SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 12/78-1 FINANSRAPPORT 2011 OG 3. TERTIAL 2011 Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Finansrapporten for 2011 tas til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under hjelpeoverskriftene nedenfor denne linja Kragerø, den 10.01.2012 Ole Magnus Stensrud Rådmann
SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Som trykte vedlegg følger: Kragerø kommunes finansreglement 19.5.2011 Rutinebeskrivelse finansforvaltning Saken og de trykte vedleggene er elektronisk tilgjengelig på Kragerø kommunes hjemmeside. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: Bakgrunnen for saken Kommunens finansreglement skal sikre en stor grad av forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling og sørge for optimal utnyttelse av kommunes tilgjengelige ressurser. I denne forbindelse er det blant annet gitt regler for forvaltning av likvide midler og låneopptak. 19. mai 2011 vedtok kommunestyret nytt finansreglement for Kragerø kommune basert på den nye finansforskriften for kommuner som har vært gjeldende fra 1. juli 2010. Rapporteringen til kommunestyret er integrert i tertialrapporten pr 30.4 og 31.8. I tillegg utarbeides det en årsrapport (denne saken). Saksbeskrivelse Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål: Iflg. finansreglementet kan inntil 100 % av likvidene plasseres i hovedbankforbindelsen og inntil 40 % på særvilkår i bank med bindingstid på 1-6 måneder. Etter nærmere regler kan videre inntil 40 % plasseres i pengemarkedsfond, rentefond og obligasjonsfond. Pr. 31.desember var 3 % plassert i obligasjonsfond (3 mill), 6,3 % i pengemarkedsfond (6 mill), 10 % plassert på særvilkår i bank (10 mill). Til sammen 19,3 % av likviditeten var plassert utenom bankforbindelsen slik det fremkommer i denne illustrasjonen:
Likviditetsutvikling 1.9 til 31.12 120 000 000 100 000 000 80 000 000 60 000 000 40 000 000 KsB Pluss Pareto Sp Sør Sum likviditet 20 000 000 0 01.09.2011 08.09.2011 15.09.2011 22.09.2011 29.09.2011 06.10.2011 13.10.2011 20.10.2011 27.10.2011 03.11.2011 10.11.2011 17.11.2011 24.11.2011 01.12.2011 08.12.2011 15.12.2011 22.12.2011 29.12.2011 Kragerø Sparebank Kragerø Sparebank (KsB) regnes som hovedbankforbindelsen. Slik har renteutviklingen vært i 2011: Tidsperiode 1.1 30.4 1.5 31.8 1.9 31.12 Rente på likviditeten KsB Gj.snittlig bankrente KsB Gjennomsnittlig NIBOR Gjennomsnittlig innestående likviditet i KsB 3,25 % 3,25 % 2,63 % 105,6 mill 1/5-10/7 3,25 % 11/7-31/8 3,40 % 3,31 % 1/9-15/12 3,40 16/12 31/12 3,55 % 2,90 % 107,2 mill 3,42 % 3,09 % 55,5 mill Hele 2011 3,33 % 2,87 % Renten på konsernkonto i Kragerø Sparebank pr 31. desember er 3,55 %. For det siste tertialet har den gjennomsnittlige bankrenten vært på 3,42 % mot tilsvarende gjennomsnittlig NIBOR rente på 3,09 %. Rentebetingelsene ansees for å være gode. Eksempelvis har Drangedal kommune som gjennomførte konkurranse i 2010, NIBOR + 0,55 %, dvs. ca 3,64 % gjennomsnittlig i siste tertialet. De øvrige kommunene i Grenlandssamarbeidet som gjennomførte konkurranse, oppnådde NIBOR + 0,2 % dvs. ca 3,29 % i siste kvartalet. Året sett under ett har den gjennomsnittlige bankrenten i Kragerø Sparebank ligget på 3,33 % som er 0,46 % over tilsvarende gjennomsnittlig NIBOR rente.
