Leseplan for Krohnengen skole



Like dokumenter
Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN

«Forstår du det du leser?»

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Årsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

1. TRINN METODER OG LESESTRATEGIER. Metoder:

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Slik gjør vi det ved Sakshaug skole.

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3.trinn 2017/18. Læreverk: Zeppelin språkbok og lesebok, Damms leseunivers, simsalabim lesehefter

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HELHETLIG LESEPLAN FOR HAUKÅS SKOLE

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Årsplan Norsk

På Bønes skole leser vi høyt for elevene når de spiser. Dette er med på å gi gode fellesopplevelser, som igjen styrker det sosiale livet i klassene.

Årsplan «Norsk»

Årsplan Norsk 5B, skoleåret 2016/2017

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4.trinn 2017/18

Leseplan for Lyshovden oppveksttun

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Lese- og skriveopplæringsplan. for. Kronstad skole

Jeg kan si lyden og navnet til

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

Leseplan. Søråshøgda skole

pfulfu1flru1nru1rmlfllrnlrnflwrj FZSeP t I I Sist oppdatert

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3. og 4. trinn A - plan

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN TRINN

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Årsplan Norsk Årstrinn: 4. årstrinn

Arbeidsplan 5. klasse

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

Arbeidsplan 6. klasse

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Arbeidsplan 5. klasse

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Årsplan NORSK 1. trinn

Leseplan for Gjettum skole

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

Obj112. Hovedforfattere: Jacob B. Bull(Ulveslaget), Bjørn Sortland, Christine Nøstlinger og Ole Lund Kierkegaard.

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Lære å skrive kort og brev å bruke e-post. Lære å bruke biblioteket forskjellen på skjønnlitteratur

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Årsplan «Norsk» 2019/2020

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Stasjonsarbeid Ulike gruppedelingar Samtale Syngje Klippe,lime og teikne Skrive Diktat Avskrift Lese dikt Dramatisere Rim og reglar.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Lokal læreplan. Lærebok. Læringsstrategi Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

Arbeidsplan 6. klasse

Årsplan Norsk Årstrinn: 1. årstrinn

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Arbeidsplan 6. klasse

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn

Arbeidsplan 6. klasse

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Mandag Kort felles samling med:

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE klasse

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s s.34-39

Heile året: Lærarstyrt Samtale Syngje Klippe, lime og teikne Skrive

Periode Kompetansemål (K06) Delmål Tema Arbeidsmåtar/ metodar

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

Båter, broer, bommer og tunneler.

Arbeidsplan 7. klasse

Transkript:

Leseplan for Krohnengen skole Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring forutsetter at elevene må være aktive, gjøre en innsats på egenhånd og i samhandling. Utgangpunktet for læring er at målet er tilpasset og gitt på forhånd og at elevene kjenner målet. Skolen samarbeider med hjemmet slik at eleven skal få et best mulig læringsutbytte og en god skolehverdag Tilpasset undervisning På Krohnengen har alle pedagoger et klart og entydig mål om at alle barn skal få utfordringer tilpasset sitt nivå og slik bli møtt der de er. Dette betyr at alle barn skal få brukt evnene sine. De voksne som jobber sammen på et trinn, må se hele trinnet som en enhet. Dvs. at elevene kan deles i ulike typer grupperinger alt etter behov og mål. Slik kan en best nå hvert enkelt individ der de er i sin leseopplæring. 1

