Nye Lindesnes fellesnemnda Vedlegg til saker til behandling Alle vedleggene er samlet til ett pdf-dokument. Vis bokmerker for enklere navigering (Klikk på helt til venstre i skjermbildet)
Nye Lindesnes Fellesnemnda Referat (utkast) Styre/organ: Fellesnemnda Sted: Mandal rådhus, bystyresalen Dato: Fredag 3.11.2017 Tidsrom: 9:00-10:00. Arbeidsøkt 10:00 11:45. Fellesnemnda: Fra Lindesnes kommune: Janne Fardal Kristoffersen Trond Hennestad Tor Magne Risdal Per Olav Skutle Stanley Tørressen Fra Marnardal kommune: Helge Sandåker Svein Jarle Haugland Vidar Tjelland Åsmund Mjåland John Øyslebø Fra Mandal kommune: Alf Erik Andersen Jon Gunnar Ask Randi Fredriksen Ihme Even Tronstad Sagebakken Christoffer Westermoen Vara for Anju Choudhary Manneråk. Vara for Janne Wigemyr Ungdomsrepr.: Endre Haven Hægeland Mandal kommune Håkon Hunt Mandal kommune Prosjektleder: Hans S. Stusvik Sekretær: Dagfinn Lauvsland Inviterte: Rune Stokke Rådmann Lindesnes kommune Irene Lunde Kst. rådmann i Mandal kommune Kjell Rune Olsen Kst. rådmann i Marnardal kommune Forfall: Anju Choudhary Manneråk Janne Wigemyr SAKSLISTE: FN-58/2017 Referatsaker...2 FN-58/2017 Referat fra møte i fellesnemnda 6.10....3 FN-59/2017 Nye Lindesnes Styringsdokumenter...3 Arbeidsøkt: Intensjonsavtalen...8 Side 1 av 8
Det var ikke merknader til innkallingen. Merknader til sakslisten: Når det gjelder sakslisten etterlyste Vidar Tjelland en saksutredning for sak vedr. delegasjon fra kommunestyrene til fellesnemnda til behandling i det enkelte kommunestyre. Det var enighet i nemnda om at dette er ønskelig. Prosjektleder vil komme med et forslag. FN-58/2017 REFERATSAKER Vedlegg Oversikt politiske møter 1. halvår 2018 nye Lindesnes (utkast) Skjema reise- og møtegodtgjørelse politiske møter Delprosjekt Digitalisering Styringsdokument (konseptfasen) Sak behandlet i arbeidsutvalget 19.10.2017: AU-35/2017 Valg av prosjektgruppe delprosjekt 1: Politisk organisering Sak behandlet i arbeidsutvalget 19.10.2017: AU-36/2017 Valg av styringsgruppe delprosjekt 2: Kommuneplanens samfunnsdel Fra Lindesnes kommune: oppnevning av vararepresentanter til delprosjekt 2: Kommuneplanens samfunnsdel. REFERATSAKENE: INFORMASJON / FELLESNEMNDAS KOMMENTARER/KONKLUSJONER: Oversikt politiske møter 1. halvår 2018 nye Lindesnes (utkast) Møteplanen for 1. halvår er med dette vedtatt. Det er ønske om at møteplanen fastlegges også for 2. halvår 2018. Skjema reise- og møtegodtgjørelse politiske møter Kommende uke vil det bli sendt ut en oppdatert versjon av skjemaet inkl. en beskrivelse av hvordan skjemaet fylles ut. Dette gjelder fra 8.6.17. Sak behandlet i arbeidsutvalget 19.10.2017: AU-35/2017 Valg av prosjektgruppe delprosjekt 1: Politisk organisering Innspill fra ungdomsrepresentanten Håkon Hunt: Vi kan ikke se at det er oppnevnt ungdommer til gruppa om politisk organisering. Er det tenkt at vi skal delta? Hvis Fellesnemda skal komme med forslag til barn og unges medvirkning bør det ikke skje uten ungdommens deltagelse. Vi mener dere formelt burde oppnevne ungdommer og ikke bare tenke at de skal være med. Side 2 av 8
Prosjektleder understreket at det var tenkt på involvering av ungdommene også i prosjektet Politisk organisering, gjerne som referansegruppe. Det er 5 arbeidsgrupper i prosjektet: arbeidsgruppen for Unges representasjon skal ledes av Vidar Tjelland. Arbeidsgruppen har ikke startet sitt arbeid, men Tjelland «lover» at ungdomsrepresentantene vil bli involvert, og at det vil bli «prosesser» i forhold til ungdomsmiljøene. FN-58/2017 REFERAT FRA MØTE I FELLESNEMNDA 6.10. Vedlegg Referat fra møte i fellesnemnda 6.10.17 Prosjektleders forslag til vedtak Saken legges fram for fellesnemnda med følgende forslag til vedtak: Referat fra møte i fellesnemnda 6.10.17 godkjennes. Vedtak Referat fra møte i fellesnemnda 6.10.17 godkjennes. FN-59/2017 NYE LINDESNES STYRINGSDOKUMENTER Prosjektleders forslag til innstilling Styringsdokumentet, fremdriftsplan og budsjett vedtas. Politisk behandling: Arbeidsutvalget 19.10.17 (sak AU-34/2017 Nye Lindesnes Styringsdokumenter): Janne Fardal Kristoffersen foreslo endringer/tillegg for styringsdokumentet: Innledning til pkt. 2 En effektiv kommune med god økonomistyring og robust økonomi o Vekt på både kvalitet, innovative løsninger og kostnadseffektiv drift o Tidlig realisering av effektiviseringsgevinster og stordriftsfordeler o Unngå at sammenslåing resulterer i uønsket kostnadsvekst o Vekt på konkret samordning i prosjektperioden (2018 og 2019) med sikte på realisering av gevinster fra tidlig i 2020 og unngå store «pukkelkostnader» i de første driftsårene med ny kommune Noen forslag til konkrete tillegg i utsendt dokument Pkt. 2.1.2 (nederst på s.5) I sammenslåingsprosessen skal det legges stor vekt på at Nye Lindesnes skal preges av kvalitet, effektivitet, god økonomistyring, og effektiviserings- og stordriftsgevinster skal realiseres tidlig. Side 3 av 8
Pkt. 5.1 (øverst på s. 11) Det skal vektlegges praktisk og konkret samordning og felles bruk av ressurser i prosjektperioden med sikte på tidlig realisering av stordriftsgevinster og å redusere «pukkelkostnader» i de første driftsår etter sammenslåing. Pkt. 6 (tillegg til 2. avsnitt, s. 11) I programmet skal felles tiltak for samordning av spesielt administrasjon og investeringer ha fokus i 2018 og 2019. Pkt. 9.4 a) Trusler - Tilleggslinje i tabell Mulig hendelse Stor og uønsket økning i driftsog investeringsbudsjetter etter sammenslåingen Virkning hvis ingen tiltak iverksettes Ny kommune må starte med betydelige kutt i tjenester, bemanning og/eller økte skatter og priser. Omdømmetap og usikkerhet Tiltak som vil redusere hendelsens sannsynlighet eller konsekvens Tidlig avklaring av nøkterne rammer og klargjøring av at ny kommune ikke i seg selv ikke gir muligheter til stor vekst i kvalitet og volum på tjenester Budsjett 2017-2019 (tas inn følgende tillegg i teksten) Prosjektledelsen legger frem budsjettrapporter for Fellesnemnda hver 2. mnd. i prosjektperioden. Det kan bli behov for budsjettendringer underveis i perioden. Tilskudd til enkeltprosjekter prioriteres strengt, og det skal fortrinnsvis gjøres samlet vurdering av tilskudd til enkeltprosjekter slik tilskuddene kan prioriteres og vurderes slik at samlet ramme ikke overskrides. Avstemning: Avstemming ble gjennomført punktvis slik: Forslag fra Janne Fardal Kristoffersen Avstemming Innledning til pkt. 2 En effektiv kommune med god økonomistyring og robust økonomi o Vekt på både kvalitet, innovative løsninger og kostnadseffektiv drift o Tidlig realisering av effektiviseringsgevinster og stordriftsfordeler o Unngå at sammenslåing resulterer i uønsket kostnadsvekst o Vekt på konkret samordning i prosjektperioden (2018 og 2019) med sikte på realisering av gevinster fra tidlig i 2020 og unngå store «pukkelkostnader» i de første driftsårene med ny kommune Enstemmig vedtatt Enstemmig vedtatt Enstemmig vedtatt Vedtatt mot 2 stemmer (Sagebakken og Risdal) Side 4 av 8
Pkt. 2.1.2 (nederst på s.5) I sammenslåingsprosessen skal det legges stor vekt på at Nye Lindesnes skal preges av kvalitet, effektivitet, god økonomistyring, og effektiviserings- og stordriftsgevinster skal realiseres tidlig. Enstemmig vedtatt Pkt. 5.1 (øverst på s. 11) Det skal vektlegges praktisk og konkret samordning og felles bruk av ressurser i prosjektperioden med sikte på tidlig realisering av stordriftsgevinster og å redusere «pukkelkostnader» i de første driftsår etter sammenslåing. Vedtatt mot 2 stemmer (Sagebakken og Risdal) Pkt. 6 (tillegg til 2. avsnitt, s. 11) I programmet prosjektet skal felles tiltak for samordning av spesielt administrasjon og investeringer ha fokus i 2018 og 2019. (Ordet «programmet» endret til «prosjektet») Vedtatt mot 1 stemme (Sagebakken) Pkt. 9.4 a) Trusler - Tilleggslinje i tabell Mulig hendelse Stor og uønsket ukontrollert økning i drifts- og investeringsbudsjetter etter sammenslåingen Virkning hvis ingen tiltak iverksettes Ny kommune må starte med betydelige kutt i tjenester, bemanning og/eller økte skatter og priser. Omdømmetap og usikkerhet Tiltak som vil redusere hendelsens sannsynlighet eller konsekvens Tidlig avklaring av nøkterne rammer og klargjøring av at ny kommune ikke i seg selv ikke gir muligheter til stor vekst i kvalitet og volum på tjenester Vedtatt enstemmig. (Ordet «uønsket» ble byttet ut med ordet «ukontrollert»). Budsjett 2017-2019 (tas inn følgende tillegg i teksten) Prosjektledelsen legger frem budsjettrapporter for Fellesnemnda hver 2. 3. mnd. i prosjektperioden. Det kan bli behov for budsjettendringer underveis i perioden. Tilskudd til enkeltprosjekter prioriteres strengt, og det skal fortrinnsvis gjøres samlet vurdering av tilskudd til enkeltprosjekter slik tilskuddene kan prioriteres og vurderes slik at samlet ramme ikke overskrides. (Frekvens for rapportering ble endret til hver 3. mnd. Siste del av forslaget ble trukket: rapporter og budsjett fra enkeltprosjekter blir lagt frem som referatsak). Vedtatt enstemmig. - - - * - - - Arbeidsutvalgets innstilling til fellesnemnda: Side 5 av 8
Styringsdokumentet, fremdriftsplan og budsjett med vedtatte endringer vedtas. Fellesnemndas behandling av saken: - - - * - - - Forslag til endringer/tillegg i forhold til innstillingen fra arbeidsutvalget: Janne Fardal Kristoffersen foreslo følgende endring i innledningen til pkt. 2: Setningen «Unngå at sammenslåing resulterer i uønsket kostnadsvekst» endres til: «Unngå at sammenslåing resulterer i ukontrollert kostnadsvekst». Innledning pkt. 2 inkl. forslaget fra Kristoffersen ble enstemmig vedtatt. Øvrige endringsforslag fra arbeidsutvalget ble tatt til samlet avstemming. Endringsforslagene ble vedtatt mot 2 stemmer (Even Tronstad Sagebakken og Christoffer Westermoen). Vedtak Fellesnemndas vedtak: Styringsdokumentet, fremdriftsplan og budsjett vedtas med følgende endringer: Innledning til pkt. 2 En effektiv kommune med god økonomistyring og robust økonomi o Vekt på både kvalitet, innovative løsninger og kostnadseffektiv drift o Tidlig realisering av effektiviseringsgevinster og stordriftsfordeler o Unngå at sammenslåing resulterer i ukontrollert kostnadsvekst o Vekt på konkret samordning i prosjektperioden (2018 og 2019) med sikte på realisering av gevinster fra tidlig i 2020 og unngå store «pukkelkostnader» i de første driftsårene med ny kommune Pkt. 2.1.2 (nederst på s.5) I sammenslåingsprosessen skal det legges stor vekt på at Nye Lindesnes skal preges av kvalitet, effektivitet, god økonomistyring, og effektiviserings- og stordriftsgevinster skal realiseres tidlig. Pkt. 5.1 (øverst på s. 11) Det skal vektlegges praktisk og konkret samordning og felles bruk av ressurser i prosjektperioden med sikte på tidlig realisering av stordriftsgevinster og å redusere «pukkelkostnader» i de første driftsår etter sammenslåing. Side 6 av 8
Pkt. 6 (tillegg til 2. avsnitt, s. 11) I prosjektet skal felles tiltak for samordning av spesielt administrasjon og investeringer ha fokus i 2018 og 2019. Pkt. 9.4 a) Trusler - Tilleggslinje i tabell Mulig hendelse Stor og ukontrollert økning i drifts- og investeringsbudsjetter etter sammenslåingen Virkning hvis ingen tiltak iverksettes Ny kommune må starte med betydelige kutt i tjenester, bemanning og/eller økte skatter og priser. Omdømmetap og usikkerhet Tiltak som vil redusere hendelsens sannsynlighet eller konsekvens Tidlig avklaring av nøkterne rammer og klargjøring av at ny kommune ikke i seg selv ikke gir muligheter til stor vekst i kvalitet og volum på tjenester Budsjett 2017-2019 (tas inn følgende tillegg i teksten) Prosjektledelsen legger frem budsjettrapporter for Fellesnemnda hver 3. mnd. i prosjektperioden. Det kan bli behov for budsjettendringer underveis i perioden. Vedlegg: Styringsdokument Budsjett Fremdriftsplan Bakgrunn Etablering av ny kommune har i startfasen fokusert på kartlegging gjennom involvering av dagens overordnede ledelse, tillitsvalgte og i noen grad fagspesialister. Vi er kommet i en fase der vi skal organisere planleggingsfasen i enkelte prosjekt. De viktigste dokumentet i videreføringen av prosjektet er Intensjonsavtalen. Styringsdokumentet er derfor på et overordnet dokument i forhold til den administrative gjennomføringen av prosjektet. Det er et viktig styringssignal fra Prosjekteier det som nedfelles i dokumentet. Styringsdokumentet er avtalen mellom Prosjektleder og Prosjekteier (Fellesnemnd) om gjennomføring av prosjektet. Drøfting Frem til i dag har Intensjonsavtalen vært førende for alt arbeid. Det vil det også være i fortsettelsen. Det er et viktig signal til de som involveres i det videre arbeidet i delprosjekter at dette stadfestes i Styringsdokumentet som her foreslås vedtatt. I tillegg er fremdriftsplanen et viktig element for å synliggjøre forventningene til fremdrift hos Fellesnemnd. I en ideell verden ville kommuneplanen vært det førende i et slikt prosjekt. Hva som burde prioriteres og hva som skulle avvikles ville der kommet frem. Det ligger likevel mye godt arbeid i kommuneplanprogrammet og intensjonsavtalen som grunnlag for arbeidet. Kommuneplanarbeidet er igangsatt og ville kunne føre til noe kursendring som må ivaretas i det videre arbeidet. Dette ser Prosjektleder som en dobbelsikring av hva de folkevalgte ønsker å få til i den nye kommunen. Styringsdokumentet vil derfor utvikle seg etter fremdriften i prosjektet. Budsjettet vil også «sikres» ved etablering av delprosjekter med klare økonomiske rammer og fremdrift. Side 7 av 8
Føringer i Intensjonsavtalen Innholdet i intensjonsavtalen vil ivaretas gjennom disse dokumentene. - - - * - - - Deretter innlegg fra ungdomsrepresentantene vedr. arbeidet i fellesnemnda. Fellesnemnda forutsetter at sak AU-4/2017 Barn og unges medvirkning blir tatt til behandling i neste møte i fellesnemnda. - - - * - -- Gjennomført etter møtet: Arbeidsøkt: Intensjonsavtalen Se eget notat fra arbeidsøkten. Side 8 av 8
Nye Lindesnes Fellesnemnda REFERAT (UTKAST) Styre/organ: Fellesnemnda Sted: Mandal rådhus, bystyresalen Dato: Fredag 17.11.2017 Tidsrom: 14:00 15:00 Fellesnemnda: Fra Lindesnes kommune: Nancy T. Olsen Vara for Janne Fardal Kristoffersen Trond Hennestad Tor Magne Risdal Stanley Tørressen Fra Marnardal kommune: Helge Sandåker (nestleder) Janne Wigemyr John Øyslebø Svein Jarle Haugland Vara for Anju Choudhary Manneråk. Doris Tjelland Håland Vara for Vidar Tjelland Fra Mandal kommune: Alf Erik Andersen (leder) Jon Gunnar Ask Randi Fredriksen Ihme Even Tronstad Sagebakken Margrethe Holte Vara for Christoffer Westermoen Ungdomsrepr.: Victoria Fredriksen Ungdomsrepresentant Lindesnes Stefan Keric Ungdomsrepresentant Lindesnes Prosjektkoord.: Dagfinn Lauvsland Meldte forfall: Anju Choudhary Manneråk Vidar Tjelland Janne Fardal Kristoffersen Per Olav Skutle Vararepr. hadde heller ikke anledning til å møte. Christoffer Westermoen SAKSLISTE: FN-60/2017 Tilsetting av prosjektleder/rådmann til nye Lindesnes kommune...2 Side 1 av 3
Det var ikke merknader til innkalling og saksliste. FN-60/2017 TILSETTING AV PROSJEKTLEDER/RÅDMANN TIL NYE LINDESNES KOMMUNE Vedlegg (deles ut i møtet: Kandidatrapport (det vil i møtet bli satt av tid til gjennomlesning av rapporten). Innstilling fra ansettelsesutvalget: Ansettelsesutvalget innstiller Fellesnemnda ansetter Kyrre Jordbakke som prosjektleder/rådmann for nye Lindesnes kommune. Leder for fellesnemnda i samråd med ordføreren i Lindesnes og ordføreren i Marnardal kommuner får fullmakt til å sluttføre lønns- og lederavtale med Jordbakke. Behandling i fellesnemnda: Lukking av møtet Leder foreslo å lukke møtet med hjemmel i kommuneloven 31 (Møteoffentlighet), nr. 4. som lyder: «Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til personvern krever det.» Fellesnemda drøftet dette og vedtok enstemmig å lukke møtet. Ungdomsrepresentantene forlot da møtet. Behandling av saken Fellesnemnda vedtok enstemmig: Fellesnemnda ansetter Kyrre Jordbakke som prosjektleder/rådmann for nye Lindesnes kommune. Fellesnemnda godkjenner framforhandlede betingelser. Saksopplysninger Fellesnemnda for nye Lindesnes kommune gjorde i møte 8.9.17 slikt vedtak i forbindelse oppstart av arbeidet med å rekruttere prosjektleder/rådmann til nye Lindesnes kommune: Arbeidsutvalget, én tillitsvalg, og to representanter fra administrasjonen oppnevnes som et innledende innstillingsutvalg med ansvar for utlysning og utplukk av kandidater til intervju. Siste intervju gjennomføres med partssammensatt utvalg som innstiller til fellesnemnda. Ansettelse vedtas i fellesnemnda. Følgende velges til den innledende runden med utlysning, utplukk, og innledende intervju av kandidater: Som politiske representanter velges arbeidsutvalget. Fra de tillitsvalgte deltar Sigmund Tveiten. Som representanter fra administrasjonen deltar personalsjef i Mandal Siren Vetnes Johannessen og personalsjef i Lindesnes Liv Lysgaard. Sekretær funksjonen ivaretas av administrasjonen. Prosessen med innhenting av tilbud fra rekrutteringsfirma har fulgt reglement for offentlige anskaffelser. Det ble innhentet tilbud fra følgende firma: Personalhuset, Hodejeger Åstveit, CR-Group, Jobzone, Mercuri Urval, Selection Partner og Skagerak Consulting. Side 2 av 3
Etter en totalvurdering i henhold til tildelingskriteriene ble Skagerak Consulting AS valgt som samarbeidspartner. Prosjektleder/rådmannsstillingen ble lyst ledig med søknadsfrist 24.10.2017. Ved søknadsfristens utløp hadde det meldt seg 19 søkere. 4 av søkerne trakk seg rett etter søknadsfristens utløp. Av de resterende 15 søkerne var det 4 kvinner og 11 menn. 1 kandidat har senere meddelt at han trekker søknaden. Utvidet søkerliste og søknader følger ikke saken som trykte vedlegg. I samråd med rådgiverne fra Skagerak Consulting ble 5 kandidater innkalt til dybdeintervju og testing (personlighets-, evne- og ferdighetstester). Med bakgrunn i dybdeintervjuene ble 4 kandidater valgt ut til intervju med Fellesnemndas ansettelsesutvalg. Utvelgelsen ble gjort av ansettelsesutvalget med utgangspunkt i kandidatrapporter og innstilling fra Skagerak Consultings rådgivere. 2 kandidater ble innkalt til 2. gangs intervju med ansettelsesutvalget. Ansettelsesutvalget har enstemmig tilrådd at kandidat Kyrre Jordbakke innstilles til stillingen som prosjektleder/rådmann for nye Lindesnes kommune. Utvalget har lagt vekt på å rekruttere en prosjektleder/rådmann med strategiske evner, gode lederegenskaper og vilje til å lede nye Lindesnes kommune gjennom det pågående omstillings-arbeidet og bygge en ny sentral kommune på Sørlandet til beste for innbyggerne, næringslivet og medarbeiderne. Kandidaten har bred og solid utdanning og yrkeserfaring og har vilje til å bygge opp et lederteam som tar et felles ansvar for å utvikle en ny innovativ kommunen for morgendagens utfordringer. Vi opplever at kandidaten er resultatorientert, er en tydelig leder og har kraft til å omsette politiske vedtak i praktisk handling. Vi har også lagt vekt på at kandidaten har et bredt samfunnsperspektiv og er opptatt av kommunens næringspolitiske utfordringer og muligheter. Søknad og CV for Kyrre Jordbakke vil være tilgjengelig i Fellesnemndas møte. Skagerak Consulting har gjennomført 4 referanseintervju knyttet til Kyrre Jordbakke fra hhv. overordnet, underordnet, sideordnet og tillitsvalgt. Referanseintervjuene bekrefter inntrykket ansettelsesutvalget har av kandidaten. Ansettelsesutvalget har hatt 4 møter knyttet til arbeidet med å rekruttere til stillingen. - - - * - - - Etter at selve møtet var avsluttet ble Kyrre Jordbakke presentert for fellesnemnda. Side 3 av 3
Til ordførere, rådmenn og tillitsvalgte Deres ref Vår ref 15/2578-9 Dato 20. november 2017 Invitasjon til deltakelse i partssamarbeid om digital kompetanse i kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og forhandlingssammenslutningene signerte 5. september en avtale om et nytt utviklingsprosjekt som skal bidra til økt digitalisering i kommunene. Prosjektet skal gi innsikt og forståelse for hva det betyr at «framtiden er digital». Hvilke nye muligheter det gir for å utvikle framtidsrettet og bærekraftige tjenester, og hvilke nye kompetanser og ferdigheter kommunens medarbeidere og ledere må tilegne seg i det nye arbeidslivet. Involvering og forankring av medarbeiderne skal sikres gjennom lokalt partssamarbeid. Kommunene inviteres med dette til å søke om å bli med i prosjektet. Les mer om avtalen her Om prosjektet Målet med prosjektet er å stimulere til digitalisering av kommunesektoren, og skape en forståelse for og gi støtte til organisasjonsutviklingen og omstilling en slik digitalisering medfører for alle aktører i kommunen. Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg. 59 www.kmd.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 858 Avdeling Saksbehandler Ina Kathrine Ruud 22 24 68 68
Prosjektet skal bidra til gode prosesser lokalt. Gjennom partssamarbeid skal prosjektet styrke og videreutvikle den digitale kompetansen i kommunene. Prosjektet skal støtte de endringsog omstillingsprosessene som digitaliseringen medfører, og tilby verktøy for tjenesteutvikling og gode utviklingsprosesser. Samarbeidet skal bygge på prinsippene om lokalt styringsansvar og frihet til organisere virksomheten slik at den best møter lokale behov. Partene legger vekt på lokale løsninger og kommunal forankring av arbeidet med digitalisering og kompetanse, og at folkevalgte, administrasjonen og tillitsvalgte/medarbeiderne skal delta i arbeidet. Deltakerkommunene velger selv innretning og organisering av arbeidet. Partene vil samarbeide om å tilby kunnskap og arenaer for lokalt utviklingsarbeid innenfor temaet digitalisering og kompetanseutvikling. Med utgangspunkt i avtalen, skal kommunene få et tilbud som skal gi kunnskap, innsikt og forståelse om organisasjonsutvikling og omstilling som følger av kommunenes digitaliseringsarbeid. Hva tilbys Kommunene vil få tilbud om ulike typer møteplasser for kunnskapsheving og erfaringsutveksling. I tillegg vil det vil det tilbys en digital kunnskapsplattform. Involvering og forankring av medarbeiderne skal sikres gjennom lokalt partssamarbeid. Samlinger Det blir tilbud om felles oppstarts- og avslutningskonferanse for alle deltakerkommuner. Oppstartkonferansen vil være en dagskonferanse som blir arrangert våren 2018. Den vil handle om at framtiden er digital, og om hvordan digital omstilling vil påvirke kommunal sektor. Andre aktuelle temaer vil være utfordringer knyttet til ledelse, medvirkning og kompetanse. Kommunene tilbys to regionale workshops underveis i prosjektperioden, som planlegges å vare fra lunsj til lunsj. Målgruppen for alle samlingene er folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte i kommunene. Kostnader for konferanser og workshops dekkes for inntil 5 deltakere fra hver kommune. Reise og opphold må dekkes av kommunene selv. Side 2
Tidspunkt Aktivitet Tema Tidlig mars Oppstartskonferanse Hva innebærer det at framtida er digital? - Hva betyr digital transformasjon? - Hvilke muligheter og utfordringer ser vi? - Digitalisering i et kompetanse- og omstillingsperspektiv 2018 Vår Lokalt arbeid Forberedelse til workshop gjennom felles kunnskapsplattform Høst Workshops Hva betyr det at «framtida er digital «i vår kommune? Hvilke muligheter og utfordringer ser vi? Aktuelle tema: organisasjonsutvikling og omstilling, medvirkning, implementering og gevinstrealisering. Vinter Lokalt arbeid Forberedelse til workshop gjennom felles kunnskapsplattform 2019 Vår Workshops Tema og innhold fastsettes på et senere tidspunkt, blant annet med utgangspunkt i deltakernes behov. Høst Avslutningskonferanse Felles digital kunnskapsplattform En felles digital kunnskapsplattform blir tilgjengelig for alle kommuner. Plattformen vil være en kunnskapsbase og et verktøy hvor kommunene kan hente kunnskap og inspirasjon i forkant av workshops. Materiellet som legges ut på kunnskapsplattformen kan brukes i hele kommunen, slik at flere enn deltakerne på samlingene får ta del i kunnskapen. Søknad For å bli vurdert for å bli med i prosjektet ber vi om en kortfattet søknad (maks 2 A4 sider) som inneholder følgende: Status for digitalisering i kommunen Beskrivelse av aktuelle digitaliseringsprosjekter/-planer Politisk forankring Partssamarbeidet i prosjektet/arbeidet Behov og motivasjon for å delta Utviklingsprosjektet har som formål å understøtte pågående utviklings- og omstillingsarbeid lokalt. Utvelgelse av deltakerkommuner vil gjøres etter en helhetlig vurdering av søknadene. Det gis ikke tilskudd til kommunene for prosjekter. Det vil derfor heller ikke være noen rapportering gjennom prosjektet, og det settes heller ikke krav om hva slags type prosjekter/tiltak kommunene skal gjennomføre. Side 3
Søknadsfrist 15. desember Søknad sendes til postmottak@kmd.dep.no og merkes med: Søknad: Samarbeid om digital kompetanse i kommunene Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til KMD ved Ina Ruud, ikr@kmd.dep.no, eller Sandro Melgalvis, sandro.melgalvis@kmd.dep.no Spørsmål vedrørende samlinger kan rettes til KS ved Eva Margrethe Kvalvaag, emk@ks.no Med hilsen Mari Jacobsen (e.f.) avdelingsdirektør Ina Kathrine Ruud fagdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 4
Nye Lindesnes 27.11.17 Kommunal og moderingeringsdepartementet postmottak@kmd.no Søknad: Samarbeid om digital kompetanse i kommunene Viser til brev fra KMD med invitasjon til å bli med i partsamarbeid om digital kompetanse i kommunene. Lindesnes, Mandal og Marnardal kommuner skal slå seg sammen fra 1.1.2020, den nye kommunen skal hete Lindesnes. Prosjektet for sammenslåing heter Nye Lindesnes, og det er prosjektet Nye Lindesnes som nå ber om å bli med i samarbeidet om digital kompetanse i kommunene. Status digitalisering: Det er noe varierende status på digitalisering i de tre kommunene. På helse og omsorg er det innføring av velferdsteknologi som er i startfasen, og delvis implementert i Mandal og Lindesnes, mens Marnardal skal i gang vinter 2017/vår 2018. Innenfor oppvekst bruker Marnardal kommune en del digitale verktøy i opplæringen, og alle elevene har ipad eller pc. Det brukes smartboard tavler i både skole og barnehage, og robot er under testing i skolen. Det er ikke samme nivå på digitalisering innenfor skole og barnehage i Lindesnes og Mandal. Innenfor teknisk forvaltning og i administrasjonen er det lite digitalisering/automatisering av prosesser i alle tre kommuner, mens verktøyene er digitale. Aktuell digitaliseringprosjekter/planer: Digitalisering har stort fokus i sammenslåingsprosjektet, og eget delprosjekt på digitalisering er igangsatt. Prosjektet er i en tidlig fase, der vi nå jobber med å kartlegge systemer og utarbeide en digitaliseringsstrategi. Det som kommer frem til nå av områder innenfor digitalisering er bla: Digital signatur (foreldre, ansatte, jobbsøkere mm til bruk i alle fagsystem) Automatisering av byggesaksbehandling FOU prosjekt med robot, under planlegging- raskere saksbehandling for innbyggerne, kobles sammen med nasjonalt prosjekt ebyggesak og ebyggesøk Digital dialog med innbyggerne, økt grad av selvbetjening/involvering/brukermedvirkning Velferdsteknologi Nye Lindesnes, c/o Mandal kommune, Ytre Sandgt. 25a, 4514 MANDAL Leder av fellesnemnda Alf Erik Andersen, alf.erik.andersen@mandal.kommune.no, 905 16 610 Prosjektleder Hans. S. Stusvik, hans.stusvik@lindesnes.kommune.no, 901 05 380
Politisk forankring: Intensjonsavtalen som er vedtatt i de tre kommunene har effektivitet som et av hovedområdene, vi skal være blant de beste i landet. Digitalisering vil være et av virkemidlene for å effektivisere, og kobles til organisasjonsutvikling. Denne søknaden vil også bli behandlet i fellesnemnda for Nye Lindesnes. Partssamarbeidet i prosjektet: De tillitsvalgte er representert i partsammensatt utvalg PSU, der 2 politikere fra hver kommune er representert og en tillitsvalgt fra hver kommune er representrert (utdanningsforbundet og fagforbundet). Behov og motivasjon for å delta: Arbeidet med kartlegging av it systemer og digitale tjenester er igangsatt. Vi ser imidlertid at forståelsen av hva digitalisering betyr er varierende både blant de ansatte og blant politikerne. For noen er digitalisering at papir erstattes med teknologi, mens andre kjenner området. Vi tror at samarbeidsprosjektet som KMD nå inviterer til, gjør at vi kan få hevet kompetansen på digitalisering blant de ansatte og folkevalgte, og at de får den samme kunnskapen og forståelsen av digitalisering og digital transformasjon. Det er spesielt interessant at lederne kan få kunnskap i organisasjonsutvikling og omstillingsprosesser som følger med digitalisering, når vi nå skal bygge en helt ny kommune. Nye Lindesnes søker herved om å bli med i prosjekt samarbeid om digital kompetanse i kommunene. Med vennlig hilsen Nye Lindesnes Sonja Svardal Delprosjektleder digitalisering Nye Lindesnes Side 2 av 2
MØTEREFERAT Referat fra : Disponering av tiltaksmidler Møtedato : 19.10.17 Møteleder : Lasse Moen Sørensen Møtested : Fylkeshuset Referent : Lasse Moen Sørensen Deltakere : Rolf Ove Lunden, Anne Grete Tofte, Hans Stusvig, Lasse Moen Sørensen Fravær : Helge Sandåker Vår ref.: 17/07308-3 Deres ref.: Dato: 19.10.2017 Møte om disponering av tiltaksmidler for infrastrukturtiltak Nye Lindesnes overfører 4 mill. Kr til VAF for utbedring av Fv 320 for å sikre mva. Ønsker at VAF skal bidra med resterende midler for å gjennomføre utpekte tiltak og mener situasjonen burde vært vurdert på nytt i følge med kommunesammenslåingen som ikke var kjent da Handlingsprogrammet ble utarbeidet. VAF har ingen planer for eller midler til slike tiltak, og kan ikke endre på prioritering i Handlingsprogrammet. Politikerne i arbeidsgruppa har ikke ytret ønske om å endre disse. VAF kan vurdere tilsvarende løsning som med Lyngdal og Audnedal, der partene gikk inn med 1 mill. kr hver for å styrke rammen. Mange tiltak i rapporten er rimelige, og i tillegg har vi noen dyre tiltak. Rammen på 9,5 mill. kr er ikke kvalitetssikret, men sier noe om arbeidsomfanget. Ut fra dette er det neppe realistisk å få gjennomført alle opplistede prosjekter selv om man finansierer rammen. Nye Lindesnes spilte inn at Fv 320 mellom Heddeland og Manneråk, samt Fv 306 mellom Manneråk og Vassland oppfattes å være en viktigere pendlingsveg enn kun Fv 320. VAF har ikke noen prestisje i strekningen som er valgt i rapporten. Dersom det er ønskelig å benytte midlene på denne strekningen må vi gjøre om på rapporten og se på saken på nytt. Nye Lindesnes kvalitetssjekker om dette er interessant, samt om kommunene har ønske om å legge inn noen egne midler til tiltak. Sjekker også ut med staten at midlene kan brukes på den «nye» traseen. VAF avventer tilbakemelding fra Nye Lindesnes før det startes opp arbeid med ny rapport. Med vennlig hilsen Seksjon for samferdsel Lasse Moen Sørensen Rådgiver Postadresse: Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND E-postadresse: postmottak@vaf.no Besøksadresse: Tordenskjolds gate 65 4614 KRISTIANSAND Internettadresse: www.vaf.no Telefon: 38 07 45 00 Organisasjonsnummer: FOLKESTYRE, KOMPETANSE OG SAMARBEID
Rådmannens budsjettforslag 2018-2021 Mandal, Lindesnes og Marnardal
Sunn kommuneøkonomi, nasjonale føringer Netto driftsresultat i % av driftsinntekter = minst 1,75 % Disposisjonsfond i % av driftsinntekter = minst 10 % Lån i % av driftsinntekter = maks 50 %
Nøkkeltall 2018-2021 Ntodriftsresultati % av inntekter Disp. fond i % av inntekter Lån til inv. i % av inntekter Lindesnes Mandal Marnardal Anbefalt 1,2 1,5 2,0- minus 2,4 0,8 -minus 0,5 1,75 8,8 10,9 11,4 8,5 21,6 11,78 10 96 106 78,9 87,7 56,3 48,4 50
Definisjoner Driftsinntekter (rammetilskudd, skatteinntekter, eiendomsskatt, brukerbetaling) -Driftsutgifter (lønn, kjøp av varer og tjenester) = Brutto driftsresultat Finansinntekter (utbytte, renteinntekter bank) - Finansutgifter (renter og avdrag på lån) = Netto finansresultat Brutto driftsresultat netto finansresultat = Netto driftsresultat
Hovedtall drift 2018 tall i millkr Lindesnes Mandal Marnardal Sum alle Sentrale inntekter 313,4 926,7 167 1407,1 Utgifter rammeområdene 295,1 859,6 172 1326,7 Brutto driftsresultat 18,3 67,1-5,0 80,4 Utbytte 9,3 13,1 12,7 35,1 Renteinntekter/gevinst 3,7 16,9 *) 3,2 23,8 Renter og avdrag lån 26,1 72,5 9,2 107,8 Finansresultat -13,1-42,5 6,7-48,9 Netto driftsresultat 5,2 24,6 **) 1,5 **) 31,5 Antall innbyggere 4999 15793 2318 23110 *) Mandal, herav kalkulatoriske renter og avdrag selvkost VA 10,9 mill. kr **) Mandal, herav netto positivt premieavvik 2018 på 21,9 mill. kr
Hovedtall drift 2021 tall i millkr Lindesnes Mandal Marnardal Sum alle Sentrale inntekter 322,8 921,5 165 1409,3 Utgifter rammeområdene 298,8 885,3 171 1355,1 Brutto driftsresultat 24 36,2-6,0 54,2 Utbytte 9,3 13,0 12,7 35,0 Renteinntekter/gevinst 3,9 17,1 1,7 22,7 Renter og avdrag lån 30,4 96,0 9,5 135,9 Finansresultat -17,2-65,8 4,9-78,2 Netto driftsresultat *) 6,8-29,6-1,1-23,9 Antall innbyggere 5157 16191 2383 23731 **) Mandal, herav amortisering premieavvik 2021 med 13,9 mill. kr «årets premieavvik» er ukjent
2018 Utgifter rammeområdene i millkr Mandal Lindesnes Marnardal Sum alle Helse og omsorg 384 139 73 596 Skole og barnehage 300 113 63 476 Admog folkevalgte 84 27 20 131 Eiendomsdrift og forvaltning/byutvikling 90 14 17 121 Sum 858 293 173 1 324 Fellesområdet er ikke med i tallene over (lønns og pensjonsreserver)
2018 Utgifter rammeområdene i kr pr innbygger Mandal Lindesnes Marnardal Sum alle Helse og omsorg 24 315 27 806 31 493 25 790 Skole og barnehage 18 996 22 605 27 179 20 597 Adm 5 319 5 401 8 628 5 669 Eiendomsdrift og forvaltning/byutvikling 5699 2 801 7 334 5 236 Sum 54 328 58 612 74 633 57 291
Utgifter rammeområdene i pst 100 % 90 % 80 % 10 10 5 9 10 12 70 % 60 % 35 39 36 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 45 47 42 0 % Mandal Lindesnes Marnardal Helse og omsorg Oppvekst Adm og folkevalgte Eiendomsdrift og forvaltning/bydrift
Brutto driftsresultat= inntekter-utgifter 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - -10 000 2017 2018 2019 2020 2021 Mandal 51345 67097 42534 40438 36206 Lindesnes 17 321 18 273 21 178 23 138 23 948 Marnardal -4 682-5 142-4 311-3 724-5 916
Netto finansresultat= utbytte, renter og avdrag 20 000 10 000 - -10 000-20 000-30 000-40 000-50 000-60 000-70 000 2017 2018 2019 2020 2021 Mandal -49185-42451 -44995-45535 -65829 Lindesnes -10 143-13 105-14 415-16 275-17 195 Marnardal 5 794 6 669 5 206 4 818 4 879
Netto driftsresultat= brutto driftsresultatfinansresultat 30 000 20 000 10 000 - -10 000-20 000-30 000-40 000 2017 2018 2019 2020 2021 Mandal 2160 24642-2461 -5097-29623 Lindesnes 7 178 5 158 6 763 6 863 6 753 Marnardal 1 112 1 527 895 1 094-1 037
Netto driftsresultat i pst av inntekter 7 6 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Regnskap Bud Øk plan Øk plan Øk plan Øk plan Mandal 1,9 0,2 2-0,2-0,4-2,4 Lindesnes 2,6 2,6 1,2 1,6 1,6 1,5 Marnardal 6,1 0,5 0,8 0,4 0,5-0,5 Anbefalt nivå 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75
Disposisjonsfond i pst av inntekter 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Mandal 9,3 10,8 11,4 11,2 10,8 8,5 Lindesnes 6,4 8 8,8 10,3 10,6 10,9 Marnardal 35,3 36,6 21,6 15,5 13,3 11,8 Anbefalt nivå 10 10 10 10 10 10
Lån til investering i pst av inntekter 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Mandal 77,3 81,6 78,9 92,0 102,6 87,7 Lindesnes 88,6 96 96 102 104 106 Marnardal 58,5 59,6 56,3 55,5 51,8 48,4 Anbefalt nivå 50 50 50 50 50 50
Fond og gjeld 2018 Disposisjonsfond (fratrukket premieavvik) Disposisjonsfond i kr per innbygger Lindesnes Mandal Marnardal 38 mill(18 mill) 118 mill. kr (70,3 mill.kr) 44 mill. kr 7 601kr (3600 kr ) 7 586 kr (4 504 kr) 18 981 kr Lån til investering 433 mill 992 mill. kr 114 mill. kr Lån tilinvi kr per innbygger Ubundetinvestfond (AE fond) 86 617 kr 63 596kr 49 180kr 4,4 mill 16 mill 49,2 mill
Fond og gjeld 2021 Disposisjonsfond (fratrukket premieavvik) Disposisjonsfond i kr per innbygger Lindesnes Mandal Marnardal 48,3(28,3) 105,8 mill. kr (74,7) 23,7 mill 9 662kr 6 782 kr (4 791) 9 945 kr Lån til investering 489 mill 1 102,3 mill. kr 97,5 mill. kr Lån tilinvi kr per innbygger Ubundet invfond (AE fond) 97 820kr 70 662 kr 40 914 kr 1,1 mill 4 mill 16,2 mill
Investeringer Lindesnes 2018-2021 Totale investeringer 258 millinklmva(herav finansiert med lån kr 144 mill) De største investeringene (uten mva): To flerbrukshaller. Kommunens andel 32 mill(2018 og 2019) Nytt helsehus lagt inn 75 millu.mvaog 37,5 milli tilskudd. (2020 og 2021) Tall usikre. Rehabilitering kirkene kr 32 mill(2018-2020). Tall usikre. Utvide kirkegård kr 12,5 mill(2019 og 2020) Vann og avløp kr 22,3 mill Fortau 3,2 mill(2019 og 2020) Bolig for funksjonshemmede 2,5 mill. (2019) Utløser høye driftskostnader.
Investeringer Mandal 2018-2021 Totale investeringer 711 mill kr Økonomiplanen har disse større prosjektene: Kjøp leide lokaler i Amfi (23 mill. kr i 2019) Tilrettelagte boliger for utleieformål (25 mill. kr 2018-2021) Utbyggingsavtale Promenade Hotelltomt Malmø (15 mill. kr 2018-2021) Vann- og avløpsplan (39 mill. kr 2018-2021) Stor idrettshall på Frøysland(55 mill. kr totalt, 50 mill. kr i 2018) Helsebygg for heldøgns pleie- og omsorgstilbud (500 mill. kr 2018-2021 brutto) Utbygging og utvidelse av Vassmyra ungdomsskole til en brutto ramme på 130 mill. kr er ikke prioritert inn i økonomiplan 2018-2021
Investeringer Marnardal 2018-2021 Totale investeringer 62,5 mill. kr (herav finansiert med lån 5,0 mill) Største prosjekter: Opprustning vei 20 mill(2018 og 2019) Næringsområder 9,5 mill(2018 og 2019) Laudal skole 5 mill(2018) Høgtun 2 millnetto (2018 og 2019) Rehabilitering VAR 5,8 mill(2019) Vei/bro Mjåland 5 mill(2018)
Finansiering av investeringer 2018-2021 tall i millkr Lindesnes Mandal Marnardal Sum investeringer 258,0 711,3 62,3 Låneopptak 144,1 376,3 *) 5,0 Bruk av fond 15 0,0 44,0 Tilskudd/refusjoner 55,5 193,7 0 Salg anleggsmidler 0 23,0 2,0 Mva kompensasjon 43,4 118,3 11,3 Sum finansiering 258 711,3 62,3 *) for Mandal er sum lånefinansiering investeringer 544,7 mill. kr. I netto beløpet over er ekstraordinære avdrag på 168,4 mill.kr trukket ut (gjelder blant annet investeringstilskudd heldøgns omsorgstilbud, forskutteringer og spillemidler fra idrettshaller).
EiendomsskattMandal 2018 2019 2020 2021 Bolig/fritid 3,0 3,0 3,0 3,0 Verk og bruk/næring 3,0 3,0 3,0 3,0 Inntekt 52,1 mill 52,1 mill 52,1 mill 52,1 mill
Eiendomsskatt Lindesnes 2018 2019 2020 2021 Bolig/fritid 2,0 2,3 2,5 2,8 Verk og bruk/næring 5 5,5 5,5 6,0 Inntekt 23,5 mill 26,7 mill 28,2 mill 31,5 mill
Eiendomsskatt Marnardal 2018 2019 2020 2021 Bolig/fritid 0 0 2,0 2,0 Verk og bruk/næring 7,0 7,0 7,0 7,0 Inntekt 5,3 mill 5,3 mill 8,3 mill 8,3 mill
Eiendomsskatt samlet Mandal Lindesnes Marnardal Sum Samlet 2018 52,1 mill 23,5 mill 5,3 mill 80,9 mill Samlet 2021 52,1 mill 31,5 mill 8,3 mill 91,9 mill
MARNARDAL KOMMUNE BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannens forslag
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 ET KRAFTSENTRUM I VEKST OG UTVIKLING 1
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 INNHOLDSFORTEGNELSE Rådmannens forord... 3 Hovedtall... 4 SAMMENDRAG hovedtrekkene i økonomiplanen... 6 Nøkkeltall, prognoser og beskrivelse av dagens situasjon... 7 Hovedoversikter... 15 Skattesatser og marginavsetning... 15 Avgifter og betalingssatser... 15 Økonomiplan 2018-2021, netto driftsrammer... 16 Investeringer... 17 Investeringsbudsjettet... 19 Finansiering investeringer... 23 Budsjettforslag 2018-2021 for rammeområder og tilhørende enheter... 25 Rammeområde 1: Service... 25 Folkevalgte styrings- og kontrollorganer... 25 Service... 26 Drift og eiendom... 27 Forvaltning... 28 Rammeområde 2: Oppvekst og kultur... 30 Bjelland og Laudal oppvekstsenter... 33 Øyslebø og Heddeland oppvekstsenter... 36 Rammeområde 3: Helse og omsorg... 40 Folkehelse... 42 Marnardal omsorgssenter... 47 Habiliteringsenheten... 49 Nav kommune... 51 Økonomiske forutsetninger for 2018-2021... 55 Likviditet og forventet regnskapsresultat for 2017... 62 Driftsbudsjettet- Skjema 1a... 63 Til fordeling drift -1b... 63 Investeringsbudsjettet- 2a... 64 2
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 RÅDMANNENS FORORD Budsjett og økonomiplan bygger på blant annet kommuneplanen. Kommuneplanen 2014-2026 har følgende visjon: «Marnardal- et kraftsentrum i vekst og utvikling» Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører går sammen for å sikre vekst i Marnardal og regionen. Kommuneplanen har fokus på vekst og utvikling gjennom følgende: Kommunal virksomhet Samarbeid næringsliv og kommune Frivillighet, kultur- og fritidstilbudet Samarbeid i regionen I ny kommune Økonomiplanen for 2018-2021 har med seg en del tiltak fra kommuneplanen på de ulike rammeområdene og enhetene, for å oppnå mål og visjon fra kommuneplanen. I tillegg er det fra administrasjonens side gjennom Årsmelding 2016, status fra rammeområdene i kommunestyret våren 2017 og strategi sak i Kommunestyret i juni forsøkt å få frem utfordringsbildet for vår kommune. Fremlagte budsjett har med seg en investeringspakke som er politisk vedtatt gjennomført, under forutsetning av eventuell kommunesammenslåing. I juni 2017 bestemte Stortinget seg for å slå sammen Marnardal kommune med Mandal og Lindesnes. Investeringspakken utgjør 35,0 mill. kr, og investeringene består i forsterking veier, nærmiljøtiltak, Laudal skole midtre del og vanntårn. Investeringene i vei vil medføre lavere driftskostnader i den nye kommunen, mens vanntårn investering er i henhold til beredskap. I rådmannens forslag til budsjett 2017, økonomiplan 2017-2020, var det lagt inn betydelige innsparinger på drift, bla endring av skolestruktur, innføring av eiendomsskatt på bolig og redusert bemanning i alle rammeområdene. Disse innsparingene var foreslått pga. synkende inntekter fra kraft (eiendomsskatt og utbytte), samt endring i inntektssystemet. Omleggingen av inntektssystemet medførte at Marnardal kommune på sikt ville tape omtrent 4,0 mill. kr i året i inntekter, hvis vi stod alene som egen kommune. I juni ble Marnardal vedtatt slått sammen med Lindesnes og Mandal, det betyr at forutsetningen for innsparingene delvis er falt bort. Vi beholder en del av de reduserte inntektene når vi blir ny kommune 1.1.2020 i 15 år, pluss 5 års nedtrapping. Kommunestyret i Marnardal reverserte av den grunn alle foreslått innsparinger og reduksjoner, herunder også endring i skolestruktur og innføring av eiendomsskatt på bolig og næring. I økonomiplanen for 2018-2021 er driftsnivået stort sett videreført på rammeområdene. Det ligger noen innsparinger i barnehage, skole og i administrasjonen. Innenfor helse er det lagt inn økte utgifter knyttet til barnevern og psykisk helse. Brutto driftsresultat er negativt hele perioden, mens netto driftsresultat er positivt de tre første årene pga bra finansresultat. Finansresultatet reduseres utover i perioden, pga. bruk av fond til investeringer. Alternativet til å bruke fond, er låneopptak, det hadde medført renter og avdrag på drift. Digitalisering er viet stor oppmerksomhet av nasjonale myndigheter, og Marnardal kommune satser på velferdsteknologi og digitalisering innenfor skole og barnehage. Det er også satset på videre utvikling av næringsområdene på Heddeland og i Bjelland, i tråd med intensjonene i kommuneplanen. Marnardal 28.10.17 Kjell Rune Olsen, rådmann 3
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 HOVEDTALL 2018: 2318 Antall innbyggere 2021: 2383 2018: 203 mill kr Totale driftsinntekter 2021: 201 mill kr 2018: 2021: 208 mill kr Totale driftsutgifter 207 mill kr 2018: 1,5 mill kr Netto driftsresultat 2021: -1 mill kr 2018: 0,8 % Driftsresultat i prosent av driftsinntekter 2021: -0,5 % 2018: 6,7 mill kr Finansresultat 2021: 4,8 mill kr 4
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 2018: 2,1 mill kr Renteutgifter 2021: 2,1 mill kr 2018: 7,1 mill kr Avdrag 2021: 7,4 mill kr 2018: 2021: 114 mill kr Lån til investering 97,5 2018: 44 mill kr Disposisjonsfond 2021: 23,7 mill kr 2018: 36 mill kr Årlige investeringer 2021: 0,5 mill kr 2018: 0 % Andel lånefinansiering 2021: 0 % 5
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 SAMMENDRAG HOVEDTREKKENE I ØKONOMIPLANEN I dette kapittelet følger et kort sammendrag av de prioriteringer som er vektlagt i rådmannens budsjettforslag. Endringene i kr er i forhold til opprinnelige budsjettrammer fra 2017. Innsparing som følge av endring skolestruktur, innsparing som følge av ikke betalt lunch og redusert sykefravær er ikke innarbeidet i økonomiplanen for 2018-2021. Sentrale inntekter o Utvidelse av eiendomsskatt fra 2020 kr 3.000.000 (bolig) o Eiendomsskatteinntekter fra kraftverk redusert med kr 800.000 fra 2018 Service o Reversert innsparing fra 2017 (Innomar) kr 1.300.000 o Innsparing strøm Enøktiltak kr 350.000 fra 2018 o Innsparing brøyting private veier kr 300.000 fra 2020 o Innsparing bemanning service kr 250.000 fra 2018 o Reduserte utgifter til Lindesnesregionen kr 250.000 fra 2018 o Reduserte utgifter til vedlikehold Kirkelig fellesråd kr 100.000 videreført fra 2017 o Redusere antall politikere, innsparing 200.000 fra 2020 Kultur og oppvekst o Reversert innsparing fra 2017 (Innomar) kr 550.000 o Innsparing barnehageutgifter fra 2020 kr 1.000.000 pga. samordning Nye Lindesnes o Økte utgifter elever med spesielle behov kr 100.000 fra 2018 o Bruk av integreringstilskudd kr 500.000 hele økonomiplanperioden o Bruk av overskudd fra 2016 kr 1.200.000 i 2018, kr 1.600.000 i 2019 o Marnarposten digital fra 2020, innsparing kr 100.000 Helse og omsorg o Reversert innsparing fra 2017 (Innomar) kr 335.000 o Reduserte utgifter Habiliteringsenheten pga. færre brukere kr 700.000 fra 2018 o Innsparing kr 400.000 fra 2018 (Velferdsteknologi), økende til kr 800.000 fra 2019 o Økte utgifter Livsgledesykehjem kr 305.000 i 2018, prosjekt i 3 år o Styrking helsestasjon/skolehelsetjeneste/rus kr 600.000 fra 2018 o Ekstra utgifter psykisk helse pga ressurskrevende brukere kr 3.500.000 fra 2018 o Bruk av integreringstilskudd kr 500.000 o Bruk av overskudd fra 2016 kr 1.200.000 i 2018, kr 1.600.000 i 2019 Reserver og tilleggsbevilgninger o Utviklingsmidler redusert fra 1,0 mill. kr til 0,5 mill. fra 2018 o Lønns- og pensjonsreserve avsatt med minus 1,5 mill i 2018 o Fiber til alle 3,0 mill. i 2018, bruk av fond Marnardal utvikling Finans o Utbyttegrunnlag Agder Energi 606 mill. kr, utbytte redusert fra 2018 o Renteinntekter bank 1,5 pst av 28 mill. kr, synkende i perioden o Avkastning langsiktig kapital 4 pst av 66,3 mill. i 2018, reduseres fra 2019 o Renter lån investering 1,8 pst i 2018, økende til 2,1 pst i 2021 6
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 NØKKELTALL, PROGNOSER OG BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON «Marnardal kommune-et kraftsenter i vekst og utvikling» I dette kapittelet presenteres statistikker og en del KOSTRA-tall for Marnardal kommune, der vi ser på utviklingen over tid, samt sammenligner oss med lignende kommuner (kommunegruppe 04). Befolkningsprognoser Befolkningsutviklingen i Marnardal er avgjørende for hvor mye vi får i rammetilskudd og skatteinntekter. Det er både antall innbyggere i kommunen vår og utviklingen i forhold til resten av landet som har betydning for størrelsen på tilskuddet. Vi har de siste årene hatt mindre innbyggervekst enn landet for øvrig, og det medfører at vi får mindre inntekter enn om vi hadde hatt lik eller bedre innbyggervekst enn resten av landet. SSB publiserte nye oppdaterte befolkningsprognoser i 2016 for de neste årene. Prognosene er basert på middels vekst MMM. Nedenfor ser vi anslagene for Marnardal kommune i neste økonomiplan periode, og de neste 10 årene. Befolkningsprognose for Marnardal kommune 2017-2026 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 Eldre (67 år og eldre) 328 342 344 352 368 388 393 407 421 437 444 Voksne (20-66 år) 1 371 1 373 1 383 1 394 1 388 1 384 1 389 1 400 1 403 1 405 1 422 Videregående (16-19 år) 127 124 116 118 124 129 137 134 135 142 143 Grunnskole (6-15 år) 315 328 339 332 330 330 329 328 326 323 324 Barnehage (0-5 år) 168 161 164 163 173 174 176 180 183 183 183 Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) I 2021 vil vi i Marnardal være 2383 innbyggere totalt. I 2027 skal vi øke til 2516 innbyggere totalt. Tabellen viser at vi vokser mest i aldersgruppen 67 år og eldre, mens antall barn i barnehage og skole er ganske stabil hele perioden. 7
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Demografiutgifter Tabellen over viser hvordan utgiftene vil endres i Marnardal de neste 4 årene som følge av endring i befolkningssammensetningen. Prioritering av ressurser Utgiftsbehovet i Marnardal er høyere enn landsgjennomsnittet (landet =1), og kommunen blir kompensert for dette gjennom rammetilskuddet (utgiftsutjevning). Tabellen under viser hvordan vårt utgiftsbehov var i årene 2014-2016 sammenlignet med landet (landet = 1). Vi hadde høyere utgifter enn landet på alle områder med unntak av sosialtjeneste, barnehage og barnevern. Samlet utgiftsbehov var 1,2005 for Marnardal i 2017. For 2018 går utgiftsbehovet ned til 1,19. 1,6000 1,4000 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0,0000 2014 2015 2016 Landet 1,5053 1,3987 1,2743 1,2496 0,9615 0,9498 0,9852 1,2005 8
Kroner per innbygger FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Tjenester innenfor inntektssystemet hensyntatt forskjeller i utgiftsbehov, kroner per innbygger. 2014 2015 2016 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000-1 000 0-2 000 5 870 527 2 080 1 675 288-259 1 558 Marnardal kommune brukte 5.870 kroner mer per innbygger til lovpålagte tjenester sammenlignet med landet for øvrig. Landet for øvrig vises med 0 kr. Søylene viser hvordan disse er fordelt på de ulike tjenesteområdene. Innenfor pleie og omsorg har vi brukt 527 kr mer per innbygger enn landet, korrigert for det faktiske beregnede utgiftsbehovet. Innenfor grunnskole har vi brukt 2.080 kr mer per innbygger enn landet. Utgiftene er inkludert skolebygg, skyss, undervisning osv. Tjenester i mill. kr, korr for utgiftsbehov sammenlignet med gjennomsnittlig kommune (=0 kr) 9
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Prioritet Tabellen viser netto driftsutgifter til de ulike tjenesteområdene per innbygger, hentet fra KOSTRA. Vi er i Kostra gruppe 04, dvs. kommuner som er sammenlignbare med Marnardal kommune med hensyn til størrelse, demografi, inntekter mm. Netto driftsutgifter pr innb. Marnardal Marnardal Mandal Lindesnes Sammenlignbare 2015 2016 2016 2016 kommuner 2016 Adm. styring og fellesutg. 7 093 6 880 3 351 5 382 10 033 Barnehage 9 400 9 661 7 592 7 870 7 955 Grunnskole-undervisning 14 502 14 950 10 154 11 214 13 560 Skolelokaler 3 145 2 921 2 211 1 981 2 708 Pleie- og omsorg 21 447 22 107 17 541 18 198 24 677 Kommunehelsetjenesten 2 865 3 385 2 303 2 833 4 422 Sosialhjelp 1 073 1 099 1 691 2 259 1 334 Kultur 2 780 2 838 2 193 2 139 2 353 Kirke 976 993 459 841 1 153 Samferdsel 2 088 1 806 1 273 1 802 1 783 Barnehagedekning Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 0 år med bhg.plass i forhold til innb. 0 år Andel barn 1-2 år med bhg.plass i forhold til innb. 1-2 år Andel barn 3-5 år med bhg.plass i forhold til innb. 3-5 år Andel barn i kommunal bhg i forhold til alle barn i barnehage Marnardal 2015 Marnardal 2016 Mandal 2016 Lindesnes 2016 Sammenlignbare kommuner 2016 95,1 94,3 91,6 88,9 91,1 0 10,7 0 0 10,9 90 76,8 81,4 77,5 81,6 97,8 106 98,3 96,1 97,1 100 100 24 51,2 89,1 Andel barn 1-5 år med barnehageplass er 94,3 pst i Marnardal, og har blitt noe redusert fra 2015 til 2016. Andel barn mellom 1-2 år er redusert fra 2015 til 2016, dette henger sammen med innføring av kontantstøtte for 1 åringer. Hvis vi ser mot Mandal var dekningsgraden 91,6 pst og i Lindesnes kun 88,9 pst i 2016. Høy dekningsgrad gir større utgifter sammenlignet med kommuner med lavere dekningsgrad. 10
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utvikling i brutto og netto driftsresultat siste tre år Alle tall i hele 1000 kr Tallene er hentet fra regnskapet, og viser brutto driftsresultat uten avskrivinger. Brutto og netto driftsresultat er økt fra 2015 til 2016. Brutto driftsresultat er alle sentrale inntekter (rammetilskudd, skatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og tilskudd ressurskrevende brukere) minus alle netto utgifter til enhetene. Netto utgifter til enhetene er alle driftsutgifter (lønn, varekjøp, tjenester, utstyr mm) minus alle inntektene (foreldrebetaling, gebyr, egenbetaling, husleieinntekter osv). Finansresultat er utbytteinntekter og renteinntekter/avkastning minus rente- og avdragsutgifter. Netto driftsresultat er det samme som brutto driftsresultat korrigert for utbytte og finans (renter og avdrag). Vi er nå helt avhengig av utbytte og finansinntektene for å få balanse i budsjettet. 11
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Marnardal kommune hadde i 2016 33,8 % disposisjonsfond av brutto driftsinntekter, anbefalt nivå er 10 %. 12
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Andelen lånegjeld i % av brutto driftsinntekter ble redusert fra 2015 til 2016 pga. betalte avdrag og ingen nye låneopptak. Netto lånegjeld bør holdes under 50 % av årlige driftsinntekter. Nærvær Tabellen under viser nærvær pr enhet 31.8.17 sammenlignet med samme periode i fjor. Totalt for Marnardal kommune var nærværsprosenten 91,99 pst per 31.8.17. 13
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 2013 2014 2015 2016 2017 Oversikt over utvikling av nærværsprosenten 94,30 % 92,90 % 94,20 % 92,70 % 91,90 % Der er 202 årsverk i Marnardal kommune, fordelt på 260 ansatte. Det jobbes aktivt med arbeidsmiljøet med særlig fokus på økt nærvær. Nærværet er redusert de senere årene, og det vil bli jobbet spesifikt med å øke nærværet fremover. Likestilling er også et aktuelt tema som har fokus i det daglige arbeidet. 14
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 HOVEDOVERSIKTER SKATTESATSER OG MARGINAVSETNING Skatten for 2018 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget Eiendomsskatten i 2018 fastsettes til 7 0/00 for skatteobjekter iht. eiendomsskattelovens 3 bokstav c «verk og bruk» AVGIFTER OG BETALINGSSATSER For 2018 fastsettes følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser, det er lagt til grunn en generell økning for kommunal lønns- og prisvekst på 2,6 pst. Årsavgift for vann og kloakk Økning 2,6 pst Tilkoblingsavgift for vann og kloakk betales pr boenhet Økning 2,6 pst Feie- og tilsynsavgift (Brann Sør IKS) Økning 2,6 pst Maren AS; Renovasjonsavgift (krav om selvkost) Red 2,5 pst Maren AS; Slamtømming private (krav om selvkost) Uendret Gebyr for brøyting av private veier Økning 2,6 pst Gebyr for behandling av byggesøknader Økning 2,6 pst Gebyrer for kart og delingssaker Økning 2,6 pst Husleie i kommunale boliger Økning 2,6 pst Foreldrebetaling i barnehager: Økning 6,0 pst o (makspris 2910 fra jan 18) Redusert foreldrebetaling for familier etter søknad Foreldrebetaling i skolefritidsordningen Økning 6,0 pst Betaling for skolefritidsordningen i ferier Økning 6,0 pst Foreldrebetaling i musikk- og kulturskolen Økning 2,6 pst Middagsbetaling Økning 2,6 pst Middag abonnement Økning 2,6 pst Frokost/lunsj abonnement Økning 2,6 pst Full kost abonnement Økning 2,6 pst Trygghetsalarmer hjemmesykepleien Økning 2,6 pst Egenandeler hjemmehjelp fastsettes innenfor egen forskrift til Helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har vedtatt selvkost for inntekter over 4G. Satsene foreslås økt i samsvar med anslag lønnsvekst 2,6 pst i 2018 Bevillingsgebyr salg og skjenking av alkohol fastsettes av Helsedepartementet i forskrift nr. 538 2005-06-08. Nytt gebyr foreslås innført: Gebyr tilsyn boliger med privat avløpsordning Kr 200 pr år pr husstand Beløp avrundes til nærmeste hele krone. 15
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 ØKONOMIPLAN 2018-2021, NETTO DRIFTSRAMMER (Tall i hele 1000) Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 SENTRALE INNTEKTER Rammetilskudd 87 652 88 400 87 500 86 300 85 100 Inntektsutjevning 12 283 13 700 13 700 13 700 13 700 Skatt inkl. naturressursskatt 50 428 51 800 51 800 51 800 51 800 Eiendomskatt - verk og bruk 6 087 5 271 5 271 5 271 5 271 Eiendomsskatt - boliger - - - 3 000 3 000 Konsesjonskraft og -avgift 1 200 1 128 1 128 1 128 1 128 Ressurskrevende brukere, tilskuddsordning HD 4 500 6 200 6 200 4 500 4 500 Rente- og avdragskompensasjon 692 551 540 530 518 SUM SENTRALE INNTEKTER 162 842 167 050 166 139 166 229 165 017 UTGIFTER RAMMEOMRÅDER Folkevalgte styrings- og kontrollorganer 3 334 3 305 3 405 3 105 3 205 Service 16 688 16 577 16 577 16 577 16 577 Drift og eiendom 11 733 12 985 12 218 11 921 11 921 Forvaltning 4 141 4 307 4 257 4 257 4 257 Sum service 35 896 37 174 36 457 35 860 35 960 Fellesområde oppvekst-&kultur 7 084 6 149 5 749 7 249 7 249 Bjelland og Laudal oppvekstsenter 21 900 22 303 22 263 21 863 21 863 Øyslebø og Heddeland oppvekstsenter 32 807 34 167 33 992 33 392 33 392 Sum kultur og oppvekst 61 791 62 619 62 004 62 504 62 504 Folkehelseenhet 15 802 18 888 18 428 17 728 17 728 Marnardal omsorgssenter 31 202 32 049 31 399 31 399 31 279 Habiliteringstjenester 19 764 19 529 19 529 19 529 19 529 NAV kommune 2 869 2 933 2 933 2 933 2 933 Sum helse og omsorg 69 637 73 399 72 289 71 589 71 469 Lønns-/pensjonsreserve, tilleggsbev. 200-1 000-300 - 1 000 SUM UTGIFTER 167 524 172 192 170 450 169 953 170 933 BRUTTO DRIFTSRESULTAT, positivt (+) negativt (-) -4 682-5 142-4 311-3 724-5 916 FINANS: Utbytte 12 760 12 734 12 734 12 734 12 734 Renteinntekter bank mv. 700 500 400 300 300 Gevinst fra finansielle omløpsmidler 1 900 2 700 1 400 1 400 1 400 Renteutgifter innlån investeringer 2 427 2 128 2 190 2 228 2 167 Avdragsutgifter 7 138 7 138 7 138 7 388 7 388 NETTO FINANSRESULTAT, positivt (+) negativt (-) 5 794 6 669 5 206 4 818 4 879 Netto driftsresultat, positivt (+) negativt (-) 1 112 1 527 895 1 094-1 037 Disponering av netto driftsresultat Tidl års mindreforbruk Ovf til investering Renter bundne fond 50 50 50 50 50 Disposisjonsfond, bruk(-)/avsetning(+) 1 062 1 477 845 1 044-1 087 Nto avsetninger og overføringer til inv.regn, bruk (-) 1 112 1 527 895 1 094-1 037 REGNSKAPSMESSIG RESULTAT(+ underskudd) - - - - - 16
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 INVESTERINGER (Tall i hele tusen) Sum Økonomiplanperiode 2018-2021 18-21 2018 2019 2020 2021 Prosjekter fra tidligere vedtatt budsjett og økonomiplan: Rehabilitering VAR sektoren 5 800 200 5 200 200 Vei/bro Mjåland 5 000 5 000 Opprustning Fuglestveit broa 1 200 1 200 Velferdsteknologi 1 000 1 000 Inventar Marnar ungdomsskole 320 320 Høgtun museum, fase 1 4 000 2 000 2 000 Tilskudd Vest Agder Fylkeskommune -2 000 (1 000) (1 000) Kulturminner 200 100 100 Heddeland industriområde 7 500 3 000 3 000 1 500 Gymsal i Bjelland 1 700 1 700 Investeringspakke vei 19 000 14 000 5 000 Investeringspakke næringsområde Bjelland 2 000 2 000 Investeringspakke nærmiljøanlegg 3 000 1 500 1 500 Investeringspakke Laudal skole midtre del 5 000 5 000 - Investeringspakke vanntårn 3 000 3 000 Investeringspakke rest 1 000 1 000 Nye innspill fra enhetene: Oppvekst: Digitale verktøy oppvekst 1 200 300 300 300 300 Opprustning uteområde Laudal barnehage 350 350 HCdøråpnere på Marnaruskole 200 200 Kjølerom Heddeland barnehage 200 200 Laudal svømmehall, opprustning 300 300 Helse og omsorg: 1 Bil (7 seter) dagsenter for pers. med demens 420 420 Solavskjerming pasientrom institusjon 140 140 Carport til bilene i åpen omsorg 100 100 Bad nr tre Heddeland bo og avlastning 250 250 Skyllerom Marnarheimen 150 150 Uteområde 2etg syd Marnarheimen 290 290 Uteområde solbakken paviliong 160 160 Utbedring Marnarheimen 150 150 Ny nedgang til teknisk rom "Bjellandsheimen" 350 350 Service: Geovekst flyfoto 200 200 Ladestasjon el bil kommunale lokasjoner 300 300 Sum investeringer i driftsmidler 62 480 36 060 21 900 4 020 500 200 17
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Lån, aksjer og egenkapitalinnskudd (Tall i hele tusen) Sum Økonomiplanperiode 2018-2021 18-21 2018 2019 2020 2021 Startlån Husbanken 8 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Avdrag Startlån 4 376 944 1 044 1 144 1 244 Sum lån, aksjer og egenkapitalinnskudd 12 376 2 944 3 044 3 144 3 244 Sum finansieringsbehov 74 856 39 004 24 944 7 164 3 744 Finansiering investeringer (Tall i hele 1000) Sum Økonomiplanperiode 2018-2021 18-21 2018 2019 2020 2021 Bruk av lån Husbanken (Startlån) 8 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Bruk av lån VAR sektoren 5 000 5 000 Avdragsinntekter startlån 4 376 944 1 044 1 144 1 244 Bruk av disposisjonsfond + (avsetning fond -) 11 144 6 388 1 060 3 256 440 Mva kompensasjon 11 336 7 172 3 340 764 60 Salg eiendommer (Manneskaret) 2 000 2 000 Bruk av ubundet inv. fond (AE fond- 33 000 22 500 10 500 - - investeringspakke) Sum finansiering 74 856 39 004 24 944 7 164 3 744 18
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringsbudsjettet har lagt opp til en videreføring av vedtatt økonomiplan for 2017-2020, samt investeringspakken vedtatt av kommunestyret i 2016. Det er også foreslått noen få nye prosjekter, hovedsakelig i 2018 og 2019. Følgende innspill fra Marnardal kirkelige fellesråd, er ikke innarbeidet i budsjettet: Nytt orgel Laudal kirke kr 2,0 mill. eksl mva Ringeanlegg i kirkene kr 0,4 mill. eksl mva Maling innvendig Laudal kirke kr 0,3 mill. eksl mva REHABILITERING VAR SEKTOREN Bjelland renseanlegg må opprustes, og det er lagt inn kr 5,0 mill. i 2019 til dette. Resten av investeringene utgjør bytte av ventiler, kummer på ledningsnettet og utstyr på vannverk. Ventilene og kummene skal byttes over en periode på 4 år, med kr 200.000 hvert år. VEI/BRO MJÅLAND Det lages ny tømmervei over trase for eksisterende traktorvei via Bekkedalen. Eksisterende vei fra Agder Energi-broa til Mjåland bro Det etableres ekstra parkering i tråd med reguleringsplanen og ny undergang ved kryss for personkryssing under fv. 455. Prosjektet er anslått til 10,0 mill. kr totalt, fordelt med 5,0 mill. i 2017 og 5,0 mill. i 2018. OPPRUSTNING FUGLESTVEIT BROA Det er lagt inn 1, 2 mill. i økonomiplan 2019 til å sandblåse, male og oppruste broanlegget. VELFERDSTEKNOLOGI Helse og omsorg får 1,0 mill. til investering i velferdsteknologi. Midlene sees i sammenheng med allerede investerte midler og benyttes primært til å anskaffe digitalt utstyr for å effektivisere drift og gi økt trygghet for brukerne. INVENTAR MARNAR UNGDOMSSKOLE I økonomiplanen for 2020 er det lagt inn 320 000 kr til møbler (bla bord) i aulaen og skyvevegg ved Marnar ungdomsskole. HØGTUN MUSEUM, FASE 1 Kommunestyret har vedtatt kulturminneplan. Planen er delt inn i flere faser, og kommunestyret skal vedta prioriteringen høsten 2017. Fase en har en antatt kostnad på totalt 4,0 mill., og skal foregå i 2018 og 2019. Dette omfatter nytt tilbygg til styrerbolig (2, 5 mill.) flytting av tingstue (1,2 mill.) og bygge trapp ned fra skrent fra styrerbolig (0,3 mill.). Vest Agder fylkeskommune finansierer halve investeringen, med totalt 2,0 mill. kr. 19
