Unge i psykologisk behandling

Like dokumenter
Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Emosjoner, stress og ledelse

OCD. Filmklipp om OCD hos barn Ê

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Motiverende intervju Oslo Psykologspesialist Tore Børtveit

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Samarbeid med og for personer med kompleks problematikk - gir det flere vinnere?

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Psykisk helse og muskelsykdommer

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

TELEMARKSMODELLEN. FRAMBU 28.august Habiliteringstjenesten for barn og unge Sykehuset Telemark HF

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

VENNSKAP OG FORELSKELSE KAPITTEL HJERNESTORM Hvilke assosiasjoner får du? Skriv så mange ord om vennskap som du klarer på to minutter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Klinisk kunst og vitenskap må blandes

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

«Skoleledelse i utfordrende omgivelser» Intervensjoner, kultur og distribuert ledelse

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

kommunehelsetjenesten:

selvskading svein øverland

Hvorfor ble pasientene mindre aggressive?

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

F O R E L D R E O G VE N N E R

Friskfaktorer og arbeidsglede! Karoline Kopperud Ph.D. Organisasjonspsykologi og ledelse

Sykehuset Telemark HF Habiliteringsseksjonen for barn og unge VEGEN BLIR TIL MENS VI GÅR DEN SAMMEN TELEMARKSMODELLEN

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Ung i Rogaland En introduksjon

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING

Familieterapi i det fri

Hva skal til for å skape effektive ledermøter? (.og som gjelder for de fleste andre typer møter du går i)

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

forord Oslo, januar 2009 Harald Martinsen og Terje Nærland

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Rune Helland Veronica Pedersen Magnus Kristiansen

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser

Fagetisk refleksjon -

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

Te ka slags nøtte Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Tromsø, Bente Ødegård

Mobbeteorier og gode strategier for fellesskapsbygging

MI, Motiverende Samtaler Samtaler som bygger på samarbeid og dialog

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010

Bedriftspsykologisk Rådgivnings Tjeneste (BRT)

Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger

Handlingsplan mot mobbing

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Psykologisk Førstehjelp. Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år)

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Elin Mæhle Psykologspesialist

Det mellommenneskelige

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Slik arbeider vi med barn som pårørende ved Rogaland A-senter, poliklinikken.

Nonverbal kommunikasjon

Om å gå i psykoterapi

Livsstilsendring & motiverende intervju

Tromsø. Oktober 2014

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Når foreldre strever Barn som pårørende

Bra mat for bedre helse

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Transkript:

Unge i psykologisk behandling Gardermoen 13.10.17 Kim E. Karlsen Psykologspesialist Ass Avddelingssjef Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Ken Hagen Olsen Ragne Gunnarsdatter Gjengedal 1

Løsrivelse Selvstendighet Vennskap Tilhørighet Identitet Forelskelse Seksualitet Følelser Konflikt Ustabilitet Modning

Gryende voksen Distinkt utviklingsfase fra ca 18-25 år Kjennetegnet ved Identitetsutforsking i kjærlighet og arbeid Ustabilitet Selvfokus og realisering Å være «midt imellom», i overgang, hverken ungdom eller voksen Endeløse muligheter

Gryende voksen Distinkt utviklingsfase fra ca 18-25 år Kjennetegnet ved Identitetsutforsking i kjærlighet og arbeid Ustabilitet Selvfokus og realisering Å være «midt imellom», i overgang, hverken ungdom eller voksen Mange muligheter Typiske utfordringer: Angst Utrygghet Ensomhet Vår tids største tabu er avhengigheten av andre

Aldersfordeling og poliklinisk oppmøte 2007 Aldersgruppe Antall pasienter Andel % Antall konsult Antall uteblitt Andel utebitt% Under 30 109 32,9 731 424 58,0 Over 30 222 67,1 1665 514 30,9 Totalt 331 100 2396 938 39,1

Noe galt med pasientene? eller Vi må gjøre noe annet?

Tiltak 2007-2011 Fokus på kontaktetablering Nytt velkomstbrev Brosjyre om ERP Telefonsamtale Mulighet for SMS Familie/pårørendearbeid Samhandling Fleksibilitet i rammer og innhold

Råd for bedre kontakt med ungdom La dem ta med en venn hvis det er støttende Sitt gjerne side ved side eller med 90 graders vinkel, unngå for intens blikk-kontakt Vær aktiv, uten at du har forventninger om lange svar. Kom dem i møte ved å spørre om hva det fra deres synspunkt ville være viktigst å få hjelp med. Gi råd eller gjør intervensjoner som kan hjelpe dem til å redusere noe de plages med før de forlater første samtale. Ikke vær for «eager to please» eller oppsatt på å bruke en «ungdomsjargong» Vær fleksibel med tidsrammene; kortere samtaler kan fungere spesielt godt for en del gutter, mens det ved krisetopper kan være behov for lengre samtaler enn vanlig. Velg uformelle steder som ramme for samtalen om nødvendig, for eksempel en biltur eller en spasertur. Normaliser reaksjoner og problemer, husk at ungdommer har begrenset livserfaring. Unngå lange pauser og beklemmende perioder med taushet. Inngi klare forhåpninger om at det de plages med er noe som er mulig å gjøre noe med Atle Dyregrov Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 41, nummer 9, 2004, side 723-724

2014: «Drop-out team»

Motivasjonsarbeid

Transdiagnostisc protocoll vs Single disorder protocoll Significantly less attrition in the UP condition(87.5%) than the SDPs(69%), possibly owing to the inclusion of strategies for enhancing motivation Discuss the importance of motivation «keep in mind it is not fixed» Explore cost and benefits Specific goals and manageable steps The Unified Protocol for Transdiagnostic Treatment of Emotional Disorders Compared With Diagnosis-Specific Protocols f Anxiety DisordersA Randomized Clinical Trial David H. Barlow, PhD 1 ; Todd J. Farchione, PhD 1 ; Jacqueline R. Bullis, PhD 1,2 ; et al 2017

Motstand Tanker, følelser og atferd hos pasienten som hindrer endring Høylytt og direkte eller stille og indirekte Naturlig del av endringsprosessen Selvbeskyttelse Ubehag, skam Tap av autonomi/kontroll Reaktans/protest Relasjonelt fenomen «It takes two to resist» 15

Endringssnakk Pasienten snakker om sin atferd og endring (framfor at hjelper snakker om det) Rådgiverens oppgave er å legge merke til, fremheve, forsterke og stimulere endringssnakk. Ønske ( Desire) Evne ( Ability ) Grunn ( Reason ) Behov ( Need ) Forpliktelse ( Commitment )

Gode spørsmål Hvis du ser fem år frem i tid Hvordan ser livet ditt ut? Hvor er du, hva gjør du, hvordan har du kommet dit? Hvordan passer ønskene dine med livet i dag? Hvilke endringer må du jobbe med? Hva er viktigst for deg allerede nå? Hvor vil du begynne?

Arbeid med skaleringer «Motivasjonstest» 1. Hvor viktig for deg er det å gjøre en endring nå? - På en skala fra 1-10... - «Hva er grunnen til at du sier 5 og ikke 3?» (utløse endringssnakk) - «Hva skal til for å komme ett skritt videre?» 2. Om du bestemmer deg for å gjøre en endring, hvor sikker er du på å få det til? - på en skala fra 1-10? - Hva trenger du?