Flerkulturelt perspektiv ved behandling av alvorlig psykisk lidelse



Like dokumenter
Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse

Kurs i migrasjon og helse

Kurs i migrasjon og helse

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Flyktningepasienten. Innhold: Allmennpraktikerens møte med pasienter som har opplevd ekstreme påkjenninger. Side:

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse?

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

Hvordan trives du i jobben din?

Om Traumer. Rana RK Aslak E Himle Psykologspesialist

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Hjelpe deltageren i forhold til

Vold kan føre til: Unni Heltne

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Rus og minoritetspasienten:

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Psykisk helse og trauma1sering. KONFERANSE OM UTENLANDSKE DOMFELTE/INNSATTE 11. Juni 2014 Psykolog & Dr. gradsependiat Mehdi

Å leve med traumet som en del av livet

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Miljøarbeid i bofellesskap

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Barn i sorg etter langvarig sykdom

En guide for samtaler med pårørende

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Angst BOKMÅL. Anxiety

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva?

Barnesenteret, Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Flyktning = tap = sorg

Hvordan trives du i jobben din?

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

PPT for Ytre Nordmøre

Samhandling med spesialisthelsetjenesten

Reviktimisering og sårbarhet

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide


Kap. 1 Innledning... 19

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Fra bekymring til handling

Gode råd til foreldre og foresatte

Traumer hos voksne flyktninger og hos barn.

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

Et godt midlertidig hjem

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo

Når en du er glad i får brystkreft

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

Til deg som har opplevd krig

Everything about you is so fucking beautiful

Helhetlig oppfølging av mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Både og. Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne?

Gode råd til foreldre og foresatte

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Transkript:

Flerkulturelt perspektiv ved behandling av alvorlig psykisk lidelse 22.10.2015 Janne Horgen Friberg Hilde Galgerud

Hvem er vi? Lovisenberg DPS Storby- og flykningeteam 2005: Øst Afrika prosjektet Traumatiserte flykninger

Hva vil vi si? Psykiske lidelser forekomst og kjennetegn Eksempler fra klinikken med spesielle kulturelle kjennetegn - Eksiltilværelsen (strukturelt perspektiv) - Hvordan få til det gode møtet? - Hjelperens bidrag - Gode råd

Kasus Ahmed, 23 år, Krevende klient Møter opp uten avtale Krever umiddelbar hjelp Takler avvisning dårlig Frykt for utagering Følger ikke reglene Diffus problematikk, ukjent for systemet Hvordan møte denne personen?

Nøkkeltall per 01.01.2015 Det er 804 963 innvandrere og Norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Innvandrere utgjorde 669 380 og 135 583 personer var norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 15,6 prosent av befolkningen Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 206 700, 32 prosent av befolkningen. Innvandrere fra Polen er fortsatt den klart største gruppen her i landet, med 91 000 personer. Polakkene utgjør nå nesten 14 prosent av innvandrerne. Den nest største gruppen innvandrere er fra Sverige, med 36 900 bosatte, men like bak følger innvandrere fra Litauen. Totalt er det nå 35 900 innvandrere fra Litauen, 3 000 flere enn ved forrige årsskifte. Ved inngangen til 2015 var det 188 100 personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge. De utgjorde 3,6 prosent av Norges befolkning og 28 prosent av alle innvandrere. Samlet er det fremdeles flest med landbakgrunn fra Somalia, i alt 26 100 personer, etterfulgt av personer med flyktningbakgrunn fra Irak (20 600) og Eritrea (14 100).

Flyktninger kan klare seg bra Vietnamesiske flyktninger etter ca 20 år i Norge - god sosial tilpasning / suksess (86.5 %) - høyere arbeidsdeltakelse enn nordmenn i samme alder - barna bedre funksjon enn norske De første tre årene i Norge viktig (Aina Basilier Vaage, 2010) 7

Hva vet vi om beskyttende faktorer? Studier på resiliens Sense of coherence Adekvat støtte fra familie, sosiale og kulturelle nettverk Oppgave eller problemfokusert mestring Religiøsitet og politisk overbevisning Kollektiv idenitet Siriwardhana et al, 2014