1.trinn Mål for leseopplæringen Vise forståelse for sammenheng mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk. Automatisere bokstavene. At elevene lærer å dra sammen lyder til enkle ord og lese tilpassete tekster. At foreldrene hver dag hører barna i den individuelle leseleksen og skriver en kommentar på slutten av uken hvordan det har gått. Elevene skal lære de små bokstavene (lesebokstaver) Kartlegging og vurdering Carlsteen. Tas høst og vår. Obligatorisk kartleggingsprøve i Leseferdighet Den grunnleggende leseopplæringen Bokstavprogram (gjelder kun 1.trinn) Skolen bruker den syntetiske leseopplæringsmetoden (trekke lyder sammen til ord). Vi skal ha bokstavinnlæringsprogresjon som fort gir meningsfulle ord. Bokstavene skal læres i denne rekkefølgen: s, i, l, o, r, e, m, a, t, k, u, f, n, g, å, b, j, h, p, v, d, ø, y, æ og tilslutt de mer sjeldne brukte bokstavene: c, q, w, x og z. Ny bokstav blir presentert hver mandag. Begynn allerede første hele uken på skolen om høsten. Slik skal det jobbes med hver bokstav/lyd i felles samling: Introdusere ny lyd, ved f.eks bruke «hemmelig pose» e.l. Lytte ut lyden i munnen. Fokus på lepper, tenner og tunge. Spore i luft, ryggen og på tavlen/flipover. Henge opp bildet av ukens lyd/bokstav. (Skaathun) Lese historien som hører til ukens lyd. Jobbe med de bokstavene som vi allerede har lært og sette bokstavene sammen til små leseord. Ha fokus på de røde vokalene og de blå konsonantene. Skriv opp navn og ord på tavle/flipover som begynner på ukens lyd. Jørgen Frost s språkleker. Slik jobber elevene individuelt De jobber i arbeidsboken med ukens bokstav/lyd. Bruk A4 bok med linjert/ulinjert slik at kan skrive på en side og tegne på en side. Klippe ut bokstaver fra blader og aviser og lim på ark og evnt også lag ord etter nivå. Forme i plastilina. Kan være lurt at alle har hver sin lille klump i skuffen som kan tas frem etter behov. Jobber i Leseboka mi 1 og 2 med ukens lyd. Øv på å skrive en linje med den store bokstaven og en linje med den lille bokstaven. 2

Veiledet lesing-leselekse: Nivåbasert. Et ark i uken. Elevene har hver sin mappe som arkene settes inn i hver mandag. Alle leseleksene ligger på It s learning og i egen perm. Barnet øver på arket hjemme (leser/skriver) og foreldrene gir skriftlig tilbakemelding nederst på arket. Mot slutten av uken leser hvert enkelt barn til lærer fra sitt nivå ark og får tilbakemelding, muntlig og skriftlig. For å få hørt i leselekser anbefales stasjonsarbeid der det er faddere eller assistent som hjelper til. Eks på stasjoner: Faddere leser for fadderbarna, Leseboka mi med ukens lyd, klippe ut ukens lyd fra blader, data, spill, konstruksjon osv. Veiledet lesing. Etter vinterferien bruker vi Simsalabim. Elevene får da gruppevis etter nivå med seg en liten bok hjem og et arbeidsark som hører til. Læreren bruker 5 min mandager på å gå gjennom leksen og hører leksen på slutten av uken. Foreldrene skal også her skrive kommentar nederst på arket. Disse arkene som brukes finnes i egen perm. Bruk lærerveiledning Simsalabim med tanke på gjennomgang mandag og slutten av uken. Annet: Ordforklaringsbok. Skriv forklaring til vanskelig ord, evnt tegn til. Elevene skal bli lest for hver dag. Minimum 15 min. Variasjon i sjanger. Bruk gjerne spisetiden. Tankekart. Når vi starter med metoden tankekart, begynner vi med å lage illustrasjoner. Etter hvert som elevene lærer bokstavene bytter vi bilde ut mot ord. Leseaksjon i november og februar. Foreldre leser for barn som ikke kan lese selv. Kunne gi bokanmeldelser muntlig i samlingen og etterhvert også skriftlig. Materiell/utstyr: Et «hus» med tre etasjer som de små bokstavene flytter inn i etter hvert som elevene lærer de. Da ser de hvilke bokstaver som bor i stuen, går ned i kjelleren eller opp på loftet. Skaathuns assosiasjonsbilder-lyder lamineres og limes på hver pult. Norsk-bøker: Leseboka mi 1 og 2. Lurt å ha begge tilgjengelig fra skolestart. Skrivestart- Damms Leseunivers. Kopierer fra denne. Litteraturkasse som skal inneholde Små lettlestbøker. Her er diverse småbøker fra ulike verk. Brukes som ekstra bøker på skolen. Simsalabim-bokkasse. Inneholder små bøker, nivå grønn og blå. Det finnes også noen store bøker som kan brukes i liten gruppe. Perm med leselekse-arkene ligger, de som hører til verket. Disse brukes til veiledet lesingleselekser etter vinterferien. 3

