Elver og innsjøer Innholdsfortegnelse 1) Særtrekk ved norsk vassdragsnatur 2) Vernede vassdrag Elver og innsjøer Publisert 12.04.2012 av Miljødirektoratet ja Norske elver og innsjøer er forholdsvis lite påvirket av menneskelig aktivitet, hvis vi sammenlikner med andre land i Europa. Omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag og innsjøer øker. Det er viktig at den samlede påvirkningen på lang sikt ikke blir større enn at økosystemene bevarer sin naturlige dynamikk. Vassdragsnatur ved starten av Storskogdalen i Rago nasjonalpark, Sørfold. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no. Side 1 / 15
Innholdsfortegnelse 1) Særtrekk ved norsk vassdragsnatur 2) Vernede vassdrag Elver og innsjøer Publisert 12.04.2012 av Miljødirektoratet ja Norske elver og innsjøer er forholdsvis lite påvirket av menneskelig aktivitet, hvis vi sammenlikner med andre land i Europa. Omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag og innsjøer øker. Det er viktig at den samlede påvirkningen på lang sikt ikke blir større enn at økosystemene bevarer sin naturlige dynamikk. Vassdragsnatur ved starten av Storskogdalen i Rago nasjonalpark, Sørfold. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no. Side 2 / 15
Vassdragsnatur ved starten av Storskogdalen i Rago nasjonalpark, Sørfold. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no. Nordre Øyeren naturreservat er Nordens største innlandsdelta. Tre elver danner et unikt deltaområde som har status som Ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Øyeren er også Norges mest artsrike innsjø, både når det gjelder fisk og vannplanter. Bildet viser Fautøya, en øy hvor det er gjort tiltak for å bedre forholdene for bl a åkerrikse. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no. Å padle i kano er en fin måte å oppleve elver og innsjøer på. Bildet er fra Tverrsjøen i Jevnaker. Her passerer man under en kraftlinje som strekker seg gjennom Nordmarka utenfor Oslo. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no. Side 3 / 15
Å padle i kano er en fin måte å oppleve elver og innsjøer på. Bildet er fra Tverrsjøen i Jevnaker. Her passerer man under en kraftlinje som strekker seg gjennom Nordmarka utenfor Oslo. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no. Et eksempel på gjenåpning av bekkeløp i Tidemannsparken i Oslo. Bekkeløp regulerer avrennningen i nedbørspersioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no. TILSTAND Store områder med godt vannmiljø Vannforvaltningen i Norge har som mål å ha et godt vannmiljø som ivaretar vannlevende dyr og deres leveområder. Noen arter får beskyttelse fordi de er truede, sjeldne eller særlig sårbare for påvirkning. Dette gjelder også arter som Norge har et særlig stort ansvar for å ta vare på, fordi fordi hoveddelen av de globale bestandene fins her. Miljøtilstanden måles ved å undersøke status for det levende livet i vassdragene i tillegg til vannkjemi og grad av fysiske endringer i naturlige elveløp og innsjøer. For å undersøke status for vannlevende dyr gjøres undersøkelser av dyr på flere nivåer i næringskjeden som planteplankton, krepsdyr, bunnlevende dyr, vannplanter, begroingsalger og fisk. De vannkjemiske målingene skal blant annet avdekke om vannet har høye verdier av næringsstoffer som følge av utslipp fra landbruk eller avløpsvann fra bosetting, om bunnsedimentene har høye verdier av kjemiske stoffer som følge av utslipp fra industri eller langtransportert forurensing eller om vannet er surt som følge av langtransportert forurensning. Godt vannmiljø i store deler av norsk vann Side 4 / 15
