CP-konferansen 2014 Helene Høye psykologspesialist, Sunnaas sykehus

CP-konferansen 2014 Helene Høye psykologspesialist, Sunnaas sykehus

Psykisk helse -Definisjon Ingen offisiell definisjon av psykisk helse Men henger sammen med: - Hvorvidt man klarer å bruke sine kognitive og emosjonelle ferdigheter til å fungere i samfunnet og møte hverdagslige krav. - Hvorvidt man klarer å takle normal mengde med stress, vedlikeholde vennskap og leve et selvstendig liv (gjelder ikke ved fysisk funksjons-nedsettelse) og klarer å komme seg ut av emosjonelle fallgruver (WHO)

Følelser Motiverer og kommuniserer Følelser kommuniser: forteller om tilstand i kroppen, hva som skjer, og kan motivere til handling (frykt, sinne) eller kaller på omsorg fra andre (tristhet, gråt).

Følelser Hva er normalt og unormalt? Livet som menneske innebærer før eller senere store utfordringer; eksistensielt, død, ulykker, sykdom eller skade. Slike hendelser kan lett virvle opp mange tanker og store bekymringer. Det er en del av det menneskelige. Det er f.eks normalt å sørge etter dødsfall.

Følelser Hva er normalt og unormalt? Vedvarende vonde følelser som hemmer funksjon i hverdagen over tid kan tyde på vansker utover det vanlige.

Psykiske plager og lidelser Psykisk plage når tilstanden oppleves som belastende, men ikke så stor at den kvalifiserer til diagnose. Psykisk lidelse når plagene er så sterke/omfattende/vedvarende at de kvalifiserer til diagnose; det vil si at bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. (Folkehelseinstituttet, 2014)

Psykiske lidelser Felles for psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. (Folkehelseinstituttet, 2014)

Psykisk helse i Norge Livstidsprevalens: ca 40% (25-52%) 12 måneders prevalens: ca 10-33% Fobier, depresjon og alkoholmisbruk/- avhengighet er vanligste diagnoser Kvinner er ca dobbelt så utsatt som menn for mange diagnoser Omtrent uendret forekomst fra 1998 til 2003 (Folkehelseinstituttet, 2014)

Psykisk helse: -høna eller egget?

Psykisk helse - Årsaker Årsakene til psykiske sykdommer er ofte komplekse og sammensatte av genetikk/arv, skade/dysfunksjon i hjernen, sosiale forhold, fysisk helse og psykologiske mekanismer Ved CP: Følge av tidlig skade eller dysfunksjon i hjernen i kombinasjon med det negative stresset som kan følge av det å skulle håndtere en fysisk funksjonsnedsettelse, kan føre til psykisk sårbarhet (Brainandspinalcord.org)

Sårbarhet som følge av skade i hjernen Tidlig skade i hjernen dobler risiko for psykiske lidelser, sammenliknet med barn som har andre sykdommer/skader -også når det er kontrollert for evnenivå og motoriske vansker (Masi, 2010) Størst sårbarhet ved epilepsi og psykisk utviklingshemming (Graham og Rutter, 1968; ref. Rasmussen og Tvedt, 2002) Forekomst av psykiske lidelser i en generell barnepopulasjon er ca 10 % (Masi, 2010)

Nevrokognitiv dysfunksjon som mulig kan gi sårbarhet for psykiske plager Utfordringer med konsentrasjon/oppmerksomhet, reguleringsfunksjoner (f.eks impulskontroll) og vansker med effektiv informasjonsprosessering har hos barn blitt satt i sammenheng med sosiale utfordringer, som sosial deltakelse (Bottcher, 2010; White et al., 2005) Vansker med sammensatt synsfunksjon (f.eks dybde, samsyn) kan skape engstelighet (Rasmussen og Tvedt, 2002)

Sårbarhet som følge av situasjonen (ytre forhold) Kommunikasjonsvansker (talevansker) Opplevelse av annerledeshet Stigmatisering Myter og fordommer Å bli undervurdert eller overvurdert Fysiske begrensninger i omgivelsene Hindre for å være likeverdig i aktivitet og deltakelse

