Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Like dokumenter
Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

FORMEL for suksess i fjøset!

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Fôring med lite grovfôr

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Produkter og rådgiving til fullfôr. - en god mix

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Fôr til storfe i vekst

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Innledning og problemstilling

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Utvikling i dyretall

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Beiteressurser på innmark og i utmark

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Fôring med lite grovfôr til geit

Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Kløver i fôrproduksjonen

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Klimasmart storfeproduksjon

Kraftfôr til slaktegris

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

PIONÉR Kraftfôr til hest

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Tine Produksjonsplan - ØRT

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Rådgivning fra TeamStorfe

Klimasmart storfeproduksjon

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

September Fôring av verpehøns. Dekalb White

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Drøvtyggere og klimagasser

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Rett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi

Transkript:

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri

Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet Tilvekstpotensiale på de ulike raser Vekst og utvikling gjennom oppdrettet Fasefôring

Innledning Færre mjølkekyr økning i ammeku Mere spesialisering (mjølk vs kjøtt) Okser er fleksible ift tilvekst Sterk vs svak fôring Riktig fôringsstrategi - for å optimalisere økonomi avhenger av forhold på gården: Tilgang på kalv Grovfôrmengde kjønn Rase Grovfôrkvalitet Logistikk/plass/ kalvingstidspunkt Type kraftfôr/ alternative fôrmidler Grovfôrpris Tilskuddssone

Antall produsenter Antall slakt per produsent Utvikling i leveransene Antall produsenter og antall leverte slakt per produsent 25000 23000 21000 19000 17000 15000 13000 11000 9000 7000 5000 Antall produsenter Slakt per produsent 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5

Generelle råd for å unngå feite slakt Slakte ut oksene på riktig vekt Ta hensyn til raseegenskaper ift fôring og slaktevekt/slaktealder Utnytt vekstpotensiale i dyret fra kalv til slakt, spesielt viktig de første 10-12 mnd Unngå perioder med dårlig tilvekst Nok protein spesielt de første 10-12 mnd Fôring/veiing/fôring/veiing slakteresultater

Storfe i vekst har et fleksibelt fôrbehov Sterk fôring større tilvekst, men mere av tilveksten er fett Avhengig av rase (og individ innen rase) og vekt Slaktemodenhet er når potensialet for muskelvekst er nådd og andel fett på oksen er tilpasset markedsbehovet NRF

fettklasser Optimal slaktevekt når 20% av slakta oppnår 2+

Middel fettgruppe Andels% overfete Mere fett på dyra levert siste to år 6,70 Middel fettgruppe og andelen av overfete slakt (3- og høyere) 60 6,60 over- Fett- 55 6,50 50 6,40 45 6,30 40 6,20 35 6,10 30 6,00 25 5,90 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 20

Tilvekst av fett krever energi Tilvekst av fett krever mere energi/kroner enn muskeltilvekst Grovfôropptaket avhenger av kvalitet/gjæring, vekt på dyret, mengde kraftfôr, rase, snittelengde En NRF okse på 600 kg og vokser 1400 gram/dag vil avsette ca 50% av tilveksten som fett En Charolais på samme vekt og tilvekst avsetter ca 20 % av tilveksten som fett Fôreffektiviteten (tilvekst per kg TS) går ned når dyra leveres for feite

Okse - diamanten fôr vann lys Friske dyr luft hvile plass

Generelle råd på oksefôring Oppfôringsstrategien må passe til gårdens ressurser Rase Tunge kjøttraser toler sterk fôring og høge slaktevekter Lette kjøttraser og NRF bør ha mer moderat fôrstyrke og lavere slaktevekt Plass i fjøset Tilgang til oksekalver Liten plass og god tilgang på kalv taler for en sterk fôring Grovfôrressurser Okser setter stor pris på godt grovfôr uansett fôrstyrke Optimalt: rundt 0,90 FEm per kg TS og god gjæringskvalitet