naturlige elveløp og innsjøer. For å undersøke status for vannlevende dyr gjøres undersøkelser av dyr på flere nivåer i næringskjeden som planteplankton, krepsdyr, bunnlevende dyr, vannplanter, begroingsalger og fisk. De vannkjemiske målingene skal blant annet avdekke om vannet har høye verdier av næringsstoffer som følge av utslipp fra landbruk eller avløpsvann fra bosetting, om bunnsedimentene har høye verdier av kjemiske stoffer som følge av utslipp fra industri eller langtransportert forurensing eller om vannet er surt som følge av langtransportert forurensning. Godt vannmiljø i store deler av norsk vann Resultatet av en foreløpig vurdering av om de norske elvene og innsjøene har god miljøtilstand innen 2015 ble gjennomført av vannforvaltningen i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplanene for vann 2010-2015. Kartet under viser resultatet av denne vurderingen for hver enkelt vannforekomst. Kartet viser vannkvaliteten rundt Skarnes i Hedmark. Zoom i kartet for å utforske nærmere, eller klikk på mer kart og funksjoner for å få opp et stort kart. Du kan klikke på innsjøene og få opp mer informasjon. Gjennomgangen viser at over halvparten av alt norsk vann trolig kommer til å tilfredsstille EUs miljøkrav. Det er store regionale forskjeller, ikke overraskende er vannmiljøet dårligst på Øst og Sørlandet der befolkningstettheten er høyest. Med få unntak er forholdene best i Midt- og Nord-Norge. Hvorfor er tilstanden dårlig noen steder? Norge har et bredt og mangfoldig spekter av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa. Over 70 prosent av våre største vassdrag er regulert. I tillegg er flere vassdrag utsatt for andre typer fysiske inngrep og forurensning fra landbruk, bosetting eller industri. Arter som ikke er hjemmehørende i vassdragene endrer artssammensetningen og kan ha negative effekt på de artene som lever der fra før, for eksempel ved konkurranse om leveområder og næring. KONSEKVENSER Kombinasjon av ulike påvirkninger kan ha forsterkede effekter Menneskeskapt påvirkning kan ha negative konsekvenser for vannmiljøet, artsmangfoldet i elver og innsjøer, og for hvordan vi kan bruke vannet. Konsekvenser for dyre- og planteliv Ulike grupper av dyr reagerer ulikt på ulike typer påvirkning fra menneskelig aktivitet. For eksempel vil planteplankton reagere raskt på økning i mengde næringsstoff i vannet, og er slik en god indikator for om næringsmengdene i vannet er på vei mot et nivå som kan være skadelig for økosystemet i vannet. Både mengden fisk og sammensetning av fiskearter kan for eksempel bli endret på grunn av vassdragsreguleringer, sur nedbør forekomst av fremmede arter eller parasitter og sykdom, for eksempel fra fiskeoppdrett. I hver enkelt vannforekomsten må vi se på sammensetningen av plankton, insekter, amfibier og andre grupper av dyr og planter som lever i eller i nært samspill med vannet. Fremmede skadelige arter kan påføre vannmiljøet store negative konsekvenser. Mange vassdrag utsettes for flere ulike typer påvirkninger. Det er grunn til å anta at en kombinasjon av ulike påvirkningsfaktorer som virker sammen vil ha forsterkede effekter. Dette er det viktig å få mer kunnskap om. Hvis et vassdrag som er utsatt for avrenning av næringsstoffer fra landbruket reguleres slik at vanmengden minker, så vil det føre til en økt konsentrasjon av næringsstoffer. Det gir negative effekter på vannmiljøet. Spredning av vasspest som fører til en total forandring av plantesammensetningen i vann og vassdrag er et eksempel på dette. Konsekvenser for menneskers bruk av vannet Ulike påvirkninger kan også ha innvirkning på hvordan vi kan bruke vannet. Dette gjelder bruk av vannet som drikkevann, badevann, naturopplevelser, fiske og annen bruk som er viktig for oss. Side 5 / 15
