Utarbeidet av Klosteret barnehage, Bergen PROSJEKTTITTEL «Jeg» FORANKRING I RAMMEPLANEN Med bakgrunn i Rammeplanen og dens understreking av viktigheten av barns medvirkning, har det vært et mål for oss at barna hele tiden er med og former prosjektet. Barna har hele tiden vært med i samtaler og prosesser - spesielt med filosofisk tilsnitt. Til og med de yngste ettåringene har laget sin egen fotoutstilling med bilder av hverandre sett fra sitt ståsted i livet. Rammeplanens fagområder er tydelig til stede i hele prosjektet. BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Klosteret barnehage har vært tilknyttet Den kulturelle bæremeisen siden oppstarten i 2006. Vi har i alle år før dette hatt en tydelig kunst- og kulturprofil på barnehagen vår, men har ikke hatt like omfattende prosjektarbeid som de siste 4 årene. Våre mål med ethvert DKB-prosjekt vi starter med er: Klosteret barnehage skal jobbe videre med modeller for prosjektarbeid i kunst og kulturfag som kan videreføres til nye prosjekter i barnehagen. Barna skal få nye kunstopplevelser og bli oppmuntret og inspirert til å ta i bruk flere av sine kreative sider. Personalet skal tilføres ny kompetanse innenfor kunstfagene. Barnehagen består av to hus, og det pedagogiske tilbudet i barnehagen bærer preg av begge husenes beliggenhet. Våre barn opplever byen på samme måte som barn på landet opplever det å vokse opp på landet. Vi blir preget av hvor vi bor. Barna i Bergen sentrum opplever at sin gode barndom er knyttet til gater og smau, klatretreet i barnehagen og i parken, teater, kino, lekeplassen, Beffen og museene. I barnehagen har vi fire avdelinger, én i Kalmargaten (18 barn) og tre på Klosteret (40 barn). To av avdelingene er for barn i alderen 3 6 år (Kalmargaten og Klostergaten). Og to avdelinger er for barn i alderen 0 3 år (Knøsesmauet og Strangehagen). Til sammen er det 58 barn i alderen 0 til 6 år. Vi har én styrer, fire pedagogiske ledere, syv assistenter og en fagarbeider. To av de ansatte er menn. Inneværende år har vi også hatt ansatt støttepedagoger og en spesialpedagog. Som alle andre kommunale barnehager i Bergen har vi fått et nedtrekk i budsjettet i år - noe som merkes på den daglige økonomien. Likevel har vi valgt å satse på å gi barna et godt tilbud med tanke på DKB. Kulturbilletten hjelper i så måte, slik at vi slipper utlegg ved evt. bussturer ut av sentrum. Vi prioriterer likevel teaterbesøk, konserter o.a. som koster penger. Fra DKB ble vi tildelt kr. 8500,- Hele beløpet ble brukt til honorar til kunstner, med et tillegg på kr. 1825 fra barnehagen. Honoraret beløp seg på tilsammen kr. 10325,- 1
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Det er mange måter å skulle tilnærme seg et prosjekt på. I vår barnehage har vi alltid hatt en tradisjon på å bruke kulturinstitusjonene i Bergen som inspirasjon, og de forskjellige utstillingene, forestillingene eller konserttilbudene vi til en hver tid har i byen, som et utgangspunkt til vår introduksjon av dette feltet til barna i barnehagen. Vi har i flere år brukt tid på å jobbe med spesielt norske kunstnere, og har hatt et opplegg med barna der de blir kjent med de største norske kunstmalere/skulptører - dette innenfor et av våre satsingsområder: Maling og drama. I fjor høst hadde Bergen kunstmuseum en fantastisk utstilling av Ludvig Eikaas' verker gjennom et langt kunstnerliv. Denne ble vår inspirasjon da vi satt i gang med nytt prosjekt. I første sal av utstillingen hadde de samlet mange av Ludvig Eikaas' selvportretter og portretter. Også bildet Jeg var på en av disse veggene. Det viste oss flere måter og innfallsvinkler til å se seg selv på, og hvordan en kan uttrykke sider ved en person med maleri eller lignende. Vi så muligheten innenfor det filosofiske, og tenkte at bildene ville så tanker og gi spørsmål hos barna: Hvem er jeg i forhold til resten av verden? Hvordan påvirker jeg omgivelsene rundt meg? Setter jeg spor? Hva om jeg var en