Tilvekst potensiale Kalvestell friske og livskraftige Ammekalver avvendt i rett tid Utnytte den mest «effektive» tida fra 4-12 mnd alder hvor vekstpotensialet er størst

Fôrbehov Okser i vekst er fleksible ift fôring Genetisk vekstpotensial er høgt ved riktig fôring og oppstalling Eks: 400 kg Okse har et vedlikehold på ca 3,8 Fem/dag Produksjonsbehov på 2,5-3,0 Fem per kg tilvekst Grovfôropptak på 1 1,4 kg TS per 100 levende vekt Grovfôr 0,80 FEm/kg - Grovfôr 1,00 FEm/kg - 0-300 gram tilvekst uten kraftfôr 1100-1300 gram tilvekst God tilvekst krever supplement med kraftfôr på «normalt» grovfôr Økte mengder kraftfôr vil redusere grovfôropptaket «substitusjon»

Kg TS per kg lev.vekt Grovfôropptak ved ulik FEm i grovfôret og kraftfôrmengde 2,10 1,90 1,70 1,50 1,30 1,10 0,97 FEm 0,91 FEm 0,86 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm 0,90 0,70 0,50 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Kg FORMEL Elite 80 NRF

Antall Utvikling i antall slakt Slakting hittil i år 170000 160000 150000 140000 130000 120000 110000 100000 90000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Middel vekt Middel klasse 330 Middelvekt og klasse 6,00 320 310 Vekt Klasse 5,75 5,50 300 5,25 290 5,00 280 4,75 270 4,50 260 1996199719981999200020012002200320042005200620072008200920102011201220132014201520162017 4,25

Velg kraftfôrmengde etter grovfôrkvalitet Okser setter mer pris på godt grovfôr enn mjølkekyr Vanskeligere å kompensere med mye kraftfôr Lite vomvolum i forhold til kroppsmasse gjør at oksevomma lettere blir sur Godt grovfôr betyr høg tilvekst på mindre kraftfôr Høg tilvekst gir kortere framfôringstid og dermed: Lavere totalt vedlikeholdsfôr Sparer både kraftfôr og grovfôr Rett fôringsstrategi er den som gir best økonomi på den enkelte gård

Fôringssystemer til okser Tradisjonell fôring med grovfôr + kraftfôr krever eteplasser til alle Fullfôr: TMR Total mixed ration der alt fôr gis i grunnmix TMR Grunnmix til alle - der en gir kraftfôr til de yngste oksene i tillegg

Tildeling av kraftfôr i kraftfôrstasjon tilpasset okser kan ha flere okser enn eteplasser i liggebåsløsning Appetittfôring med kraftfôr i appetitt-automat (krevende å styre kraftfôropptaket) Grasfeed grovfôrbasert rasjon med lite eller ikke tildeling av kraftfôr

Daglig tilvekst, g per dag Sammenheng mellom daglig tilvekst og kraftfôrmengde ved ulike grovfôrkvaliteter Lett rase (fra 150 kg til 600 kg levendevekt) 1600 1400 1200 1000 800 600 0,97 FEm 0,91 FEm 0,86 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm 400 0 1 2 3 4 Kg kraftfôr per dag

Daglig tilvekst, g per dag Sammenheng mellom daglig tilvekst og kraftfôrmengde ved ulike grovfôrkvaliteter Tung rase (fra 300 kg til 700 kg levendevekt) 1800 1600 1400 1200 1000 800 0,97 FEm 0,91 FEm 0,86 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm 600 0 1 2 3 4 5 6 7 Kg kraftfôr per dag

Relative tal, FEm Totalt opptak av FEm 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 FEm 0,75 FEm 0,85 FEm 0,95 65,0 60,0 55,0 50,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Prosent kraftfôr (av TS)

Kroner per dag Slakt minus fôr per dag 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 0,97 FEm 0,91 FEm 0,86 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm 2,00 0,00 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Kg FORMEL Elite 80