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 KULTURMINNER Det er bevilget kr 100.000 hvert år i tre år til kulturminner, fra og med 2017 til og med 2019. Midlene benyttes bla. til arbeid med å etablere lokale for - og flytte Røynesdalsstova, alt i henhold til tiltak beskrevet i kulturminneplanen. HEDDELAND INDUSTRIOMRÅDE Det ligger inne totalt 7, 5 mill. til å ferdigstille opparbeidelse og utvidelse av Heddeland næringsområde. Henholdsvis 3, 0 mill. i 2018, 3,0 mill. i 2019 og 1,5 mill. i 2020. Midlene benyttes til å ferdigstille vedtatt utvidelse og oppgradering av næringsområdet med vei, vann, avløp, pumpestasjon, strøm og regulering av området. GYMSAL I BJELLAND Totalt 1,7 mill. er satt av i økonomiplanen for 2020, dette ble vedtatt politisk ved behandlingen av budsjett 2017-2020. Planen er opprustning av gymsalen. INVESTERINGSPAKKE VEI Som del av investeringspakken vedtatt i PS 15/6 og PS 15/17 er det er satt av 20 millioner kr til oppgradering av det kommunale veinettet slik at dette kan ta vogntog med 60 tonn totalvekt og inntil 24 meter lengde, og fast dekke på de viktigste kommunale veistrekk. Det er lagt inn 1,0 mill. i 2017, 15,0 mill. i 2018 og resterende 5,0 mill. i 2019. INVESTERINGSPAKKE NÆRINGSOMRÅDE BJELLAND Som del av investeringspakken vedtatt i PS 15/6 og PS 15/17 er det er satt av 3,0 millioner til næringsområde Bjelland. Det er lagt inn 1,0 mill. i 2017, 2,0 mill. i 2018. Midlene skal brukes til å utvikle og ferdigstille næringsområdet på Kvimoen i 2018. INVESTERINGSPAKKE NÆRMILJØANLEGG Som del av investeringspakken vedtatt i PS 15/6 og PS 15/17 er det er satt av 3,0 millioner til nærmiljøtiltak. Midlene legges inn i investeringsbudsjettet med henholdsvis 1, 5 mill. i 2018 og 1,5 mill. i 2019. Midlene er planlagt benyttet til ballbinger på Laudal og Bjelland samt turstier. INVESTERINGSPAKKE LAUDAL SKOLE MIDTRE DEL Som del av investeringspakken vedtatt i PS 15/6 og PS 15/17 er det er satt av 5,0 millioner til skole/grendehus på Laudal i 2018. En ad-hoc gruppe er nedsatt med mandat å lage en plan/forslag til opprustning av Laudal oppvekstsenter. Ad-hoc gruppen er godt i gang med sitt arbeid. Midlene legges inn i budsjett for 2018. 20
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 INVESTERINGSPAKKE VANNTÅRN Av beredskapshensyn ved eventuelt ledningsbrudd, bør kommunen etablere tilgang på ekstra vannkilde. Det er planlagt vanntårn med ett døgns kapasitet, det jobbes med å se på alternative løsninger. Det legges inn 3,0 mill. til dette i budsjettet for 2019. Hvis prosjektet endres, vil det bli fremlagt til politisk behandling i tertialrapport 2018. INVESTERINGSPAKKE REST Midlene er gjenstående beløp etter at de øvrige 34 av totalt 35,0 mill. i investeringspakken er fordelt. DIGITALE VERKTØY OPPVEKST Det settes av 300 000 hvert år i økonomiplanperioden, totalt 1, 2 mill., til investering i digitale verktøy for oppvekstsektoren. Midlene skal brukes til elektroniske tavler/skjermer, ipader, utvikling av VIGILO barnehageprogram mm. OPPRUSTNING UTEOMRÅDE LAUDAL BARNEHAGE Laudal barnehages uteområde oppgraderes for kr 350 000. Midlene legges inn i 2018, og skal brukes til nye lekeapparater, oppgradering av hele uteområdet rundt barnehagen og sykkelbaner. DØRÅPNERE PÅ MARNAR UNGDOMSSKOLE Det er lagt inn 200 000 kr til automatiske døråpnere Marnar ungdomsskole i 2018, for universell utforming. KJØLEROM HEDDELAND BARNEHAGE Det skal investeres i nytt kjølerom for kr 200 000 i 2018 i Heddeland barnehage. LAUDAL SVØMMEHALL, OPPRUSTNING Svømmehallen opprustes for totalt kr 300 000 i 2018 slik at den får en mer tidsmessig standard. 1 BIL (7SETER) DAGSENTER FOR PERSONER MED DEMENS For å dekke transportbehov ved dagsenter for personer med demens, legges det inn midler til innkjøp av en bil med kapasitet på syv personer. Det settes av kr 420 000 til dette i for 2018. 21
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 SOLAVSKJERMING PASIENTROM INSTITUSJON Det er allerede montert solavskjerming på enkelte rom på Marnarheimen. Avskjermingen har bedret inneklimaet i utsatte rom og gjort rommene bedre for ansatte og beboere. Det er nå ønskelig å også montere solavskjerming på pasientrom på Marnarheimen. Det settes av kr 140 000 til dette i 2019. CARPORT TIL BILENE I ÅPEN OMSORG Det settes av kr. 100 000 til bygging av carport for bilene i hjemmesykepleien (åpen omsorg) i 2019 ved Marnarheimen. BAD NR TRE HEDDELAND BO OG AVLASTNING Det legges inn kr 250 000 til et tredje bad for Heddeland bo og avlastning i 2018, spesialtilpasset for bruker. SKYLLEROM MARNARHEIMEN Midlene benyttes til oppgradering av skyllerom og må sees i sammenheng med investering i ny bekkenspyler som ble vedtatt og gjennomført i 2017 budsjettet. Det er satt av kr 150 000 i 2018 til gjennomføring. UTEOMRÅDE 2ETG SYD MARNARHEIMEN Det legges inn 290 000 i 2019 for å tilrettelegge uteområdet bedre for bruk av beboere på Marnarheimen. Området er ikke hensiktsmessig med blant annet høydeforskjell som vanskeliggjør trygg adkomst for beboerne. Midlene benyttes til å opparbeide området. UTEOMRÅDE SOLBAKKEN PAVILJONG Det legges inn 160 000 i 2019 for å lage en ny paviljong og tilrettelegge uteområde for beboerne på Solbakken. UTBEDRING MARNARHEIMEN Det er lagt inn kr 150 000 til investering i nødvendige brannsikringstiltak etter konsulentgjennomgang av brannsikkerhet på Marnarheimen i 2018. NY NEDGANG TIL TEKNISK ROM "BJELLANDSHEIMEN" I kjelleren på gamle Bjellandsheimen ligger teknisk anlegg som drift og eiendom i kommunen må ha tilgang til, etter at resten av bygget eventuelt blir solgt. Adkomsten er ikke hensiktsmessig, og det må bygges en trapp ned til kjelleren på nordsiden av bygget. Det legges inn 350 000 kr i 2018. 22
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 GEOVEKST FLYFOTO Det legges inn kr 200 000 til flyfoto i samband med GEOVEKST samarbeidet i 2019. LADESTASJON EL BIL KOMMUNALE LOKASJONER Det er lagt inn kr 300 000 i 2018 til installasjon av ladestasjon for elbil på kommunale lokasjoner, Bjelland, Laudal, Øyslebø og Marnarheimen. FINANSIERING INVESTERINGER (Tall i hele 1000) Sum Økonomiplanperioden 2018-2021 18-21 2018 2019 2020 2021 Bruk av lån Husbanken (Startlån) 8 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Bruk av lån VAR sektoren 5 000 5 000 Avdragsinntekter startlån 4 376 944 1 044 1 144 1 244 Bruk av disposisjonsfond + (avsetning fond -) 11 144 6 388 1 060 3 256 440 Mva kompensasjon 11 336 7 172 3 340 764 60 Salg eiendommer (Manneskaret) 2 000 2 000 Bruk av ubundet inv. fond (AE fond- 33 000 22 500 10 500 - - investeringspakke) Sum finansiering 74 856 39 004 24 944 7 164 3 744 Salg eiendommer: Det er lagt inn salg av eiendommer med 2,0 mill. kr i 2019. Det er ikke spesifisert hvilke eiendommer dette gjelder, men næringsområder på Heddeland og Manneskaret bolig er aktuelle. Momskompensasjonen blir ført 100 % i investering, og er en del av finansieringene med til sammen 7,1 mill. kr. Resten av finansieringene har vi to måter å finansiere på. Enten ved låneopptak eller bruk av fond. Rådmannen foreslår bruk av disposisjonsfond på til sammen kr 11,1 mill. i økonomiplanen, og låneopptak på til sammen 5,0 mill. kr. Låneopptaket gjelder rehabilitering VAR sektoren (Vann-, avløp og renovasjon). Investeringspakken, som ble vedtatt av Kommunestyret i 2016, er innarbeidet i økonomiplanen, og foreslått finansiert ved bruk av ubundet investeringsfond (AE fond). Disposisjonsfondene blir redusert i økonomiplanen fremover, og vil ligge omtrent på anbefalt nivå med 10 % av driftsinntektene i 2021, derfor forslår rådmannen å bruke av AE fondet til investeringspakken. (Vedtatt måltall for Marnardal kommune på disposisjonsfondet er 30 % av driftsinntektene). 23
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Litt info om konsekvenser i drift ved de ulike finansieringsformene: 1. Egenfinansiering Bruk av disposisjonsfond Egenfinansiering er enten å overføre fra driftsbudsjettet, eller å bruke av egenkapital (fond). I Marnardal har vi ikke rom i driftsbudsjettet til å overføre fra drift til investering. Frie disposisjonsfond utgjør nærmere 77,6 mill kr ved inngangen til 2017. Hvis vi bruker av fond til å finansiere investeringsprosjekter, «belastes» driften med den tapte avkastningen vi ville fått ved å ha pengene i bank (1,5 pst). Oppsummert: kostnaden ved å bruke fond til finansiering er 1,5 pst av investeringsbeløpet. Bruk av ubundet investeringsfond (AE fond) Hvis vi bruker av AE fondet, er konsekvensene tapt avkastning av langsiktig kapital. I økonomiplanen utgjør avkastningen av langsiktig kapital 4,0 pst, og «tapt» avkastning utgjør 1,3 mill. kr pr år. 2. Låneopptak Ved låneopptak som finansiering av prosjekter, er det renter og avdrag som belaster driftsbudsjettet. Normalt skal avdragstiden være lik levetiden på anlegget det investeres i. Et låneopptak på 10,0 mill kr med avdragstid på 20 år og rente på 1,8 pst vil belaste driften med 500.000 kr avdrag i 20 år, og 180.000 i renter i år 1, og synkende utover perioden. Oppsummert: kostnaden ved å bruke lån til finansiering er ca 1,8 pst av investeringen pluss avdragene i 20 år. Når det gjelder lån til investeringer i VAR sektoren, kan utgiftene legges til selvkostberegningen og tas inn i gebyrinntekter fra innbyggerne. 24
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 BUDSJETTFORSLAG 2018-2021 FOR RAMMEOMRÅDER OG TILHØRENDE ENHETER I denne delen av dokumentet presenteres det enkelte rammeområde med tilhørende enheter og netto budsjettrammer for økonomiplanperioden. Nettorammen er brutto driftsutgifter redusert med inntekter som for eksempel foreldrebetaling, oppholdsbetaling, kommunale avgifter, husleie osv. Samtlige rammeområder er justert for lønnsvekst fra 2017 til 2018, i økonomiplanperioden er rammene i 2018 kroner. RAMMEOMRÅDE 1: SERVICE Rammeområdet Service består av Folkevalgte styrings- og kontrollorganer, samt de de tre avdelingene Service, Drift og Eiendom og Forvaltning. Hele enheten ledes av økonomisjefen. Forslag til driftsbudsjett: (Tall i hele 1000) Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 Folkevalgte styrings- og kontrollorganer 3 334 3 305 3 405 3 105 3 205 Service 16 688 16 577 16 577 16 577 16 577 Drift og eiendom 11 733 12 985 12 218 11 921 11 921 Forvaltning 4 141 4 307 4 257 4 257 4 257 Sum 35 896 37 174 36 457 35 860 35 960 Reversert innsparing Innomar kr 1.300.000 (alle avdelinger) Innsparing strøm Enøktiltak kr 350.000 fra 2018 (Drift og eiendom) Innsparing brøyting private veier kr 300.000 fra 2020 (Drift og eiendom) Innsparing bemanning kr 250.000 fra 2018 (Service) Reduserte utgifter til Lindesnesregionen kr 250.000 fra 2018 (Service) Reduserte utgifter til vedlikehold Kirkelig fellesråd kr 100.000 videreført fra 2017 (Service) Redusere antall politikere, innsparing 0,2 mill. fra 2020 (Folkevalgte) FOLKEVALGTE STYRINGS- OG KONTROLLORGANER Beskrivelse av virksomheten Alle utgifter til politisk virksomhet, herunder lønn til ordfører og godtgjørelse til politikere føres her. Utgifter til distriktsrevisjonen, kontrollutvalgssekretariatet, valg og tilleggsbevilgninger formannskap ligger også i budsjettrammen. Forslag til driftsbudsjett Det er lagt inn en reduksjon på kr 200.000 i møtegodtgjørelse pga færre politikere fra 2020 (Nye Lindesnes) 25
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 SERVICE Forslag til driftsbudsjett: For å tilpasse oss foreslått driftsramme blir det redusert 0,5 årsverk i avdelingen. Vi har planer om å ta i bruk nye digitale løsninger, f. eks. elektronisk fraværsregistrering og personalmeldinger, elektronisk lønnsforhandlingsmodul, elektroniske sykemeldinger og elektroniske sykerefusjoner. Det er også planlagt å ta i bruk elektroniske løsninger som gjør at ansatte og innbyggere blir mer selvhjulpne via kommunens hjemmeside. Kommunen vil også få en egen kommune app som gjør det betraktelig enklere å søke om diverse offentlige tjenester og finne informasjon. Beskrivelse av virksomheten Serviceavdelingen består av lønn, regnskap, sak/arkiv, personal, sentralbord, post, politisk sekretariat, hjemmeside, HMS og internkontroll. Avdelingen har 9 ansatte fordelt på 6,79 årsverk, 5 på heltid og 4 deltid, alle er kvinner. Avdelingen skal i tillegg til sine interne oppgaver gi råd og veiledning til ansatte og befolkningen i og utenfor kommunen. For å kunne gjøre en god jobb og gi god servicen er det et mål at ansatte til enhver tid skal være faglig godt oppdatert på sine fagfelt. Tjenestekvalitet Jobbe aktivt med nærværsarbeid tiltak for å øke nærværet Videreføre arbeidet med «Hvordan skape et godt arbeidsmiljø?» Forbedre hjemmesiden Utviklingsmål Kommuneplan Mål Tiltak Omdømme Være Marnardal kommunes positive ansikt utad Kort responstid på telefon og epost Kurs i service Bli gode på veiledning hjelp til selvhjelp Ha gode verktøy publikums pc med skriver/informasjonstavler, oppdaterte hjemmesider, aktiv bruk av facebookside og gode varslingssystemer. Flere hele stillinger Prosjekt heltid videreføres og styrkes, og kobles til likestilling og mangfold. Folkehelse Godt og inkluderende Følge opp tiltak etter medarbeiderundersøkelsen arbeidsmiljø Utvikling Gode digitale tjenester Opplæring av ansatte i digitale verktøy, sosiale medier, hjemmeside mm Ta i bruk egen kommune app til innbyggerne Samarbeid Ny kommune 1.1.2020 Delta i arbeidsgrupper i Nye Lindesnes Utfordringer og prioriteringer fremover Avlevering av arkiv innen overgangen til ny kommune 1.1.2020 blir en stor oppgave som prioriteres fremover. Vi får hjelp og veiledning av IKAVA (interkommunalt arkiv i Vest Agder). 26
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Kommunereformen og arbeidet med å slå sammen de tre kommunene Mandal, Marnardal og Lindesnes vil også kreve mye av avdelingen de neste to årene. Ansatte skal være med og bygge den nye kommunen, samtidig som vi skal levere de samme tjenestene i Marnardal. DRIFT OG EIENDOM Forslag til driftsbudsjett: Det er lagt inn innsparing på kr 350.000 i strømutgifter i 2018, dette kommer i tillegg til innsparing i 2017 budsjett på 350.000 kr, som følge av investeringene i ENØK prosjektet. Prosjektet blir først ferdigstilt i februar 2018, og vi ser først da om innsparingene som er estimert vil slå inn. I tillegg er det foreslått å redusere med kr 300.000 fra 2020 vedr brøyting private veier, dette er for å samordne med Nye Lindesnes. Beskrivelse av virksomheten Virksomheten omhandler drift av samtlige kommunale eiendommer i Marnardal. Det er ansatt ca 20 personer fordelt på nærmere 15 årsverk. Avdelingen har ansvaret for vedlikehold, renhold og energibruken i alle kommunale bygg og anlegg. Bygningsmassene skal til enhver tid fylle de funksjoner som de ulike brukere har. Vi har også ansvaret for det kommunale veinettet og at det har en kvalitet som gjør det trygt å ferdes for innbyggerne og andre. Avdelingsleder har også ansvar for å administrere og følge opp en del av investeringsprosjektene. Tjenestekvalitet Eiendomsdrift drives under mottoet at vi er en bedrift som kan levere konkurranse dyktige tjenester. I Marnardal kommune har vi 31 361 m2 bygningsmasse og 61,37 km vei som vedlikeholdes hvert år. Vi har 4 skolebygg, 4 barnehagebygg, 3 gymsaler, 1 idrettshall, 1 svømmebasseng, 1 rådhus, 1 institusjon som renholdes og vedlikeholdes av avdelingen. I tillegg har vi en mange omsorgsboliger og hybler som vedlikeholdes. Utviklingsmål Kommuneplan Mål Tiltak Omdømme Samarbeid Levere tjenester av høy kvalitet Økt samarbeid med Mandal og Lindesneskommunereform Øke kompetansen hos de ansatte ved hjelp av kurs, samt ha nok ressurser tilgjengelig eksternt og internt Gjennomføres regelmessig, ansatte involveres. Utfordringer og prioriteringer fremover Utfordringene fremover er å tilpasse seg felles systemer for den nye storkommunen. På vaktmestertjenestene har vi etablert Facilit, det er et digitalt system som alle gjøremål skal meldes i. Dette systemet skal også ivareta de nye kravene som FOBTOB krevet i forhold til brannsikkerhet. 27
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 FORVALTNING Forslag til driftsbudsjett: Det er ikke foreslått endring i rammen fra 2018, og driften fra 2017 videreføres på samme nivå. Beskrivelse av virksomheten Forvaltningsenheten i Marnardal kommune har oppgaver innenfor flere fagfelt, som 10 ansatte er delaktig i å løse. Det er oppgaver innenfor landbruk, byggesak, kart- og oppmåling, regulering, kommuneplan, miljøsaker og enøk. Landbruksoppgavene omfatter også kommunene Mandal, Lindesnes og Audnedal. Avdelingen er også delaktig i samarbeid med andre kommuner: Nettverksgruppe innenfor plan- og bygningsloven Geodatasamarbeid med flere kommuner Nettverksgruppe innenfor planlegging Interkommunalt landbrukskontor Interkommunalt samarbeid om kalking (Mankalk) Tjenestekvalitet Avdelingen legger vekt på å yte god service, være løsningsorientert og effektiv. Saker som omhandler eiendomsoverdragelser, byggesak eller på annen måte har stor økonomisk betydning for søker, blir prioritert. Avdelingens ansatte skal være tilgjengelige for innbyggerne. Utviklingsmål Kommuneplan Mål Tiltak Utvikling Omdømme Rask og korrekt saksbehandling Ivareta og videreutvikle kommunens gode omdømme Rask og korrekt saksbehandling i byggesaker gjennom kompetansesamarbeid med Mandal og Lindesnes. Prioritering av næringsutvikling innenfor jord og skogbruk. Tilfredsstillende håndtering av kontroll-, forvaltning-, og rapporteringsoppgaver. Gjennomføring av målrettede kurs for avdelingens ansatte. De ansatte vil gjennom klart språk, helhetlig veiledning og imøtekommenhet gi innbyggerne en positiv opplevelse i møte med kommunen. Samarbeid Utvikle samarbeid Bidra til god kontakt med eksterne organisasjoner og aktører. Videreutvikle samarbeidet innad i Nye Lindesnes. Folkehelse Bedre mulighetene for aktivitet i natur og friluft Videreføre samarbeidet om «Elvelangs» Prioritere SMIL-tilskudd til tiltak som fremmer folkehelse. Støtte opp under Inn på tunet-tiltak, tilrettelagte tilbud på gårdsbruk. 28
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utfordringer og prioriteringer fremover Hovedutfordringen fremover blir å frigjøre tid til utvikling av Nye Lindesnes samtidig som vi skal bidra til vekst og utvikling i Marnardal kommune. Det blir vanskelig, men nødvendig å prioritere vekk oppgaver som kan utsettes til den nye kommunen er organisert. 29
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 RAMMEOMRÅDE 2: OPPVEKST OG KULTUR Rammeområdet består av kommunens oppvekstsentre med ansvar og oppgaver innenfor barnehage og undervisning på førskole- og grunnskolenivå og kulturaktiviteter. Kulturskolen, bibliotektjenesten og ungdomsarbeid er slik integrert i oppvekstenhetene. Forslag til driftsbudsjett: (Tall i hele 1000) Bud Økonomiplanperiode 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 Fellesområde oppvekst og kultur 7 084 6 149 5 749 7 249 7 249 Reversert innsparing Innomar kr 550.000 Generell innsparing årsverk kr 250.000 Økte utgifter elev med spesielle behov kr 100.000 Digitalisering av Marnarposten kr 100.000 fra 2020 Bruk av overskudd fra 2016 kr 1.200.000 i 2018 og 1.600.000 i 2019 Oppvekst og kultur - fellesområde Beskrivelse av virksomheten Oppvekst og kultur sitt rammeområde er fordelt slik at de fleste tjenestene er knyttet opp til enhetene sine budsjettrammer. Dessuten er det et fellesområde som inneholder budsjettmidler til elevskyss, interkommunalt tjenestesamarbeid via Kompetansesenter Sør, gjesteelevutgifter samt IKT. Kommunalsjef Oppvekst og kultur har oppfølgings- og budsjettansvaret på disse områdene. I tillegg inngår saksbehandling og oppfølgingsansvar knyttet til opplæring fremmedspråklige voksne. Fra 2015 ble også kulturbudsjettet overført til rammeområdet Budsjettrammen bygger ellers på kostnadsberegninger ut fra dagens antall barn og elever på de nevnte områder. Satsingsområdene bygger på Kommuneplanen og styringsmålene i Oppvekstplanen med følgende handlingsplan for perioden 2018-2021 Handlingsplanen 2018-2021: Rom for alle, blikk for den enkelte 1. Tidlig innsats og folkehelsefremmende pedagogisk arbeid. Dialogbasert samarbeid med foreldre og aktører i nærmiljø og region Et leke og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing Flerfaglig samarbeid og høy voksenkompetanse på alle nivå. 2. Aktiv deltakelse og medvirkning fra barn og unge i læring og kulturutfoldelse. Medvirkning og inkludering via dybdelæring og entreprenørskap Videreutvikle kulturskoletilbudet i kvalitet Aktivt ungdomsråd og deltakelse i ungdommens kulturmønstring 3. Helhetlig miljø for læring med fokus på systemarbeid og utvikling. Systematisk læring og utvikling i samarbeid med kompetansemiljøer. Lærende møter som metode for utvikling i barnehage og skole 30
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Bruke Puls, Vokal og Stafettloggen som kvalitetsverktøy i hele opplæringsløpet 4. Mestring og talentutvikling for den enkelte med et læringsutbytte på nasjonalt nivå. Vektlegge karriereveiledning og variert og tilpasset opplæring Ta i bruk flere læringsarena og samarbeide med videregående skoler Mer variert metodisk opplæring via veiledning fra læringsloser. Barnehage og skole Det blir fokusert på voksenrollen og kvalitetsutvikling i både barnehage og skole. Gjennom deltakelse i det nasjonale prosjektet i dybdelæring er barnehage og skole felles om å fremme læring sammen med eksterne veiledere med svært høy kompetanse. Koblet opp mot de digitale kartleggingsverktøyene Puls og Vokal kan en mer presist arbeide med miljø og læringsretta tiltak, både på systemnivå og individnivå. Agderprosjektet er et førskoleopplegg som skal gi femåringer mer tid med voksne i barnehage og videreføres som pilot. Iverksatte tiltak knyttet til tidlig innsats, tilpasset opplæring og læringsutbytte videreføres i 2018 i samarbeid med Kompetansesenter sør. Skolene følges opp med veiledningsbesøk fra et regionalt veilederkorps, mens interkommunalt tilsyn i barnehagene videreføres etter oppsatt plan. På kultursektoren vil det prioriteres å arbeide med kvalitet i kulturskoletilbud. Det arbeides videre med oppfølging av tiltak i Kulturminneplanen. Det settes fokus på utvikling av museum og museumsfasiliteter- og oppvekstsenteret. Dette kommer frem i saken om et kultursentrum i samarbeid med Fylkeskommunen om kulturminneplanen. Videre vil en gjennomføre familiedagen i samarbeid med frivillige og kulturnæringen i regi av Kultursektoren og MaMu -Marnardal museum Tilpasning til den økonomiske rammen I løpet av 2016 ble ny organisering av sektoren i to enheter fullført. Tallene på barn i barnehage og skole vil for 2018 være ganske stabile.. Det blir et noe et økt elevtall på ungdomsskolen fra høsten 2018. Barn med særskilt opplæringsbehov (flyktninger, barnevern med spesialundervisning), gir ressursmessige utfordringer for enhetene også i 2018. Vi har bygget opp en digital kompetanse på ledernivå og i viktige funksjoner som på sikt gjør at en kan drive mer effektivt i hele opplæringsløpet. Ny organisering med mer robuste enheter gir mer kvalitet og bedre læring ved høyere samhandling og videre utvikling av den digitale kompetansen Dekningsgraden i barnehagene i Marnardal er svært høy. Spesielt er dekningsgraden for de minste barna høy. Dette krever høy bemanning. Kombinert med lang åpningstid gir dette høye kostnader per barnehageplass. Tjenestetilbudet er godt tilpasset brukerne og fleksibelt via gratis BFO (barnehage/fritidsordning) i forkant og etterkant av barnehagens åpningstid. Kostnadsreduserende tiltak her kan være å redusere voksentetthet, se på åpningstiden, redusere til et inntak i året og ha betalt BFO. Utfordringen ligger i at foreldre velger private alternativer og gjennom betalingsordningen påfører kommunen tilsvarende eller høyere utgifter. Sektoren har gjennom samordning av barnehage og skole i oppvekstsentre og ved å redusere antall enheter, gjennomført de kostnadsreduserende tiltak som er satt i Oppvekstplanen. Dessuten er spesialundervisningen redusert, slik at mye mer av elevtiltakene for tilpasset opplæring skjer innen de gitte økonomiske rammer. For å redusere de økonomiske rammene til grunnskolen ytterlige bør en eventuelt vurdere strukturelle grep. Utfordringer og prioriteringer fremover. Kommuneplanen og styringsmålene i Oppvekstplanen med tilhørende handlingsplan 2018-2021 videreføres som grunnlaget for arbeidet. 31
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utviklingsmål Mål Aktiviteter 2018 Gjennomføres Høyt læringsutbytte og nulltoleranse mobbing Prioritere arbeidet med tilpasset opplæring og tidlig innsats knyttet til definerte tiltaksområder Fokus på læringsutbytte og læringsmiljø Resultatmål: Nasjonale prøver 5. trinn: 2,0 Nasjonale prøver 8. trinn: 3,0 Grunnskolepoeng: 40 Mobbeindikator; under 1,3 Piloter på stafettloggen i skole og bhg Skolering av læringsloser/læringsmiljøloser Ungt entreprenørskap på ulike trinn Revidere plan for karriere og innovasjon med inkluderingsfokus. Rapport på Læringsutbytte i tilstandsrapporten for 2018 Fortløpende Fortløpende Fortløpende Fortløpende Utvikle barnehage og skoleeierrollen Videreutvikle voksenkompetansen i hele opplæringsløpet Arbeide med Inkludering og dybdelæring. Systematisk utviklingsarbeid i samarbeid med kompetansemiljø Fortløpende Fortløpende Fortløpende Kultur Gjennomføre faglig kulturforum Følge opp tiltakene i kulturminneplanen I samarbeid med Fylkeskommunen arbeide videre med å bygge et Kultursentrum i tråd med kulturminneplanen. Fortløpende Fortløpende 2018 32
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 BJELLAND OG LAUDAL OPPVEKSTSENTER Forslag til driftsbudsjett: (Tall i hele 1000) Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 Bjelland og Laudal oppvekstsenter 21 900 22 303 22 263 21 863 21 863 Redusert bemanning kr 250.000 Laudal skole Vigilo barnehageprogram kr 22.000 Møbler og leker Bjelland barnehage kr 40.000 Innsparing barnehage- samordning Nye Lindesnes kr 400.000 fra 2020 Beskrivelse av virksomheten Enheten har 35 årsverk fordelt på 39 ansatte. Enheten består av Bjelland og Laudal oppvekstsenter. Her finner en barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Barnehagene har 2 avdelinger hvor barna i hovedsak er fordelt i aldersgrupper 0 3 år og 3 5 år avhengig av størrelsen på årskull. Skolene er fådelte og har elever fra 1. 7. Klasse. At skolene er fådelte innebærer at klassene er sammen på tvers av årstrinn i flere fag. 33
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Antall barn i oppvekstsenteret, prognoser: Skoleår 17/18 18/19 19/20 20/21 Bjelland 1.-4. trinn 23 28 26 27 5.-7. trinn 21 16 22 15 Sum Bjelland 44 44 48 42 Laudal 1.- 4. trinn 33 27 24 20 5.-7. trinn 25 28 26 28 Sum Laudal 58 55 50 48 År 2018 2019 2020 2021 Bjelland barnehage 40 40 40 42 Laudal barnehage 40 40 40 44 Tjenestekvalitet Enheten ønsker å være kjent for å levere gode tjenester i tråd med gjeldene lover, forskrifter og kommunale vedtak. Visjonen til Marnardal oppvekst er «Rom for alle blikk for den enkelte». I arbeidet mot denne visjonen har vi fokus på voksenrollen, relasjonskompetanse og tilpasset opplæring. Det er viktig hos oss at alle barn opplever et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Barna skal møte varme og trygge voksne. Vi jobber med å få til et autoritativt miljø i barnehage og skole. Barn og voksne skal bli møtt med respekt. Barnehagene og skolene skal gi tilpasset opplæring etter barnas behov og forutsetninger, også når noen har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Vi har fokus på inkludering, vi vurderer og justerer hele tiden etter barnas behov for tilrettelegging. Kvalitetsikringsverktøyet Insight brukes i barnehage og skole. Verktøyet hjelper oss til å systematisere refleksjon- og vurderingsarbeidet vårt som legger grunnlaget for en lærende organisasjon. Bibliotekene i barnehage og skole benyttes daglig, og har høy aktivitet på utlånssiden. Enheten har en felles hjemmeside som oppdateres kontinuerlig med ukeplaner, månedsplaner og annet. Helsesøster er tilstede en dag i uka på Laudal og en halv dag i uka på Bjelland. Dette oppleves positivt i forhold til forebyggende helsearbeid. Gymsalen på Bjelland og Laudal er daglig i bruk på ettermiddagstid. Fra etter høstferien til påske er svømmehallen på Laudal i bruk for kommunens og nabokommunens skoler og barnehager på dagtid. På kveldstid benyttes svømmehallen av kommunale lag og foreninger. 34
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utviklingsmål for 2017 Kommuneplan Mål Tiltak Omdømme Alle ansatte og barn blir sett og hørt. Barnesamtaler og elevsamtaler Alle ideer er gode ideer Tilstedeværende voksne Ha et miljø med glede og trygghet Medarbeidersamtaler Felles planleggingsdag skole- og barnehage. Folkehelse Vi ser hele barnet Vi samarbeider med andre instanser Vi viser interesse for barnas interesser og omgangskrets (skole og fritid) Samhandlingsmodellen i Marnardal (Kvello) Elevundersøkelsen til UDIR Inkluderende barnehage- og skolemiljø; et satsingsområde fra UDIR Pedagogisk arbeid knyttet til voksenrollen. «Jeg trives» - trivselsplan Utvikling Vi utvider vår kompetanse hele tiden Bruker de digitale verktøyene våre slik som Insight, Kan/Key Capacity, Vokal, Stafettloggen, VIGILO Samarbeid med kompetansesenter sør Vider- og etterutdanning Utfordringer og prioriteringer fremover I perioder vil høyt sykefravær/fravær gi utfordringer i forhold til stabilitet og trygghet for barna på enheten, samt ekstra belastning for personalet. Fravær i personalet kan også gå på bekostning av gjennomføring av pedagogisk arbeid. Både barnehage og skole har barn med spesielle behov som det tilrettelegges for, det krever mer pedagogisk, økonomisk og godt kvalifisert personell. 35
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 ØYSLEBØ OG HEDDELAND OPPVEKSTSENTER Aktive elever lærer og trives sammen. Forslag til driftsbudsjett: (Tall i hele 1000) Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 Heddeland og Øyslebø oppvekstsenter 32 807 34 167 33 992 33 392 33 392 Vigilo barnehageprogram kr 22.000 Møbler Heddeland barnehage kr 50.000 Økning 1 pedagogstilling skolen kr 650.000 Reduksjon 0,25 assistentstilling skolen kr 125.000 Endring fra fagarbeider til pedagog i barnehage 0,2 årsverk kr 40.000 Innsparing barnehage- samordning Nye Lindesnes kr 600.000 fra 2020 Beskrivelse av virksomheten Heddeland og Øyslebø oppvekstsenter består av Heddeland barnehage, Øyslebø barneskole med SFO, Marnar Ungdomsskole, Marnardal Voksenopplæring, Kulturskolen, aktivitetstilbud for barn og unge (inkludert HUK) og bibliotekene. Det er mange ulike og spennende arbeidsoppgavene innenfor enheten. Som en følge av at Heddeland og Øyslebø ble slått sammen til et oppvekstsenter høsten 2015 har aldersspennet av brukere blitt større. Brukere og ansatte er spredt over hele kommunen med bibliotek i butikk på Bjelland, voksenopplæring på Heddeland og barnehage på Heddeland i tillegg til ett variert aktivitetstilbud på Øyslebø både på dagtid og på kveldstid Enheten har 71 ansatte i til sammen 57 årsverk. I tillegg er kommunen arbeidsgiver for dirigent og dekker halve dirigentlønnen til Øyslebø skolekorps. Inneværende skoleår har barnehagen og skolen lærling. 36
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Antall barn i oppvekstsenteret, prognoser: Skoleår/trinn 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Sum 8. 9. 10. Sum Totalt 17-18 20 17 17 19 13 18 17 121 27 39 20 86 207 18-19 11 20 17 17 19 13 18 115 34 27 39 100 215 19-20 16 11 20 17 17 19 13 113 26 31 27 84 197 20-21 11 16 11 20 17 17 19 111 36 30 31 97 208 2018 2019 2020 2021 Heddeland barnehage 73 76 75 78 Tjenestekvalitet Heddeland og Øyslebø oppvekstsenter vil være ett oppvekstsenter som ser det enkelte barnet og som tilpasser opplæringen til brukerens behov. Enheten ønsker å være kjent for å levere gode tjenester i tråd med gjeldene lover, forskrifter og kommunale vedtak. Visjonen til Marnardal oppvekst er «Rom for alle blikk for den enkelte». I arbeidet mot denne visjonen har vi fokus på voksenrollen, relasjonskompetansen og tilpasset opplæring. Det er viktig hos oss at alle barn opplever et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Barna skal møte varme og trygge voksne. Barn og voksne skal bli møtt med respekt. Barnehagene og skolene skal gi tilpasset opplæring etter barnas behov og forutsetninger, også når noen har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Vi har fokus på inkludering, vi vurderer og justerer hele tiden etter barnas behov for tilrettelegging. Vi vil arbeide systematisk med å heve kvaliteten på tilbud både i barnehage, skole og kultur. De ansatte skal være faglig godt oppdaterte. Vi ønsker å ha ulike arenaer hvor brukerne kan delta og vise fram det de mestrer. Vi vil arbeide for en samhandling i enheten. 37
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utviklingsmål Kommuneplan Mål Tiltak Barnehagen Kvalitetsutvikling av voksenrollen og inkluderende læringsmiljø Folkehelse Tidlig innsats og endringsarbeid Fortsette arbeidet med «være sammen» Samarbeid Barn skal ha like og bedre læringsgrunnlag ved skolestart Delta i Agderprosjektet og videreformidle kunnskap Folkehelse Økt trivsel og ingen mobbing i barnehage Implementere planen «Jeg trives» Skolen Kvalitetsutvikling av voksenrollen og inkluderende læringsmiljø Folkehelse Inkluderende læringsmiljø Læringsmiljølos i skole og barnehage Øke kompetansen hos de ansatte Delta i nasjonale nettverk om inkluderende læringsmiljø Omdømme Talentspeiding Implementere karriere og innovasjonsplan i skolen Samarbeid Dybdelæring hos barn og ansatte Delta i felles prosjekter Kultur Folkehelse Tilpasset opplæring Samarbeid bibliotek og skole, fokus på tilrettelagt kultur Samarbeid Økt tilhørighet kulturskolen Samarbeid med barnehage og sfo Skole og barnehage Samarbeid Samarbeid Kvalitetsvurdering og kvalitetssikring Bli datainformert og dokumentere prosessene Øke samarbeidet med foresatte om barns lek og læring Bruke Puls som verktøy til lærende møter og refleksjonsverktøy Pilotere Stafettloggen som en del av å kvalitetssikre tiltak som gjøres i barnehage og skole Fortsette å bruke Vigilo som en del av kontakten barnehagehjem Omdømme Kvalitetssikre elevenes undervisningstilbud- kulturskolen Felles fagplaner i kulturskolen 38
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utfordringer og prioriteringer fremover Prioritere arbeidet med hovedsatsingene inkludering, voksenrollen og tilpasset opplæring. Det daglige arbeidet skal være av god kvalitet slik at læringsutbyttet økes. Styrke fellesskapsfølelsen blant personalet Fokusere på IKT som grunnleggende ferdighet Beholde og skaffe riktig fagkompetanse i skolen og barnehage Spre kulturskoletilbudet til alle deler av kommunen Godt faglig samarbeid innen enheten og tverrfaglig samarbeid med de andre etatene i kommunen 39
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 RAMMEOMRÅDE 3: HELSE OG OMSORG Midlene til helsestasjon og tidlig innsats er økt i samme takt som statens særskilte satsing på dette området. Rammeområdet helse og omsorg består av enhetene Folkehelse-, Habilitering-, Marnardal Omsorgssenter med institusjon og hjemmebaserte tjenester, NAV kommune samt vertskommunesamarbeidet Barnevern Sør og EM (enslige mindreårige). Hele rammeområdet opplever at presset på tjenestene øker, dette gjelder spesielt følgende områder: vertikalforskyvninger av tjenester, det vil si at oppgaver flyttes fra stat til kommune. sykehjemmene blir «mini sykehus», pasienter som tidligere ble behandlet på sykehus får nå denne behandlingen i korttidsplasser eller i sykehjem flere «unge eldre» blir ressurskrevende brukere (før fylte 67 år) flere demente, også yngre personer antallet barnevernssaker og tiltak øker endring av finansieringsordning på enslige mindreårige flyktninger Dette budsjettåret vil på mange måter være begynnelsen på en ny strategi for å nå våre mål om gode omsorgstjenester også i fremtiden. Det legges i kommunereformen opp til at større og mer robuste kommuner overtar flere oppgaver som i dag utføres av staten. Et eksempel på denne oppgaveoverføringen er, fra 1. januar 2017 overfører staten ansvaret for kommunale akutt døgnplasser (KAD) for rus og psykiatripasienter til kommunene. For å utføre disse tjenestene overføres midler fra sykehusene, som i dag ivaretar disse oppgavene til kommunene. Her er vi avhengig av å bygge opp tilbudet sammen med andre pr idag. En rekke slike oppgaveforskyvninger og tilleggsoppgaver tilfaller kommunene i tiden fremover. Det er derfor helt nødvendig å starte arbeidet med å se på forenkling i egen kommune, oppgavefordeling mellom kommuner samt i full skala ta teknologi i bruk for å kunne yte gode tjenester og skape trygghet for pasienter innenfor de økonomiske rammer man sannsynliggjør i økonomiperioden. I budsjett for 2017 ble finansieringsordningen for enslige mindreårige endret, og Marnardal kommune taper omkring 2-2,5 mill. kr på omleggingen. Det blir nå foreslått å tilpasse tilbudet slik at vi økonomisk kommer ut i balanse, samtidig som at brukerne blir ivaretatt. De enslige mindreårige blir i 2018 overflyttet til enheten NAV. Endringer og føringer innen rammeområdet som legges til grunn i budsjettperioden Generelt I følge Stortingsmelding 26 (2014 2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» vil de kommunale tjenestene bli stadig viktigere for å møte de samlede utfordringene og befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester. Det er et uttalt mål at en større del av de samlende tjenestene skal ytes i kommunen. Utfordringsbildet viser at kommunene vil få flere brukere med mer komplekse behov og utviklingen stiller økte krav både til kapasitet og kompetanse. For at vi skal klare dette må vi være innovative og samhandle på tvers i egen kommune, mellom kommuner, i egen- og mellom regioner. Det er ansatte i LRMS som jobber med innføring av Velferdsteknologi på vegne av alle kommunene i regionen. Habilitering og rehabilitering I følge Stortingsmelding 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» er det et politisk ønske å samle flere rehabiliteringsoppgaver som i dag ivaretas i spesialisthelsetjenesten i større og mer kompetente kommuner i forbindelse med kommunereformen. Kommunen merker allerede i dag et økt behov for å styrke dette området. Flere kommuner i vår region har startet opp eller planlegger oppstart av hverdagsrehabilitering. En koordinering av og samarbeid om blant annet kompetanseheving og utvikling innen dette fagfeltet vil styrke arbeidet i vår kommune. Vi har nå igangsatt hverdagsrehabilitering som et hovedvirkemiddel for å lykkes innenfor rammene. 40
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Velferdsteknologi og telemedisin Velferds- og omsorgsteknologi er et sentralt satsingsområde og er del av et helhetlig arbeid for å skape bedre og bærekraftige omsorgstjenester. I følge Stortingsmelding 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg» er det et mål at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Listerkommunene har vært pilotkommuner for innføring av velferdsteknologi. Lindesnesregionen har inngått samarbeider med Lister for å dele erfaring om bruk av velferdsteknologi som ordinær helse- og omsorgstjeneste. I tillegg er vi tilknyttet et felles innkjøp sammen med øvrige kommuner i Agder på innkjøp av digitalt sykesignal anlegg og responssenter. Kontrakt er inngått høsten 2017, det jobbes for å få prioritert Marnardal tidlig i utrullingen. Psykisk helse og rus Vår kommune har utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. I følge Stortingsmelding 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» vil regjeringen innføre krav i helse og omsorgstjenesteloven om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse i sin helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen vil innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Barn og unge Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for kommunen. Det samarbeides allerede i dag godt med ulike prosjekter og tiltak knyttet til barn og unge i regionen. Vi har etablert SLT koordinator som fast stilling og samarbeider om en rekke felles prosjekter. Kompetanseutvikling og rekruttering Kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor kompetanse- og personellmessige utfordringer som har betydning for både kapasitet og kvalitet på tjenestetilbudet. Utfordringene dreier seg både om å få nok arbeidskraft og arbeidskraft med riktig kompetanse. I Marnardal merker vi utfordringene blant annet i forhold til å skaffe tilstrekkelig antall kvalifiserte vernepleiere, sykepleiere og andre. Det er avgjørende med et tett regionalt samarbeid for å styrke rekrutteringen, hindre uhensiktsmessig intern konkurranse om arbeidskraft samt sikre faglig utvikling. Det er bla. etablert desentralisert helsesøsterutdanning i regionen. Samarbeid med Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF), og andre regioner på Agder Kommunen har forpliktet seg til samarbeid med SSHF gjennom lovpålagte avtaler og møtes på flere ulike arenaer som Overordnet strategisk samarbeidsutvalg OSS, Regionalt samarbeidsutvalg RS og ulike fagutvalg og samhandlingsprosjekter. Det ansees som helt nødvendig for kommunen å innta en synlig rolle i dette arbeidet for å sikre forsvarlighet i oppgaveforskyvningen som finner sted i tiden fremover. Tilpasning til den økonomiske rammen Det er lagt inn innsparing på bemanning i 2018, økende i 2019-2021 som følge av investeringene i velferdsteknologi. Det er også viktig å ta høyde for den geografiske utfordringen vi har, den kultur man har opparbeidet innenfor fagfeltene og bearbeide dette over tid. Det er ikke snakke om å erstatte varme hender med teknologi men mer en helt nødvendig utvikling for å sikre at vi i fremtiden har nok hender til å utføre de tjenester som kreves av en velfungerende kommune. Kommunen kan søke om ekstra tilskudd for å styrke tjenesten ytterligere. 41
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 FOLKEHELSE Forslag til driftsbudsjett: (Tall i hele 1000) Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 Folkehelseenhet 15 802 18 888 18 428 17 728 17 728 Opptrapping helsestasjon/skolehelsetjeneste/rus kr 600.000 Økte utgifter psykisk helse pga ressurskrevende bruker kr 3.500.000 Møbler psykisk helse kr 60.000 Bruk av overskudd fra 2016 kr 1.200.000 i 2018 og 1.600.000 i 2019 HELSESTASJONEN Beskrivelse av virksomheten Helsestasjonen har 1,8 årsverk fordelt på 2 ansatte. I tillegg har tjenesten kommunepsykolog og jordmor. Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt helsefremmende og forebyggende tjeneste, og har en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid. Det er et lavterskeltilbud til alle barn og unge mellom 0-20 år, deres foresatte og gravide. Tjenesten har tre hovedmål som handler om å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Oppgavene utføres både på primær-, Sekunder- og tertiær forebyggende nivå. Helsestasjonstjenesten deles inn i barselomsorg, helsestasjon 0-6år og skolehelsetjeneste. Tjenestekvalitet Tjenesten sikres først og fremst gjennom gitte lover, forskrifter, retningslinjer og planer. Det tilstrebes kontinuerlig kompetanseheving innenfor de feltene som er nødvendige for å sikre faglig forsvarlighet. Det sikres tilgjengelighet for alle grupperinger innenfor målgruppene. Brukere skal oppleve tiltro til tjenesten ved å bli møtt ut fra deres behov på en respektfull måte. Brukermedvirkning skal stå i sentrum. Arbeidsmiljøet skal være av en slik karakter at det skaper tilstedeværelse og trivsel på jobb. Helsestasjonstjenesten tilbyr blant annet svangerskapskontroll, barselomsorg, hjemmebesøk, helseundersøkelser, helseopplysning, vaksinering, kartlegging og oppfølging ved utvidede behov, tverrfaglig samarbeid, koordinator for individuell plan (IP), foreldreveiledning, veiledning til skole- og barnehage ansatte, åpen dør for elever på alle skolene og undervisning på skolene. Ansatte i tjenesten deltar i kommunens smittevernarbeid og i ulike tverrfaglige fora som tiltaksteam, ansvarsgrupper, dialogmøter med SSHF, veiledningsgrupper, småkommunetreff, tannhelsetjenesten, folkehelsegruppen, læringsnettverk for helhetlig, koordinerte og gode pasientforløp. Ledende helsesøster har rollen som kommunens OT- kont, kommunens barnekontakt ifht barn som pårørende og deltar i kommunens kriseteam. 42
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utviklingsmål Kommuneplan Mål Tiltak Omdømme Vi tilbyr faglig helsestasjonstjenester Implementering av nye retningslinjer for barselomsorgen. Implementering av nye faglige retningslinjer for helsestasjonen. Implementering av nye faglige retningslinjer for skolehelsetjenesten. Folkehelse Vi tilbyr veiledning Se på muligheten til å utvikle forsterket helsestasjon. Tilby foreldreveiledningskurs (COS) Tilby åpen helsestasjon en gang pr måned. Utvikling Vi utvider vår kompetanse. Delta i prosjektet «Jeg ser deg». Vider- og etterutdanning Kurs i aktuelle temaer Konferanser Samhandlingsmodellen i Marnardal (Kvello) Utfordringer og prioriteringer fremover Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har de siste årene blitt pålagt flere oppgaver samtidig som samfunnsstrukturen og andre faktorer har økt. Det er fortsatt et økende behov for helsesøster i skolene. Rammebetingelsene for helsesøsters oppgaver har derfor endret seg betydelig. På helsestasjonen oppleves arbeidsdagen i utgangspunktet svært presset, man strekker ikke til slik at man får gjort de oppgavene man er satt til å gjøre på en god måte. Tjenesten har over tid hatt en dreining fra primærforebygging til ivaretakelse av store sammensatte saker og tett oppfølging av enkelte barn, unge og familier. Helsefremmende arbeid og forebygging, som er en av hovedintensjonene med tjenesten, kan være vanskelig å prioritere. Det legges derfor nå opp til et sterkere samarbeidet med kommunepsykolog og fysioterapeut. Forskning viser at 16 18% av dagens 9-åringer lider av overvekt og 4% av fedme. Marnardal kommune ligger over landsgjennomsnittet ifht denne problematikken. Det krever økt kunnskap om kostveiledning og endringsfokusert arbeid. Det er ønskelig å utvikle helsestasjonen slik at vi kan også kan tilby: Ammekyndig helsestasjon, forsterket helsestasjon, «Zippis Venner», «Vennlig selvsnakk» og fokus på forebygging og helsefremming på gruppenivå. 43
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 PSYKISK HELSE OG RUS Beskrivelse av virksomheten Psykisk helse og rus er en avdeling innenfor folkehelse. Avdelingen har pr. 1.10.2017 35 brukere. Avdelingen har 1,9 årsverk fordelt på 2 ansatte. Psykisk helse og rus skal gi koordinerte og samordna tjenester til personer med psykiske og/eller rusrelaterte vansker, samt råd, informasjon og faglig veiledning til pårørende. Tjenesten dekker også kommunalt forebyggende rusarbeid. Tjenesten skal være fleksibel og tilgjengelig for alle grupperinger innenfor målgruppene, og skal legge til rette for at brukerne og pårørende skal ha tillitt til tjenesten ved å bli møtt med respekt, faglig kompetanse og helhetlig oppfølging. Fokuset er mestring, utvikling trivsel for enkeltmennesker og/eller grupper. I samarbeid med Mjåland gård startet Marnardal kommune i februar 2016 et dagtilbud, «Værestedet», på mandager fra kl 10-14. Prosjektet er finansiert av midler fra Fylkesmannen, og det ble videreført i 2017. Det vil søkes om ytterligere videreføring i 2018. Tjenesten gjennomfører årlig i samarbeid med andre instanser i kommunen det rusforebyggende programmet «kjærlighet og grenser» på 8. trinn, rus og trafikksikkerhetsdagen på ungdomsskoletrinnene og markering av verdensdagen for psykisk helse. Tjenestekvalitet Tjenesten vil gjennomføre Brukerplan kartlegging i 2018. Brukerplan er et verktøy for å kartlegge omfanget av rus- og psykiske problemer blant brukere som mottar kommunale helse og omsorgstjenester. Hovedformålet med Brukerplan er å danne et informasjonsgrunnlag for planlegging og dimensjonering av framtidige tjenester og på den måten sikre en best mulig, målrettet og kostnadseffektiv bruk av tilgjengelige ressurser Marnardal kommune har sammen med Mandal og Lindesnes sagt ja til å delta i et forskningsprosjekt «Helse og livskvalitet blant personer som mottar kommunal tjenester innen psykisk helse og rusfeltet. Dette skal gjennomføres via universitetet i agder, men litt avhengig av om de får forskningsmidler. Utviklingsmål Kommuneplan Mål Tiltak Folkehelse Økt selvstendighet og livsmestring hos brukerne innenfor fagfeltet Tilby lavterskel mestringskurs for personer som opplever å være i en krise. Opplæring som instruktører. Bør sees i på i samarbeid med andre kommuner for å kunne gjennomføres. Folkehelse Inkludering og mestring «Inn på tunet» samarbeid med Mjåland gård. Dagtilbud fra kl. 10-15. 5 plasser vi benytter oss av. Videreføre lavterskeltilbud «værestedet» Utvikling Utvikle bærekraftige og gode helse og omsorgstjenester Kompetanseheving hos ansatte. Gjennomføre kognitiv terapi trinn 1, og øke ruskompetansen Samarbeid God pårørendeomsorg Tilbud til pårørende innen rus og psykisk helse. 2 temakvelder årlig i samarbeid med ROM Vest- Agder(LPP), Frivillighetssentralen og Åpen hånd. Fokus på pårørendes rolle i rus og psykisk helsearbeid. 44
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utfordringer og prioriteringer fremover 1.1.2017 trådte kommunenes plikt til å ha et tilbud øyeblikkelig hjelp døgnopphold innenfor feltet psykisk helse og rus. Fra 1.1.2018 innføres det betalingsplikt for dette opp mot sykehuset. Kommunene må ha klar en samarbeidsavtale med helseforetaket på dette område. Marnardal kommune samarbeider med Lindesnesregionen og de øvrige kommunene på Agder i forhold til en slik avtale. For å oppfylle denne plikten, må vi se dette i samarbeid med LRMS som fra før av har senger til øyeblikkelig døgnopphold innenfor somatikk. Psykisk helse og rus har hatt større utfordringer i 2017 enn tidligere år, i tillegg til økt pågang til tjenesten. Dette vil fortsette inn i 2018. Vi jobber for å sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem og/eller psykiske problemer får tidlig hjelp. Ved å kunne tilby mestringskurs vil en samtidig kunne tilby en større gruppe med spesifikke utfordringer målrettet hjelp til mestringsstrategier for å forebygge økte problemer senere og økt behov for helsetjenester. FYSIOTERAPI Beskrivelse av virksomheten Folkehelseavdeling fysioterapi har til sammen 1,65 årsverk fordelt på 2 ansatte. Dette innbefatter også hjelpemiddelkoordinering og folkehelsekoordinator. Fysioterapi innenfor folkehelse skal bidra til at innbyggerne i Marnardal kan leve sunne og gode liv og, bidra til en god samfunnsutvikling og til å utjevne sosiale helseforskjeller. Tjenestekvalitet På barn/ unge utføres månedsundersøkelser og behandling, Kvello-undersøkelser, elevsamtaler sammen m/ helsesøster- 8.trinn på ungdomsskolen, samt behandling av barn med spesielle behov. Tverrfaglig samarbeid på helsestasjon. Mot voksne utføres rehabilitering ved korttidsopphold og i hjem ved behov, hverdagsrehabilitering og fallforebyggende kursing. Fysioterapeut kan også fungere som koordinator for brukere med omfattende behov av tjenester. Hjelpemiddelkoordinering betyr å foretar kartleggingsbesøk vedrørende behov for hjelpemidler, formidler hjelpemidler fra kommunens lager før en planlagt operasjon, og søker om hjelpemidler for innbyggere som har et langvarig behov for hjelpemidler. 45
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utviklingsmål Kommuneplan Mål Tiltak Samarbeid Opprettholder Tverrfaglige møter. og utvikling samarbeidet med andre enheter. Kompetanseutveksling på personalmøter. Opplæring av personell og alle brukere som får en elektrisk rullestol og/ eller Scooter og personløfter Informasjonsspredning til innbyggere og legene om hjelpemiddelformidling. Folkehelse Forebygge helseutfordringer og sykdommer hos barn og unge Forebygge livsstilssykdommer hos voksne. Helsesamtaler med fysioterapeut i 8. klasse. Kvello- prosjektet- screening i barnehage. Månedskontroll på spedbarn. Tidlig kartlegging av hjelpemiddelbehovet Frisklivssentralens lavterskeltilbud. Samarbeid Samarbeid Fysioterapi har et godt samarbeid med aktører i lokalsamfunnet (frivillige lag og organisasjoner m.m.) Få en oversikt over folkehelseutfordringer vår befolkning Ny oppstart av balansetrening 65+ i samarbeid med Øyslebø helselag som skal overta tilbudet etter hvert. Samarbeid på tvers av kommunene i «Nye Lindesnes» for å utarbeide en felles plan for folkehelse Utfordringer og prioriteringer fremover Det har i det siste året vært en økning i behov for hjelpemidler og det krever tid og kompetanse for å finne de rette hjelpemidlene til den enkelte bruker. For at brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig, er det nødvendig å ha kompetanse og ressurser innenfor dette. 46
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 MARNARDAL OMSORGSSENTER Forslag til driftsbudsjett: (Tall i hele 1000) Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Marnardal omsorgssenter 31 202 32 049 31 399 31 399 31 279 Vesentlige endringer/omprioriteringer: Reversert innsparing Innomar kr 335.000 Innsparing pga Velferdsteknologi kr 400.00 fra 2018 og 800.000 fra 2019 Økte utgifter pga Livsgledesykehjem kr 305.000 (sertifisering, seminar, prosjektstilling) Diverse utstyr/inventar kr 120.000 Beskrivelse av virksomheten Marnardal omsorg består av to avdelinger: Åpen omsorg og institusjon samt dagtilbud for eldre. Enheten har også ansvar for dagsenter for personer med demens. Åpen omsorg har i oktober 68 brukere (og yter tjenester ca. 433 timer pr uke). Det er 34 ansatte fordelt på 21,5 årsverk. Åpen omsorg betjener hjemmeboende som trenger omsorgstjenester, alt fra hjelp til praktisk bistand hjemmehjelp en gang hver annen uke, til de som har et omfattende hjelpebehov med mer enn en til en mange timer i døgnet. I tillegg har åpen omsorg ansvar for korttidsplassene og dagsenter for personer med demens. Det er per oktober 16 av 17 plasser i bruk på institusjonen, inklusiv 6 plasser til demente. Institusjon har 35 ansatte fordelt på 18,3 årsverk Tjenestekvalitet Marnardal omsorg har klart å vri tjenestene fra institusjon til hjelp i hjemmet, ved å øke opp antall besøk. Økt frekvens på hjemmebesøk bidrar til å utsette behov for institusjonsplass. De som trenger institusjonsplass er mer ressurskrevende, dette gjelder både kompleksiteten i de medisinske diagnosene samt tung pleie. Det har blitt gjort strukturelle endinger i form av mer systematisk og målrettet arbeid opp mot korttidspasienter og brukere i åpen omsorg. Dette har ført til at korttidsavdelingen har hatt ledige plasser når det er behov for det. Marnardal kommune er en stor kommune i areal, og lange avstander gjør at hjemmesykepleien bruker mye tid på kjøring. Det er alltid med i vurderingen når oppdrag fordeles at man samler oppdrag i geografisk nærhet på en liste. Det brukes ipad i hjemmesykepleien, slik at rapporter kan hentes opp og skrives ute hos pasientene. 47
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utviklingsmål Kommuneplan Mål Tiltak Folkehelse Økt trygghet for hjemmeboende og frihet i hverdagen. Forebygge behov for omsorgstjenester Digitale trygghetsalarmer Annen omsorgsteknologi hos aktuelle brukere (som for eksempel medisindispensere, trygghetspakker og kamera) Økt trygghet for beboere på institusjon Nytt sykesignalanlegg tas i bruk på institusjon i løpet av 2018 Folkehelse Økt livsglede og sosial kontakt for beboere på sykehjemmet Sertifiseres som Livsgledesykehjem Styrke samarbeidet omsorg / barnehage / skole. Omdømme Stolte medarbeidere Tatt i bruk og videreutvikle verktøy for kvalitetsforbedring. Systematisk arbeid med kvalitetsforbedring Utvikling Kompetanseheving Kompetanseheving velferdsteknologi og avansert sykepleie. Samarbeid Samarbeid Marnardal omsorg har et systematisk, tett og nært samarbeid med pårørende Marnardal omsorg har et systematisk og godt samarbeid med frivillige lag og foreninger og enkeltpersoner Systematisk samarbeid med pårørende og brukere Systematisk samarbeid med frivillige, lag og foreninger Utfordringer og prioriteringer fremover Det er viktig å ha fokus på egenmestring slik at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig, og bruk av velferdsteknologi må være en av satsingene framover. Dette vil ikke bare gjelde for åpen omsorg og hjemmeboende, men også på institusjon. Vi begynner høsten 2017 å gjøre klart til nytt sykesignalanlegg ved institusjon samt bytte ut trygghetsalarmene fra analog til digital plattform. Vi må i 2018 og framover fortsette implementeringen av velferdsteknologi. Tidligere utskrivninger fra sykehus krever økt kompetanse for sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Et viktig fokus vil være hverdagsmestring i eget hjem. Marnardal omsorg jobber mot å bli sertifisert som Livsgledesykehjem. Dette vil være fokus på institusjon i 2018, og de ansatte må kurses. Marnardal kommune søkte og fikk prosjektmidler fra Fylkesmannen til et 48
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 prosjekt pårørendeinvolvering og samarbeid med frivillige. Dette starter vi opp med senhøsten 2017 og vil fortsette i 2018. Dette er i tråd med arbeidet for å bli sertifisert som Livsgledesykehjem. Institusjonsplasser tilpasset personer med demens vil være det som blir mangelvare framover. Vi ser allerede i dag at det er en utfordring å rekruttere spesielt sykepleiere/ vernepleiere, men også til dels fagarbeidere. Marnardal omsorg må være i utvikling og ha høy kvalitet på de tjenestene vi skal gi til våre brukere. Ved å jobbe med systematisk kvalitetsforbedring og høyt faglig nivå, vil det også være mer attraktivt å jobbe i vår sektor. Det krever også at vi kan tilby store stillinger til de som ønsker å jobbe hos oss, samt mulighet for faglig oppdatering/ kurs etc. HABILITERINGSENHETEN 49
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Forslag til driftsbudsjett: (Tall i hele 1000) Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 Habiliteringstjenester 19 764 19 529 19 529 19 529 19 529 Reduserte utgifter gjestepasienter kr 700.000 Rammen er justert noe fra i fjor fordi en ikke har like mange brukere over 16 år. Beskrivelse av virksomheten Habiliteringsenheten gir i hovedsak tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming. Tjenestene en gir er praktisk bistand i hjemmet, dagtilbud ved Heddeland aktivitetshus, støttekontakt, og avlastning. Til sammen gis det tjenester til 19 personer med svært varierende hjelpebehov. Enheten har 24,6 årsverk fordelt på 38 fast ansatte, kun 2 av disse er menn. Tjenestekvalitet Målet for tjenesten en gir i Habiliteringsenheten er at den skal være individrettet, behov tilpasset, og rettidig. Den skal være samordnet, helthetlig og forutsigbar for tjenestemottaker. Tjenestene en gir skal strebe etter å være utført av kvalifiserte ansatte med god kjennskap til den enkelte som skal ha fokus på: være bevisst på den enkelte tjenestemottakers rett til selvbestemmelse/medbestemmelse. Bistå med å ivareta personen egenverd og verdighet og vise respekt for dens livsførsel. Bistå med å legge til rette for sosial deltakelse. Mål Tiltak Nærvær på 95% Tett oppfølging av den enkelte ansatte i samarbeide med lege NAV, og NAV arbeidslivsenter. Økt trivsel på arbeidsplassen Stolthet av arbeidsplassen Utvikle tjenestene Kompetanse heving Assistenter som tar fagbrev innen helse. ABC rettet mot psykisk utviklingshemmede i alle aldersgruppe. E- Lærings kurs som ligger i fagprogrammet Qudos. Ta i bruk velferdsteknologi Samarbeide med andre kommuner i nye Lindesnes kommune Hospitering i annen kommune Jobbe mot en felles forståelse av tjenestene en gir Se på mulighetene en sammenslåing vil gi i å øke kvaliteten på tjenestene. 50
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Utfordringer og prioriteringer fremover: Lov om kommunale helse og omsorgstjenester sier at alle ansatte som utøver tvang og makt må minimum ha et fagbrev innen helse. Kommunen har tilrettelagt for alle assistenter i kommunen slik at de kunne ta fagbrevet høsten 2017, men dessverre har ikke alle benyttet seg av den muligheten. Dette skaper utfordringer i forhold til lovverket og turnusarbeid. Habiliteringsenheten har behov for at alle ansatte har minimum helsefagbrevet så dette er noe en må jobbe videre med. Annen høyskole utdanning innen helse har en og mer behov for. Brukere blir eldre, får flere tilleggs diagnoser og det krever annen kompetanse hos de ansatte. NAV KOMMUNE Forslag til driftsbudsjett: (Tall i hele 1000) Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 NAV kommune 2 869 2 933 2 933 2 933 2 933 Vesentlige endringer/omprioriteringer: Rammen er uendret fra 2017, kun lønnsvekst er lagt til Det er viktig å merke seg at rammen er en nettoramme. Når det gjelder flyktninger får vi ca 6,0 mill. kr i integreringstilskudd som ligger i rammen til Nav kommune. Utgifter som dekkes av integreringstilskuddet er bla lønn til koordinering av flyktninger, utstyrspakker, intro-stønad, betaling til Kvalifiseringsenheten for skolegang, sosialhjelp og lån mm. Vi mottar fullt integreringstilskudd det året vi mottar flyktningene, selv om de kommer sent på høsten. Dette har medført et «overskudd» på flyktningebudsjettet, som settes av til fond. Flyktningefondet utgjorde ca 6,0 mill. kr ved inngangen til 2017. Det er budsjettert med bruk av integreringstilskudd på rammeområdene helse og skole med 1.000.000 hvert år til sammen i hele økonomiplanen. I tillegg skal underskudd som følge av endring av finansieringsordningen med enslige mindreårige flyktninger i 2017 dekkes av fondet. Beskrivelse av virksomheten Det lokale NAV-kontoret er et samarbeid mellom kommune og stat innenfor arbeids- og velferdstjenestene (NAV-reformen). Marnardal kommune deltar i et samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten i Vest-Agder og kommunene Audnedal og Åseral. NAV leder er ansatt i Marnardal kommune, men kostnadsmessig fordelt med 50 % Stat og 16,67 % på hver av kommunene. Fellesskapets formål er å få flere i arbeid og aktivitet og færrest mulig på stønad. NAV kommune har ansvar for følgende tjenester: Økonomisk sosialhjelp. Økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving. Flyktningarbeid med bosetting, kartlegging, integrering/skolering, og arbeidstrening. 51
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Husbankens kommunale utlåns- og tilskuddsordninger, bostøtte og administrasjon av flyktning boligene. Kvalifiseringsprogrammet. Ansvar for koordinering av de ulike NAV-tjenestene. Enheten har p.t. 4 faste årsverk fordelt på 4 ansatte. I 2018 vil enheten også få ansvar for enslige mindreårige flyktninger, i tilknytning til flyktningetjenesten. For å opprettholde den faglige kvaliteten, har vi stort fokus på internopplæring, kunnskapsutveksling med andre kommuner i regionen, og deltar på internt og eksterne kurs. Tjenestekvalitet Sosialtjenestene Søkes utført på en hensiktsmessig og effektiv måte, slik at de som har behov for et brukertilpasset tilbud får dette. Sosialtjenesten har senere år prioritert opp økonomisk rådgivning, og dette har gitt gode resultater i form av lave sosialhjelpsutbetalinger. Samtidig er mange brukere blitt hjulpet til å bli selvhjulpne og ta ansvar for egne liv. Sosialtjenestelovens formål: Bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det vil også legges vekt på arbeid for sosialbistand, noe som også vil kunne resultere redusert antall sosialsøkere. NAV ser noen unge sosialhjelpsmottakere i kommunen, og unge som dropper ut av skolen. Disse følges tett opp i samarbeid med Lindesnes Losen. Det er lovpålagt kommunene å sørge for aktivitetsplikt for sosialmottakere under 30 år. Flyktning arbeidet inkl EM Kommunens flyktningarbeid søkes utført i henhold til formålet med introduksjonsloven. Hovedmålet med loven og programmet er å styrke nyankomne innvandrere muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Enheten vil i økende grad fokusere på økonomisk rådgivning, slik at flyktningfamiliene kan bli best mulig selvhjulpne. Enheten vil fortsette å fokusere på; Tidlig kartlegging i samarbeid med andre Utarbeidelse av individuelle planer (IP) for den enkelte flyktning Tilrettelegge for utdanning/fagbrev Tilrettelegge for deltakelse i yrkeslivet Økonomisk rådgiving Marnardal kommune har pr desember 2017, 48 flyktninger bosatt i kommunen, hvorav 18 barn og 30 voksne. Alle har status som flyktning, og er bosatt i kommunale eller privateide boliger. Det arbeides godt på tvers i kommunen for å integrere flyktningene, men det er fortsatt utfordringer i forhold til å finne språkpraksisplass i kommunen. 52
