nærmer seg slutten

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Juvenil Dermatomyositt

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Observasjoner hos palliative pasienter

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Psykiske sykdommer i eldre år

Transkript:

Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011

Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem

Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp

Parkinsonisme i sykehjem Motoriske symptomer Demens Obstipasjon Spisevansker Smerter Søvnvansker

Patofysiologi

Rammer hovedsakelig personer > 55 år ca 1per 1000 innbyggere ca 1 av 100 i befolkningen > 65 år Progressiv nevrodegenerativ lidelse Betinget arvelig Klassiske symptomer ved 60-80% tap av dopaminerge celler i Substantia nigra

Parkinson / Parkinsonisme

Parkinson / Parkinsonisme Parkinson s sykdom: klassiske motoriske symptomer, og effekt av dopaminerg behandling. Parkinsonisme: Skade / hemming i samme anatomisk område, MEN ingen eller lite dopamin effekt. (for eksempel: apoplexia cerebri, medikament bivirkning)

Medikamentindusert parkinsonisme nevroleptika lithium antidepressiva antiemetika antihypertensiva antiarytmika naturmedisin

Andre nevrodegenerative sykdommer Multisystematrofi Progredierende supranukleær parese Demens med lewylegemer Alzheimer demens Pseudoparkinsonisme Normaltrykkshydrocephalus Mikroangiopati

Symptomer Motoriske symptomer Tremor Rigor Akinese Posturale endringer

Andre motoriske symptomer Maske ansikt Økt spyttsekresjon Svak stemme, utydelig tale Svelge vrangt Vannlatingsproblemer

Ikke-motoriske symptomer (90 %) Demens (30 %) Depresjon (25 40 %) Hallusinasjoner (10 40 %) Autonome forstyrrelser Fatigue (50 %) Apati Søvnforstyrrelser (90 %)

Behandling Medikamentell L-Dopa preparater (Madopar, Sinemet ) Dopaminagonister (Cabaser, Requip, Sifrol, Neupro ) MAO-B hemmere (Eldepryl, Selegilin, Azilect ) COMT hemmere (Comtess, Stalevo ) Tynnytarmssonde Dyp hjernestimulering

Behandling Ikke medikamentell Fysioterapi Hjelpemidler Informasjon til pasient og pårørende

Sykdomsforløp I begynnelsen lett å behandle (honeymoon) Ila 5 år utvikler ca 50 % motoriske komplikasjoner Behov for hjelp i ADL etter ca 9 år Ila 12 år ca 50 % innlagt på sykehjem 80 % livtidsrisiko for å bli dement Kun moderat forhøyet mortalitet

Motoriske komplikasjoner Fluktuasjoner relatert til medikamentinntak ( wearing off ) uavhengig av medikamentinntak freezing Dyskinesier (ufrivillige bevegelser) relatert til overdosering relatert til underdosering

Bivirkninger av medikamentell behandling Kvalme Svimmelhet Lavt blodtrykk Obstipasjon Hallusinasjoner Dyskinesier

Mindre terapeutisk vindu over tid Bivirkninger Effekt

Parkinsonisme i sykehjem Motoriske symptomer Demens Depresjon Obstipasjon Spisevansker Smerter Søvnvansker

Motoriske symptomer Sjelden hovedårsak for innleggelse Langtkommen sykdom Motoriske komplikasjoner Kommunikasjonsvansker Kan fluktuere betydelig i sin prestasjon Komplisert medisinering med hyppige inntak VIKTIG MED MEDIKAMENTER TIL RETT TID!

Demens 80 % livtidsrisiko for å bli dement Hovedårsak for innleggelse Ofte undermedisinert pga bivirkninger (hallusinasjoner, forvirring)

Mean Direct non-medical costs in EUR 80000,00 demented 97 yes no 60000,00 40000,00 20000,00 0,00 1993 1994 1995 1996 1997 year 1998 1999 2000 2001

Depresjon 25 40 % har depresjon Behandling med antidepressiva uten antidopaminerg effekt (SSRI) Tilstrekkelig behandling av motoriske symptomer? Smerter? Søvn?

Obstipasjon Oppstår både pga Parkinson og behandling De fleste pasienter har problemer med det Movicol

Spisevansker Nedsatt svelgrefleks Gastroparese Motoriske problemer Noen pasienter må ta medisiner separat fra måltid

Smerter Smerter pga motoriske symptomer Morgendystonier Immobilitet Sentrale smerter Depresjon

Søvnvansker Tidlig oppvåkning Hyppig oppvåkning Er pasienten undermedisinert om natten? Trenger hjelp for å skifte stilling? Depresjon? Tolvon 10 20 mg mot hyppig oppvåkning

Pasientautonomi og livskvalitet Gi pasienten medisin til rett tid Gi pasienten tid til å snakke Gi pasienten tid til å spise Daglig mosjon

Nevrologens rolle på sykehjem Mange pasienter detter ut av systemet Oppfølging bør avsluttes i samråd med nevrolog Dessverre har vi ikke oppsøkende virksomhet på SUS Men vi er tilgjengelige via telefon/ e-post I 1991 var 5 % av beboerne på sykehjem Parkinson pasienter. 20 % manglet diagnose.

TAKK!