annen ville jeg likevel tenke de samme tankene? GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Som en kick off til prosjektet jobbet personalgruppen en planleggingsdag med forskjellige måter å beskrive seg selv på. Vi hadde Dramametoder, og hver og en fikk i oppdrag å lage et selvportrett: Enten ved hjelp av tegning, maling, collage eller annet materiale. Dette ble presentert i plenum. Hvem er jeg? var stikkordene. Barna på alle avdelingene gikk på Eikaasutstillingen. De ble veldig inspirert av denne, og spesielt ble de nysgjerrige på selvportrettene. Diskusjonen gikk høyt om hvorfor noen av ansiktene manglet øyne, ører eller munn. Hvor gamle var disse menneskene? Hvilken sinnsstemning var de i? Tilbake i barnehagen hadde vi mange fine samtaler med barna. Her var de opptatt av egen identitet, familie, kultur, hvor de var født, og hvor de bor nå. Eksisterer jeg også når det er mørkt? 2
Hver avdeling jobbet med sine småprosjekter hele høsten frem til jul. På småbarnsavdelingene har de studert seg selv i speilet, sett seg selv fra ulike vinkler og deretter malt sitt eget selvportrett. De har tegnet omriss av hele kroppen sin, og lekt med sin egen skygge på veggen. Fokus har vært eget ansiktsuttrykk/uttrykk, samtaler rundt følelser og hvordan disse uttrykker seg i mimikk og kroppsspråk. Videre har de laget silhuettutklipp, og til sist tatt bilder av hverandre med fotoapparat. Dette ble det spesielt spennende å se resultatet av: Det barna valgte å ha fokus på, og hva de syns ble viktig å få med på bildet, ga spennende resultater. På storbarnsavdelingene var det maleri og tegninger av meg selv det ble jobbet mest med. Med utgangspunkt i de filosofiske samtalene barna og personalet hadde hatt. Det ble også laget leire/plastilina figurer av meg selv utgangspunkt i hans Frimerkebilde. Stikkord: Hvem er verdige nok til å komme på et frimerke? Som oftest er dette de kongelige, men vi ville opphøye barna og la de komme på frimerke fordi de ER. Vi ble også enige om å ta foto av barna med polaroidkamera. Den prosessen med at bildet gradvis kommer til syne blir tydelig for barna, og viser på en måte deres egen eksistens/ikke eksistens. Skalering av bilder var også en del av prosjektet, for å leke litt med begreper rundt hvor tydelig/tilstede en er eller ikke er. Anne hadde samlinger med alle barna gruppevis. Samtalen og undring ble viktig her. Det ble snakket om frimerker, og barna laget sine egne frimerker - tegnet sitt eget selvportrett inni et frimerke. Alle barna ble også tatt bilder av, og Anne laget frimerker både av foto og de tegnede selvportrettene. Disse selvportrettene ble også brukt som bildelotto/memoryspill som alle avdelingene fikk. På småbarnsavdelingene fikk de to like foto av seg selv, mens de eldste barna hadde foto på det ene bildet og det tegnede selvportrettet på det andre. I samtalene i samlingene ble det spekulert litt rundt de kongelige. Det førte til at Anne og barna ble enige om å sende et brev til Kongen, med alle spørsmålene de hadde til han: Hvorfor har ikke Kongen krone på hodet på frimerket? Kunstnersamarbeid Etter jul begynte vi samarbeidet med kunstner Anne Knutsen. I møter med Anne ble vi enige om at vi skulle jobbe videre med Eikaas og ta Har Kongen en krone? Ligger kronen på en pute ved siden av Kongens seng når Han sover? Har Kongen kappe? Hvordan ser kappen ut? 3
Liker Kongen hester? Liker Kongen å trene hesten? Trener Kongen hesten i bassenget? Har Kongen en sofa? Hva heter Kongen? Hva er det beste Kongen vet å spise? I brevet inviterte vi han også til utstilling i barnehagen. Gleden var stor da vi fikk svar fra det norske kongelige slott. I svarbrevet kan Kongen bl.a. opplyse oss om at han ikke har en egen hest, men hunder, og at hans krone ligger i Erkebispegården i Trondheim. Anne Knutsen har hatt en tilnærming til barna som er forbilledlig. Hun har tatt barna på alvor og latt de styre prosjektet i en retning som vi ikke hadde avtalt på