Kan fasefôring av okser være aktuelt? Felleskjøpet lanserte i 2016 FORMEL Kalv Intensiv For ungdyr fra ca. 100 kg til 250-300 kg Rik på fiber og protein, passer for god fôring av NRF okser Gode tilbakemeldinger fra «proffe» okseprodusenter Går an å kombinere med 1. FORMEL SuperKarbo 2. FK ProAmmon + mineralar Norsk korn FORMEL SuperKarbo Bygg, havre og rug + urea - pelletert for å gi billig fôr med høgare AAT og PBV enn korngrøpp Mineraler og vitaminar

Behovet for protein avtar etter som oksen blir større

Fasefôring: FORMEL Kalv Intensiv I tre mnd frå 150 kg 2,5 3 kg Pris per FEm: kr 4,00 Deretter FORMEL Superkarbo 3,0 kg per dag Pris per FEm: kr 3,10 Kraftfôrkostnad: Kr 2.470 Stipulert tilvekst: 1321 g/dag

Lik fôring heile tida: FORMEL Biff Kompakt Pris per FEm: kr 3,80 Fôring for samme tilvekst som i forrige eksempelet Kraftfôrkostnad: Kr 2.953 Stipulert tilvekst: 1321 g/dag

Fasefôring FORMEL Biff Kompakt

Fasefôring til okser lønner seg! Fasefôring med FORMEL Kalv Intensiv og SuperKarbo blir ca 500 kroner/okse rimelegare enn FORMEL Biff Kompakt Prisen per FEm FORMEL SuperKarbo: kr 3,10 Maxammon bygg: FK ProAmmon bygg: Mineralblanding kjem i tillegg!

Vi kan lære av svineprodusentene For å kunne optimalisere fôringa på okser er en avhengig av tett oppfølging av tilvekst og slaktekvalitet Tilvekst Slaktekvalitet Systematisk veiing /daglig tilvekst) Etter slakting Å ta ut best mulig økonomi i oksefôringa handler det om å finne brytningspunktet - der ekstra fôring (kraftfôr) ikke lenger betaler seg med økt tilvekst

IAE Fangboks Chieftain Suckler Hodeløfter F045220014,- 36

Spaltebingefjøs (tenk sikkerhet)

Liggebåsfjøs til okser

Fra 1.september 2017 : Agolin Ruminant inn i FORMEL Biff serien Agolin Ruminant: blanding av essensielle oljer Forsøk med Agolin på okser har gitt: Reduksjon metan 15-20 % Økt fôreffektivitet med 5-8%

FORMEL Biff en miniguide Type Bruksområde Anbefalt mengde FORMEL Biff Kompakt Til grovfôrbasert kjøttproduksjon med ønske om små/moderate mengder kraftfor 1 3 kg per dyr og dag FOMEL Biff FORMEL Biff Intensiv Allround Biffblanding som passer til et bredt spekter av grovfôrtyper og oppfôringsstrategier Passer spesielt i intensiv oppfôring av okser. Inneholder mye fiber og vil gi en fastere gjødselkonsistens. Kan gis etter appetitt sammen med smakelig strukturfôr 3-6 kg per dyr/dag >5 kg kraftfôr per dyr/dag

Bredt sortiment til kjøtt Kraftôrsortimentet til mjølkeku passer også godt til okser men pass på stivelse og mineraldekning ved hhv store/små mengder

Oppsummering Legg en fôringsstrategi ift grovforkvalitet, ønsket slaktevekt/fettklasse og slaktealder Dyra har et høgt tilvekstpotensiale ved god oppstalling og fôring (ivareta vomfunksjon) Sterk fôring gir tidligere slaktemodne dyr (mindre vedlikeholdsbehov) Veiing av oksene regelmessig gir mulighet for å korrigere underveis og teste effekten av for eksempel 1 kg ekstra kraftfôr på tilveksten (lønnsomheten i hardere fôring) Felleskjøpet har bredt kraftfôrsortiment til okser FORMEL Biff er spesialutviklet til intensiv fôring