Effekter av alkohol hvilke effekter har alkohol på hjernen og kroppen din?

Like dokumenter
Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Avhengighet og nevrobiologi

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Alkohol og legemidler samtidig. Gjør det noe? Og hva med andre rusmidler?

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Akutte rusmiddelforgiftninger

Flymedisin. Flyging og helse

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

Nye rusmidler tegn og symptomer

Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige stoffene. Alkohol Løsemidler. Ketamin. PMMA Ecstasy. LSD Div. sopparter.

Alkoholmarkører. Gudrun Høiseth Overlege Oslo Universitets-sykehus, Avdeling for rettsmedisin og Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus

Økt 5; Effekt Introduksjon av økta Gruppe: Repetisjon av dei fire øktene Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Du er 45 år og sonen/dottera di er 16.

Rusforståelse. Tegn og symptomer, gjenkjenning

Rusmiddelforgiftninger 2003

Akutte rusmiddelforgiftninger Undersøkelse, differensialdiagnoser og tiltak

I N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)

NOEN FAKTA OM RØYKING

Narkotika. eksperimentere når du er ung.

Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

Akuttpsykiatri LIS 1 kurs Overlege Nora Vaag Miller

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Cannabis og kognitive effekter

NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant?

Bedriftshelsetjenestens oppfølging av skiftarbeiderens helse. Tom Holthe lege Spesialist i Arbeidsmedisin

Lynkurs i rusfeltets farmakologi

Psykiske og fysiske skader av alkohol

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD)

Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder

Opiaters virkning på hjerne og kropp. K. Bergstad Lazaridis Overlege / Sjeflege kdls@bergensklinikkene.no

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier

Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert

Fakta om ulike rusmidler

Bakgrunn Revidering av forskrift om faste grenser

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS

VEILEDNING Forebygge overdosedødsfall. Til bruk i nasjonalt læringsnettverk 2013 /2014. Versjon 1.0

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv

Cannabis og kognitive effekter

TEGN SYMPTOMER RUSMIDDELBRUK

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

Formål og problemstilling

GHB og GHB lignende stoff

Alkoholbruk i LAR Et klinisk blikk

UTFORDRINGER I ALLMENNPRAKSIS VED BRUK AV VANEDANNENDE LEGEMIDLER HOS FASTLEGER FASTLEGE PYRAMIDEN LEGEKONTOR LARVIK JANNE KR.

TEGN SYMPTOMER RUSMIDDELBRUK

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Forslag til ny forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende stoffer enn alkohol.

Akutte rusmiddelforgiftninger Faretegn og tiltak

Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Stadig nye utfordringer: GHB og Metamfetamin. Fridtjof Heyerdahl Lege Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen?

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Alkohol og benzodiapiner:

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

BRY DEG UTELIV Narkotikakunnskap Tegn & Symptomer

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Rusmiddeltesting Hvordan gjøre det rett? Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi St Olavs Hospital

Alkohol og nevrobiologi

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Amfetamin og metamfetamin. Grunnkurs Rus

Henvisning til kilder og forskning:

Eldre og rusavhengighet- i Drammen Kommune

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Bokmål fakta-ark 1 Økt 1; Festen

Transkript:

Effekter av alkohol hvilke effekter har alkohol på hjernen og kroppen din? Gudrun Høiseth Overlege Oslo Universitets-sykehus og SERAF, UiO 05.12.17 Alkoholkonferanse, Bristol

Lim SS et al. A comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and risk factor clusters in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 2012

Nutt D, Lancet 2010

Utvikling av alkoholkonsum, Norge Økning frem til 2010, noe nedgang etter det Sverige og tax-free-handel økt (mindre økning enn total nedgang)

Utvikling av alkoholkonsum, Norden

Hvorfor er rusmidler godt? Naturlige stimuli: Mat Drikke Sex Barnestell Nac/VTA Liking Wanting(DA) Læring (PFC) Automatisering

STIMULERENDE 1. PRATSOM 2. HJERTEAKSJON/ BLODTRYKK 3. ØKT MOTORISK AKTIVITET 4. ØKT ASSOSIASJONSEVNE 5. ØKT SELVFØLELSE 6. TAR SJANSER 7. TANKEFLUKT 8. URO 9. FORVIRRING RUS 1. KONSENTRASJONS- SVEKKELSE 2. ENDRET STEMNINGSLEIE 3. HUKOMMELSES- OG INNLÆRINGSSVIKT 4. KRITIKKLØSHET PSYKOTOMIMETISKE 1. ILLUSJONER 2. HALLUSINASJONER 3 MANGLENDE ORIENTERING FOR TID, STED OG SITUASJON DEMPENDE 1. TREG REAKSJON 2. LANGSOM TALE 3. AVSLAPPET MUSKULATUR 4. NEDSATT OPPMERKSOMHET 5. TRETTHET 6. USTØHET 7. SØVNIGHET 8. SLØVHET 9. BEVISSTLØSHET

Klassifisering Av Stoffer DEMPENDE STIMULERENDE Barbiturater Benzodiazepiner Opiater GHB Alkohol Løsemidler PCP Ketamin Kokain Amfetamin Katinoner Cannabis SC Ecstasy LSD Meskalin HALLUSINOGENE

Alkoholrus Lave doser (<1 ) eufori, rus fjerner hemninger dopaminøkning (Nucleus accumbens) Økende doser dempende effekter dominerer GABA sedasjon, psykomotorisk påvirkning, respirasjonshemning Mørland J et al, Tidsskrift for den Norske Legeforening