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Kvalifiseringsprogrammet Programmet er en del av regjeringens prioriterte satsing mot bekjempelse av fattigdom. Programmet skal hjelpe dem som er uten arbeid, ikke har rett på andre ytelser etter Folketrygdloven og/eller står i fare for å bli langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Barnefokuset Kommunen ligger høyt på landsbasis i forhold til uføretrygdede og lavinntektsfamilier. Barnefokuset er et satsingsområde framover, og det er søkt og mottatt prosjektmidler til bekjempelse av barnefattigdom gjennom fylkesmannen. Hovedmålet med midlene er å bidra til at barn og unge blir inkludert på viktige sosiale arenaer, bidra til å forebygge og bekjempe barnefattigdom i kommunen, samt sikre barnefokuset i NAV- kontoret, og i andre instanser i kommunen, og hos andre samarbeidspartnere. Utviklingsmål Nav Kommune Aktiviteter 2017 Milepæler for 2017 Lave tall på unge under 30 år som mottar sosialhjelp Aktiviteter, og andre tiltak som kan føre til at de kommer videre i skole eller i arbeid. Løpende Kommunesammenslåing og NAV reform Gjennomføring, inkludering og integrering av alle ansatte som en felles enhet mot en ny storkommune. Løpende dialog med alle parter Løpende Løpende Kort stønadsperiode Fokus på opplysninger, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving. Søke alternative muligheter for sosialhjelp Løpende Lavt antall på sosial stønad Kvalifiseringsprogrammet, andre tiltak som kan føre til varig arbeid. Løpende Flyktning Tett oppfølging av flyktninger med henhold til utarbeidelse av Individuelle Planer, gjennomføring av introduksjonsprogram og modulbasert opplæring. Økonomisk rådgivning. Løpende Løpende Integrerte tjenester i NAV. Bestillingen til NAV er å jobbe på tvers av statlig og kommunal forvaltning, å levere helhetlig og enhetlig overfor brukerne/arbeidsgiverne Arbeide målrettet med å arbeide på tvers, styrke kunnskapene, redusere sårbarheten og sørge for bedre tjenester til brukere og arbeidsgivere. Løpende 53
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Kommuneplan Mål Tiltak Omdømme Fornøyde brukere Tilgjengelighet på nett, mulighet for å avtale brukermøte og ha treffpunkt for uanmeldt avtaler. Folkehelse Å få flere i arbeid og aktivitet og færrest mulig på stønad. Jobbe aktivt med næringslivet, frivilligheten, psykisk helse, rus, barnehage og skole. Utvikling Gode digitale tjenester Digitalisering av søknader og informasjon på nett. Samarbeid Integrering av flyktninger Prosjektet «Kvalifisering av Minoritetsspråklige Voksne» samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommunen. Frivillige som deltar på «praten» og «leksehjelp» og «Marnar haiken». Utfordringer og prioriteringer fremover Flyktning budsjettets utgiftsside er som tidligere år forutsatt dekket av integreringstilskudd fra IMDI. Tilskuddet skal også dekke nødvendige stillingsressurser til bosetting- og integreringsarbeid. På grunn av økt bosetting, forskuttering av integreringstilskudd og god utnyttelse av personell så har en kunne bygge opp et flyktningefond til bruk til dekning av kostnader i fremtiden. En ser økt behov for å måtte gi sosialytelser/supplerende sosialytelser, og det kan derfor bli behov for å disponere noen midler fra flyktningefondet også i 2018. Norskopplæringen er grunnleggende for at flyktninger skal kunne etablere seg, så vel i arbeidsmarkedet som i samfunnslivet. Marnardal kjøper tjenester fra voksenopplæringen i Mandal, og tett samarbeid om kvalifiseringen vil bli prioritert. Utarbeidelse av Individuelle Planer (IP) for alle flyktninger vil bli høyt prioritert. IP er viktig som grunnlag for kartlegging, veiledning og oppfølging for å nå mål om arbeid. Tilgang til ledige jobber/praksisplasser er utfordring i hele regionen. Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å utvikle og beholde dagens medarbeidere, slik at en kan videreutvikle og videreføre de gode resultatene som er oppnådd. 54
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FOR 2018-2021 I det vedtatte økonomireglementet til Marnardal kommune, er det definert noen måltall for kommunens økonomi. Dette for at kommunen skal ha så god økonomistyring som mulig. Målene i økonomireglementet er følgende: Netto driftsresultat på minimum 5 pst av driftsinntektene. Frie driftsfond på minimum 30 pst av driftsinntektene. Egenkapital på minimum 50 pst til alle investeringer. Lånegjeld på maksimum 50 pst av driftsinntektene. Forslag til budsjett viser at vi ikke klarer å følge måltallene i den neste økonomiplan perioden. Mål 2017 2018 2019 2020 2021 Netto driftsres. i pst. av driftsinnt. minst 5 pst 0,5 0,8 0,4 0,5-0,5 Frie driftsfond i prosent av driftsinnt. minst 30 pst 36,6 21,6 15,5 13,3 11,8 Egenkapital i prosent av inv. minst 50 pst 100,0 100,0 77,0 100,0 100,0 Lånegjeld i prosent av driftsinntekter maks 50 pst 59,6 56,3 56,3 51,8 48,4 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Måltallet i økonomireglementet er minimum 5 pst, og anbefalt nivå er 1,75 pst. I regnskapet for 2016 var vi over måltallet, da var netto driftsresultat 6,1 pst. Vi ligger under målene fra årene 2017 til 2021. Grunnen til at det reduseres er vesentlig mindre inntekter fra kraft (eiendomsskatt og utbytte), samt høyere utgifter som følge av reverserte innsparinger vedtatt av kommunestyret i 2017. 55
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Finans (Tall i hele kr 1000) I økonomiplanperioden er det budsjettert med følgende positive netto finansresultat: (Tall i hele tusen) Regnskap Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum finansinntekter 20 243 15 360 15 934 14 534 14 434 14 434 Sum finansutgifter 9 872 9 566 9 266 9 328 9 616 9 555 Netto finansresultat, positivt (+) 10 371 5 794 6 669 5 206 4 818 4 879 Finansinntektene reduseres med nærmere 6,0 mill. kr fra regnskapet i 2016 til økonomiplan i 2021, finansutgiftene reduseres som følge av lavere renter og mindre låneopptak. Rente- og utbytteinntekter (Tall i hele tusen) Regnskap Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2016 2017 * 2018 2019 2020 2021 Utbytteinntekter 13 909 12 760 12 734 12 734 12 734 12 734 Renter av bankinnskudd 1 863 700 500 400 300 300 Avkastning plasseringer 4 471 1 900 2 700 1 400 1 400 1 400 Sum finansinntekter 20 243 15 360 15 934 14 534 14 434 14 434 *) Opprinnelig vedtatt driftsbudsjett 2017 Utbytte Marnardal kommune eier 2,1 pst av aksjene i Agder Energi, og dette gir oss et årlig utbytte i driftsregnskapet. Utbyttegrunnlaget for 2018 er med utgangspunkt i regnskapsresultatet for 2016. Utbyttepolitikken er at vi får fullt utbytte av de første 400 mill. kr i overskudd og 60 pst av det overskytende. Dette gir oss 12,73 mill. kr i utbytte fra 2018. Beløpet er videreført hele økonomiplan perioden, men er usikkert. Kommunen får også utbytte fra Maren AS på omkring 120.000 kr per år. I 2017 ble det bestemt at utbyttet fra kommunene i Lindesnesregionen skal overføres til Mandal Havn Strømsvika Holding AS som et rente og avdragsfritt lån hvert år i 10 år frem. Fra 2027 skal lånet tilbakeføres til kommunene. Renter av bankinnskudd Renter av bankinnskudd er beregnet avkastning av kortsiktig likviditet. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig plassering i bank på rundt 28 mill. kr i 2018, og en rente på 1,5 pst. I økonomiplanperioden reduseres beholdningen i bank pga. bruk av midler til investeringsprosjekter. Denne bruken medfører reduserte renteinntekter i hele perioden, og i 2021 er renteinntektene redusert til kr 300.000. Avkastning plasseringer Avkastning på plasseringer er basert på langsiktig kapital til forvaltning og avkastningsmål i finansreglementet. Budsjettert avkastning er beregnet av en kapital på 66,3 mill. kr og en rente på 4 pst for 2018. Langsiktig kapital 56
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 er definert som AE fond på 48 mill. kr, samt bufferfond og verdireguleringsfond på 18,3 mill. kr, tilsammen 66,3 mill. kr. Kapitalen reduseres med 33,0 mill. kr i slutten av 2018 som følge av investeringspakken. Rente- og avdragsutgifter (Tall i hele tusen) Regnskap Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Renteutgifter 2 505 2 427 2 128 2 190 2 228 2 167 Avdragsutgifter 7 138 7 138 7 138 7 138 7 388 7 388 Sum renter/avdrag 9 643 9 566 9 266 9 328 9 616 9 555 Langsiktig gjeld til investeringer pr 31.12 128 715 121 578 114 440 112 301 104 913 97 525 Lånegjeld til investeringer går ned i hele perioden, selv om det er lagt opp til et låneopptak på 5,0 mill. kr i 2019. Det er lagt opp til en avdragstid på det nye lånet på 20 år Avdragsutgiftene er høyere enn minste lovlige avdrag i henhold til Kommuneloven 50, som i regnskapsåret 2016 utgjorde 5,7 mill kr. Vi har til sammen 128,7 mill. kr i lån til investeringer per 31.12.16. Av disse er 51,0 mill. kr bundet til en fastrente på 1,81 pst til og med midten av 2020, resten er til flytende rente. Det er budsjettert med en flytende rente på 1,8 pst i 2018, med en økning på 0,1 pst hvert år frem til 2021. Gjenværende nedbetalingstid på lån til investeringer per 1.1.18 er fordelt slik: 64,5 mill. kr innfris om 28,5 år 13,6 mill. kr innfris om 16,0 år 47,0 mill. kr innfris om 11,0 år Lånerenten i «kommune» markedet per oktober 2017 er 1,5 pst. Gjeldsgrad 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Regnskap Bud Øk plan Øk plan Øk plan Øk plan Lån inv i pst av innt 58,5 59,6 56,3 55,5 51,8 48,4 Måltall 50 50 50 50 50 50 57
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Tabellen viser lånegjeld til investeringer i pst av brutto driftsinntekter i hele økonomiplanen. Her ligger vi over måltallet for Marnardal kommune frem til og med 2020. Rammetilskudd og skatt (Tall i hele tusen) Regnskap Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Rammetilskudd 86 772 87 652 88 400 87 500 86 300 85 100 Inntektsutjevning 12 734 12 283 13 700 13 700 13 700 13 700 Skatt inkl naturressursskatt 49 083 50 428 51 800 51 800 51 800 51 800 Sum skatt og rammetilskudd 148 589 150 363 153 900 153 000 151 800 150 600 For 2018 utgjør rammetilskudd og skatt til sammen 153,9 mill kr. Marnardal kommune har fått en økning i de frie inntektene på 1,4 pst fra 2017 til 2018, mens lønns- og prisvekst (deflator) utgjør 2,6 pst. Oversikten viser at rammetilskuddet reduseres hvert år i hele økonomiplanperioden. Den største årsaken til nedgangen er omlegging av inntektssystemet som gjelder fra 1.1.17. Omleggingen medfører bla følgende endringer for Marnardal kommune fra 2016 til 2018: Redusert basistilskudd, tap kr 1,2 mill. Småkommunetilskudd endre til Sør Norge tilskudd, tap kr 1,04 mill. Endring i kostnadsnøklene, tap kr 2,9 mill. INGAR-ordningen (inntektsgarantiordningen) gir oss 3,9 mill. kr i 2018, denne reduseres til 780 000 i 2021. Denne ordningen skal sørge for at kommunen ikke får en brå nedgang i frie inntekter fra et år til et annet, slik at vi skal få tid til å tilpasse driftsnivået til inntektsnedgangen. INGAR sørger for at ingen kommuner får en lavere vekst i rammetilskudd fra et år til et annet som er lavere enn 400 kroner per innbygger (i 2017 var beløpet 300 kr per innbygger). Det betyr at INGAR beløpet reduseres hvert år i økonomiplanperioden. Overgangsordning for kommuner som slår seg sammen gir oss ca 0,2 mill. kr i ekstra inntekter i årene 2017-2018-2019, grunnen til at beløpet er så lavt er fordi INGAR ordningen slår inn og kompenserer. Det utbetales også et regionsentertilskudd til kommuner som slår seg sammen, for Marnardal kommune utgjør dette 472.000 kr pr år fra 2018. Endring i kostnadsnøklene medfører at vi får mindre utgiftsutjevnende tilskudd. Utgiftsutjevningen skal som tidligere nevnt kompensere for merutgiftene vi har fordi vi er «dyrere» å drift enn en normal kommune i Norge. Marnardal kommune får en reduksjon i kostnadsnøklene fra 1,20 i 2017 til 1,19 i 2018 (en «normal» kommune har 1,0 i verdi på kostnadsnøkkelen). Forslag til Statsbudsjett for 2018 inneholder en økning på 700 mill. kr til særskilte satsingsområder. Staten overfører disse millionene som frie midler gjennom rammetilskudd og skatteinntekter til kommunene, dvs. de er ikke øremerket, og kan brukes fritt. De særskilte satsingsområdene er følgende: Tidlig innsats i skole og barnehage 200 mill. kr Opptrappingsplan rus 300 mill. kr Forebyggende tiltak for barn, unge og familier 200 mill. kr Alle tallene baserer seg på KS sine prognoser ut fra føringer i forslag til Statsbudsjett for 2018. 58
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Eiendomsskatt (Tall i hele tusen) Regnskap Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Verk og bruk 7 051 6 087 5 271 5 271 5 271 5 271 Boliger 0 0 0 3 000 3 000 Sum eiendomsskatt 7 051 6 087 5 271 5 271 8 271 8 271 Eiendomsskatten på verk og bruk er med grunnlag i takst foretatt i 2012, og takstene er like i 10 år, med unntak av kraftverkene. Sentralskattekontoret vedtar takstgrunnlag for kraftverkene hvert år, med grunnlag i diverse skjema som kraftverkene sender inn sammen med selvangivelsen. For 2016 gikk eiendomsskatten på kraftverkene ned med hele 850.000 kr, i 2017 ble den redusert ytterligere 960.000 kr, og i 2018 går den ned med 816.000 kr. I fremlagt statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner (i praksis verk og bruk) fra og med 2019, med unntak av kraftverk. Hvis endringen blir vedtatt, risikerer Marnardal kommune å tape ytterligere omkring 1,0 mill. kr i året i eiendomsskatt. Det er foreslått overgangsregler på 5 år. Rådmannen foreslo i budsjett 2017, økonomiplan 2017-2020 å utvide eiendomsskatten fra 2018 til å gjelde bolig og næring, og taksering skulle gjennomføres i 2017. Kommunestyret vedtok i 2017 å ikke taksere pga følgende: Fellesnemda i Nye Lindesnes har foreslått å taksere samtlige eiendommer i den nye kommunen før 2020, i tilfelle innføring av eiendomsskatt. I dag har Marnardal kommune eiendomsskatt kun på verk og bruk, Mandal har på bolig, og skal utvide til næring og verk og bruk i 2017, mens Lindesnes kommune har eiendomsskatt i hele kommunen på alt. Det er derfor lagt inn eiendomsskatt i hele kommunen herunder boliger, næringseiendom og fritidsboliger fra og med inntektsåret 2020. Dette er anslått til å gi oss (Marnardal) merinntekter på 3,0 mill. kr i året. Konsesjonskraft- og avgift Regnskap Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 Konsesjonskraft målt i MWh 2016 2017 2018 2019 2020 2021 15036,37 1 550 1 200 1 128 1 128 1 128 1 128 Marnardal er med i Konsesjonskraftfondet IKS (KIKS) og de forvalter kraften for oss. KIKS består av samtlige kommuner i Vest- og Aust Agder. Noe av grunnen til nedgangen i inntektene skyldes at KIKS avsetter en del midler til bufferfond, som igjen brukes de årene prisene på konsesjonskraft er lave. Dette er for å sikre stabile inntekter for kommunene i driften. Inntektene henger også sammen med prisene på strøm i markedet. Tilskudd ressurskrevende brukere Hvert år sender Marnardal kommune krav om refusjon av lønnsutgifter vedr brukere som er regnet som særlig ressurskrevende. Antall ressurskrevende tilskudd har økt totalt i Norge de senere årene, av den grunn er det foreslått å øke innslagspunktet med kr 50.000 til 1.235.000 i Statsbudsjettet for 2018. Denne økningen kommer i tillegg til lønns- og prisvekst. 59
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Egenandel som kommunen må dekke selv er dermed økt og utgjør opp mot 1,9 mill. kr på hver av brukerne. Egenandelen består av innslagspunkt 1.235.000 pluss rammetilskudd på psykisk utviklingshemmede på kr 655.00. Alle direkte lønnsutgifter over egenandelen refunderes med 80 %. Det er budsjettert med 6,2 mill. kr i tilskudd fra 2018, pga. flere brukere. Lønns- og pensjonsreserver: (Tall i hele tusen) Regnskap Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønnsreserve -700 2 500 2 000 2 500 2 000 2 500 Pensjonsreserve -7 000-3 300-3 500-3 300-2 500-2 000 Andre tilleggsbevilgninger 1 469 1 000 500 500 500 500 Sum lønns-/pensjonsreserve, tilleggsbev. -6 231 200-1 000-300 0 1 000 Lønns- og pensjonsreserven svinger annethvert år som følge av hovedoppgjør lønn. De årene vi har hovedoppgjør, er lønns- og pensjonsreserven høyere enn de årene vi har mellomoppgjør. Pensjonspremien fordeles ut på enhetenes rammeområder med 19 pst til KLP og 11,55 pst til Statens Pensjonskasse. Pensjonsreserven er det overskytende vi må betale til KLP og Statens Pensjonskasse i premie utover de 19 og 11,55 pst, inkludert premieavvik. Vi budsjetterer nå med samlet pensjonskostnad i hele økonomiplanperioden, ut fra prognoser vi får fra KLP. Tidligere har vi opprinnelig budsjettert med kun betalt premie. Samlet kostnad til pensjon i 2018 utgjør ca 15,0 pst til KLP, det gir oss en «inntekt» på pensjonsreserven på 3,5 mill. kr. Premieavviket i 2018 er anslått til 5,9 mill. kr, og skal inntektsføres i 2018, utgiftsføres i 2019. Andre tilleggsbevilgninger består av «utviklingsprosenten», og skal brukes til kompetanse, utviklingsprosjekter, omdømme mv. Utgiftene er redusert til 500.000 fra 2018. Her er også utgifter til «Fiber til alle» inne med 5,0 mill. kr i 2017 og 3,0 mill. kr i 2018. Utgiftene finansieres med fond, og ligger i nettorammen til lønns-/pensjonsreserve og tilleggsbevilgning. Reserven disponeres av rådmannen iht økonomireglementet. 60
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Brutto og netto driftsresultat Brutto og netto driftsresultat 15 000 10 000 5 000 0-5 000-10 000 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Regnskap Bud Øk plan Øk plan Øk plan Øk plan Brutto driftsresultat, neg (-) 3 110-4 682-5 142-4 311-3 724-5 916 Netto finansresultat 10 371 5 794 6 669 5 206 4 818 4 879 Netto driftsresultat 13 481 1 112 1 527 895 1 094-1 037 Brutto driftsresultat er negativ hele økonomiplanperioden. Brutto driftsresultat er alle sentrale inntekter (rammetilskudd, skatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og tilskudd ressurskrevende brukere) minus alle netto utgifter til enhetene. Netto utgifter til enhetene er alle driftsutgifter (lønn, varekjøp, tjenester, utstyr mm) minus alle inntektene (foreldrebetaling, gebyr, egenbetaling, husleieinntekter osv). Netto finansresultat er utbytteinntekter og renteinntekter/avkastning minus rente- og avdragsutgifter. Netto driftsresultat er det samme som brutto driftsresultat korrigert for utbytte og finans (renter og avdrag). Vi er nå helt avhengig av utbytte og finansinntektene for å få balanse i budsjettet. Fondsutvikling (Hele 1000 kr) Regnskap Økonomiplanperiode 2018-2021 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Disposisjonsfond 1.1 77 628 74 727 43 955 31 343 26 928 23 716 Ubundne inv fond inkl AE fond 49 177 49 177 26 677 16 177 16 177 16 177 Sum fond 126 805 123 904 70 632 47 520 43 105 39 893 Marnardal kommune vil ved utgangen av 2021 ha 39,9 mill. kr på fond, av disse er 35,0 mill. kr definert som langsiktig kapital (AE fond, verdiregulering og bufferfond). Verdiregulering og bufferfond er inkludert i disposisjonsfond over med 18,2 mill.kr. Det er lagt inn 44,0 mill. kr i bruk av fond til investering i perioden 2018-2021, i tillegg til bruk av fond i drift til følgende: Marnardal utvikling- fiber til alle- 5,0 mill. kr i 2017 og 3,0 mill. kr 2018 61
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Integreringstilskudd flyktningefond-1,0 mill. kr hvert år Overskudd fra 2016 kr 5,4 mill. (brukes i 2018 og 2019) Disposisjonsfond i pst av brutto driftsinntekter 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Disp fond i pst av brutto driftsinnt 35,28 36,61 21,61 15,48 13,29 11,78 Måltall for Marnardal kommune 30 30 30 30 30 30 Anbefalt nivå 10 10 10 10 10 10 0,00 2016 er regnskapstall og 2017-2021 er budsjett. Vi vil fra 2018 ligge under måltallet på minst 30 pst av brutto driftsinntekter, men er over anbefalt nasjonalt nivå på 10 pst. Egenfinansiering driftsmidler (Hele 1000 kr) Regnskap Budsjett Økonomiplanperiode 2018-2021 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum investeringer driftsmidler 18 111 27 700 36 060 21 900 4 020 500 Sum lånefinansierte investeringer 0 0 0 5 000 0 0 Egenfinansiering driftsmidler i pst 100 100 100 77 100 100 Det er viktig å ha stor egenfinansiering av investeringer fremfor låneopptak, samt å få brutto driftsresultat i 0 pst for å skape større handlingsrom økonomisk. Som tabellen viser har vi 100 pst egenfinansiering av investeringene i alle år unntatt i 2019. I 2019 er det foreslått låneopptak, som reduserer egenfinansieringen det året. Måltall i økonomireglementet er 50 pst. LIKVIDITET OG FORVENTET REGNSKAPSRESULTAT FOR 2017 Likviditeten er god. Det er forventet et regnskapsmessig overskudd for 2017 for kommunen som helhet. 62
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 DRIFTSBUDSJETTET- SKJEMA 1A (Hele 1000 kr) Budsjett Budsjett Regnskap 2018 2017 2016 1.1 Skatt på inntekt og formue 51 800 50 428 49 083 1.2 Rammetilskudd 102 100 99 935 99 506 1.3 Eiendomsskatt - verk og bruk 5 271 6 087 7 051 1.4 Konsesjonskraft 1 128 1 200 1 550 1.5 Tilskudd ressurskrevende brukere 6 200 4 500 4 358 1.6 Rente og avdragskompensasjonsordninger 551 692 787 1 Sum frie disponible inntekter 167 050 162 842 162 335 2.1 Renteinntekter og utbytte 13 234 13 460 15 772 2.2 Gevinst finansielle instrumenter OM 2 700 1 900 4 471 2.3 Renteutgifter og andre finansutg 2 128 2 428 2 505 2.4 Tap finansielle instrumenter OM - - - 2.5 Avdrag på lån 7 138 7 138 7 138 2 Netto finansresultat 6 669 5 794 10 600 3.1 Dekning av tidligere års underskudd - - - 3.2 Til ubundne avsetninger 1 477 1 062 9 327 3.3 Til bundne avsetninger 50 50 40 3.4 Bruk av tidligere års overskudd - - 9 646 3.5 Bruk av ubundne avsetninger - - 3.6 Bruk av bundne avsetninger - - 200 3 Netto avsetninger 1 527 1 112 (479) 4 Overført til investeringsbudsjett/-regnskap - - 1 714 5 Til fordeling drift 172 192 167 524 171 700 6 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 172 192 167 524 160 077 7 Merforbruk(-)/mindreforbruk (+) - (0) 11 623 TIL FORDELING DRIFT -1B (hele 1000 kr) Ramme Budsjett Budsjett Regnskap område 2018 2017 2016 1 Service 37 174 35 896 36 431 2 Oppvekst og kultur 62 619 61 791 60 815 3 Helse- og omsorg 73 399 69 637 69 062 4 Fellesområde, pensjon og lønnsreserver -1 000 200-6231 Sum fordelt 172 192 167 524 160 077 63
FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 INVESTERINGSBUDSJETTET- 2A (hele 1000 kr) Budsjett 2018 Oppr. Budsjett 2017 Regnskap 2016 Investeringer i anleggsmidler 36 060 17 700 18 111 Utlån og forskutteringer 2 000 10 000 1 540 Kjøp av aksjer og andeler 4 000 1 600 Avdrag på lån 944 954 1 644 Dekning av tidligere års udekket - Avsetninger 175 Årets finansieringsbehov 39 004 32 654 23 070 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 2 000-1 971 Inntekter fra salg av anleggsmidler - 4 000 545 Tilskudd til investeringer - - 2 637 Momkompensasjon for merverdiavgift 7 172 3 295 2 590 Mottatt avdrag på utlån og refusjoner 944 954 1 269 Andre inntekter - - 1 Sum ekstern finansiering 10 116 8 249 9 013 Overført fra driftsbudsjettet - - 2 314 Bruk av tidl års udisponert - - - Bruk av avsetninger 28 888 24 405 11 743 Sum finansiering 28 888 24 405 23 070 Udekket/udisponert - - 0 64
Lindesnes kommune ØKONOMIPLAN 2018 2021, BUDSJETT 2018 Rådmannens forslag
I n n h o l d 1 Innledning/sammendrag...2 2 Økonomisk planlegging...6 3 Plangrunnlag...7 3.1 Lokale planer...7 3.2 Regionale planer...9 4 Status og utfordringer for Lindesnes kommune...10 4.1 Kommunebarometeret 2017 og Innbyggerundersøkelsen 2016...10 4.2 KOSTRA...11 4.3 Folkehelse/levekår Levekårsprosjektet...18 4.4 Forhold knyttet til oppvekst- og kulturetaten...21 4.5 Forhold knyttet til pleie- og omsorgsetaten...22 4.6 Kirker; vedlikeholdsbehov og kirkegård. Andre livssynssamfunn....23 4.7 Andre tema...23 5 Statsbudsjett 2018...26 6 Rådmannens forslag til budsjett 2018. Økonomiplan 2018-2021....29 6.1 Innledningsvis...29 6.2 Økonomiske handlingsregler etter rådmannens forslag...31 7 Investeringsbudsjett 2018 2021...33 7.1 Oversikt over de enkelte investeringene skjema 2B...33 8 Driftsbudsjettet 2018 2021...36 8.1 Hovedtall drift, skjema 1A...36 8.2 Driftsrammer for planområdene 2018 2021...38 8.3 Samlet handlingsprogram alle planområder i driftsbudsjettet 2018-2021...39 8.4 Driftsbudsjett 2018(-2021) per planområde...40 8.5 Politisk styring/tilsyn og kontroll; driftsbudsjett 2018 2021...40 8.6 Sentraladministrasjonen; driftsrammer, handlingsprogram og målsettinger 2018 2021...40 8.7 Oppvekst- og kulturetaten; driftsrammer, handlingsprogram og målsettinger 2018 2021..43 8.8 Helse- og omsorgsetaten; driftsrammer, handlingsprogram og målsettinger 2018 2021...46 8.9 Teknisk etat; driftsrammer, handlingsprogram og målsettinger 2018 2021....49 8.10 Kirkelig administrasjon; driftsrammer og handlingsprogram 2018 2021...51 9 Likviditet...52 10 Rådmannens forslag til avgifter og gebyr i 2018...53 10.1 Sentraladministrasjonen...53 10.2 Teknisk etat...53 10.3 Helse- og omsorgsetaten...54 10.4 Oppvekst- og kulturetaten...54 11 Vedlegg...55 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 1
1 Innledning/sammendrag I tråd med økonomireglementet legger rådmannen med dette fram sitt forslag til Økonomiplan 2018 2021 og budsjett 2018. Forslaget danner grunnlaget for formannskapet sin innstilling til kommunestyret. For første gang har rådmannen hatt sitt utkast til økonomiplan oppe som tema i rådmannsmøter. Dette har selvsagt vært for at vi tre som legger fram forslag for kommunen i nye Lindesnes skal vite litt om hverandre. Samordningen har mest vært på informasjonsnivå. Siden er det meningen at det skal være en felles budsjettpresentasjon og at Fellesnemda skal ha budsjettene opp til behandling. Fra og med neste år vil det nok bli et langt tettere samarbeid i budsjettarbeidet. Det er mange utfordringer knyttet til å rullere kommunens økonomiplan/budsjett. En ting er arbeidsmengden, men det som administrativt oppleves som hovedutfordringen er likevel at det ikke er samsvar mellom de behov en blir forelagt og de muligheten en har til å oppfylle behovene. Det blir mye vurderinger omkring hvilke inntekter vi kan legge opp til, hvor store rammer planområdene skal få og hvilke tiltak/prosjekter kan vi kutte ut uten å opptre uforsvarlig. Jeg vil anta at de politiske vurderingene i etterkant av at rådmannen har presentert sitt utkast dreier seg om mye av det samme. Rådmannen har hatt et antall overordnede målsettinger som er forsøkt ivaretatt i dette forslaget. Så viser det seg tilslutt at det ikke er så enkelt å oppnå alle målsettinger samtidig og at resultatet blir at en må fire noe på alle eller deler av målene. I arbeidet med dette dokumentet har en jobbet ut i fra følgende mål: Prioritere tiltak for barn og unge sett i relasjon til kommuneplanen Unngå å bruke mer eiendomsskatt Holde kostnader på nivå med KOSTRA gruppen Unngå for stor vekst i driftsutgiftene og gjelda Så vil en raskt se når en leser dokumentet se at rådmannen ikke har klart å oppfylle disse målene. Blant annet er veksten i driftsutgiftene større enn det som er ønskelig, investeringsbeløpene er store og det brukes noe ekstra eiendomsskatt utover i planperioden. Prioriteringen av barn og unge er tydelig, men mange vil nok synes at den ikke er tilstrekkelig. I forkant av at vi startet opp budsjettarbeidet var det enighet med politisk ledelse om at vi skulle holde fast ved samme økonomiske handlingsregler som i fjor. Basert på rådmannen sitt utkast ser handlingsreglene slik ut for planperioden: Handlingsregel 1: Netto driftsresultat i 5 av brutto driftsinntekter: Anbefalt margin; netto driftsresultat på 1,75% Lindesnes Anslag 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Netto driftsres i % av brutto driftsinntekter 2,6 2,6 1,2 1,6 1,6 1,5 Handlingsregel 2: Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter: Anbefalt margin; disposisjonsfond på 8-10% målt i fht brutto driftsinntekter. Lindesnes Anslag 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 6,4 8,0 8,8 10,3 10,6 10,9 Handlingsregel 3: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter: Anbefalt margin; gjeld tilsvarende 75% av brutto driftsinntekter Lindesnes Anslag 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 89 96 96 102 104 106 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 2
Konklusjonen er at netto driftsresultat er noe for lavt, disposisjonsfonds er OK, men gjelda er for høy. Så ligger det en del forutsetninger til grunn for disse konklusjonene som om de ikke slår inn, fort kan endre bildet i den ene eller andre retning. For eksempel vil et flertall for regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatten virke svært negativt inn på netto driftsresultat. Eller om vi skulle klare å hente inn tilskudd til eller at andre betaler rehabiliteringen av kirkene, vil det være positivt for gjeldsgraden. Hovedoversikten for driftsbudsjettet ser slik ut: Skjema 1A Regnskap 2016 Revidert Budsjett 2017 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Skatt på inntekt og formue -111 945 059-109 513 000-140 680 000-140 680 000-140 680 000-140 680 000 Ordinært rammetilskudd -162 152 052-167 457 000-147 220 000-147 520 000-148 720 000-148 520 000 Skatt på eiendom -8 654 827-23 264 000-23 540 000-26 730 000-28 180 000-31 500 000 Andre direkte eller indirekte skatter -40 718-40 700-40 700-40 700-40 700-40 700 Andre generelle statstilskudd -1 855 220-2 000 000-1 950 000-2 000 000-2 100 000-2 050 000 Sum frie disponible inntekter -284 647 876-302 274 700-313 430 700-316 970 700-319 720 700-322 790 700 Renteinntekter og utbytte -14 141 443-11 752 000-11 475 000-11 535 000-11 595 000-11 655 000 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -2 572 003-1 800 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 10 118 702 9 672 000 9 790 000 10 450 000 11 370 000 12 050 000 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 667 975 23 000 Avdrag på lån 13 649 630 14 000 000 16 300 000 17 000 000 18 000 000 18 300 000 Netto finansinnt./utg. 7 722 861 10 143 000 13 115 000 14 415 000 16 275 000 17 195 000 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 Til ubundne avsetninger 8 001 180 10 025 000 Til bundne avsetninger 340 718 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk -7 653 580-10 025 000 Bruk av ubundne avsetninger -2 471 000 Bruk av bundne avsetninger 0 Netto avsetninger -1 782 682 0 0 0 0 0 Overført til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift -278 707 697-292 131 700-300 315 700-302 555 700-303 445 700-305 595 700 Fra 1B 268 682 796 284 953 700 295 157 300 295 792 300 296 582 300 298 842 300 Regnskapsmessig mer(+)/mindreforbruk(-) -10 024 901-7 178 000-5 158 400-6 763 400-6 863 400-6 753 400 I nest siste linje ser kommunestyret veksten i driftsutgiftene i dette forslaget og i siste linje hva som er igjen som reserve. Eiendomsskatten som er en viktig og nødvendig inntektskilde for kommunen, går fram av linje 3 i tabellen. Det er betydelig vekst i inntekten fra eiendomsskatt. Dette er nødvendig for å forsvare de kostnadsøkninger vi ser for oss. Alternativet til økt eiendomsskatt er å kutte kostnader. Per i dag har en lagt opp til at tjenester som drives dyrere må redusere sin kostnader ned til kommunegruppes nivå. Det er gjort unntak for dette for barnevern. Rådmannen vil vurdere muligheten for ytterligere kutt ved neste rullering av økonomiplanen. Utviklingen i promillesatsene for eiendomsskatten er slik: Type/promillesats 2018 2019 2020 2021 Promillesats generell sats 5 5,5 5,5 6 Promillesats bolig og fritid 2 2,3 2,5 2,8 Det er lagt opp til å iverksette en god del større eller mindre tiltak i planperioden. Nye tiltak finnes innenfor både investeringsbudsjettet og driftsbudsjettet. Innenfor investeringsbudsjettet er det særlig nye idrettshaller, kirkerehabilitering og helsebygg som bidrar til budsjettet blir høyt. Handlingsplan investering følger under. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 3
Etat Beskrivelse Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Sum økonomiplan OK IKT-utstyr OK-etaten 835 000 810 000 280 000 103 000 2 028 000 OK Oppholdsrom og biblitotek LUS - 1 650 000 - - 1 650 000 OK Utbygging av grupperom Nyplass 2 000 000 - - - 2 000 000 OK Kjøp av nabotomt og opparbeiding Båly barnehage - 100 000 500 000-600 000 OK Plan for renovering av uteområdet Hestehaven bhg 50 000 - - - 50 000 - HO Web ressursstyring HO 150 000 - - - 150 000 HO Nytt kjøkken 220 000 220 000 HO Kaffemaskin på kafe Omsorgssenteret 110 000 - - - 110 000 HO Ny lastebil til utkjøring av ved Tre og tekstil 300 000 - - - 300 000 HO Ny bolig unge funksjonshemmede - 2 500 000 2 500 000 HO Nytt helsehus 25 000 000 50 000 000 75 000 000 HO Tilskudd nytt helsehus -12 500 000-25 000 000-37 500 000 - SA ENØK-tiltak Specto as 1 000 000 - - - 1 000 000 SA Utskifting av pc'er 100 000 100 000 100 000 100 000 400 000 - TEK Hovedplan avløp 3 900 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 11 700 000 TEK Hovedplan vann 3 450 000 2 400 000 2 400 000 2 400 000 10 650 000 TEK Ombygging Spangereid skoles gymsal til klasserom - 200 000 2 300 000-2 500 000 TEK Valle kirkegård utvidelse og nytt bårehus - 8 000 000 4 500 000-12 500 000 TEK Enøk-prosjekt bygg, siste del av vedtatt enøk-prosjekt 2 600 000 - - - 2 600 000 TEK Spangereidhallen 13 730 000 - - - 13 730 000 TEK Vigelandshallen 1 000 000 17 000 000 - - 18 000 000 TEK Lindesneshallen; oppgradering av dusjer og garderobe - - 800 000 800 000 TEK Lindesneshallen; miljørom/kjøkken totalrenovering - - 300 000 300 000 TEK Lindesneshallen; skogang/foaje og miljørom - - 400 000 400 000 TEK Spangereid bo- og aktivitetssenter aggregat - 150 000 - - 150 000 TEK Oppgradere løpebane Nyplass - - 400 000-400 000 TEK Ny utgang taket på Kulturtorvet 100 000 100 000 TEK Fortau indre del av Rødberg - 1 700 000-1 700 000 TEK Autovern - - 450 000-450 000 TEK Ladepunkter elbil - Rådhuset 170 000 - - - 170 000 TEK Snuplasser kommunale veier 150 000 - - - 150 000 TEK Fortau gjennom Hestehaven industriområde - 1 500 000 - - 1 500 000 TEK Asfaltering offentlig p-plass Båly 300 000 - - - 300 000 TEK Fjellsikring Kåfjordnesveien del 2-400 000 - - 400 000 TEK Strøapparat til kommunale veier 150 000 - - - 150 000 - KIRKE Rehabilitering kirkene 9 600 000 12 000 000 10 400 000-32 000 000 - HAVN Ny fiskerikai 18 000 000 18 000 000 HAVN Ny fiskerikai - tilskudd fra kystverket og private -18 000 000-18 000 000 - Sum investeringer 39 915 000 49 410 000 38 130 000 31 703 000 159 158 000 Av tiltakene i driftsbudsjettet er det særlig en heldøgnsbemannet bolig for ungdom og tiltak knyttet til barn og unge som trekker opp de varige kostnadene. Renter og avdrag er ikke med her, men de betyr også mye for kostnadsutviklingen i driften. Handlingsprogram drift følger under DRIFTSTILTAK 2018 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 SA "Tour des Fjordes" 100 000 SA Kommunereformen - 500 000 - - SA Lindesneslosen 100 000 200 000 200 000 200 000 SA Tilskudd nasjonal digitaliseringssatsing 100 000 - - - SA Avlevering og sortering av papirarkiv 100 000 100 000 - - SA Skanning av eiendomsarkiv 500 000 500 000 - - SA Økt stilling eskatt 350 000 350 000 350 000 350 000 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 4
SA Økt tilskudd frivilligsentralen 110 000 110 000 110 000 110 000 Sum SA 1 360 000 1 760 000 660 000 660 000 OK Inventar til lærernes arbeidsrom LUS - - 200 000 - OK Møbler nytt personalrom Nyplass - 140 000 - OK Økt ledelsesressurs bhg 290 000 290 000 290 000 290 000 OK Omorganisering av basene Hestehaven bhg - 200 000 - - OK Økt ungdomsarbeiderstilling 330 000 310 000 310 000 310 000 Sum OK 620 000 800 000 940 000 600 000 HO Økte utgifter drift nytt bofelleskap 3 500 000 5 000 000 7 000 000 HO Miljøarbeider/familiehjelp 400 000 400 000 400 000 400 000 HO Innføring av Stafettlogg - - 100 000 - HO Innkjøp velferdsteknologi - 200 000 200 000 200 000 HO Kompetanseheving Solkroa avlastning 200 000 200 000 200 000 200 000 HO Felles responssenter 200 000 100 000 100 000 100 000 HO Kokk og lærling 260 000 260 000 260 000 260 000 Sum HO 1 060 000 4 660 000 6 260 000 8 160 000 TEK LUS; sikringsskap 100 000 TEK Nyplass skole; skifte belegg - 150 000 - - TEK LUS oppussing arbeidsrom for lærere, - 300 000 - TEK Barnehage, uteareal, sand/sandkasser 100 000 100 000 100 000 100 000 TEK FDV spangereidhallen 1 200 000 1 200 000 1 200 000 TEK FDV Vigelandshallen - 1 200 000 TEK Nyplass, renovere toalett. 150 000 - - - TEK Omregulering Svinør 200 000 - - - TEK Omregulering Gamle Båly - - 200 000 - TEK Omregulering Hestehaven industriområde 150 000 - - - TEK Oppgradering kart 300 000 - - - Sum TEK 1 000 000 1 450 000 1 800 000 2 500 000 Sum 4 040 000 8 670 000 9 660 000 11 920 000 Av de foreslåtte tiltak i Levekårsprosjektet er følgende foreslått lagt inn i driftsbudsjettet: Tiltak 1 Miljøarbeider/familiehjelp i 100 % stilling. Tiltak 4 Stafettloggen, men ikke før i 2020 Tiltak 8 Barne- og ungdomsarbeiderstilling økes fra 50 % til 100 % stilling Tiltak 9 Helsesøster tilstede 2 dager pr uke på LUS øke helsesøsterstillingen med 20 %. Øvrige tiltak fra prosjektet blir det jobbet videre med. Noen kan enkelt og kostnadsfritt iverksettes. Andre får en komme tilbake til. Slik rådmannen vurderer det må vi uansett holde opp fokuset på barn og unges levekår. Det vil i første rekke være positivt for den som kanskje får et bedre liv, men det kan faktisk også være positivt for kommunens økonomi. Vigeland 25 oktober 2017 Rune Stokke (s) rådmann Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 5
2 Økonomisk planlegging Økonomiplanen er kommunens viktigste verktøy for å sikre en god økonomisk planlegging og økonomisk styring. Bestemmelsen som pålegger kommunene årlig å vedta en rullerende økonomiplan for de 4 neste årene, finnes i kommuneloven 44. Kravet er at planen skal gi en realistisk oversikt over forventede inntekter/utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Fra og med 2020 er nye Lindesnes en realitet. Det er ikke gitt noe lovmessig unntak fra plikten til 4- årig planlegging i forbindelse med sammenslåinger. Dette dokumentet strekker seg derfor til 2021. Det har derfor vært en viss dialog innenfor rådmannsutvalget i nye Lindesnes forbindelse med rulleringen av planen, men et mer formalisert samarbeid tenker vi at først vil skje i 2019. Fellesnemda har en rolle som tilsier at de kan utale seg til budsjettforslaget og de kan f.eks. peke på forhold som vil være problematiske for den nye kommunen. Den formelle vedtakskompetansen ligger imidlertid fortsatt i kommunestyret i Lindesnes og de trenger ikke høre på Fellesnemdas innspill. Slik er det formelt sett for budsjett 2019 også. Fellesnemda lager i slutten av 2019 forslag til budsjett/økonomiplan for 2020 2023. Dette vedtas av det nye kommunestyret som tiltrer i oktober 2019. Kommunestyret har vedtatt et økonomireglement som legger føringer på hvordan arbeidet med rullering av økonomiplan skal foregå. Det følger av dette at kommunestyret vedtar økonomiplanen etter innstilling fra Formannskapet. Rådmannen er i økonomireglementet pålagt å utarbeide et forslag til økonomiplan. Formannskapets innstilling skal ligge ute til offentlig ettersyn minst 14 dager før kommunestyret gjør vedtak. Etter KL 45 skal kommunestyret også vedta et budsjett for det påfølgende året. Kravet til innstilling og offentlig ettersyn er det samme som for økonomiplanen. Kommuneplanen sin handlingsdel Slik det står i økonomireglementet skal det være en klar kobling mellom økonomiplanen og kommuneplanen. Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Her konkretiseres oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel og av andre planer som kommunestyret har vedtatt. Det foreliggende dokumentet er rådmannen sitt forslag til kommuneplanen sin handlingsdel for 2018 2021. Når kommunestyret har gjort sitt økonomiplanvedtak er dette det bindende budsjettvedtaket for første år i planperioden. For de neste 3 årene er vedtaket retningsgivende. Avvik fra budsjettvedtaket krever godkjenning i kommunestyret. Budsjett og økonomiplanen lages i et samarbeid mellom enhetsledere, økonomisjef, etatsjefer og rådmann, men rådmannen sitter med det endelige ansvaret og myndigheten. Arbeidet starter hvert år med et samarbeidsmøte med politisk ledelse på våre. Her gjennomgås fjorårets regnskap, kommunebarometeret mm og det jobbes noe med å få inn politiske signaler til rulleringsarbeidet. Hovedkonklusjonen i årets møte var at de økonomiske handlingsregler som ble gjort gjeldende før forrige økonomiplanrullering, også skulle gjelde ved denne. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 6
3 Plangrunnlag 3.1 Lokale planer Det legges hvert år ned betydelige ressurser i planprosesser og utarbeidelse av nye eller reviderte planer. Disse planene er et uttrykk for kommunestyrets mål og prioriteringer, og er ment å bli tatt på alvor. Derfor blir disse dokumentene veldig viktige premissleverandører for rådmannens prioriteringer. I tillegg vil det selvsagt være slik at det dukker opp forhold og behov som ikke er omtalt i planverket vårt og som også krever oppmerksomhet i form av bevilgninger. Nedenfor går vi kort gjennom de viktigste planers visjon, målsettinger, verdigrunnlag mm. Kommuneplanen - «Den nye veien» Samfunnsdelen i Lindesnes sin kommuneplan ble vedtatt i 2007 og har sitt utspring i de behov og utfordringer som kommunestyret så da planen ble laget. Samfunnsdelen er et instrument for endring og et sentralt element i helsefremmingsprogrammet «Den nye veien». Målet er bedre livskvalitet for alle, men særlig de som trenger det mest. Ønsket om bedre livskvalitet for innbyggerne skal gjennomsyre virksomheten i alle enheter og tjenesteområder, og de skal innrette sin virksomhet slik at kommuneplanens visjon På lag med framtida blir en realitet for alle. Samfunnsdelen har ingen konkret handlingsplan. Det overlates til etater og enheter å realisere samfunnsdelen med egne sektor- og virksomhetsplaner, og derigjennom gi planen et praktisk uttrykk. Følgende hovedutfordring er formulert i kommuneplanens samfunnsdel: I Lindesnes innretter kommune, næringsliv, lag og foreninger sine aktiviteter og tjenester slik at det fremmer trivsel, tilhørighet og god helse. Overordnede mål er: Alle innretter sin virksomhet slik at vi kompenserer for sosiale ulikheter Likestilling mellom kjønn og likeverd mellom mennesker gjenspeiles i all virksomhet Alle innretter seg slik at det fremmer mulighet for deltakelse og medbestemmelse i eget liv og lokalsamfunnet Planen fokuserer på muligheter og ressurser, og de faktorene som fremmer helse. Verdigrunnlag: helse for alle mestring deltakelse og inkludering, likeverd og likestilling, mangfold og bærekraft, myndiggjøring og respekt raushet og toleranse Kommuneplanens samfunnsdel og arealdelen skulle begge vært revidert i løpet av 2018. I og med kommunesammenslåingen lages det i stedet samfunnsdel for den nye kommunen. Arealdelen rulleres i 2018. Dette arbeidet er i gang. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 7
Etatsplan Oppvekstetaten: OK-utvikling Visjon: Lek, læring og utvikling i oppveksten for alle barn og unge. Hovedmål: Alle elevene fra Lindesnes kommune gjennomfører videregående opplæring. Verdier: Mestring - Deltagelse og inkludering - Likeverd og likestilling - Mangfold og bærekraft- Myndiggjøring og respekt - Raushet og toleranse (Jf. Kommuneplanen) Mål: Viser til kap. 6 under målsettinger for OK-etaten Etatsplan helse og omsorg: Helse- og omsorgsplan Visjon: Sammen for mestring Stå sammen om å fremme mestringsstrategier og legge til rette for at innbyggerne kan leve et selvstendig liv. Det gode liv innebærer å klare seg mest mulig selv, og at det kommunale hjelpeapparatet skal innrettes slik at dette lykkes i størst mulig grad. Hovedmål: Helse- og omsorgsetaten skal utvikle tiltak og tjenester som fremmer innbyggernes mulighet og evne til selv å utvikle og ivareta egne livsfunksjoner, gleder og lyster, innbyggernes trygghet for at man skal få nødvendig hjelp til å mestre eget liv, kvalitet med vekt på rettssikkerhet, verdighet, brukermedvirkning og forutsigbarhet. To hovedstrategier: 1. Tidlig innsats: få oversikt over helseutfordringene i befolkningen og styrke mestringsevnen, før det utvikler seg til varige problemer. Hovedfokus skal være barn, unge og barnefamilier, sett i generasjonsperspektiv, og et tett samarbeid mellom barnehage, skole, kultur og helse. Også overfor eldre innbyggere må det inn gode tiltak for tidlig innsats. 2. Hverdagsrehabilitering: Kjennetegnes ved å være tverrfaglig, tidsavgrenset, brukerstyrt og foregår der hverdagslivet leves - i hjemmet. Ta innbyggeren på alvor, stille krav og ha forventninger «å gå fra pleie til trening». Hele tjenesten må omstille seg og få fokus over på den enkeltes ressurser framfor hjelpebehov. Klima- og energiplan Kommunestyret vedtok gjeldende klima- og energiplan i 2010. Planen inneholde er rekke tiltak hvis har som målsetting at Lindesnes kommune, næringsliv og innbyggere tar sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp. Kommunen har de siste to årene investert mye i tiltak for å realisere de tiltak som ligger i planen. Investeringsplanen avsluttes etter planen i 2018. Vi ser allerede betydelige effekt i form av både redusert strømforbruk på bygg og vei, og bedret luftkvalitet i våre bygg. Planen er noen år gammel. Den ble laget med tilskudd fra Enova og bærer preg av det i den forstand at fokus er mye på enøk. Ny plan er nå under arbeid i regional regi. Arbeidet med fellesdelen av planen vil bli ferdig i vinter. Deretter skal det lages lokale handlingsplaner. Finansieringen av tiltak her må en komme tilbake til senere. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2015-27 Visjon: Fysisk aktivitet og god livskvalitet for alle kommunens innbyggere Hovedmål: Delmål Kommunen, det frivillige og det kommersielle arbeid legger til rette for aktivitet for innbyggere og turister, slik at alle kan få muligheten til fysisk aktivitet på den måten vedkommende ønsker. 1. Stimulere til idrettsaktivitet, som både gjelder bredde og topp ved å videreføre tilskuddsordninger og fordelaktige utleie/utlånsbetingelser for kommunale bygg og idrettsanlegg. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 8
2. Stimulere til integrering av personer med minoritetsbakgrunn, eller som trenger spesiell tilrettelegging 3. Tilrettelegge for egenorganisert aktivitet og lavterskelaktivitet. 4. Vedlikeholde og videreutvikle attraktive turstier og løypenett. 5. Stimulere til hverdagsaktivitet 6. Rusfrie idretts- og aktivitetsmiljø Trafikksikkerhetsplan 2016-2019 Visjon: 0 drepte, 0 hardt skadde: transport skal ikke føre til død, livstruende skader eller varig helsetap. Mål: Ivareta god utvikling mht målet om 0 døde, livstruende skader eller varige helsetap i trafikken. Det skal være trygt og attraktivt å gå og sykle i Lindesnes kommune, og på denne måten øke andelen som sykler eller går. Tilrettelegge for trygg og aktiv skolevei slik at antall søknader om fri skyss grunnet farlig skoleveg reduseres. Sikre systematisk og kontinuerlig trafikkopplæring for alle aldersgruppene i kommunen. Sikre at trafikksikkerhetsmessige forhold ivaretas tidlig i all kommunal planlegging. 3.2 Regionale planer Regionale planen skal ligge til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal virksomhet (plan og bygningsloven). Med bakgrunn i denne føringen har regionale planer virkning for tiltak som skal/bør prioriteres i Lindesnes. Fylkene har mange av de samme utfordringene som Lindesnes kommune har. Derfor er det i stor grad samsvar/felles nytte av tiltak som begge parter initierer. Regionplan Agder 2020 Kommunene har bare hatt Regionplan Agder til uttalelse. Det er bygd opp et omfattende politisk og administrativt apparat for å sikre oppfølging av planens mål og tiltak. En helhetlig satsning på forbedring av levekårene i Agder er det siste initiativet i regi av regionplan Agder. Regionplan Lindesnes 2009 Regionplan Lindesnes er også en fylkeskommunal plan vedtatt i 2009 og utarbeidet i et tett samarbeid med Lindesnesregionen. Planen bygger på Regionplan Agder. Den skal være styringsdokumentet for arbeidet i regionen vår. På bakgrunn av vedtak knyttet til kommunereformen har aktiviteten i Lindesnesregionen gått betydelig ned de siste par årene. Fremover legges det opp til ytterlig reduksjon i den. Plan for Likestilling, Inkludering og Mangfold (LIM-planen) Planen ble vedtatt av fylkestingene i desember 2014. Nytt handlingsprogram knyttet til planen ble vedtatt i 2016. Lindesnesregionen har vedtatt eget handlingsprogram for Likestilling og Likeverd. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 9
4 Status og utfordringer for Lindesnes kommune Et viktig grunnlag for arbeidet med rulleringen av økonomiplanen er å danne seg et bilde av hvordan situasjonen er i kommunen. De spørsmål vi stiller oss er: hva er status innenfor de ulike tjenesteområder, hva er vi gode på og hva løser vi ikke godt nok, hvilke utfordringer har vi nå og hva ligger foran oss på lengre sikt. I dette kapittelet førsøker vi å gi et bilde av dette. Det blir selvsagt ikke komplett nok, men vi håper at det, sammen med oversikten over vedtatte planer og mål i kap. 3, vil være et positivt bidrag for kommunestyret når de skal fatte det endelige budsjett- /økonomplanvedtaket. 4.1 Kommunebarometeret 2017 og Innbyggerundersøkelsen 2016 Kommunebarometeret 2017 Tabellen under viser utviklingen i resultatene i Kommunebarometeret i tidsperioden 2010 til 2017 (dvs rapporteringen etter 2016). Fokuset i Kommunebarometeret er i stor grad rettet mot økonomi og effektivitet, men på enkelte områder måles det også kvalitet. Det kan nok derfor diskuteres om dette er en veldig god rangering av kommunene, men det er det beste vi har. De som havner høyt på lista har trolig et og annet å lære bort til andre. For å gjøre tallene litt mer objektive foretas det justering av resultater opp mot tilgjengelige økonomiske ressurser. Fordi Lindesnes har noe dårlig økonomi er de justerte tallene bedre enn de ujusterte. Kilde: Kommunebarometeret Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 10
Kilde: Kommunebarometeret Under følger en liten sammenlikning mellom Lindesnes og noen utvalgte kommuner og kommunegruppen vår. Uvisst av hvilken grunn er det et lite avvik (40/42) i totalplasseringen mellom tabellen under og tabellen over Vi ser at alle tre kommunen i Nye Lindesnes har gode resultater. Helt i øverste delen av barometeret sin rangering. Slik sett skal vi ikke tenke at vi skal forbedre oss kraftig, men vi har alltid noe å lære av andre både når det gjelder kvalitet og effektivitet. Innbyggerundersøkelsen 2016 I 2016 gjenneomførte vi en innbyggerundersøkelse knyttet til»fornøydheten» med kommunale tjenester. Resultatene av undersøkelsen viste at innbyggerne i Lindesnes i gjennomsnitt er noe mer fornøyde med kommunale tjenester og med møtet med kommunen, enn innbyggerne i andre kommuner som har gjennomført undersøkelsen. 4.2 KOSTRA I KOSTRA-analysen under brukes innrapporterte regnskapstall som grunnlag for sammenlikning av Lindesnes sine tall med enkeltkommuner og kommunegruppen vår. I analysen bruker vi rapporten og tallene som ble utarbeidet og gjennomgått av Framsikt tidligere i høst. Under presentasjonen ble det presisert at kvaliteten på tallene er avgjørende for kvaliteten på de konklusjoner man treffer. Det ble uttrykt slik. «Søppel inn søppel ut», underforstått at de konklusjoner som treffes ved sammenlikninger med andre må tas med en «klype salt». De kan være korrekte, men de kan også framkomme pga feilføringer i regnskapet til sammenlikningskommuner. Slike tilfeldigheter blir det mindre av når en sammenlikner med kommunegruppen. Da vil feil som oftest utjevne seg. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 11
4.2.1 Utgifter og formål sammenlignet med andre Netto driftsutgifter i Lindesnes i 2016 var kr 57 519,- per innbygger. Tallene er korrigert for utgiftsbehovet. Dvs. at de tar hensyn til om det er noen forhold i kommunen som gjør at den er billigere/enklere eller dyrere/vanskeligere å drive enn en gjennomsnittskommune. Lindesnes har en drift som er ca 400 kroner pr innbygger, eller totalt sett 1 mill., dyrere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 2. En kan på en måte si at vi burde kunne drive Lindesnes kommune 1 mill. billigere for å være like gode som snittet i kommunegruppe 2. Vi ser at i forhold til kommuner rundt oss er det mange som driver svært mye billigere enn oss. Vi kan koble dette mot resultatene i Kommunebarometeret og ser at f.eks. Mandal driver billig og har gode resultater i Kommunebarometeret. Så kan det være mange forklaringer på at det er høye eller lavere kostnadstall i en kommune. Mye av forklaringen kan ligge i prioriteringer, men forhold som kommunestørrelse har åpenbart betydning for f.eks. utgifter til administrasjon målt pr. innbygger. I 2018 har staten funnet ut at Lindesnes har et utgiftsbehov på 1,108. Det vil si at vi 10,8 % dyrere å drive en landsgjennomsnittet og altså litt dyrere enn i inneværende år. Dette slår direkte inn i hvor mye penger staten overfører til oss. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 12
4.2.2 Teoretiske innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (mill. kr) I figuren over har Framsikt satt opp en oversikt over hvor mye Lindesnes teoretisk sett kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Den mest relevante og mest korrekte sammenlikningen er som før sagt nok med kommunegruppen vår. Tabellen sier også noe om kommunestyrets prioriteringer av midlene våre. F.eks. kan det se ut som vi bruker forholdsvis lite penger på oppvekst (skole og barnehage), mens vi har valgt å prioritere eldreomsorgen høyere enn andre. Figuren viser også hvilke tjenester som drives dyrt og billig. Sosiale tjenester I følge statistikken har Lindesnes høye utgifter til sosialtjeneste. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter er 1,2 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 2 og nest høyest blant sammenligningskommunene. Marnardal og Mandal drev sosialtjenesten 4-7 millioner kroner billigere enn Lindesnes i 2016. Dette bildet av en dyr sosialtjeneste i Lindesnes skyldes sannsynligvis at inntil 3-4 millioner av utgifter knyttet til flyktningarbeidet er feilført her. Dette vil bli rettet opp i år, men vi får ikke rettet opp statistikken for 2016. Pleie og omsorg (PLO) Lindesnes har høye utgifter til PLO. Behovskorrigerte netto utgifter var 2,8 mill. kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 2 i 2016. Utgiftene var 10-20 millioner kroner høyere enn i sammenligningskommunene Hitra og Songdalen i 2016. Samtidig er utgiftene lavere enn i Mandal (4,8 mill) og i Marnardal (6 mill). Pleietjenesten i Lindesnes er svært hjemmebasert. Det har den vært i mange år. Andre kommuner jobber enda med å legge om til en mer hjemmebasert tjeneste. Bare 29 prosent av utgiftene går til institusjonsdelen. Det er lav dekningsgrad på sykehjem og høye utgifter per plass. Det er logisk. Det er høy dekningsgrad og høye enhetskostnader i hjemmebaserte tjenester. Det burde det ikke være. Lindesnes har mange heldøgns bemannede omsorgsboliger for eldre. Det ser ut til at disse er relativt dyre i drift. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 13
Det forventes relativt store utgiftsøkninger innen tilbud til funksjonshemmede de nærmeste årene. Framover bør etaten ha enda større fokus på kostnadskontroll. Agenda Kaupang har gjort inngående analyser av enhetskostnader og andre økonomiske forhold. Det tas sikte på å bruke disse analysene aktivt for å sikre at de ulike tjenestene drives kostnadseffektivt, og ta ut reduksjoner der det er mulig. Barnevern Behovet for barnevern per innbygger er beregnet til 97 prosent av landsgjennomsnittet, men de faktiske er langt høyere. Behovskorrigerte netto driftsutgifter i 2016 var 6,5 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 2. Vi bruker altså langt mer på barnevern enn det de objektive behovene skulle tilsi. Utgiftene er høyest blant sammenligningskommunene. Utgiftene til plasseringer er 5,2 million kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er omfanget av disse dyre tiltakene som er viktigst for samlede kostnader. Utgiftene er også høyere til saksbehandling (1,3 mill). Utgiftene til barnevern har vært stabil de siste fire årene og det er svært mange omsorgsovertakelser som forklarer kostnadene. Spørsmålet er hvordan vi skal jobbe for å unngå at det rekrutteres nye barn til barnevernet. Tabellen under viser kostnader pr. barn i barnevernet i årene 2013-2016. 2013 2014 2015 2016 Lindesnes 128 500 143 621 129 072 148 942 Mandal 94 544 109 646 108 830 126 583 Marnardal 136 541 117 820 120 669 164 041 Lyngdal 116 709 150 703 141 353 114 932 Songdalen 112 482 88 752 85 947 78 427 Hitra 105 456 107 790 123 654 143 494 Sveio 71 335 81 702 76 315 74 482 KOSTRA gruppe 02 0 0 0 0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). I Lindesnes var utgiftene per bruker 149.000 kroner i 2016. Det er nest høyest blant sammenligningskommunene og 23.000 kroner over landsgjennomsnittet. Tall for Kommunegruppe 2 mangler. Når vi har mange brukere og dyre tiltak blir sluttsummen i barnevernet høy. Kommunen har mange barn og unge i fosterhjem og når noen av disse får behov for spesialpedagogisk hjelp, i barnehage eller spesialundervisning i skolen, er det utgifter hjemkommunen må betale. For 2018 foreligger det vedtak til gjesteelever i andre kommuner, samt til elever i friskoler (Vigmostad og Oasen Mandal) som utgjør kr. 5,3 mill. Kommunen har også gjesteelever ved Furulunden skole, avd. Skriverhaven som utgjør 1 mill. Til sammen kr. 6,3 mill. En økning på 2 mill. fra 2017. Hva disse barna ville hatt av ekstratiltak om de bodde hjemme er ikke sikkert. Så å si at gjesteelever påfører kommunen 6,3 mill i ekstra kostnader er for enkelt. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 14
"Andre områder" Tabellen viser en merkostnad på 3,7 mill. I fht kommunegruppen. Det som gjør utslaget her er en netto kostnad på drift av boliger på 1,9 mill og samferdsel på 2 mill. Når det gjelder samferdsel viser en nærmere gjennomgang av tallene at «underskuddet» knytter seg til avskriving på dypvannskaia på Båly. Også når det gjelder kommunale boliger er forklaringen for en stor del avskrivinger. Det kan også være en feilføring her som vi må se nærmere på. Uavhengig av dette ser det ut som våre leiepriser på boligene er lavere enn mange av de andre kommunene. Vi kommer tilbake til dette under kapittel 10, avgifter og gebyr. 4.2.3 Handlingsregler/Nøkkeltall Godt driftsresultat, mye driftsreserver og lav netto lånegjeld er viktige tegn på sunne kommunale finanser. De finansielle nøkkeltallene i Lindesnes i 2016 er ikke dårlige. Netto driftsresultat var 2,6 prosent av driftsinntektene, disposisjonsfondet rundt 6 prosent og netto lånegjeld er 84 prosent. Sunn økonomi tilsier overskudd på 1,75 prosent, reserver på 8-10 prosent og netto lånegjeld på 75 prosent. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2013 2014 2015 2016 Lindesnes 8,0 % 1,0 % 2,3 % 2,6 % Mandal 1,6 % 2,8 % 3,5 % 2,3 % Marnardal 6,8 % 5,8 % 2,3 % 6,1 % Lyngdal 2,0 % 0,0 % 0,7 % 2,9 % Songdalen 6,4 % 3,8 % 1,6 % 3,0 % Hitra 3,9 % -0,1 % -1,5 % 0,0 % Sveio 4,6 % 1,2 % 4,1 % 3,9 % KOSTRA gruppe 02 2,1 % 0,5 % 2,0 % 3,4 % Netto driftsresultat i kommunekonsernet utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene i Lindesnes i 2016. Det er over bransjenormen på 1,75 prosent. Det er samtidig 0,8 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 2 og tredje lavest blant sammenligningskommunene. Driftsresultatene har variert mye de siste fire årene i Lindesnes. Årsaken til det er årene uten eiendomsskatten. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 15
Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2013 2014 2015 2016 Lindesnes 4,0 % 4,7 % 5,9 % 6,7 % Mandal 3,6 % 4,8 % 7,8 % 10,0 % Marnardal 37,2 % 38,6 % 37,0 % 33,8 % Lyngdal 6,5 % 5,4 % 5,8 % 6,2 % Songdalen 5,8 % 7,2 % 9,1 % 10,7 % Hitra 12,9 % 11,4 % 9,2 % 7,0 % Sveio 4,7 % 6,0 % 8,0 % 13,6 % KOSTRA gruppe 02 4,9 % 4,9 % 5,0 % 6,1 % Disposisjonsfondet er kommunens reserver for å dekke uforutsette utgifter og sviktende inntekter. Det bør utgjøre 8-10% av driftsinntektene. Lindesnes har et disposisjonsfond på 7 % prosent og har vist en stigning de fire siste årene. Det er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 2 (6 %), men lavere enn landsgjennomsnittet (8%). Lindesnes er nest lavest blant sammenligningskommunene. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 16
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2013 2014 2015 2016 Lindesnes 66,8 % 72,7 % 77,4 % 84,4 % Mandal 92,3 % 84,1 % 85,9 % 76,8 % Marnardal 69,4 % 63,5 % 64,9 % 58,5 % Lyngdal 70,4 % 68,2 % 66,4 % 65,5 % Songdalen 92,3 % 92,4 % 92,8 % 91,9 % Hitra 123,1 % 142,0 % 143,4 % 146,7 % Sveio 53,9 % 58,1 % 57,1 % 57,4 % KOSTRA gruppe 02 69,7 % 73,4 % 76,7 % 77,1 % Netto lånegjeld bør holdes under kontroll for å unngå for stor renterisiko, spesielt i tider med lave renter. Netto lånegjeld bør helst være under 75 prosent av årlige driftsinntekter. Lindesnes har mer lånegjeld enn anbefalt. Netto lånegjeld i konsernet er 84 prosent av driftsinntektene i 2016. Det er 7 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og 5 poeng mer enn landsgjennomsnittet. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Lånegjelden (gjeldsgraden) er økt betraktelig de siste fire årene. Rentefølsomhet Renten er for tiden veldig lav. Nedenfor er utviklingen i flytende renten (3MND nibor) de siste 5 årene før påslag fra långiver. Kilde: Oslo Børs Per oktober 2017 var 3 mnd nibor 0,85. Våre lån har et påslag som varier fra 0,5-0,8. I budsjettet er det lagt inn er flytende rente på 1,8% med økning 0,1% hvert år i økonomiplanperioden. 75 mill av Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 17
våre lån er bundet til fast rente. Denne er for tiden ligger høyere enn den flytende. 25 mill av dette vil utgå i 2018. Nedenfor viser vi hvor stort utslag en renteøkning vil ha på driftsbudsjettet. Som vi ser vil en renteøkning på 1% øke våre renteutgifter med ca 2,3 mill dersom vi tar utgangspunkt i lån på 417mil og reduserer med de selvfinansierende lånene Dette slår rett inn på driften og vil bety at vi får mindre å kunne bruke til drift. Ulike renteanslag Rentekostnad 230 mill Økte renteutgifter Rente 1,8% 4 140 000,- Rente 2% 4 600 000,- 460 000,- Rente 2,5% 5 750 000,- 1 610 000,- Rente 2,8% 6 440 000,- 2 300 000,- Dersom man er sårbar overfor renteendring er anbefalingene at man bør binde renten. Vi har diskutert dette internt i Nye Lindesnes og blitt enige om å ikke binde oss til noen nye avtaler ut over 2020 og heller se på dette samlet sett i løpet av 2018-2019. 4.2.4 Premieavvik Balansen vår viser et premieavvik på 19,9 mill pr 31.12 2016. Dette er å betrakte som gjeld som må dekkes inn i driftsregnskapet i løpet av de neste sju årene. Kommunen har over tid fått beregnet en pensjonspremie som er høyere enn den betalte pensjonskostnaden. Avviket mellom pensjonspremie og pensjonskostnad kalles "premieavviket". For Lindesnes har over tid hatt en høyrere beregnet pensjonspremie enn det vi faktisk har betalt i pensjonskostnader. Dette gir et positivt premieavvik. Det høres bra ut, men i realiteten innebærer det at vi har en form for "gjeld" som må betales ned over 7 år. Et positivt premieavvik er positivt det året det oppstår (fordi det framkommer som et overskudd), men negativt i de neste årene (fordi det må betales ned). 4.3 Folkehelse/levekår Levekårsprosjektet I budsjettet for 2017 ble det som kjent vedtatt å gjennomføre et levekårprosjekt. Nedenfor vil vi si noe om resultatet av prosjektet og status på enkelte levekårsindikatorer for Lindesnes. Levekårsprosjektet Vi gjennomførte i 2017 et egeninitiert levekårsprosjekt. Det var i et relativt lite format. Hovedgrepet var å involvere bredt våre egne ansatte i å finne tiltak som de mente på sikt kunne bidra til å bedre levekårene i Lindesnes. Det kom opp en rekke forslag som er presentert for kommunestyret i to omganger. De prioriterte forslagene var: 1 Miljøarbeider/familiehjelp i 100 % stilling. 2 Faste tema om forventninger og plikter på felles foreldremøter gjennom hele barnehage- og skoleløpet. 3 Gratis halvdagsplass på SFO/Aktivitetsskole for alle i 1. og 2.klasse. 4 Godt system på tverrfaglig samarbeid om barn og unge. Inkluderer: innføring av Stafettloggen ivaretakelse av barn som pårørende helsestasjonen deltar på overgangsmøter 5 Lærlingetilbud til alle elever fra Lindesnes som går ut av VG2. 6 Sommerjobb til ungdom som bor sammen med foreldre som mottar kommunale ytelser. 7 Alle barn skal delta på en aktivitet. Inkluderer: lag og foreninger presenterer seg årlig møte mellom kommunen og lag og foreninger 8 Barne- og ungdomsarbeiderstilling økes fra 50 % til 100 % stilling 9 Helsesøster tilstede 2 dager pr uke på LUS øke helsesøsterstillingen med 20 %. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 18