Skole hjem samarbeid På førskoledagene i juni, får foreldrene en grundig innføring i hva de har ansvar for når det gjelder leseopplæringen og viktigheten av dette. Foreldrenes engasjement og oppfølging av leseopplæringen er like avgjørende for et godt resultat som arbeidet som blir utført på skolen. Det forventes derfor at foreldrene har et oppriktig engasjement i forhold til det som skjer på skolen og lekser hjemme. Det forventes at foreldrene skal høre barnet i hjerteleksen hver dag. Gode nettsider: Salaby.no (skolen abbonnerer) NRK-super «Lesekorpset» Gyldendal.no «ABC-spillet», «ABC-boka» Cappelen.damm.no «Alfatbetøya» Norsknettskole.no Andre via moava.org. «Elle-melle sangene» CD. En sang til hver bokstav. 2.trinn Mål for leseopplæringen Elevene skal utvikle leseglede og lesekompetanse. Elevene skal kunne enkle strategier for å oppnå god leseforståelse og skape nysgjerrighet rundt lesetekster/litteratur. At foreldrene minst 3 økter i uken hører barna i den individuelle leseleksen og skriver en kommentar på hvordan lesingen har gått. Leseopplæringen for 2.trinn, bygger på plan fra 1.trinn. Det vil si at vi ikke starter på noe nytt med bokstavprogrammet, men at vi sikrer at elever som ikke har alle bokstavene på plass får en ny gjennomgang av bokstavene de ikke behersker. På andre trinn skal vi arbeide ut fra resultatene av leseprøven (Carlsteen). Elevene skal lære seg en tydelig og fin håndskrift.. Kartlegging og vurdering Carlsteen. Høst og vår. 4

Høstprøven er identisk med den prøven som ble tatt i april på 1.trinn. Elever som faller inn under kritisk grense på leseprøven meldes til skolens spesialpedagogisk innen 1.oktober, og tiltak skal iverksettes. Obligatorisk kartlegging i leseferdighet. Arbeidsmåter: Ordforklaringsbok. Eks. et bilde av en sil. Skriv ordet sil og tegn den. De som kan skrive forklaring til gjør det. Tankekart. Når vi starter med metoden tankekart, begynner vi med å lage illustrasjoner. Etter hvert som elevene lærer bokstavene bytter vi bilde ut mot ord. Leseaksjon i november og februar. Foreldre leser for barn som ikke kan leser godt nok selv. Skrive bokanmeldelser til bøkene de leser. Elevene skal bli lest for hver dag. Minimum 15 min. Variasjon i sjanger. Bruk gjerne spisetiden. Lesekvart. Stillelesing i selvvalgt bok. VØL-skjema. Vet-ønsker å lære-har lært. De to første kolonnene fylles ut før man leser en tekst/bok, den andre etterpå. To-kolonne. Eleven leser en bok eller tekst og skriver spørsmål til i første kolonne. En annen elev svarer på spørsmålene i andre kolonne. Nøkkelord. Eleven lærer å trekke ut nøkkelord fra en tekst de leser eller får lest for seg. Øve på å huske innhold. Gjenfortelling, muntlig og skriftlig for å øke leseforståelsen. Diktat en gang i uken, der de blir testet i ukens øveord, - 6stk høyfrekvente ord. (Se liste som vedlegg) For å få hørt i leselekser anbefales stasjonsarbeid der det er faddere eller assistent som hjelper til. Eks på stasjoner: Faddere leser for fadderbarna, Arbeidsark tilpasset leseleksen (finnes i lærerveiledning Simsalabim), lage spørsmål til leseleksen og la en annen elev svare, kryssord, data, spill, konstruksjon osv. Materiell/utstyr Et hus med tre etasjer med de små bokstavene. Synliggjør hvilke bokstaver som bor i stuen, hvilke som går opp på loftet og hvilke som går ned i kjelleren. Alfabetet lamineres og limes på hver pult + lite bokstavhus/lydhus til de svakeste elevene. Alfabetet henger godt synlig i klasserommet med stor bokstav, liten lesebokstav og stavskriftbokstav. Dette er til hjelp for de elevene som sliter visuelt. Norsk-bøker: Arbeidsbok 1 og 2. Damms Leseunivers. Tilpass med at svake elever får 1 og sterke får 2. Litteraturkasse som skal inneholde Små lettlestbøker. Her er diverse småbøker fra ulike verk. Brukes som ekstra bøker på skolen. Simsalabim-bokkasse. Inneholder små bøker, nivå blå og gul. 5