Økt psykisk sykelighet! Mer vanlig med psykisk lidelse blant innvandrere Blom S. (2008) 71 % vs 49 % oppgir minst 1 psykisk/psykosomatisk plage 23 % vs 10 % oppgir 4 eller flere psykisk/psykosomatisk plage 27 % vs 9% psykiske plager (utfra HSC-5) Store forskjeller mellom land Mest selvrapportert sykelighet blant Tyrkere og Irakere Minst selvrapportert sykelighet blant Bosnia, Sri Lanka og Somalia Studier fra USA/Canada viser det motsatte «the healthy immigrants effect» McDonald mfl. (2004) og Kennedy mfl. (2006)

Hva med fysisk sykdom/sykelighet? Flyktninger kan ha vanlige fysiske sykdommer. I tillegg kan mange plager relatert til mishandling, krigsopplevelser og andre forhold, for eksempel: Kroniske smertetilstander. Innskrenket bevegelighet etter brudd, sårskader eller skuddskader. Symptomer fra nervesystmet (for eksempel lammelser, anestesi, svimmelhet, kronisk hopepine) etter forskjellige voldstraumer, isolasjon og underernæring/utmattelse. Arrdannelser, fortykking av negler, underhudsforandringer etter voldstraumer. Nedsatt hørsel, øresus etter slag mot hodet

Psykisk helse i mottak 46,2 % posttraumatisk stresslidelse 33,8 % depresjon 29,2 % plager i kroppen, oftest smerte 26,2 % angst 1,5 % psykose (Jakobsen, Sveaass, Johansen, Skogøy, 2007)

Flyktningers mentale helse 6743 voksne flyktninger fra 7 land i Europa undersøkt: 9% (8-10%) Posttraumatisk Stressforstyrrelse 5% (4-6%) alvorlig depresjon Ofte flere diagnoser Flyktninger i vestlige land hadde ca 10 ganger så høy sannsynlighet for å utvikle PTSD enn den vanlige befolkning (Lancet)

hvorfor? De fleste psykiske lidelser hos flyktninger er relatert til belastninger før, under og etter flukt (Lavik 1999)

Risikoforhold Forfølgelse og traumatisering I hjemlandet Krig, tortur, konsentrasjonsleir, nær ved å bli drept, vitne til andres død/mishandling mv Flukten Ekstreme farer, mishandling, voldtekt mv Hva som skjer når de kommer til Norge Ikke bli trodd, maktesløshet, manglende bekreftelse av identitet, passivitet, lang tid før avgjørelse på asylsøknad

Psykiske lidelser hos asylsøkere Posttraumatiske lidelser Angst lidelser Depresjon Psykose Kroppslige plager pga psykiske vansker (somatisering) Ruslidelser

Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD A-kriteriet, Traumatisk hendelse: Opplevd eller vært vitne til traumatisk hendelse Involvert i død, trussel om død, alvorlig skade eller trussel mot egen/andres fysiske integritet Personens reaksjon har involvert intens frykt eller hjelpeløshet

Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD B-kriteriet, invadering: Gjentatte påtrengende ubehagelige minner fra hendelse, inkludert bilder, tanker eller sanseinntrykk Gjentatte ubehagelige drømmer som minner om hendelsen Plutselig oppføre seg/føle seg som om man er tilbake i hendelsen

Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD C-kriteriet, Unngåelse: Forsøk på å unngå tanker, følelser eller samtaler assosiert med traumet Forsøk på å unngå aktiviteter, steder eller mennesker som kan føre til traumeminner Manglende evne til å huske viktige aspekter ved hendelsen Minsket interesse/deltakelse i viktige aktiviteter Følelse av fremmedgjorthet Innsnevring av emosjonelle uttrykk Følelse av tapt fremtid

Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD D-kriteriet, Hyperaktivering: Innsovningsvansker eller stadig avbrutt søvn Irritabilitet eller sinneutbrudd Konsentrasjonsvansker Overfølsomhet for eksempel for lyder Overdreven oppmerksomhetsrespons

Traumatisering Menneskepåførte Ikkemenneskepåførte Enkel PTSD Naturkatastrofer og ulykker Gjentatt/langvarig Kompleks traumatisering og utviklingstraumer Naturkatastrofer og ulykker Psykolog Mehdi Farshbaf @akkedas

Traumatisering Menneskepåførte Eksempler Enkel PTSD Voldtekt, overfall, ran osv Gjentatt/langvarig Kompleks traumatisering og utviklingstraumer Fangenskap, krig, tortur, gjentatte seksuelle overgrep og/eller mishandling osv Psykolog Mehdi Farshbaf @akkedas