Kommunestyret har vedtatt at rådmannen skal vurdere innarbeiding av tiltakene i sitt budsjettforslag. Samtidig med vårt prosjekt initierte Sørlandstinget et levekårsprosjekt for hele Agder ("Helhetlig og langsiktig levekårssatsing i Agder"). Dette er ikke kommet lengre enn at fylkeskommunene driver på å organiserer prosjektet. Levekårsindikatorer Innbyggernes levekår kan best måles ved hjelp av ulike indikatorer som sier noe om befolkningens forutsetninger og livssituasjon. Dette kan være utdanning, inntekt, trygd, sosialhjelp og sysselsetting. Det er en klar tendens til at Lindesnes kommune, sammen med nabokommuner, scorer dårlig på flere levekårsindikatorer. Konsekvensene av dette ser vi igjen i form av noe svake skoleresultater, høye uføretall og trolig også i form av mange omsorgsoverdragelser. Samtidig viser undersøkelser at de fleste innbyggerne våre er fornøyde med et livet de har. Den følelsen er det viktig at vi ikke tar fra dem, men at vi samtidig jobber med å forbedre situasjonen for folk flest. I forbindelsen med søknad til fylkesmannen om ordinære skjønnsmidler ble det trukket fram følgende forhold for å beskrive levekårssituasjonen: Husholdningene har lavere inntekt enn landsgjennomsnittet. Andelen som bor i husholdninger med lav inntekt øker og er høyere enn i landet som helhet. Dette gjelder både barn mellom 0-17 år og innbyggere generelt. Færre innbyggere med universitet og høgskole enn Mandal, Vest-Agder og resten av landet. Lavere andel av befolkningen i arbeid enn i nabokommunene, Vest-Agder og på landsbasis. Over halvparten av kvinnene jobber deltid, mot 34,7 prosent på landsbasis. Høy andel unge sosialhjelpsmottakere. Høy andel uføre i befolkningen -15 % - sammenlignet med Vest-Agder (11 %) og hele landet (10 %). Høy andel uføre under 44 år, men reduksjon siden 2000-2002. 2396 arbeidstakere i 2014, 38,1 prosent av disse jobbet i andre kommuner. Kommunen har nesten 500 færre arbeidsplasser enn arbeidstakere. Over 30 prosent mottar ytelser fra NAV i 2016. Gjennomsnittstall for Vest-Agder er 26,6 % og landssnittet er på 22,8 % Færre barn i barnehage enn i hele landet. Flere barn med barnevernstiltak enn i resten av landet. Tall fra 2016 viser at andel barn med barnevernstiltak ifht innbyggere 0-17 år, var på 7,5 prosent i Lindesnes, men gjennomsnittet i Norge var på 4,9 prosent. Avgangskarakterene (Grunnskolepoengene) har over tid vært lave i Lindesnes, men er nå på vei oppover. Færre elever som klarer å gjennomføre videregående utdanning i løpet av fem år enn både Vest-Agder og i landet. Viser for øvrig til diagrammene under som utdyper noe av dette. Inntekt Det er en relativt stor andel av innbyggerne i Lindesnes som bor i husholdninger med lav inntekt. Dette gjelder også husholdninger med barn mellom 0 og 17 år. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 19
Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt. (Kilde: fhi.no) Andel på uføretrygd Vi har dobbelt så mange unge uføre (mellom 18 og 44 år) som landsgjennomsnittet. I den siste statistikken (fra 2013-2015) ligger prosentandelen på 2,6 for hele landet, 5,5 % i Lindesnes, 6,0 % i Mandal og 6,5 % i Marnardal. Tallene for Lindesnes har vært stabile de siste årene. Tabellen under viser unge uføretrygdede, (18-44 år) Prosentandel. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Sosialhjelp Det er om lag like mange som mottar sosialhjelp i Lindesnes kommune som i resten av landet, men vi har en høy andel unge sosialhjelpsmottakere sammenlignet med nabokommunene. Lindesnes Mandal Marnardal Vest- Agder Landet u/oslo 2010 4,3 3,6 2,9 3,6 3,8 2014 4,6 4 3,3.. 3,9 2015 4,0 3,5 3,4 3,9 3,9 Andel sosialhjelpsmottakere mellom 20-66 år, av innbyggere 20-66 år Kilde SSB - KOSTRA Utdanningsnivå Innbyggerne våre har også lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 20
Høyeste fullførte utdanningsnivå Grunnskole Videregående Høyskole/ Universitet 47.4 42.1 27.6 38.9 37.9 34.7 40.6 50.7 45.1 46.4 17.9 17.2 21.1 16 15.8 Hele landet Vest-Agder Marnardal Mandal Lindesnes Høyeste fullførte utdanningsnivå andel 2015. (Kilde: fhi.no) Likestilling Vi har en høy andel kvinner som jobber deltid. Samtidig er det flere kvinner enn menn som har høyere utdanning. Kjønnslikestilling 100% 80% 60% 40% 20% 0% 16.7 24.7 22.2 61.3 69.1 30.9 12.8 23.9 19.7 61.4 76.2 23.8 23.6 31.7 19.1 52.6 67.6 32.4 28.6 35.4 16.8 39.9 65.1 34.9 Høyere Høyere Deltid utdanning utdanning menn menn kvinner Deltid Ledere kvinner menn Ledere kvinner Lindesnes Marnardal Mandal Hele landet Indikator for kjønnslikestilling i kommunene 2015. (Kilde: ssb.no) 4.4 Forhold knyttet til oppvekst- og kulturetaten OK-etaten: Levekår bestemmes ofte ut fra økonomi, helse, mulighet for utdanning, boligforhold og annen sosial velferd. Kommunen har mange familier hvor det avdekkes omsorgssvikt i tidlig oppvekst. Barnehagene og skolene bruker tid på å forebygge, avdekke, gjennomføre og samarbeide med andre tverrfaglige enheter for å komme tidlig inn. Til tross for dette har kommunen mange unge uføre, frafall i videregående skole og mange barnevernstiltak. I barnehage- og skolehverdagen kommer barnas og elevenes utfordringer til utløp gjennom ulike typer atferd som det krever kompetanse for å håndtere. Noe av det viktigste er å komme tidlig inn å utvikle handlingskompetansen hos barn ved å forebygge, avdekke og avhjelpe psykososiale vansker blant barn opptil 8 år, samt øke kompetansen blant foresatte. Dette er utfordrende for barnehagene, skolene og tverrfaglige samarbeidsparter. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 21
Barnehagene: Ny rammeplan inneholder endringer for barnehagene. Det som tidligere var bør, er nå blitt skal. Kravene til ledelse i barnehagene har økt gjennom flere år. Ledelsesressursene har aldri vært endret. Barnehagestyrerne opplever at de har for lite tid til administrasjon og ledelse med tanke på utviklingsarbeid og drift av barnehagene. Skolene: De sosioøkonomiske forholdene får konsekvenser for hvordan vi må drive skole. Skal vi sikre sosial utjevning, er vi nødt til å være best på å bruke de metodene som har størst effekt, og vi må ha ressursene til å jobbe med tidlig innsats på to akser: Midler inn på de yngste trinnene, samt rammer som sikrer at vi raskt kan sette inn tiltak når det dukker opp behov på de eldre trinnene. For å få det til må skolene være dyktige på å jobbe kollektiv. En annen utfordring er å sikre bedre samkjøring når ulike instanser er involvert i en enkelt elev. Her er det forbedringspotensialet. Vi må arbeide for å korte kraftig inn på tiden det går fra en utfordring oppdages til tiltak iverksettes. Kultur: Flere unge faller utenfor organisasjonslivet fordi de ønsker en friere tilnærming til fritiden. Ved å opprette en fritidsklubb vil det utgjøre et alternativ og et supplement til de frivillige organisasjonene. En utfordring i dag, er at kommunen ikke har stilling som kan bistå ungdommen i å opprette en ungdomsklubb. Det vil også kreve at kommunen bestemmer at ungdomsklubben kan åpnes i tidligere lokaler som har vært benyttet til formålet. Utfordringen er å få dette til innenfor dagens driftsrammer. 4.5 Forhold knyttet til pleie- og omsorgsetaten Utfordringer: Demografiutfordringer: Dersom dagens drift og tjenestetildeling skal legges til grunn vil behovet for pleie- og omsorgstjenester mer enn doble seg innen 2040, hovedsakelig fordi det blir flere eldre innbyggere. Samtidig blir det færre yngre til å utføre pleien. Dette utgjør en formidabel utfordring, og det pågår et arbeid for å forsøke å finne gode og kostnadseffektive løsninger som kan tas i bruk når vi i 2020 skal bli en ny, større kommune. Dersom ikke pleie og omsorg lykkes med dette vil velferdssystemet slik vi kjenner det ikke være bærekraftig, og vi må begynne med nye løsninger allerede i 2018 der det er mulig. Befolkningsframskriving basert på SSB s mellomalternativ for befolkningsframskriving. Vi ser betydelig vekst blant de aller eldste. Antall barn i yngste aldergruppe synker. Barn/ungdom i skolealder er forholdsvis stabilt fram mot 2040. Hver farge summerer seg til 1 eller 100%. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 22
* Boliger og helsebygg: I løpet av 2018 legges der opp til å fremme forslag til nybygg der man ser hele den nye kommunen under ett. Som en del av dette vil det bli utredet og planlagt nye boliger til unge funksjonshemmede og andre grupper innenfor helse og omsorg. All slik bygging og organisering må ta i bruk nye, smarte og kostnadseffektive løsninger i størst mulig grad. Innenfor pleie og omsorg vil det også bli behov for ny bygningsmasse. Dette vurderes for tiden i den nye kommunen totalt sett. Det er ønskelig å sette av et beløp i investeringsbudsjettet for å vise behovet. Driftskostnader er foreløpig ikke beregnet. 4.6 Kirker; vedlikeholdsbehov og kirkegård. Andre livssynssamfunn. Kommunestyret er kjent med at det er betydelige bygningsmessige skader på de tre kirkene i Lindesnes. Kommunene er i hht. Kirkeloven ansvarlige for finansieringen av drift og vedlikehold av kirkene. Foreløpige kalkyler tyder på en kostnad i størrelsesordenen 32 mill eks. mva. for å utbedre bygningsskadene. Spangereid kirke må stenges til skadene er utbedret. I Valle kirke er det lagt opp til å finansiere akutte sikringstiltak nå i 2017. Status for alle kirkene er at dersom de ikke utbedres må de stenges. Kirkegården i Valle må utvides. Dette er blitt arbeidet med en stund og en foreløpig utvidelse er gjort nå i 2017. Riksantikvarens utgravinger av området gjør at investeringer ikke er aktuelt før i 2019. Kirken ønsker også et nytt verksted/bårerom. Området er under regulering. Kommunens tilskudd til utbedring av kirkene vil ha innvirkning på størrelsen på tilskudd til andre livssynssamfunn. Det kan etter hva en har fått opplyst, gjøres fradrag for kostnader knytte til at dette er bygninger der det stilles særskilte krav til utbedringsmetoden. Foreløpig vet vi ikke hva dette fradraget kan bli. Vi legger inn noe vekst i driftsbudsjettet for å møte økningen som vil komme. 4.7 Andre tema 4.7.1 Næringsarealer Lindesnes kommune er dessverre i den uheldige situasjonen at vi ikke har ferdigregulerte eller opparbeide næringsarealer. Det er svært uheldig fordi det nok har ført til at vi har mistet næringsetableringer. Denne situasjonen kan ikke fortsette. Vi har forsøkt å skaffe oss arealer i tilknytning til næringsområdet i Hestehaven, men har ikke kommet i mål med dette. Kommuneplanens arealdel skal nå rulleres og et viktig tema der blir å finne fram til nye næringsarealer. Midler til opparbeiding må en vurdere når arealplanen er ferdig. Traseen for E39 vil også være av stor betydning for plasseringen av et næringsområde. I tillegg til det arealmessig er det en utfordring å finansiere og å bygge ut et nytt næringsområde. Vi har forsøkt å skaffe private samarbeidspartnere, men har ikke klart det til nå. 4.7.2 Beredskap og samfunnssikkerhet Vi har hatt to kraftige flommer i Lindesnes kommune i løpet av to år, i desember 2015 og nå nylig i månedsskiftet september/oktober. Med store nedbørsmengdene på kort tid, blir det høy vannføring i Audna, og stengte veier flere steder i kommunen. Vi har også utfordringer med oversvømmelser på industriområdet i Hestehaven. Kommunen har søkt NVE om tilskudd til utredning og planlegging av tiltak til flomsikring. Vi inviterer også alle næringsdrivende i Hestehaven til et dialogmøte for å se på hvilke muligheter vi har for å redusere flomskader. NVE som er forvaltningsorgan for slike saker, har nå sagt at de vil følge opp denne saken på egen hånd. Det er samtidig planer om kraftutbygging i vassdraget. Kommunen har ikke forutsetninger for å si om en slik kan hjelpe til å regulere vannføringen i Kilsbekken. Det er NVE som er forvaltningsorgan også i utbyggingssaken. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 23
Stengt vei til Spangereid, med omkjøring på dårlige veier, er et problem for GE Healthcare, både for arbeidsreiser for de ansatte og for transport av kjemikalier til og fra bedriften. Det er derfor viktig å jobbe for å få til en ny FV 460 til Spangereid. Kommunens beredskapsplan og ROS-analyse skal revideres i 2018 og legges fram for kommunestyret. Vi skal også gjennomføre en beredskapsøvelse i løpet av året. Den forestående kommunesammenslåingen gjør det svært aktuelt å gjøre planarbeidet og ROS-analysen sammen med Mandal og Marnardal! 4.7.3 Personvernombud Det ble vedtatt nye personvernregler som implementeres i norsk lovgivning fra mai 2018. Det nye regelverket har spesifikke krav til håndtering av personopplysninger, ett av dem er at alle kommuner må ha personvernombud. Vi vurderer et samarbeid med DDV-kommunene for å redusere kostnadene. 4.7.4 Kommunekompasset/Lokaldemokratiundersøkelsen Lindesnes gjennomførte i år for første gang en evaluering av sin virksomhet ved bruk av verktøyet Kommunekompasset. Kommunekompasset er et verktøy for strategisk utvikling av den kommunale organisasjon og for vurdering av forvaltningspraksisen i kommunen. Idealkommunen som beskrives av Kommunekompasset er en kommune som jobber systematisk og planmessig, som har fokus på helhet og sammenheng, som vektlegger resultater og effektivitet, som er åpen og brukerorientert, som kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater og som evner å lære av denne evalueringspraksisen. Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert, lærende og politisk målstyrt kommuneorganisasjon. Kommunekompasset måler ikke tjenestekvalitet. Av 800 oppnåelige poeng oppnådde Lindesnes 321. Det er midt på treet blant kommuner på vår størrelse. På noen felter scorer vi bra, på andre heller dårlig. Resultatet viser at vi har et betydelig forbedringspotensial innenfor det som går på strukturer og planmessig jobbing. Diagrammet under viser scoren på de ulike målområder. Det har ikke vært anledning til å ha en ordentlig prosess på temaet nå i forkant av budsjettet. Vi har startet med å presentere og å utfordre kommunestyret på innspill og vil fortsette med en nærmere diskusjon og innspill fra formannskapet (19.10). Den administrative prosessen kan deretter starte for ordentlig. 4.7.5 Kommunereformen - samarbeid Stortinget vedtok i juni å iverksatte en sammenslåing av Lindesnes med Mandal og Marnardal. Arbeidet med sammenslåingen er i full gang og vi ser allerede nå at det blir en stor oppgave som vil koste mye og som vil kreve svært mye menneskelige ressurser i form av bruk av våre ansatte og våre politikere. En del ansatte blir frikjøpt og kan i prinsippet erstattes. Realiteten er at det ikke er lett å finne kompetente erstattere. Når underordne rykker opp må det gjerne gjøres i flere ledd nedover i Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 24
organisasjonen. En av konsekvensene av merarbeidet med reformen må bli at vi må se kritisk på om noe av det vi gjør kan kuttes/forenkles og vi må i alle fall unngå mange nye oppgaver i administrasjonen. Kommunestyret må dermed være forberedt på at noen jobber må gjøres mindre omfattende, noen må kuttes helt ut og kommunestyret bør ikke bestille mye nytt fram mot 2020. Kommunestyret må også påregne at det kan påløpe kostnader for Lindesnes som ikke dekkes av reformen. Dette vil være som følger av: - Kartlegging av status har vist at Lindesnes henger igjen på digitalisering av byggesakarkivet. - Vi skal avvikle Lindesnes kommune. Vi legger opp til å finansiere slike tiltak med regionsentertilskuddet. Kommunereformen medfører at det vil være formålstjenlig og arbeidsbesparende om vi samarbeider tettere med Mandal og Marnardal allerede nå. Vi ser derfor for oss at det på flere områder kan være lurt og arbeidsbesparende å gjøre jobber i fellesskap, og noen steder i dette dokumentet vil kommunestyret se at rådmannen tar til orde for eller legger opp til at oppgaver utføres i samarbeid med nevnte kommuner. Når det brukes ulike formuleringer omkring et samarbeid så er det fordi noe er avtalt og andre ting ser en at kan være aktuelt å samarbeide om. 4.7.6 Lindesnesregionen Aktiviteten i Lindesnesregionen er redusert i tråd med vedtak i rådet. Dette følger som en konsekvens av kommunereformarbeidet i både Audnedal og i nye Lindesnes. Overføringen til rådet vil derfor bli redusert fra og med 2018, men nøyaktig beløp er ikke avklart enda. Lindesnesfondet og andre felles satsninger som gjøres via regionen, går videre som før. Det vil si at vi skal bidra med vår andel til Lindesnesfondet, ca kr. 150 000,-. 4.7.7 Eiendomsskatt, administrasjon og service Eiendomsskatt på hus og hytter ble gjeninnført i 2017. Det ble satt av kr. 150 000,- til administrasjonskostnader. Samtidig ble det lagt opp til å kjøpe en del administrative tjenester fra firmaet som også leverer takseringsoppgaven. Vi regner med å betale rundt 1,5 mill for deres jobb. De administrative oppgavene som firmaet gjør er oppfølging av spørsmål, klager og klagesaker. Erfaringene fra siste året har vist oss at vi ikke har vært gode nok på service og informasjon og ei heller på selve administrasjonen av ordningen. Vi har tatt tak i dette, men ser at vi må gjøre noen grep til 2018 for å bli så gode som vi ønsker å være. Vi planlegger å skille ut takseringsoppgaven og kjøpe denne tjenesten. Det resterende gjør vi selv. Det betyr at våre egne kostnader vil øke, men betydelig mindre enn kostnadsreduksjonen på kjøpte tjenester. Dette mener vi vil gi bedre service til innbyggerne og vi beholder kompetansen på området. Fellesnemda gjorde i sitt første møte vedtak om at vi rådmenn skulle «lete etter» områder der vi kunne forskuttere sammenslåingen før 01.01.20. Blant annet som følge av det ønsker vi å se nærmere på om vi kan få til samarbeid med de andre kommunene i nye Lindesnes om forvaltningen av eiendomsskatten. Det optimale vil trolig være om vi kunne få til et felles eiendomsskattekontor. Det kan dukke opp grunner for at vi ikke får det til, men det er det primære ønsket til administrasjonen i Lindesnes. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 25
5 Statsbudsjett 2018 Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett den 12.10. Nedenfor går vi gjennom noen hovedtrekk i de forslag som berører Lindesnes/kommunesektoren. Anslaget på skatt og rammetilskudd for Lindesnes er kr 287 721 000,- for 2018. Dette er en økning på 2,8% fra 2017(anslag på regnskap). Kommunene i Vest-Agder ligger an til å få den sterkeste veksten sammenliknet med øvrige fylker. Veksten fra 2017 til 2018 for Vest-Agder kommunene er anslått til 3,2 pst. Veksten på landsbasis er anslått til 2,6 pst. Tallene for Lindesnes ser slik ut: Innbyggertilskudd Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er 23 726 kroner i 2018. For Lindesnes kommune utgjør dette: 23 726 kroner 4 973 innbyggere = 117 989 000 kroner. Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. Saker med særskilt fordeling for Lindesnes kommune Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 26
Regionsentertilskudd Regionsentertilskuddet tildeles kommuner der det er fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen, og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet tildeles med en sats på 66 kroner per innbygger og en sats per sammenslåing på 3 158 000 kroner. Regionsentertilskuddet fordeles til de nye kommunene og utbetales til den enkelte kommune i sammenslåingen etter den enkelte kommunes andel av innbyggerne i den nye kommunen. Det er lagt opp til at tilskuddet skal finansiere tiltak som må gjennomføres for å komme på samme nivå som de andre kommunene. Et eksempel på er digitalisering av byggesaksarkivet. Vi mottar ca kr 1 mill i regionsentertilskudd i 2018. Skjønnstilskudd Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. På bakgrunn av innsendt søknad får Lindesnes 1,1 mill her. Særskilte satsninger Innfor veksten i de frie inntekter er det spesielle satsinger «midler med bruksanvisning». Dette er: Opptrappingsplanen for rusfeltet 0,3 mrd andel Lindesnes kr 264 000,- Tidlig innsats barnehage og skole 0,2 mrd andel Lindesnes kr 210 000,- Forebyggende tiltak barn, unge og familier 0,2 mrd andel Lindesnes kr 208 800,- Disse midlene er lagt inn i rammen til Helse og omsorgsetaten. Deflator Lønns- og prisveksten er anslått til 2,6 pst i 2018, hvorav lønnsvektsanslag på 3 pst. Hver etat har fått økt sine driftsrammer med 2,6%. Etter det er det gjort en del reduksjoner i driftsmidlene deres eller de har fått beskjed om å finansiere ulike tiltak uten ekstra midler. Viser til omtale av ramme justeringer under kap. 8.5 og utover. Barnehage Det er foreslått å øke foreldrebetalingen med kr 110 pr. mnd. Vi trekkes tilsvarende i rammetilskuddet. Dersom vi ikke viderefører betalingsøkningen til foreldrene ved å øke barnehagebetalingen, vil vi få et inntektstap i størrelsesorden 150-200 000,-. Det er også foreslått å øke bemanningsnorm barnehagene. Dette ble innført høsten 2017. Vi får dermed økt rammetilskudd for 2018 på kr 240 000,-. Dette er lagt inn i rammen til oppvekst og kultur. KS hevder at reformen ikke er fullfinansiert og har en dialog med regjeringen omkring dette. Avstanden utgjør omlag en halv milliard. Eiendomsskatt Regjeringen foreslår betydelige innstramminger i eiendomsskatten på verk og bruk, og foreslår å fjerne adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner. Teknisk gjøres dette ved at eiendomskategorien «verk og bruk» fjernes fra eiendomsskatteloven, og at særreglene for verk og bruk videreføres kun for vannkraftverk, samt for «vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum». Alle andre typer anlegg som i dag er verk og bruk, vil etter forslaget være alminnelig næringseiendom. Definisjonen av produksjonsinstallasjoner er trukket langt, og innebærer at etter forslaget vil bare de bygningsmessige skallene i industrianlegg og Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 27
infrastrukturanlegg være gjenstand for eiendomsskatt. Det er foreslått overgangsregler som skal gi en trinnvis reduksjon i skatteinntektene over 5 år fra 2019. Lindesnes kommune har i dag ca 8,6 mill i skatteinntekter fra "verk og bruk". Dette vil bli betydelig redusert. Vi har per i dag ikke full oversikt over hvor stor andel som er produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner, men antar at reduserte skatteinntekter vil anslagsvis være i størrelsesorden kr 4,3 mill etter overgangsperioden. Regjeringen foreslår videre at skattesatsen for eiendomsskatt ikke kan økes mer enn 1 promille fra et år til neste. Det gjelder alle skatteobjekter. Ved gjeninnføring av eiendomsskatt på bolig/fritid kan det bare benyttes 1 promille og deretter økes med 1 promille hvert år. I rådmannens budsjettforslag er de av regjeringen foreslåtte endringene ikke hensyntatt da det er usikkert om det er flertall på stortinget for å støtte dem. Kommunestyret bør tenke over promillesatsen for verk og bruk i 2018 da denne ikke kan økes mer enn 1 promille i 2019 dersom regjeringens forslag blir vedtatt. Borgerlig vigselsrett Mest for kuriositeten sin del tar en med at som kjent har kommunen tatt over ansvaret for borgerlige vigsler fra tingretten fra og med 2018. I rammetilskuddet har Lindesnes fått kr 3 000,- til å utføre oppgaven. Dette er et årlig beløp som reguleres i takt med reguleringen av rammetilskuddet. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 28
6 Rådmannens forslag til budsjett 2018. Økonomiplan 2018-2021. Rådmannen presenterer sitt forslag til budsjett/økonomiplan over de neste kapitlene. I kap. 6 presenteres noen generelle kommentarer. Kap. 7 omhandler investeringsbudsjettet og kap. 8 driftsbudsjettet. I både kapittel 7 og kapittel 8 vil kommunestyret finne oversikter over hvilke tiltak rådmannen foreslår skal iverksettes i planperioden. Den samlede oversikten over tiltakene kalles "Handlingsprogram". Det enkelte elementer i handlingsprogrammet kalles "Tiltak". Når det lages et handlingsprogram for driftsbudsjettet og et for investeringsbudsjettet har det sin forklaring i hvor det nasjonale regelverket sier at «ting» skal/kan finansieres. Tiltak i handlingsprogrammet for investeringer kan finansieres med lån. Tiltakene i handlingsprogram drift må vi finansiere med "våre egne inntekter". For å ikke blande sammen investeringer og drift settes det altså opp to separate handlingsprogram. 6.1 Innledningsvis Det har som vanlig vært en utfordrende oppgave å sette sammen dette forslaget. Utfordringen går særlig på at behov og ønsker ikke samsvar med midlene vi har til rådighet. Det er så mye vi gjerne skulle ha gjort for å gi våre innbyggere bedre tjenester eller bedre liv, men midlene strekker ikke til å gjøre på langt nær alt. For rådmannen er det et tankekors at i stedet for at budsjettarbeidet blir en anledning til å gjøre noe positivt og til å løfte utviklingen i kommunen, blir fokuset hele tiden på hva vi kan effektivisere/spare for å klare å balansere driften eller få inn nytt i budsjettet uten at inntektene må opp. Slik har det også vært i år. Vi har brukt mye tid på å lete etter områder der vi kan redusere våre kostnader uten at det får for store konsekvenser og vi har lagt til sides eller utsatt/redusert tiltak vi veldig gjerne skulle ha gjort. For rådmannen er det et overordnet mål å ha en effektiv drift og å holde driftskostnadene nede. Det har også vært viktig å forsøke å holde (veksten i) eiendomsskatten nede for å ikke belaste innbyggere/hytteeiere og næringsliv med for store skatter, men selvsagt ikke for enhver pris.. KOSTRA gruppen som styringsmål på driftsutgiftene Får å se hvordan vi ligger an måler vi driftsutgiftene våre mot andre kommune og kommunegruppen vår. KOSTRA-analysen nå i høst viste på nytt at vi bruker for mye penger innen pleie/omsorg og barnevern. Rådmannen har satt som styringsmål at våre kostnader, med mindre spesielle grunner kan påpekes, ikke bør ligge over kostnadsnivået i KOSTRA gruppen vår. For barnevernet er antall omsorgsovertakelser årsaken til høye kostnader. Det er blant annet slike vi ønsker å forebygge med tiltak knyttet opp mot barn og unge. KOSTRA-tallene viser samtidig at vi har en meget effektiv drift av skoler og barnehager. Det kan nok kanskje stilles spørsmålstegn med om vi bruker for lite penger på disse sektorene og burde flyttet noe over fra pleie og omsorg. Undersøkelser viser imidlertid at det i liten grad er samsvar mellom høy pengebruk per elev og gode skoleresultater. Mandal er et godt eksempel på at de får gode resultater med liten pengebruk per elev. Altså kan det være at satsning på skoleutvikling og gode undervisningsopplegg kan gi vel så gode resultater. Oppvekstetaten med støtte i planen OK-utvikling, jobber veldig bevisst med disse temaene. For pleie og omsorg er det som sagt vanskelig å peke på veldig mange konkrete årsaker til det høye kostnadsnivået. Vi har en noe dyrere «institusjonsstruktur» med tilbud både på Spangereid og på Vigeland. Samtidig har vi en profil på omsorgstjenestene som mange jobber for å få til. Når vi likevel er dyre i drift må vi kunne klare å gjøre tiltak for å få ned kostnadene. Helse og omsorg er derfor pålagt å redusere driftsutgiftene med 2,8 mill fra og med 2019. Det blir en utfordrende øvelse for etaten. De har derfor fått et år på å finne grepene som må til, men arbeidet må de finansiere selv. I løpet av sensommeren 2018 må de komme tilbake med sak til kommunestyret med forslag til kostnadsreduksjoner. Så er det opp til kommunestyret om de vil iverksette disse tiltakene. Der kommer politikken inn! Øvrige planområder har fått krav om effektivisering tilsvarende 0,5% av nettobudsjettet. Dette er det regjeringen holder fram som forventet effektivisering innen sektoren. I tillegg er det gjort en del konkrete kostnadskutt. Alt dette omtales under det enkelte planområde nedenfor under kapittel 8. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 29
Ved å effektivisere driften/kutte kostnader oppnår rådmannen to ting: 1. det blir rom for nye tiltak innen drift, særlig for barn og unge 2. veksten i eiendomsskatten blir moderat Hovedtrekk i rådmannens prioriteringer Det er på det rene at det forslaget til rullert økonomiplan som rådmannen her legger fram, er blitt dyrt for Lindesnes kommune. Det er betydelig vekst i driftsutgiftene og investeringene i 4-årsperioden er meget store. Til grunn for rådmannens prioriteringer ligger i første rekke de mål som er satt i kommuneplanen og underliggende etatsplaner. Kommuneplanens mål om «gode liv for alle» i Lindesnes kommune var medvirkende til at kommunestyret i 2016 vedtok å sette i gang et levekårsprosjekt med fokus på barn og unge. Rådmannen har i dette forslaget forsøkt å følge opp dette fokuset og de forslag som Levekårsprosjektet kom fram til. Det har selvsagt ikke vært mulig å følge opp alt, men noen tiltak er tatt med. Disse er: Tiltak 1 Miljøarbeider/familiehjelp i 100 % stilling. Tiltak 4 Stafettloggen, men ikke før i 2020 Tiltak 8 Barne- og ungdomsarbeiderstilling økes fra 50 % til 100 % stilling Tiltak 9 Helsesøster tilstede 2 dager pr uke på LUS øke helsesøsterstillingen med 20 %. Øvrige tiltak foreslått i prosjektet er også under oppfølging, men som en forstår uten at midler er satt av i denne rulleringen av økonomiplanen. Rådmannen har også valgt å la etatene beholde midler fra statens særlige satsninger knyttet til barn og unge selv om midlene ikke er øremerket til formålet. I investeringsbudsjettet er det en rekke tiltak rettet mot barn og unge blitt prioritert. For rådmannen har for øvrig gjeldende økonomiplan vært førende. Her ligger blant annet inne to idrettshaller og utbygging av helsebygg. Bare disse to tiltakene bidrar betydelig til det store investeringsbudsjettet. Økonomiplanen har imidlertid ikke midler til rehabilitering av kirkene. 2017 har avdekket at tilstanden på kirkene er betydelig dårligere enn det som først ble antatt. Omfattende rehabiliteringstiltak er nødvendige for å kunne holde kirkene åpne. Samfunnssikkerhet/beredskap Rådmannen vil her nevne at værforholdene den siste tiden har aktualisert behovet for forbyggende tiltak og da særlig for avbøtende tiltak mot flommer. Som nevnt er det i gang et arbeid knyttet til Kilsbekken/Hestehaven industriområde. Evt. tiltak her har en ikke fått innspill på enda. Det er nok i tillegg veier og kommunaltekniske anlegg som bør sees nærmere på i fht flomforebyggende tiltak, men dette arbeidet er ikke kommet i gang. Kommunestyret må ikke se bort ifra at det kan blir behov for midler til beredskapstiltak utover i 2018. Hovedtrekk i rådmannens forslag Nedenfor i kapittel 7 og 8 vil det bli en mer detaljert gjennomgang av rådmannens forslag I det følgende vil en trekke fram noen hovedpunkter. Store investeringsutgifter i planperioden Sett over planperioden er det lagt opp til å investere netto kr 159 mill. I dette tallet er forventede tilskudd trukket fra. Se tabell 2A under kapittel 7. Investeringstiltakene er foreslått finansiert med kr 144 mill i lån, kr 55 mill er tilskudd og 15 mill i bruk av fond. De store kostnadene er knyttet til kirker/kirkegård, idrettshaller og helsebygg. Innenfor selvkostområdene vann og avløp er det lagt opp til å investere kr 22 mill. Ikke prioriterte investeringstiltak er omtalt i vedlegg 5. Betydelig vekst i driftsutgiftene Det er en netto økning i driftsutgiftene fra budsjett 2017 til budsjett 2021 på omlag kr 13 mill. Dette kommer i hovedsak fra: Lønn- og prisvekst (7 mill) som kompenseres i rammetilskuddet Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 30
Drift av heldøgnsbemannet ungdomsbolig Drift av idrettshaller Eiendomsskatt Kommunen tar etter planen inn kr 23 mill i eiendomsskatt i 2017. For 2018 holdes satsene uendret. Grunnlaget økes i midlertid med 2% fordi det forventes at det kommer både nye hus og nye hytter. For å ha et driftsresultat som utvikler seg i takt med økende driftsutgifter er det lagt inn en økning i promillen for både hus/hytter og verk/bruk og næring fra og med 2019 2021. For verk og bruk er økningen 1 promille. For boliger/hytter er økningen 0,8 promille. Disse endringene gir ganske betydelige økninger i inntektene, men de er nødvendige for å holde tritt med kostnadsveksten. 6.2 Økonomiske handlingsregler etter rådmannens forslag Det har administrativt og politisk vært samstemmighet om at den overordnede føringen for budsjettarbeidet må være at Lindesnes kommune har en sunn økonomi. «Sunn økonomi» har vi definert som at vi klarer å oppnå statens handlingsregler for kommunene. Nøkkeltallene nedenfor er beregnet ut fra rådmannens forslag til budsjett 2018 og herunder de beste anslagene vi har på driftsinntekter. Tallene er usikre, men kan gi oss en pekepinn på hvilken retning vi går i. Det er i budsjettet for 2018 og økonomiplanperioden budsjettert med positive netto driftsresultat. 6.2.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Anbefalt margin; netto driftsresultat på 1,75% Lindesnes Anslag 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Netto driftsres i % av brutto driftsinntekter 2,6 2,6 1,2 1,6 1,6 1,5 Utviklingen er negativ i økonomiplanperioden. Netto driftsresultat går ned. 6.2.2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Anbefalt margin; disposisjonsfond på 8-10% målt i fht brutto driftsinntekter. Lindesnes Anslag 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 6,4 8,0 8,8 10,3 10,6 10,9 Disposisjonsfondet er kommunens reserver for å dekke uforutsette utgifter og sviktende inntekter. I budsjettet har rådmannen foreslått å sette av overskuddet på disposisjonsfond, men bruke noe av fond til finansiering av investering ut over i økonomiplanperioden. Dette vil medføre at vi ligger akkurat på anbefalt margin. 6.2.3 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Anbefalt margin; gjeld tilsvarende 75% av brutto driftsinntekter Lindesnes Anslag 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 89 96 96 102 104 106 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 31
Netto lånegjeld er budsjettert med å ligge godt over anbefalt margin som er negativt. Vi har budsjettert med en økning i lånegjelden i økonomiplanperioden. Lån til utbygginger innafor selvkostområdene vann og avløp tas ikke hensyn til i de nasjonale måletallene. Konklusjon: Bare handlingsregelen for disposisjonsfond har rådmannen klart å følge fullt ut. Fra og med 2019 oppfyller vi dette måltallet. Forklaringen på at øvrige handlingsregler ikke oppfylles er enkelt nok for høye lånopptak og for lave årlige inntekter eller for høye kostnader. I 2018 og 2020-2021 er det budsjettert med å bruke kr 5 mill hvert år av fond for å redusere opptakt av nye lån noe. Dette redusere økningen i disposisjonsfond, men holder samtidig økningen i gjeldsgraden noe nede. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 32
7 Investeringsbudsjett 2018 2021 Tabellen viser en oversikt over totale investeringer og hvordan disse er finansiert. I kapittel 7.1 er det en oversikt over hver enkel investering. Hovedoversikt investeringer, tall i 1000 kr Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Øk plan 2018-2021 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Selvkost,VA 7 350 5 000 5 000 5 000 22 350 41 250 52 590 Andre investeringer 50 565 44 410 45 630 51 703 192 308 43 878 39 998 Sum investeringer i anleggsmidler 57 915 49 410 50 630 56 703 214 658 85 128 92 588 Utlån og forskutteringer 8 000 8 000 8 000 8 000 32 000 6 875 8 369 Kjøp av aksjer og andeler 1 350 1 350 1 350 1 350 5 400 1 973 5 053 Avdrag på lån 0 0 0 0 0 10 026 6 500 Dekning av tidligere års udekket 0 Avsetninger 0 2 936 Årets finansieringsbehov 67 265 58 760 59 980 66 053 252 058 106 938 112 510 Finansierert slik: Bruk av lånemidler 34 915 49 410 33 130 26 703 144 158 78 679 93 492 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 0 5 209 1 000 Tilskudd til investeringer 18 000 12 500 25 000 55 500 1 575 1 910 Kompensasjon for merverdiavgift 0 0 0 0 8 091 Mottatte avdrag på utlån og refusjon 8 000 8 000 8 000 8 000 32 000 6 306 6 606 Andre inntekter 0 117 Sum ekstern finansiering 60 915 57 410 53 630 59 703 231 658 99 977 103 008 Overført fra driftsbudsjettet 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 Bruk av avsetninger 6 350 1 350 6 350 6 350 20 400 6 962 9 502 Sum finansiering 67 265 58 760 59 980 66 053 252 058 106 939 112 510 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 0 Det er budsjettert med kr 57,9 mill til investeringer i 2018. kr 7,3 mill er til vann og avløp. Totale investeringer i økonomiplanperioden er kr 214,7 mill. Det er lagt inn bruk av fond på kr 5 mill i 2018 til finansiering av hall (kr 4 mill i 2017) og kr 5 mill i 2018 og 2019 til finansiering av investeringer. Forslaget medfører behov for opptak av nye lån på kr 34,9 mill i 2018 og kr 144 mill hele økonomiplanperioden. 7.1 Oversikt over de enkelte investeringene skjema 2B Nedenfor er en oversikt over de ulike investeringene. Mer beskrivelse av hver enkel investering kan du finne i vedlegg nr 4. Vedlegg 5 viser investeringer som ikke er prioritert av rådmannen. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 33
Etat Beskrivelse Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Sum økonomiplan OK IKT-utstyr OK-etaten 835 000 810 000 280 000 103 000 2 028 000 OK Oppholdsrom og biblitotek LUS - 1 650 000 - - 1 650 000 OK Utbygging av grupperom Nyplass 2 000 000 - - - 2 000 000 OK Kjøp av nabotomt og opparbeiding Båly barnehage - 100 000 500 000-600 000 OK Plan for renovering av uteområdet Hestehaven bhg 50 000 - - - 50 000 - HO Web ressursstyring HO 150 000 - - - 150 000 HO Nytt kjøkken 220 000 220 000 HO Kaffemaskin på kafe Omsorgssenteret 110 000 - - - 110 000 HO Ny lastebil til utkjøring av ved Tre og tekstil 300 000 - - - 300 000 HO Ny bolig unge funksjonshemmede - 2 500 000 2 500 000 HO Nytt helsehus 25 000 000 50 000 000 75 000 000 HO Tilskudd nytt helsehus -12 500 000-25 000 000-37 500 000 - SA ENØK-tiltak Specto as 1 000 000 - - - 1 000 000 SA Utskifting av pc'er 100 000 100 000 100 000 100 000 400 000 - TEK Hovedplan avløp 3 900 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 11 700 000 TEK Hovedplan vann 3 450 000 2 400 000 2 400 000 2 400 000 10 650 000 TEK Ombygging Spangereid skoles gymsal til klasserom - 200 000 2 300 000-2 500 000 TEK Valle kirkegård utvidelse og nytt bårehus - 8 000 000 4 500 000-12 500 000 TEK Enøk-prosjekt bygg, siste del av vedtatt enøk-prosjekt 2 600 000 - - - 2 600 000 TEK Spangereidhallen 13 730 000 - - - 13 730 000 TEK Vigelandshallen 1 000 000 17 000 000 - - 18 000 000 TEK Lindesneshallen; oppgradering av dusjer og garderobe - - 800 000 800 000 TEK Lindesneshallen; miljørom/kjøkken totalrenovering - - 300 000 300 000 TEK Lindesneshallen; skogang/foaje og miljørom - - 400 000 400 000 TEK Spangereid bo- og aktivitetssenter aggregat - 150 000 - - 150 000 TEK Oppgradere løpebane Nyplass - - 400 000-400 000 TEK Ny utgang taket på Kulturtorvet 100 000 100 000 TEK Fortau indre del av Rødberg - 1 700 000-1 700 000 TEK Autovern - - 450 000-450 000 TEK Ladepunkter elbil - Rådhuset 170 000 - - - 170 000 TEK Snuplasser kommunale veier 150 000 - - - 150 000 TEK Fortau gjennom Hestehaven industriområde - 1 500 000 - - 1 500 000 TEK Asfaltering offentlig p-plass Båly 300 000 - - - 300 000 TEK Fjellsikring Kåfjordnesveien del 2-400 000 - - 400 000 TEK Strøapparat til kommunale veier 150 000 - - - 150 000 - KIRKE Rehabilitering kirkene 9 600 000 12 000 000 10 400 000-32 000 000 - HAVN Ny fiskerikai 18 000 000 18 000 000 HAVN Ny fiskerikai - tilskudd fra kystverket og private -18 000 000-18 000 000 - Sum investeringer 39 915 000 49 410 000 38 130 000 31 703 000 159 158 000 Investeringsprogrammet i planperioden er ambisiøst. Alle de store tiltakene - haller, helsebygg og kirker blir til sammen veldig mye penger som vil gå ut i perioden. Særlig det at kommunen må skaffe 32 mill til rehabilitering av kirkene er svært problematisk, men rådmannen kan faktisk ikke se noen realistisk vei utenom. For rådmannen virker det urimelig at det er kommunen som må ta det hele og fulle finansielle ansvaret for å rehabilitere disse byggene. De brukes og eies av Kirken og staten legger strenge føringer for hvordan de kan utbedres. Dette er kulturhistorisk viktige bygg som det burde være en nasjonal oppgave å ta vare på, eller at det i det minste fantes en romslig statlig støtteordning til slike prosjekt. I forhold til ordlyden i kirkeloven er det heller ikke et alternativ og la kirkene stå og forfalle fordi vi er forpliktet til å sørge for at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes. I prinsippet kunne dette gjøres ved at alle kirkelige handlinger ble samlet i en kirke, men det har ikke rådmannen vurdert som realistisk. Mulighet for å finansiere utbedringene via lån med rentekompensasjon fra staten vil selvsagt bli utnyttet, men rådmannen er ikke kjent med at det finnes andre eksterne finansieringskilder for kirkerehabilitering. Midlene som Mandal fikk i 2017 var sysselsettingsmidler. Det er ikke slike midler i statsbudsjettet for 2018. To nye idrettshaller er en politisk prioritering som kan endres. Helsebygginvesteringene er for å møte framtidige behov på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 34
Noen merknader til handlingsprogrammet ut over omtalen i vedlegg; Idrettshaller det budsjetteres med fullfinansiering av hall i Spangereid i 2018 og hall på Vigeland i 2020. Hallene er budsjettert å ha en netto kostnad for kommunen på ca 32 mill. Det forventes årlige driftsutgifter eks. renter og avdrag, på 1,2 mill per hall. Hallene er en oppfølging av kommunestyrets tydelige prioritering i gjeldende økonomiplan. Kirker og kirkegårder/bårehus totalt sett er det budsjettert med kr 44,5 mill til disse formålene. Kirkegården går som planlagt i forrige økonomiplan. Bårehus/verksted/kontorer er utsatt i fht kirkens ønsker, for å fordele investeringsbeløpene noe. Totalt 32 mill er budsjettert til rehabilitering av kirker. Helsehus og bolig for ungdommer - er det satt av til sammen kr. 77,5 mill i planperioden. Det jobbes for tiden med å få en samlet oversikt over behovet innenfor pleie og omsorg i nye Lindesnes. Behovet for investeringer her i Lindesnes/Vigeland er derfor enda ganske uvisst. Rådmannen ser det likevel som viktig å få inn et tall i budsjettet fordi det nok er urealistisk at det ikke må gjøres investeringer her på Vigeland. Bolig til ungdom særlige behov ble aktualisert i fjor og skal etter planen bygges i 2019. Det legges opp til å realisere dette prosjektet her på Vigeland og uten å vente på kommunereformen. Dette er en heldøgnsbemannet bolig med store driftsutgifter. Kommunen finansierer bare en liten del av byggekostnadene. Etter planen vil foreldre ta hoveddelen. Grupperom Nyplass Dette gjelder ombygging av «hønsehuset» for å gi plass til 4 grupperom. Etaten hadde satt opp en alternativ løsning med et nybygg i 2 etg. der «hønsehuset» står med en kostnadsramme på kr 20 mill. De samlede investeringene i planperioden gjorde det umulig for rådmannen å prioritere dette selv om det nok hadde vært den beste løsningen og det som burde vært gjort for å satse på barna. Oppholdsrom/bibliotek LUS er utsatt til 2019. Det har vært nødvendig å fordele de mellomstore prosjektene av hensyn til vår egen oppfølging av dem. I valget mellom grupperom til Nyplass og dette prosjektet falt valget på Nyplass siden det gjaldt undervisningslokaler. Det er i tråd med etatens egne prioriteringer. Hovedplan vann og avløp går sin gang i hht hovedplanen. ENØK siste del av investeringsprogrammet iverksettes. Kostnadsreduksjonene som følge av investeringene som blir gjort, er i tråd med forventningene og vel så det. I dette budsjettet økes de årlige innsparingene med kr 600 000,-. Det er også satt av kr 1 mill til ENØK- og ventilasjonstiltak på Specto as. Bedriften er heleid av Lindesnes kommune og de makter ikke selv å løfte disse investeringene som gjelder både enøk og å få et ventilasjonsanlegg som gjør at inneklimaet tilfredsstiller HMS-kravene. Fortau gjennom Hestehaven og Rødberg begge prosjektene er utsatt i tid i fht det som ble spilt inn til rådmannen. Fiskerikai Båly - Investering ny fiskerikai er lagt inn med full finansiering av private og kystverket. Dette vil bli vårt anlegg og må derfor budsjetteres og vedtas av kommunestyret. Det er et krav fra kystverket for å få tilskudd. I statsbudsjettet er det bevilget kun 5,5 mill mens det er søkt om 9 mill. Det er ikke avklart om det kommer mer penger eller om det er mulig å bygge en kortere kai for den summen som er foreslått i statsbudsjettet. I tillegg til ovenstående er det en del andre mindre investeringsprosjekter i planperioden. Vedlegg 5 viser hvilke ønskede prosjekter som rådmannen ikke har valgt å prioritere. Det er mange gode tiltak der flere av dem burde vært gjennomført, men størrelsen på det foreslåtte investeringsbudsjettet gjorde det helt uaktuelt. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 35
8 Driftsbudsjettet 2018 2021 Rådmannen sitt forslag er at driftsrammene fastsettes som netto driftsrammer. Dette er i tråd med vedtatte økonomireglement. For å forhindre at dette fører til bruk av ekstra inntekter er det i økonomireglementet tatt inn krav om godkjenning av bruk av merinntekter. Det er gjort unntak for sykepengerefusjon. Omtale av planområdene følger nedenfor. Alle rammene er justert med deflator 2,6%. Effektiviseringskrav på 0,5% er lagt inn som en reduksjon hos alle med unntak av helse og omsorg (HO). OK-etaten har iverksatt ytterligere innsparingstiltak. HO-etaten har som nevnt fått innsparingskrav i fra 2019. HO-etaten har i 2017 et forbruk som ligger over budsjett. Ref. rapporten for 2. tertial i år. De midlene som de får ekstra i 2017 får de ikke med inn i rammen for 2018. For å lage et budsjett for 2018 må etaten dermed klare å redusere kostnadene allerede ved inngangen til 2018. 8.1 Hovedtall drift, skjema 1A Oversikten viser hvor mye inntekter vi har til fordeling etter at finansutgifter er trukket fra. Midlene fordeles så ut på hvert planområde/etat. I kapittel 8.2 går vi nærmere gjennom fordelingen av driftsmidlene. Skjema 1A Regnskap 2016 Revidert Budsjett 2017 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Skatt på inntekt og formue -111 945 059-109 513 000-140 680 000-140 680 000-140 680 000-140 680 000 Ordinært rammetilskudd -162 152 052-167 457 000-147 220 000-147 520 000-148 720 000-148 520 000 Skatt på eiendom -8 654 827-23 264 000-23 540 000-26 730 000-28 180 000-31 500 000 Andre direkte eller indirekte skatter -40 718-40 700-40 700-40 700-40 700-40 700 Andre generelle statstilskudd -1 855 220-2 000 000-1 950 000-2 000 000-2 100 000-2 050 000 Sum frie disponible inntekter -284 647 876-302 274 700-313 430 700-316 970 700-319 720 700-322 790 700 Renteinntekter og utbytte -14 141 443-11 752 000-11 475 000-11 535 000-11 595 000-11 655 000 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -2 572 003-1 800 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 10 118 702 9 672 000 9 790 000 10 450 000 11 370 000 12 050 000 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 667 975 23 000 Avdrag på lån 13 649 630 14 000 000 16 300 000 17 000 000 18 000 000 18 300 000 Netto finansinnt./utg. 7 722 861 10 143 000 13 115 000 14 415 000 16 275 000 17 195 000 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 Til ubundne avsetninger 8 001 180 10 025 000 Til bundne avsetninger 340 718 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk -7 653 580-10 025 000 Bruk av ubundne avsetninger -2 471 000 Bruk av bundne avsetninger 0 Netto avsetninger -1 782 682 0 0 0 0 0 Overført til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift -278 707 697-292 131 700-300 315 700-302 555 700-303 445 700-305 595 700 Fra 1B 268 682 796 284 953 700 295 157 300 295 792 300 296 582 300 298 842 300 Regnskapsmessig mer(+)/mindreforbruk(-) -10 024 901-7 178 000-5 158 400-6 763 400-6 863 400-6 753 400 Minus betyr overskudd I 2018 har vi budsjettert med et regnskapsmessig mindreforbruk (en reserve i driften) på 5 mill. Dette er noe høyere i 2019 2021. En virksomhet med en omsetning som Lindesnes kommune må ha en reserve i driftsbudsjettet. Denne er for å ta høyde for endringer i utgiftsbehovet eller svikt i inntektene. Behovet for å ha denne reserven er forklaringen på at staten sier at kommunen må ha et netto driftsresultat på minimum 1,75%. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 36
Skatt og rammetilskudd Tall i 1000 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Rammetilskudd 167 457 147 220 147 520 148 720 148 520 Skatt 109 513 140 680 140 680 140 680 140 680 Sum 276 970 287 900 288 200 289 400 289 200 Dette er basert på prognosen som KS har utarbeidet justert for økning i antall PU over 16 år fra og med 2019 med 1,3 mill. Det er lagt til grunn 4999 innbygger per 1.1.2018. For øvrig er anslaget på rammetilskuddet 2019-2021 i økonomiplanperioden nokså uendret. Det er ikke tatt hensyn til kommunesammenslåing i 2020-2021 ut over det som er lagt inn i rammetilskuddet per i dag. Skatt på eiendom I budsjettet er det lagt inn følgende promillesatser på eiendomsskatt. Type/promillesats 2018 2019 2020 2021 Promillesats generell sats 5 5,5 5,5 6 Promillesats bolig og fritid 2 2,3 2,5 2,8 Det er lagt inn en økning i grunnlaget på 2% hvert år på typene bolig og fritid da vi forventer en økning i antallet nye eiendommer. Dette fører til følgende inntekter: E-skatt type 2018 2019 2020 2021 Næring 2 063 000 2 269 300 2 269 300 2 475 600 Bolig 4 608 200 5 405 400 5 992 900 6 846 300 Tomt 1 272 500 1 399 800 1 399 800 1 527 000 Landbruk-bolig 390 000 448 500 487 500 546 000 Fritid 6 507 600 7 633 400 8 463 100 9 668 300 Verk og bruk 8 700 000 9 570 000 9 570 000 10 440 000 Sum 23 540 000 26 730 000 28 180 000 31 500 000 Finansinntekter Type inntekt Budsjett 2017 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Renteinntekter bankinnskudd 1 474 000 990 000 1 050 000 1 110 000 1 170 000 Avkastning eiendomsfond 1 800 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Renteinntekter startlån 950 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 Utbytte 9 328 000 9 285 000 9 285 000 9 285 000 9 285 000 Sum 13 552 000 12 975 000 13 035 000 13 095 000 13 155 000 Finansinntektene våre kommer i all hovedsak fra utbytte fra Agder Energi. Vi har budsjettert med et utbytte på fra Agder Energi på kr 9.035 mill. Dette er omtrent likt som i 2017. Utbytte fra Maren er anslått til kr 250 000,-. Samme beløp er foreslått avsatt på fond og brukt til finansiering av overføringen til Mandal Havn Strømsvika Holding. Det er budsjettert med en avkastning på våre eiendomsfond på kr 1,5 mill i hele økonomiplanperioden. Dette er usikkert og kan variere mye fra år til år. Men de siste årene har vi hatt god avkastning. Renteinntekter startlån er budsjettert med 1,2 mill. Tilsvarende på renteutgift. Det er lagt til grunn en innskuddsrente på 1,65% i 2018 med en økning på 0,1% hvert år. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 37
Finansutgifter Budsjett 2017 2018 2019 2020 2021 Fastrente investeringslån 2 695 000 2 192 000 1 820 000 1 820 000 1 820 000 Renteutgifter inv.lån 6 133 000 6 395 000 7 426 000 8 347 000 9 034 000 Renteutgifter startlån 850 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 Sum renteutgifter 9 678 000 9 787 000 10 446 000 11 367 000 12 054 000 Finansutgifter er renter på våre lån. I budsjettforslaget er det lagt opp til en flytende rente på 1,8% i 2018 med økning på 0,1% hvert år. Dette er tilsvarende som Mandal og Marnardal har lagt inn i sine budsjetter. Avdrag på lån Avdrag på lån etter kommunelovens 50 første ledd skal som hovedregel føres i driftsregnskapet og skal minimum belastes med avdragsutgifter tilsvarende minimumsavdrag. Lindesnes kommune har de siste årene lagt opp til å betale minimumsavdrag. Vi bruker en såkalt "vektingsmetode" ut fra lånegjeld og verdien på anleggsmidlene våre. Det er også i budsjett- og økonomiplanperioden lagt opp til å betale minimumsbidrag. Vi har flere lån vi har avdragsfrihet på. Det betyr at vi betaler ned mindre på vår gjeld enn om vi betalte avdrag på alle våre lån. For å redusere lånegjelden og rentebelastningen har rådmannen foreslått å bruke 5 mill av fond i 2018, 2020 og 2021 til finansiering av de foreslåtte investeringene. 8.2 Driftsrammer for planområdene 2018 2021 Denne tabellen viser hvor mye hvert planområde har til rådighet for driften i de kommende årene. Dette er nettotall. Dvs at økte inntekter eller reduserte utgifter vil virke inn på tallet. Nærmere omtale av rammene til det enkelte planområde er i kapitlene 8.4 og utover. Netto budsjettramme Regnskap 2016 Rev budsjett 2017 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Sentraladministrajonen 16 977 379 17 364 000 16 651 000 16 751 000 16 501 000 16 501 000 Oppvekst og kultur 101 663 601 107 747 000 112 489 600 113 189 600 113 189 600 113 189 600 Helse og omsorg 128 032 841 133 727 000 138 159 000 134 709 000 134 709 000 134 709 000 Teknisk etat 14 274 641 13 812 000 13 034 000 11 629 000 11 629 000 11 629 000 Kirkelig administrasjonen 4 156 000 3 805 000 3 986 000 3 986 000 3 986 000 3 986 000 Politisk styring 4 386 400 5 196 000 5 197 700 5 257 700 5 307 700 5 307 700 Lønnsreserve 1 496 909-1 100 000 1 100 000 1 100 000 1 100 000 Driftstiltak - 2 303 000 4 040 000 8 670 000 9 660 000 11 920 000 Finans -2 304 975 1 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 NETTO DRIFTSUTGIFTER 268 682 796 285 454 000 295 157 300 295 792 300 296 582 300 298 842 300 Det er satt av kr 1,1 mill i lønnsreserve hvert år. Dette er for å kunne kompensere for lønnsoppgjøret. Det er budsjettert utgifter til taksering og innleid hjelp i forbindelse med eiendomsskatt med kr 500 000,- hvert år. Ref linjen «finans» i oversikten. Linjen "driftstiltak" viser hvor mye som er brukt i handlingsprogrammet/til nye tiltak det enkelte år. Dette omtales senere i dokumentet sammen med planprogrammet for hver etat. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 38
8.3 Samlet handlingsprogram alle planområder i driftsbudsjettet 2018-2021 Under følger en oppstilling over hvilke tiltak rådmannen foreslår å iverksette i løpet av 2018 2021, og som er finansiert over driftsbudsjettet. Dette er handlingsprogrammet som er finansiert over driftsbudsjettet. DRIFTSTILTAK 2018 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 SA "Tour des Fjordes" 100 000 SA Kommunereformen - 500 000 - - SA Lindesneslosen 100 000 200 000 200 000 200 000 SA Tilskudd nasjonal digitaliseringssatsing 100 000 - - - SA Avlevering og sortering av papirarkiv 100 000 100 000 - - SA Skanning av eiendomsarkiv 500 000 500 000 - - SA Økt stilling eskatt 350 000 350 000 350 000 350 000 SA Økt tilskudd frivilligsentralen 110 000 110 000 110 000 110 000 Sum SA 1 360 000 1 760 000 660 000 660 000 OK Inventar til lærernes arbeidsrom LUS - - 200 000 - OK Møbler nytt personalrom Nyplass - 140 000 - OK Økt ledelsesressurs bhg 290 000 290 000 290 000 290 000 OK Omorganisering av basene Hestehaven bhg - 200 000 - - OK Økt ungdomsarbeiderstilling 330 000 310 000 310 000 310 000 Sum OK 620 000 800 000 940 000 600 000 HO Økte utgifter drift nytt bofelleskap 3 500 000 5 000 000 7 000 000 HO Miljøarbeider/familiehjelp 400 000 400 000 400 000 400 000 HO Innføring av Stafettlogg - - 100 000 - HO Innkjøp velferdsteknologi - 200 000 200 000 200 000 HO Kompetanseheving Solkroa avlastning 200 000 200 000 200 000 200 000 HO Felles responssenter 200 000 100 000 100 000 100 000 HO Kokk og lærling 260 000 260 000 260 000 260 000 Sum HO 1 060 000 4 660 000 6 260 000 8 160 000 TEK LUS; sikringsskap 100 000 TEK Nyplass skole; skifte belegg - 150 000 - - TEK LUS oppussing arbeidsrom for lærere, - 300 000 - TEK Barnehage, uteareal, sand/sandkasser 100 000 100 000 100 000 100 000 TEK FDV spangereidhallen 1 200 000 1 200 000 1 200 000 TEK FDV Vigelandshallen - 1 200 000 TEK Nyplass, renovere toalett. 150 000 - - - TEK Omregulering Svinør 200 000 - - - TEK Omregulering Gamle Båly - - 200 000 - TEK Omregulering Hestehaven industriområde 150 000 - - - TEK Oppgradering kart 300 000 - - - Sum TEK 1 000 000 1 450 000 1 800 000 2 500 000 Sum 4 040 000 8 670 000 9 660 000 11 920 000 Beskrivelsene til hvert enkelt tiltak er i vedlegg nr 3 og i planområdene sine kapitler under. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 39
8.4 Driftsbudsjett 2018(-2021) per planområde I kapitlene 8.5 8.10 under går vi nærmere inn på det enkelte planområde. Vi ser på hvilke endringer som gjøres i driftsrammen, vi ser på handlingsprogrammet for planområdene og vi lister opp hvilke målsettinger planområdet har for økonomiplanperioden. 8.5 Politisk styring/tilsyn og kontroll; driftsbudsjett 2018 2021 Politisk styring og kontroll er blant annet politikergodtgjørelser, utgifter til revisjon, tilskudd til andre livssynssamfunn og kontrollutvalget. Justeringer i driftsrammen fra 2017 til 2018 2021: Øk plan Politisk styring og kontroll Budsjett 2018 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Driftsramme 2017 5 196 000 5 197 700 5 257 700 5 307 700 Korreksjoner i rammen 2018: Redusert kostnad Lindesnesrådet -150 000 Økt tilskudd andre trossamfunn 50 000 60 000 50 000 Effektiviseringskrav -30 000 Prisvekst 131 700 Ramme 2018 inkl prisvekst 5 197 700 5 257 700 5 307 700 5 307 700 Det vil fra 2018 bli reduserte utgifter til Lindesnesrådet. Det er også lagt inn et anslag på økt tilskudd til andre livssynssamfunn. Dette er som følge av økte investeringer på kirkebygg. 8.6 Sentraladministrasjonen; driftsrammer, handlingsprogram og målsettinger 2018 2021 Sentraladministrasjonen omfatter personalkontoret, flyktning ansatte utenom enslige mindreårige, økonomienheten, servicekontoret og rådmannskontoret. Justeringer i driftsrammen fra 2017 til 2018 2021: Tabellen under viser hvilke endringer som er gjort i fht driftsbudsjettet til sentraladministrasjonen i 2017. SENTRALADMINISTRASJONEN Budsjett Øk plan Øk plan 2018 2019 Øk plan 2020 2021 Driftsramme 2017 17 309 000 16 651 000 16 751 000 16 501 000 Korreksjoner i rammen 2018: Kommuneplan tiltak 2017/2018 200 000-200 000 Rådgiver reduserte utgifter 2018-140 000 Personvernombud 50 000 50 000 Tilskudd Lindesnes fyr 100 000 - Valg -200 000 250 000-250 000 250 000 Effektiviseringskrav 0,5% -90 000 - Økt tilskudd flyktning -1 000 000 Prisveskt deflator 2,6 421 954 Ramme 2018 inkl prisvekst 16 651 000 16 751 000 16 501 000 16 751 000 Ekstra midler til kommuneplanarbeidet tas ut fra og med 2019 fordi arbeidet da skal være ferdig. Avtale om servicepensjon med KLP ble avsluttet i 2017. Midlene tas derfor ut av rammen. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 40
Kostnader til tidligere omtalt personvernombud legges inn i rammen siden det er et statlig pålegg. Staten kompenserer oss ikke for dette pålegget. Beløpet forutsetter interkommunalt samarbeid. Kostnadene kan være satt noe lavt. Dersom det blir en egen ordning for Lindesnes vil kostnadene trolig bli mye høyere og det vil bli en praktisk utfordring å finne noen som kan ta oppgaven. Datatilsynet forutsetter at oppgaven kan legges til eksisterende stilling! Skal denne nye oppgaven tas seriøst og det regner jeg med at Datatilsynet vil sjekke at vi gjør, må det settes av ekstra ressurser og ikke legges til en eksisterende stilling. Tilskudd til Lindesnes fyr som ble vedtatt i fjor legges inn som fast utgift i driften. Utgifter til valg tas ut og inn ettersom det er valgår eller ikke. Planområdets effektiviseringskrav. Flyktningmedarbeiderne våre er flinke til å få inn ekstra tilskudd til flyktningarbeidet. Basert på erfaringer legger vi inn noe ekstra tilskudd ut over ordinært integreringstilskudd. Denne summen legges inn fast i økonomiplanperioden. Handlingsprogram drift: Under følger en oversikt over handlingsprogrammet/tiltakene som er lagt inn i rådmannens budsjett/økonomiplan. Det gis her en kort omtale av tiltakene. En viser for øvrig til vedlegg 3 der det er litt mer omtale av tiltakene. DRIFTSTILTAK 2018 Budsjett 2018 SA "Tour the Fjords" 100 000 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 SA Kommunereformen - 500 000 - - SA Lindesneslosen 100 000 200 000 200 000 200 000 SA Tilskudd nasjonal digitaliseringsatsning 100 000 - - - SA Avlevering og sortering av papirarkiv 100 000 100 000 - - SA Skanning av eiendomsarkiv 500 000 500 000 - - SA Økt stilling eskatt 350 000 350 000 350 000 350 000 SA Økt tilskudd frivilligsentralen 110 000 110 000 110 000 110 000 Sum SA 1 360 000 1 760 000 660 000 660 000 Til Tour des Fjordes er det satt av kr. 100 000,- i tråd med vedtak i formannskapet fra april. Som sagt der vil en måtte påregne tilleggskostnader. Disse må da finansieres i løpet av 2018. Det er forventet nytt ritt i 2020, men deltakelse der må avgjøres av nye Lindesnes. Som omtalt er det behov for å skyte inn egne midler i reformprosjektet. Lindesneslosen blir ventelig avsluttet som prosjekt i 2017. Nye Lindesnes har lagt opp til å videreføre modellen. For blant annet å ta vare på kompetansen til den nye kommunen er en realitet må det sikres finansiering i årene 2018 og 2019. Summene er svært usikre. KS har initiert en nasjonal satsning med kr. 20,- innbygger til et fond for digitalisering. Tanken er å skaffe midler til å få på plass nasjonale fellesløsninger. Bruk av disse forutsetter deltakelse i grunnfinansieringen. Lindesnes må med på dette. Utgifter til arkiv er relatert til reformen, for effektiv saksbehandling og service for innbyggerne. Vi ønsker å ta hjem en langt større del av administrasjon av eiendomsskatten fordi dagens løsning ikke er hensiktsmessig og den er kostbar. Vi forsøker å etablere en interkommunal løsning med Mandal og Marnardal. Frivilligsentralen har fått kraftig reduksjon i gaveinntektene og ber kommunen ta et større ansvar. Sentralen løser mange oppgaver som kommunen ellers måtte løst, og til en langt større kostnad. Rådmannen har derfor prioritert denne varige utgiften. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 41