Perm med leselekse-arkene ligger, de som hører til verket. Skole hjem samarbeid Foreldrenes engasjement og oppfølging av leseopplæringen er like avgjørende for et godt resultat som arbeidet som blir utført på skolen. Det forventes derfor at foreldrene har et oppriktig engasjement i forhold til det som skjer på skolen og lekser hjemme. Det forventes at foreldrene skal høre barnet i hjerteleksen minst 3 økter pr uke. Lekser Leselekse i bok. Veiledet lesing. Simsalabim. Elevene får da gruppevis etter nivå med seg en liten bok hjem og et arbeidsark som hører til. Læreren bruker 5 min mandager på å gå gjennom leksen og hører leksen på slutten av uken. Foreldrene skal også her skrive kommentar nederst på arket. Disse arkene som brukes finnes i egen perm. Bruk også lærerveiledning Simsalabim med tanke på gjennomgang mandag og slutten av uken. Etter jul går mange av elevene over på Leseløvebøker. De får da et lesekort som foreldrene kvitterer på hva de har lest. Nå tenker vi mengdetrening. Øveord står skrevet på ukeplanen hver uke. Disse skal eleven lære å lese og skrive. Frem til jul går man gjennom de 100 mest brukte ordene. (høyfrekvente ord) Skrivelekse. Før jul øver elevene på å skrive pene bokstaver f.eks ved å skrive en setning til hvert øveord. Etter jul begynner elevene med friskriving i skrivebok. Gode nettsider: Mange via moava.org. Salaby.no (skolen abbonnerer) 3.trinn Mål for leseopplæringen Elevene skal videreutvikle leseglede og lesekompetanse. Elevene skal kunne bruke varierte lærings - strategier for å angripe en tekst, beherske flere lesemåter, reflektere over lesetekster og kunne ulike sjangre. Kartlegging og vurdering Carlsteen. Høst og vår. Obligatorisk kartleggingsprøve i leseferdighet. Leseopplæringen Hjertetime. Høring av ukentlig tekst som elever bruker til å innøve lesetekniske ferdigheter som for eksempel stemmebruk og tempo. (Se forklaring som vedlegg) Høyfrekvente øveord hver uke. (Se liste som vedlegg) 6

Elevene skal bli lest for hver dag. Minimum 15 min. Variasjon i sjanger. Bruk gjerne spisetiden. Lesekvart. Stillelesing i selvvalgt bok. Veiledet lesing av fagtekst/sammensatt tekst. Vi bryter ned tekst med fokus på ordkunnskap, sjanger og grammatikk. Vi bruker læringsstrategier som BISON, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, samt innføring i nøkkelord. (Se ordforklaringsliste som vedlegg) Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. Eksempel på dette kan være grubliser, oppskrifter/instruksjoner og tabeller. Lærer, elever og foreldre må kunne bruke femfingerregel av Susann Glazers. Ekskursjon til hovedbibliotek minst en gang i året. Leseaksjon i november og februar. Elevene skal lære å lese sammenhengende skrift. Materiell/utstyr: De elevene som trenger det bør fremdeles ha alfabetet på pulten, gjerne med assosiasjonsbildene til Skaathun. Norsk-bøker: Språkbok Agora Øvebok Agora (grammatikk) Arbeidsbok 2 og 3. Damms Leseunivers. Kopiere. Litteraturkasse som skal inneholde: Små lettlestbøker. Her er diverse småbøker fra ulike verk. Brukes som ekstra bøker på skolen. Simsalabim-bokkasse. Inneholder små bøker, nivå rød. Disse begynner man å bruke om høsten. Mange elever går etter hvert over på vanlige biblioteksbøker. Perm med leselekse-arkene ligger, de som hører til verket. Gode nettsider: Mange via moava.org. Salaby.no (skolen abbonnerer) Skole hjem samarbeid Foreldremøte med informasjon om leseopplæring på mellomtrinnet. Foreldre følger opp leseleksen i hefte med ark hver uke. Elevens leseutvikling, med utgangspunkt i kartleggingsprøvene og hjerteboken, er tema i utviklingssamtalene med foresatte. 7