Innskudd på særvilkår. Fra 18.11.2011 er det plassert 5 mill I Sparebanken Sør til rente 3,8 % bundet til 18/11.2012, og 5 mill til rente NIBOR + 0,6 % bundet til 18.5.2012. Pluss obligasjon Ved årsskiftet er det plassert 3,064 mill kr i dette fondet etter å ha satt inn 2 mill kr i oktober. Fondet har en konservativ risikoprofil. Fondet stiller meget strenge krav til soliditeten i de aktuelle plasseringsobjektene og tilfredsstiller Finanstilsynets regler om 20 prosents kapitalvekting for pensjonskasser. Fondet plasserer dermed kun i stats- og statsgaranterte papirer, papirer utstedt eller garantert av kommuner og fylkeskommuner, samt banker og kredittforetak. Fondet plasserer ikke i industrilån eller ansvarlige lån. I 2011 er det oppnådd en avkastning på 4,0 % p.a. som tilsvarer en merinntekt sammenlignet med vår bankforbindelse på kr 9 691. Fondene i seg selv kredittrates ikke, men Pluss obligasjon s investeringer ligger i hovedsak innenfor beste kredittrisiko kredittrating AAA+ til A- (jfr. finansreglementets pkt 6 om kredittrisiko). Pareto Høyrente Gjennom hele året har vi hatt 6,046 mill kr plassert i Pareto Høyrente. Dette har gitt oss en avkastning på 3,1 % i 2011 som er reinvestert i fondet. Det er 0,23 % lavere avkastning enn alternativ avkastning i hovedbanken. Fra oppstarten i oktober 2010 har vi imidlertid hatt en liten meravkastning (3,31 % p.a.) i forhold til alternativ plassering i hovedbank (3,29 % for samme tidsperiode). Det blir fortløpende vurdert i 2012 å trekke tilbake likviditet fra dette fondet. Pareto høyrente investerer i verdipapirer utstedt av finansinstitusjoner og industriforetak. Fondet kan plassere i ansvarlige lån. Disse kredittobligasjonene forventes å gi fondet en høyere avkastning enn tradisjonelle pengemarkedsplasseringer. Fondet investerer i hovedsak i obligasjoner utstedt av norske selskaper. Den gjennomsnittlige durasjon ligger mellom null og to år. Fondet vekter 100 prosent ved beregning av egenkapitalkrav for banker, pensjonskasser og forsikringsselskap. Fondene i seg selv kredittrates ikke, men Pareto Høyrente s investeringer ligger innenfor moderat kredittrisiko kredittrating BBB+ til BBB- (jfr. finansreglementets pkt 6 om kredittrisiko). Avkastningsresultat 2011 Målt mot finansreglementets avkastningsmål (pkt 8 Felles plasseringsbestemmelser), kan vi sette opp følgende matrise: Plassering ST1X p.a. ST4X p.a. Annualisert avkastning Bedre enn målet Dårligere enn målet Bankinnskudd 3,25 % 3,33 % 0,08 % Bank, særinnskudd 3,25 % 3,75 % 0,50 % Rentefond (Pareto) 6,1 % 3,1 % 3,00 % Obligasjonsfond (Pluss) 6,1 % 4,0 % 2,10 %
Målt mot den vanlige plasseringen av likviditet i Kragerø Sparebank kan vi sette opp denne tabellen Plassering Beløp Tid Annualisert avkastning Særvilkår Sp.Sør 3,8 % Særvilkår Sp.sør NIBOR + 0,6 % 5 mill 18/11-31/12 5 mill 18/11-31/12 Rentefond (Pareto) 6 mill Hele året Obligasjonsfond (Pluss) 1,007 mill 3,007 mill 1/1-11/10 11/10-31/12 Bedre enn hovedbank 3,8 % 0,47 % kr 2 741 3,69 % 0,36 % kr 2 100 Dårligere enn hovedbank 3,1 % 0,23 % - kr 13 800 4,0 % 0,67 % kr 9 691 Samlet avkasting 2010-2011 i forhold til renteavkastning i hovedbank År Gjennomsnittlig investert likviditet utenfor hovedbank Meravkastning Mindreavkastning 2009 1,027 mill kr kr 30 937 2010 9,377 mill kr kr 94 909 2011 7,714 mill kr kr 732 Kommunens langsiktige finansielle aktiva Som kommunens langsiktige finansielle aktiva