Målsettinger for 2018 2021: Overordnede målsettinger for sentraladministrasjonen 2018-2021 Målsetting 1: Digitale tjenester er førstevalg for innbyggerne i dialogen med kommunen. Innbyggerne er involvert i tjenesteutviklingen i hele kommunen. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Over 50% av henvendelser til kommunen skjer via digitale løsninger 2. 75% av kommunens henvendelser skjer via SvarUt. 3. Våre digitale løsninger har en universell utforming og har et klart språk 4. Det finnes flere kanaler for informasjon og kommunikasjon med innbyggerne. 5. Det gjennomføres innbygger-/brukerundersøkelser og det er etablert brukerråd/brukerutvalg. Målsetting 2: Vi har en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling, integrering og mangfold. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Vi har hvert år hatt minimum 15 personer på praksisplass eller sammenliknbare ordninger. 2. Gjennomsnittlig stillingsbrøk utenom turnuspersonell er 75%. For turnuspersonell er gjennomsnittlig stillingsbrøk 70%. 3. Kommunen oppfyller fylkeskommunens måltall for antall lærlinger i fht innbyggertallet. 4. Kommunens toppledelse har like mange representanter fra hvert kjønn. Målsetting 3: Vi har en god og helthetlig integrering av de flyktningene kommunen bosetter. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Flyktninger er under utdannelse eller i lønnet arbeid før perioden med integreringstilskudd er over. 2. Flyktninger deltar på aktiviteter i frivillige lag og foreninger på linje med øvrige innbyggere. 3. Flyktningene er selvhjulpne etter kort tid Målsetting 4: Kommunen har en effektiv tjenesteproduksjon og en bærekraftig økonomi Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Sykefraværet er stabilt på 6,5% og ingen enhet har over året et høyere fravær enn 9%. 2. Handlingsregler gitt i budsjett og økonomiplan er oppfylt. 3. Våre KOSTRA tall er på nivå med kommunegruppen 4. Vi har et system for kontinuerlig lederoppfølging Målsetting 5: Beredskapsapparatet er velfungerende når det oppstår kriser og ulykker. Innbyggerne får nødvendig hjelp og informasjon under samfunnskritiske hendelser. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Kommunens beredskapsplaner er på plass og samordnede. 2. Alle ansatte er kjent med enhetens beredskapsplaner og sine oppgaver i en krisesituasjon 3. Frivillige er involvert i arbeidet med samfunnssikkerhet og kriser. 4. Kommunen samarbeider med eksterne aktører når det oppstår ulykker og kriser. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 42
8.7 Oppvekst- og kulturetaten; driftsrammer, handlingsprogram og målsettinger 2018 2021. Oppvekst og kultur omfatter skole, SFO, barnehage og kultur. Justeringer i driftsrammen fra 2017 til 2018 2021: Tabellen under viser hvilke endringer som er gjort i fht. driftsbudsjettet til OK-etaten. Øk plan Øk plan Oppvekst og kultur Budsjett 2018 Øk plan 2019 2020 2021 Driftsramme 2017 107 849 000 112 489 600 113 189 600 113 189 600 Korreksjoner i rammen 2018: Økt pedagogtetthet 240 000 Netto endring kostnader SFO -450 000 Tilskudd private barnehage 700 000 Økt inntekt barnehager 110,- pr mnd -150 000 Redusert kontantstøtte -200 000 Redusert skyssutgifter -600 000 Anslått økning gjesteelever 2 950 000 Prisvekst 2 850 614 Ramme 2018 inkl prisvekst 112 489 600 113 189 600 113 189 600 113 189 600 Økt pedagogtetthet: Hestehaven barnehage endret en 100% fagarbeiderstilling fra 01.08.17 til en barnehagelærer for å nå målet om økt pedagogtetthet. Kostnaden er knyttet til den tiden barnehagelærer har ubunden tid/kontortid hvor det ansettes en fagarbeider på 4 timer pr. uke, samt at en barnehagelærer har litt høyere lønn enn opprinnelig fagarbeiderstillingen. Dette er kompensert i rammetilskuddet. Kostnadsreduksjon SFO: Etter gjennomgang av rapporten fra Brox viste det seg at SFO totalt ble subsidiert med opptil 1 mill. Det har vært en gjennomgang av driften i SFOene og Nyplass SFO reduserer stillinger fra januar. I tillegg foreslås det å øke SFO satsene for å få mer inntekt. Foreldrebetaling pr. nå er kr. 2400 for full plass som foreslås økt til kr. 2600. Tilskudd private barnehager: Private barnehager får faste beløp for å styrke andelen pedagoger. Kommunene får pedagogmidler inn i rammetilskuddet. De private får øremerkede midler med nasjonal sats. Satsene er beregnet til å være 1.199 kroner for store barn og 2.158 kroner for små barn. I tillegg vil det være en økning knyttet til lønns- og prisvekst i kommunale barnehager som igjen vil slå ut på tilskuddet til de private barnehagene. Rådmannen foreslår å øke ledelsesressursen med 50% stilling til sammen i alle barnehagene fra og med 2018. Dette vil på sikt få innvirkning på kommunens tilskudd til private barnehager, men beløpet er ikke avklart. Økt inntekt barnehage: I statsbudsjettet ligger det inne en økning av makssatsen fra kr. 2730 til kr. 2910 pr. mnd. for 100% barnehageplass. I tillegg foreslår rådmannen å øke kostpengene fra kr. 200 til kr. 250 pr. mnd. for 100% plass med begrunnelse i høye krav til ernæringsmessig fullverdige måltider. Redusert kommunal kontantstøtte: Fra høsten 2017 er to dagers tilbudet i kommunale barnehager tatt bort. Alle de private barnehagene, unntatt en, har over tid ikke tilbudt to dagers. Kontantstøtten er delt opp i to satser: Kr. 4000 hvis barnet ikke går i barnehage og kr. 2000 hvis barnet går mindre enn 19 timer i barnehage (to dagers tilbud). I og med at to dager er falt bort får det en konsekvens ved at færre benytter kontantstøtten, samt at flere foresatte velger å søke barna inn i barnehagen tidligere enn før. Dermed reduseres utgiftene til kontantstøtten. Reduserte skyssutgifter: Regnskapstallene for 2017 og estimerte skyssutgifter for 2018 viser at det kan bli en redusert utgift til skyss og dermed reduseres utgiftene i budsjettet. Økning gjesteelever: For 2018 foreligger det vedtak til gjesteelever i andre kommuner, samt til elever i friskoler (Vigmostad og Oasen Mandal) som utgjør kr. 5,3 mill. Kommunen har også gjesteelever ved Furulunden skole, avd. Skriverhaven som utgjør 1 mill. Til sammen kr. 6,3 mill. En økning på 2 mill. fra 2017. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 43
Handlingsprogram drift: Under følger en oversikt over handlingsprogrammet/tiltakene som er lagt inn i rådmannens budsjett/økonomiplan. Det gis her en kort omtale av tiltakene. En viser for øvrig til vedlegg 3 der det er litt mer omtale av tiltakene. DRIFTSTILTAK 2018 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 OK Inventar til lærernes arbeidsrom LUS - - 200 000 - OK Møbler nytt personalrom Nyplass - 140 000 - OK Økt ledelsesressurs bhg 290 000 290 000 290 000 290 000 OK Omorganisering av basene Hestehaven bhg - 200 000 - - OK Økt ungdomsarbeiderstilling 330 000 310 000 310 000 310 000 Sum OK 620 000 800 000 940 000 600 000 I vernerunde på Lindesnes ungdomsskole er det påpekt at det må gjøres noe med inventar på lærernes arbeidsrom. Nyplass har gamle og utslitte møbler på personalrommet som de ønsker å skifte ut. Barnehagene har behov for å utvide ledelsesressursen med begrunnelse i at arbeidsoppgavene og kravene til kvalitet har økt betraktelig de siste 10 årene. Denne endringen vil få betydning for tilskudd til private barnehager, men beløpet er uklart og derfor ikke lagt inn i rammen for etaten. Ny rammeplan har fokus på psykisk helse, ro, hvile og sensitivitet. Det krever at Hestehaven barnehage må evaluere barnehagens organisering. Ved omorganisering må barnehagen endre litt på lekeutstyr, møblement og innredning på badene. Det er ønskelig å øke ungdomsarbeiderstillingen til 100% stilling og opprette en fritidsklubb. Målsettinger for 2018 2021: Det vises til kapittel 3.1 angående visjon, hovedmål og verdier i OK-etaten som er nedfelt i etatsplanen. Hver enhet arbeider med målsettingene i sine virksomhetsplaner. Overordnede målsettinger for OK-etaten 2018 2021 Målsetting 1-3: Barnehage, målsetting 4-7: Skole, målsetting 8-11: Kultur, målsetting 12: IKT-utstyr OKetaten og målsetting 13: OK-etaten. Målsetting 1: Danning og lek. Barn i Lindesnesbarnehagene skal få erfaring med og utvikle seg i forhold til læring og danning i leken. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Alle barn har noen å leke med. 2. Barn kan regulere egen atferd 3. Barn kan hevde seg selv på en god måte. 4. Barn kan utsette eget behov 5. Barn kan sette ord på følelser og tolke andres følelser 6. Barn kan vise omsorg og empati 7. Barn kan forhandle i lek Målsetting 2: Grunnleggende ferdigheter innen språk, matematikk og digitale ferdigheter. Barn i Lindesnesbarnehagene skal utvikle et aldersadekvat språk og ha kjennskap til matematikk og digitale verktøy i samarbeid med barnas hjem. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Barnet viser aldersadekvat språkutvikling. 2. Barna viser nysgjerrighet og interesse for digitale ferdigheter. 3. Barna viser leseglede. 4. Barna bruker språket aktivt i hverdagen og i sosialt samspill med andre. 5. Barna viser nysgjerrighet og interesse for matematiske begreper som antall, former og mønster i lek og i aktiviteter. 6. Barna er fysisk aktive i hverdagen. Målsetting 3: Voksenrollen rundt barnet. Autoritative voksne som bygger relasjoner og setter grenser for barn. Kjennetegn for måloppnåelse: Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 44
1. Varme voksne som bygger gode relasjoner og setter positive grenser. 2. Reflekterte og tilstedeværende voksne. 3. Voksne som gir rom for humor og glede. 4. Voksne som er gode på tilbakemeldingskultur. Målsetting 4: Lokalt arbeid med læreplaner. Lindesnesskolen ser opplæringen fra 1. 10.trinn i sammenheng med særlig fokus på måloppnåelsen etter 7. trinn og 10. trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Skolene har en lokal læreplaner for det enkelte fag som konkretiserer nasjonale. 2. Kompetansemål til lokale læringsmål og synliggjør progresjon. Arbeidet er synliggjort i årshjul og evalueres årlig. 3. Lokale læreplaner inngår jevnlig som tema i felles tid og diskuteres jevnlig innhold- og metodemessige konsekvenser av læreplaner i fag i personalet. 4. Systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter i det enkelte fag og vurdering er synliggjort i de lokale læreplanene. Målsetting 5: Grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning, skriving, muntlig og digitale verktøy. Lindesnesskolen har etablert en kollektiv forståelse av hva grunnleggende ferdigheter er, hva arbeid med grunnleggende ferdigheter innebærer og gjennomføres i praksis med særlig fokus på lesing og skriving. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Skolen bruker de grunnleggende ferdigheter aktivt som redskap for læring i alle fag med særlig vekt på lesing og skriving. 2. Elevene og lærerne bruker ulike strategier for lesing og skriving som er tilpasset formålet for læringen. 3. Lærerne arbeider aktivt med begrepsopplæring i alle fag. 4. l Lindesnesskolen ses progresjon i elevens mestringsnivå i lesing fra nasjonale prøver 5. trinn til nasjonale prøver i 8. og 9. trinn. Målsetting 6: Vurdering. Vurdering for læring preger den daglige praksis der undervisning pågår. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Lærerne arbeider aktivt for å synliggjøre læringsmålene og kriteriene for måloppnåelse for elevene slik at de vet hva som vektlegges for å oppnå målene. 2. Underveisvurdering og egenvurdering brukes systematisk for å fremme elevenes faglige utvikling. 3. PULS brukes som verktøy i evaluering og oppfølging av skolens vurderingsarbeid Målsetting 7: Læringsmiljø. Læringsmiljøet preges av kultur for læring gjennom forutsigbarhet, raushet, høy grad av motivasjon, muligheter og mestring. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Elevene gir tilbakemelding på god arbeidsro i klasserommet, får faglige utfordringer og får tydelige forventninger, samt positiv støtte fra hver enkelt lærer. 2. Elevene opplever at de har en positiv relasjon til hver enkelt lærer. 3. Elevene er motivert og mestrer skolehverdagen. 4. Skolen har etablert og opprettholder struktur, regler og rutiner. 5. Hjem og skole har et nært og forpliktende samarbeid preget av gjensidig anerkjennelse og respekt. 6. Skolen og den enkelte lærere reflekterer og vurderer jevnlig egen praksis og foretar justering av praksis på bakgrunn av dette. 7. Skolen har et bevisst forhold til forebygging i friminutt gjennom tilstedeværelse av voksne. 8. PULS brukes som verktøy i evaluering og oppfølging av klasseledelse. 9. Elevene opplever at de er med på å medvirke sin egen skolesituasjon, i læring og trivsel. Målsetting 8: Sosial kompetanse gjennom kulturaktiviteter. Få mulighet til å oppleve mestring og skaperglede gjennom å delta i kulturaktiviteter. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. De voksne bidrar med sin kunst- og kulturfaglige kompetanse 2. Barna skal ha tilgang til bilder, bøker, verktøy og materialer for kreativ utfoldelse 3. Gjøre barna kjent med lokalhistorie, kulturlandskap og kulturminner i nærmiljøet Målsetting 9: Allmennkultur i utvikling. Stimulerer kulturutviklingen slik at den skaper tilhørighet, inspirasjon og mestring. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 45
Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Kulturkontoret samarbeider med lokalsamfunnet for å stimulere til og utvikle et mangfold av kulturtilbud. 2. Støtte gjennomføring av konkrete kulturtiltak. 3. Arbeide for ekstern finansiering av lokale kulturprosjekter. 4. Legge til rette for rusforebyggende tiltak for barn og unge og gjennomføre Ungdommens kulturmønstring (UKM) hvert år. 5. Dagens ordning med årlige kulturmidler til lag og foreninger videreføres. 6. Hvert år deles det ut kulturpris, ungdommens kulturpris og stipender som kan være til enkeltpersoner, lag eller foreninger for å stimulere lokale utøvere til videreutvikling, utdanning, prosjekter og lignende. Målsetting 10: Kulturtorvet. Kulturtorvet skal være et sted for formidling, opplevelse, fordypning og debatt. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Kulturtorvet har gjennom året mange ulike utstillinger og arrangement i lokalene. 2. Kulturtorvet inviterer lokalsamfunnet til å bidra og involveres i utstillinger og prosjekter knyttet til lokalmiljøet og den lokale kulturarven. 3. Kulturtorvet deltar i fylkeskommunale/nasjonale prosjekt. 4. Kulturtorvet gjennomfører formidlingsopplegg i tilknytting til de ulike utstillingene og arrangementene. 5. Kulturtorvet samarbeider med kulturlivet og andre offentlige enheter, og brukes som læringsarena for disse. Målsetting 11: Kulturuttrykk og mestring. Kulturskolen gir barn og unge muligheter til opplæring i ulike kunstfag og ta del i kulturelle aktiviteter ut fra de forutsetninger de har. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Undervisningen bygger på rammeplan for Kulturskolen. 2. Alle elever deltar i samspill og felles prosjekt som en del av undervisningen. 3. Elevene bidrar på konserter og utstillinger. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er en del av dette. 4. Kulturskolen samarbeider med lokalsamfunnet, kulturlivet og andre offentlige enheter. 5. Kulturskolen arrangerer kurs av kortere varighet. Målsetting 12: IKT-utstyr i OK-etaten. Enhetene har IKT-utstyr som trengs for å følge opp kunnskapsløftet i skolen og rammeplanen for barnehager. IKT brukes som et naturlig verktøy i skolen, barnehagen og innen kultur. Gi elevene mulighet for økt læring gjennom digitale ferdigheter. OK-etaten har etablerte digitale kanaler for dialog med brukerne. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Digital kompetanse hos ansatte i forhold til gjennomføring av IKT-trappen i barnehage og skole. 2. Aktiv bruk av digitale kanaler mellom brukere i barnehage, skole og kultur. 3. Digitalt utstyr og infrastrukturen fungerer og nok utstyr er tilgjengelig. Målsetting 13: Felles i OK-etaten. Kommunen har full barnehagedekning og kompetanse for framtidens barnehage. Kommunale barnehager øker kompetansen ved å øke pedagogtettheten. Kommunen har en kulturminneplan som styrker kulturminnevernet i kommunen, synliggjør kommunens kulturminner og en strategi for hvordan ivareta kulturminnene. Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Alle barn med rett til barnehageplass får det i hovedopptaket hvert år. 2. Alle ansatte er fagarbeidere eller barnehagelærere. 3. Pedagognormen følges og pedagogtettheten i barnehagene er 50 %. 4. Kulturminneplan for Lindesnes foreligger innen juni 2018. 8.8 Helse- og omsorgsetaten; driftsrammer, handlingsprogram og målsettinger 2018 2021. Helse og omsorg omfatter pleie og omsorg, helsetjenester, tilrettelagte arbeidsplasser, NAV, barnevern, enslige mindreårige flykninger, avlastnings- og boligtiltak, rus og psykiatri. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 46
Justeringer i driftsrammen fra 2017 til 2018 2021: Øk plan Øk plan Helse og omsorg Budsjett 2018 Øk plan 2019 2020 2021 Driftsramme 2017 133 507 000 138 159 000 134 709 000 134 709 000 Korreksjoner i rammen 2018: Velferdsteknologi tiltak 2017/2018 150 000-150 000 Økt ramme særskilte satsinger 680 000 Vedtak ks 33/17 "rausere tildeling omsorgslønn" 120 000 Økte utgifter tolketjenester 200 000 Økte utgifter legetjenester (vikar) 500 000-500 000 Økt tilskudd ressurskrevende -500 000 Innsparing HO -2 800 000 Prisvekst 3 502 000 Ramme 2018 inkl prisvekst 138 159 000 134 709 000 134 709 000 134 709 000 Kommentarer til endringer i driftsrammen for 2018: Velferdsteknologi; Dette ble vedtatt i budsjett for 2017. 2-årig tiltak. Særskilte satsninger i statsbudsjettet (se kapittel 5 ovenfor). Konsekvens av KS vedtak 33/17 om rausere tildeling av omsorgslønn. Økte utgifter til tolketjenester; legene og helsestasjonen opplever markant økning i behovet for tolker. Økte utgifter til legetjenesten er i hovedsak fordi det må settes inn vikar fra utleiebyrå en periode pga permisjoner blant fastlegene. Det er videre lagt inn en reduksjon i nettorammen pga forventet økt statlig refusjon for ressurskrevende tjenester. Driftsrammen for 2018 baserer seg på rammen for 2017. Rammen for 2017 er i realiteten for stram for dagens drift. Dette skyldes økte krav fra mange hold, og faste utgifter som øker mer enn deflator. Det spiller også inn at lønns- og prisvekst ikke ble fullt ut kompensert i 2017. Resultatet er at rammen for 2018 gir etaten et sparekrav i størrelsesorden 1-2 millioner, slik det ser ut nå. Etaten ønsker å fokusere spesielt på økonomiske forhold i 2018, for å forsøke å håndtere dette. Det vises til målsettingene nedenfor. For 2019 og årene framover skal etaten spare 8,4 mill (2,8 mill hvert år). Som nevnt før har rådmannen satt dette sparekravet ut i fra KOSTRA analyse for kommunegruppe 2. Handlingsprogram drift: DRIFTSTILTAK 2018 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 HO Økte utgifter drift nytt bofelleskap 3 500 000 5 000 000 7 000 000 HO Miljøarbeider/familiehjelp 400 000 400 000 400 000 400 000 HO Innføring av Stafettlogg - - 100 000 - HO Innkjøp velferdsteknologi - 200 000 200 000 200 000 HO Kompetanseheving Solkroa avlastning 200 000 200 000 200 000 200 000 HO Felles responssenter 200 000 100 000 100 000 100 000 HO Kokk og lærling 260 000 260 000 260 000 260 000 Sum HO 1 060 000 4 660 000 6 260 000 8 160 000 Når det gjelder handlingsprogrammet så er det lagt inn driftsutgifter til bofellesskap for unge funksjonshemmede fra 2019, og investeringsutgifter til bygging av andre boliger og ulike helsebygg fra samme år. Dette er foreløpig svært usikre tall, men er lagt inn for å signalisere et stort behov. Se også avsnittet under om mål. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 47
Målsettinger for 2018 2021: Det vises til kapittel 3.1 ang Kommunedelplan helse og omsorg. Målene som er satt opp for 2018 2021 bygger på målene i kommunedelplanen. I tillegg er det tatt inn egne mål for å håndtere økonomiske utfordringer, samt arbeidet med kommunereformen og planlegging av nye Lindesnes. Overordnede målsettinger for Helse- og omsorgsetaten 2018-2021 Målsetting 1: Kvalitetssikring av ressursbruk. Etaten har økt sin samlede økonomikompetanse. Arbeidsplanene er gjennomgått og optimalisert. Innsparingsmuligheter er tydeliggjort. Kjennetegn for måloppnåelse:. Alle ledere har oppgradert sin kompetanse på økonomi innen budsjett, regnskap, statistikk og analyse og kan til enhver tid redegjøre for avvik i regnskap og muligheter for innsparinger.. Arbeidsplasser med turnus har fått en bedre og mer langsiktig arbeidsplan som legger til rette for større stillinger og gir økt forutsigbarhet og god ressursutnyttelse. Muligheter for redusert ressursbruk innen helse- og omsorg tilsvarende nivå på kommunegruppe 2 er utredet. Målsetting 2: Frivillige og pårørende som ressurs. Frivillige føler seg ivaretatt og verdsatt. Pårørende er en naturlig samarbeidspartner og inviteres inn i et tett samarbeid der det er mulig. Kjennetegn for måloppnåelse:. Det er laget system for oppfølging av frivillige med klare ansvarsforhold Det er innført rutiner for å engasjere pårørende som ressurs ved alle endringer i tjenestebehov og tjenestetildeling Målsetting 3: Nye Lindesnes. Det er gjennomført en prosess for å finne beste mulige organisering av helse og omsorgssektoren i nye Lindesnes.. Det er gjennomført en prosess med bred involvering for å finne beste lokalisering av de viktigste funksjonene innen helse og omsorg i den nye kommunen Boligbehov for unge funksjonshemmede er ivaretatt.. Innbyggerne i de 3 kommunene opplever likebehandling i tildeling av tjenester.. De 3 kommunene har fått økt fokus på faglig utvikling. Kjennetegn for måloppnåelse:. Det foreligger et anbefalt organisasjonskart som viser de viktigste delene av ny organisering.. En plan for bygging av de viktigste nye bygg er vedtatt. Bygging av bofellesskap for unge funksjonshemmede er utredet i samarbeid med pårørende og ferdig vedtatt.. Prosedyrer og rutiner for behandling av søknader og vedtak om tjenester er samordnet i alle 3 kommunene.. Alle større utviklingsprosjekter skjer i tett samarbeid i de 3 kommunene. Målsetting 4: Velferdsteknologi Bruken av velferdsteknologi har økt markant. Innbyggernes økende bruk av velferdsteknologi ivaretas på en god måte. Kjennetegn for måloppnåelse: Minimum 30 % av nye vedtak innebærer bruk av velferdsteknologi Kommunen har inngått avtale om bruk av felles responssenter i regi av Agder- prosjektet Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 48
8.9 Teknisk etat; driftsrammer, handlingsprogram og målsettinger 2018 2021. Teknisk etat omfatter teknisk drift, herunder vei, vann og avløp, renhold, vaktmestere og bygningsvedlikehold samt teknisk forvaltning og havn. Justeringer i driftsrammen fra 2017 til 2018 2021: Øk plan Øk plan Øk plan Teknisk etat Budsjett 2018 2019 2020 2021 Driftsramme 2017 13 912 000 13 034 000 11 629 000 11 629 000 Korreksjoner i rammen 2018: Lærling (høst 2018) vedtatt 2017 70 000 70 000 Økt inntekt husleie -180 000-180 000 Kommunale planer/ikt skal ikke på selvkost 400 000 Innsparing strøm og vedlikehold led -500 000 Innsparing strøm enøk -500 000-300 000 Serviceavtaler i fbm enøk prosjektet 200 000 Økte kostnader nye rammeavtaler 200 000 Kalkulatoriske kostnader endringer selvkost -799 000-995 000 Effektiviseringskrav (ikke selvkost) -100 000 Prisvekst 331 000 Ramme 2018 inkl prisvekst 13 034 000 11 629 000 11 629 000 11 629 000 Kommentarer til endring i driftsramme 2018: Lærling byggdrifterfaget: Det ble vedtatt å ta inn lærling i 2017. Vi fikk ingen søkere, men det forventes å få dette på plass høsten 2018. Økt inntekt husleie: De kommunale utleieprisene er for en stor del lavere enn hva private utleiere tar for tilsvarende bolig. Det er også behov for å strukturere og harmonisere leieprisene mellom våre egne utleieenheter og våre nabokommuner. Utleieprisene er foreløpig foreslått å øke med deflator. Ved behov kommer vi senere tilbake med sak om større justeringer. Økt ramme pga oppgaver utenfor selvkost på teknisk forvaltning: Arbeid med kommunale reguleringsplaner (mengden varierer) samt ikt-oppgaver og saker forurensingsloven (½ stilling) kan ikke finansieres i selvkostsystemet, og må derfor finansieres ved økning i rammen. Innsparing strøm og vedlikehold led: Det forventes at omlegging av gatelys til LED vil gi en energibesparelse på 60%, samt betydelig lavere driftskostnader. Innsparing strøm som følge av enøk-prosjekt: Dersom prosjektet utvikler seg slik vi forventer, så skal det spares inn ytterligere kr. 500.000 på strømbudsjettet i løpet av 2018. Serviceavtaler i fbm enøk prosjektet: Vi har behov for å få på plass 2 nye serviceavtaler som en direkte oppfølgning av enøk-prosjektet. Økte kostnader nye rammeavtaler på brøyting: Vår tidligere rammeavtale for brøyting gikk i høst ut på dato. Etter anbudsrunde viser det seg at ny rammeavtale blir kr. 200.000 dyrere enn den forrige. Kalkulatoriske kostnader: økte utgifter på rente og avdrag som skal tas inn over selvkost Handlingsprogram drift: Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 49
DRIFTSTILTAK 2018 Budsjett 2018 TEK LUS; sikringsskap 100 000 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 TEK Nyplass skole; skifte belegg - 150 000 - - TEK LUS oppussing arbeidsrom for lærere, - 300 000 - TEK Barnehage, uteareal, sand/sandkasser 100 000 100 000 100 000 100 000 TEK FDV spangereidhallen 1 200 000 1 200 000 1 200 000 TEK FDV Vigelandshallen - 1 200 000 TEK Nyplass, renovere toalett. 150 000 - - - TEK Omregulering Svinør 200 000 - - - TEK Omregulering Gamle Båly - - 200 000 - TEK Omregulering Hestehaven industriområde 150 000 - - - TEK Oppgradering kart 300 000 - - - Sum TEK 1 000 000 1 450 000 1 800 000 2 500 000 Tiltakene på LUS og Nyplass er knyttet til arbeid som bør gjennomføres, men som ikke hadde prioritet ved det nylig avsluttede rehabiliteringsprosjektet. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av den nye Spangereidhallen (og Vigelandshallen) er beregnet til kr 1.200.000 fra 2019 Vi har et stort behov for å oppgradere eldre reguleringsplaner, særlig gjelder dette Hestehaven og Svinør. For sistnevnte er det søkt om ekstern medfinansiering fra "Uthavnprosjektet". Prosjekt "Oppgradering kart" er ny fotografering for å få et mer oppdatert kartgrunnlag. Det er særlig kostnadsmessig gunstig å gjøre det nå samtidig som både våre naboer og Nye Veier skal gjøre det samme. Målsettinger for 2018 2021: Overordnede målsettinger for Teknisk etat 2018-2021 Målsetting 1: Sikre verdien av kommunale bygg og anlegg Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Vi har effektiv drift, tilstrekkelige ressurser og vedlikeholdsetterslepet for bygg og anlegg er fjernet. 2. Vi har effektiv drift, tilstrekkelige ressurser og vedlikeholdsetterslepet for kommunale veier er fjernet. 3. Bygningsmassen er optimalisert for utleie. Målsetting 2: Lindesnes kommune skal være en foregangskommune innen enøk og fornybar energi Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Energibruk i formålsbygg er redusert med minimum 35 % målt i fht 2016 2. Energiledelse og aktiv energiovervåkning er etablert 3. Energibruk til kommunale veilys er redusert med 60% 4. Ladestasjoner for el-biler er etablert ved rådhuset, Lindesneshallen og Spangereidhallen Målsetting 3: Alle kunder ved teknisk etat skal oppleve at de får en god behandling Kjennetegn for måloppnåelse: 1. Vi overholder formelle svarfrister i alle saker 2. Saksbehandlingen preges av likebehandling, forutsigbarhet og høy kompetanse 3. Vi gir god informasjon om relevante spørsmål både på kommunens hjemmeside og ved personlige henvendelser 4. Vi har overlappende kompetanse på alle viktige fagområder Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 50
8.10 Kirkelig administrasjon; driftsrammer og handlingsprogram 2018 2021 Dette er tilskudd til Lindesnes Menighet (tidligere Lindesnes kirkelige fellesråd). Jfr. Kirkelovens 15 skal kommunen sørge for utgiftsdekningen som gir grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Justeringer i driftsrammen fra 2017 til 2018 2021: Øk plan Kirkelig administrasjon Budsjett 2018 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Driftsramme 2017 3 905 000 3 986 000 3 986 000 3 986 000 Korreksjoner i rammen 2018: Effektiviseringskrav -20 000 Prisvekst 101 000 Ramme 2018 inkl prisvekst 3 986 000 3 986 000 3 986 000 3 986 000 Rammen er den samme som for 2017 økt med deflator samt at det er trukket ut et effektiviseringskrav på 0,5% også her. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 51
9 Likviditet Likviditetsgraden forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 består av omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidler delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidlene bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Forholdstallet på god likviditet er satt til 2. Som vi ser av tabellen nedenfor er vi over anbefalte nøkkeltall. 2012 2013 2014 2015 2016 Likviditetsgrad 1 2,25 3 2,96 3,43 3,39 Likviditetsgrad 2 1,1 1,7 2,14 2,37 2,27 Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (kasse,bank) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjelde, altså 1. Også her er vi over anbefalt margin. Men det er verdt å merke seg at tallene vi bruker i utregningene kan endres raskt avhengig av fremdrift i investeringsprosjekter, tidspunkt for låneopptak, beregning av pensjonskostnad mm. I balansen vises flere fond, som er bundet til pågående og planlagte prosjekter. Midlene på disse fondene må løses inn dersom prosjektene kjøres i gang, altså tappes kontantbeholdningen. Det samme gjelder for ubrukte lånemidler disse er lånt opp, men prosjektene de skal finansiere er ikke fullført. I praksis vil dette si at vi låner av egne byggeprosjekter mens disse står på vent, altså lånefinansierer vi noe av driften. Sett at prosjektene iverksettes fullt ut så forsvinner også disse midlene fra kontantbeholdningen. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 52
10 Rådmannens forslag til avgifter og gebyr i 2018 Viser til vedlegg nr 2 der de konkrete gebyrforslagene er listet opp. 10.1 Sentraladministrasjonen Vi foreslår makssatser på alle gebyr knyttet til skjenkesøknader og skjenking. Øvrige gebyr er økt med 2,6%, dvs. deflator. 10.2 Teknisk etat Gebyrregulativ 1 og 2; plan og bygningsloven; 1. Satsene for bolig, tomannsbolig og fritidsbolig justeres ikke i hht. deflator. 2. Sats for driftsbygning justeres opp til kr 10 pr m2. Rene lagerbygg kan også bruke denne satsen. 3. Det legges inn en avtrapping på satsene på reguleringsplaner slik at større planer blir noe billigere og mindre planer noe dyrere. 4. Maksgebyr på reguleringsplaner økes til kr 300 000. 5. Sats for mindre planendringer økes mer enn deflator. 6. Det legges inn en økning med 50 % i tillegg til angitt sats på de dispensasjonssakene som må på en enkel høringsrunde. Gebyrregulativ 3; Matrikkel; 1. Satsene for vanlig oppmåling (pkt 3.1.1) endres ved justert avtrapping slik at gebyr for store landbrukseiendommer ikke blir urimelig høyt. 2. Sats for klarlegging av eksisterende grense (pkt 3.5.2) økes mer enn deflator da det er en del merarbeid med dette. 3. Sats for seksjonering ( pkt 3.9) økes mer enn deflator da lovendring medfører merarbeid. Tidligere lovbestemt sats på 3 eller 5 ganger rettsgebyr bortfaller og kommunen kan fra 1.1.18 selv bestemme satsene. Gebyrregulativ 4; Utslipp; 1. Satsene for enkeltutslipp økes mer enn deflator da det er en del merarbeid med dette. 2. Sats for enkeltutslipp til flere enheter endres ved ny avtrapping slik at det lønner seg om det søkes om flere enheter sammen. Gebyrregulativ 8 vann og avløp: Gebyr på vann øker med 5,5 % dvs ca 2% over deflator med bakgrunn i nye høydebasseng. For avløp øker gebyrene med 17,5 % med bakgrunn i nytt renseanlegg med tilhørende overføringsnett. Men økningen av avløpsavgift er likevel mindre enn det som tidligere ble forutsatt pga lavere investeringskostnader enn budsjettert. Vi vil i løpet av kommende år se på mulighetene for å samarbeide om avgiftene i Nye Lindesnes med tanke på å harmonisere gebyrene. Øvrige gebyrsatser økes med deflator. Husleie: De kommunale utleieprisene er for en stor del lavere enn hva private utleiere tar for tilsvarende bolig. Det foreslås å ta en full gjennomgang av gjeldende avtaler med tanke på å strukturere og harmonisere leieprisene mellom våre egne utleieenheter, markedspris og våre nabokommuner. For eksempel, i Mandal er de kommunale utleiesatsene i gjennomsnitt ca. 20% lavere enn i det private utleiemarkedet, et nivå som trolig kan være aktuelt også i Lindesnes. I dette forslaget er det lagt inn økning i husleiene tilsvarende deflator. Dersom gjennomgangen medfører at det gjøres endringer av betydelig omfang så skrives egen sak som legges fram for politisk behandling. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 53
10.3 Helse- og omsorgsetaten Noen satser fastsettes av departement eller direktorat. Dette gjelder først og fremst minstesats for hjemmehjelp, og sats for korttidsopphold. Betaling for langtidsopphold på institusjon fastsettes av eget rundskriv. Øvrige gebyrsatser er økt med deflator. 10.4 Oppvekst- og kulturetaten 1. Barnehagesatsene: a. Kommunalt: Kostpenger økes fra kr. 200 til kr. 250 for 100% barnehageplass. b. Statlig: Maksprisen økes etter vedtak i statsbudsjettet og følger eventuelle andre statlige bestemmelser. Forslag i statsbudsjettet er å øke makspris til kr. 2910 for 100% barnehageplass (dagens pris er kr. 2730). 2. SFO satsene: a. Satsene har stått stille siden 2015 og økes fra kr. 2400 til kr. 2600 for 100% plass og tilsvarende for reduserte tilbud (pr. 1. januar-17 har Mandal kr. 2821 for 100% plass). 3. Kulturskolen: a. Økes med deflator 2,6% 4. Avgift og gebyr utleie: a. Økes med deflator 2,6% Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 54
11 Vedlegg 1) Pliktige budsjettskjema 2) Rådmannens forslag til avgifter og gebyr 3) Tekst til tiltak/handlingsprogram drift 4) Tekst til tiltak/handlingsprogram investering 5) Tiltak rådmannen ikke har prioritert drift og investering 6) Kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll og tilsyn 7) DDV Gevinstrealisering 8) Notat vedr. investeringsbehov i kirker. Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Side 55
PLIKTIGE REGNSKAPSSKJEMA Skjema 1a Skjema 1A Regnskap 2016 Revidert Budsjett 2017 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Skatt på inntekt og formue -111 945 059-109 513 000-140 680 000-140 680 000-140 680 000-140 680 000 Ordinært rammetilskudd -162 152 052-167 457 000-147 220 000-147 520 000-148 720 000-148 520 000 Skatt på eiendom -8 654 827-23 264 000-23 540 000-26 730 000-28 180 000-31 500 000 Andre direkte eller indirekte skatter -40 718-40 700-40 700-40 700-40 700-40 700 Andre generelle statstilskudd -1 855 220-2 000 000-1 950 000-2 000 000-2 100 000-2 050 000 Sum frie disponible inntekter -284 647 876-302 274 700-313 430 700-316 970 700-319 720 700-322 790 700 Renteinntekter og utbytte -14 141 443-11 752 000-11 475 000-11 535 000-11 595 000-11 655 000 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -2 572 003-1 800 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 10 118 702 9 672 000 9 790 000 10 450 000 11 370 000 12 050 000 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 667 975 23 000 Avdrag på lån 13 649 630 14 000 000 16 300 000 17 000 000 18 000 000 18 300 000 Netto finansinnt./utg. 7 722 861 10 143 000 13 115 000 14 415 000 16 275 000 17 195 000 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 Til ubundne avsetninger 8 001 180 10 025 000 Til bundne avsetninger 340 718 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk -7 653 580-10 025 000 Bruk av ubundne avsetninger -2 471 000 Bruk av bundne avsetninger 0 Netto avsetninger -1 782 682 0 0 0 0 0 Overført til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift -278 707 697-292 131 700-300 315 700-302 555 700-303 445 700-305 595 700 Fra 1B 268 682 796 284 953 700 295 157 300 295 792 300 296 582 300 298 842 300 Regnskapsmessig mer(+)/mindreforbruk(-) -10 024 901-7 178 000-5 158 400-6 763 400-6 863 400-6 753 400 Oversikt over driftsrammer 1B Netto budsjettramme Regnskap 2016 Rev budsjett 2017 Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Sentraladministrajonen 16 977 379 17 364 000 16 651 000 16 751 000 16 501 000 16 501 000 Oppvekst og kultur 101 663 601 107 747 000 112 489 600 113 189 600 113 189 600 113 189 600 Helse og omsorg 128 032 841 133 727 000 138 159 000 134 709 000 134 709 000 134 709 000 Teknisk etat 14 274 641 13 812 000 13 034 000 11 629 000 11 629 000 11 629 000 Kirkelig administrasjonen 4 156 000 3 805 000 3 986 000 3 986 000 3 986 000 3 986 000 Politisk styring 4 386 400 5 196 000 5 197 700 5 257 700 5 307 700 5 307 700 Lønnsreserve 1 496 909-1 100 000 1 100 000 1 100 000 1 100 000 Driftstiltak - 2 303 000 4 040 000 8 670 000 9 660 000 11 920 000 Finans -2 304 975 1 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 NETTO DRIFTSUTGIFTER 268 682 796 285 454 000 295 157 300 295 792 300 296 582 300 298 842 300
Driftstiltak DRIFTSTILTAK 2018 Budsjett 2018 SA "Tour des Fjordes" 100 000 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 SA Kommunereformen - 500 000 - - SA Lindesneslosen 100 000 200 000 200 000 200 000 SA Tilskudd nasjonal digitaliseringsatsning 100 000 - - - SA Avlevering og sortering av papirarkiv 100 000 100 000 - - SA Skanning av eiendomsarkiv 500 000 500 000 - - SA Økt stilling eskatt 350 000 350 000 350 000 350 000 SA Økt tilskudd frivilligsentralen 110 000 110 000 110 000 110 000 Sum SA 1 360 000 1 760 000 660 000 660 000 OK Inventar til lærernes arbeidsrom LUS - - 200 000 - OK Møbler nytt personalrom Nyplass - 140 000 - OK Økt ledelsesressurs bhg 290 000 290 000 290 000 290 000 OK Omorganisering av basene Hestehaven bhg - 200 000 - - OK Økt ungdomsarbeiderstilling 330 000 310 000 310 000 310 000 Sum OK 620 000 800 000 940 000 600 000 HO Økte utgifter drift nytt bofelleskap 3 500 000 5 000 000 7 000 000 HO Miljøarbeider/familiehjelp 400 000 400 000 400 000 400 000 HO Innføring av Stafettlogg - - 100 000 - HO Innkjøp velferdsteknologi - 200 000 200 000 200 000 HO Kompetanseheving Solkroa avlastning 200 000 200 000 200 000 200 000 HO Felles responssenter 200 000 100 000 100 000 100 000 HO Kokk og lærling 260 000 260 000 260 000 260 000 Sum HO 1 060 000 4 660 000 6 260 000 8 160 000 TEK LUS; sikringsskap 100 000 TEK Nyplass skole; skifte belegg - 150 000 - - TEK LUS oppussing arbeidsrom for lærere, - 300 000 - TEK Barnehage, uteareal, sand/sandkasser 100 000 100 000 100 000 100 000 TEK FDV spangereidhallen 1 200 000 1 200 000 1 200 000 TEK FDV Vigelandshallen - 1 200 000 TEK Nyplass, renovere toalett. 150 000 - - - TEK Omregulering Svinør 200 000 - - - TEK Omregulering Gamle Båly - - 200 000 - TEK Omregulering Hestehaven industriområde 150 000 - - - TEK Oppgradering kart 300 000 - - - Sum TEK 1 000 000 1 450 000 1 800 000 2 500 000 Sum 4 040 000 8 670 000 9 660 000 11 920 000
Skjema 2A investeringsoversikt Hovedoversikt investeringer, tall i 1000 kr Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Øk plan 2018-2021 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Selvkost,VA 7 350 5 000 5 000 5 000 22 350 41 250 52 590 Andre investeringer 50 565 44 410 45 630 51 703 192 308 43 878 39 998 Sum investeringer i anleggsmidler 57 915 49 410 50 630 56 703 214 658 85 128 92 588 Utlån og forskutteringer 8 000 8 000 8 000 8 000 32 000 6 875 8 369 Kjøp av aksjer og andeler 1 350 1 350 1 350 1 350 5 400 1 973 5 053 Avdrag på lån 0 0 0 0 0 10 026 6 500 Dekning av tidligere års udekket 0 Avsetninger 0 2 936 Årets finansieringsbehov 67 265 58 760 59 980 66 053 252 058 106 938 112 510 Finansierert slik: Bruk av lånemidler 34 915 49 410 33 130 26 703 144 158 78 679 93 492 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 0 5 209 1 000 Tilskudd til investeringer 18 000 12 500 25 000 55 500 1 575 1 910 Kompensasjon for merverdiavgift 0 0 0 0 8 091 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 8 000 8 000 8 000 8 000 32 000 6 306 6 606 Andre inntekter 0 117 Sum ekstern finansiering 60 915 57 410 53 630 59 703 231 658 99 977 103 008 Overført fra driftsbudsjettet 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 Bruk av avsetninger 6 350 1 350 6 350 6 350 20 400 6 962 9 502 Sum finansiering 67 265 58 760 59 980 66 053 252 058 106 939 112 510 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 0
2B oversikt over investeringene Etat Beskrivelse Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Sum økonomiplan OK IKT-utstyr OK-etaten 835 000 810 000 280 000 103 000 2 028 000 OK Oppholdsrom og biblitotek LUS - 1 650 000 - - 1 650 000 OK Utbygging av grupperom Nyplass 2 000 000 - - - 2 000 000 OK Kjøp av nabotomt og opparbeiding Båly barnehage - 100 000 500 000-600 000 OK Plan for renovering av uteområdet Hestehaven bhg 50 000 - - - 50 000 - HO Web ressursstyring HO 150 000 - - - 150 000 HO Nytt kjøkken 220 000 220 000 HO Kaffemaskin på kafe Omsorgssenteret 110 000 - - - 110 000 HO Ny lastebil til utkjøring av ved Tre og tekstil 300 000 - - - 300 000 HO Ny bolig unge funksjonshemmede - 2 500 000 2 500 000 HO Nytt helsehus 25 000 000 50 000 000 75 000 000 HO Tilskudd nytt helsehus -12 500 000-25 000 000-37 500 000 - SA ENØK-tiltak Specto as 1 000 000 - - - 1 000 000 SA Utskifting av pc'er 100 000 100 000 100 000 100 000 400 000 - TEK Hovedplan avløp 3 900 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 11 700 000 TEK Hovedplan vann 3 450 000 2 400 000 2 400 000 2 400 000 10 650 000 TEK Ombygging Spangereid skoles gymsal til klasserom - 200 000 2 300 000-2 500 000 TEK Valle kirkegård utvidelse og nytt bårehus - 8 000 000 4 500 000-12 500 000 TEK Enøk-prosjekt bygg, siste del av vedtatt enøk-prosjekt 2 600 000 - - - 2 600 000 TEK Spangereidhallen 13 730 000 - - - 13 730 000 TEK Vigelandshallen 1 000 000 17 000 000 - - 18 000 000 TEK Lindesneshallen; oppgradering av dusjer og garderobe - - 800 000 800 000 TEK Lindesneshallen; miljørom/kjøkken totalrenovering - - 300 000 300 000 TEK Lindesneshallen; skogang/foaje og miljørom - - 400 000 400 000 TEK Spangereid bo- og aktivitetssenter aggregat - 150 000 - - 150 000 TEK Oppgradere løpebane Nyplass - - 400 000-400 000 TEK Ny utgang taket på Kulturtorvet 100 000 100 000 TEK Fortau indre del av Rødberg - 1 700 000-1 700 000 TEK Autovern - - 450 000-450 000 TEK Ladepunkter elbil - Rådhuset 170 000 - - - 170 000 TEK Snuplasser kommunale veier 150 000 - - - 150 000 TEK Fortau gjennom Hestehaven industriområde - 1 500 000 - - 1 500 000 TEK Asfaltering offentlig p-plass Båly 300 000 - - - 300 000 TEK Fjellsikring Kåfjordnesveien del 2-400 000 - - 400 000 TEK Strøapparat til kommunale veier 150 000 - - - 150 000 - KIRKE Rehabilitering kirkene 9 600 000 12 000 000 10 400 000-32 000 000 - HAVN Ny fiskerikai 18 000 000 18 000 000 HAVN Ny fiskerikai - tilskudd fra kystverket og private -18 000 000-18 000 000 - Sum investeringer 39 915 000 49 410 000 38 130 000 31 703 000 159 158 000
LINDESNES HAVNEVESEN Forskrift om havneavgifter 01.01.2018-31.12.2018 Vedtatt av Kommunestyre desember 2017
Forskrift og havneregulativ LINDESNES HAVNEVESEN INFORMASJON LINDESNES HAVNEVESEN Sentralbord: 38 25 51 00 Telefaks 38 25 88 35 Havnevakten 98 24 72 61 E-post postmottak@lindesnes.kommune.no Nettside www.lindesnes.kommune.no/havnevesen Havnesjef Karen Merete Larsen 38 25 51 00 Vedlikehold - Båly Havn Spangereid Båtforening SBF 90 19 38 79 Gjestehavn Båly Lindesnes Hytteservice 93 03 65 00 ISPS Terminal PFSO Petter Thilesen 98 24 72 61 ANDRE VIKTIGE TELEFONNUMMER Brann 110 Politi 112 Sykehus/ambulanse 113 Politi 02800 Kystverket sørøst 07847 Lindesnes Kommune 38 25 51 00 IUA (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) 97 56 14 49 Brannvesenet Sør 38 27 01 10 1
Forskrift og havneregulativ LINDESNES HAVNEVESEN INNHOLDSFORTEGNELSE INFORMASJON 1 INNHOLDSFORTEGNELSE.. 2 KAPITTEL I ALMINNELIGE BESTEMMELSER.. 3 KOSTNADER SOM KAI- OG VAREVEDERLAG SAMT ANLØPSAVGIFTEN SKAL DEKKE. 4 KAPITTEL II KAI- OG VAREVEDERLAG SAMT ANLØPSAVGIFT 4 ANLØPSAVGIFT.. 4 - Unntatt for plikt til å betale anløpsavgift. 4 - Beregning av anløpsavgift 4 KAIVEDERLAG. 5 - Unntatt for plikt til å betale kaivederlag. 5 - Beregning av kaivederlag for større fartøy / Dypvannskai.. 5 - Leie av plass i kommunale småbåthavner.. 5 - Leie av gjesteplass i kommunale havn. 5 - Leie av plass i fiskerihavn... 5 VAREVEDERLAG. 6 - Unntatt for plikt til å betale varevederlag 6 - Beregning av varevederlag definisjoner. 6 - Beregning av varevederlag satser.. 7 KAPITTEL III ANDRE TJENESTER OG VEDERLAG. 8 - Sikkerhetsgebyr. 8 - Vann til skip.. 8 - Uteleie av arbeidskraft 8 - Vederlag for bruk av sjøområder. 8 - Lagring av varer og containere. 8 - Tilleggsinformasjon.. 9 2
Kap. I ALMINNELIGE BESTEMMELSER. Formål Vederlag og anløpsavgift skal bringe til veie de inntekter Lindesnes Havnevesen trenger til administrasjon, drift, vedlikehold og nødvendig utbygging av anlegg, installasjoner m.v. Basis for inntektene skal være Lindesnes Havnevesenets kostnader og utgifter. Hjemmel Lov av 17. 04. 2009 nr. 19 om havner og farvann m.v. (havne- og farvannsloven) angir at havnen skal dekke sine kostnader først og fremst gjennom å ta betalt for de tjenestene havnen tilbyr. Dette fremgår av lovens 25 sett i sammenheng med 43,10, 4. ledd. I 25 står det at kommunen kan kreve anløpsavgift til dekning for bestemte kostnader så langt slike kostnader ikke kan dekkes inn ved betaling for tjenester som ytes i havnen. I 43,10, 4. ledd er det så tatt inn følgende bestemmelse: Den som tilbyr havne- og transporttjenester fastsetter pris og andre forretningsvilkår. Anløpsavgiften er fastsatt etter forskrift av 20.12.2010 nr. 1762 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift, gitt i medhold av 25 i havne- og farvannsloven, og 4-3, 2. ledd i selskapsavtale og vedtekt for Lindesnes Havnevesen. Forskrift og havneregulativ er vedtatt av styret i Lindesnes Havnevesen. Regulativets virkeområde Regulativets virkeområde omfatter offentlige kaier, kommunale småbåtanlegg, arealer og kommunenes sjøområder i Lindesnes kommunene. Innkreving av vederlag og anløpsavgift Vederlag og anløpsavgift kreves opp innenfor regulativets virkeområde og gjelder for bruk av farleden, offentlige kaier, kommunale småbåtanlegg og arealer som disponeres av Lindesnes Havnevesen. Oppkreving og beregning skal skje i samsvar med dette regulativ. 3 Betalingsplikt Rederen og agenten svarer solidarisk for anløpsavgiften. Det kan kreves at rederen eller agenten skal stille økonomisk sikkerhet for betaling av anløpsavgiften. Inndrivelse av krav etter loven For inndrivelse av gebyr og avgift, og panterett, vises det til 55 og 56 i havne- og farvannsloven. Manglende vederlag innkreves etter privatrettslige regler. Opplysningsplikt Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi havneadministrasjonen de opplysninger som er nødvendig for å beregne og innkreve vederlag og anløpsavgift. Slikt påbud kan gis av havneadministrasjonen. Regulering av satser, rabatter m.v. Vederlag og anløpsavgift gjelder i budsjettåret, og skal ikke forhøyes i perioden med mindre det oppstår vesentlige endrede forhold. Når det gjelder pris på levering av strøm og vann reguleres den av havneadministrasjonen i takt med den pris som betales til leverandørene av strøm og vann. Regulativets satser når det gjelder utleie av arbeidskraft m.m. kan forandres av havneadministrasjonen når det skjer endringer i lønnen til de ansatte. Havneadministrasjonen kan fastsette rabattordninger, herunder årsavgift og sesongavgift. Ankomst- og avgangsmelding Fører av fartøy som anløper sjøområdet skal om mulig minst 24 timer før ankomst gi melding til havneadministrasjonen om beregnet ankomsttid. Havnesikring I følge ISPS-koden (International Ship and Port Facility Security Code) om sikkerhet i havner plikter alle havnebrukere å etterkomme de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for Lindesnes Havnevesen sine havneanlegg. Ikrafttredelse, opphevelse Forskrift og havneregulativ trer i kraft fra 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves Lindesnes Havnevesen sitt regulativ av 1. januar 2010.
KOSTNADER SOM VEDERLAG OG ANLØPSAVGIFT SKAL DEKKE Kostnader som kan inngå i anløpsavgiften: Anløpsavgiften skal dekke havneselskapets kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i havneselskapets sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i eller medhold av lov av 17. april 2009 nr 19 om havner og farvann. Dette kan være kostnader til navigasjonsinnretninger, investeringer og vedlikehold i farleden, fjerning av hindringer i farvannet, oppsynsfunksjoner, isbryting, fastsettelse og håndhevelse av ordensforskrifter, den relative andel av felleskostnader til administrasjon, avskrivninger og renter. Kaiavederlag skal dekke: Bygging av kaier samt vedlikehold av kaifront, dvs. kaikonstruksjoner og fortøyningsinnretninger. Varevederlag skal dekke: Bygging av kaiarealer, dvs. kaier og områder på land som brukes til håndtering og forflytting av varer, samt transittlager. Transittlager er lager for lagring av varer inntil 48 timer. Kap. II KAI- OG VAREVEDERLAG SAMT ANLØPSAVGIFT ANLØPSAVGIFT (Jfr. Forskrift 20.12.2010 nr. 1762) Anløpsavgift beregnes etter fartøyets bruttotonnasje (BT). Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet fastsettes denne av havneadministrasjonen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. Anløpsavgiften skal ilegges pr anløp. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved flere anløp til havn i løpet av samme døgn ilegges avgift kun en gang. Et døgn beregnes fra ankomst. Ankring eller stopp innenfor kommunens sjøområde for ilandsetting av gods eller passasjerer, er anløp og anløpsavgift beregnes på vanlig måte. Havneadministrasjonen kan fastsette rabattordninger, herunder årsavgift eller sesongavgift. Unntatt for plikt til å betale anløpsavgift: Fartøy med største lengde under 15 meter. Fartøy som passerer havneselskapets sjøområde uten å anløpe havnen. Fartøy som anløper havnen på grunn av skade eller nødstilstand og fartøyet ikke laster, losser eller tar om bord passasjerer. Bergings- og isbryterfartøyer under utførelse av berging eller isbryting. Orlogsfartøyer, norske som utenlandske. Politiets og brannvesenets fartøyer, som har oppgaver innen havneselskapets sjøområde. Skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet. Verneverdige fartøyer, med erklæring fra Riksantikvaren. Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet. Havneselskapet kan frita andre fartøy enn de som er nevnt i andre ledd fra plikten til å betale anløpsavgift. Beregning av anløpsavgift: For fartøyer som ikke er fritatt etter overnevnte bestemmelser, skal det betales anløpsavgift etter følgende BT-grupperinger og satser: BT AKK. BT SATS PR. BT SUM AKK. SUM De første 300 BT De neste 300 BT De neste 600 BT De neste 800 BT De neste 1.000 BT De neste 2.000 BT De neste 5.000 BT De neste 10.000 BT De neste 10.000 BT De neste 20.000 BT Alt over 50.000 BT 300 kr 0,47 kr 141,00 kr 141,00 600 kr 0,47 kr 141,00 kr 282,00 1200 kr 0,53 kr 318,00 kr 600,00 2000 kr 0,53 kr 43,104,00 kr 1 024,00 3000 kr 0,37 kr 370,00 kr 1 394,00 5000 kr 0,37 kr 740,00 kr 2 134,00 10000 kr 0,29 kr 1 450,00 kr 3 584,00 20000 kr 0,30 kr 3 000,00 kr 6 584,00 30000 kr 0,19 kr 1 900,00 kr 8 484,00 50000 kr 0,19 kr 3 800,00 kr 12 284,00 kr 0,19 Minste anløpsavgift er kr 141,-. 4
Forskrift og havneregulativ KAIVEDERLAG Kaivederlag beregnes etter fartøyets bruttotonnasje (BT). Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet fastsettes denne av havneadministrasjonen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. Kaivederlag betales pr. påbegynt døgn (liggetid). Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. Del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for ½ døgn. Det betales fullt kaivederlag for minst ett døgn. Ved kortere anløp ved offentlig kai for mannskapsskifte og proviantering, som ikke omfattes som lossing/lasting, dog ikke lenger enn 2 timer oppkreves ikke kaivederlag. For fartøyer som etter ordre fra havneadministrasjonen må forhale fra kaien for å gi plass for annet fartøy og deretter legger til kaien igjen, regnes liggetiden som om fartøyet hele tiden har ligget ved kaien. Men hvis fraværet fra kaien overstiger 3 timer skal det skje tilsvarende fradrag i den beregnede liggetid. Skifter et fartøy fra en plass ved kai som eies eller disponeres av Lindesnes Havnevesen til en annen uten i mellomtiden å ha vært utenfor havneselskapets sjøområder, blir liggetiden å beregne som om fartøyet hadde ligget ved kaien uten avbrytelse. Fartøy som får havnevesenets tillatelse til å ligge ved kai, flytebrygge eller andre fortøyningsinnretninger, kan etter søknad få betale kaivederlaget som måneds- eller årsvederlag. Slikt kaivederlag dekker fartøyets opphold ved kai i inntil 30 dager pr måned. Havneadministrasjonen kan fastsette rabattordninger. LINDESNES HAVNEVESEN Unntatt for plikt til å betale kaivederlag er: Orlogsfartøyer, norske som utenlandske Skoleskip, når disse ikke driver kommersiell virksomhet. Politiets og brannvesenets fartøyer med oppgaver innenfor havneselskapets sjøområder. Kystverkets fartøy som utfører arbeid innenfor havneselskapets sjøområder. Beregning av kaivederlag (Dypvannskai) Med de unntak som er nevnt, skal alle fartøyer som benytter kaien betale kaivederlag etter følgende BT-grupperinger og satser: BT AKK. BT SATS PR. BT SUM AKK. SUM De første 300 BT De neste 300 BT De neste 600 BT De neste 800 BT De neste 1.000 BT De neste 2.000 BT De neste 5.000 BT De neste 10.000 BT De neste 10.000 BT De neste 20.000 BT Alt over 50.000 BT Minstepris er kr 156,- 300 kr 0,52 kr 156,00 kr 156,00 600 kr 0,49 kr 147,00 kr 303,00 1200 kr 0,49 kr 294,00 kr 597,00 2000 kr 0,49 kr 392,00 kr 989,00 3000 kr 0,49 kr 490,00 kr 1 479,00 5000 kr 0,52 kr 1 040,00 kr 2 519,00 10000 kr 0,54 kr 2 700,00 kr 5 219,00 20000 kr 0,41 kr 4 100,00 kr 9 319,00 30000 kr 0,40 kr 4 000,00 kr 13 319,00 50000 kr 0,37 kr 7 400,00 kr 20 719,00 kr 0,37 Leie av plass i småbåthavn (fritidsbåt) Anleggsnavn Pris Prisgr. Båly Havn Kr. 2326,- Breddemeter/år Naversund Havn Kr. 2326,- Breddemeter/år Naversund Havn Kr. 2987,- T-brygge/mnd Gamle Båly Kr. 1228,- Breddemeter/år Leie av gjesteplass i kommunale havn Gjesteplass for sesongen fra 01/05 til 31/08. (Utenom sesong 50% rabatt) A Båter under 35 fot kr 150,- pr dgn kr 700 pr uke B Båter 35 til 45 fot kr 250,- pr dgn Kr 1000 pr uke C Båter over 45 fot kr 350,- pr dgn Kr 1500 pr uke 5 Leie av plass i fiskerihavn: Fiskeri havn Pris pr lengdemeter 2547,- Liggeplass langs Fiskeri piren (pr LM/år) Liggeplass langs Fiskeri piren (pr LM/mnd) 308,- Dagsbesøk ifm leveranse av fisk (pr gang). Fiskefartøy som leverer fiskefangster innenfor komm. omr, avkreves anløpsavg for maks 3 anløp pr. kalendermnd. Fiskefart som er hjemmehørende i komm. avkreves 1 anløp pr. kalendermnd. 350,-
Forskrift og havneregulativ VAREVEDERLAG Beregningsgrunnlaget for varevederlaget er dens brutto vekt i metrisk tonn. Volumgods regnes om til vektenhet, 1 m 3 = 0,5 tonn. Varevederlag kreves opp innenfor grensene til Lindesnes kommunes sjøområder, på eiendom som eies eller disponeres av Lindesnes Havnevesen. Varevederlag beregnes for alle varer som fraktes med skip til eller fra havnen og som føres over kaier som eies eller disponeres av Lindesnes Havnevesen. For varer som ankommer havnen i transitt og som videreforsendes med fartøy uten bearbeiding etter et opphold i havna, ilegges varevederlag kun ved inngående. For varer i transitt til utlandet, ilegges dog varevederlag ved utgående. Varevederlag ilegges også varer som overføres fra et fartøy til et annet uten å passere kaianlegget, hvis et av fartøyene ligger ved kaien. Vederlaget oppkreves med en tredjedel av hva som er bestemt for varer som føres over kaien. Varevederlag dekker lagring av varer på kai, arealer eller innretning eiet eller disponert av Lindesnes Havnevesen inntil 48 timer etter endt utlossing av skip eller inntil 48 timer før lastingen av skipet tar til. Varevederlag for inngående varer påhviler varemottaker, og for utgående varer påhviler vederlaget varesender. Dette skal dog ikke være til hinder for at varevederlaget ved innenrikske forsendelser etter avtale kan pålegges transportøren dersom vederlaget innberegnes i frakten. Etter søknad kan havneadministrasjonen godkjenne at lokale skipsmeglere/havneoperatører innkrever varevederlaget, selv om vederlaget innberegnes i frakten. Når en slik avtale er inngått, gis en særskilt godtgjørelse på 10 % av beregnet varevederlag. LINDESNES HAVNEVESEN Transportoperatører, meglere og ekspeditører plikter fortløpende å oversende oppgaver over lastemengde for hvert skipsanløp på dertil bestemt skjema. Oppgavene skal inneholde opplysninger om mengde av de forskjellige vareslag, lastebærere samt laste- og lossehavn. Havneadministrasjonen kan fastsette rabattordninger. Unntatt for plikt til å betale varevederlag: Passasjerers bagasje. Proviant, vann, olje og skipsfornødenheter som innlastes til fartøyets eget behov. Satser for varevederlag - definisjoner: A = Stykkgods er gods som er emballert, palletert eller stuet i containere, eller løst stuet, slik at det kan behandles som en enhet - enten med kran, truck/traktor eller flak. B = Bulk er bulkgods (tørt eller flytende) som er uemballert og løst stuet direkte i lasterom og losses/lastes med grabb eller spesielle anordninger f.eks. gjennom rør/transportband/skruer. C = Annet er alle partilaster som losses/lastes som Big Bags (storsekker) og i tillegg andre spesifiserte partilaster som: - Bygningsprodukter, trelast og skifer. - Papir og plast. - Jern og aluminium. - Fisk og fiskevarer. Enhetslaster, kjøretøy/transportmidler: Havneadministrasjonen fastsetter varegruppe og lastetype etter skjønn hvis tvist oppstår. 6
Forskrift og havneregulativ LINDESNES HAVNEVESEN VAREVEDERLAG - SATSER NST/R Lastetyper Varegr: Varebenevnelse A Stykkgods B Bulk C Partilaster Annet 1 Korn kr 16,15 kr 7,10 kr 8,70 2 Potet, friske grønnsaker, frukt kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 3 Levende dyr, sukkerroer Kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 4 Tre og kork kr 12,10 kr 7,10 kr 8,70 5 Tekstiler og tekstilavfall, andre råstoffer av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 6 Næringsmiddel, fisk, matvarer, sukker, fôr m.m. kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 7 Oljefrø og oljeholdige frukter, fett kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 8 Fast mineralsk brensel kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 9 Råolje kr 16,10 kr 16,10 kr 16,10 10 Petroleumsprodukter, gass kr 16,10 Kr 16,10 kr 16,10 11 Jernmalm, jern- og stålavfall, støv fra masovner kr 12,10 kr 7,10 kr 8,70 12 Ikke-jernholdige mineraler og avfall kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 13 Råvarer/halvfabrikata av metall kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 14 Sement, kalk, bearbeidede byggematerialer kr 8,70 kr 7,10 kr 8,70 15 Råmineraler og bearbeidede mineraler kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 sand/grus/asfalt 16 Natur- og kunstgjødsel kr 8,70 kr 7,10 kr 8,70 17 Kjemiske kullprodukter, tjære kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 18 Kjemiske produkter, unntatt kjemiske kullprodukter og tjære kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 19 Cellulose og papiravfall kr 8,70 kr 7,10 kr 8,70 20 Kjøretøyer og transportmateriell, maskiner, motorer, også demonterte deler kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 21 Bearbeide varer av metall kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 22 Glass, glassvarer, kjemiske produkter kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 23 Lær, tekstiler, klær, diverse bearbeidede varer kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 24 Diverse varer kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 25 Uspesifiserte varer (Ukjente varer) kr 16,10 kr 7,10 kr 8,70 Enhetslaster: D E F 20 Kjøretøy, lo/lo, ro/ro, lastetype D, E og F kr 100 kr 36,40 kr 36,40 24 Motorbåter, seilbåter, lastetype D kr 43,10 7
KAP. III ANDRE TJENESTER OG VEDERLAG SIKKERHETSGEBYR ISPS VEDERLAG 1. Til dekning av havneselskapets kostnader for pålagt sikring av persontrafikken i havnen, oppkreves et obligatorisk sikkerhetsgebyr sammen med havnevederlagene. Sikkerhetsgebyret oppkreves av fartøyer i utenriks trafikk med kr 8,20 pr passasjer som etter fartøyets sertifikater kan være om bord. Minimumsvederlag for ISPS for passasjerskip i utenriksfart på kr 2 565,- pr anløp. Ved sikkerhetskrav høyere enn nivå 1 ilegges passasjerskip et vederlag som dekker alle utgifter forbundet med sikringstiltak og vakthold under anløpet. 2. Ved bruk av ISPS-sertifiserte kaier betaler fartøyene et vederlag som beløper seg til 30 % av det beregna kaivederlaget for fartøyene. NB! Gjelder ikke for passasjerskip som betaler vederlag etter punkt 1. 3. Ved endringer i ISPS-koden og sikkerhetstiltak kan styret i Lindesnes Havnevesen i løpet av året gjøre vedtak om endringer i ISPSvederlagene. 4. Til dekning av havnevesenets kostnader ved utstedelse av adgangskort betales et gebyr på kr 500,- VANN TIL SKIP Pris og vilkår for levering av vann: I ordinær arbeidstid innenriks og utenriks fart Minstepris kr 469,00 Vann pr m 3 kr ihht avgiftsregulativ Til/frakobling vannslanger hverdager kr 425,00 Til/frakobling vannslanger lør/søn/helligdager kr 700,00 UTLEIE AV ARBEIDSKRAFT M.V. Timesatser: Ordinær timelønn kr 475,00 Overtid 50% kr 715,00 Overtid 100% kr 955,00 Overtid 133% kr 1 115,00 VEDERLAG FOR BRUK AV SJØOMRÅDER Fartøy som ankrer opp i kommunens sjøområde betaler kr 300,- pr døgn. Andre konstruksjoner som borerigger, rørledningsfartøy m.m. som ankrer opp i kommunens sjøområde, betaler i tillegg til anløpsavgift kr 300,- pr anker pr døgn eller del av dagen. LAGRING AV VARER OG CONTAINERE M.V. For ankomne eller utgående varer som blir liggende på kai over 48 timer etter lossing plikter den oppførte varemottakeren å svare for vederlag for hvert døgn eller del av døgn. Etter følgende satser: Lagring pr. døgn på kai, åpent areal: kr 3,40 pr. kvm Containere som med havneselskapets tillatelse settes på kaier og områder betaler: kr 72- pr uke for 20 fots containere. kr 145,- pr uke for 40 fots containere. Når det stables 2 eller flere i høyden, skal det for den nederste betales full pris, de øverste ½ pris. Lagringsvederlag beregnes etter det i ukens størst beslaglagte areal. 8
Forskrift og havneregulativ LINDESNES HAVNEVESEN Tilleggsinformasjon Vareavgift av innenriks-, import- og eksportvarer oppkreves av skipets/varens ekspeditør/spedisjon som innrapporterer til Lindesnes Havnevesen skjema for lossing/lasting i utfylt stand 3 virkedager etter utlosset skip. Lindesnes Havnevesen fakturerer vareavgift fortløpende. Hvis det forlanges av Lindesnes Havnevesen, må skipets ekspeditør (megler) eventuelt fører som selv ekspederer sitt skip - tilstile Lindesnes Havnevesen kopi av manifest eller varefortegnelse med oppgave over mål, vekt og herværende mottakere eller avsendere. Fartøyets ekspeditør - eventuelt fører som selv ekspederer sitt fartøy, må ikke uten tvingende nødvendighet ekspedere avgiftspliktig vare før vareavgiften er betalt. I motsatt fall kan han gjøres ansvarlig for avgiftsbeløpet. Vareslag som angis i manifestet, ligger til grunn for vareavgiftssatsen. Lindesnes Havnevesen forbeholder seg adgang til ved stikkprøver å foreta kontroll hos ekspeditørene/meglerne, - og kan forlange forelagt det materiale som finnes påkrevd. Hvis fartøyet ikke har ekspeditør, foretas oppkrevingen av avgiften av Lindesnes Havnevesen. Omlastingsvarer skal føres på laste- losseskjema både inngående og utgående på korrekt skip. Kommunestyret kan fastsette forskrifter for rabattordninger. Av forskriftene skal det fremgå at rabattordningene er kostnadsmessige begrunnet. For ikke målepliktige fartøyer fastsetter havnestyret minstestørrelse for oppkreving av Anløpsavgift. Havnestyret kan i stedet for å benytte havneavgifter etter lovens 23 inngå faste leieavtaler for hele eller deler av et kommunalt kaianlegg eller andre havneinnretninger. Leiebeløpet skal dekke de kostnader som kan henføres til leieobjektet og bruken av dette. Havnestyret kan, når særlige omstendigheter foreligger, bestemme at påløpne havneavgifter i enkelte tilfeller nedsettes eller ettergis. Kostnadsmessige rabattordninger som kommunestyret kan innrømme kommer ikke inn under denne bestemmelse. Kommunestyret kan helt eller delvis ettergi påløpne havneavgifter.