forhånd. Det at Kongespørsmålet kom opp og førte til at vi sendte brev til Kongen, ga barna ny kunnskap om både Kongehus og om "de som er opphøyde" på frimerker. Som samarbeidspartner med personalet har også Anne vært spennende å jobbe sammen med. Hun tilfører oss det "kunstneriske" - tankene og idéene som vi i barnehagen ikke evner å tenke helt ut. Å spille ball med henne har vært spennende. EVALUERING AV PROSJEKTET Vi har som nevnt vært tilknyttet DKB siden oppstarten i 2006, og for hvert prosjekt vi har jobbet med har vi lært nye metoder, og fått nye innfallsvinkler til det å jobbe med kunstprosjekt sammen med barn, og det å samarbeide tett med kunstnere. Vi har lært mye nytt og nyttig, og vårt mål har hele tiden vært å finne de beste måtene å involvere barna og hele personalet på. Vi vil at både den snart skoleklare 6 åringen og den lille ettåringen med sine omsorgsbehov for nærhet og hvile, skal føle på kropp og sjel at de er med på en kunstreise sammen i barnehagen. Med bakgrunn i Rammeplanen og dens understreking av viktigheten av barns medvirkning, har det også vært et mål for oss at barna hele tiden er med og former prosjektet. Vi har også med oss Berit Baes tanker om Barnet som subjekt, og hvordan nytt syn på barn ser de som aktive medskapere i egne læringsprosesser. Dette syns vi at vi har fått godt til med årets prosjekt: Vi har tatt barna med helt tidlig i fasen på utstillingen for å finne ut hva de tenkte, så og filosoferte rundt bildene de så. 4
Vi har brukt tid på samtaler i samlingsstundene for å få kjennskap til barnas tanker Vi har tilpasset de forskjellige småprosjektene barnas alder og evner Spesielt prosjektet med egne foto tatt av barn i alderen 1-3 år syns vi spesielt tar barnas medvirkning på kornet. Samarbeidet med kunstner har vært spesielt bra i dette prosjektet Rammeplan for barnehager sier: " Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk, og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Barnehagen må gi rom for ulike barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden." Den sier også: "Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon." Vi har en del av Reggio Emilia-tankegangen som vår teoretiske ballast: Vi ser på barnet som kompetent i utgangspunktet. Kunnskap er å støtte barnets egen utforsking. Barns læring skjer gjennom eget skapende arbeid. Barns allsidige utvikling av egne evner er målet. Et barn har hundre språk og de må få anledning til å ta flest mulige av dem i bruk. Det å la hundre språk, tanker, følelse, handling og intellekt fungere sammen er en forutsetning for allsidig personlighetsutvikling. Barns nysgjerrighet, fantasi, kreativitet er verdifulle drivkrefter som må tas på alvor. Nærværende voksne er en absolutt i vårt arbeid med barna i kreative prosesser. Nærvær og tilstedeværelse skaper et kreativt miljø. Anerkjennende voksne som "hele tidene må være nysgjerrige på alt det barna opplever, tenker og uttrykker" (Loris Malaguzzi - Reggio Emilia) - det er grunnpilaren i vårt arbeid med barna. Vår teoretiske forankring innenfor de pedagogiske retningene generelt er preget av den anerkjennende pedagogikk (Berit Bae, Jannecke Rasmussen), og synet på barnet som et kompetent og sosialt vesen (Jesper Juul). Det lekende barnet og læring gjennom lek står også sterkt hos oss (Birgitta Knutsdotter Olofsson bl.a.). Personalets tilbakemelding i vår evaluering av prosjektet har vært udelt positiv. Det blir gjentatt av samtlige at det er en kvalitetsheving at vi klarer å favne hele aldersspennet i barnegruppene, og at hele barnehagen har vært med. Den filosofiske siden av prosjektet har også vært spennende. Det har vært et prosjekt som har vært lett å knytte til Rammeplanens intensjoner. Og hva mer har vi lært: Vårt mål vil alltid være som hos Alice i Eventyrland: "Hvilken vei skal jeg gå, spurte Alice Hvor er det du skal, svarte haren. Jeg vet ikke, sa Alice. Da har det ikke så mye å si hvor du går, svarte haren." 5
6