regnes ubundne fondsmidler som ikke planlegges brukt i de nærmeste 4 årene. Ubundne fondsmidler pr 31.12.2011 Drift kr 0 mill Investering kr 0,8 mill Kr 0,8 mill Ingen av midlene kan sies å ha en tidshorisont utover 4 år. Det er derfor grunnlag for å si at kommunen ikke har noen langsiktige finansielle aktiva som kan vurderes særskilt. Lån Lån med flytende rente pr 31. desember kr 459,3 mill (57,7 %) Lån med fast rente pr 31. desember kr 336,3 mill (42,3 %) kr 795,6 mill Finansreglementet tilsier at lån med flytende rente skal ligge på 65 % av porteføljen med avvik +/- 15 %. Låneportefølgen bindes til fast rente med en gjennomsnittlig varighet på
mellom 1 til 3 år. Vår andel av lån med fast rente ligger nå på 42,3 % og den vektede gjennomsnittlige varigheten på fastrenteavtalene er pr. dato ca 1 år og 7 mnd. Vektet gjennomsnittlig rente pr 31.12 på fastrentelån: 3,74 % Vektet gjennomsnittlig rente pr 31.12 på lån med flytende rente 3,2 % Vektet gjennomsnittlig rente pr 31.12 for alle lånene 3,4 % Pr 1. januar 2012 er styringsrenten fra Norges Bank på 1,75 %, NIBOR renten på 2,9 % og renten på de flytende lånene vi har på mellom 2,8 % (Husbanken), Kommunalbanken 3,15 % og KLP kommunekreditt 3,45 %. I rådmannens budsjetteringsgrunnlag for 2011 har det med hensyn på rentekostnader blitt kalkulert etter denne tabellen (budsjettdokumentet side 46). De faktiske oppnådde tallene pr dato er lagt inn med rød skrift. Dato Norges Banks styringsrente NIBOR rente (snitt) Spread mellom NIBOR/vår rente Antatt gj.snittlig rente på våre flytende lån i perioden 1.1-30.4 2 2 2,6 2,62 0,15 0,03 2,75 2,65 1.5-15.9 2,25 2,25 2,85 3,1 0,1 0,25 2,95 2,85 15.9 30.11 2,50 2,25 3,1 3,1 0,05 0,1 3,15 3,20 (24/10) 1.12 31.12 2,75 1,75 (15/12) 3,35 3,0 0 0,2 3,35 3,20 Finansuroen som begynte for alvor i sommer, har gjort at Norges Bank 15.12 satte styringsrenten ned til 1,75 %. På den annen side har den samme finansuroen på kort sikt hevet markedsrenten (økt differanse både mellom styringsrenten og markedsrenten og på kalkyle mellom NIBOR og vår rente).. Kommunestyrets budsjettvedtak 16.12.2010 forutsatte en nedgang på 1,2 mill kr i rentekostnader for 2011. For året under ett, har tilfeldigvis den marginalt lavere renten enn rådmannens budsjettforslag, bare gitt ca 0,3 mill kr lavere rentekostnad. Det mangler derfor 0,9 mill kr i kommunestyrets vedtatte besparelse på rentenedgang. Avvik I henhold til rutinebeskrivelsen for finansforvaltningen, er økonomisjefen ansvarlig for å gjennomføre kontinuerlige tiltak for å dekke avvik. Eneste avvik fra finansreglementet er at et bankinnskudd på 5 mill er bundet for ett år. I henhold til finansreglementet skal bankinnskudd bare bindes for 6 måneder. Bankinnskuddet vil pr. dato være bundet i 10 måneder fremover til 18.11.2012. Vurdert ut fra oppnådd rente 3,8 % på dette innskuddet, vil det ikke bli gjort tiltak for å endre på dette. Eventuelle fremtidige fastrente innskudd vil imidlertid bli tilpasset finansreglementet. Kvalitetssikring I forbindelse med denne årsrapporten på finansforvaltningen, er rutinebeskrivelse finansforvaltning gjennomgått og vurdert av økonomisjefen. Konklusjonen er at rutinebeskrivelsen er operasjonell og dekkende, og de
SAKSVURDERING Forvaltningen av kommunens midler er i tråd med finansreglementet. Forslag til løsning 1. Finansrapporten for 2011 tas til orientering.... Sett inn saksutredningen over denne linja