Lekser Øveord i forhold til Språkboken/Øveboken Leselekse. Simsalabim-bøker. Hefte med ark. Skrivelekse. 4.trinn Mål for leseopplæringen Elevene skal videreutvikle leseglede og lesekompetanse. Elevene skal kunne bruke varierte lærings - strategier for å angripe en tekst, beherske flere lesemåter, reflektere over lesetekster og kunne ta i bruk forskjellige sjangre. Kartlegging og vurdering Carlsteen. Høst og vår. Leseopplæringen Hjertetime. Høring av ukentlig tekst som elever bruker til å innøve lesetekniske ferdigheter som for eksempel stemmebruk og tempo. (Se forklaring som vedlegg) Høyfrekvente øveord hver uke. (Se liste som vedlegg) Elevene skal bli lest for hver dag. Minimum 15 min. Variasjon i sjanger. Lesekvart. Stillelesing i selvvalgt bok. Veiledet lesing av fagtekst/sammensatt tekst. Vi bryter ned tekst med fokus på ordkunnskap, sjanger og grammatikk. Vi bruker læringsstrategier som BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord. (Se ordforklaringsliste som vedlegg) Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. Eksempel på dette kan være grubliser, oppskrifter/instruksjoner og tabeller. Lærer, elever og foreldre må kunne bruke femfingerregel av Susann Glazers. Ekskursjon til hovedbibliotek minst en gang i året. Leseaksjon i november og februar. Materiell/utstyr: Norsk-bøker: Språkbok Agora Øvebok Agora (grammatikk) Lesebok 4A. Safari. Arbeidsbok 3 og 4. Damms Leseunivers. Kopiere. 8

Litteraturkasse som skal inneholde: Små lettlestbøker. Her er diverse småbøker fra ulike verk. Brukes som ekstra bøker på skolen. Gode nettsider: Mange via moava.org. Salaby.no (skolen abbonnerer) Skole hjem samarbeid Foreldremøte med informasjon om leseopplæring på mellomtrinnet. Hjertebok. Foreldre følger opp leseleksen i hjertebok. Elevens leseutvikling, med utgangspunkt i kartleggingsprøvene og hjerteboken, er tema i utviklingssamtalene med foresatte. Lekser Øveord i forhold til Språkboken/Øveboken/Lesebok. Leselekse i biblioteksbok eller bok fra Lesekassen. Skrivelekse 9

5. trinn Mål for leseopplæringen Elevene skal utvide begrepsapparatet og ordforrådet til elevene, ved å ta i bruk ulike lærestrategier og mengdelesing. Elevene skal lære å velge rett lesemåte i forhold til ulike typer tekster de skal lese i de ulike fagene. Elevene skal kunne reflektere og vurdere egen leseferdighet. Kartlegging og vurdering Kartleggeren skal brukes. Høst og vår. Alle elever ligger inne i et system som er installert på elevmaskinene. Carlsteen kan brukes. Høst og vår. Ta kontakt med Anne. Nasjonale prøver. Leseopplæringen Leseprogram. Fast program som gjøres både på skolen og hjemme og som dermed sikrer en kontakt mellom skole og hjem. Høyfrekvente øveord hver uke. (Se liste som vedlegg) Elevene skal bli lest for hver dag. Minimum 15 min. Variasjon i sjanger. Lesekvart. Stillelesing i selvvalgt bok. Veiledet lesing av fagtekst/sammensatt tekst. Vi bryter ned tekst med fokus på ordkunnskap, sjanger og grammatikk. Vi bruker læringsstrategier som BISON, to kolonne skjema, VØL, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, tankekart, nøkkelord, ordforklaringsbok. (Se ordforklaringsliste som vedlegg) Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. Eksempel på dette kan være grubliser, oppskrifter/instruksjoner og tabeller. Lærer, elever og foreldre må kunne bruke femfingerregel av Susann Glazers. Ekskursjon til hovedbibliotek minst en gang i året. Bevisstgjøre lesing av interaktive tekster, med fokus på bilder, linker og annet. Leseaksjon i november og februar. Leselos? Materiell/utstyr Litteraturkasse Lærebøkene i hvert enkelt fag Skolebibliotek 10