PROMILLE SENTRALNERVØSE EFFEKTER 0,05-0,1 delt oppmerksomhet 0,2-0,4 Begynnende subjektiv beruselse, svekkede hemninger årvåkenhet og evne til opprettholdelse av kontrollert adferd over tid synsfunksjon (klarhet, kontrast, øyebevegelser/-kontroll) 0,4-0,8 LETT PÅVIRKET Fra ca 0,8 Falsk selvtillit, hevet stemningsleie konsentrasjon, innlæring og hukommelse dømmekraft, tenkning vanskeligere Begynnende reduksjon av psykomotoriske ferdigheter balanse (hos 100% ved 0,8 promille) Svekket muskelkontroll og koordinasjon Tunnelsyn reaksjonstid sjansetaking Tilnærmet 100% har trafikkfarlig påvirkning av ferdigheter sanseevne (tidsoppfatning, hørsel, syn, oppfatning av trafikkfare) reaksjonstid ved komplekse valg Ca 30 % KRAFTIG BERUSET

Ca. 1,0 MODERAT PÅVIRKET Nevnte effekter forsterkes, nye tilkommer: Nystagmus (ufrivillige rykkvise øyebevegelser) Kvalme Økende tretthet, ustøhet Fremtredende inkoordinasjon Problemer med artikulasjon, fintekniske handlinger Oppførsel varierer: livlig/sur/sentimental/apatisk/ somnolent/aggressiv. Ofte labilitet. > 1,5 TYDELIG PÅVIRKET >3 OVERSTADIG BERUSELSE 90 % BETYDELIG BERUSEDE Tretthet søvn stupor (betydelig svekket bevissthet) Hukommelsesproblemer hos de fleste Snøvling, desorientering (Død kan forekomme ved kombinasjon av alkohol og andre psykoaktive medikamenter/stoffer/rusmidler). Bevissthetssvekkelse, respirasjonsstans, død kan inntre Kvalme, oppkast 3,6 promille gjennomsnittlig ved fatale tilfeller. >5 DØDELIG Død inntrer hos de fleste.

Akutt farlighet knyttet til Etanolens toksisitet Respirasjonsdepresjon (død fra ca 3 promille) Død sees ved lavere konsentrasjoner pga: Kvelning på grunn av ufrie luftveier (liggestilling, oppkast...) Forfrysning (varmefølelse) Ferdighetssvekkelser økt ulykkesrisiko Aggresjon, svekkede hemninger (vold)

Metabolisme av alkohol Ethanol Excretion CYP2E1 ADH Acetaldehyde Annet ALDH Acetate Kvinner/menn

Virkningsmekanisme Effekt på transmittorsystemer: - GABA (stimulerer)- som benzodiazepiner - NMDA (hemmer) Beruselse, hevet stemningsleie, konsentrasjonsvansker, ferdigheter Syn, tale, stødig gange, tretthet Alkoholforgiftning

Toleranse/Sensitisering MINDRE EFFEKT = TOLERANSE MER EFFEKT = SENSITISERING Mindre toleranse for farlige virkninger (lammelse av pustesenteret) Kombinasjon med andre dempende stoffer: FARLIG!

µmol/l score µmol/l milisec Akutt og kronisk toleranse RT2 1 270 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1 2 3 4 5 timer etter inntak 260 250 240 230 220 Diazepam i blod RT2 Uke 1 Uke 4 Sløvet 1 11,5 0,8 0,6 0,4 0,2 0 0 0,5 1,5 2,75 4 9,5 7,5 5,5 3,5 1,5-0,5 Diazepamkonsentrasj on Sløvet Konsentrasjon timer etter inntak

Akutte effekter Rus Lever Hjerte: økte nivåer av adrenalin rask puls Hormoner: hemmer produksjon av testosteron, oxytocin (stoppe fødsel), antidiuretisk hormon, kortison

Langtidseffekter - total dødelighet Risiko K Alkoholinntak Tommelfingerregel: over 3 enheter/dag-skade

Virkninger ved gjentatt bruk - hjerne Over 100 g per dag: hjerneskade (færre hjerneceller), nedsatt intellektuell funksjon B-vitamin Minste mengde som er vist å gi nedsatt intellektuell kapasitet: mer enn 3 enheter x 2 per uke over tid

Virkninger ved gjentatt bruk - lever Fettlever: 20-100 g/dag uker-måneder Hepatitt: 20-100/dag g måneder-noen få år Skrumplever: 20-100/dag g flere år. Arrvev, nedsatt kapasitet. Ascites, øsofagusvaricer. Transplantasjon eneste behandling. Forbrenning av alkohol og andre stoffer (paracetamol)

Virkninger ved gjentatt bruk-foster -Stor sjanse for FAS ved over 50-100 g per dag -25-30 g per dag: lav fødselsvekt, lavere intelligens (?), ADHD (?) -2-3 enheter per uke: Økt sjanse for tidlig fødsel, abort. Ikke sikre skader på fosteret. -All alkohol påvirker bevegelse hos fosteret

Virkninger ved gjentatt bruk - annet Nedsatt hjerte/kar risiko ved 1 enhet/dag? Kreft: munnhule, strupe, spiserør samt bryst og tarm

Er det en sammenheng mellom alkohol og hjerte-karsykdom? Svaret er åpenbart «ja» Fører inntak av alkohol til mindre risiko for å utvikle hjertekarsykdom? Svaret er sannsynligvis ja Gjelder ischemisk hjertesykdom, ikke rytmeforstyrrelser (eks atrieflimmer) Villspor? Fortsatt i sum flere ugunstige effekter av alkohol Råd om moderat alkoholkonsum vil øke konsum hos alle grupper Dose-respons? Ja Biologisk forklaring? Ja: HDL, fibrinogen Observasjons-studier vs eksperimentelle studier Viktigste argument mot: «sick quitters» Effekt av ADH-genotype?

Er det en sammenheng mellom alkohol og kreft?