LINDESNES KOMMUNE GEBYRREGULATIV 2018 Rådmannens forslag Vedtak om avgiftsregulativ er å anse som en forskrift, jfr forvaltningsloven av 10. februar 1967 2, første ledd bokstav cjf
INNHOLDSFORTEGNELSE Gebyrregulativ nr 1 og 2: Plan og bygningsloven Gebyrregulativ nr 3: Matrikkelloven/lokal forskrift Gebyrregulativ nr 4, 5 og 6: Utslipp, deling, konsesjon og vei Gebyrregulativ nr 7: Bevillingsgebyr salgog skjenkebevillinger Gebyrregulativ nr 8: Gebyr vann, avløp og renovasjon Gebyrregulativ nr 9: Eiendoms- og meglerinformasjon, infoland, kopiering Gebyrregulativ nr 10: Brukerbetaling for tjenester fra helse og omsorgsetaten Gebyrregulativ nr 11: Avgifter og gebyr utleie Gebyrregulativ nr 12: Avgifter og gebyr for barnehage, sfo og kulturskole Gebyrregulativ nr 13: Diverse gebyrer Gebyrregulativ nr 14: Havneavgifter
Gebyrregulativ nr 1 og nr 2: Plan- og bygningsloven 1. Gebyrregulativ/lokal forskrift for behandling Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring av saker etter plan- og bygningsloven inkl mva inkl mva % 1. Behandling av byggesøknader Hjemmel: pbl 33-1 1.1 Enebolig Enebolig 12 632 12 632 0,0 % Enebolig m/ekstra boenhet og 2-mannsbolig 16 913 16 913 0,0 % Bygg t.o.m 4 boenheter 19 902 20 420 2,6 % Bygg med flere enn 4 boenheter tillegg pr. boenhet 3 736 3 833 2,6 % Tilleggsbygg som del av søknad - pr bygg 1 053 1 080 2,6 % 0 1.2 Rene fritidseiendommer, 0 pr boenhet 16 786 16 786 0,0 % Tilleggsbygg som del av søknad - pr bygg 1 053 1 080 2,6 % 1.3 Næringsgr. driftsbygning landbruk og rene lagerbygg pr m2 4 10 143,9 % do. minimumsgebyr 3 000 3 078 2,6 % 50 % ekstra for søknader iht pbl 20-3 1.4 Alle andre kategorier nybygg samt påbygg, tilbygg, underbygg og ombygg Pr m2, 0-250 m2 67 68 2,6 % Pr m2, 251-500 m2 34 35 2,6 % Pr m2, 501-21 21 2,6 % Minimumsgebyr 3 000 3 078 2,6 % Maksimumsgebyr 71 011 72 857 2,6 % To-trinns søknader, i tillegg til ovenstående (+ 20 %) (Gjelder alle kategorier) 50 % ekstra for søknader iht pbl 20-3 1.5 Varige konstruksjoner og anlegg, masseuttak og -fylling, forstøtningsmurer, innhegning, bruksendring eller midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg, herunder camping vogner, telt og lignende Søknad som krever begrenset saksforberedelse 2 050 2 103 2,6 % Søknadspliktige tiltak. + evt. tomteopparbeiding pr tomt 4 272 4 383 2,6 % Riving av SEFRAK registrerte bygninger 4 149 4 257 2,6 % Riving av andre bygninger 2 684 2 754 2,6 % Midlertidig brukstillatelse 2 769 2 841 2,6 % Maks gebyr, større anlegg som bolig og hyttefelt m.m 36 621 37 573 2,6 % 1.6 Behandling av søknad om dispensasjon for bygging i 100 m beltet ( 1-8, Pbl.) langs sjøen eller vassdrag (50 m jfr. kommuneplan)
Pr. søknad for boligeiendom/næringseiendom 15 258 15 655 2,6 % Pr. søknad for hytte/hytteeiendom, samt andre tiltak, brygger osv 17 090 17 534 2,6 % Pr. søknad med BRA inntil 15 m2 8 986 9 220 2,6 % 1.7 Behandling av søknad om dispensasjon fra kommuneplanen Kommuneplanen eller komm.delplanen, for bolig/næringseien 12 207 12 524 2,6 % for hytter/hytteeiendom og andre tiltak 17 090 17 534 2,6 % Søknad med begrenset saksforberedelse + 4 983 5 112 2,6 % 50 % ekstra for søknader med ekstern høring 1.8 Behandling av søknad om dispensasjon regulerings/bebyggelsesplaner m/bestemmelser For bolig/næringseiendom for bygging 14 886 15 273 2,6 % For hytter/hytteeiendom o.a 16 673 17 106 2,6 % Søknad med begrenset saksforberedelse + 4 861 4 987 2,6 % 50 % ekstra for søknader med ekstern høring 1.9 Behandling av søknad om dispensasjon fra lover og forskrifter 4 433 4 548 2,6 % 1.10 Behandlingsgebyr for søknad om ansvarsrett som søker/ prosjekterende/samordner/utførende/ kontrollerende a) Foretak med sentral godkjenning 0 0 b) Foretak uten sentral godkjenning 0 Søknad om lokal godkjenning faglig ledelse 4 537 4 655 2,6 % For senere søknader om lokal godkjenning 1 588 1 629 2,6 % Ansvarsrett for selvbygger 2 815 2 888 2,6 % 1.11 Generelt Endring av tillatelse 25 % av opprinnelige satser, minstesats kr 2 000. Endring av ansvarsrett inkl nytt vedtak 2 000 2 052 2,6 % Merarbeid knyttet til mangler i søknad dekkes inn etter medgått tid. Timepris 855 877 2,6 % Gebyr for avvik påvist ved tilsyn faktureres etter medgått tid. Timepris 855 877 2,6 % 2. Reguleringsplaner Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % Behandling av reguleringsplaner samt omreg ihht pbl 12-11. 56 165 57 625 2,6 % For private reguleringsplaner betales ett tillegg pr ny hytte/bolig/tomt. 1-10 enheter 7 896 10 000 26,6 % 10-20 enheter 7 896 9 000 14,0 % over 20 enheter 7 896 8 000 1,3 % Mindre vesentlig reguleringsendring ihht pbl 12-14 17 972 20 000 11,3 % Bagatellmessige endringer 8 986 10 000 11,3 %
Maksimumsgebyr for behandling av planer 224 660 250 000 11,3 % Gebyr skal betales ved førstegangsbehandling av planforslag. Hvis Teknisk styre ved førstegangsbehandling av planforslaget ikke vil fremme planforslaget og videre behandling av forslaget utgår, refunderes 50%
Gebyrregulativ nr 3: Matrikkelloven/lokal forskrift 3. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: inkl mva inkl mva % 3.1 Oppretting av matrikkelenhet 3.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn (fradeling) areal fra 0 2000 m² 17 568 18 025 2,60 % tillegg for areal fra 2000-5000 m2 1 162 1 192 2,60 % tillegg for areal fra 5000-25000 m2 1 162 800-31,15 % tillegg for areal fra 25000 m2 og mer 1 162 150-87,09 % 3.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (oppmålingsforretning) areal fra 0 750 m² 16 276 16 699 2,60 % areal fra 751 2000 m² 18 601 19 085 2,60 % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da 1 162 1 192 2,60 % Ved samtidig oppmåling av 2 eller flere tilgrensede tomter fra samme rekvirent gis en reduksjon på 10 % av gebyret pr. tomt. (gjelder pkt.3.1.1 og 3.1.2) Hvis matrikuleringen gjennomføres uten oppmålingsforretning, settes gebyret til: 6 415 6 582 2,60 % 3.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon (krav) Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² 7 906 8 112 2,60 % areal fra 51 250 m² 9 068 9 304 2,60 % areal fra 251 2000 m² 10 346 10 615 2,60 % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. 2 674 2 744 2,60 % 3.1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 0 2000 m³ 19 765 20 279 2,60 % volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3. 2 674 2 744 2,60 % 3.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 3.1.6 Etablering av punktfeste/omgjøring av oppmålt festetomt til grunneiendom 7 896 8 101 2,60 % 3.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % Viser til 3.1.1, 3.1.2, 3.1.4 og 3.1.5. I tillegg kommer tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning 2 711 2 781 2,60 %
3.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke lar seg gjennomføre. 2 711 2 781 2,60 % 3.3 Grensejustering Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % 3.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til vegeller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra 0 250 m² 7 906 8 112 2,60 % areal fra 251 500 m² 10 346 10 615 2,60 % 3.3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra 0 250 m3 7 906 8 112 2,60 % volum fra 251 1000 m3 10 346 10 615 2,60 % 3.4 Arealoverføring Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % 3.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra 0 250 m² 16 276 16 699 2,60 % areal fra 251 500 m² 18 601 19 085 2,60 % arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på 1 162 1 192 2,60 % 3.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 0 250 m³ 13 253 13 598 2,60 % volum fra 251 500 m³ 16 276 16 699 2,60 % volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på 2 674 2 744 2,60 % 3.5 Klarlegging av eksisterende grense Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva %
3.5.1 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter 5 813 5 964 2,60 % For overskytende grensepunkter, pr. punkt 581 596 2,60 % 3.5.2 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt\eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 5 813 7 000 20,42 % For overskytende grensepunkter, pr. punkt 581 1 000 72,12 % Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 3.6 Privat grenseavtale Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde 6 976 7 157 2,60 % For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde 1 162 1 192 2,60 % Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. 3.7 Avklaringer om regulativet Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak Betalingstidspunkt Kommunen vedtar om gebyret skal kreves inn forskuddsvis. Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 175 175 0,00 % Matrikkelbrev over 10 sider 350 350 0,00 % Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Timepris for arbeid etter matrikkelbrev For alt arbeid som ikke kan regnes etter ovenstående faste satser regnes en timepris på 1 047 1 074 2,6 % Tinglysing Gebyr settes fast av staten og er for tiden 525 525 0,0 % Grensemerker Gjennomsnittspris pr. stk. (inkl. mva) 48 49 2,6 % 3.8 Behandling etter plan- og bygningslov for fradeling Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva %
Gebyr for fradeling av søknad om fradeling av areal som ikke er iht. detalj-\områdereguleringsplan 3 000 3 078 2,6 % 3.9 Seksjonering av bygg/eiendom, behandling av søknad i kommunen. Behandling av seksjonering av bygg/eiendom: Gebyr 2017 inkl mva Gebyr 2018 inkl mva Endring % Seksjonering uten befaring 2 580 5 000 93,8 % Seksjonering med befaring 4 300 5 000 16,3 % 3.9.1 Behandling av søknad om dispensasjon I LNF område for fradeling Kommuneplan eller kommunedelplan, for bolig/næring: 12 207 12 524 2,6 % for hytter/hytteeiendom og andre tiltak 17 090 17 534 2,6 % 3.9.2 Behandling av søknad om dispensasjon fra og detalj- /områdereguleringsplan med bestemmelser for fradeling: Dispensasjon fra detalj-/områdereguleringsplan med best. for bolig/næring 15 258 15 655 2,6 % Dispensasjon fra detalj-/områdereguleringsplan med best. for fritidseiendom 17 090 17 534 2,6 % Søknad om dispensasjon fra plan for mindre endringer/tilleggstomt 4 983 5 113 2,6 % Generelt: Kravene til dokumentasjon i forhold til matrikkelloven er strenge, noe som vil fordyre prosessen, mens mer effektive måter å måle på (satelittbasert oppmålingsutstyr) gi en besparelse i tid. 3.1.3 Oppmåling av uteareal til den enkelte seksjon. Pr eierseksjon!! Prisen er relativ lav da vi i de fleste situasjoner vil han en ferdig oppmålt tomt rundt, slik at det rent oppmålingstekniske abeidet vil være enklere. 3.1.4 Utgangsprisen er satt lik med gebyr i pkt.3.1.1 og 3.1.2 3.1.5 Lite brukt og har ingen erfaring med hva en registrering her vil innebære. Merk at det her er oppgitt i volum m3 og ikke m2. 3.2 Jfr. Forskriftens 25 3.3.1 Gjelder grensejustering. Maksimal grensejustering på en eiendom er på 500m2. En eiendom kan kun justeres 1 gang. 3.3.2 Samme pris som for grensejustering. Økningen er lik som for grensejusteringen, men merk at det her er snakk om m3 og ikke m2. 3.4 Arealoverføring 3.4.1 Samme pris som for grensejustering. Arealoverførings-økningen (hver nytt påbegynte 500m2) samsvarer med økningen for ordinær oppmålingsforretning etter pkt.3.1.1 der det er 2000 pr. påbegynte daa.
3.4.2 Samme pris er satt som i pkt.3.4.1. 3.5 Dette går på utsetting (påvising) av en allerede eksisterende, tidligere oppmålt grense. Det vil bli kalt inn til oppmålingsforretning på ordinær måte. Merke evt. bortkomne grensemerker og måle inn alt for å dokumentere koordinatverdien i forhold til Matrikkelen, evt kvalitetsheving av eksisterende merker. 3.6 Dette går på f.eks kartforretning over skylddelte tomter. Hvis en eiendom her har 4 punkter vil gebyret etter dette bli 6566,- Dvs en god del rimeligere enn fradeling av ei ordinær tomt. I dette ligger det og en tanke om at kommunen også er tjent med at det blir ryddet opp i gamle eiendomsgrenser. Vintertid i forhold til 18.3 i matrikkelforskrift: 15. desember til 15. februar. Har vært sendt på høring til statens kartverk i 2009, vedtatt av kommunestyre og lagt ut til offentlig innsyn sammen med resten av gebyrregulativet/lokal forskrift.
Gebyrregulativ nr 4, 5 og 6: Utslipp, deling, konsesjon og vei 4. Utslippsgebyr etc Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring Gebyrsatser etter forskriften 12-4 og inkl mva inkl mva % 13-4 med hjemmel i 11-4i FOR 2004-06-01nr. 931. 4.1 - Enkeltsøknader om utslipp tiltak innenfor 12-4 for 1 enhet 3 955 6 000 34,08 % Tillegg for 1 enhet utover 1 3 000 Tillegg for 2 enheter utover 1 5 500 Tillegg for 3 enheter utover 1 7 500 Tillegg for 4 eller mer enheter utover 1 9 000 Maks beløp - enkeltsøknad 15 000 15 000 0,00 % Melding om etablering av tett tank 1 968 3 000 34,40 % 4.2 - Utslipp etter forurensningsloven, FOR 13-4 Utslipp til ferskvann eller elvemunning 4.21 51-100pe 28 953 29 706 2,60 % 4.22 101-200pe 40 535 41 589 2,60 % 4.23 201-500pe 52 116 53 471 2,60 % 4.24 501-2000pe 75 278 77 235 2,60 % 4.25 2001-10000pe 98 440 100 999 2,60 % Utslipp til sjø 4.26 51 100pe 28 953 29 706 2,60 % 4.27 101-200pe 40 535 41 589 2,60 % 4.28 201 500pe 52 116 53 471 2,60 % 4.29 501 2000pe 75 278 77 235 2,60 % 4.30 2001 10000pe 98 440 100 999 2,60 % 4.4 Endring av søknad om utslippstillatelse og omsøkte utslipp som ikke fanges opp av gebyrsatsene i punkt 4.1-4.30 fastsettes etter skjønn, minste sats er dog kr 2.000. 4.5 Nødvendig kontroll av utslippstillatelser dekkes etter Medgått tid. Timepris. 719 738 2,60 % 4.6 Merarbeid knyttet til mangler i søknader dekkes inn etter medgått tid. Timepris. 719 738 2,60 % 4.7 Kontroll/tilsyn private avløpsanlegg større enn 50 pe 28 029 28 758 2,60 % Gebyrsatser etter forskrift om begrensning av forurensning 2.12 5. Delingssaker/ søknad om konsesjon jfr. Forskrift vedtatt 14.12.11 Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring 5.1 - Delingssaker, pr. landbrukseiendom inkl mva inkl mva % ihht. jordloven 2 000 2 000 0,00 % 5.2 - Konsesjonssaker 5 000 5 000 0,00 %
6. Behandlingsgebyr etter veiloven Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % 6.1 Gebyr ved behandling av søknad om avkjørsel fra-til kommunal vei 2 915 2 991 2,60 % 6.2 Gebyr for behandling av søknad om dispensasjon fra byggegrense Langs kommunal vei 1 738 1 783 2,60 %
Gebyrregulativ nr 7: Bevillingsgebyr salgog skjenkebevillinger Alle som innehar en salgs eller skjenkebevilling skal hvert år betale et gebyr til kommunen, jf Alkohollovens 1-7. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Lindesnes kommune beregner gebyret på grunnlag av dette og krever inn gebyret etterskuddsvis. Bevillingsgebyr Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring Alle gebyr er inkl mva dersom ikke annet er opplyst inkl mva inkl mva % 7.1.Salg av alkoholholdig drikk. Beregnes ut fra forventet omsatt mengde minimum: 1 540 1 570 1,9 % 0,20 kr pr. vareliter i gruppe 1 0,55 kr pr. vareliter i gruppe 2 7.2 Skjenking alminnelig. Beregnes ut fra forventet omsatt mengde minimum: 4 800 4 900 2,1 % 0,45 kr pr vareliter gruppe 1 (2017) 1,20 kr pr vareliter gruppe 2 (2017) 3,95 kr pr vareliter gruppe 3 (2017) 7.3 Skjenking ved en bestemt anledning 2 000 2 000 0,0 % 7.4 Ambulerende bevilling (lukket selskap) 340 350 2,9 % Gebyr for neste år blir kunngjort i desember hvert år. Gebyret blir fastsatt i forskrift 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v 7-1).
Gebyrregulativ nr 8: Gebyr vann, avløp og renovasjon 8. Gebyrer for vann, avløp m.v Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % 8.1 Vannavgifter Engangsgebyr tilknytning kr 20 000,00 kr 20 000,00 0,0 % Abonnement fast avgift pr år kr 1 131,25 kr 1 518,75 34,3 % Enhetspris kr pr m3 kr 14,66 kr 13,26-9,5 % Stipulert gebyr ved forbruk på 150 m3 kr 3 331,00 kr 3 507,75 5,3 % Vannmålerleie pr år t.o.m 25 millimeter kr 171,26 kr 175,72 2,6 % 26-50 millimeter kr 249,22 kr 255,70 2,6 % 51-150 millimeter kr 342,79 kr 351,71 2,6 % større enn 150 millimeter kr 856,99 kr 879,27 2,6 % Stipulert forbruk (etter areal) pr m2 kr 30,00 kr 33,16 10,5 % 8.2 Avløpsavgifter Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % Engangsgebyr tilknytning kr 20 000,00 kr 20 000,00 0,0 % Abonnement fast avgift pr år kr 2 882,50 kr 3 419,00 18,6 % Enhetspris kr pr m3 kr 31,68 kr 37,00 16,8 % Stipulert gebyr ved forbruk på 150 m3 kr 7 634,00 kr 8 969,00 17,5 % Stipulert forbruk (areal) er pr m2 kr 70,76 kr 82,98 17,3 % 8.3 Slamavgift, Forurensingsloven 26 jfr. 34 Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % Pr år for 1 bolig (4 m3 volum tømmes annet hvert år) kr 833,75 kr 833,75 uendret Pr år for 1 hytte (4 m3 volum tømmes hvert 4. år) kr 416,88 kr 416,88 uendret Slamavgift for tømming fra tett tank er fastsatt av kommunestyret Betingelsen for tillatelse til utslipp i tett tank er hjemlet i kommunestyrevedtak 21.12.2000: kr 500,00 500,00 uendret Abonnenter som leder alt avløpsvann fra sin fritidsbolig til tett tank betaler for avvanning av minimum 12 m3 slam pr. år. Abonnenter som har lovlig spillvannsutslipp og kun skal lede avløpsvann fra vannbesparende vannklosett til tett tank betaler for avvanning av minimum6 m3 pr. år. Hjemmelen for å kreve gebyrer for tømming av septiktanker/tette tanker er 34.forurensinglovens 26. 8.4 Renovasjonsavgift Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % Boliger pr år, standard med papirsekk kr 2 808,00 kr 2 737,00-2,6 % Boliger pr år, med papirdunk kr 2 976,00 kr 2 901,00-2,6 % Hytterenovasjon med vintertømming kr 1 654,00 kr 1 612,00-2,6 % Minimum fellesløsning/delt standard dunk kr 2 094,00 kr 2 041,00-2,6 % Røde søppelsekker kr 45,00 kr 40,00-11,1 % 8.5 Feieravgift Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring inkl mva inkl mva % Pr røykløp pr år kr 407,00 kr 416,00 2,2 %
Gebyrregulativ nr 9: Eiendoms- og meglerinformasjon, Infoland 9. Gebyr infoland Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring i Alle gebyr er inkl mva dersom ikke annet er opplyst Inkl.mva inkl mva % 9.1 Landbruk/konsesjon, info ang. gardsbruk 335 344 2,6 % 9.2 Ledningskart VA 223 229 2,6 % 9.3 Naboliste, Postadresse til naboer 201 206 2,6 % 9.4 Gjeldende kommuneplan 223 229 2,6 % 9.5 Gatekart, kart som viser adkomst 223 229 2,6 % 9.6 Situasjonskart 223 229 2,6 % 9.7 Målerbrev 292 300 2,6 % 9.8 Matrikkelbrev 263 270 2,6 % 9.9 Godkjente bygningstegninger iflg.arkiv 335 344 2,6 % 9.10 Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest 223 229 2,6 % 9.11 Adgang til utleie 223 229 2,6 % 9.12 Gjeldende arealplan m/bestemmelser iflg kommuneplan 356 365 2,6 % 9.13 Evt. andre planer som berører eiendommen 223 229 2,6 % 9.14 Tilknytning til offentlig vann og kloakk 223 229 2,6 % 9.15 Kommunale avgifter, gebyrer, restanser 335 344 2,6 % 9.16 Eiendomsmeglerpakke 2 056 2 109 2,6 %
Gebyrregulativ nr 10: Brukerbetaling for tjenester fra helse og omsorgsetaten 2018 10.1. Egenbetaling for bruk av hjemmehjelp Netto Inntekt Timepris Maks ant timer Ab. Pris på timepris pr mnd < kr 187 268,- 195?* 2017: 190 kr 187 268,- kr 280 902.- 195 6t pr mnd 1 170 kr 280 902,- kr 374 536.- 195 9 t pr mnd 1 755 kr 374 536,- kr 468 170.- 195 11 t pr mnd 2 145 > kr 468 170.- 195 16 t pr mnd 3 120 *Den første satsen fastsettes sentralt. Tallet forelå ikke pr oktober 2017. Dersom timeantallet oversiger "maks antall timer på timepris" betales "abonnementpris pr mnd". Det er ikke egenbetaling for bruk av hjemmesykepleie. 10.2. Betaling for mat Full kost pris per mnd kr 4.487,- Middag m/dessert pr porsjon kr 92,- Kafeen kr.92.-(112) / søn- og helligdager kr.169,- (189) 10.3. Opphold institusjon Kortidsopphold: kr 150,- pr døgn, kr 80,- for opphold dag eller natt. Satsene fastsettes sentralt, satser for 2018 forelå ikke pr oktober 2017. Nevnte priser gjelder for 2017 Langtidsopphold: Egne beregningsmåter regulert av statlig forskrift, og avhengig av den enkeltes inntekt og formue. 10.4. Leie av kommunale leiligheter pr mnd Lindesnes omsorgssenter, Solkroken 1 og 3 Spangereid eldresenter, leiligheter Hybler på Spangereid Solkroken 2, 4 og 6 Det kreves også inn betaling for strøm. 5 976 5 859 3 643 5 859 10.5. Annet Trygghetsalarm Telefon Pr mnd kr 138,- Tøyvask Pr mnd kr 474,-/pr kg kr 72,- Dagsenter for eldre / psykisk helse kr 113,-/kr 46,- Leie av gjesterom Strøm pr mnd kr 116,- Strøm bolig Solkroken 3 pr mnd kr 460,- Strøm bolig Solkroken 1 pr mnd kr 537,- Strøm fellesareal Solkroken 1 pr mnd kr 283,- kr. 122,- pr.mnd. / kr.175 Kr 266,- pr døgn
Gebyrregulativ nr 11: Avgifter og gebyr utleie Avgifter og gebyr utleie Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring Alle gebyr er inkl mva dersom ikke annet er opplyst Inkl. mva Inkl.mva % Alle bygg - depositum for utlevering av nøkkel 200 205 2,6 % Lag og foreninger fra Lindesnes kommune har gratis leie på alle dager 11.1 Utleie Lindesneshallen Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring Inkl. mva Inkl.mva % Håndballkamper fra andre kommuner Seniorkam 300 308 2,6 % Håndballkamper fra andre kommuner Aldersbes 120 123 2,6 % Turneringer, kurs o.l. for lag fra andre kommuner: 200 205 2,6 % Andre arr. lag og org.: pr. kveld 600 616 2,6 % pr. døgn kr 1 200 1 231 2,6 % Inntektsgivende arrangement private her: pr. kveld 1 500 1 539 2,6 % Inntektsgivende arrangement privat ikke komm.: pr. kveld 3 000 3 078 2,6 % pr. døgn kr 6 000 6 156 2,6 % Trening: Lag fra andre kommuner 200 205 2,6 % Leiesatsen for kommersielle arrangementer i hallen hvor 10 000 10 260 2,6 % det legges beslag på hallen i opptil 2 døgn med mer enn 500 solgte billetter. Leiesatsen for kommersielle arrangementer i hallen hvor 5 000 5 130 2,6 % det legges beslag på hallen i opptil 2 døgn med mindre enn 500 solgte billetter. Utleie av stoler utenfor bygget til kommersielle formål kr 10 10 2,6 % Utleie av bord utenfor bygget til kommersielle formål kr p 50 51 2,6 % Utleie av scene utenfor bygget til kommersielle formål 1 500 1 539 2,6 % Leiesatser for arrangement i Miljørommet: Møter for lag og foreninger her - - Møter/kurs lag fra andre komm. 150 154 2,6 % Private arrangementer 500 513 2,6 % Kjøkken: Private 100 103 2,6 % Inntektsgivende arrangement, som f.eks bingo, basar e.l: 500 513 2,6 % Avbestillingsgebyr: 20% av leiesats 11.3 Utleie Vigmostad Grendehus Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring Leiesatser for arrangement i storsal: Inkl. mva Inkl.mva %
Turneringer, kurs, o.l. for lag fra andre kommuner pr. time 120 123 2,6 % Ikke inntektsgivende privat arrangement pr. døgn 400 410 2,6 % Inntektsgivende arrangement private her pr. kveld 800 821 2,6 % Inntektsgivende arrangement private her pr. døgn 1 500 1 539 2,6 % Inntektsgivende arrangement private ikke komm. pr. kveld 1 500 1 539 2,6 % Inntektsgivende arrangement private ikke komm. pr. døgn 2 500 2 565 2,6 % Trening: Lag fra andre kommuner pr. time 50 51 2,6 % Leiesatser for arrangementer i møterommet: Møter/kurs, lag fra andre kommuner pr. time 75 77 2,6 % Private arrangement pr. døgn 150 154 2,6 % Leiesatser for kjøkken: Private pr. døgn 80 82 2,6 % Avbestillingsgebyr: 20% av leiesats. 11.4 Leiesatser i skoler: Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring Inkl. mva Inkl.mva % Gymsaler/klasserom: Voksne pr. enkelt timer (Oppad begrenset til kr 1000,- pr dag 300 308 2,6 % Voksne pr. time pr. semester 2 000 2 052 2,6 % Lag/foreninger pr. enkelt timer lør-søn/skolens ferie- og fridag 100 103 2,6 % Lag/foreninger pr. time. pr. semester lør- og søndag 500 513 2,6 % Bruk av kjøkken m/vask. Kommersiell. 500 513 2,6 % Overnatting: Pr. person pr. natt 60 62 2,6 % Pr. person påfølgende netter 30 31 2,6 % Bruke av store deler av skolen pr. døgn 2 500 2 565 2,6 % Toaletter: Toaletter m/vask (når det er utleie av kun toaletter) 500 513 2,6 % 11.5 Utleie av Kulturtorvet på forespørsel Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring og etter gjeldende reglement: Inkl. mva Inkl.mva % Omvisning i museet, ca 1 time, max 20 stk (utover dette 30 pr pers) Innenfor åpningstider: 700 718 2,6 % Utenfor åpningstider 1 500 1 539 2,6 % Leie av bygget/deler av bygget for kommersiell virksomhet For sporadisk leie 1 500 1 539 2,6 % For gjentagende leie hver uke (i året) 5 000 5 130 2,6 % For gjentagende leie en pr mnd (i året) 1 000 1 026 2,6 % Leie av musikk/lydanlegg på forespørsel: For kommunal virksomhet: - For andre pr døgn 700 718 2,6 % 11.6 Utleie av rådhuset Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring (gjelder ikke lag og foreninger i Lindesnes) Inkl. mva Inkl.mva %
Kommunestyresalen pr time 160 164 2,6 % (begrenset oppad til kr 1000,- pr døgn) Kantina, pr time (begrenset oppad til kr 1000,- pr døgn) 160 164 2,6 % Møterommene Tingtun, Formannskapssal og Tingvold pr tim 100 103 2,6 % (begrenset oppad til kr 800,- pr døgn) 11.7 Kråkevika Amfi Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring Inkl. mva Inkl.mva % Pr. døgn for aktører fra egen kommune 750 770 2,6 % Pr. døgn for aktører fra andre kommuner 1 500 1 539 2,6 % 11.8 Lindesnes omsorgssenter/ Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring Spangereid bo- og aktivitetssenter Inkl. mva Inkl.mva % Møterom/kantine pr t (begrenset oppad til kr 1000,- pr døgn) 150 154 2,6 % Beboere skal kunne benytte fellesrom/lokaler i den bygningen hvor de har bopel, uten å betale den leiepris som andre må betale for å leie lokalene. 11.9 Tre og Tekstil Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring Inkl. mva Inkl.mva % Møterom/kantine pr t (begrenset oppad til kr 1000,- pr døgn) 150 154 2,6 % Reglement: Lokalene skal tømmes kl 22:00 og forlates FØR kl 23:00 Gjeldende rutiner og prosedyrer for Kulturtorvet skal følges. Lokalet skal forlates i den stand det ble leid ut i, dvs servise skal vaskes, gulver vaskes over, søppel tømmes Evt lydanlegg pakkes ned i sine kasser
Gebyrregulativ nr 12: Avgifter og gebyr for barnehage, SFO og kulturskole Vedtak i kommunestyret dd.mm.2017 BETALINGSSATSER KOMMUNALE BARNEHAGER fra 01.01.2018 (satsene er regulert pr oktober 2017, etter forslag til statsbudsjett. Endelig statsbudsjett vedtas november 2017) 12.1 Barnehage Barnehageplass 60% Barnehageplass 80% Barnehageplass 100% Kjøpedag (kun hel dag) Foreldrebetaling pr mnd 30% søskenmoderasjo n for 2. barn 50% søskenmoderasj on fra 3. eller flere barn Foreldrebetaling pr. mnd. inntekt under kr. 533500 2 032 1 422 1 016 *6% av samlet kapital- og person-inntekt 2 710 1 897 1 355 *6% av samlet kapital- og person-inntekt 2 910 2 037 1 455 *6% av samlet kapital- og person-inntekt 200 200 200 80%=6,86% av full plass, 60%=30,16% av full plass. Gratis kjernetid for 3, 4 og 5 åringer ** Inntekt under 450000 ** Inntekt under 450000 ** Inntekt under 450000 Matpenger pr. mnd Kr. 150 Kr. 200 Kr. 250 *Ingen husholdning skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Foresatte kan søke om redusert foreldrebetaling ved å bruke søknadsskjema og legge ved siste utgitte selvangivelse. Beregnes ut fra husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt. Inntektsgrensen for å søke er bruttoinntekt på kr. 533 500,- pr. år. Har du/dere over dette trenger ikke søknad leveres, da er det maksmalprisen som gjelder. **Det er innført 20 timer gratis oppholdstid i barnehage pr. uke for 3,4 og 5 åringer. Inntektsgrensen (brutto) for å søke om gratis oppholdstid er 450 000 pr år. Søknadsskjema for redusert betaling må leveres fra foresatte innen 1.juni for opptak til høsten ellers fortløpende (dvs. gjelder fra mnd. etter innkommet søknad). Skjema finnes på: www.lindesnes.kommune.no. Husk: Legg ved den siste selvangivelse. Reglement for betalingssatser: 1. Foreldrebetalingssatsene endres hvert år etter statlig føringer og fastsettes av Kommunestyret. 2. Foreldrebetalingssatsene er et vedlegg til vedtektene for kommunale barnehager. 3. Betaling: a) Det betales for 11 måneder i året (juli betalingsfri). b) Er et barn sammenhengende fraværende fra barnehagen i mer enn 1 mnd. pga. sykdom,
b) Er et barn sammenhengende fraværende fra barnehagen i mer enn 1 mnd. pga. sykdom, kan det søkes fritak fra eller reduksjon i foreldrebetalingen. Dokumentasjon fra lege må legges ved søknaden. c) Foreldrebetaling sendes ut fra servicekontoret hver måned med forfall innen den 20. i måneden. d) Manglende betaling av plass kan medføre at barnet mister plassen. Ved manglende betaling følges kommunekassens rutiner for innkreving av utestående krav. e) Det betales for halv måned hvis barnet begynner i barnehagen etter den 15., og det betales full pris i oppsigelsestiden. f) Foresatte kan benytte opptil 9 timer per. dag for sitt barn. 4. Kommunale barnehageplasser sikrere de som er bosatt i kommunen tilbud frem til skolestart eller til man selv sier opp. Kommunen kan gi plass for et år av gangen til barn fra andre kommuner. 5. Søskenmoderasjon: Det gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetaling for 2. barn og minimum 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor sammen. Søskenmoderasjon gjelder om barna går i ulike barnehager, også på tvers av ikke-kommunale og kommunale tilbud. 6. Reduksjon/fritak: Kommunen følger statlige føringer for gradert foreldrebetaling, se tabell for betaling. 7. Kostpenger kr. 250,- for full barnehageplass, se tabell for betaling. Informasjon om barnehagetilbud og opptak barnehageåret 2018/2019. se www.lindesnes.kommune.no BETALINGSSATSER SFO fra 01.01.18 Gradert(30%) foreldrebetaling. Brutto inntekt SFO - antall dager Sats pr mnd Kostpenger pr mnd.: under 203 000: 5 dager pr. uke 2 600 200 1820 4 dager pr. uke 2 261 160 1583 3 dager pr. uke 1 831 120 1282 2 dager pr. uke 1 400 80 980 Kjøp av 1 dag 200 Kjøp av 1 dag i ferier 300 40 % søskenmoderasjon En måned regnes som 4,2 uker. Egenbetaling gjelder for 11 måneder SFO-tilbudet kan endres gjennom året innen følgende datoer: pr. 01.09, pr. 01.01, pr. 01.11, pr. 01.04. Oppsigelsesfristen er 15. måneden før (dvs. 15.08, 15.10, 15.12 og 15.03) Det gis ikke betalingsfritak for barn med særskilte behov 1. 7. trinn Ved for sen henting flere enn en gang kan SFO ilegge ekstra betaling på kr. 100,- Bruttoinntektsskjema for gradert foreldrebetalingsskjema må leveres fra foresatte innen 1. juni for opptak til høsten ellers fortløpende. Skjema finnes på www.lindesnes.kommune.no Kommunestyret fastsetter betalingssatsene for kommunal skolefritidsordning i gebyrregulativet hvert år (desember). Finnes på kommunens hjemmeside www.lindesnes.kommune.no
BETALINGSSATSER MUSIKK- OG KULTURSKOLE fra 01.08.18 12.3 Kommunal musikk- og Samtlige satser er pr. halvår: Kontigentklasse 0, friplass Gebyr 2017 Gebyr 2018 Endring i % - - 0,0 Kontigentklasse 1, full kontingent 1 500 1 538 2,6 Kontigentklasse 2, søsken-moderasjon 750 769 2,6 Kontigentklasse 3, gruppeundervisning 1 150 1 179 2,6 Inntil 50% søskenmoderasjon. Eks. visuell kunst kr. 769,- for barn nr. 2 Leie av instrument pr. semester: Instrumentleie 250 250 - Materialkostnader (gjelder elever på kunstfag) 250 250 -
Gebyrregulativ nr 13: Diverse gebyrer Gebyr for vigsel Dokumentavgift for vigsel for innbyggere fra andre kommuner kr 1 000 Vigsel som gjennomføres av kommunalt ansatt kr 1 500 KOPIERINGSGEBYR 2018 (inkl. mva) Kopiering/utskrift Sort/hvitt A4 kr 2 A3 kr Farge 5 A4 kr 5 A3 kr 10 Vi tar ikke betaling dersom beløpet blir mindre enn 10,- Utskrift på plotter A2 kr 200 A1 kr 300 A0 kr 400
Tiltaksspesifikasjon drift DRIFTSTILTAK 2018 Budsjett 2018 SA "Tour des Fjordes" 100 000 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 SA Kommunereformen - 500 000 - - SA Lindesneslosen 100 000 200 000 200 000 200 000 SA Tilskudd nasjonal digitaliseringsatsning 100 000 - - - SA Avlevering og sortering av papirarkiv 100 000 100 000 - - SA Skanning av eiendomsarkiv 500 000 500 000 - - SA Økt stilling eskatt 350 000 350 000 350 000 350 000 SA Økt tilskudd frivilligsentralen 110 000 110 000 110 000 110 000 Sum SA 1 360 000 1 760 000 660 000 660 000 OK Inventar til lærernes arbeidsrom LUS - - 200 000 - OK Møbler nytt personalrom Nyplass - 140 000 - OK Økt ledelsesressurs bhg 290 000 290 000 290 000 290 000 OK Omorganisering av basene Hestehaven bhg - 200 000 - - OK Økt ungdomsarbeiderstilling 330 000 310 000 310 000 310 000 Sum OK 620 000 800 000 940 000 600 000 HO Økte utgifter drift nytt bofelleskap 3 500 000 5 000 000 7 000 000 HO Miljøarbeider/familiehjelp 400 000 400 000 400 000 400 000 HO Innføring av Stafettlogg - - 100 000 - HO Innkjøp velferdsteknologi - 200 000 200 000 200 000 HO Kompetanseheving Solkroa avlastning 200 000 200 000 200 000 200 000 HO Felles responssenter 200 000 100 000 100 000 100 000 HO Kokk og lærling 260 000 260 000 260 000 260 000 Sum HO 1 060 000 4 660 000 6 260 000 8 160 000 TEK LUS; sikringsskap 100 000 TEK Nyplass skole; skifte belegg - 150 000 - - TEK LUS oppussing arbeidsrom for lærere, - 300 000 - TEK Barnehage, uteareal, sand/sandkasser 100 000 100 000 100 000 100 000 TEK FDV spangereidhallen 1 200 000 1 200 000 1 200 000 TEK FDV Vigelandshallen - 1 200 000 TEK Nyplass, renovere toalett. 150 000 - - - TEK Omregulering Svinør 200 000 - - - TEK Omregulering Gamle Båly - - 200 000 - TEK Omregulering Hestehaven industriområde 150 000 - - - TEK Oppgradering kart 300 000 - - - Sum TEK 1 000 000 1 450 000 1 800 000 2 500 000 Sum 4 040 000 8 670 000 9 660 000 11 920 000
Sentraladministrasjonen Tour des Fjordes Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 0 0 Kommentarer: Bevilgningen til Tour des Fjordes (TdF) kom inn i handlingsprogrammet ved forrige rullering av økonomiplanen. I februar vedtok formannskapet at det skulle settes av kr. 100 000,- i 2018-budsjettet. Dette vil dekke deler av deltakeravgiften til TdF. Næringslivet har forpliktet seg til å dekke resten av de kr. 350 000,- en startetappe koster. Dette er et utrolig flott bidrag. Det må påregnes at det kan påløpe ytterligere kostnader og en del tidsbruk for kommunalt ansatte, men disse kan ikke anslås nå. Et mulig arrangement i 2020 må nye Lindesnes ta stilling til. Kommunereformen Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 500 0 0 Kommentarer: Nye Lindesnes får ca 36 mill + 20 mill i reformstøtte til å iverksette nye Lindesnes. Slik det ser ut per i dag formidles det fra prosjektet at det ikke er penger til å finansiere alt som må gjøres. Mye går til frikjøp av medarbeidere som må erstattes. Rådmannen kan se for seg at det er 3 hovedområder vi må skaffe egne penger til: - egne tiltak for å komme ajour med de andre kommune, f.eks. innen digitalisering - fellestiltak det ikke er midler til i prosjektet - avvikling av dagens Lindesnes kommune. Den avsatte summen er svært usikre. Lindesneslosen Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 200 200 200 Kommentarer: Dette er en videreføring av LOS-prosjektet som har vært drevet i 3 år, i hovedsak rettet mot videregående skole og gjennomføring av denne. Det er ønskelig å bruke videre den metodikken som LindesnesLOSen har brukt fordi den har vært vellykket. NAV opplyser at 24 ungdommer fra Lindesnes har blir fulgt opp av LOS'en. 5 på ungdomsskolenivå og 19 på videregående. Allerede i dag er sjansen svært liten for å komme ut i arbeidslivet dersom man ikke har fullført videregående skole. Det er gledelig å se at andelen som fullfører videregående skole har økt de senere år, men det er fortsatt ca. 25% som ikke fullfører videregående skole/læretid innen 5 år. Det er altså fortsatt mange ungdommer som ikke fullfører videregående skole, og når man ser hvilke typer jobber som i løpet av få år mer eller mindre vil forsvinne pga. automatisering osv., så blir det viktigere enn noen gang å sikre gjennomføring av ungdomsskole og videregående skole. Det er viktig å videreføre det arbeidet/arbeidsmetodikken som LOS'en har brukt. For kommunen vil fokus være innsats i grunnskolen fordi vi tror tidlig innsats er viktig. Det må være et utstrakt samarbeid med fylkeskommunens arbeid innenfor videregående skole.
Tilskudd nasjonal digitaliseringssatsing Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 0 0 0 Kommentarer: KS har bedt alle landets kommuner og fylkeskommuner om å delta i en felles kommunal finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter. Meningen er at dette felles løftet skal utløse statlige midler og at kommunesektoren dermed skal settes i stand til å utvikle felleskomponenter som alle kommuner kan bruke om de vil. Dette er et engangstilskudd som skal sikre at det framover vil være penger til sentrale digitaliseringstiltak. Dette oppnår en ved at de kommunen som vil bruke felleskomponenten må betale for det. Avlevering og sortering av papirarkiv Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 100 0 0 Kommentarer: I forbindelse med kommunesammenslåing må alt papirarkiv ordnes og avleveres til IKAVA. Det er usikkert hvor mye ressurser dette vil kreve, men det er ikke noe servicekontoret vil klare å få utført med de ressursene vi har i dag. Vi ønsker derfor en stilling utvidet fra 80% til 100% i en periode på 2 år. Dette vil sannsynligvis være den billigste og mest effektive måten å få utført denne oppgaven på. Skanning av eiendomsarkiv Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 500 500 0 0 Kommentarer: I forbindelse med kommunesammenslåing må alt papirarkiv avleveres til IKAVA. Eiendomsarkivet som i dag er på papir, er i daglig bruk og må fortsatt være tilgjengelig etter sammenslåingen. For å skape en fremtidsrettet og effektiv løsning og gjøre arkivet tilgjengelig for både saksbehandlere og publikum, er det behov for digitalisering av eiendomsarkivet. Nasjonale føringer sier at digitale tjenester skal være tilgjengelige på nett og gi innbyggere og næringsliv et «digitalt førstevalg». Digitalisering er sentralt for å oppnå en effektiv tjenesteproduksjon. Etter konkurranse har Interkommunalt arkiv -IKAVA, fått oppgaven med å skanne for alle DDV-kommunene. Økt stilling eskatt Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 350 350 350 350
Kommentarer: Erfaringene fra siste året har vist oss at vi ikke har vært gode nok på service og informasjon. Vi har tatt tak i dette, men ser at vi må gjøre noen grep til 2018 for å bli bedre. Vi ønsker derfor å skille ut takseringsoppgaven og kjøpe denne tjenesten. Det resterende gjør vi selv. Denne løsningen forutsetter at i stedet for å kjøpe tjenester så utfører vi dem selv. Det betyr at våre egne kostnader vil øke, men mindre enn kostnadsreduksjonen på kjøpte tjenester. Dette mener vi vil gi bedre service til innbyggerne og vi beholder kompetansen på området internt. Vi kommer også til å vurdere om vi kan få til en interkommunal/felles løsning allerede i fra 2018. Økt tilskudd frivilligsentralen Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 110 110 110 110 Kommentarer: Det er for 2018 budsjettert med kr.410.000,for Frivilligsentralen - i tilskudd fra Lindesnes kommune som er en økning på kr. 110.000,- fra 2017. Grunnet til denne økningen er at gaveinntekter fra Næringslivet har stagnert. I 2017 får vi kun inn kr. 10.000,-, mens vi hadde budsjettert med kr. 60.000,-. Også gaveinntekter fra privatpersoner er betydelig redusert. For 2017 hadde vi budsjettert med kr. 200.000,- men får antakelig ikke mer enn kr. 30.000,-. Det er dette beløp vi også gjør regning med å få for 2018. Det som er bra at vi antakelig får kr. 150.000,- i overskudd fra bruktbutikken i 2018. Allikevel må kommunen øke bevilgningene med kr. 110.000,- for at vi skal få budsjettet i balanse for 2018.
OPPVEKST OG KULTUR Inventar til lærernes arbeidsrom LUS Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 200 0 Kommentarer: Det er behov for utskifting av stoler og arbeidspulter for enkelte arbeidsplasser da det ikke er tilfredsstillende og er påpekt i vernerunder. Dette er forskjøvet til 2020. Møbler til nytt personalrom Nyplass Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 140 0 Kommentarer: Personalrommet på Nyplass har møbler fra tidlig 1990 tallet. De er hullete og slitt. Rommet brukes til alt fra arbeidsmøter til foreldremøter, og er skolens "ansikt utad". Kinnarps har gitt oss et prisforslag på stoler, sofaer og bord til ca 200 000 kr ferdig montert. Vi har et fond på 60 000 kr som vi ønsker å bruke til dette formålet, men trenger ekstra midler ut over dette for å gjennomføre oppgraderingen. Dette er forskjøvet til 2020. Økt lederressurs barnehagene Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 290 290 290 290 Utvide administrasjonstiden i barnehagene. Barnehagene har ønsket følgende økning med begrunnelse i at arbeidsoppgavene og kravene til kvalitet har økt betraktelig de siste 10 årene: Båly har 70% stilling til ledelse og godkjent for 44 barnehageplasser, men fyller til 42 plasser. SFS 2201 anbefaler barnehager med 42 barn eller mer å avsette hel stilling til lederoppgaver. Ønsker å øke administrasjonstiden med opptil 30%, jf. SFS 2201. Vigmostad har 50% stilling til ledelse og godkjent for 30 barnehageplasser og har SFO i tillegg. SFO varierer fra år til år hvor mange plasser som fylles. Ønsker å øke administrasjonstiden med 10% stilling. Hestehaven har 140% stilling til ledelse og godkjent for 112 barnehageplasser. I tillegg har de en baseleder på hver av basene. Ønsker å øke administrasjonstiden med 20%. Det er kun lagt inn en økning på 10%. Omorganisering av basene Hestehaven barnehage
Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 200 0 0 Kommentarer: Barnehagen er stadig underutvikling og forventninger til kvalitet fra staten (ny rammeplan) er blitt tydeligere. Stressproblematikk og psykisk helseproblemer er blitt et stort samfunnsproblem. Her forventes det at barnehagene går tidlig inn og forebygger. Ny rammeplan har fokus på livsmestring, psykisk helse, ro-hvile og sensitivitet. Dette krever at vi må som stor barnehage evaluere barnehagens organisering, og at vi utnytter arealet slik at barna blir jevnt fordelt over hele barnehagen. En omorganisering vil være nødvendig for å unngå mange innkjøringer - overflyttinger - bevare stabilitet og kontinuitet i relasjon voksne - barn, veiledning av foresatte og tidlig innsats mot enkeltbarn. En omorganisering vil medføre at badene må tilrettelegges for stell og møblement og leker må være tilpasset barnas alder på alle basene. Økt ungdomsarbeiderstilling Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 330 310 310 310 Kommentarer: Ønsker ungdomsarbeider jobber i 100% stilling; i fritidsklubbens åpningstider i tillegg til kontortid og barn- og ungdomsråd. Deler av arbeidet skal også foregå på skolene, jf. rapport fra Levekårsprosjektet tiltak 8. Opprette fritidsklubb. Flere unge faller utenfor organisasjonslivet fordi de ønsker en friere tilnærming til fritiden. Klubben utgjøre et alternativ og et supplement til de frivillige organisasjonene.
HELSE OG OMSORG Økte utgifter til nytt bofellesskap Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 3500 5000 7000 Det er prøvd å foreta en foreløpig og grov beregning på økte utgifter til nytt bofellesskap. Beregningene tyder på at vi må ha en bemanning på ca 10 årsverk. I tillegg kommer stedlig ledelse og noe andre lønnsutgifter. Vi vil også kunne få noe inntekter ressurskrevende tjenester og reduserte utgifter til tiltak som ungdommene har i dag. Dette er tatt med i beregningen. Det understrekes at dette er foreløpige og veldig grove beregninger. Miljøarbeider/familiehjelp Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 400 400 400 400 Kommentarer: Koster kr 800 000,-. Budsjetterer med tilskudd på 400 000,-. Oppfølging av prioritert 1 i rapporten «God oppvekst for barn og unge» fra Levekårsprosjektet som ble gjennomført i vår. Innføring av Stafettlogg Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 100 0 Kommentarer: Det vises til rapporten «God oppvekst for barn og unge» fra Levekårsprosjektet som ble gjennomført i vår. Innføring av programmet Stafettloggen er omtalt som prioritet 4 på side 15 i rapporten, og er et tiltak for å fremme samhandling i arbeidet med barn og unge. Bør eventuelt innføres i hele Nye Lindesnes. Forskyves til 2020. Velferdsteknologi - Innkjøp og implementering Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 200 200 200 Kommentarer: Kommunen er med på et felles prosjekt i Agder som går ut på å samkjøre innkjøp og implementering av velferdsteknologiske hjelpemidler. Det er nå tid for å trappe opp dette arbeidet. Det er satt av penger til dette i rammen til HO i 2018 på bakgrunn av vedtatt tiltak i 2017. Men tiltaket ønskes videreført.
Kompetanseheving Solkroa avlastning Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 200 200 200 200 Kommentarer: Tilsyn ang medisinhåndtering på Solkroa, Avlastning førte til en rekke tiltak, som vil kreve høyere formell kompetanse, blant annet omgjøring av 3 stillinger fra fagarbeider til sykepleier. Felles responssenter Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 200 100 100 100 Kommentarer: Kommunene i Nye Lindesnes ønsker å knytte seg til felles responssenter for mottak av signaler for trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiske hjelpemidler. Responssenteret er et felles prosjekt for alle Agder kommunene. Kokk og lærling Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 260 260 260 260 Kommentarer: Det er ikke anledning til å sette lærling til å jobbe i turnus mer enn 50 % (verdiskapningsdelen) dersom ikke lærling selv ønsker dette. Lærling har inntil nå vært satt inn 100% i turnus, dette går ikke lenger. 40 % økning i fast bemanning framstår som et minimum.
TEKNISK ETAT Sikringsskap LUS Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 0 0 0 Kommentarer: Det er helt nødvendig å skifte ut 3. og siste sikringsskap på LUS som er plassert i kjelleren. Nyplass skole; skifte belegg Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 150 0 0 Kommentarer: Det bør skiftes skifte belegg i tegnesal og andre klasserom på Nyplass da disse er utslitt. Vi utfører i egenregi alt innenfor vår kompetanse. Dette er forskjøvet til 2019. Oppussing arbeidsrom for lærere, korridor, administrasjonsfløy LUS Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 300 0 Kommentarer: Elevene var i fokus under oppgraderingen. Etter vernerunde på LUS i 17 er det kommet opp behov for tilrettelegging av IKT-kontor for skolens IKT-ansvarlige. Det er også behov for oppussing av arbeidsrom for lærere, korridor, administrasjonsfløy, nytt belegg/noen lydvegger/akustikk/himling. Vi utfører i egenregi alt innenfor vår kompetanse. Dette er forskjøvet til 2020. Barnehage, uteareal, sand/sandkasser Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 100 100 100 Kommentarer: Vedlikehold uteareal barnehager. Det er stadig behov for å skifte sand og fikse på uteareal. Barnehagene har også meldt inn dette behovet, men har samlet dette på teknisk.
FDV Spangereidhallen Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 1 200 1 200 1 200 Kommentarer: Dette er et forsiktig anslag på driftskostnader for bygging av stor hall. Tilsvarende hall i nabokommuner har høyere kostnader. Vask/ renhold, 55% stilling kr 350 000,- Vaktmester, 50 % stilling kr 300 000,- Oppvarming kr 300 000,- Serviceavtaler, komm.avg, forsikringer etc kr 150 000,- Avsetning materiell, løpende vedlikehold første 5 år kr 100 000. Deretter vil dette stige. FDV Vigelandshallen Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 0 1 200 Kommentarer: Dette er et forsiktig anslag på driftskostnader for bygging av stor hall. Tilsvarende hall i nabokommuner har høyere kostnader. Vask/ renhold, 55% stilling kr 350 000,- Vaktmester, 50 % stilling kr 300 000,- Oppvarming kr 300 000,- Serviceavtaler, komm.avg, forsikringer etc kr 150 000,- Avsetning materiell, løpende vedlikehold første 5 år kr 100 000,-. Deretter vil dette stige. Nyplass, renovere toalett Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 150 0 0 0 Kommentarer: Toalettene på Nyplass må renoveres. Det er ikke gjort noe med dem siden 1993. Det er mye lukt og gammeldagse opplegg. Elevene vegrer seg for å gå på do. Vi utfører alt i egenregi det vi har kompetanse på. Omregulering Svinør Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 200 0 0 0
Kommentarer: Koster 270 000,-. Trolig tilskudd fra Fylkeskommunen på kr 70.000,- Dette er tatt hensyn til. Planen er gammel og trenger en oppdatering både mht bestemmelser og formål. Omregulering Gamle Båly Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 200 0 Kommentarer: Plan for Gamle Båly er fra 1998. Hele området er avsatt til havn, bør endres til mer relevante formål. Forskjøvet til 2020. Omregulering Hestehaven industriområde Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 150 0 0 0 Kommentarer: Gammel plan fra 1991. Planen stemmer ikke med slik det er bygd- dette må rettes. Samtidig se på muligheten til fortetting og evnt få inn mer næringsareal. Oppgradering kart Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 300 0 0 0 Kommentarer: Oppgradering av kart i form av flyfotografering og ny kartkonstruksjon. Dette vil gi oss et bedre kartgrunnlag i saksbehandlingen og bedre service overfor innbyggerne. Bør gjøres i 2018 da det blir billigere når flere gjør det samtidig, og i tillegg vil Nye Veier trolig bidra i forbindelse med ny E39.
Investeringstiltak 2018 Etat Beskrivelse Budsjett 2018 Øk plan 2019 Øk plan 2020 Øk plan 2021 Sum økonomiplan OK IKT-utstyr OK-etaten 835 000 810 000 280 000 103 000 2 028 000 OK Oppholdsrom og biblitotek LUS - 1 650 000 - - 1 650 000 OK Utbygging av grupperom Nyplass 2 000 000 - - - 2 000 000 OK Kjøp av nabotomt og opparbeiding Båly barnehage - 100 000 500 000-600 000 OK Plan for renovering av uteområdet Hestehaven bhg 50 000 - - - 50 000 - HO Web ressursstyring HO 150 000 - - - 150 000 HO Nytt kjøkken 220 000 220 000 HO Kaffemaskin på kafe Omsorgssenteret 110 000 - - - 110 000 HO Ny lastebil til utkjøring av ved Tre og tekstil 300 000 - - - 300 000 HO Ny bolig unge funksjonshemmede - 2 500 000 2 500 000 HO Nytt helsehus 25 000 000 50 000 000 75 000 000 HO Tilskudd nytt helsehus -12 500 000-25 000 000-37 500 000 - SA ENØK-tiltak Specto as 1 000 000 - - - 1 000 000 SA Utskifting av pc'er 100 000 100 000 100 000 100 000 400 000 - TEK Hovedplan avløp 3 900 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 11 700 000 TEK Hovedplan vann 3 450 000 2 400 000 2 400 000 2 400 000 10 650 000 TEK Ombygging Spangereid skoles gymsal til klasserom - 200 000 2 300 000-2 500 000 TEK Valle kirkegård utvidelse og nytt bårehus - 8 000 000 4 500 000-12 500 000 TEK Enøk-prosjekt bygg, siste del av vedtatt enøk-prosjekt 2 600 000 - - - 2 600 000 TEK Spangereidhallen 13 730 000 - - - 13 730 000 TEK Vigelandshallen 1 000 000 17 000 000 - - 18 000 000 TEK Lindesneshallen; oppgradering av dusjer og garderobe - - 800 000 800 000 TEK Lindesneshallen; miljørom/kjøkken totalrenovering - - 300 000 300 000 TEK Lindesneshallen; skogang/foaje og miljørom - - 400 000 400 000 TEK Spangereid bo- og aktivitetssenter aggregat - 150 000 - - 150 000 TEK Oppgradere løpebane Nyplass - - 400 000-400 000 TEK Ny utgang taket på Kulturtorvet 100 000 100 000 TEK Fortau indre del av Rødberg - 1 700 000-1 700 000 TEK Autovern - - 450 000-450 000 TEK Ladepunkter elbil - Rådhuset 170 000 - - - 170 000 TEK Snuplasser kommunale veier 150 000 - - - 150 000 TEK Fortau gjennom Hestehaven industriområde - 1 500 000 - - 1 500 000 TEK Asfaltering offentlig p-plass Båly 300 000 - - - 300 000 TEK Fjellsikring Kåfjordnesveien del 2-400 000 - - 400 000 TEK Strøapparat til kommunale veier 150 000 - - - 150 000 - KIRKE Rehabilitering kirkene 9 600 000 12 000 000 10 400 000-32 000 000 - HAVN Ny fiskerikai 18 000 000 18 000 000 HAVN Ny fiskerikai - tilskudd fra kystverket og private -18 000 000-18 000 000 - Sum investeringer 39 915 000 49 410 000 38 130 000 31 703 000 159 158 000 IKT-utstyr OK-etaten Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 835 810 280 103 Kommentarer: OK-etaten har utarbeidet en målsettingsplan for utskifting av IKT-utstyr for 4 år. For 2018: Innkjøp av elev 70 pc er (8. og 9. trinn, forskuttert 51 pcer i 2017 kr. 265 200) kr 98 800,- Innkjøp av 38 stasjonære (barneskole) kr 200 000,- Nettbrett (42 stk) kr 160 000,- Ansattmaskiner og brukermaskiner Kulturtorvet (21 stk.) kr 120 000,-. Dette inkluderer også ipad til elever som kommer fra barneskolene er vant til å bruke IPad og pr. nå er det ingen slike på ungdomsskolen. kr 50 000,- pr år i tre år. LUS er mobilfri skole fra
1.8.17 og 4-5 IPad i alle klasserom ville være viktig tiltak for å gi alle elever mulighet for å finne informasjon raskt fra nettet. Foreslå at man starter fra 8. trinn. Pris pr sepbember 2017 Nettbrett; kr 3700,- utskiftes hvert 5. år Bærbar PC; kr 5200,- elevmaskin, kr 5417,- ansatt, utskiftning hvert 4.år Stasjonær; kr 5176,-, utskiftning hvert 5 år Oppholdsrom og bibliotek LUS Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 1650 0 0 Kommentarer: Primært ønsker skolen et nytt tilbygg til barne- og ungdomsskolen (aula, bibliotek m.m.). Sekundært ønsker skolen å utvide inngangsområdet ved skolen til oppholdsrom og bibliotek. Under halvtak ved hovedinngangen er sålen støypt opp og det er lagt til rette for at området under halvtaket kan bygges inn. I prisen ligger følgende: glassfasade, ny himling, koble på eksisterende ventilasjon, lys i taket, fliser gulv, varme i tak eller vegg, innvendig brannvegg, dører, lett oppussing vegger, halvtak over inngangsdør, tekniske fag, planleggingsmidler, inventar og uforutsett utgifter 10%. Elevene vil få et oppholdsrom kombinert med biblioteket. Lindesnesskolen satser sterkt på lesing og LUS har i dag et meget dårlig plassert bibliotek. Tiltaket ønskes gjennomført i perioden fra skolen tar sommerferie frem til skolen starter. Satt opp i 2019. Utbygging av grupperom Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 2 000 0 0 0 Kommentarer: Nyplass ønsker primært større utbygging. Alt. 2 er grupperom tilknyttet klasserom. Hvis man gjør det til enkle rom uten innlagt vann og bygger det med flatt tak med helning på ca. 20 grader er det rimelig ukomplisert. Bygget vil ikke stjele verdifullt lekeapparat og det vil ikke bli synlig fra framsiden. Grovt sett kan man regne 2,5 mill. for et slikt tilbygg med 3-4 grupperom. Skolen har i dag en brakke som brukes til grupperom. Brakken er midlertidig plassert og har vært det over mange år. Hvis alt. 2 velges må det i tillegg gjøres noe med biblioteket, jf. tiltak fra teknisk. Kjøp av nabotomt og opparbeiding Båly bhg Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 100 500 0 Kommentarer: Ønsker å kjøpe teig 151.90 107. Deler av uteområde til Båly barnehage er et fredet område på bakgrunn av antikvariske spor og funn. Vi har få muligheter til å gjøre området mer attraktivt. Vi ønsker å få et uteområdet som kan utvikles til vårt behov og være fremtidsrettet. Prisen som er satt opp er veldig usikker. Kjøp i 2019 og opparbeiding i 2020.
Plan for utbedring av utelekeplassen Hestehaven barnehage Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 50 0 0 0 Kommentarer: Utelekeplassen er nå 12 år gammel og slitasjen merkes på apparater og plen. Dreneringen er blitt dårlige og dette merkes med større vanndammer ved kraftig regnvær. Under tilsynet i 2015 fikk vi flere B-avvik på apparatene. det vil si at apparatene krever ekstra tilsyn uten at det er livstruende avvik. For å ivareta sikkerheten er nå snart på tide med en større renovering. Noen lekeapparater er så slitte at de bør skiftes ut. Grillhytta på bålplassen er uegnet til med mye røyk når vi fyrer. Her ville en gapahuk passe bedre - lettere å ha oversikt over barn når de er inne og ute samtidig. Det settes av kr 50 000,- i 2018 til planlegging. Web ressursstyring Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 150 0 0 0 Kommentarer: Modul i turnusprogram for automatisering av vikarinnhenting. Det brukes mye ressurser på å hente inn vikarer. Denne modulen vil forenkle arbeidet og kan brukes i alle avdelingen som har turnus. Det gir også bedre oversikt og vil kunne spare ressurser på sikt. Lindesnes er eneste kommunen i ddv som ikke har dette. Det er en årlig lisens på kr 70 000,-. Det er ikke lagt inn økning i rammen til dette. Nytt kjøkken skjermet Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 220 0 0 0 Kommentarer: Alle kjøkkenene på Omsorgsenteret er nå oppgradert bortsett fra Kjøkkenet på Skjermet Avdeling. Det er hard slitasje på disse kjøkkenene, og det går ut over arbeidseffektivitet og hygienen. Ny kaffemaskin Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 110 0 0 0 Kommentarer: Maskinen er 7 år gammel og krever nå så omfattende reparasjoner at det ikke lønner seg ikke å reparere den lenger.
Ny lastebil til utkjøring av ved Tre og tekstil Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 300 0 0 0 Kommentarer: Nåværende lastebil er veldig gammel og hatt mange reparasjoner og det er et tidsspørsmål hvor lenge den holder. Tre og tekstil er helt avhengig av å ha en slik bil til utkjøring av ved, som er den største inntektskilden deres. Ny bolig unge funksjonshemmede Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 2 500 0 0 Kommentarer: En håndfull unge innbyggere med til dels stort hjelpebehov er i den alderen at de ønsker å flytte i egen bolig. Foreldrene har tatt initiativ til et samarbeid med kommunen om en gruppebolig. Det tas sikte på planlegging i 2018 og eventuelt bygging i 2019. Foreløpig plan er at kommunen kjøper seg inn med areal for base for ansatte. Mandal og Marnardal tas med i planleggingen. Konseptet kan bli endret underveis. Nytt helsehus Konsekvens 2018 2019 2020 2021 Ansalg Investering 0 25000 50000 Evnt tilskudd -12500-25000 Kommentar: Det ble gjort en kartlegging av totalbehovet for nybygg innen helse og omsorg i Lindesnes kommune i vår, og dette førte til anbefalinger om å bygge nye en del nye bygg. Det pågår nå en prosess med å se på behovet sammen med Mandal og Marnardal, og det tas sikte på å konkludere med nye samlede anbefalinger tidlig i 2018. Det er lagt inn planleggingsmidler i 2018. ENØK- tiltak Specto as Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 1000 0 0 0 Kommentarer:
Nytt energieffektivt ventilasjonsanlegg, med utvidelse til deler av bygget som ikke har nødvendig ventilasjon i dag. Det innbefatter blant annet å inkludere nytt produksjonsrom for dunputer, lager og butikken i anlegget. Også av HMS-hensyn er det nødvendig å rydde opp i ventilasjonsforholdene. Inntjeningstiden på disse investeringene er foreløpig ikke beregnet. Vi håper eier kan være positiv til disse tiltakene som vi bidra til et bedre arbeidsmiljø for våre tiltaksdeltakere og fast ansatte. Mange av våre deltakere som klager på dårlig inneklima og plages med hodesmerter når de er på jobb. Utskifting av pc er Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 100 100 100 Kommentarer: PC en er det aller viktigste arbeidsverktøyet til veldig mange av kommunens ansatte. For at maskinene i det hele tatt skal fungere og for at vi skal kunne utnytte dem ordentlig er forutsetningen at de skiftes ut jevnlig. Kontorbudsjettene er trange og har ikke rom for større utskiftinger. Det er derfor behov for en sentral post til dette. Utskiftingen gjelder både pc er, skjermer, dockin og annet. Dette må bli en fast post i budsjettet til rådmannen. Her er det beregnet en kostnad på kr. 10 000,- pr. pc og tilbehør. Hovedplan avløp Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 3 900 2 600 2 600 2 600 Kommentarer: Hovedplan avløp inkluderte oppgradering med ny pumpestasjon (800`)ved Valle kirke og tilrettelegge for avløp ytre Egeland (200`). Hovedplan vann Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 3 450 2 400 2 400 2 400 Kommentarer: Hovedplan vann inkluderte tilrettelegging for tilkobling vann ytre Egeland (200`) og (350`) til nytt internt styringssystem (PLS) for Tarvann vannverk. Ny vannledning mellom E39-kryss og strekning mot Valle kirke (500`).