Datamaskin/PC Skole hjem samarbeid Foreldremøte med informasjon om leseopplæring på mellomtrinnet. Hjertebok. Foreldre følger opp leseleksen i hjertebok. Elevens leseutvikling, med utgangspunkt i kartleggingsprøvene og hjerteboken, er tema i utviklingssamtalene med foresatte. Lekser Høyfrekvente øveord. (Se liste som vedlegg) Hjertebok 6.trinn Mål for leseopplæringen Utvide begrepsapparatet og ordforrådet til elevene, ved hjelp av ulike lesestrategier og gi rom for mye lesing. Elevene skal lære å velge rett lesemåte i forhold til ulike typer tekster de skal lese i de ulike fagene. Elevene skal kunne reflektere og vurdere egen leseferdighet. Kartlegging og vurdering Kartleggeren skal brukes. Høst og vår. Alle elever ligger inne i et system som er installert på elevmaskinene. Carlsteen kan brukes. Høst og vår. Ta kontakt med Anne. Leseopplæringen Leseprogram. Fast program som gjøres både på skolen og hjemme og som dermed sikrer en kontakt mellom skole og hjem. Høyfrekvente øveord hver uke. (Se liste som vedlegg) Elevene skal bli lest for hver dag. Minimum 15 min. Variasjon i sjanger. Lesekvart. Stillelesing i selvvalgt bok. Veiledet lesing av fagtekst/sammensatt tekst. Vi bryter ned tekst med fokus på ordkunnskap, sjanger og grammatikk. Vi bruker lærestrategier som BISON, to kolonne skjema, VØL, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, nøkkelord, og sammendrag. Økt bevisstgjøring rundt bruken av de ulike læringsstrategiene i lesing. 11

Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. Eksempel på dette kan være grubliser, oppskrifter/instruksjoner og tabeller. Lærer, elever og foreldre må kunne bruke femfingerregel av Susann Glazers. Ekskursjon til hovedbibliotek minst en gang i året. Leseaksjon i november og februar. Bevisstgjøre lesing av interaktive tekster, med fokus på bilder, linker og annet. Leseaksjon i november og februar. Elevene leser for fadderbarna i leseaksjonsmånedene. Leselos? Materiell/utstyr Litteraturkasse Lærebøkene i hvert enkelt fag Skolebibliotek Datamaskin/PC Skole hjem samarbeid Foreldremøte med informasjon om leseopplæring på mellomtrinnet. Hjertebok. Foreldre følger opp leseleksen i hjertebok. Elevens leseutvikling, med utgangspunkt i kartleggingsprøvene og hjerteboken, er tema i utviklingssamtalene med foresatte. Lekser Høyfrekvente øveord. (Se liste som vedlegg) Hjertebok 12

7.trinn Mål for leseopplæringen Utvide begrepsapparatet og ordforrådet til elevene, ved hjelp av ulike lesestrategier og gi rom for mye lesing. Elevene skal lære å velge rett lesemåte i forhold til ulike typer tekster de skal lese i de ulike fagene. Elevene skal kunne reflektere og vurdere egen leseferdighet. Kartlegging og vurdering Kartleggeren skal brukes. Høst og vår. Alle elever ligger inne i et system som er installert på elevmaskinene. Carlsteen kan brukes. Høst og vår. Ta kontakt med Anne. Leseopplæringen Leseprogram. Fast program som gjøres både på skolen og hjemme og som dermed sikrer en kontakt mellom skole og hjem. Høyfrekevnete øveord hver uke. (Se liste som vedlegg) Elevene skal bli lest for hver dag. Minimum 15 min. Variasjon i sjanger. Lesekvart. Stillelesing i selvvalgt bok. Veiledet lesing av fagtekst/sammensatt tekst. Vi bryter ned tekst med fokus på ordkunnskap, sjanger og grammatikk. Vi bruker lærestrategier som BISON, to kolonne skjema, VØL, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, nøkkelord, og sammendrag. Økt bevisstgjøring rundt bruken av de ulike læringsstrategiene i lesing. Elevene velger og blir gode på de læringsstrategiene de mener er mest hensiktsmessig for seg selv, ved arbeid med ulike tekster. Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. Eksempel på dette kan være grubliser, oppskrifter/instruksjoner og tabeller. Lærer, elever og foreldre må kunne bruke femfingerregel av Susann Glazers. Ekskursjon til hovedbibliotek minst en gang i året. Bevisstgjøre lesing av interaktive tekster, med fokus på bilder, linker og annet. Leseaksjon i november og februar. Elevene leser for fadderbarna i leseaksjonsmånedene. Leselos? Materiell/utstyr 13