Utfordringer ved CP setter mestringen på strekk Motorisk funksjonsnedsettelse i møte med samfunnets krav Kombinasjon av motoriske, evt. kognitive, sensoriske eller andre helsemessige utfordringer, kan føre til såpass mange utfordringer at det er en trussel mot livskvaliteten Livsoverganger (ungdom-voksen) Utvikling av senplager ved CP (smerter, utmattethet) og usikkerhet om fremtiden

Forekomst psykisk lidelser og CP Engelske barn (8-12 år) med CP: Foreldrerapportering: 25% hadde symptomer på psykiske vansker i en grad som kvalifiserte for henvisning til vurdering/behandling (tilsvarende 18% i normalbefolkning). De med hemiplegi var dobbelt så utsatt. (Parkes et al., 2008)

Hva vet vi om psykiske vansker hos voksne med CP? 14% (av 37 personer) oppga psykiske vansker siste år i en grad som var hemmende (Kvam et al., 2000) Lavere grad av deltakelse (samfunn/arbeid/sosialt) og det å bo alene hadde sammenheng med ensomhet og sårbarhet for depresjon (Oversiktsstudie, Liptak, 2008)

Livskvalitet og tilfredshet Ingen reduksjon i subjektivt velbehag (well-being) og generell tilfredshet med livet (Hergenroeder et al., 2008, van der Slot et al., 201, Opheim et al., 2011) Moderat tilfredshet med livet (signifikant reduksjon) med livet hos personer med et eller flere problemer med smerte (Engel et al, 2003)

Hva betyr fysisk funksjonsnedsettelse for livskvalitet? Fra studier om livskvalitet: Bare fysisk velvære viser korrelasjon med grovmotorisk funksjon (Oversiktsstudie; Rosenbaum, 2007) Betyr dette at offentlig støttapparat har hatt for mye fokus på å bedre fysisk funksjon, på bekostning av andre viktige områder?

Smerter og fatigue Smerter: Relativt høyt nivå av psykologisk stress hos voksne personer med CP og kronisk smerte (25%) (Engel et al., 2003) Fatigue: kronisk hos ca 29% av dem med CP, mot ca 11% i normalbefolkning (Jansen, 2004) Uvisst hva fatigue betyr for psykisk helse, men mulig risikofaktor ved andre lidelser som ryggmargsskade (NB! høna og egget)

Hva beskytter mot dårlig psykisk helse? For å få best mulig livskvalitet er det behov for: sosial støtte (følelsesmessig støtte, praktisk tilrettelegging) selvakseptering kjenne seg akseptert av andre tilpasninger i arbeidslivet (i et livsløpsperspektiv, spesielt fra 40-års alder). opplevelse av mening De som bruker tekniske hjelpemidler opplever vesentlig større grad av selvmestring (self afficacy) enn de som mottar hjelp fra andre/personlig assistanse. (Becker og Schaller, 1995)

Hva beskytter psykisk helse? - Se mening og sammenheng Sense of coherence (opplevelse av sammenheng) beskrives som et sett med egenskaper som er helsefremmende og reduserer risiko for sykdom. Sentralt i dette er evne til å forstå, forklare og sette ord på de inntrykk og påkjenninger man utsettes for, mulighetene man har for å håndtere disse, og den mening med livet som man er i stand til å mobilisere (Antonovsky, 1987)

Hva beskytter? Identitet/selvbilde Identitet og selvbilde er subjektive forestillinger en person har av seg selv. Kan være knyttet til ytre beskrivelser (kjønn, alder, interesser) eller indre beskrivelser (egenskaper). Man kan ha mange ulike kjennetegn og roller. Tanker man har om seg selv og innstillingen man har til seg selv betyr mye for hva man får til og for hvordan man opplever situasjoner. F. eks jeg er dum/lat vs. jeg er god nok/utholdene. Godt selvbilde skaper god selvfølelse/selvtillit.

Hva beskytter? Grad av mestring «Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre» (Vifladt og Hopen, 2004, s.61).