Ombygging Spangereid skoles gymsal til klasserom Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 200 2 300 0 Kommentarer: Økt elevtall på Spangereid skole generer behov for flere klasserom. Når ny Spangereidhall står ferdig kan gymsalen på Spangereid skole ved behov gjøres om til klasserom. Det legges inn forslag til planlegging av dette i 2019. Det planlegges 2 klasserom og 2 grupperom med tilhørende tekniske anlegg. Et grovt anslag på ombygging 2,3 millioner i 2020. Valle kirkegård utvidelse og nytt bårehus Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 8 000 4500 0 Kommentarer: Valle kirkegård utvidelse.. 8 mill til opparbeidelse av ny kirkegård. 4,5 mill til nytt bårehus Dette er kalkyler fra ekstern konsulent. Nytt bårehus er forskjøvet til 2020. Enøk-prosjekt bygg, siste del av vedtatt enøk-prosjekt Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 2 600 0 0 0 Kommentarer: Siste del av vedtatt mulighetsstudie enøk-bygg. Vedtatt gjennomført i 2016-2018. Spangereidhallen Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 13 730 0 0 0 Kommentarer: Stipulert nettokostnad for kommunen 17,73 millioner. Spangereidhallen: spillemidler 11 mill, tilskudd 3 mill og kommunens egenandel 17,73 mill. Det er allerede lagt inn 4 millioner i budsjett 2017. Vigelandshallen Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 1 000 17 000 0 0 Kommentarer: Stipulert nettokostnad for kommunen 18 millioner, Vigelandshallen; brutto kostnad 40 mill inkl mva, 8 mill mva, spillemidler 11 mill, tilskudd 3 mill og kommunens egenandel 18 mill.
Lindesneshallen - oppgradering dusjer og garderobe Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 0 800 Kommentarer: Oppgradere 2 dusjer og garderobe, fjerne fliser på gulv/legge nytt våtromsbelegg. Forskjøvet til 2021. Lindesneshallen total renovering av miljørom og kjøkken Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 0 300 Kommentarer: Lindesneshallen miljørom/kjøkken bør totalrenoveres. Forskjøvet til 2021. Lindesneshallen - skogang/foaje og miljørom Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 0 400 Kommentarer: Lindesneshallen; skogang/foaje og miljørom bør renoveres. Fjerne fliser og legge belegg. Forskjøvet til 2021. Aggregat Spangereid bo- og aktivitetssenter Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 150 0 0 Kommentarer: Som ledd i kommunens beredskap må det etableres mulighet for aggregat tilknyttet Spangereid omsorgsenter. Oppgitt pris forutsetter at beboere i leilighetene må flytte til fellesrom i krisesituasjon siden aggregatet bare vil kunne levere strøm til fellesrom og kjøkken. Forskjøvet til 2019.
Oppgradere løpebane Nyplass Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 400 0 Kommentarer: Løpebane Nyplass må oppgraderes. Drenering og ny løpegrus. Ny utgang taket på Kulturtorvet Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 0 0 0 Kommentarer: HMS-tiltak for å sikker adkomst til solfangere/varmepumpe for vaktmester. Tilrettelegge for sikker tilgang til på taket av Kulturtorvet. Fortau indre del av Rødberg Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 1700 0 Kommentarer: Prosjekt med høy prioritet i trafikksikkerhetsplanen. Gang- og sykkelvei mellom Snik og Rødberg ferdigstilles i løpet av 2018. Syklister fra Snik vil sykle via Rødberg til Vigeland. Det vil oppstå konflikt mellom biler på vei til barnehagen og skolebarn på vei til skolen. Som trafikksikkerhetstiltak må det etableres fortau langs indre del av Rødberg. Forskjøvet til 2020. Autovern Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 450 0 Kommentarer: Autovern Øvrenesveien og Gåsesten i 2018, Lysestøl og Opshus og 2019. Alt er forskjøvet til 2020. Ladepunkter elbil Konsekvens 2018 2019 2020 2021
(i kroner) 170 0 0 0 Kommentarer: Nye ladepunkt for elbil ved Rådhuset. Prisen forutsetter at det ikke etableres hurtigladere. Ladepunkter ved Spangereidhallen er tatt inn i prosjektet. Ladepunkter for elbil ved Lindesneshallen er ikke prioritert, men er tatt inn i prosjektet med bygging av ny hall. Snuplasser kommunale veier Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 150 0 0 0 Kommentarer: Etablering av kommunale snuplasser på veier som ikke har snuplass tilpasset dagens veiklasse. Uten nye snuplasser må veiene nedskrives. Det vil gå ut over skogbruksnæringen som bl.a må kjøre lastebiler uten henger. Det er ønske fra næringen at vi øker veiklasse fremfor at vi reduserer veiklassen. Fortau gjennom Hestehaven industriområde til Lindesneshallen Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 1500 0 0 Kommentarer: Fortau gjennom Hestehaven industriområde frem til Mesta. Deretter utvidelse av adkomst mellom Mesta og Lindesneshallen for å sikre både kjørevei og gang- og sykkelvei. Dette er forskjøvet til 2019. Asfaltering offentlig p-plass Båly Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 300 0 0 0 Kommentarer: Asfaltering av offentlig parkeringsplass på Båly. Siste gjenstående ikke-opparbeidede offentlige anlegg på Båly. Samt merke opp p-plass for å sikre god utnyttelse av knappe parkeringsressurser. Fjellsikring Kåfjordnesveien del 2 Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 400 0 0 Kommentarer: Fjellsikring Kåfjordnesveien del 2 Strøapparat til kommunale veier Konsekvens 2018 2019 2020 2021
(i kroner) 150 0 0 0 Kommentarer: Vi trenger strøapparat til kommunale veier. Vi strør enkelte veier i sentrum og bidrar ved ekstremvær og mange samtidig glatte veier. Rehabilitering kirkene Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 9 600 12 000 10 400 0 Kommentarer: Alle kirke må rehabiliteres. Vigmostad kirke er midlertidig sikret og Valle kirke vil bli midlertidig sikret høsten 2017. Spangereid kirke er svært dårlig (særlig taket) og må rehabiliteres i 2018. Se vedlagte overslag fra Tor Birkeland på vegne av kirken. Det er ikke lagt inn noe form for ekstern finansiering da det er usikkert om vi kan få dette. Ny fiskerikai Båly Konsekvens 2018 2019 2020 2021 Investering 18 000 Tilskudd -18 000 0 Kommentar: Det er ønske om etablering av ny fiskerikai i Båly til 18 mill. Dette forutsetter tilskudd fra kystverket på halvparten og tilskudd fra private aktorer på halvparten samt mva refusjon. Forslag til avtale er oversendt skatt sør for forhåndsgodkjenning ifht mulighetene til å få mva kompensasjon på utbyggingen vedr bruk og tilskudd av private. I statsbudsjettet er det kun bevilget kr 5,5 mill. Det undersøkes om det er interesse/mulighet for å bygge kortere kai eller om det kommer mer penger.
Ikke prioriterte investeringstiltak ETAT TILTAK 2018 2019 2020 2021 OK Utbygging "hønsehus" 500 000 20 000 000 - - OK oppjustering av Tjøms-området - 150 000 - - TEK Takvindu rådhus 450 000 TEK Spangereid bo- og aktivitetssenter 600 000 300 000 0 0 TEK Asfaltering Bllørstadveien 8 000 000 0 0 0 TEK Ny bussbu Vigeland sentrum 150 000 - - - TEK Oppgradering vei 1 250 000 1 075 000 1 450 000 1 050 000 TEK Ladepunkter Lindesneshallen 170 000 Utbygging «hønsehus» 11 120 000 21 525 000 1 450 000 1 050 000 Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 500 20 000 0 0 Kommentarer: Primært ønsker vi å bygge ut "Hønsehuset" hvor 1. og 2. klasse holder til til et fullverdig 2 etasjes bygg med 4 klasserom, 4 grupperom og toaletter i 2. etasje. I underetasjen ønsker vi et nytt bibliotek og læringsverksted. Det nye biblioteket og læringsverkstedet erstatter da det vi har nå som ligger i tilfluktsrommene og strengt tatt ikke er lovlige. Vi har i tillegg en paviljong (brakke) med 4 grupperom som er midlertidig plassert i skolegården som da kan fjernes. Utvider vi "Hønsehuset" bygger vi for framtiden og får nye oppgraderte klasserom og grupperom. Vi satser på lesing i Lindesnesskolen, og ved å bygge et funksjonelt bibliotek vil det være et løft for skolens elever. I første omgang vil det være lurt å sette av penger til prosjektering i 2018. Oppjustering av Tjøms-området Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 150 0 0 Kommentarer: Området kan utbedres ytterligere med fordel for barnehagen og almenheten. Kan gjerne være et samarbeid med friluftsrådet og lag og foreninger, for å kunne utnytte tilskudd fra stiftelser og legater. Vi tenker oss da treningsapparater som stimulerer balanse, koordinering og styrke m.m. for små og store. Vi tenker en rasteplass for familier og barnehagen: gapahuk. dette kan heve kvaliteten på kommunens tilbud til innbyggerne i forhold til helsefremming og bedre levekår. Utskifting vinduer Rådhus Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 450 0 0 0 Kommentarer: ca 20 vindu bør skiftes ut. Oppgraderes til lavenergivindu med solskjerming. Samtlige vindu er punktert.
Påvirker arbeidsmiljø og enkelte tetter veldig dårlig. Merkostnader 3-lags glass er ca 3000-4000 PR vindu. Dvs 60-80 ekstra. Dette kvalifiserer for investering. Hele jobben med vinduer og nødvendig stillas er ca 450. Spangereid bo- og aktivitetssenter Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 600 300 0 0 Kommentarer: Spangereid bo- og aktivitetssenter. Nye vinduer, modne for utskifting, med høyere energiklasse og PVC-utførsel (600). Oppgradering tak med dobbeltkrum takstein, ved sterk storm regner det inn under taket (300). Asfaltering Blørstadveien Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 8 000 0 0 0 Kommentarer: Asfaltering av Blørstadveien. Den er asfaltert i Mandal kommune. Gjennomkjøringsvei mellom Holum og Vigeland. Ny bussbu Vigeland sentrum Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 150 0 0 0 Kommentarer: Ny bussbu i sentrum av Vigeland. Samme type som veivesenets nye bu ved Spar/omsorgsenteret. Ei ny bu genererer normalt mindre hærverk enn gamle buer. Oppgradering vei Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 1 250 1 075 1 450 1 050 Kommentarer: Oppgradering av kommunale veier for å reduserervedlikeholdsetterslep. Prioritert etter en grundig gjennomgang av veiene i kommunen. I prioritert rekkefølge: Fardal-Remesvik (2018) Øvrenesveien og Egeland-Kåfjord (2019) og Vettestad-Reme og Stilandsveien (2020) Akland-Rødland og Holumslandsveien
Ikke prioriterte tiltak drift ETAT TILTAK 2018 2019 2020 2021 SA Dataopplæring av ansatte 100 000 100 000 100 000 100 000 SA Medarbeiderdrevet innovasjon 100 000 100 000 100 000 100 000 SA Fripolise Specto 200 000 - - - SA Læreplassgaranti 300 000 300 000 300 000 300 000 SA Utvendig vedlikehold Specto as 130 000 - - - SA Innbyggerundersøkelse 50 000-50 000 - OK Gratis halvdagsplass på SFO/Aktivitetsskole for alle i 1. og 2. klasse 375 000 750 000 750 000 750 000 OK Oppgradering musikkrom 17 000 - - - OK Oppfriskning av utelekeplass 60 000 - - - OK påfyll sand 20 000 - - - OK 3 komfyrer og 3 vifter 50 000 - - - OK Tiltak kulturminneplan 150 000 200 000 200 000 200 000 HO Multidose administrering av medisiner 60 000 60 000 60 000 60 000 HO Helsestasjon - 475 000 475 000 HO Rusarbeid 300 000 300 000 300 000 HO web-ressursstyring årlig avgift 70 000 70 000 70 000 HO Diverse utstyr hjemmetjenesten 90 000 - - - HO Heve kvalitet, kompetanse og stillingsstørrelse på Skjermet Avdeling 230 000 230 000 230 000 230 000 HO Diverse utstyr Skjermet Avdeling 170 000 - - - TEK Parkeringsplass Spangereid bo- og aktivitetsenter 50 000 TEK TEK; Uforutsette driftsutgifter /maskiner/utstyr, inkluderer også internkontroll elektro 150 000 150 000 150 000 150 000 TEK Vedlikehold Rådhuset 100 000 100 000 100 000 100 000 TEK LUS Rødbygg utskifting tak miljøbua og inngang rødbygg, begge tak råtne. 200 000 - - - TEK Vigmostad grendehus, utskifting takstein, takrenner og snøfangere. 250 000 - - - TEK Øke stilling fra 90 til 100 % på byggesak 65 000 65 000 65 000 65 000 TEK Lindesnes omsorgsenter, male vinduer ute/atrium, teknisk rom 150 000 - - - Sum 3 067 000 2 425 000 2 950 000 2 900 000
Sentraladministrasjonen Dataopplæring av ansatte Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 100 100 100 Kommentarer: Det er nødvendig å forbedre den generelle og mer spesiell datakompetanse blant våre ansatte. Arbeidsutførelsen blir mer effektiv om datakompetansen blir høyere. Vi merke nå at kompetansenivået er for lavt hos mange og at de verktøyene vi har ikke mestres godt nok. Medarbeiderdrevet innovasjon Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 100 100 100 Kommentarer: For å øke nyskapingen og utviklingsarbeidet er det satt i gang et innovasjonsprosjekt i hele organisasjonen. Vi oppfordrer våre ansatte til å se etter kvalitets- og tidstyver. Vår forventning er at de som jobber innenfor tjenestene ser hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre godt, og at de kanskje har forslag til tiltak der det er potensiale for forbedringer. Rådmannen ønsker å disponere noe midler for å kunne hindre at forslag ikke blir testet ut pga mangel på midler. Den avsatte summen vil ikke strekke langt, men kan likevel ha en viss effekt. Fripolise Specto Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 200 0 0 0 Kommentarer: Specto søker om et engangsbeløp på kr. 200 000,- for å komme over på en for bedriften, mer forutsigbar pensjonsordning for ledelsen. Et bytte i pensjonsordning vil sikre mindre svingninger i pensjonskostnaden. Bedriften har ikke en økonomisk base til å ta slike svingninger. Beløpet er en engangskostnad. Læreplassgaranti Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 300 300 300 300 Kommentarer: Prioritet 5 i Levekårsprosjektets tiltak. En viser til rapporten. Det er veldig vanskelig å anslå beløpet som kan påløpe. Det vil variere med antall elever, antallet som ønsker offentlige fag, tilgangen på læreplasser, kostnad per plass o.s.v!
Utvendig vedlikehold Specto as Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 130 0 0 0 Kommentarer: Nytt tak, takrenner og nedløp på bygget mot E39. Bygget er i fra 1995 og taket er modent for å byttes ut med nye aluminiums plater. Taket som vender inn mot Hestehaven ble byttet ut i 2006, ved forrige store utbygging. Innbyggerundersøkelse Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 50 0 50 0 Kommentarer: Vi har som målsetting å gjennomføre innbyggerundersøkelser eller større brukerundersøkelser hvert annet år. Sist vi gjorde dette var i 2016. Gratis halvdagsplass på SFO/Aktivitetsskole for alle i 1. og 2. klasse Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 375 750 750 750 Kommentarer: Samlet inntekt i dag er rundt regnet 1,5 mill. (gjelder morgen og ettermiddagstilbudet). Hva gratis halvdagsplass i SFO vil koste i kroner og ører er vanskelig å si med dagens betalingsordning. Alle 1. og 2. klassinger benytter ikke SFO i dag. Ved gratis halvdagsplass, må man påregne at flere benytter tilbudet. Ved innføring av gratis halvdagstilbud må det en ny betalingsordning og det medfører inntektstap. Marnardal og Mandal har i dag ikke et slikt tilbud. For 2018 må det regnes økt driftramme for høsten (august til desember). Helårsvirkning fra 2019.
Oppvekst og kultur Oppgradering musikkrom Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 17 0 0 0 Kommentarer: Det mangler fremdeles prosjektor og lerret i musikkrommet. Det ønsker vi å få kjøpt inn i 2018. Oppfriskning av utelekeplass Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 60 0 0 0 Kommentarer: Oppfrisking av lekeplassen. Eksisterende lekeområde trenger å få byttet ut sanden som er under lekeapparater, i sandkassen og mellom lekeapparatene. Lekeplasskontrollen mener sandkassa står for nærme gjerdet. Materiale er nå råtten, og vi ønsker å flytte den jmf lekeplasskontrollens anbefalinger. Videre er plen-områdene slitt pga lek. Lekeapparater som er egen kjøpte eller gaver trenger vedlikehold i form av maling. Påfyll Sand Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 20 0 0 0 Kommentarer: Dette er tatt med under tekniske tiltak. Hestehaven bhg 3 komfyrer og 3 vifter Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 50 0 0 0 Kommentarer: Stekekvaliteten og platene er dårlig. Vi har hatt dem i 12 år og kan ikke forvente at de holder mange år til. Vi trenger også avtrekksvifter som har en brannforebyggende effekt.
Tiltak kulturminneplan Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 100 100 100 Kommentarer: Kulturminneplanen er i arbeid, og skal i løpet av høsten 2017 ut på høring og vedtas. I forbindelse med ulike tiltak som beskrives i denne planen ser vi for oss at driftsmidlene som må til går til f.eks: registrering og kartlegging, prosjekter innen forvaltning, digitalisering, kursing, vedlikehold, arrangementer og skilting.
Helse og omsorg Multidose administrering av medisiner Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 60 60 60 60 Kommentarer: Apoteket leverer medisiner individuelt sortert og pakket i plaststrimler, mot en månedlig kostnad. Gir mindre avvik i medisinhåndteringen og sparer sykepleierne for rutinearbeid. Helsestasjon Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 0 475 475 Kommentarer: En 70 % stilling som helsesøster øremerket skole er i dag finansiert av tilskuddsmidler, vi forventer at dette også gjelder 2018. Det foreslås å få den inn som fast stilling dersom tilskudd faller bort fra 2019. Rusarbeid Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 300 300 300 Kommentarer: Kommunen har i dag en deltidsstilling øremerket rusarbeid, finansiert av tilskudd, det forventes at dette også gjelder 2018. Dersom tilskudd faller bort foreslås å få den inn som fast stilling, fra 2019. Web ressursstyring årlig avgift Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 0 70 70 70 Kommentarer: Ved innføring av Web ressursstyring vil det komme en årlig avgift på kr 70 000,-.
Diverse utstyr hjemmetjenesten Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 90 0 0 0 Kommentarer: 2 elsykler + en vanlig sykkel i stedet for en ekstra leasingbil. I tillegg må 10 kontor/møtestoler byttes ut. Heve kvalitet, kompetanse og stillingsstørrelse på Skjermet Avdeling Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 230 230 230 230 Kommentarer: Kompleksitet i sykdomsbildet stiller større krav til kompetanse. Dette foreslås løst ved noe omgjøring av fagarbeiderstilling til sykepleierstilling samt utvidelse av korte vakter. Korte vakter benyttes nå som sparetiltak og gjør det vanskelig å få til store stillinger. Diverse utstyr Skjermet Avdeling Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 170 0 0 0 Kommentarer: Utskifting av 2 sykesenger som er utslitt og nye møbler i stue.
Teknisk Spangereid bo- og akt.senter; parkeringsplass Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 50 0 0 0 Kommentarer: Parkeringsplass Spangereid bo- og aktivitetssenter. Det er ikke kapasitet i dag til parkering utenfor senteret. Bruker i dag Betania sin p-plass. Uforutsette driftsutgifter/maskiner/utstyr inkluderer også elektro Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 150 150 150 150 Kommentarer: Med bakgrunn i at vi får stadig eldre bygg og derfor økte utgifter til maskiner/byggvedlikehold. Utgift til vedlikehol av elektro på kommunale bygg øker med bakgrunn i at vi har bygg med stadig eldre elektriske anlegg, Vedlikehold rådhuset Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 100 100 100 100 Kommentarer: Kulturtorvet og rådhuset, oppgradering alarmanlegg (rådhuset/kulturtorvet) (50`), takrenner/lyrer/beslag (100`), maling rådhuset (200`) i prioritert rekkefølge. Takvindu(investering) og takrenner/lyrer bør må tas samtidig. Økte kostnader på ca 30 000,- for stillas dersom det tas hver for seg. Maling tas for seg selv. LUS Rødbygg utskifting av inngang og tak miljøbua Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 200 0 0 0
Kommentarer: LUS Rødbygg utskifting tak miljøbua og inngang rødbygg, begge tak råtne. Vi utfører i egenregi alt innenfor vår kompetanse. Dette gjelder alle prosjekt. Vigmostad grendehus, utskifting takstein, takrenner og snøfangere Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 250 0 0 0 Kommentarer: Vigmostad grendehus, utskifting takstein, takrenner og snøfangere. Om vi venter med å skifte tak, må vi skifte undertaket med sløyfer, papp og lekter. Vi utfører i egenregi alt innenfor vår kompetanse. Dette gjelder alle prosjekt. Øke stilling fra 90 til 100 % på byggesak Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 65 65 65 65 Kommentarer: Har en stillingshjemmel på 90 % på byggesak som i 3 år har jobbet midlertidig 10 % ekstra. Ønsker å øke denne til 100 % fast. Stillingsøkningen skal finansieres via selvkost og økte gebyrer. Lindesnes omsorgsenter, male vinduer ute/atrium, teknisk rom Konsekvens 2018 2019 2020 2021 (i kroner) 150 0 0 0 Kommentarer: Lindesnes omsorgsenter, male vinduer ute/atrium, teknisk rom
UTSKRIFT AV MØTEBOK LINDESNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Mandag 23. oktober 2017 SAK 10/17 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN 2018 Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tilrår en budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2018 på kr. 923.000. 2. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret som et eget vedlegg. Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg: 1. Kommunerevisjonen Vest, vedtatt budsjett for 2018 2. Agder Sekretariat, vedtatt budsjett for 2018 Kontrollutvalgssekretariatet Agder Sekretariat er sekretær for kontrollutvalget i Lindesnes kommune og for de øvrige femten eierkommuners kontrollutvalg. Driftstilskuddet skal dekke den normale aktiviteten i kontrollutvalget, fra saksbehandling til utsending av innkallinger og utskrifter, samt arkivhold med mer. Styret i Agder Sekretariat behandlet budsjettet i møte 05.09.16 og legger i sitt budsjett opp til at driftstilskuddet for den enkelte kommune økes fra kr. 123.000 i 2017 til kr. 126.000 i 2018, en økning på 2,5%. For ytterligere informasjon vises til styrets budsjettbehandling som følger vedlagt. Kommunerevisjonen Kommunerevisjonen Vest utfører revisjonsarbeidet for Lindesnes kommune og for de øvrige ti eierkommunene. Representantskapet behandlet budsjettet i møte 26.09.17 og budsjettet innebærer som tidligere 460 timer til regnskapsrevisjon m.m. og 250 timer til forvaltningsrevisjon/selskapskontroll. Lindesnes kommunes budsjetterte utgifter til revisjon økes fra kr. 745.000 i 2017 til kr. 777.000 i 2018, en økning på 4,3%. Den endelige faktureringen og årsavregningen vil bli etter det timeforbruket som kommunen har hatt. For ytterligere informasjon vises til representantskapets budsjettbehandling som følger vedlagt. Kontrollutvalgets utgifter Ifølge den nye forskriften skal utgifter til kontrollutvalgets samlede virksomhet være en del av budsjettet for kontroll og tilsyn. Som tidligere er det en egen post i budsjettforslaget til
dekning av utvalgets utgifter. Fortsatt er det slik at utgifter til godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste m.m. til utvalgets medlemmer dekkes av en fellespost i kommunen. Budsjettforslaget: Det fremlagte budsjettforslag for kontroll og tilsyn bygger på Forrige års budsjettramme for kontroll og tilsyn Vedtatt til budsjett for Kommunerevisjonen Vest for 2018 Vedtatt budsjett for Agder Sekretariat for 2018 Forslag til budsjett Kontroll og tilsyn 2018 Budsjettforslag 2018 Vedtatt budsjett 2017 Vedtatt budsjett 2016 Tilskudd til Kr. 777.000 Kr. 745.000 Kr. 720.000 revisjonsdistrikt Andel av Kr. 126.000 Kr. 123.000 Kr. 120.000 sekretariatstjenester Kontrollutvalgets Kr. 20.000 Kr. 20.000 Kr. 15.000 utgifter Totalbudsjett Kr. 923.000 Kr. 888.000 Kr. 855.000 Forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget tilrår en budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2018 på kr. 923.000. 2. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret som et eget vedlegg. Rett utskrift: Willy Gill Utvalgssekretær Utskrift sendt elektronisk til: Postmottak, ordfører, rådmann, økonomisjef, revisor
Gevinstrealisering DDV, 2015-18 Dette dokumentet viser gevinstene som er oppnådd ved at DDV har overtatt driftskostnader knyttet til programvare og infrastruktur. Noen gevinster fører umiddelbart til lavere kostnader for kommunene som felles anskaffelse av Agresso, som gir en redusert årskost på kr. 1,9 millioner sammenlignet med avtalene hadde tidligere, eller etablering av felles datasenter med felles serverpark og lagring, som gir en besparelse på over kr. 5 millioner over en 5 års periode. SvarUT vil også gi en gevinst for kommunene, men størrelsen på gevinsten avhenger av hvor flinke kommunene er til å ekspedere post via digital postkasse. Andre gevinster må tas ut i kommunene der gevinsten ikke fører til en reduksjon i kostnader, men en reduksjon i tidsbruk eller en økning i kvalitet. Eksempel er Feide, hvor lærere får redusert antall henvendelser om passord fra elever, eller prosjektet Digitalisering av gamle byggesaksarkiv, hvor byggesaksarbeiderne vil bruke mindre tid på å hente dokumenter fra arkivskap og mer tid på saksbehandling. Domenekonsolideringsprosjektet gir brukerne en mer effektiv arbeidshverdag med mindre ventetid på fagsystemer og færre henvendelser til DDVs brukerhjelp. DDV Strategi DDV Strategi har overtatt kostnader til lisensvedlikehold og brukerstøtte for følgende systemer siden oppstart i 2015: Acos Websak (sakarkiv-system Flekkefjord) ephorte (sakarkiv-system resten av DDV) Its Learning (LMS/læringsstøtte-system skole hele DDV) Agresso (økonomi/lønn/hr-system hele DDV) I tillegg har følgende systemer blitt tatt i bruk siden 2015 på vegne av kommunene dette er nye systemer, ikke overtakelse av gamle: Feide (identitetsforvaltning for elever hele DDV) AirWatch (MDM/iPad-administrasjonsverktøy for politikere - hele DDV) SiteImprove (analyseverktøy og forbedringsverktøy for kommunale hjemmesider hele DDV) Documaster (dokumentarkiv avtale for uttrekk og avlevering av gamle databaser (alle kommuner unntatt Mandal) samt digitalisering av gamle papirbaserte byggesaksarkiv (foreløpig Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal men alle kommunene skal med etter hvert)) Gevinster Acos Websak nødvendig oppgradering for å kunne håndtere moderne dokumentformater samt innføring av SvarUT. Gevinst består hovedsakelig av reduserte kostnader til posthåndtering og porto pga. SvarUT. ephorte nødvendig oppgradering pga. end-of-life for tidligere ephorte-versjon. Lagt til SvarUT samt modul for avansert søk. Gevinst består hovedsakelig av reduserte kostnader til posthåndtering og porto pga. SvarUT.
Its Learning avtaler for alle kommunene reforhandlet i 2017, samt elevtall i avtale redusert. Tidligere avtaler var varierende i pris nå er de strukturert og med fast pris. Nye avtaler har også likt avtaleinngåelsestidspunkt samt klausul om at kommuner kan legge til flere brukere uten at prisen øker. Gevinst: reforhandlet avtale er kr. 200.000,- lavere i 2018 enn gammel avtale med samme elevtall og kr. 300.000,- lavere enn gammel avtale med gammelt elevtall. Feide gevinst i form av enklere identitetsforvaltning for lærere samt færre henvendelser til DDV brukerhjelp. Agresso første fagsystem anskaffet etter anbud felles for alle kommuner. Sammenlignet med tidligere avtaler på Agresso og Visma Enterprise er årskost redusert med kr. 1,9 millioner for 2018. AirWatch gevinst i form av bedre sikkerhet rundt enhetsforvaltning. SiteImprove gevinst i form av automatisert sideforbedring på kommunenes hjemmesider. Sikrer at informasjon på sidene er korrekt, gir beskjed om døde lenker, skrivefeil og dårlig norsk, bl.a. Bedrer kommunens omdømme overfor publikum. Documaster uttrekk og avlevering er pålagt oppgave, gevinst i form av å bruke Documaster fremfor systemeier til å gjøre jobben. Digitalisering av gamle byggesaksarkiv gevinst i tidsbruk hos byggesaksbehandlere, som nå finner alle gamle dokumenter på skjermen og ikke i et arkivskap (ofte i kjelleren). Andre gevinster: Nye nettsider fokus på tjenestebeskrivelser fremfor nyheter. Publikum kan i større grad finne relevant informasjon fremfor å spørre kommunen. Fase 2, digitalisering av skjema, vil øke selvbetjeningsgraden ytterligere. DDV Drift DDV Drift har overtatt og jobber med å overta felles infrastrukturkostnader i DDV-samarbeidet. Siden oppstart i 2015 har ulike rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vært gjennomført. Mye av dette er relatert til at det er mye mer effektivt å håndtere en stor enhet framfor mange små. Dette gjelder både felles maskinvare og lisenser. Når det bygges felles løsninger gir dette også muligheter for «duplisering», slik at løsningene blir mer tolerante for feilsituasjoner. I hovedsak er det følgende initiativer som er gjennomført: Felles datasenter med felles serverpark og lagring. Gjennomført i 2015-16, 78 fysiske servere og 5 felles lager ble erstattet med 10 servere og ett lager, besparelse > 5Mill kr over en 5 års periode. DDV Drift overtok fra 2016 lisenser knyttet til serverdrift, som VMware, Veeam, Citrix, felles sikkerhetsløsning (brannmur), anti-viruskontroll, overvåkning av servere og nettverk. Kostnader til slike felleslisenser er i 2017 ca. kr 810 000,-. Summen representerer en besparelse på ca. 20%, sammenliknet med at hver enkelt kommunene selv skulle ha kjøpt slike lisenser. Microsoft serverlisenser knyttet til felles datasenter blir konsolidert inn i den takt vi får alle kommuner inn på samme MS Enterprise avtale. Fra 2018 vil DDV overta alle lisenser til servere og databaser (SQL); dette representerer en kostnad på ca. kr. 350 000,-. Felles lisensiering er et
krav fra MS for å kjøre felles datasenter. Redusert kostnad her kommer gjennom behov for færre servertjenester. Felles administrasjon og drift av WiFi (trådløst nett). Det er etablert nesten 1000 aksesspunkter for trådløst nett i DDV-kommunene. Dette har vært organisert i pr kommune. Dette har gitt mange små styringsenheter (kontrollere), og lisenser har vært anskaffet i små «grupper». Gjennom 2016 og 17 installeres felles kontrollere med «fail-over» og felles lisensiering som gir mer effektiv drift og en stor besparelse (mere enn 50%) lavere årlig kostnad totalt sett. Alle kommuner har en hjemmekontorordning, dvs. at ansatte kan kople seg opp hjemmefra med sin kommunale arbeidsstasjon. Løsningene har variert, med antall og teknisk løsning. Typisk kostnad har vært ca. kr. 800,- pr navngitte bruker pr år. Totalt sett er det ca 550 slike brukere samlet i DDV kommunene som representerer en kostnad årlig på kr. 270 000,-. En ny felles løsning for DDV blir implementert i takt med gjennomføring av Domenekonsolideringsprosjektet (DKP) og kostnader vil bli dekket av DDV for basistjenesten. De som trenger «to-faktor» løsning (sensitive persondata) vil måtte få en kostnad. Domenekonsolideringsprosjektet (DKP), gir en felles brukeropplevelse og felles logisk driftsplattform for alle kommunale brukere. Prosjektet er nå gjennomført i fem av ni kommuner og skal etter planen gjennomføres for alle i løpet av 2017. Vi har får mange positive tilbakemeldinger fra brukere som opplever en mer effektiv arbeidshverdag og mindre ventetid. Gevinster vil komme både i kommunene gjennom økt effektivitet, og i DDV forventer vi å kunne spare to årsverk på mer effektiv drift og færre henvendelser til vår brukerhjelp.
1 VIGMOSTAD, VALLE OG SPANGEREID KIRKE NOTAT / OPPSUMMERING SKADER PÅ KIRKEBYGGENE Lindesnes Menighetsråd engasjerte våren 2016 Agder Restaurering i samarbeid med lavtox A/S til å foreta en vurdering av tilstanden på Vigmostad kirke. Tilstandsrapporten for Vigmostad kirke resulterte i at tilsvarende ble gjennomført for Valle og Spangereid kirke høsten 2016 og våren 2017. I denne perioden har det vært gjennomført flere befaringer på alle 3 kirkene. I alle 3 kirkene er det påvist forhold som klart betinger tiltak for utbedring og sikring av både gulv, vegger og tak. Rapportene er stort sett basert på visuelle observasjoner, samt at det er foretatt enkelte mindre demonteringer for å observere tilstanden. Foreliggende rapporter fra lavtox A/S og Agder Restaurering AS gir en omfattende dokumentasjon på kirkenes tilstand, både tekst og billeddokumentasjon, men de understreker at det må foretas demonteringer for å avdekke skadeomfanget. Demonteringsarbeidene for avdekking av skadeomfang vil være forholdsvis omfattende og bør gjennomføres i forbindelse med oppstart av utbedringsarbeidene. Det vil også si at det ikke er helt avklart hvilket omfang utbedringsarbeidene vil få før det hele settes i gang. Både de økonomiske og fremdriftsmessige konsekvensene vil også være uklare. Foreliggende kostnadsoverslag er, som det fremgår av rapportene, å anse som et foreløpig usikkert prisestimat. Vigmostad kirke Ref. rapporter fra lavtox A/S datert 23. mai 2016 og 24 januar 2017, samt fra Agder Restaurering AS datert 7. desember 2016 På Vigmostad kirke er gjennomført nødvendige sikringstiltak i påvente av at permanente utbedringer blir foretatt. Det er også påpekt stort etterslep på vedlikehold, spesielt utvendig. Rapportene estimerer kostnader i størrelsesorden 9-10 M inkl. mva for utbedringene. Valle kirke Ref. rapporter fra lavtox A/S datert 4. mai 2017, samt fra Agder Restaurering AS datert 6. mai 2017. Nødvendige sikringstiltak vil, om midler stilles til disposisjon, bli gjennomført på Valle kirke i løpet av høsten 2017 i påvente av permanente utbedringer. Det er også påpekt mangelfullt vedlikehold over lengre tid, noe som har forårsaket at skader har oppstått. Begge rapportene konkluderer med at grunnet stor usikkerhet med omfang av skader er det vanskelig å gi et kostnadsestimat på skadene i Valle kirke. De har imidlertid anslått at kostnadene for Valle kirke er større enn for Vigmostad kirke. Det anslås at kostnadene minimum vil ligge i størrelsesorden 12 15 M inkl. mva.
Spangereid kirke 2 Ref. rapporter fra lavtox A/S datert 7. juni 2017, samt fra Agder Restaurering AS datert 6. mai 2017. Spangereid kirke vil bli permanent stengt for publikum fra og med mandag 16. oktober 2017. Om prioriteringslisten følges og det stilles midler til disposisjon for restaurering av kirkebygget i 2018, så anser vi det ikke nødvendige med sikringstiltak i forkant. Påviste skader er alvorlig, bl.a. har takkonstruksjoner så store skader at ytre påvirkninger, snø og storm, kan medføre at taket kollapser. Omfanget av skader vil bli så omfattende at det vil bli full rehabilitering av kirkebygget. Kirken må stenges i en lengre periode. Et forsiktig kostnadsoverslag basert på de observasjoner som kunne gjøres uten demonteringer antyder kostnader i størrelsesorden 12 15 M inkl. mva. Oppsummering Prioritering av utbedringene : 2018 2019 2020 1. Spangereid kirke 2018 / -19 10 M 5 M 2. Vigmostad kirke 2018 / -19 2 M 8 M 3. Valle kirke 2019 / -20 2 M 13 M (Alle beløp er inklusive merverdiavgift) Det må antas ca. 1 år byggetid pr. kirke. Det må påregnes perioder med stengte kirker mens utbedringer foregår. Basert på de opplysninger som fremkommer i rapportene er kostnadene til utbedring av alle 3 kirker stipulert til i størrelsesorden 40 M. Som det fremkommer i rapportene er kostnadsestimatene svært usikre. Det må gjennomføres anbudsrunde. Med alle de usikkerheter m.h.t. omfang og arbeidsoperasjoner, anbefales at det gjennomføres en anbudsrunde som en rammeavtale basert på et stipulert omfang av tidsforbruk og materiellkostnader. Det må vurderes om det skal gjennomføres en samlet anbudsrunde for alle 3 kirkene, eller om det gjennomføres en anbudsrunde pr. kirke.
Mandal kommune Økonomiplan 2018-2021 Budsjett 2018 rådmannens forslag Alle foto: Skriv O Hoi! Morten Ericson
Oppsummering av budsjett og økonomiplan Innledning Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag til budsjett 2018 for Mandal kommune samt forslag til økonomiplan for perioden 2018-2021. Dokumentet utgjør også kommunens handlingsprogram til kommuneplanen. I økonomiplandokumentet presenteres tallmaterialet i budsjettet, føringer og premisser for budsjettforslaget samt nye tiltak, innsparinger, utfordringer og mål for Mandal kommune. Oppsummeringen er ment som en kortfattet sammenstilling av hovedpunktene i budsjettforslaget. Vi vil her prøve å beskrive hovedpoengene på en forenklet måte og med et redusert detaljnivå. Om budsjett, økonomiplan og styring av Mandal kommune Kommunene skal hvert år vedta en økonomiplan for de neste fire årene og et budsjett for neste kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. Budsjettet skal være fullstendig, realistisk og ha balanse mellom inntekter og utgifter. Bystyret vedtar budsjettet på møtet i desember. Budsjettet for Mandal kommune består av en driftsdel og en investeringsdel. Investeringsprosjektene blir vedtatt samlet for hele kommunen, mens driftsbudsjettet blir vedtatt inndelt etter fire virksomhetsområder. Innenfor disse områdene kan rådmannen omdisponere midlene gjennom året, mens bystyret må behandle eventuelle endringer mellom områdene eller endringer i samlede inntekter og utgifter. Inndelingen i virksomhetsområder samsvarer med måten Mandal kommune er organisert, der rådmannens ledergruppe består av rådmann og 3 kommunalsjefer med hvert sitt ansvarsområde. Disse områdene er: Byutvikling Helse og omsorg Oppvekst Stab Under disse områdene ligger det enheter, som er ledet av en enhetsleder. Hver av disse enhetene styrer etter en egen budsjettramme og rapporterer internt til rådmannen i henhold til denne. I økonomiplandokumentet er hvert enkelt virksomhetsområde og enhetene nærmere beskrevet. Mandal kommune har et styringssystem der det er definert fem fokusområder. Innenfor hvert område blir det satt mål, og utarbeidet planer og tiltak for å nå disse målene. Videre rapporteres det på i hvilken grad målene blir nådd. Disse fokusområdene er: Samfunn Økonomi Medarbeidere Brukere Kvalitet Gjennom året rapporterer rådmannen til bystyret om status på de ulike fokusområdene. Særlig sentralt er dette i forhold til økonomi der man plikter å rapportere til bystyret dersom midlene i budsjettet ikke er tilstrekkelige. Gjennom året blir det gjort justeringer av budsjettet for å sikre at dette er realistisk i tilfeller der interne kutt eller omprioriteringer ikke er mulig. I kommunens årsrapport blir det gjort grundig rede for kommunens resultater innenfor fokusområdene. Denne utarbeides om våren når regnskapet er avlagt. Utviklingen i Mandal Mandal kommune har i flere år gjort det svært bra på Kommunebarometeret. Dette er en nasjonal rangering av norske kommuner utført av avisen Kommunal Rapport. I barometeret blir kommunene rangert på ulike parametere som sier noe om kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen. I 2017 kom Mandal på en 10. plass i Kommunebarometeret. I likhet med hva som har vært tilfelle de siste årene gjør Mandal det bra innen de store Side 2 av 77
sektorene som skole og eldreomsorg. Kommunal Rapport viser til at Mandal gjør det bedre enn hva kommunens inntekter skulle tilsi. Gjennom flere år har Mandal hatt vekst i antall innbyggere, men denne veksten har nå stagnert. Likevel har vi kapasitetsutfordringer ved enkelte skoler. Mandal har en stor økning barn og unge under barnevernets tilsyn, og pleie- og omsorgstjenestene har hatt en stor utgiftsvekst senere år. En viktig forklaring på dette er at Mandal har for få boenheter med heldøgns omsorgstilbud, noe som fører til høyt bruk av kostbare sykehjemsplasser. En kritisk suksessfaktor fremover er også å lykkes med tidlig innsats, forebygging og hverdagsrehabilitering for våre innbyggerne. Samtidig er det viktig å gjøre Mandal så attraktiv at flere innbyggere velger Mandal som bokommune. Hovedtall i rådmannens forslag til budsjett Tabellen under viser hovedtallene i driftsbudsjettet i rådmannens forslag. Kommunens frie disponible inntekter er budsjettert til 926,7 mill. kr. En inntektsvekst på 48 mill. kr fra året før. Fratrukket lønnsvekstkompensasjon (deflator i statsbudsjettet) har rådmannens budsjettforslag en reell vekst på 27,2 mill. kr. Denne veksten er fordelt mellom 12,9 mill. kr fra eiendomsskatt og 14,3 mill. kr fra frie inntekter i forslag til statsbudsjett. I statsbudsjettet 2018 kompenseres Mandal for endringer i befolkningen, oppgavekorreksjoner og satsinger i statsbudsjettet. På eiendomsskatteområdet foreslår rådmannen at forutsetningene i vedtatt økonomiplan følges opp gjennom at skattesatsen økes fra 2,5 til 3,0 promille. Videre bør skatteområdet utvides til å omfatte næring, verk og bruk. Driftsbudsjett Mandal kommune (alle tall i hele 1000 kr) Budsjett Budsjett Endring 2018 2017*) 2017-2018 herav eiendomsskatteinntekter, fra 2,5-3,0 m/næring 52 100 39 200 12 900 Sum frie disponible inntekter 926 732 878 699 48 033 20 800 27 233 Byutvikling 89 616 81 781 7 835 2 075 5 760 Oppvekst 300 404 294 590 5 814 6 084-270 Helse- og omsorg 384 123 369 278 14 845 9 701 5 144 Stab 83 991 83 651 340 948-608 Felles pensjon og lønnsreserver 1 501-1 946 3 447 3 000 447 Sum netto driftsutg 859 635 827 354 32 281 21 808 10 473 Renteinntekter og utbytte -19 100-19 400 300 Renteutgifter og andre finansutg 25 000 31 100-6 100 Avdrag på lån 47 500 48 600-1 100 Motpost kapitalkostn. selvkost (VA) -10 945-11 115 170 Sum finans 42 455 49 185-6 730 Netto driftsresultat 24 642 2 160 22 482 *) Opprinnelig vedatt budsjett 2017 Herav deflator statsbudsjett - lønnsvekst rammer Realvekst, oppgavekorreksjoner og prisvekst samarbeider/a vtaler Som vist i tabellen over er budsjettet fordelt ut på de fire virksomhetsområdene og et fellesområde. Fellesområdet består i hovedsak av pensjons- og lønnsreserveposter. Av tabellen kan man se hvor mye hvert virksomhetsområde økes opp i budsjettet og hvor stor andel av dette som er knyttet til lønnsvekst. Under vises detaljer fra hvert virksomhetsområde med spesifikasjon av endringene fra 2017 til 2018. En nærmere detaljering og beskrivelse finnes i virksomhetsområdenes 4 siste kapitler av dokumentet. Side 3 av 77
Byutvikling, spesifikasjon netto rammeendring 17/18 Trekk engangstiltak bygg og anlegg budsjett 2017-2 475 Opprustning parkeringsareal idrettsplassen - engangsutgift 2018 300 Lærlingplan 0 HMS - utskifting gulvbelegg 300 Tiltak for å bregrense spredning av gummigranulat fra kommunale baner og balløkker, årlig 360 Utvendig vedlikehold Andorsengården (2 mill. kr fordelt over to år) 1 000 Reasfaltering - årlig tillegg ramme 1 000 Besparelse som følge av investeringer i nye veillysarmaturer (red. FDV) -775 Korreksjon leieavtaler 2 800 Kompensasjon prisvekst Bydrift 2017 til 2018 750 Kommunal egenandel sykkelbyprosjekt - opprustning sykkelvei langs Bankeveien 2018 4 500 Rammereduksjon (gebyrøkning inntil selvkost Teknisk forvaltning) -2 000 Sum endringer utover lønnsvekst 5 760 Oppvekst, spesifikasjon netto rammeendring 17/18 Statsbud 2018 Tidlig innsats skole og barnehage + pedagognorm bhg 1 781 BS 158/16 Videreføring 7 lærerstillinger i ungdomsskolen, helårseffekt 2018 2 917 Statsbud 2018, økt foreldrebetaling fra 1.1.18 (realvekst) -850 Innsparinger Kvalifiseringsenhet -168 Reduksjon SFO og barnehage -1 800 Reduksjon spesialundervisning grunnskole -1 650 Bortfall engangstiltak 2017 (Skolebruksplan) -500 Lærlingplan, nettoeffekt opptrappingsplan 2017-2018 0 Sum endringer utover lønnsvekst -270 Helse og omsorg, spesifikasjon netto rammeendring 17/18 Statsbudsjettet 2018, nasjonale satsingsområder og oppgavekorreksjoner 1 502 Statsbudsjettet 2018, økt innslagspunkt ressurskrevende tjenester 850 Demografikostnader - vekst 2017 til 2018 pleie og omsorg 6 745 Strukturendringer og kostnadskontroll pleie&omsorg og barnevernstjenesten -5 822 Etablering frisklivssentral, brutto utgift 1 072 Lærlingeplan, netto vekst 240 LRMS, vekst andel Mandal (fra vedtatt budsjett 2017) 557 Sum endringer utover lønnsvekst 5 144 Stab, spesifikasjon netto rammeendring 17/18 Bortfall engangstiltak fra budsjett 2017-100 Effektivisering Stab -800 Statsbud 2018, netto særskilte fordelinger i rammetilskuddet (brann/frivilligsentraler) -511 Endringer valg, folkevalgte og kontrollorganer -610 Finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter i regi av KS - engangssum 2018 312 Prisvekst eksterne samarbeider og avtaleforpliktelser, netto 631 Lærlingplan, vekst fra 2017 til 2018 320 Personvernombud, ny lovpålagt funksjon fra 2018 150 Sum endringer utover lønnsvekst -608 Side 4 av 77
Hovedtall og nøkkeltall i økonomiplanperioden Videre i økonomiplanperioden har rådmannen forutsatt en videreføring av nivået på kommunens frie inntekter. I revidert nasjonalbudsjett 2017 ble Mandal tildelt ekstra rammetilskudd som følge av vedtak om sammenslåing med Lindesnes og Marnardal. Tilskuddet utgjør 5,11 mill. kr og gjelder bare fram til sammenslåingstidspunktet 1.1.2020. For å oppfylle kravet om balanse mellom utgifter og inntekter i økonomiplanen foreslår rådmannen betydelige reduksjoner i driften fra 2018. Helse- og omsorg har gjennom året hatt et aktivitetsnivå som ligger over budsjettrammen. Dette gjelder også område Byutvikling. Deler av innsparingskravene vil dermed ikke være synlig i driftsbudsjettet. Rådmannen vil ha en tett oppfølging av organisasjonen for å sikre budsjettbalanse fremover. (Hele 1000 kr) 2018-kr for perioden 2018-2021 2017*) 2018 2019 2020 2021 Frie inntekter, skatt og rammetilskudd 814 586 850 866 850 240 845 735 845 896 Eiendomsskatt (økning fra 2,5 til 3, næring fra 18) 39 200 52 100 52 100 52 100 52 100 Andre statlige tilskudd sentralt område 24 913 23 766 23 694 23 620 23 547 Sum frie disponible inntekter 878 699 926 732 926 034 921 455 921 543 Fordelt på rammer (netto driftsutgifter): Byutvikling 81 781 89 616 84 301 81 261 89 136 Oppvekst 294 590 300 404 300 449 300 609 300 609 Helse- og omsorg 369 278 384 123 379 931 379 282 377 782 Stab 83 651 83 991 84 297 82 891 83 471 Fellesområde, pensjon og lønnsreserver -1 946 1 501 34 522 36 974 34 339 Sum fordelt 827 354 859 635 883 500 881 017 885 337 Netto finansresultat 49 185 42 455 44 995 45 535 65 829 Netto driftsresultat 2 160 24 642-2 461-5 097-29 623 Bruk (-)/avsetning (+) til disposisjonsfond 2 160 24 642-2 461-5 097-29 623 Akkumulert bruk(-)/avsetning(+) av disposisjonsfond 2018-2021 2 160 24 642 22 180 17 083-12 541 Regnskapsmessig mer(-)/mindreforbruk(+) 0 0 0 0 0 *) Opprinnelig budsjett 2017 Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinntekter 0,19 1,96-0,20-0,41-2,37 Netto driftsresultat uten nto premieavvik i pst av brutto driftsinntekter -1,51 0,22 0,93 0,68-1,25 Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i sine anbefalinger for kommunenes netto driftsresultat uttalt at dette over tid må utgjøre 1,75 pst for å kunne opprettholde realkapitalen. Korrigert for premieavvik ligger netto driftsresultater like over 0 og siste året minus 1,25 pst. Variasjonene under Fellesområdet skyldes periodiseringseffekten for såkalte premieavvik. Premieavvik er en teknisk størrelse som pensjonsleverandørene beregner. Årlige premieavvik skal utgifts- eller inntektsføres over neste 7 år etter dagens regnskapsforskrift. Mandal kommune ventes å ha 52 mill.kr i oppsamlede premieavvik ved utgangen av 2017, som skal utgiftsføres kommende år. Rådmannen har i sitt budsjettforslag prioritert helsebygg for heldøgns omsorgstilbud med en netto lånekostnad på 280 mill. kr i perioden 2018-2020. Dette er også medvirkende til at netto finansutgifter øker kraftig fra 2021. Økonomiplanen balanseres årlig mot disposisjonsfondet. Vi får et samlet underskudd på 12,5 mill. kr for økonomiplanperioden 2018-2021. Dette betyr at økonomiplanens drifts- og investeringsaktiviteter ikke kan videreføres uten at inntektene økes betydelig. Inntektene kan kun økes gjennom en større befolkningsvekst eller ved å øke eiendomsskatteinntektene. Side 5 av 77
Investeringer Tabellen under viser hovedtrekkene i rådmannens forslag til økonomiplanens investeringer. Beskrivelser og prosjektoversikt finnes i dokumentets økonomikapitler. (Hele 1000 kr) 2018-kr for perioden 2018-2021 2018-2021 2018 2019 2020 2021 Investeringer, sum 711 288 134 527 291 581 264 980 20 200 Herav til prosjekter område: Byutvikling (boliger, infrastruktur, maskin/utstyr) 142 458 53 797 48 881 22 280 17 500 Oppvekst (Stor idrettshall Frøysland, IKT mv) 59 530 52 030 2 500 2 500 2 500 Helse og omsorg (velferdsteknologi, helsebygg/heldøgnsomsorgstilbud) 505 300 24 700 240 200 240 200 200 Stab/Felles (investeringstilskudd Mandal kirke m/krav til statlig tilskudd) 4 000 4 000 0 0 0 Lånefinansiering investeringer 544 745 100 474 221 091 210 140 13 040 Økonomiplanen har disse større prosjektene: Kjøp leide lokaler i Amfi Utbyggingsavtale Promenade Hotelltomt Malmø Vann- og avløpsplan Stor idrettshall på Frøysland Helsebygg for heldøgns pleie- og omsorgstilbud Utbygging og utvidelse av Vassmyra ungdomsskole til en brutto ramme på 130 mill. kr er ikke prioritert inn i økonomiplan 2018-2021 Rådmannen har ikke kunne anbefale utbygging og ombygging av Vassmyra skole nå. Dette ut fra en totalvurdering av behov og økonomiske ressurser som i tilfelle måtte stilles til disposisjon. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2018-2021 betyr at kommunens lånegjeld og finansutgifter vil få en antatt utvikling som vist i tabellen under: (alle tall i hele 1000 kr) R2016* B2017** 2 018 2 019 2 020 2 021 Renteforutsetninger i perioden 2,50 2,77 2,11 2,11 2,21 2,30 Estimat lånegjeld pr 31.12. 1 189 220 1 176 184 1 253 658 1 448 149 1 616 689 1 459 129 Herav utlån og ubrukte midler Startlån 195 876 227 476 257 976 287 376 316 776 346 176 Herav VA-sektoren (grunnlag kap.kostnader) 164 650 173 865 181 095 180 204 180 918 179 002 Sum gjeld som belaster driftsbudsjettet 828 694 774 843 814 587 980 569 1 118 995 933 951 Estimat netto renter og avdrag av gjeld, driftsbudsjett 69 739 74 600 67 500 70 000 70 600 91 000 Motpost kapitalkostnader vann- og avløp -10 617-11 115-10 945-11 005-11 065-11 171 Netto rente- og avdragsbelastning drift 59 122 63 485 56 555 58 995 59 535 79 829 Gjeldsgrad lånegjeld uten formidlingslån pr 31.12. 79 82 79 92 103 88 *) Regnskap 2016 **) Justert budsjett 2017 pr oktober 2017 Grunnen til at renter og avdrag øker forholdsmessig mer enn netto lånegjeld (gul linje), skyldes kommunelovens regler om minimumsavdrag etter lineær metode. Fra 2021 er det beregnet både renter og avdrag for investering i helsebygg for heldøgns omsorgstilbud. Under byggeperioden forutsettes byggelånsrenter belastet investeringsregnskapet. Det hefter betydelig risiko ved en høy og økende lånegjeld, men rådmannen vil påpeke nødvendigheten av å investere i en fremtidsrettet infrastruktur innenfor helse og omsorg. Det er viktig å komme i gang nå, slik at Mandal kan motta investeringstilskudd til utbygging av et heldøgns pleie- og omsorgstilbud innenfor hjemmebaserte tjenester. Side 6 av 77
Innholdsfortegnelse 1 RÅDMANNENS FORORD... 8 2 OM KOMMUNEN OG DOKUMENTET... 9 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER RÅDMANNENS FORSLAG... 12 4 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER OG PRIORITERINGER... 17 4.1 HOVEDTREKKENE I STATSBUDSJETTET FOR 2018... 17 4.2 STATSBUDSJETTETS KONSEKVENSER FOR MANDAL KOMMUNE... 18 4.3 UTGIFTER... 21 4.4 FINANSPOSTER OG NETTO FINANSRESULTAT... 23 4.5 NETTO DRIFTSRESULTATER I ØKONOMIPLANPERIODEN... 24 4.6 INVESTERINGER... 25 4.7 ØVRIGE INVESTERINGSPOSTER OG FINANSIERING... 29 4.8 NØKKELTALL 2018-2021... 31 5 ØKONOMI... 33 5.1 MÅLEKORT ØKONOMI... 33 5.2 KOSTRAANALYSE ØKONOMI... 34 5.3 SAMMENLIGNING RESSURSBRUK KS VERKTØY... 36 5.4 SAK OM KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON... 38 6 SAMFUNN... 40 6.1 MÅLEKORT SAMFUNN... 40 6.2 BARNE- OG UNGDOMSRÅDET... 40 6.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 40 6.4 FOLKEHELSE... 41 6.5 INTEGRERING... 42 6.6 SAMARBEID MED FRIVILLIG SEKTOR... 42 6.7 KLIMA, MILJØ, SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP... 43 7 MEDARBEIDERE... 44 7.1 MÅLEKORT MEDARBEIDERE... 44 7.2 NÆRVÆR... 44 7.3 HELTID OG LIKESTILT ARBEIDSLIV... 44 7.4 HMS-ARBEID OG SAMARBEID MED TILLITSVALGTE... 45 7.5 10- FAKTOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSE... 45 7.6 LÆRLINGER... 45 8 BRUKERE... 46 8.1 MÅLEKORT BRUKERE... 46 8.2 BRUKERUNDERSØKELSER... 46 8.3 BRUKERDIALOG OG BYSTYRETS DIALOGSEMINAR... 46 9 KVALITET... 48 9.1 MÅLEKORT KVALITET... 48 9.2 KOMMUNEBAROMETERET... 48 9.3 KOMMUNEKOMPASSET... 49 9.4 INTERNKONTROLL... 50 9.5 KVALITETS- OG UTVIKLINGSARBEID... 51 10 BYUTVIKLING... 52 11 HELSE OG OMSORG... 59 12 OPPVEKST... 67 13 STAB... 73 Side 7 av 77
1 Rådmannens forord Fra 1.1.2020 blir Mandal en ny kommune sammen med Marnardal og Lindesnes. Arbeidet som skjer fram til sammenslåingen vil prege den nye kommunen i overskuelig fremtid og er av stor betydning for samfunnsutviklingen i vår region. En intensjonsavtale skal nå settes ut i livet, blant annet gjennom en kommuneplan. I tillegg skal det gjennomføres omfattende administrative prosesser som påvirker alle kommunenes ansatte. For å lykkes er det avgjørende å finne gode løsninger i et samspill mellom administrasjon, politikere, innbyggere og tillitsvalgte i de tre kommunene. Fellesnemd og prosjektleder har ansvaret for å føre prosessen i mål. Vi i Mandal er vant med å være innovative og utviklingsorienterte og gleder oss til å være med på å bygge en ny kommune. Denne økonomiplanen er utarbeidet med mål om å sikre forsvarlig drift og et riktig tjenestenivå, men innebærer at vi toner ned fokuset på utvikling i dagens organisasjon for å kunne bruke ansattressursene inn mot sammenslåingen. Bystyret behandlet i juni en sak om kommunens økonomiske situasjon. Saken var en oppstart på budsjettprosessen og ble blant annet lagt frem for å avklare forventninger fram mot budsjettet. I vedtaket sluttet bystyret seg til en målsetting om å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter i økonomiplanperioden og delte rådmannens oppfatning av at Mandal ikke har råd til å drive virksomheten dyrere enn gjennomsnittet for sammenliknbare kommuner. Vedtakspunktene har vært viktige føringer for arbeidet med budsjett og økonomiplan. Vedtatt økonomiplan 2017-2020 inneholder flere uspesifiserte kuttforslag. I forslaget som nå legges frem er disse erstattet av konkrete reduksjoner i driften fra 2018. Reduksjonene som foreslås, bygger på grundige kostraanalyser og tilsvarer ca. 22 mill. kr. i slutten av perioden. De reelle reduksjonene er likevel større da både Helse og omsorg og Byutvikling gjennom 2017 har hatt et aktivitetsnivå som ligger over budsjettrammen. Rådmannen vil ha en tett oppfølging for å sikre budsjettbalanse fremover. Eiendomsskatten foreslås økt i samsvar med forutsetningene i vedtatt økonomiplan. For en eiendom med en takst på 2 mill. kr innebærer forslaget en økning på kr 1 000. Eiendomsskatten bør også utvides til å omfatte næringseiendom og «verk og bruk» slik at skattesatsen kan holdes så lav som mulig og utgiftene fordeles på flere. Både i drifts- og investeringsbudsjettet har vi vært svært tilbakeholdne med å innarbeide nye tiltak. Det er ikke funnet rom til å innarbeide mange av tiltakene fra årets brukerdialog. Midler til heldøgns omsorgsbygg innen Helse og omsorg er det desidert største prosjektet. Investeringer her er avgjørende for at vi skal lykkes med å vri innsatsen i eldreomsorgen fra tjenester i institusjon til hjemmebaserte tjenester. Det er nå avgjørende å komme i gang, blant annet for å ikke miste muligheter for statlige tilskudd. Samtidig må vi være oppmerksom på at en omlegging av tjenestene kan gi utgifter før besparelsene kommer. I økonomiplanen er dette tatt høyde for, men vi har likevel vært offensive og har innarbeidet store besparelser. Utbygging av Vassmyra skole er ikke innarbeidet. Elevmassen ved skolen øker og særlig idrettshallen tilfredsstiller ikke dagens krav. Samtidig er prognosene for antall elever i fremtiden usikker, og kommunesammenslåingen gjør det aktuelt at elever som i dag bor i Mandal vil gå på Øyslebø skole. Vi mener derfor en utbygging bør avventes og at man må se på andre muligheter for å håndtere et økt antall elever på kort sikt. Rådmannen vil komme tilbake til bystyret med et forslag til mulige løsninger. Til tross for betydelige reduksjoner og økte inntekter innebærer budsjettforslaget negative netto driftsresultat. Mål om balanse og et driftsnivå på linje med gjennomsnittet for kommunegruppe 8 er ikke nådd. Ytterligere reduksjoner ville medført for negative konsekvenser til at rådmannen har ønsket å foreslå dette. Blant annet ville det vært vanskelig å komme utenom redusert lærertetthet skulle driftsnivået vært redusert ytterligere. Frem mot 2020 må utredning av mulige innsparinger og effektivisering ha en sentral plass. I ny kommune vil vi etter alt å dømme ikke ha vesentlig bedre inntekter enn i dag, samtidig som det er satt ambisiøse mål for hvilken kvalitet den nye kommunen skal levere. Arbeidet med analyse av ressursbruk og innsparingsmuligheter for den nye kommunen bør derfor ses i sammenheng med budsjett og økonomiplanprosess i dagens kommuner. Mandal, 6.november 2017 Irene Lunde, rådmann Side 8 av 77
2 Om kommunen og dokumentet Kommunelovens bestemmelser om økonomiplan og årsbudsjett Bystyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som ligger til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrig planleggingsarbeid. Innen utgangen av året skal bystyret vedta budsjettet for kommende kalenderår. Rådmannen legger med dette fram forslag til økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018. I henhold til økonomireglementet for Mandal kommune er både økonomiplan og årsbudsjett samme dokument. Første år i økonomiplanen samsvarer med årsbudsjettet. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter og hvordan disse skal brukes. I rådmannens forslag til vedtak blir årsbudsjettets rammer og netto bevilgninger til virksomhetsområdene fremstilt i saksframlegget som egne vedtakspunkt. Det samme gjelder årsbudsjettets rammer for investeringsprosjekter med tilhørende finansiering, samt endringer av kommunale betalingssatser og avgifter. Dette for å tilfredsstille budsjettforskriftens krav til innhold og inndeling. Organisering av arbeidet med budsjett og økonomiplan Arbeidet med budsjett og økonomiplan er forsøkt lagt opp så bredt som mulig. Enhetsledere og kommunalsjefer har levert inn forslag til nye tiltak og innsparinger. Arbeidet har vært basert på: Kostraanalyse utarbeidet med verktøy fra Framsikt AS. Sak 74/17 Mandal kommunes økonomiske situasjon oppstart budsjettprosess Gjeldende økonomiplan 2017-2020. Kommuneplan 2015-2027. Andre politiske vedtak og føringer. Resultatet fra bystyrets dialogseminar med tiltak fremkommet i brukerdialogen. Dette er beskrevet nærmere i egne avsnitt. Statsbudsjettet for 2018. Øvrige nasjonale, regionale og lokale føringer så som Regionplan Agder 2020. I juni ble det gjennomført en samling der enhetsledere, kommunalsjefer og tillitsvalgte deltok sammen med rådmannen og medarbeidere i stabene. Tema på samlingen var kommunens økonomiske situasjon med fokus på mulige innsparinger og kritisk vurdering av nye tiltak. Det ble også gjennomført en halvdags budsjettsamling 28. september. Føringer for arbeidet med budsjett og økonomiplan Kommunene har et omfattende sett av statlige føringer og pålegg å ta hensyn til både i kommuneplansammenheng og ved utarbeidelse av budsjett og økonomiplan. Av lokale føringer er «Regionplan Agder 2020» særlig relevant. Denne legger føringer på viktige områder for landsdelen og har fem hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Satsingene er nærmere konkretisert i ulike regionale planer. Nærmere informasjon er tilgjengelig på www.regionplanagder.no. I all kommunal planlegging vil regionplanen være en viktig føring. Sammen med andre regionale og nasjonale føringer ligger planverket til grunn når det utarbeides kommuneplan. I planleggingen prøver man i størst mulig grad å få til en «rød tråd» fra overordnet planverk og helt ned i enhetenes virksomhetsplaner. Om Mandal kommune Mandal kommunes visjon slår fast at Mandal skal være «Det soleklare valg». Visjonen er forankret i kommuneplanen og skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse samtidig som det uttrykker at Mandal Side 9 av 77
kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo. Mandal kommune er organisert etter en modell bestående av et rådmannsnivå og et enhetsnivå. Rådmannsnivået består av rådmann og fire kommunalsjefer der hver kommunalsjef har ansvar for et av virksomhetsområdene: Byutvikling Helse og omsorg Oppvekst Stab Styringssystem Kommuneplanen er det overordnede styringsdokumentet som utgjør en strategisk plan for utviklingen av Mandal. Bystyret vedtok høsten 2015 ny kommuneplan for perioden 2015-2027. Planen er delt i en samfunnsdel og en arealdel der særlig samfunnsdelen er styrende for arbeidet med budsjett, økonomiplan og temaplaner innenfor de ulike virksomhetsområdene i kommunen. I kommuneplanens samfunnsdel er det pekt ut 13 fokusområder innenfor følgende ulike tema. Gjennom økonomiplandokumentet, ulike temaplaner og gjennom virksomhetsområdenes kvalitets- og utviklingsmeldinger vil disse fokusområdene bli omsatt til mål og tiltak. Kommuneplanen følger et fireårig løp med revisjon i hver valgperiode, mens det årlig utarbeides et handlingsprogram som sier noe om hvordan man skal jobbe den kommende perioden for å oppfylle mål og møte utfordringene skissert i kommuneplanen. I Mandal utgjør kommunens økonomiplandokument også handlingsprogrammet. Dette dokumentet danner grunnlag for enhetenes virksomhetsplaner. Kvalitets- og utviklingsmeldinger Virksomhetsområdene Byutvikling, Helse og omsorg og Oppvekst lager kvalitets- og utviklingsmeldinger som legges frem for bystyret. Her beskrives sentrale mål og utfordringer i større detalj enn hva som er mulig i kommunens felles styringsdokumenter. Fasett I Mandal kommune kaller vi selve systemet for virksomhetsstyring for Fasett. Systemet bygger på prinsippene i mål- og resultatstyring, dialogstyring og balansert målstyring. Dette innebærer at man i Mandal kommune setter mål for hva virksomheten skal oppnå, måler resultater og sammenligner dem med målene. Dette brukes til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. Det er definert fem fokusområder som det skal leveres resultater innenfor: Samfunn Økonomi Medarbeidere Brukere Kvalitet Disse fokusområdene går igjen i alle styringsdokumenter i Mandal kommune. Under hvert fokusområde vil det bli definert mål og utarbeidet indikatorer som beskriver grad av måloppnåelse. Målene vil bli satt opp i målekort som oppsummerer mål og indikatorer på en oversiktelig måte. I tilknytting til målekortene for kommunens enheter vil det bli utarbeidet tiltak for å nå målene. Fokusområdene beskrives nærmere i egne kapitler. Side 10 av 77