Litteraturkasse Lærebøkene i hvert enkelt fag Skolebibliotek Datamaskin/PC Skole hjem samarbeid Foreldremøte med informasjon om leseopplæring på mellomtrinnet. Hjertebok. Foreldre følger opp leseleksen i hjertebok. Elevens leseutvikling, med utgangspunkt i kartleggingsprøvene og hjerteboken, er tema i utviklingssamtalene med foresatte. Lekser Høyfrekvente øveord. (Se liste som vedlegg) Hjertebok Ordforklaringsliste Femfingerregelen (Susann Glazers) En metode som elevene skal bruke for å finne bøker som passer til deres leseferdigheter.ved valg av ny bok, leser barnet en eller to sider. Barnet starter med en lukket knyttneve, og for hvert ukjente/vanskelig ord, tar barnet opp en finger. Dersom barnet får opp fem fingre eller mer for hver leste side, så er det et tegn på at boken er for vanskelig. Høyfrekvente øveord De mest brukte ordene i språket vårt. (Se liste med høyfrekvente ord, som vedlegg) Veiledet lesing - ordforklaring for begreper i veiledet lesing Letelesing: Eks. finn ord som begynner på s, finn verb/substantiv VØL-skjema. Vet-ønsker å lære-har lært. De to første kolonnene fylles ut før man leser en tekst/bok, den andre etterpå. To-kolonne. Eleven leser en bok eller tekst og skriver spørsmål til i første kolonne. En annen elev svarer på spørsmålene i andre kolonne. Nærlesing/nøkkelord: Metoden brukes når du skal sette deg grundig inn i en tekst. Aktuelle mål: Du skal kunne huske og gjengi det viktigste av det du har lest. Læresamtalen: Tenke selv-diskutere med en annen-si høyt til alle uten å bli avbrutt. Lærerstyrt samtale i plenum, der innhold og oppfølgingsspørsmål blir diskutert. BISON overblikk: En strategi for førlesing av ny tekst. Vi ser nærmere på: Bilder og bildetekster Innledning Siste avsnitt Overskrifter/underoverskrifter 14

NB! Ord som skiller seg ut, som eksempelvis står i kursiv Litteraturkasse Denne kassen skal inneholde faglitteratur, skjønnlitteratur og nivåinndelte bøker. Kassen er tilpasset hvert trinn, og skal derfor stå fast i det aktuelle klasserommet. Høyfrekvente ord Forslag høsten 2. trinn Uke Øveord (høyfrekvente ord 34 For, det, sin, vil, så, jeg 35 Er, må, ble, ved, bare, gøy 36 Av, opp, også, at, alt, kommer, 37 Hvor, få, dette, ville, disse, fikk, 38 Når, mot, gang, på, noen, nye, 39 Et, mye, om, hans, da, nær, 40 Skulle, kunne, han, hele, siden, ta, kroner 41 42 Ut, seg, som, denne, tid, år, hos 43 Til, eller, en, to, under, den, siste 44 Selv, bli, hva, skal, med, alle, under 45 De, noe, blir, har, oss, kjære, først 46 Får, være, ikke, etter, hadde, stor, ville 47 Mange, over, går, ha, var, enn,uten 48 Sine, vel, men, der, slik, andre,sier 49 Kom, mer, kan, sitt, mellom, inn, norsk 50 Dag, dere, kan, nei, her, fra, kjempe 15

16