Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU
Sorg og krise Sorg og krise er begge ord som betegner de følelsesmessige prosesser som oppstår hos mennesker som opplever tap Sorg er en betegnelse på alle tanker, følelser og reaksjoner vi har når vi opplever å miste noe som er av stor verdi for oss
Barn som opplever tap Alle tapsopplevelser kan utløse sorg hos barn Tap av nære personer veier tyngst
Kriser Livskriser Vanskelige forandringsfaser som hører med i et livsløp. Traumatiske kriser Ekstraordinære påkjenninger som ikke inngår i en vanlig livssyklus
Disposisjon Vanlige sorgreaksjoner Komplisert sorg Sårbarhet for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Hva kan være god støtte i sorgen
Vanlige sorgreaksjoner
Forhold som påvirker barns reaksjoner og tilpasning: Forhold ved barnet Omsorgsmiljøet Situasjonsforhold - Alder og modenhet - Personlighet - Livssituasjon og psykiske tilstand - Foreldrenes psykiske helse - Sosialt nettverk - familie, venner, skole, barnehage - Hvilket varsel barnet fikk - Hvor lang forberedelsestid - Barnets forståelse - Styrken i selve hendelsen (Dyregrov 1998)
De første umiddelbare sorgreaksjonene etter tapet av en nær person vantro, uvirkelighet benektning fravær av følelser sinne, protest og gråt fravær av sterke, synlige reaksjoner agitert atferd, blir hysterisk apatisk
Senere sorgreaksjoner Sårbarhet, frykt og angst Sterke minner (ofte knyttet til sterke sanseinntrykk) Søvnvansker, drømmer og mareritt Skyld, skam og selvbebreidelser (Dyregrov 1998)
Senere sorgreaksjoner Unngåelsesatferd Oppmerksomhetskrevende atferd Konsentrasjonsvansker Sinne (Dyregrov 1998)
Det er lov å være sint Sinne - en normal reaksjon hos barn i en vanskelig situasjon Sinneofte vanskelig for omgivelsene å takle Sinnekan også være en sunn reaksjon
Senere reaksjoner Tristhet Kroppslige reaksjoner/plager Regresjon Sosial tilbaketrekking Lek og gjenspeiling av hendelsen (Dyregrov 1998)
Ukomplisert sorg Akseptere realiteten av tapet Tillate seg å føle smerten forbundet med tapet Naturlig at opplevelse av savn og tap tidvis kommer opp igjen, men ikke med samme varighet og intensitet Tilpasse seg et miljø og selvidentitet uten den avdøde
Omforme forholdet til avdøde fra interaksjon til minner Minnes alle sider ved avdøde Finne mening i dødsfallet Oppleve en fortsatt tilstedeværelse av støttende voksenpersoner Kommer tilbake til livet/positive aktiviteter
Hva gjør sorgen verre? Liten åpenhet og kommunikasjon Ambivalent forhold til avdøde Lite sosial støtte Fantasier og årsaksforklaringer Personlighet Tidligere tapsopplevelser
Posttraumatiske symptomer forhindrer barnet å gjennomleve en normal sorgprosess Traumatisk sorg Traumerelaterte påtrengende minner fører til fysiologisk aktivering og ekstremt psykologisk ubehag (hjelpeløshet, frykt og redsel) Barnet kan enten med hensikt eller automatisk utvikle unngåelsesstrategier eller emosjonell avflatning Minner om avdøde, også positive, glir over i tanker og forestillingsbilder om de traumatiske aspektene ved dødsfallet
Risikogrupper Barn som mister foreldre, spesielt under traumatiske omstendigheter som trafikkulykker og drukning Dødsfall som fører med seg skyldfølelse og skam som selvmord Flyktningbarn
Sårbarhetsfaktorer for å utvikle PTSD: Traumets alvorlighetsgrad Intense og frekvente posttraumatiske symptomer Lite sosial støtte Tidligere eksponering for traumatiske hendelser Tidligere psykisk sykdom Personlighet
Utfordringer mht faglig fungering Påtrengende minner interfererer med konsentrasjon og hukommelse Tap av motivasjon Søvnproblemer Depressive symptomer senker kognitive funksjoner Posttraumatiske symptomer endrer informasjonsprosesseringen en følelse av nåværende fare binder opp oppmerksomhetsressurser PTSD: forbundet med endringer i hukommelsessentra i hjernen
Barnets forståelse og opplevelse undervurderes ofte - hvorfor? Barn utrykker seg ulikt voksne Barn går inn og ut av sorgen Voksne har sin egen smerte Gjensidige beskyttelsesmekanismer (Hordvik/Straume 1995)
Foreldre i sorg Har sine egne reaksjoner Mindre overskudd til barna Beskytter skjuler egne reaksjoner Engstelig og overbeskytter
Hva kan være god støtte i sorgen
Viktig å normalisere, men ikke bagatellisere Gi barnet rom for å uttrykke vanskelige følelser Lytte aktivt til barnet for å skjønne barnets opplevelse og forståelse av hendelsen; tanker, inntrykk og reaksjoner
La barna få nok informasjon til å kunne forstå Gi tid til tankemessig mestring La barna se den avdøde hvis mulig (forholdene legges til rette) Gi rom for håp
Unngåelsesreakjoner avhjelpes ved: Å snakke om ubehagelige minner og tanker Planlagt reeksponering til hendelser i fantasien Eksponering til situasjoner, steder, m.m. Skrive (dagbok), tegne Ritualer & bønn
Sorgsamling i regi av Helse Nordmøre og Romsdal HF med støtte fra Kreftforeningen Program: Undervisning Gruppesamtaler Aktiviteter Sosialt samvær
Mål: Å dele erfaringer med andre i en lignende situasjon gjennom felles aktiviteter og gruppesamtaler Gi inspirasjon og trygghet til jobbe videre med egen livssituasjon
Temaer: Hvordan fikk de høre hva som var skjedd? Samtale om budskap Venners reaksjoner og problemer med venner Skolen og lærerne. Problemer med forståelse over tid Ulikheter mellom barn og voksnes (foreldres) reaksjoner Traumatiske påminnere og merkedager. Mestring av smerte Vanskelige følelser (skyld, sinne, tristhet, m.m) Identitet Gode råd for daglig mestring
Hva var spesielt vanskelig Å være åpen Å kjenne på følelser (gode/vonde) Å ikke kunne gråte, sørge Å måtte ta så mye ansvar Å si at jeg trenger hjelp, vise sårbarhet
Viktig støtte i sorgen Ungdommene formidlet at de voksne ikke må trekke seg bort pga av et nei, men komme tilbake til dem