Traumatiseringens virkninger Under traumatisering Noe forferdelig uventet skjedde Etter traumatisering Redd for at det skal skje igjen Det var ingen som hjalp Ingen brydde seg om meg Ingen vil hjelpe meg Jeg vil stå alene hvis det forferdelige skjer Vaktsom utrygghet

Traume er subjektivt avhenger av: Hendelse Person Nettverkets fortolkning Tilleggsfaktorer som kompliserer PTSD Skyld (hva gjorde jeg) Overlevelsesskyld Moralsk gjeld Tidligere barndomstraumer

Den traumatiserte i eksil Engstelig og utrygg. Kroppslig aktivering, ofte konstant. Sinnet invadert av ubehagelige bilder og tanker Hypervigilant Ser farer overalt Folk er ute etter å ta meg Verden er et farlig sted Manglende tillit til institusjoner Hvordan vet jeg at de faktisk vil hjelpe Vansker med å lære og tilpasse seg ny virkelighet Vanskelig sosioøkonomisk situasjon Opplevelse av marginalisering/stigmatisering/utstøting/fremmedgjøring

Schizofreni vs PTSD Struktur Vrangforestillinger Konkretistisk tenkning Selvoppløsning ved PTSD/dissosisjon er det alltid en pilot tilstede, ved schizofreni er det ingen hjemme

Forklaringene er kulturspesifikke Jin Onde øyet Skjebnetro Kroppen må snakke

Ser vi særskilte symptomer hos flyktninger? Synshallusinasjoner Psykisk induserte epileptiske anfall Jin tar bolig Hysteriforme lammelser og hvorfor blir det sånn?

Et politisk poeng... Myten om Norge Hva påfører vi dem? Strukturelle årsaker til psykiske vansker

Somalia vs Norge Somalia i krig siden 1988 Uten sentral styring og anarki Uten skolegang Mange nomader har aldri vært i en by Stor del av befolkningen på flukt og splittet og i flyktningleir i land omkring Mange opplevd mye krig og er traumatisert - krigen pågår fortsatt! 23 000 i Norge, de fleste i Oslo. 50% under 20 år. 6% over 46 50% hit siste fem årene. De fleste unge menn. Topper statistikken for de uten arbeid Stigmatisert i media Ressursene lite synlig Nye flyktninggrupper startvansker De første som kom ressurssterke i dag

Kasus Ahmed, 23 år, Krevende klient Møter opp uten avtale Krever umiddelbar hjelp Takler avvisning dårlig Frykt for utagering Følger ikke reglene Diffus problematikk, ukjent for systemet Hvordan møte denne personen?

Hva er problemet her? Hvem er denne personen? Hva er bakgrunnen? Hva har han opplevd? I hjemlandet I Norge Hvorfor oppfører han seg sånn? Frustrasjon? Psykisk lidelse?

Hva er ditt bidrag til møtet? Hva er det å være kultursensitiv? Viktigheten av å bevisstgjøre seg egne fordommer og forståelser!

Oppgave: Brainstorm 2 og 2 over hva som er dine fordommer og ditt bidrag i møte med minoritetspasienter (PS: Vær åpen!) og hva skjer med den du møter når du tenker/føler/gjør dette?

RESPEKT EMPATI ÅPENHET

Konkrete råd og forslag Vær åpen om det du ikke forstår eller vet NYSGJERRIGHET På atferd, hva som sies, utseende, tanker, følelser På den andres verdier, religion, tradisjoner Tør å sjekke ut om det du lurer på tenkte du nå at jeg mente at du må begynne å jobbe i morgen, eller så mister du penger? Bruk korte og enkle setninger, Gjentakelser Sjekk om han/hun har forstått det du sier Ta for gitt at mange ikke forstår det norske fragmenterte byråkratiet informer om taushetsplikt! Fokus på ressurser Bygg nettverk: personens eget, og i systemet eksempel Ifrah, Adam og muligheter Primærmedisinsk verksted (Kirkens Bymisjon)

La folk gjerne ha med trygge støttepersoner inn i møtet Ha god tid Stabil relasjon Forsøke å skape forutsigbarhet og kontroll Fysiske omgivelser: fluktruter Å vennlig kunne kommunisere rammer, begrensinger, evt avvisning

Vil du vite mer? http://www.psykologiskbehandling.no/ http://www.nakmino.no/details.asp?cn ame=om+nakmi&cid=50 http://www.nkvts.no/pages/index.aspx https://www.opensocietyfoundations.o rg/reports/somalis-oslo

Takk for oss!