Økt 5; Effekt Introduksjon av økta Gruppe: Repetisjon av dei fire øktene Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Du er 45 år og sonen/dottera di er 16.

Transkript

1 Introduksjon av økta Gruppe: Repetisjon av dei fire øktene Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Du er 45 år og sonen/dottera di er 16.

2 Effekt Mykje av resonansprogrammet handlar om å vera bevisst det ein sjølv deltar i, og om å ha mest mogleg oversikt mens ein deltar. Me trur at kunnskap kring eigen motivasjon og merksemd overfor andre folk er faktorar som regulerer alkoholbruk i rett retning. Og så trur me at det er ein skilnad mellom å vera full fordi ein tok eit val om å bli det, og den som blir full fordi det bare vart sånn. Denne økta skal både vera ei oppsummering av det som allereie er gjort, og det skal vera ei kunnskapsøkt. Me ønskjer at elevane skal læra seg teknikkar og nødvendig kunnskap for å halda kontrollen, og informasjon om kva ein skal gjera viss det går gale. Denne økta er såleis spesiell og langt meir lærarstyrt. Forslag Dette er den siste økta i resonansprogrammet. Først skal me oppsummera noko av det me har gått gjennom i dei tidlegare øktene. Mykje av det me har drive på med har handla om å ha oversikt og kontroll. Derfor skal me også sjå om det finns teknikkar for å halda kontrollen når me drikk. Me skal sjå nærare på korleis me kan unngå at det går gale og kva me kan gjera viss det likevel går gale. 47

3 Første del Denne økta byrjar med ei slags repetisjonsoppgåve. Første oppgåva føregår også i små grupper. Del inn i grupper etter vanleg mønster. Gruppeoppgåva denne gongen er følgjande; 1. Kva kunnskapar, tankar og idear har den einskilde fått ut av programmet så langt? 2. Kva har dei lært? Ulike grupper får tildelt ulike økter å drøfta. Gruppe 1 skal ta for seg første økta, gruppe to andre økta og så vidare. Fleire grupper vil såleis komme til å drøfta same økta. Vis biletet med alle øktene på. Sei nokre få ord om kva øktene handla om. Oppsummer ved sekretærane, skriv stikkord på tavla og la andre grupper få svara på om dei kan huska fleire ting frå dei forskjellige øktene. 48

4 Andre del Denne delen er vigd til alkoholeffekt. Ha klar fakta-ark 5, 6, 7 og 8. Forslag I denne delen skal me sjå nærare på kva som gjer at promillen kan vera forskjellig frå gong til gong trass i at ein drikk same mengda. Me skal også sjå korleis folk endrar åtferd etter kor høg promille dei har. I hjernen har me dopamin, eit stoff som gjer at me held fram med ting me synes er godt. 49

5 Fakta-ark Kva meir enn alkoholkonsumet kan påverka promillen? Der er som me han nemnt tidlegare skilnad på gute- og jentekroppane sin måte å ta i mot alkohol på. Jenter vil vanlegvis få høgare promille enn gutar sjølv om dei drikk same mengd alkohol i same tidsrom. Delvis har dette å gjera med at jenter vanlegvis er mindre enn gutar og derfor har mindre kropp å fordela alkoholen i, og delvis er det sånn at gutar og jenter er forskjellige biologisk og denne forskjellen betyr noko for alkoholopptak og fordeling i kroppen. Jenter har menstruasjon og menssyklusen påverkar kroppen sin kapasitet til å ta opp i seg alkohol. Figuren under viser promille ved same mengd alkohol inntatt i løpet av like lang tid, hos same jente i ulike fasar av menssyklus. Promille og menstruasjon Mens Mellom Premens Promille v/0,66 g pr. kg Mat, og særleg feit mat, i magen ser ut til å gjera noko med opptaket av alkohol. Om du har mat i magen eller er svolten vil påverka kor raskt promillen stig, kor høg han blir og kor lenge alkoholen vil vera i blodet. Tabellen under gir eit bilde av korleis promillen utviklar seg hos ein person om han drikk på tom mage og om han drikk etter å ha ete feit mat. Promilleutvikling etter 0,3 g alkohol pr. kg etter feit mat og på tom mage Promille Promille betyr mengd alkohol som er fordelt i blodet. Alkoholen har i sin tur betydning for kor berusa ein kjenner seg, eller kor berusa ein oppfører seg. Likevel er det også ei rekke andre faktorer enn alkoholen i blodet som spelar inn på rusopplevinga. Dersom folk trur dei drikk alkohol, men drikk egentlig saft, vil dei fleste (som har gjort erfaringar med alkohol) kjenna seg rusa og vil oppføre seg rusa sjølv med promille på 0,0. 50