Dette er det viktig å få mer kunnskap om. Hvis et vassdrag som er utsatt for avrenning av næringsstoffer fra landbruket reguleres slik at vanmengden minker, så vil det føre til en økt konsentrasjon av næringsstoffer. Det gir negative effekter på vannmiljøet. Spredning av vasspest som fører til en total forandring av plantesammensetningen i vann og vassdrag er et eksempel på dette. Konsekvenser for menneskers bruk av vannet Ulike påvirkninger kan også ha innvirkning på hvordan vi kan bruke vannet. Dette gjelder bruk av vannet som drikkevann, badevann, naturopplevelser, fiske og annen bruk som er viktig for oss. PÅVIRKNING Vannkraft, forurensning og forekomst av fremmede arter Tre hovedgrupper påvirkninger er typiske i norske elver og innsjøer: forurensning: omfatter punktkilder, diffus avrenning og langtransporterte forurensninger som bidrar til forsuring, overgjødsling og spredning av miljøgifter fysiske endringer: omfatter i hovedsak vassdragsreguleringer, men inkluderer også vandringshindre på grunn av samferdsel eller kanaliseringer i forbindelse med jordbruk biologiske påvirkninger: omfatter påvirkning fra fremmede arter som for eksempel signalkreps vasspest, rømt oppdrettsfisk og effekter fra oppblomstring av naturlig forekommende arter som lakselus og krypsiv På landsbasis er vannkraftregulering, langtransportert forurensning, forurensning fra landbruket og spredt avløp fra husholdningene registrert som de fire hovedårsakene til at en innsjø eller en elv ikke har god miljøtilstand i dag. Figuren over viser de ti hyppigst registrerte påvirkningsfaktorene i elver og vassdrag. Det er store regionale forskjeller langtransportert luftforurensning finnes for eksempel i hele Norge, men påvirkningen er sterkest i Sør Norge. TILTAK Miljøtiltak i vann Forvaltningsplaner for vann skal sikre at vi har tilstrekkelig kunnskap om vannmiljøet og at det gjennomføres forebyggende eller Side 6 / 15 forbedrende tiltak i elver og innsjøer med mindre godt vannmiljø.
langtransportert luftforurensning finnes for eksempel i hele Norge, men påvirkningen er sterkest i Sør Norge. TILTAK Miljøtiltak i vann Forvaltningsplaner for vann skal sikre at vi har tilstrekkelig kunnskap om vannmiljøet og at det gjennomføres forebyggende eller forbedrende tiltak i elver og innsjøer med mindre godt vannmiljø. I områder der tilstanden til vannet og dyrene som lever der ikke tilfredsstiller våre krav til et godt vannmiljø, settes det krav til at det gjennomføres miljøtiltak for å forbedre eller gjenopprette vannmiljøet. I vannregionene utarbeides det tiltaksprogram som en del av forvaltningsplanene for vann. Tiltaksprogrammet oppsummerer alle relevante tiltak som skal gjennomføres i regionen, både de som gjennomføres i medhold av gjeldende lovverk og de som følger av frivillig innsats eller andre virkemidler. Eksempler på effektive miljøtiltak kan være Fysiske tiltak: Miljøbasert vannføring, sperrer, steinsetting, terskler og andre avbøtende tiltak som reduserer virkninger av vassdragsregulering eller andre fysiske inngrep. Rehabilitering og restaurering: tiltak for å gjenskape vassdragets naturlige form og funksjon som kan være fysisk endret på gjennom urbanisering, bekkelukkinger, flomvern, veier osv Biotoptiltak: Et eller flere tiltak i et parti av et vassdrag som forbedrer leveforholdene (habitatet) for biologisk mangfold, fisk og friluftsliv. Fiskeforsterkning: Tiltak for å bedre fisket i vatn med liten naturlig rekruttering gjennom ulike kultiveringstiltak som utsettinger av rogn eller fiske. Forurensningsbegrensende tiltak: Dette kan være oppgradering av renseanlegg, reduksjon av avrenning fra landbruket eller opprydding i forurenset grunn. Kalking: Redusere effekten av langtransportert sur nedbør gjennom kalking. Landbrukstiltak: Gjødselplanlegging, miljøtilpasset jordbearbeiding, hydrotekniske installasjoner eller vegetasjonssoner for å redusere avrenning. Beskyttelse: Informasjon om bruken av vannet, lokale forskrifter eller arealplanlegging som setter restriksjoner på arealbruk. Vannforekomst ä En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. 1. Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert 28.11.2006 av Miljødirektoratet ja Fjorder, innsjøer, breelver, fosser, vannfall og stryk er særtrekk ved vassdragsnaturen. Stillestående og rennende vann finnes spredt over hele landet med uvanlig stor tetthet, selv i verdensmålestokk. Norge er blant de land i Europa med størst innsjøareal. Side 7 / 15
bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. 1. Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert 28.11.2006 av Miljødirektoratet ja Fjorder, innsjøer, breelver, fosser, vannfall og stryk er særtrekk ved vassdragsnaturen. Stillestående og rennende vann finnes spredt over hele landet med uvanlig stor tetthet, selv i verdensmålestokk. Norge er blant de land i Europa med størst innsjøareal. Bekkekløfter med sin varierte topografi og med sitt fuktige lokalklima er viktige leveområder for mange sjeldne og trua arter. Her er det et lite fossefall i Nesdalen i Lærdal kommune. Foto: Kim Abel, Naturakivet.no Side 8 / 15
Rjukanfossen i Tinn er vanligvis tørr om sommeren grunnet regulering. Av og til sleppes det vann i elva og fossen skummer i all sin prakt ned det 104 m høye fossefallet. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Side 9 / 15
Rjukanfossen i Tinn er vanligvis tørr om sommeren grunnet regulering. Av og til sleppes det vann i elva og fossen skummer i all sin prakt ned det 104 m høye fossefallet. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Side 10 / 15
Elv med smeltevann. Bergedalen i Rondane nasjonalpark.foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Side 11 / 15
Høst i fjellskogen ved øvre del av Rauma, like ovenfor samløpet med Ulvåa. Fosser og kulper er hyppige innslag i disse partiene. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Nordre Øyeren naturreservat er Nordens største innlandsdelta. De tre elvene Glomma, Leira og Nitelva renner ut i Nordre deler av Øyeren og danner et unikt deltaområde som har status som Ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Her kan du se hvordan høstflommene oversvømmer jordene og deltaet. Bildet er fra Årnestangen. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Noen norske særtrekk Vassdragslandskapet bærer spor etter flere istider som har formet berggrunnen og løsmassene. Mange norske vassdrag er preget av store høydeforskjeller, kaldt klima, lavt næringsinnhold, lavt ioneinnhold, få arter og forholdsvis lite menneskelig påvirkning. Vannet former landskapet Side 12 / 15
danner et unikt deltaområde som har status som Ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Her kan du se hvordan høstflommene oversvømmer jordene og deltaet. Bildet er fra Årnestangen. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Noen norske særtrekk Vassdragslandskapet bærer spor etter flere istider som har formet berggrunnen og løsmassene. Mange norske vassdrag er preget av store høydeforskjeller, kaldt klima, lavt næringsinnhold, lavt ioneinnhold, få arter og forholdsvis lite menneskelig påvirkning. Vannet former landskapet Rennende vann graver ut langs elvebredden og langs bunnen. Prosessene er kanskje mest synlige i forbindelse med breer og i breelver. I tillegg til store vannføringsvariasjoner vil breavsetninger være spesielt utsatt for erosjon på grunn av manglende plantedekke. I mer stilleflytende partier og i dammer legges løsmasser igjen. Variasjonene rommer slamrike breelver, klare næringsfattige vann og elver med få arter og liten produksjon, og produktive og artsrike sjøer i lavlandet. Andre vann og vassdrag har spesielle egenskaper knyttet til for eksempel ekstra høye kalkkonsentrasjoner eller påvirkning fra saltvann. Norske vassdrag viktige levesteder for planter og dyr Flere norske planter og dyr er uvanlige i resten av Europa. Vannet er med på å skape spesielle landskapsformer som har et spesielt rikt dyre- og planteliv. Eksempler kan være ravinelandskap, der vannet skjærer seg ned i løsmasser som eroderes lett, og deltaområder i innsjøer og fjorder, der elver og bekker legger igjen mye løsmasser. Norske vassdrag er derfor levesteder for planter og dyr som ikke er vanlige i andre deler av Europa. Kortskuddsplanter, elvemoser og store lakse og oterbestander er eksempler på dette. Andre arter er på grensen for sitt utbredelsesområde mot nord og vest. 2. Vernede vassdrag Publisert 18.11.2002 av Miljødirektoratet ja Norsk vassdragsnatur er mangfoldig og unik i europeisk sammenheng. Verneplan for vassdrag har som mål å ta vare på et representativt utvalg av norske vassdrag, først og fremst som et vern mot kraftutbygging. Siden 1973 er 388 vassdrag vernet i Norge. TILSTAND Nesten 400 verneobjekter Klikk her for å åpne interaktivt kart Kartet viser de vernede vassdragene Guddalsvassdraget og Gaularvassdraget. Du kan klikke innenfor de blå linjene og få opp faktaark om vassdragene. Du kan også zoome i kartet for å utforske nærmere, eller gå til "Mer kart og funksjoner" for å se vernede vassdrag i andre deler av landet. I 1960 anmodet Stortinget om at en landsplan for utbygging og vern av vassdrag skulle utarbeides. Gjennom vedtak i perioden 1973 2009 ble det vernet 388 vassdrag og vassdragsområder. Til sammen skal disse utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Vassdragsvernet innebærer i utgangspunktet at hele nedbørfeltet er vernet mot vannkraftutbygging. Mini og mikrokraftverk kan tillates dersom bygging av kraftverket ikke kommer i konflikt med verneverdier i vassdraget. Andre inngrep som veibygging, kraftlinjer og drenering skal også vurderes opp mot verneverdiene, men de kan gjennomføres uten at vernebestemmelsene hindrer det. DRIVKREFTER Kunnskapen varierer Side 13 / 15
fjorder, der elver og bekker legger igjen mye løsmasser. Norske vassdrag er derfor levesteder for planter og dyr som ikke er vanlige i andre deler av Europa. Kortskuddsplanter, elvemoser og store lakse og oterbestander er eksempler på dette. Andre arter er på grensen for sitt utbredelsesområde mot nord og vest. 2. Vernede vassdrag Publisert 18.11.2002 av Miljødirektoratet ja Norsk vassdragsnatur er mangfoldig og unik i europeisk sammenheng. Verneplan for vassdrag har som mål å ta vare på et representativt utvalg av norske vassdrag, først og fremst som et vern mot kraftutbygging. Siden 1973 er 388 vassdrag vernet i Norge. TILSTAND Nesten 400 verneobjekter Klikk her for å åpne interaktivt kart Kartet viser de vernede vassdragene Guddalsvassdraget og Gaularvassdraget. Du kan klikke innenfor de blå linjene og få opp faktaark om vassdragene. Du kan også zoome i kartet for å utforske nærmere, eller gå til "Mer kart og funksjoner" for å se vernede vassdrag i andre deler av landet. I 1960 anmodet Stortinget om at en landsplan for utbygging og vern av vassdrag skulle utarbeides. Gjennom vedtak i perioden 1973 2009 ble det vernet 388 vassdrag og vassdragsområder. Til