Mestring Hvordan man mestrer er avhengig av hvordan man forstår situasjonen Når man velger mestringsmåte, er det en god idé å tenke at man skal gjøre valg slik at man demper negative symptomer (depresjon, angst, sinne) og optimalisere det som fremmer helse, velbefinnende og selvfølelse (Olkin, ref. Schanke) Bekjemp usunn unngåelsesatferd

Mestring To type mestring: akseptere eller endre? Gi oss sinnsro til å akseptere det som ikke kan endres, mot til å endre det som kan endres og visdom til å skille det ene fra det andre. Frans av Assisi

Hva beskytter?- Fysisk aktivitet Fysisk trening kan innvirke positivt på psykisk helse En norsk studie fant at fysisk aktivitet hadde sammenheng med færre mentale helseproblemer, samt økt forekomst av tro på egen mestring og at man likte seg selv Bremnes og kollegaer (2011), Tidsskrift for norsk psykologforening

Nytt perspektiv Har det å leve med funksjonsnedsettelse gitt deg noen nye perspektiver og økt innsikt i det å være menneske? Det som ikke knekker meg, gjør meg sterkere (F. Nietsche) Sorgen gjør gleden dyp

Hva gjør jeg i en akutt situasjon? Fastlegen dagtid Legevakt: 113 Mental Helses Hjelpetelefon - døgnåpen: 810 30 030 Kirkens SOS - døgnåpen krisetelefon: 815 33 300 Omsorgsenteret - forebyggende arbeid mot selvmord: 33 46 42 90 (telefonsamtaler) Kommunens / bydelens beredskapsteam Kommunens / bydelens øvrige tilbud innenfor psykisk helse

Nyttige lenker Oversikt over spesialister med driftsavtale: www.helseøst.no/avtalespesialister. De andre regionale helseforetakene har også lagt ut lignende oversikter på sine nettsider. Eller ring helseforetaket. Oversikt over psykologer eller psykiatere uten driftsavtale: finnes ikke, men søk for eksempel på gule sider, www.gulesider.no, for eksempel med søkeordene: psykolog bergen. Generell info/tips/inspirasjon: psykiskhelsearbeid.no

Litteratur Becker H & Schaller J (1995). Perceived health and self-afficacy among adults with cerebral palsy. Journal of Rehabilitation, 2:36-43. Bottcher L, (2010). Children with spastic cerebral palsy, their cognitive functioning, and sosial participation: a review. Child Neuropsychology, 16:209-228. Engel ME, Jensen MP, Hoffmann AJ, Kartin D (2002) Pain in persons with cerebral palsy: extension and cross validation. Arch Phys Med Rehabil 84:1125-8. Folkehelseinstituttet (2014). Psykiske plager og lidelser hos voksne. Faktaark med helsestatistikk. Hergenroeder H, Blank R (2008) Subjective well-being and satisfaction in life in adults with spastic cerebral palsy: a pilot study of a randomized sample. Developmental Medicine & Child Neurology, 389-396. Kvam MH, Lofterød B, Myklebust G, Terjesen T (2000). De sa at CPen min ikke ville bli verre. SINTEFrapport. Livingston MH, Rosenbaum PL, Russel, DJ, Palisano RJ. Quality of life among adolescents with cerebral palsy: what does the literature tell us? Dev Med Child Neurol; 49:225-31 Opheim A, Jansen R, Olsson E, Stanghelle J (2011). Physical and mental components of health-related quality of life and musculoskeletal pain sites over seven years in adults with spastic cerebral palsy. Journal of Rehabilitation Medicine, 43:382-387. Rasmussen M og Tvedt B (2002). I Gjærum B, Ellertsen B (red.) Kap. 10 Cerebral parese, s 304-332. I Hjerne og atferd. Utviklingsforstyrrelser hos barn og voksne i et nevrobiologisk perspektiv et skritt videre. Gyldendal Norsk Forlag. van der Slot WM, Nieuwenhuijsen C, van den Berg-Emons RJ, Wensink-Boonstra AE, Stam HJ, Roebroeck ME. Participation and health-related quality of life in adults with spastic bilateral cerebral palsy and the role of self-efficacy. J Rehabil Med 2010; 42: 528 535. Vifladt, E. H. & Hopen, L. (2004). Helsepedagogikk: samhandling om læring og mestring. Oslo: Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom.