Tips til ekstern kommunikasjon
2 Fremsidebilde: «United Hands» av FotoRita, hentet fra Flickr, der det er publisert under CC-ATT-NC-ND-2.0-lisens Dette dokumentet er ment for intern bruk i Miljøpartiet De Grønne.
3 Tegning av r8r, hentet fra Flickr, under CC Attribution-Noncommercial 2.0 Generic-lisens Kontakt med journalister Media er en viktig kommunikasjonskanal. Samtidig er det en vanskelig kanal å bruke fordi du (Miljøpartiet De Grønne) og journalisten kan ha vidt forskjellige ståsteder. Husk på at media er langt mer opptatt av det uvanlige - «Mann biter hund» - enn av det vanlige - «Hund biter mann». Forutse negative sider eller vinkler, og dermed spørsmål fra journalisten. Tenk gjennom svar på forhånd. Husk også på hva det sentrale du ønsker å få frem er, og hvordan du kan si dette med få ord. Se avsnittet «Hvordan fremme grønn politikk?» TIPS: Be om å få lese artikkelen før den går på trykk. Slik kan både du og journalisten unngå feil på grunn av misforståelser. De fleste journalister vil ha forståelse for dette. Om det ikke er mulig kan du evt. be om sitatsjekk.
4 Hvem er journalisten? Journalisten: er først og fremst ute etter en god sak kan ha sin egen agenda er ikke nødvendigvis interessert i å stille deg i godt lys synes ikke nødvendigvis at saker du synes er viktige er viktige kan selv ha sterke meninger om saken samler gjerne opplysninger fra flere kilder har ofte vinklingen klar før han intervjuer / spør deg er ikke nødvendigvis interessert i din vinkling og vil nødig la seg manipulere er ikke ekspert, men kan litt om mye setter pris på god service liker å få ros når noe er bra kan ta seg nær av kritikk Når man skal selge inn en sak til media Journalister er opptatt av nyheter som oppfyller flere av en rekke ulike kriterier. De fire første på listen under kalles gjerne AVISkriteriene. Vittige sjeler inkluderer også nummer 5, stokker om på rekkefølgen og kaller dem KVISA-kriteriene. Aktualitet er saken noe som nettopp har skjedd, noe som snart skal skje eller noe som ikke tidligere har vært kjent? Kan saken knyttes til en pågående debatt? Viktighet får saken store følger? Identifikasjon hører saken hjemme i mediets nedslagsfelt og/eller målgruppe, vil leserne identifisere seg med saken? Sensasjon saker av liten betydning kan få gode oppslag hvis de er uvanlige/sensasjonelle nok. Konflikt folk som er uenige er langt mer interessant enn folk som er enige Illustrasjon er saken lett å illustrere? Når man skal selge inn en sak til media bør man etterstrebe at den oppfyller flere av disse kriteriene. Hvis ikke vil den være vanskelig å selge. Miljøpartiet De Grønne er et lite parti, med liten politisk betydning. I utgangspunktet er det derfor relativt uinteressant for journalist når vi
5 mener noe; vi oppfyller i oss selv sjelden vesentlighetskriteriet, selv ikke når vi uttaler oss om en sak vi selv synes er vesentlig. Når vi kommer med presseutspill bør vi derfor ha nye momenter til saken og helst konkrete forslag som betyr noe for mediets målgruppe. Samarbeid med frivillige organisasjoner eller andre partier kan være med på å gi saken mer tyngde. Dersom saken kan knyttes til en historie som involverer mennesker kan det bli mer lettsolgt. Det kan altså lønne seg å finne frem til og involvere noen som berøres av saken. Skaff deg oversikt over hvilke journalister som jobber med hvilke typer saker, og over om journalistene selv er interessert i eller opptatt av sakskomplekset du vil selge inn til media. Ta direkte kontakt! Kast ikke bort energien på å prøve å selge inn en sak som oppfyller få av nyhetskriteriene. Det vil sjelden gi gode resultater. Pass på at faktaopplysninger du gir journalisten er riktige! Dersom journalisten bruker opplysninger fra deg, og det senere viser seg at disse er uriktige eller unøyaktige vil dette kunne ødelegge tillitsforholdet mellom journalisten og deg, og gjøre det langt vanskeligere å selge inn saker i fremtiden. Husk: Ulike medier er konkurrenter. Prøv å selge inn saker eksklusivt. Vær ærlig. Ta ikke kontakt med flere journalister i samme redaksjon om samme sak samtidig. Før et intervju: Vær forberedt og ha din vinkling klar. Husk at journalisten kan ha planlagt og langt på veg ha skrevet artikkelen før hun kontakter deg. Vær forberedt på at journalisten kan gripe fatt i noe du ikke syns er viktig, at hun kan ha en negativ vinkling som hun spinner videre på istedenfor din vinkling. Tenk gjennom alle negative sider før samtalen. Vær oppmerksom på journalistens premisser. Hun vil ofte ønske at du kommenterer hennes utgangspunkt eller innfallsvinkel. Regn med at alt du sier kan bli brukt. Er du usikker på noe, si at du vil sjekke opp i det og komme tilbake til journalisten. Unngå å presentere gjetninger. Ha gjerne klar tips til journalisten om andre kilder hun kan kontakte, steder å finne mer informasjon, osv.
6 Bilder: Det er en fordel å ha pressefotografier klare. Bruk ulike pressebilder for ulike situasjoner. Snakker du om en svært alvorlig økonomisak i kommunen er et pressebilde med et stort flir upassende. På pressefotografier eller dersom du skal fotograferes i en intervjusituasjon er det som hovedregel en fordel å velge et relativt «formelt» og «nøytralt» antrekk. Husk at potensielle velgere finnes i svært ulike velgergrupper! Situasjonsbilder kan ofte være gode. Skal du uttale deg om lokal sykkelpolitikk kan det for eksempel fungere godt med et bilde der du sykkel (husk sykkelhjelm!)
Foto: Avmaier, fra Wikimedia Commons, under Creative Commons Attribution 2.0 Generic-lisens 7
Hvorfor den amerikanske borgerkrigen er viktig 8 Under den amerikanske borgerkrigen måtte journalister rapportere fra fronten via telegraf. Da det var begrenset tilgang på telegrafen, fortelles det ha blitt innført et køsystem der hver journalist fikk sende en setning om gangen til sin redaksjon. Jeg skal ikke dvele ved om dette er en legende eller ei men si at det påvirket avisspråket: Man fikk lange og meningstunge setninger Den omvendte nyhetspyramiden ble en realitet Eksempel på omvendt nyhetspyramide hentet fra: http://www.tpub.com/content/photography/14130/ css/14130_27.htm Dette betyr forenklet at man forteller det viktigste først og at det mindre viktige kommer lenger ned. Dette er fremdeles en vanlig måte å skrive på i avisjournalistikken til og med på nett. Pressemeldinger kan gjerne bli kuttet nedenfra når journalisten klargjør dem for trykk. Derfor er det viktig å ha den omvendte nyhetspyramiden i mente når man arbeider med pressemeldinger. De overdrevet lange setningene kan man imidlertid med fordel unngå. Tenk leselighet.
Hvorfor «Rødhette og ulven» er viktig 9 Forestill deg eventyret om «Rødhette og Ulven» fortalt etter den omvendte nyhetspyramiden. Hvordan ville overskriften bli? «Rødhette spist av ulv!» Og ingressen? «Reddet av forbipasserende jeger». Det ville bli et ganske kjedelig eventyr. Når man skal skrive spennende og interessant er ikke den omvendte nyhetspyramiden et eksempel til etterfølgelse. I stedet bør man tenke på den såkalte fiskemodellen:
10 Først kommer hodet og munnen, som biter tak i deg (tittel og innledning må skape interesse). Så kommer kroppen, som vokser seg bredere etterhvert som man legger til mer informasjon og flere detaljer. Så smalner det inn mot avslutningen, før sporen slår til deg med en overraskelse eller et godt poeng. Selv om også leserinnlegg kan bli kuttet nedenfra, er dette en nyttig måte å tenke på når man skal skrive disse. Skriver man etter fiskemodellen kan det man forteller bli mer interessant. Husk også at mange bare leser innledningen og avslutningen av et leserinnlegg. Sørg for at det ligger godbiter der! Kanskje får man dem til å lese resten, men i det minste får man dem til å huske poenget.
11
12 Hvordan fremme grønn politikk? Mange vil oppfatte små partier som useriøse, naive eller lite gjennomtenkte. Det er dessverre vanlig at også Miljøpartiet De Grønne oppfattes slik, både av «folk flest» og av journalister. Samtidig har miljøbevegelsen som vi som grønt parti gjerne identifiseres med ofte blitt stemplet som «nay sayers» - motstandere av «alt». Av disse grunnene er det viktig at vår kommunikasjon i størst mulig grad fremstår som: positiv faglig kompetent løsningsorientert saklig I tillegg bør det være en målsetning å være politisk proaktive. Positiv Fokuser på hva Miljøpartiet De Grønne er for. Forsøk å unngå negativt ladde ord. Fokuser på hvordan grønn politikk vil gjøre Norge eller byen, fylket eller kommunen din til et bedre sted å bo i, ikke på hvordan politiske motstandere gjør dem dårligere. Forsøk å unngå å bli dratt inn i politisk gjørmebryting og skittkasting. Vis samarbeidsvilje på tvers av politiske skillelinjer. Faglig kompetent Ta opp saker du har kunnskaper om, unngå å synse om saker der du mangler kunnskaper. Skaff kunnskapene først! Bruk ikke detaljer for å fokusere på ikke-relaterte saker. Knytt allianser og kontakter med fagmiljøer og organisasjoner som innehar spesiell kompetanse på områder. Vær ærlig dersom du er usikker. Løsningsorientert Få frem hva som er de grønne løsningene på problemer folk er
13 opptatt av. Undersøk hvilke saker folk i ditt nærområde er opptatt av, hvilke problemer de opplever i hverdagen og foreslå troverdige politiske løsninger. Saklig Forsøk å unngå usaklige angrep og personkarakteristikker. Unngå også å spekulere i andres motiver eller beveggrunner. Fokuser på motstanderens beste argumenter og presenter motargumentene til disse. Proaktiv Å være proaktiv er det motsatte av å være reaktiv. Unngå å bruke for mye tid av det politiske arbeidet på å reagere på andres utspill eller politikk. Begrens dette til saker der det er tvingende nødvendig å reagere. Arbeid for selv å sette den politiske agendaen. Jobb frem egne forslag.
14 Pressemeldingsmal PRM fra Miljøpartiet De Grønne Overskrift: pirrende! Fire-fem ord, gjerne et sitat Ingress: Oppsummering av det viktigste i saken på 1-2 setninger. Bør ikke være mer enn 20 ord, aldri mer enn 25. Dersom sitat i overskriften skal det her fremgå hvem som sier dette. Brødtekst (=artikkeltekst) som henger sammen med ingressen, og som presenterer faktaopplysninger i saken. Ikke mer enn tre setninger. Sitat: 1-3 setninger. Gjerne spissformulert. I noen tilfeller kan det være fordelaktig med en svært kort pressemelding. I så fall kan den avsluttes med 2-3 setningers avslutning her. Se avsnittet om avslutning under. Dersom pressemeldingen skal være lenger bør det her presenteres flere faktaopplysninger med et nytt moment / en annen innfallsvinkel. Sitat: 1-3 setninger. Gjerne spissformulert. Eventuell en avslutning i tillegg til sitatet. 2-3 setninger. Her kan Miljøpartiet De Grønnes ståsted f.eks. oppsummeres. Husk at journalister gjerne vil kutte en pressemelding nedenfra. Kontaktperson(er): Navn, telefonnummer og e-postadresse Vedlegg: [bilde av den som uttaler seg øker sjansen, evt. annen tilleggsinformasjon] Se eksempel på pressemelding på neste side. Vil du ha tilbakemeldinger / tips eller råd på en pressemelding? Ta kontakt med kommunikasjonsgruppen. HUSK: 1. Direkte kontakt med en journalist fungerer ofte bedre enn bare en pressemelding, men ha pressemeldingen klar om journalisten spør.
15 Eksempel på pressemelding PRM fra Miljøpartiet De Grønne Microsoft koster flesk - En satsning på fri programvare kan gi innsparinger på 200.000 kroner i kommunen, mener Grønn Grønnesen (MDG). Ferske tall viser at Lillestad kommune bruker 350.000 kroner i året på programvarelisenser. - Det er altfor mye, mener Grønn Grønnesen i Miljøpartiet De Grønne. - Det er ikke en kommunal oppgave å subsidiere Microsoft. ITbudsjettet kan kuttes kraftig gjennom å satse på fri programvare. Grønnesen viser til at det finnes en rekke gode alternativer på markedet, både for operativsystemer, tekstbehandlings- og regneskapsprogrammer og på andre områder. Fri programvare er som regel gratis i anskaffelse. - Hadde Lillestad skole benyttet seg av fri programvare kunne vi ha brukt mer penger på utearealene ved skolen, mener Grønnesen. Kontakt: Grønn Grønnesen, tlf. 99999999, e-post: gronn.gronnesen@mdg.no