sammen skal disse utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Vassdragsvernet innebærer i utgangspunktet at hele nedbørfeltet er vernet mot vannkraftutbygging. Mini og mikrokraftverk kan tillates dersom bygging av kraftverket ikke kommer i konflikt med verneverdier i vassdraget. Andre inngrep som veibygging, kraftlinjer og drenering skal også vurderes opp mot verneverdiene, men de kan gjennomføres uten at vernebestemmelsene hindrer det. DRIVKREFTER Kunnskapen varierer Deter viktig å vite hvilke verdier som finnes i vassdragene og i naturen omkring. I dag er verneverdiene i omtrent en tredjedel av vassdragene i Norge dokumentert. Kunnskapen må også være tilgjengelig for de som skal vurdere slike saker. I mange vernede vassdrag er også tilgjengeligheten til kunnskapen som faktisk finnes for dårlig. TILTAK Hensyn til vern Verdiene i vernede vassdrag ivaretas spesielt gjennom bestemmelser i vannressursloven (kap. 5), naturmangfoldloven og bindende planer etter Plan- og bygningsloven. For å kunne ta vare på verneverdiene bedre, også i forhold til andre typer inngrep enn vannkraftutbygging, er det utarbeidet Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Retningslinjene gjelder et vassdragsbelte som omfatter vannstrengen (hovedelver, sidebekker, sjøer og tjern) og et område på inntil 100 meters bredde ut fra vannstrengen. Retningslinjene gjelder også andre deler av nedbørfeltet der det er dokumenterte verneverdier. Retningslinjene er førende for kommuner, fylkeskommuner og statlig fagmyndighet. De skal ligge til grunn for planlegging etter Plan og bygningsloven, og skal tas med under vurdering av enkeltsaker for øvrig. Det innebærer at både kommuner og sektormyndigheter må ta hensyn til vernede vassdrag i sin planlegging og virksomhet. Dokumenterer kunnskap Side 14 / 15 I dag har vi et mål å sammenstille og dokumentere kunnskap om verdiene i alle de vernede vassdragene i Norge. Fylkesmannens
sidebekker, sjøer og tjern) og et område på inntil 100 meters bredde ut fra vannstrengen. Retningslinjene gjelder også andre deler av nedbørfeltet der det er dokumenterte verneverdier. Retningslinjene er førende for kommuner, fylkeskommuner og statlig fagmyndighet. De skal ligge til grunn for planlegging etter Plan og bygningsloven, og skal tas med under vurdering av enkeltsaker for øvrig. Det innebærer at både kommuner og sektormyndigheter må ta hensyn til vernede vassdrag i sin planlegging og virksomhet. Dokumenterer kunnskap I dag har vi et mål å sammenstille og dokumentere kunnskap om verdiene i alle de vernede vassdragene i Norge. Fylkesmannens miljøvernavdeling og NVEs regionkontorer har hatt ansvaret for å sammenstille rapporter der viktige delområder er blitt stedfestet og verdivurdert. Så langt er om lag en tredjedel av vassdragene dokumentert. Vann nett samler kunnskap om påvirkninger i alle vassdrag, også i de varig vernede vassdragene. Vern av vassdrag > I 1960 ba Stortinget om at det ble laget en landsplan for utbygging og vern av vassdrag Verneplan I ble vedtatt i 1973, hvor 95 vassdrag ble vernet Verneplan II vedtatt i 1980, med 145 vernede vassdrag Verneplan III fra 1986 ga en mer grundig vurdering av verneinteressene og inkluderte 195 nye vernede vassdrag I 1993 vedtok Stortinget Verneplan IV som den siste verneplanen I 2005 ble verneplanene supplert med 48 vassdrag. Fire tidligere vernede vassdrag ble utvidet og grensene for fire områder ble justert I 2009 vedtok Stortinget en avsluttende supplering av Verneplanen for vassdrag: Vernet av Tovdalsvassdraget i Aust-Agder ble utvidet og Vefsna i Nordland og Langvella i Sør Trøndelag ble tatt inn i verneplanen Side 15 / 15