6 Fakta-ark Promillen har sjølvsagt betydning for kor rusa ein er. Under følger ein tabell for forholdet mellom alkoholpromille, oppleving og åtferd. Beruselse 0,2 Svak alkoholeffekt, lett varmekjensle, ein kan kjenne seg litt avslappa og roleg. 0,5 Redusert presisjon i rørsler, ein kan kjenne seg lett opprømt, noko mindre hemningar. 0,8 Overdrivne rørsler, ofte litt høgare volum når ein snakkar. 1,0 Snøvlar lett når ein snakkar, klart forlenga reaksjonstid, mindre kontroll over sine musklar, litt vanskelegare å kontrollera sine kjensler. Mange vil ikkje drikke meir enn dette. 1,5 Problem med balanse og grovmotoriske rørsler, faller lettare, er klart rusa. 2,0 Problematisk å snakka, snøvlar, finn ikkje riktige ord, vanskelig å gå støtt, mange vil sjå dobbelt. 3,0 Oppfattar ikkje det som hender rundt seg, ofte søvnig og tung, mange mister medvitet. 4,0 Medvitstap, langsam pusterytme (respirasjonssenteret er påverka), folk kan døy på slik promille. 5,0 Død, om ein ikkje har utvikla toleranse. Økt 5; Effekt Opplevingar av rus og ruseffekter Alkohol påverkar hjernen. Denne påverkinga gir seg mange ulike konsekvensar. Ein viktig konsekvens er opplevinga av å vera rusa, eller påverka. For mange vil denne påverkinga kjennast behageleg og god. For andre vil ikkje alkoholpåverking kjennast behageleg i det heile. Mengda alkohol ein drikk vil ha betydning for korleis ein kjenner alkoholrusen. Me skal kort sjå litt på korleis hjernen blir påverka av alkohol og kva som skaper dei to viktigaste alkoholeffektene, den stimulerande og den dempande rusen. Me skal sjå at to ulike hjernesystem er involvert i å skapa rus. Desse to systema blir påverka i ulik grad med ulik promille og skaper ulike ruseffektar. Me seier at alkohol har ein bifasisk ruseffekt. To hjernesystem er involvert i alkoholens effekt: Dopaminsystemet GABA-systemet Dopamineffekt Dopamin finns i hjernen og er eit signalstoff som motiverer oss til gjera aktivitetar som er viktige for at menneskearten skal eksistera. For eksempel: viss du er tørst, så blir du stimulert til å drikka. Gjer du ikkje det, vil du døy etter ei viss tid. Det same skjer når du er svolten, og når du er kåt og har sex og når ein ammar eller har omsorg for barn. Dette er aktivitetar som er heilt avgjerande for at arten skal leva vidare. Dopaminsystemet belønnar slike aktivitetar, det skapar lystkjensler og gjer det meir sannsynleg at individet vil gjera desse aktivitetane. Dopaminsystemet bidrar såleis til motivasjon for sentrale biologiske aktivitetar. Alkoholinntak vil også auka aktiviteten i dopaminsystemet og vil dermed auka kjensler av velvære og lyst. Dopamineffekten er stimulerande, oppkvikkande og aukar aktivitetsnivået. Det er mellom anna derfor det kjennes godt å drikka alkohol - ei stund. 51

7 Fakta-ark GABA-effekten Det andre systemet som er involvert er GABA-systemet. GABA-systemet regulerer kor vaken hjernen er og er med på å styra personen mellom ytterpunkta panikk og koma. Også GABA-systemet blir påverka av alkohol. Di meir du drikk, di meir aktivt blir dette systemet. Men GABA-effekten startar langt seinare enn dopamineffekten. Effekten bygger seg langsamare opp og krev meir alkohol i blodet for å bli så markert at den pregar individet. Alkohol påverkar GABA-systemet til å dempa hjernens våkenhet og reaktivitet. Du blir ganske enkelt trøyttare og trøyttare di meir alkohol du drikk. Er det tilstrekkeleg GABA aktivitet, vil du sovna. I verste fall vil denne effekten også hemma pustesenteret og personar kan bli kvalt. Disse to effektane blir påverka av alkohol etter tur. Effektane vil dominera rusen alt etter kva promille du har, og alt etter kor lenge sidan du tok til å drikka. Når du tar den første ølflaska vil dopamineffekten dominera. Slik vil det vera fram til du har drukke så mykje at du har ein promille mellom 0,8-1,0. Den sløvande GABA-effekten vil vanlegvis ikkje vera sterk nok til å dominera over dopamineffekten. Men når promillen stig og blir over 1,0 vil GABA-effekten dominera meir og meir. GABA-effektar gir: - Generell demping av alle hjernens aktivitetar - Auka reaksjonstid - Redusert konsentrasjonsevne - Redusert grovmotorisk (balansen) og finmotorisk (tunga) førligheit - Redusert innlærings- og minne-kapasitet - Trøyttleik - I verste fall død. Dopamin/GABA-aktivitet og promille GABA Dopamin Promille 52

8 Tredje del Dette er ei rekapituleringsøving. Her skal elevane fantasera seg inn i framtida der dei har blitt vaksne og har barn på sin eigen aktuelle alder. Elevane skal vera foreldre. I fantasien skal dei som foreldre gi råd, kunnskap og haldingar om alkoholbruk til ungdommar på sin alder. Denne oppgåva skal løysast i grupper på 4-5 som du deler inn etter vanleg mønster. Forslag Her er siste oppgåva i programmet. Me vil invitera dykk inn i ein slags fantasileik. Tenk dykk at det har gått om lag 25 år. Me er i år De er no rundt år gamle. De har søner og/eller døtre som er?? år gamle. (Elevane sin aktuelle alder.) 1. Som forelder til ein ungdom på 16 år, kva vil du læra og fortelja han/ho om alkohol? 2. Kva vil de at han eller ho skal vita, tenkja og gjera i forhold til alkohol? Oppsummer og avslutt. 53