Mål- og resultatstyring er viktig på alle nivå i kommunen. I styringssystemet defineres det mål både på kommunenivå, områdenivå og enhetsnivå. Alle kommunens enheter skal utarbeide en virksomhetsplan. Denne skal bestå av mål for virksomheten og angi tiltak for hvordan man skal komme dit. Løpende rapportering Løpende rapportering gjennom året består i hovedsak av tertialrapporter og to-månedsrapporter. Rapportene inneholder økonomiske nøkkeltall og innebærer en kontroll av om budsjettet overholdes. Dersom enhetene ikke ligger an til å komme i balanse i løpet av budsjettåret vil rådmannen fremme sak om budsjettendringer. Fokus i den løpende rapporteringen varierer noe fra rapport til rapport. Ved enkelte av rapporteringene vil det foreligge særlige oversikter over utviklingen i investeringsregnskapet, gjennomførte brukerundersøkelser i enheten eller annen sentral styringsinformasjon. Rådmannen har utarbeidet et eget årshjul til bruk i styringen av kommunen. Gjennom årshjulet oppsummeres de mest sentrale aktivitetene knyttet til kommunens styringssystem. Side 11 av 77
3 Økonomiske oversikter rådmannens forslag Skattesatser for 2018 Skattesatsen for 2018 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget Eiendomsskatten fastsettes til 3,0 for skatteobjekter iht. eiendomsskatteloven 3 bokstav a) «faste eigedomar i heile kommunen» Rådmannen har i 2017 tilrettelagt for at næringseiendom skal inngå i skattegrunnlaget fra og med 2018. Avgifter og betalingssatser For 2018 fastsettes følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Det er lagt til grunn en generell økning for kommunal lønns- og prisvekst på 2,6 pst, slik denne fremgår av forslag til statsbudsjett. Enkelte betalingssatser og gebyrer er underlagt selvkostbestemmelser eller sentrale føringer som avviker fra dette. Innenfor gebyrområdene byggesak og oppmåling legges selvkostprinsippet til grunn fra og med 2018. Rådmannens forslag til endring av betalingssatser for 2018 er følgende: Forbruksgebyr vann (150 m3 forbruk) øker 9,5 pst Abonnementsgebyr vann øker 14,5 pst Forbruksgebyr avløp (150 m3 forbruk) reduseres 33,6 pst Abonnementsgebyr avløp reduseres 5,3 pst Gebyr for manglende måleravlesning innføres fra 2018 Feie- og tilsynsavgift (Brann Sør IKS) øker 2,5 pst Maren AS: Renovasjonsavgift reduseres 2,5 pst Maren AS: Slamtømming private uendret Reguleringsplaner øker 3 pst Bygge- og eierseksjonssaker øker 64 pst (selvkost fra 2018) Kart og oppmåling øker 16,4 pst (selvkost fra 2018) Husleie i kommunale boliger justeres i tråd med leieavtaler Foreldrebetaling i barnehager økt maksimalpris 180 kr mnd./fulltidsplass Foreldrebetaling i skolefritidsordningen øker 2,6 pst fra 1.1.2018 o SFO-nye vedtekter under utarbeidelse planlagt reduksjon fast plass 11 pst i snitt fra 1.august Foreldrebetaling i musikk- og kulturskolen øker 2,6 pst fra Egenandeler helse- og omsorgstjenester o Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon fastsettes innenfor egen forskrift til Helse- og omsorgstjenesteloven. Beløp avrundes til nærmeste hele krone. Side 12 av 77
Økonomiplan 2018-2021, netto driftsrammer (Hele 1000 kr) 2018-kr for perioden 2018-2021 2017*) 2018 2019 2020 2021 Inntekter Skatt på inntekt og formue 366 184 383 033 383 033 383 033 383 033 Rammetilskudd (inklusiv inntektsutjevning skatt) 448 402 467 833 468 923 464 418 464 579 Trekk private gr.skoler (vekst 20 elever a 85,8' kr fra 2019 og videre) 0 0-1 716-1 716-1 716 Sum skatt og rammetilskudd 814 586 850 866 850 240 845 735 845 896 E-skatt 2,5 17, forslag 3 fra og med 18, inkl. næring 39 200 52 100 52 100 52 100 52 100 Momskompensasjon fra drift 17 660 17 660 17 660 17 660 17 660 Andre statlige tilskudd (herav 3 mill. kr integreringstilskudd) 7 253 6 106 6 034 5 960 5 887 Sum sentrale inntekter 878 699 926 732 926 034 921 455 921 543 Utgifter virksomhetsområder Bydrift 54 189 64 214 60 849 57 809 65 684 Teknisk forvaltning 8 440 6 264 5 964 5 964 5 964 Kultur 19 152 19 138 17 488 17 488 17 488 BYUTVIKLING 81 781 89 616 84 301 81 261 89 136 Barnehager 124 884 124 485 124 485 124 485 124 485 Grunnskoler 143 203 148 514 148 514 148 514 148 514 Skole felles 19 332 19 792 19 837 19 997 19 997 PPT 4 536 4 677 4 677 4 677 4 677 Kvalifiseringsenhet 2 635 2 936 2 936 2 936 2 936 OPPVEKST 294 590 300 404 300 449 300 609 300 609 NAV 18 418 19 141 19 141 19 141 19 141 Helse og omsorg Felles 29 500 39 096 34 904 34 255 32 755 Mandal sykehjem 120 972 112 187 112 187 112 187 112 187 Miljøterapeutiske tjenester 64 488 62 277 62 277 62 277 62 277 Hjemmebaserte tjenester 83 542 97 071 97 071 97 071 97 071 Familiens hus 52 358 54 351 54 351 54 351 54 351 HELSE OG OMSORG 369 278 384 123 379 931 379 282 377 782 Tjenestetorvet 9 752 10 053 10 053 10 053 10 053 IKT 12 469 12 884 12 884 12 884 12 884 Politiske styrings- og kontrollorg A1700/1710 6 614 6 121 7 171 6 121 6 681 Sentraladministrasjon 20 053 20 539 20 289 20 039 20 039 Ansvar 1600/1650, Tilskudd KFR, KF, IKS mv 34 763 34 393 33 899 33 793 33 813 STAB 83 651 83 991 84 297 82 891 83 471 Felles lønns- og pensjonsreserve mv (A8600) -1 946 1 501 34 522 36 974 34 339 FELLES A8600 (lønnsres/pensjon mv) -1 946 1 501 34 522 36 974 34 339 Sum netto utgifter 827 354 859 635 883 500 881 017 885 337 Brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger, positivt(+) 51 345 67 097 42 534 40 438 36 206 Renteinntekter Utbytteinntekter (Maren, AE) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Motpost kapitalkostnader vann- og avløpssektoren -7 300-6 000-6 000-6 000-6 000-12 100-13 100-13 000-13 000-13 000 31 100 25 000 25 000 25 000 32 000 48 600 47 500 50 000 50 600 64 000-11 115-10 945-11 005-11 065-11 171 Netto finansresultat (netto utgift) 49 185 42 455 44 995 45 535 65 829 Netto driftsresultat, positivt (+) 2 160 24 642-2 461-5 097-29 623 Nto avsetninger og overføringer til inv.regn, bruk (-) 2 160 24 642-2 461-5 097-29 623 Regnskapsmessig resultat, positivt (+) negativt(-) 0 0 0 0 0 *) Opprinnelig vedtatt budsjett 2017 Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinntekter 0,19 1,96-0,20-0,41-2,37 Netto driftsresultat uten nto premieavvik i pst av brutto driftsinntekter -1,51 0,22 0,93 0,68-1,25 Side 13 av 77
Økonomiplan 2018-2021, brutto driftsrammer (Hele 1000 kr) 2018-kr for perioden 2018-2021 2017*) 2018 2019 2020 2021 Inntekter Skatt på inntekt og formue 366 184 383 033 383 033 383 033 383 033 Rammetilskudd (inklusive inntektsutjevning skatt) 448 402 467 833 468 923 464 418 464 579 Trekk private gr.skoler (vekst 20 elever a 85,8' kr 2019 -) 0 0-1 716-1 716-1 716 Sum skatt og rammetilskudd 814 586 850 866 850 240 845 735 845 896 E-skatt 2,5 17, forslag 3 fra og med 18, inkl. næring M omskompensasjon fra drift Andre statlige tilskudd Sum inntekter fra rammeområdene 39 200 52 100 52 100 52 100 52 100 17 660 17 660 17 660 17 660 17 660 7 253 6 106 6 034 5 960 5 887 279 500 330 160 330 160 330 160 330 160 Sum brutto inntekter 1 158 199 1 256 892 1 256 194 1 251 615 1 251 703 Utgifter Bydrift 113 253 134 545 131 180 128 140 136 015 Teknisk forvaltning 16 246 14 428 14 128 14 128 14 128 Kultur 37 300 38 066 36 416 36 416 36 416 BYUTVIKLING 166 799 187 039 181 724 178 684 186 559 Barnehager 134 227 133 097 133 097 133 097 133 097 Grunnskoler 160 464 174 360 174 360 174 360 174 360 Skole felles 26 335 21 551 21 596 21 756 21 756 PPT 4 536 4 683 4 683 4 683 4 683 Kvalifiseringsenhet 18 241 32 115 32 115 32 115 32 115 O PPVEKST 343 803 365 806 365 851 366 011 366 011 NAV 49 265 56 841 56 841 56 841 56 841 Helse og omsorg Felles 33 440 48 493 44 301 43 652 42 152 M andal sykehjem 145 454 137 595 137 595 137 595 137 595 M iljøterapeutiske tjenester 77 692 77 294 77 294 77 294 77 294 Hjemmebaserte tjenester 86 444 98 456 98 456 98 456 98 456 Familiens hus 109 979 122 927 122 927 122 927 122 927 HELSE O G O MSO RG 502 274 541 606 537 414 536 765 535 265 Tjenestetorvet 14 224 14 281 14 281 14 281 14 281 IKT 12 740 12 908 12 908 12 908 12 908 Politiske styrings- og kontrollorg A1700/1710 6 619 6 145 7 195 6 145 6 705 Sentraladministrasjon 21 720 21 804 21 554 21 304 21 304 Ansvar 1600/1650, Tilskudd KFR, KF, IKS mv 37 321 37 078 36 584 36 478 36 498 STAB 92 624 92 217 92 523 91 117 91 697 Felles lønns- og pensjonsreserve mv (A8600) 1 354 3 127 36 148 38 600 35 965 FELLESFUNKSJO NER A8600 (lønnsres/pensjon mv) 1 354 3 127 36 148 38 600 35 965 Sum brutto utgifter 1 106 854 1 189 795 1 213 660 1 211 177 1 215 497 Brutto driftsresultat (ekskl. avskrivninger) 51 345 67 097 42 534 40 438 36 206 Renteinntekter Utbytteinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån M otpost kapitalkost. vann- og avløp -7 300-6 000-6 000-6 000-6 000-12 100-13 100-13 000-13 000-13 000 31 100 25 000 25 000 25 000 32 000 48 600 47 500 50 000 50 600 64 000-11 115-10 945-11 005-11 065-11 171 Netto finansresultat 49 185 42 455 44 995 45 535 65 829 Netto driftsresultat, positivt (+) negativt (-) 2 160 24 642-2 461-5 097-29 623 Disponering av netto driftsresultat Nto avsetninger og overføringer til inv.regn, bruk (-) 2 160 24 642-2 461-5 097-29 623 Regnskapsmessig resultat 0 0 0 0 0 *) Opprinnelig vedtatt budsjett 2016 Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinntekter 0,19 1,96-0,20-0,41-2,37 Netto driftsresultat uten nto premieavvik i pst av brutto driftsinntek -1,51 0,22 0,93 0,68-1,25 Side 14 av 77
Investeringer 2018-2021 (Hele 1000 kr) 2018-2021 B2017* B2018 B2019 B2020 B2021 Investeringer Byutvikling 142 458 68 678 53 797 48 881 22 280 17 500 Oppvekst 59 530 9 440 52 030 2 500 2 500 2 500 Helse og omsorg 505 300 7 215 24 700 240 200 240 200 200 Stab/Felles 4 000 7 000 4 000 0 0 0 Sum investeringer i driftsmidler 711 288 92 333 134 527 291 581 264 980 20 200 Formidlingslån/EK-innskudd KLP/aksjekjøp Egenkapitalinnskudd KLP 12 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Aksjer i SKAP (2 a kr 25.000) 0 50 0 Aksjekjøp MHSH AS (Mandal Havn Strømsvika Holding) 0 4 000 0 Utlån Startlån Husbanken 180 000 45 000 45 000 45 000 45 000 45 000 Avdragsutgifter startlån 61 300 13 400 14 500 15 600 15 600 15 600 Ex.ord avdrag (Investeringstilskudd Helsehus, ref. infrastruktur 168 400 6 000 6 000 6 000 20 400 136 000 Sum formidlingslån og andre finansieringstrans. 421 700 71 450 68 500 69 600 84 000 199 600 Sum investeringer/finansieringsbehov 1 132 988 163 783 203 027 361 181 348 980 219 800 Finansiering Bruk av lån 544 745 59 897 100 474 221 091 210 140 13 040 Tilskudd fra fylke/stat (spillemidler, enøktilskudd mv) 25 072 6 411 352 0 14 400 10 320 Refusjon fra utbyggere 42 000 11 000 9 000 11 000 11 000 11 000 Tilskudd boliger, heldøgn omsorgstilbud mv. (Husbank) 126 500 2 900 2 250 2 250 1 000 121 000 Salg eiendom, driftsmidler 23 025 8 540 9 025 14 000 0 0 Bruk av ubundet investeringsfond 0 Bruk av bundne fond 0 1 000 0 0 0 Momskompensasjon investeringer f.o.m. 2014 118 346 8 585 19 426 49 240 48 840 840 Sum finansiert investeringer 879 688 98 333 140 527 297 581 285 380 156 200 Bruk av lån (startlån Husbank) 180 000 45 000 45 000 45 000 45 000 45 000 Avdragsinntekter startlån 61 300 13 400 14 500 15 600 15 600 15 600 Bruk av generelt disposisjonsfond (aksjekjøp) 0 4 050 Bruk av ubundet investeringsfond (EK innskudd KLP) 12 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Avsetninger (-)/Bruk bundne investeringsfond (ref. utb) 0 Sum finansiert formidlingslån/ek-innskudd og aksjer 253 300 65 450 62 500 63 600 63 600 63 600 Sum finansiering 1 132 988 163 783 203 027 361 181 348 980 219 800 *) Delvis justert budsjett pr. okt 2017 Side 15 av 77
Budsjettert balanse og kontantstrøm Balanse pr 31.12. R2016 B2017*) B2018 B2019 B2020 B2021 (Hele 1000 kr) Driftsmidler (eiendom, inventar, utstyr mv)* 1 593 517 1 668 725 1 774 801 2 003 142 2 219 282 2 238 642 Øvrig anleggsmidler, utlån, aksjer, pensjonsmidler 1 504 384 1 538 984 1 572 484 1 604 884 1 637 284 1 669 684 Omløpsmidler 394 490 342 718 364 359 358 898 350 800 318 177 Sum eiendeler (ekskl avskr.) 3 492 391 3 550 426 3 711 644 3 966 923 4 207 366 4 226 502 Egenkapital *) 954 795 1 025 866 1 109 609 1 170 398 1 242 300 1 418 997 Langsiktig lånegjeld 1 189 220 1 176 184 1 253 658 1 448 149 1 616 689 1 459 129 Annen langsiktig gjeld 1 196 349 1 196 349 1 196 349 1 196 349 1 196 349 1 196 349 Kortsiktig gjeld 152 027 152 027 152 027 152 027 152 027 152 027 Sum gjeld og egenkapital (ekskl. avskr.) 3 492 391 3 550 426 3 711 644 3 966 923 4 207 366 4 226 502 *) Årlig kapitalslit/avskrivninger er ikke medregnet i tabellen Kontantstrøm R2016 B2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger 78 045 51 345 67 097 42 534 40 438 36 206 Netto finansinntekter drift -7 530-585 5 045 5 005 5 065-1 829 A Kontantstrøm fra drift 70 515 50 760 72 142 47 539 45 503 34 377 Investeringer fast eiendom, utstyr mv -122 622-92 333-134 527-291 581-264 980-20 200 Avgang anleggsmidler 10 838 8 540 9 025 14 000 0 0 Momskompensasjon investeringer (2014-) 14 895 8 585 19 426 49 240 48 840 840 B Kontantstrøm fra investeringer -96 889-75 208-106 076-228 341-216 140-19 360 Innlån (2017: Estimat) 109 206 54 965 145 474 266 091 255 140 58 040 Mottatte avdrag på utlån 16 442 13 400 14 500 15 600 15 600 15 600 Salg av aksjer og andeler 28 119 0 0 0 0 0 Refusjoner og tilskudd investeringer 34 051 20 311 11 602 13 250 26 400 142 320 Utlån, kjøp av aksjer og andeler -47 138-48 000-48 000-48 000-48 000-48 000 Avdragsutgifter lån (drift/inv) -98 903-68 000-68 000-71 600-86 600-215 600 C Kontantstrøm fra finansiering 41 777-27 325 55 576 175 341 162 540-47 640 Endring i arbeidskapital inkl. premieavvik 15 403-51 772 21 642-5 461-8 097-32 623 Kontroll: Netto driftsresultat 23 043 2 160 24 642-2 461-5 097-29 623 Overføringer fra drift 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne kapitalfond -3 730-3 000-3 000-3 000-3 000-3 000 Bruk av bundne fond investeringer -24 495-1 000 0 0 0 0 Avsetninger investeringsb/r (+) 12 523 0 0 0 0 0 Endring ubrukte lånemidler 8 062-49 932 0 0 0 0 Udisponert (-)/udekket investeringsregnskap 0 Endring arbeidskapital inkl. premieavvik 15 403-51 772 21 642-5 461-8 097-32 623 Differanse 0 0 0 0 0 0 Side 16 av 77
4 Økonomiske forutsetninger og prioriteringer 4.1 Hovedtrekkene i statsbudsjettet for 2018 Norsk økonomi Oppsvinget i norsk økonomi er kommet raskere enn ventet. Anslaget for den økonomiske veksten i år er justert opp med 0,4 prosentenhet til 2 prosent sammenlignet med Revidert nasjonalbudsjett 2017. Fallet i petroleumsinvesteringene, som særlig har trukket aktiviteten ned på Sør- og Vestlandet, er i ferd med å snu til ny vekst. I 2018 ventes det en vekst på 2,2 prosent. Arbeidsmarkedet er i bedring, og arbeidsledigheten faller over hele landet. Veksten i sysselsettingen øker, og nedgangen i sysselsettingsandelen ser ut til å ha stoppet opp. Fremover ventes høyere vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet. Statsbudsjettet for 2018 innebærer nøytral finanspolitikk med en budsjettimpuls på under 0,1 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2018. Bruken av oljeinntekter anslås til 2,9 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2018. Det er lavere enn den langsiktige rettesnoren på 3 prosent. Forslag til skatte- og avgiftsendringer med særskilt betydning for kommunene: Fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr og -installasjoner, med en overgangsordning over fem år fra og med 2019. Redusere maksimal sats på eiendomsskatt i innføringsåret fra 2 til 1 promille. Tilsvarende kan eiendomsskatten bare økes med maksimalt 1 promille i året, ikke 2. Regjeringens viktigste satsinger I statsbudsjettet for 2018 fortsetter Regjeringen satsingen på kunnskap, samferdsel, helse og velferd i kommunene. Det satses også på forsvar, justis og beredskap og et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Her er utvalgte tiltak av betydning for Mandal: Helse Legge til rette for investeringstilskudd til 1 800 heldøgns omsorgsplasser. Kommunene En realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2018 på 4,6 milliarder kroner. Realveksten i de frie inntektene anslås til 3,8 milliarder kroner. For kommunene begrunnes 300 millioner kroner med opptrappingsplanen for rusfeltet, 200 millioner kroner med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 millioner kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Justis og beredskap Til sammen 798 millioner kroner i 2018 til nytt fengsel i Agder og bemanning av dette. Side 17 av 77
4.2 Statsbudsjettets konsekvenser for Mandal kommune I frie inntekter inngår rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning. Mandal kommunes andel av rammetilskuddet er beregnet på bakgrunn av Kommunenes Sentralforbund (KS) sin beregningsmodell. Det er lagt til grunn samme nivå for rammeoverføringer og skatteinntekter for hele økonomiplanperioden. MANDAL 1002 (år 2018-prisnivå i perioden 2018-2021) PROGNOSE 1000 kr 2017 2018 2019 2020 2021 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 362 793 371 478 372 203 372 638 373 176 Utgiftsutjevningen 22 007 24 135 24 156 24 170 24 186 Overgangsordning - INGAR -1 570-1 119-783 -626-626 Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) 3 455 2 796 2 796 2 796 2 404 Regionsentertilskudd 1 595 3 186 3 193 3 193 3 193 Veksttilskudd - - - - - Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 2 300 2 300 2 300 2 300 2 300 Overgangsordning - kommuner som skal slås sammen 4 981 5 111 5 111 Budsjettavtale H, FrP, KrF, V - Stortinget -1 252 RNB 2017 - endringer i rammetilskudd 899 RNB 2012-2016, samt Dok8:135 S (2014-15) Sum rammetilsk uten inntektsutj 395 209 407 886 408 976 404 471 404 632 "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning 58 535 59 947 59 947 59 947 59 947 Sum rammetilskudd 453 744 467 833 468 922 464 418 464 579 Rammetilskudd - endring i % 3,7 3,1 0,4-1,0 0,0 Skatt på formue og inntekt 374 447 383 033 383 033 383 033 383 033 Skatteinntekter - endring i % 2,44 2,29 - - - Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) - - - - - Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 828 200 850 900 852 000 847 500 847 600 (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen) 1,0261 1,0301 1,0301 1,0301 1,0301 Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Dette beløpet er 23.726 kroner i 2018, totalt for 15 657 innbyggere 371,5 mill. kr. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer: omfordeling gjennom utgiftutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata. omfordelinger på grunn av inndelingstilskuddet Utgiftsutjevningen er omfordeling av innbyggertilskuddet for å kompensere for ulikheter mellom kommunene mht. kostnadsstruktur, demografisk sammensetning osv. For hver kommune beregnes utgiftutjevningen med utgangspunkt i et sett kriteriedata. For Mandal kommune er kostnadsindeksen for utgiftsutjevningen 1,0301 for 2018, omlag 3 pst høyere enn landsgjennomsnittet. Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftutjevningen er basert på befolkningstall pr.1. juli året før budsjettåret. Dette betyr at rammetilskuddet til kommunene ikke lenger oppdateres gjennom året. Imidlertid blir inntektsutjevningsdelen av rammetilskuddet beregnet på nytt i forhold til nye befolkningstall 1.1. i budsjettåret. For årstallene 2019-2021 i økonomiplanperioden er imidlertid prognosen mer usikker som følge av en rekke ukjente størrelser, herunder innbyggertall, endringer i alderssammensetning og innbyggernes bruk av kontantstøtteordningen etc. sammenholdt mot landet forøvrig. I økonomiplanen er det tatt høyde for reduksjon i utgiftutjevningen som følge av forventning om flere elever i private skoler. Dette er illustrert på egen linje under skatt og rammetilskudd i økonomiplanen for perioden 2019-2021. Det er tatt høyde for en fortsatt vekst i private skoler (Oasen) med 20 elever fra 2019 og videre etter en sats på 85.800 kr pr elev. Mandal kommune vil som følge av dette motta reduserte rammeoverføringer. Side 18 av 77
Regionsentertilskudd og overgangsordning for kommuner som slår seg sammen Innenfor rammetilskuddet har Mandal kommune mottatt to nye tilskudd som følge av positivt vedtak om kommunesammenslåing fra 2020. Samlet ramme til overgangsordningen utgjør 254 mill. kr i 2018, hvorav Mandal vil motta 5,11 mill. kr frem til sammenslåingstidspunktet. Regionssentertilskuddet går til kommuner der det er fattet vedtak om sammenslåing og som etter sammenslåing får mer enn 8000 innbyggere. Regionsentertilskuddet har en samlet ramme på 200 mill. kr i 2018, hvorav Mandal får 3,186 mill. kr. Beløpet vil videreføres gjennom rammetilskuddet til den nye kommunen fra 2020. Midlene er ikke øremerket, men bør brukes til felles tiltak for den nye sammenslåtte kommunen. På utgiftssiden har rådmannen avsatt et tilsvarende beløp til ulike tiltak og prosjekter knyttet til ny kommune. Inntektsutjevning og skatt Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i kommunenes skatteinntekter. Fra og med 2011 har utjevningsgraden vært 60 pst. I 2018 får derfor kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Skatteandelens målsatte nivå skal utgjøre 40 pst av kommunenes samlede inntekter. Mandal kommunes skatteinngang har senere år ligget i område 80-82 pst av landsgjennomsnittet. Basert på ovennevnte forutsetninger, anslås Mandal kommunes skatteinngang å være i dette området for hele økonomiplanperioden. KS sin beregningsmodell er lagt til grunn for denne prognosen. Naturressursskatt fra kraftverk inngår også i inntektsutjevningen mellom kommuner. Omfordelingsordningen medfører at nivået på nasjonal skatteinngang er svært viktig for kommunens samlede skatteinntekter (skatt og inntektsutjevning). Så lenge Mandal kommune har lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet, medfører dette en netto kompensasjon gjennom inntektsutjevningen til kommunen. Inntektsgarantiordningen (INGAR) Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kr per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kr under beregnet vekst på landsbasis i kr per innbygger (før finansiering av selve overgangsordningen). Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata. Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet. Mandal kommune får et trekk i rammetilskuddet på 71 kr pr innbygger og totalt 1,119 mill. kr i 2018 som følge av inntektsgarantiordningen. Veksttilskudd Veksttilskudd tildeles kommuner som har hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst siste 3 år høyere enn 1,4 pst. Det er videre en forutsetning at skatteinntektene ikke har vært høyere enn 140 pst av landsgjennomsnittet siste 3 år. Veksttilskuddets andel av kommunerammen utgjør 312 mill. kr for 2018. For 2018 er satsen 57 191 kr per innbygger utover grensen på 1,4 pst. Mandal har hatt en gjennomsnittlig innbyggervekst på 0,54 pst siste 3 år og mottar følgelig ikke veksttilskudd. Skjønnsmidler Det er fylkesmannen som innstiller til Kommunal- og moderniseringsdepartementet mht. fordeling av skjønnsmidlene. For 2018 er Mandal kommune tildelt 2,3 mill. kr og samme beløp som 2016 og 2017. I tillegg til nevnte skjønnsmidler, holder fylkesmannen tilbake midler til prosjektstøtte mv. Side 19 av 77
Sum frie inntekter (alle tall i hele 1000 kr) 2018-kr for perioden 2018-2021 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 Inntekter Skatt på inntekt og formue 366 184 383 033 383 033 383 033 383 033 Rammetilskudd 448 402 467 833 468 923 464 418 464 579 Trekk private gr.skoler (vekst 20 pr/elev 85800 kr) 0 0-1 716-1 716-1 716 Sum skatt og rammetilskudd 814 586 850 866 850 240 845 735 845 896 Samlede frie inntekter utgjør etter dette 850,9 mill. kr for 2018. Rådmannen har lagt til grunn KS prognosemodell for årene 2019-2021. Fra 2020 antas 845,7 mill. kr i frie inntekter fra Mandal inn i nye Lindesnes kommune. Eiendomsskatt (alle tall i hele 1000 kr) 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 eiendomsskatt 2,5 3,0 3,0 3,0 3,0 E-Skatt formuesverdier fra skatteetaten 27 372 32 806 32 806 32 806 32 806 E-skatt på fritidseiendom/våningshus mv taksert 11 828 14 194 14 194 14 194 14 194 Skatt på verk og bruk og annen næringseiendom 0 5 100 5 100 5 100 5 100 Sum eiendomsskatt 39 200 52 100 52 100 52 100 52 100 Inntekter fra eiendomsskatt samt forutsetninger fremgår av tabellen over. Det forutsettes bruk av skatteetatens formuesverdier som eiendomsskattegrunnlag for boliger hjemlet i eiendomsskatteloven 8C. For eiendom uten formuesverdier fra skatteetaten fastsettes eiendomsskatten av skattetakst basert på rammer og retningslinjer for eiendomsskatt i Mandal kommune, vedtatt av sakkyndig nemnd 11. juni 2014. For å oppnå tilstrekkelig økonomisk balanse i økonomiplanperioden er det behov for å øke skattesatsen med 0,5 for boliger og fritidseiendom fra 2018, tilsvarende en skattesats på 3. Dette er i samsvar med vedtatt økonomiplan 2017-2020. I rådmannens forslag er det videre lagt til grunn at eiendomsskatteområdet utvides til å omfatte næring, verk og bruk fra og med 2018. Årlige inntekter er basert på grove anslag fra konsulent og 5,1 mill. kr. Faktisk skattegrunnlag for næringseiendom vil først være kjent etter gjennomført takseringsarbeid. Momskompensasjonsordningen (alle tall i hele 1000 kr) 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 Momskompensasjon fra drift 17 660 17 660 17 660 17 660 17 660 Mandal kommune budsjetterer og regnskapsfører momskompensasjon samlet under sentrale inntekter. Dette betyr at inntektsposten påvirkes av anskaffelsesvolum og kompensasjonsgrad på tjenesteområdene. For perioden 2018-2021 er det forutsatt en videreføring av 2017- nivå på 17,7 mill. kr. Anslaget er usikkert og faktiske inntekter kan variere mye fra et år til et annet. Andre statlige tilskudd under sentrale inntekter (alle tall i hele 1000 kr) 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 Omsorgsboliger/sykehjem 2 629 2 364 2 343 2 321 2 299 Reform -97/skolebygg 1 489 612 562 512 462 Kirkebygg 135 130 129 127 126 Integreringstilskudd, andel sentral inntekt 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Sum andre statlige tilskudd 7 253 6 106 6 034 5 960 5 887 Mandal kommune har utnyttet sin del av investeringsrammene med rett til rentekompensasjon fullt ut. Inntektene er hovedsakelig beregnet som renter av tildelt investeringsramme, mens omsorgsboliger/sykehjem også inneholder kompensasjon for avdrag. Beløpene reduseres etter hvert som beregningsgrunnlaget nedskrives iht. retningslinjene for den enkelte kompensasjonsordning. Tilskudd for «Reform 97» har siste utbetalingsår 2017. Fra og med 2017 er det foretatt en harmonisering av dagens rentemodeller for de ulike kompensasjonsordningene. Kompensasjonsbeløpene er beregnet ut fra en rentesats på 1,1 pst og rentemodellen som ble vedtatt i statsbudsjettet 2017. Av integreringsmidlene fra IMDI videreføres 3 mill. kr som sentrale fellesinntekter. Midlene er i utgangspunktet frie inntekter. Den vesentligste andelen av tilskuddet godskrives på virksomhetsområde Helse og Omsorg. Sentral Side 20 av 77
inntekt skal dekke indirekte kostnader knyttet til kommunens mottak av flyktninger, herunder eiendomsforvaltning, finanskostnader boliger, grunnskole og administrasjon, som fordeles gjennom utgiftsrammene og finansområdet. 4.3 Utgifter Lønns- og prisvekst For samtlige virksomhetsområder gjelder følgende forutsetninger: Det er lagt til grunn kompensasjon for lønnsvekst som følge av sentralt oppgjør og lokale forhandlinger i 2017. Helårsvirkningen av disse elementene utgjør 19 mill. kr regnet fra opprinnelig vedtatt budsjett 2017. Prisveksten fra 2017 til 2018 er i statsbudsjettet anslått til om lag 2 pst. Mandal kommune kompenserer bare unntaksvis for prisvekst. Det er fra og med 2018 innarbeidet prisvekstkompensasjon for område Byutvikling i tillegg til prisvekst samarbeidsavtaler, interkommunale selskaper mv. under Stab. Til dekning av lønnsjusteringer i 2018 har en beregnet en avsetning under Fellesområdet på 15 mill. kr. Det samme er gjort gjeldende for påfølgende hovedoppgjør i 2020. Mellomoppgjørene har en avsetning på 12 mill. kr (19/21). Enheter og områder er allerede kompensert for det såkalte «overhenget», beregnet til 1,6 pst fra lønnsoppgjøret 2017. Ansatte som tilhører HTA kapittel 3 og 5 har andre virkningsdatoer. Gjennomsnittlig lønnsvekst for Mandal kommune som følge av tariffoppgjøret 2018 vil være usikker på nåværende tidspunkt. I statsbudsjettet er det lagt til grunn en samlet årslønnsvekst på 3,0 pst i 2018. Lønnsreserven vurderes å være på et minimumsnivå i økonomiplanperioden, og skal dekke følgende: Sentrale tillegg etter hovedtariffavtalens kapittel 4. Lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kapittel 3, 4 og 5. Lønnsglidning mv. Pensjonsutgifter De samlede pensjonsutgifter består av 3 hovedkomponenter: Forsikringspremie som andel av aktive arbeidstakeres pensjonsgrunnlag Reguleringspremie (gjelder Kommunal Landspensjonskasse, KLP) Premieavvik Ordinær premie belastes løpende i forhold til ansattes lønn via lønnssystemet. Pensjonskassene fastsetter hvert år premiesats for aktive medlemmer. For 2018 er følgende satser for arbeidsgivers andel av pensjon lagt til grunn for de aktuelle pensjonsordninger. Tall i parentes viser 2017-satser: Fellesordningen for kommuner (KLP) 11,14 (10,81) Fellesordningen for sykepleiere (KLP) 10,72 (10,91) Undervisningspersonell (Statens pensjonskasse) 10,94 (11,15) Satsene avviker i forhold til systemsatsene som benyttes i kommunens regnskap. For å ta høyde for reguleringspremie, rentegarantipremie osv. ble systemsatsen oppjustert i 2013 fra 14 pst til 17 pst for arbeidsgivers andel pensjon til KLP. Systemsatsen belastes enhetenes budsjettrammer, mens resterende del av pensjonskostnaden budsjetteres og avregnes Fellesområdets budsjettramme. For 2018 viser prognoser fra KLP en samlet premiesats på 21,3 pst, herav arbeidsgivers andel 19,3 pst. Samtidig er det varslet et høyt positivt premieavvik som trekker ned pensjonskostnaden for regnskapsføring 2018. Premieavvik oppstått 2014 eller senere skal amortiseres (utgiftsføres) over en periode på 7 år etter forskriftsendring samme år. Premiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene (betalt premie minus netto premieavvik). Ved utgangen av 2016 hadde kommunene akkumulerte premieavvik på 26 mrd. kr, mens Mandal kommune hadde 55 mill. kr. Side 21 av 77
Det er stor usikkerhet til fremtidige pensjonskostnader. KLP sin prognose for økonomiplanperioden viser en trend med fortsatt økende pensjonspremier. Netto avsetning til pensjonspremie KLP er likevel holdt på 2018-nivå hele økonomiplanperioden. Rådmannen har kun innarbeidet oppdaterte anslag for årets premieavvik for 2017 og 2018 i økonomiplan 2018-2021. Amortiseringskostnaden er beregnet ut fra balanseførte premieavvik ved utgangen av 2016 og antatt vekst årene 2017 og 2018. Det vil ikke være tilrådelig å godskrive økonomiplanen med ytterligere premieavvik. Oversiktstabell Fellesområdets utgifter og inntekter Felles lønns&pensjonreserve mv (A8600) 2017 *) 2 018 2 019 2 020 2 021 Pensjonspremie utover (17+2) pst KLP 13 000 11 000 11 000 11 000 11 000 Overskuddstildeling KLP (anslag sept 2017) -3 000-3 000-3 000-3 000-3 000 KLP anslag årets premieavvik (-/positivt) inkl arbeidsgiveravgift -29 228-32 134 SPK anslag årets premieavvik (-/positivt) inkl arbeidsgiveravgift 554-246 Samleanslag SPK og KLP amortisering premieavvik 2018-2021 (prognose 9 070 10 495 14 129 13 581 13 946 Sum pensjonsposter fellesområdet -9 604-13 885 22 129 21 581 21 946 Lønnsregulering 12 000 15 000 12 000 15 000 12 000 Uspesifiserte utgifter nye Lindesnes (motpost regionsenterinntekt rammeoverføring) 3 186 3 193 3 193 3 193 Leieinntekt/tjenester fra Barnevern Sør -1 800-1 800-1 800-1 800-1 800 Leieinntekter Havnevesenet Gismerøya (17; 542') tomt solgt 2016, bortfall -542 0 0 0 0 Mandal Parkering AS. Leie av grunn til parkering - red. til 500' fra 17-500 -500-500 -500-500 Ufordelte innsparinger: Leanmodellen -500-500 -500-500 -500 Gevinst-realisering fra investeringer i ENØK B2017-1 000 0 0 0 0 Felles, reserver mv lønn&pensjon (A8600), sum netto -1 946 1 501 34 522 36 974 34 339 *) Opprinnelig vedtatt budsjett 2017 BS-sak 158/16 Uspesifiserte utgifter til nye Lindesnes (motpost regionssentertilskudd) For å sikre tilstrekkelig økonomi til gjennomføring av kommunesammenslåingsprosessen, har rådmannen avsatt en reserve under Fellesområdet. Størrelsen på beløpet er identisk med regionsentertilskuddet fra statlig rammeoverføring. Ufordelte innsparinger LEAN vil i første rekke kunne bidra til å utnytte tilgjengelige ressurser på en mer effektiv måte samt unngå utgiftsvekst som følge av nye brukere eller nye behov. Rådmannen har likevel lagt til grunn en videreføring av ufordelt innsparingseffekt med 0,5 mill. kr hvert av årene i økonomiplanperioden 2018-2021. Styrkinger og effektiviseringer i rådmannens budsjettforslag Rådmannen viser til budsjettabeller med forutsetninger for hvert virksomhetsområde. Felles for alle områder er at endringer i sparekravet fra budsjettvedtaket 158/16 er erstattet med forpliktende og definerte reduksjoner på områder og enheter. Det vises til en samlet oversikt til kapittel 5.4 Sak om kommunens økonomiske situasjon. Enkeltelementene kan videre leses ut fra områdenes budsjettabeller. Side 22 av 77
4.4 Finansposter og netto finansresultat (hele 1000 kr) 2017 *) 2018 2 019 2 020 2 021 Renteinntekter bank (3mnd Nibor fl.lån + margin antatt 0,5%) -2 200-2 000-2 000-2 000-2 000 Renteinntekter av formidlingslån -5 100-4 000-4 000-4 000-4 000 Utbytteinntekter Maren AS 0-1 000-1 000-1 000-1 000 Utbytte 2018 AE 744 Mill. kr a' 2,0%, herav 400 mill. kr m/60%utdeling -12 100-12 100-12 000-12 000-12 000 Sum finansinntekter -19 400-19 100-19 000-19 000-19 000 Utlån MHSH AS (tilsvarende utbytte fra Maren AS) 0 1 000 1 000 1 000 1 000 Renteutgifter formidlingslån 5 100 4 000 4 000 4 000 4 000 Renteutgifter ordinær lånegjeld 26 000 20 000 20 000 20 000 27 000 Avdrag på lånegjeld (startlån/formidlingslån, investeringsbudsjettet) 48 600 47 500 50 000 50 600 64 000 Sum finansutgifter 79 700 72 500 75 000 75 600 96 000 Motpost kapitalkostnader vann- og avløpssektoren (anslag 16-20) -11 115-10 945-11 005-11 065-11 171 Netto finansresultat 49 185 42 455 44 995 45 535 65 829 *) Opprinnelig vedtatt budsjett 2017 Finansinntekter Renteinntektene er beregnet ut fra en gjennomsnittlig beholdning på 130 mill. kr og ca. 1,5 pst avkastning. Renter av startlån/formidlingslån forutsettes å dekke rentekostnadene for kommunens innlånte midler. Disse utligner hverandre med en budsjettpost på 4 mill. kr fra 2018. Utbytte fra Agder Energi er basert på utbyttepolitikk vedtatt av Eiermøtet 2015. Dette innebærer at de første 400 mill. kr av overskuddet (utbyttegrunnlaget) er 8 mill. kr for Mandal kommunes eierandel på 2 pst. Deretter beregnes 60 pst av overskytende resultat. Det er siste kjente resultat i Agder Energi som skal utgjøre utbyttegrunnlaget. Budsjettert utbytte på 12,1 mill. kr for 2018 er basert på resultatet (utbyttegrunnlag) for Agder Energi i 2016 på 744 mill. kr. Prognosen er videreført med 12 mill. kr for perioden 2019-2021. Det presiseres usikkerhet knyttet til kraftmarkedet generelt og fremtidige resultater og utbyttepolitikk i Agder Energi. Utbytte fra Maren AS er budsjettert med 1 mill. kr årlig fra 2018. Alle eierkommunene har gjennom aksjonæravtalen forpliktet seg til å yte årlige rente og avdragsfrie lån tilsvarende mottatte utbytteinntekter fra Maren til MHSH AS (Mandal Havn Strømsvika Holding AS). Finansutgifter Rente- og avdragsutgifter er fremskrevet med rådmannens forslag til investeringsbudsjett i økonomiplan 2018-2021. Lånegjeld tilhørende vann- og avløpsinvesteringer inngår også her, men har en motpost under finans beregnet etter selvkostbestemmelsene for vann- og avløp. Budsjettert innlånsrente fremkommer slik: Pr. 31.12. 2017 2018 2019 2020 2021 Fastrenteavtaler gjennomsnitt 496 750 246 750 130 000 130 000 130 000 Total lånegjeld uten formidlingslån 944 801 993 177 1 157 104 1 289 057 1 102 276 Flytende renter 448 051 746 427 1 027 104 1 159 057 972 276 Flytende budsjettrente 1,85 1,80 1,90 2,00 2,10 gjennomsnitt faste renter 3,71 3,03 3,50 3,50 3,50 Snitt vektet budsjettrente 2,83 2,11 2,08 2,15 2,27 Det presiseres usikkerhet knyttet til rentekurve utover perioden samt faktisk fremdrift nye og pågående investeringsprosjekter. Flytende rente er basert på markedets prising av fremtidige NIBOR-renter med et antatt kredittpåslag på om lag 0,5 pst for perioden 2018-2021. Kommunalbankens kredittpåslag er nå 0,6 pst. I løpet av 2017 vil en større andel av fastrenteavtalene avsluttes. Avdragsutgiftene er basert på lånegjeld 2017 med tillegg av nye investeringer beregnet med like årlige avdrag over 30 år. Ekstraordinære avdrag inntatt i investeringsbudsjettet er beregnet på samme måte med motsatt fortegn. Det er lagt til grunn at avdragsutgiftene i driftsbudsjettet skal ha en margin opp mot minimumsavdrag beregnet etter kommunelovens bestemmelser. Side 23 av 77
Minimumsavdrag beregnes etter en formel med 3 verdier i regnskapsåret, der regnskapsmessige avskrivninger for regnskapsåret samt lånegjeld og anleggsmidler pr 31.12. året forut for regnskapsåret bestemmer minimumsavdraget. Kontrollen må foretas årlig og innarbeides i perioderapportene dersom budsjetterte avdragsutgifter skulle vise seg å være under grensen fastsatt i Kommuneloven. Forslag til ny kommunelov har en strengere beregningsmetode for minimumsavdrag. Denne går i korte trekk ut på at ikke-avskrivbare eiendeler som tomter, ikke skal medregnes i sum anleggsmidler. Dette vil redusere maksimal avdragsperiode og samtidig øke årlige minimumsavdrag. Rådmannen presiserer at helsebygg for heldøgns omsorgstilbud er innarbeidet i investeringsbudsjettet uten at driftsbudsjettet belastes i byggeperioden. Det er lagt til grunn at renter fra byggelån belastes prosjektet med samlet 9,2 mill. kr fra 2018 til 2020. Det er forutsatt full effekt og helårsvirkning av økte finanskostnader fra og med 2021 av utbyggingen. Renter og avdrag ordinær lånegjeld får en årlig økning på 20 mill. kr fra 2021. Av dette gjelder 15,5 mill. kr helsebygg for heldøgns pleie- og omsorgstilbud. 4.5 Netto driftsresultater i økonomiplanperioden (Hele 1000 kr) 2018-kr for perioden 2018-2021 2017 *) 2018 2019 2020 2021 Sum sentrale inntekter 878 699 926 732 926 034 921 455 921 543 Sum netto utgifter 827 354 859 635 883 500 881 017 885 337 Brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger 51 345 67 097 42 534 40 438 36 206 Netto finansresultat (netto utgift) 49 185 42 455 44 995 45 535 65 829 Netto driftsresultat, positivt (+) 2 160 24 642-2 461-5 097-29 623 Disponering av netto driftsresultat: Overføringer til investeringsbudsjettet 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) 2 160 24 642 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger (disp.fond/tidl.oversk) -2 461-5 097-29 623 Nto avsetninger og overføringer til inv.regn, bruk (-) 2 160 24 642-2 461-5 097-29 623 Regnskapsmessig resultat 0 0 0 0 0 *) Opprinnelig vedtatt budsjett 2017 Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinntekter 0,19 1,96-0,20-0,41-2,37 Netto driftsresultat uten nto premieavvik i pst av brutto driftsinntekter -1,51 0,22 0,93 0,68-1,25 Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i sine anbefalinger for kommunenes netto driftsresultat uttalt at dette over tid må utgjøre 1,75 pst for å kunne opprettholde realkapitalen. Resultatkravet ble nedjustert etter at momskompensasjon fra investeringer fra 2014 ikke lenger føres i kommunenes driftsregnskap. Korrigert for premieavvik er netto driftsresultater i økonomiplanen svakt positive fra 0,22 i 2018 til minus 1,25 pst 2021. Disponering/inndekning av netto driftsresultater Rådmannen har lagt til grunn at positivt netto driftsresultat for 2018 avsettes disposisjonsfond. Tilsvarende forutsettes inndekning fra disposisjonsfond for perioden 2019 til 2021. Innenfor økonomiplanens forutsetninger for inntekter, utgifter og investeringer, vil netto bruk av disposisjonsfondet utgjøre 12,5 mill. kr for hele perioden. Bunnlinjen «Regnskapsmessig resultat» vil dermed være 0 og innenfor kommunelovens balansekrav. Innenfor gjeldende økonomiske forutsetninger er det særdeles viktig at kommunens bufferfond holdes på et tilstrekkelig høyt nivå og ikke disponeres utover forutsetningene i økonomiplanen. Rådmannen vil spesielt påpeke kostnadsvekst pensjon og redusert rammeoverføring som følge av vekst elever i private skoler. Driftsmessige konsekvenser av et utbygd heldøgns omsorgstilbud er svært usikre på nåværende tidspunkt. Rådmannen har innarbeidet lånekostnader fra og med 2021. Under byggeperioden er det forutsatt at byggelånsrenter belastes investeringsprosjektet. Det vises til avsnittet «Nøkkeltall» sist i dette kapittel for nærmere oversikt og omtale av kommunens disposisjonsfond og reelle bufferkapital. Side 24 av 77
4.6 Investeringer Tall i hele kr 1000 ØKONOMIPLAN INVESTERING - 2018-2021 BYUTVIKLING Brutto ramme 2018-2021 Ørem. Tilsk/ bundne fond Ørem. Tilsk/ bundne fond Ørem. Tilsk/ bundne fond Bruttoramme Bruttoramme Bruttoramme Bruttoramme 2020 2021 Ørem. Tilsk/ bundne Bruttoramme fond Lekeplasser, løpende bevilgning, videreføring vedtatt økonomiplan 2016-2019løpende 800 0 200 200 200 200 Ny-asfaltering, videreført vedtatt økonomiplan 2016-2019 løpende 2 000 0 500 500 500 500 Rassikring utover vedlikehold, videreført vedtatt økonomiplan 2016-2019 løpende 1 200 0 300 300 300 300 ENØK tiltak - årlig bevilgning løpende 2 000 0 500 500 500 500 Ørem. Tilsk/ bundne fond Kjøp av utleiebolig, løpende bevilgning (beregnet 20% tilskudd HB) endring BSløpende 10 000-2 000 5 000-1 000 5 000-1 000 Passivhus Skinsnes 6 resterende boliger på ordinær anbudskonkurranse 15 000 15 000-4 500 7 500-2 250 7 500-2 250 Balløkke Skinsnesheia, tillegg 2019 grunnet grannulatforbud 4 250 2 000 0 2 000 Investeringstiltak "forhindre spredning av gummigranulat kommunale anlegg 3 908 3 908 0 2 547 1 081 280 Veilys - utskrifting av kommunens øvrige veilysarmaturer (innsparing og miljø) 8 800 4 400-352 4 400-352 Samlepost utskifting og erstatning av bil-/maskin og utstyrsparken til Bydrift 2 400 1 400-25 400-25 1 000 Lillebanken: reetablere WC -anlegg, netto utgift 500 500 0 500 Opsjonsavtale Amfibygg - kjøp av leide lokaler 23 000 23 000 0 23 000 Nytt Dolby Atmos lydanlegg til kinosal, Buen (netto 1,7 mill. kr - prisjustert) 1 700 1 700 0 1 700 Vannplan,(jfr Momentum selvkostmodell) løpende 19 900 0 8 900 2 000 3 000 6 000 Avløpsplan,(jfr. Momentum selvkostmodell) løpende 18 650 0 7 050 5 800 5 800 0 Utbyggingsavtale infrastruktur Krossen (nto 0) 20 000 12 000-12 000 3 000-3 000 3 000-3 000 3 000-3 000 3 000-3 000 Utbyggingsavtale, infrastruktur Skinsnes (netto 0,) 25 000 6 000-6 000 0 0 2 000-2 000 2 000-2 000 2 000-2 000 Utb.avtale Nedre Malmø "Slippen" (promenade og lekeareal) endret frendrift 6 000 3 000 0 3 000 Infrastrukturtiltak/rekkefølgekrav Hotelltomt på Manlmø 15 000 15 000 15 000 Infrastruktur Sånum- refusjon av forskuttering 0-4 000-1 000-1 000-1 000-1 000 Salg av hotelltomt, beløp og år : 0-15 000-5 000-10 000 Infrastruktur Malmø -og bro, refusjon av forskuttering 0-20 000-5 000-5 000-5 000-5 000 Holum idrettsanlegg - tilleggsbevilgning m/spillemidler forventet år 2020 0-2 900-2 900 Holum idrettshall/idrettsanlegg (2020), tilskudd spillemidler (til nedbetaling lån) 0-11 500-11 500 Eiendomssalg, justert anslag økonomiplan 2017-2020 0-8 000-4 000-4 000 BYUTVIKLING 142 458-86 597 53 797-20 627 48 881-27 250 22 280-26 400 17 500-12 320 Vassmyra skole forprosjekt m/utbygging og ombygging 2018/2019 131 100 0 0 0 BS-sak 44/17 Frøysland skole endret til stor hall m/ totalramme 55 mill.kr 55 000 49 530-10 000 49 530-10 000 Holum skole forprosjekt 750 0 0 IKT skolene løpende 6 000 0 1 500 1 500 1 500 1 500 Oppvekst - mindre strakstiltak løpende 4 000 0 1 000 1 000 1 000 1 000 OPPVEKST 59 530-10 000 52 030 0 2 500 0 2 500 0 2 500-10 000 Trygghetspakker, løpende bevilgning - overføres område Helse 2018 løpende 800 0 200 200 200 200 Digitalisering av trygghetsalarmer 1 700 500 500 Tiltaksmidler omlegging fra institusjon- til heldøgns omsorgsplasser 4 000 4 000 4 000 Forprosjekt sykehjem/heldøgns omsorgsboliger, utbygging 18-20 brutto 502 000 500 000-120 000 20 000 240 000 240 000-120 000 HELSE OG OMSORG 505 300-120 000 24 700 0 240 200 0 240 200 0 200-120 000 Investeringstilskudd kirka, forprosjekt Holum kirke 500 0 Utbedring Mandal kirke, betingelse om statlig andel 50% 12 000 4 000 4 000 0 STAB 4 000 0 4 000 0 0 0 0 0 0 0 SUM INVESTERINGER DRIFTSMIDLER 711 288-216 597 134 527-20 627 291 581-27 250 264 980-26 400 20 200-142 320 Startlån 180 000 45 000 45 000 45 000 45 000 SUM INVESTERING 0 891 288-216 597 179 527-20 627 336 581-27 250 309 980-26 400 65 200-142 320 2018 2019 Finansiering Sum 891 288 179 527 336 581 309 980 65 200 Sum inntekter prosjekter og eiendomssalg -216 597-20 627-27 250-26 400-142 320 Mva komp inv. (obs flyktningboliger ordinært u/mva) -118 346-19 426-49 240-48 840-840 Statens husbank (formidlingslån -180 000-45 000-45 000-45 000-45 000 forskottering infrastrukturprosjekter, spillemidler Holumshallen, investeringstilskudd til netil ex.ord av 168 400 6 000 6 000 20 400 136 000 Finansiering ordinært låneopptak periode 18-21 544 745 2018 100 474 2019 221 091 2020 210 140 2021 13 040 Side 25 av 77
Kommentar til investeringsbudsjettets prosjekter Byutvikling Lekeplasser Bevilgningen er en videreføring av budsjettvedtaket i BS-sak 158/16, der rammen for 2018 og videre i perioden er 200 000 kr til større utskiftinger av lekeapparat og utstyr til lekeplasser. Flere lekeplasser har utstyr som i dag er 20-25 år gammelt, og som må erstattes med lekeapparater i henhold til dagens regelverk. Da avsatt beløp er lite vil Bydrift prioritere å utbedre 1 til 2 lekeplasser hvert år. Ny-asfaltering, årlig bevilgning Bevilgningen er en videreføring av budsjettvedtaket i BS-sak 158/16, med årlig ramme på 500 000 kr. Det har oppstått etterslep knyttet til ny-asfaltering. Asfalt gir reduserte vedlikeholdskostnader sammenlignet med grusveier. Gjennom en årlig bevilgning til ny-asfaltering kan man over tid løfte standarden på de kommunale veiene, som igjen gir noe lavere driftskostnader. Rassikring, løpende bevilgning Bevilgningen er en videreføring av budsjettvedtaket i BS-sak 158/16, med årlig ramme på 300 000 kr til dekning av tilfeller som jevnlig vil oppstå. ENØK tiltak årlig løpende bevilgning Det er innarbeidet 500 000 kr som årlig løpende bevilgning til ulike ENØK-tiltak. Tiltakene gir reduserte driftskostnader samt miljøgevinster. Kjøp av utleieboliger Det er lagt inn en ramme på 10 mill. kr til kjøp av utleieboliger fordelt på årene 2020 og 2021. En er her avhengig av marked og mulighet for å skaffe egnede boliger. Skinnsnesheia B22, 6 tilrettelagte utleieboliger Rådmannen anbefaler å oppføre de siste 6 passivhusene på Skinsnes etter ordinær anbudskonkurranse. Det er avsatt en ramme på 15 mill. kr fordelt på 2018 og 2019. Det er beregnet tilskudd på 30 pst for disse boligene. Balløkke Skinsnesheia, tillegg grunnet granulatforbud Balløkka er allerede innarbeidet i økonomiplan 2017-2020, årsbudsjett 2017. Bevilgningen i 2019 skal dekke ekstrakostnader til nytt og ennå ikke utviklet miljøvennlig alternativ. Investeringstiltak for å forhindre spredning av gummigranulat kommunale anlegg Bevilgningen skal dekke tiltak som beskrevet i bystyremøtet 12. oktober. Investeringen har en samlet kostnadsramme på 3,908 mill. Rådmannen foreslår å dele opp investeringen med 2,541 mill. i 2018 og 1,081 mill. i 2019. Rådmannen har vært i samtaler med Vest-Agder fylkeskommune om støtte til tiltakene i idrettsparken. Det er ønskelig å gjennomføre alle de tidligere beskrevne tiltakene på 11 er kunstgressbanen i Idrettsparken og 7 er kunstgressbanen Nye Vestnes i Idrettsparken. I tillegg ønsker rådmannen å gjennomføre de foreslåtte tiltakene på/ved ballbingen i idrettsparken, slik at vi skaffer oss driftserfaring fra anlegg både med og uten vintervedlikehold og erfaring i spennet fra ordinære anlegg til nærmiljøanlegg. Den erfaringen ønsker rådmannen å bruke som grunnlag for å vurdere om foreslåtte tiltak fungerer slik de var tenkt eller om ander løsninger som kan fungere bedre. En av årsakene til at VAF er positive til en søknad om støtte til tiltakene, er bl.a. at dette vil kunne danne grunnlag for endringer i spillemiddelbestemmelsene for fotballanlegg. Veilys, utskiftning av veilysarmaturer Prosjektet med utskiftning av 2200 veilysarmaturer til LED gjelder fullføring av pågående arbeid fra budsjettvedtaket BS-sak 158/16. Siste del av bevilgningen på 8,8 mill. kr er innarbeidet med 4,4 mill. kr i 2018. Arbeidet med utskifting av 1093 kvikksølvarmaturer fullføres i 2017 innenfor egen kostnadsramme på 4,4 mill. kr. Ved gjennomføring av begge prosjektene vil antatt energibesparelse utgjøre et årsbeløp på i overkant av 1 mill. kr. Innsparingen er innarbeidet i driftsbudsjettet for område Byutvikling. Samlepost utskifting av og erstatning av bil-/maskin og utstyrsparken Bydrift, 0,4 mill. kr 2018 Innenfor budsjettrammen 2018 prioriteres utskifting av en arbeidsbil. Side 26 av 77
Lillebanken: Reetablere WC-anlegg, netto utgift Prosjektet omfatter fjerning av dagens utedo og reetablere et offentlig toalett sammen med pumpestasjonen for avløpsledningen. Det kan søkes tilskudd fra fylkesmannen og vi har foreløpig antatt et behov på 0,5 mill.kr som egenandel til investeringen. Opsjonsavtale Amfibygg kjøp av leide lokaler Bevilgningen gjelder periodisering fra tidligere års budsjettvedtak og skyldes utsettelse grunnet tvistesak om opsjonsavtalen er gyldig. Saken antas å bli avklart i retten, sannsynligvis først i slutten av 2018. Investeringen er innarbeidet med 23 mill. kr i 2019. Samtidig har driftsbudsjettet inne leieutgifter Amfi for perioden 2018/2019. Nytt lydanlegg Buen kino Lydanlegget er av eldre dato og prioritert inn i økonomiplanens siste år med 1,7 mill. kr. Vannplan Kapitalkostnader bestående av kalkulatoriske renter og avdrag dekkes gjennom gebyrinntektene fra vann (selvkostbestemmelsene). I økonomiplan 2018-2021 er det lagt til grunn investeringer for 19,9 mill. kr, hvorav 8,9 mill. kr i 2018. Avløpsplan Kapitalkostnader bestående av kalkulatoriske renter og avdrag dekkes gjennom gebyrinntektene fra avløp (selvkostbestemmelsene). I økonomiplan 2018-2021 er det lagt til grunn investeringer for 18,65 mill. kr, hvorav 7,05 mill. kr i 2018. Utbyggingsavtale, infrastruktur Krossen Kostnadene til rekkefølgekrav er estimert til 20 mill. kr. Ferdigstillelse av rekkefølgekravene er avhengig av infrastrukturbidraget. Økonomiplanen er kun estimater for utgifter og inntekter det enkelte år, og må påregnes justert som følge av faktisk fremdrift og innbetalte bidrag. Kommunens netto utgift ved avtalen er 0, sett bort fra kommunens egen byggeaktivitet. Utbyggingsavtale, infrastruktur Skinsnes Det har vært flere forhandlinger i forbindelse med utbyggingsavtalen for Skinsnes og utspillet er nå hos utbyggerne. Kostnadene til rekkefølgekravene er estimert til 25 mill. kr. Ferdigstillelse av rekkefølgekravene er avhengig av infrastrukturbidraget. Økonomiplanen er kun estimater for utgifter og inntekter det enkelte år, og må påregnes justert som følge av faktisk fremdrift og innbetalte bidrag. Kommunens netto utgift ved avtalen er 0, sett bort fra kommunens egen byggeaktivitet. Utbyggingsavtale Nedre Malmø «Slippen», promenade og lekeareal Utbyggingsavtale Nedre Malmø innebærer forskuttering av promenade og lekeareal på område «Slippen» av Mandal kommune. Bevilgningen er en videreføring av budsjettvedtaket i BS 158/16 og siste del av en total prosjektrammen på 6 mill. kr der budsjettrammen for 2018 utgjør 3 mill. kr. Infrastrukturtiltak/rekkefølgekrav Hotelltomt på Malmø Det er avsatt 15 mill. kr i 2018 til opparbeidelse av promenade fra Buen til Havnevesenets bygg. Estimatet er grovt, men det er flere rekkefølgekrav i reguleringsplanen for Nedre Malmø som ikke er ferdigstilt og eventuelle ekstra midler bør benyttes til ferdigstillelse av prioriterte tiltak. Oppvekst Stor idrettshall Frøysland skole inklusive rekkefølgekrav BS sak 44/17 Bystyrets vedtak innebærer at det skal realiseres en stor idrettshall ved Frøysland skole. Bevilgningen i 2018 tar høyde for at utbyggingen fullføres 2018. Vassmyra skole forprosjekt, utbygging og ombygging Forprosjekt Vassmyra skole er gjennomført og det foreligger et forslag til utbygging/ombygging med et kostnadsestimat på brutto 130 mill. kr. Prosjektet er ikke innarbeidet i økonomiplanen. Det vises til nærmere omtale i kapitelet for virksomhetsområde Oppvekst. Side 27 av 77
IKT skolene Det er lagt inn en årlig bevilgning på 1,5 mill. kr til utskifting av pc-er i skolen. Årlig ramme er redusert 0,5 mill. kr fra økonomiplan 2017-2020. Oppvekst, mindre strakstiltak For å sikre en smidig saksgang knyttet til mindre og akutte tilpasninger av bygg og anlegg innen oppvekstområdet, har Mandal kommune innarbeidet en årlig bevilgning i sine økonomiplaner. Tiltakene omfatter bl.a. spesielle behov knyttet til enkeltelever, ombygginger eller utviklingstiltak av mindre omfang. Bevilgningen kan ikke disponeres til vedlikeholdstiltak. Reserveposten er videreført i økonomiplan 2018-2021 med 1 mill. kr hvert år. Helse og omsorg Trygghetspakker Bevilgningen til anskaffelser av trygghetsalarmer er videreført med et årsbeløp på 200 000 kr i økonomiplanperioden. Bevilgning og oppgaveansvar er overført til Helse og omsorg fra 2017. Digitalisering av trygghetsalarmer, 1 700 000 kr Investeringsrammen er en videreføring av budsjettvedtaket i sak 158/16 og siste del av en bevilgning fordelt over 2 år, hvorav 1,2 mill. kr i 2017 og 0,5 mill. kr i 2018. Dette er et anslag basert på utredning og erfaring fra tilsvarende prosjekt i andre kommuner og det er derfor noe usikkert knyttet til dette. Tiltaksmidler omlegging fra institusjon til heldøgns omsorgsplasser Bevilgningen på 4 mill. kr i 2018 er å betrakte som en reservepost til å kunne dekke opp for behovet for heldøgns omsorgsplasser i eksisterende bygningsmasse. Forprosjekt sykehjem/heldøgns omsorgsboliger, anslag utbygging 2018-2021 Den statlige tilskuddsordningen er varslet innstrammet i statsbudsjettet for 2017 og går i korte trekk ut på tilskuddene på gjennomsnittlig 50 pst av at investeringskostnaden gradvis vil fases ut for sykehjemsplasser og heldøgns omsorgstilbud som ikke gir netto tilvekst i antall plasser. Overgangsordningen er foreslått å gjelde for perioden 2017-2021, slik at 20 pst av tilskuddet i 2017 er forbeholdt plasser som gir netto tilvekst, 40 pst av tilskuddet i 2018, 60 pst av tilskuddet i 2019, 80 pst av tilskuddet i 2020 og fra 2021 skal statlig tilskudd være forbeholdt utbygginger som medfører netto tilvekst plasser med heldøgns tilbud. I økonomiplanen er det innarbeidet en brutto ramme for byggeprosjektet på 500 mill. kr fordelt med 20 mill. kr i 2018 og 240 mill. kr hvert av årene 2019 og 2020. Rådmannen presiserer at dette kun er et grovt anslag. Det er om å gjøre å komme i gang for å sikre statlig investeringstilskudd og en effektiv struktur på fremtidig pleie- og omsorgstilbud. Det er forutsatt byggelånsrente i investeringskalkylen og 120 mill. kr som statlig tilskudd årsskifte 2020/2021. En har lagt til grunn full momskompensasjon og et netto lånebehov 280 mill. kr. Et ferdig utbygd helsebygg for heldøgns omsorgstilbud vil under disse forutsetningene øke årlige renter og avdrag med 15,5 mill. kr forutsatt nedbetaling 30 år. All planlegging skjer i samråd med øvrige kommuner i nye Lindesnes. Stab Investeringstilskudd Mandal KFR, utbedringstiltak Mandal kirke Mandal kommune har allerede gitt tilskudd på (8+4) 12 mill. kr til utbedringer av Mandal kirke. I statsbudsjettet for 2017 fikk Mandal kirke et tilskudd på 12 mill. kr. Bystyret har vedtatt at statlige tilskudd minimum måtte utgjøre 50 % dersom Mandal kommune skal bevilge ytterligere midler til utbedring av Mandal kirke. I regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 ligger det ikke inne tilskudd til Mandal kirke. Rådmannen har likevel valgt å innarbeide 4 mill. kr for 2018. Dette for å unngå at arbeidet må stoppe opp på en økonomisk uheldig måte i 2018. Det er videre et håp om at en kommunal bevilgning vil gi et positivt signal inn mot Stortingets behandling av statsbudsjettet. Det understrekes av bevilgningen forutsetter endelig godkjenning av bystyret før eventuell utbetaling. Side 28 av 77
4.7 Øvrige investeringsposter og finansiering (Hele 1000 kr) 2018-2021 B2017* B2018 B2019 B2020 B2021 Sum investeringer i driftsmidler 711 288 92 333 134 527 291 581 264 980 20 200 Formidlingslån/EK-innskudd KLP/aksjekjøp Egenkapitalinnskudd KLP 12 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Aksjer i SKAP (2 a kr 25.000) 0 50 0 Aksjekjøp MHSH AS (Mandal Havn Strømsvika Holding) 0 4 000 0 Utlån Startlån Husbanken 180 000 45 000 45 000 45 000 45 000 45 000 Avdragsutgifter startlån 61 300 13 400 14 500 15 600 15 600 15 600 Ex.ord avdrag (Investeringstilskudd Helsehus, ref. infrastruktur 168 400 6 000 6 000 6 000 20 400 136 000 Sum formidlingslån og andre finansieringstrans. 421 700 71 450 68 500 69 600 84 000 199 600 Sum investeringer/finansieringsbehov 1 132 988 163 783 203 027 361 181 348 980 219 800 Finansiering Bruk av lån 544 745 59 897 100 474 221 091 210 140 13 040 Tilskudd fra fylke/stat (spillemidler, enøktilskudd mv) 25 072 6 411 352 0 14 400 10 320 Refusjon fra utbyggere 42 000 11 000 9 000 11 000 11 000 11 000 Tilskudd boliger, heldøgn omsorgstilbud mv. (Husbank) 126 500 2 900 2 250 2 250 1 000 121 000 Salg eiendom, driftsmidler 23 025 8 540 9 025 14 000 0 0 Bruk av ubundet investeringsfond 0 Bruk av bundne fond 0 1 000 0 0 0 Momskompensasjon investeringer f.o.m. 2014 118 346 8 585 19 426 49 240 48 840 840 Sum finansiert investeringer 879 688 98 333 140 527 297 581 285 380 156 200 Bruk av lån (startlån Husbank) 180 000 45 000 45 000 45 000 45 000 45 000 Avdragsinntekter startlån 61 300 13 400 14 500 15 600 15 600 15 600 Bruk av generelt disposisjonsfond (aksjekjøp) 0 4 050 Bruk av ubundet investeringsfond (EK innskudd KLP) 12 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 Avsetninger (-)/Bruk bundne investeringsfond (ref. utb) 0 Sum finansiert formidlingslån/ek-innskudd og aksjer 253 300 65 450 62 500 63 600 63 600 63 600 Sum finansiering 1 132 988 163 783 203 027 361 181 348 980 219 800 *) Delvis justert budsjett pr. okt 2017 Sum investeringer i driftsmidler Summen er hentet fra investeringsoversikten som er omtalt i foregående avsnitt. Økonomiplanen omfatter investeringer i bygg og anlegg (driftsmidler) på 711,288 mill. kr, herav 134,58 mill. kr i 2018. I tillegg kommer andre finansposter med 68,5 mill. kr, totalt et investeringsbudsjett på 203 mill. kr for 2018. Egenkapitalinnskudd KLP Kommunal landspensjonskasse innkaller årlig egenkapitaltilskudd. Det er budsjettert med 3 mill. kr hvert år basert på prognose fra KLP. Beløpet utgjør om lag 0,35 prosent av premiereservene i Fellesordningen og 0,8 pst av pensjonsgrunnlaget for sykepleiere. Egenkapitalinnskudd er ikke tillatt inndekket ved bruk av lån og må derfor finansieres av øvrige kapitalinntekter, eventuelt via overføringer fra driftsbudsjettet. Utlån Startlån formidlingslån Husbanken Det er budsjettert med 45 mill. kr hvert av årene i økonomiplanperioden. Dette er en videreføring av økonomiplan 2017-2020. Kommunens tjenestetorv behandler søknader etter forskrift om startlån og Mandal kommunens egne retningslinjer. Låneordningen skal bidra til at unge og vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg egnede boliger. Husbanken låner ut midlene til kommunene og dekker under bestemte forutsetninger opp til 75 pst av eventuelle tap. Ordningen medfører derfor en viss risiko for Mandal kommune. Dette som følge av tap grunnet salg eller tvangssalg som ikke dekker kommunens 2. prioritetslån. Siden 2003 har en i hovedsak kunne dekke oppståtte tap gjennom tapsfondet. Tapsfondets midler er basert på tilskudd fra Husbanken. Startlån er en frivillig ordning, og det er Bystyret som formelt fastsetter innlånsrammen knyttet til kommunens utlån. I perioden er det lagt til grunn at avdragsutgifter og avdragsinntekter for ordningen er like, slik det fremgår av tabellen over. Side 29 av 77
Ekstraordinære avdrag Under posten «Sum finansieringsbehov» er det forutsatt 168,4 mill. kr som ekstraordinære avdrag av lånegjeld i økonomiplanperioden. For 2018 er det antatt en innbetaling på 6 mill. kr som refusjon fra private utbyggere Nedre Malmø og Sånum. Disponeringen av innbetalte bidrag mv. til innfrielse av lånegjeld er i samsvar med Bystyrets vedtak knyttet til forskottering av utbyggingsområder. Fra 2020 og 2021 øker budsjettposten til henholdsvis 20,4 mill. kr og 136 mill. kr. Beløpene omfatter spillemidler for idrettshallene i Holum og Frøysland og investeringstilskudd ved utbygging av heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Det hefter stor usikkerhet til denne posten på lik linje med refusjons- og tilskuddsbeløpene som denne er knyttet til. Finansiering ordinære investeringer Økonomiplanen innebærer bruk av lån med 544,7 mill. kr for perioden, herav 100,474 mill.kr som lånefinansiering av ordinære investeringer 2018. Refusjon fra utbyggere forskottert infrastruktur Mandal kommune har forskottert infrastruktur/rekkefølgekrav på Sånum, Nedre Malmø og Sanden (Speilen). Samlet gjenstående refusjon utgjør om lag 84,8 mill. kr pr. oktober 2017. På Sånum betales et beløp på 143.000 kr pr. bolig til å dekke felles rekkefølgekrav. Pr. 26.10.2017 er det totalt innbetalt 8 mill. kr. Totale infrastrukturkostnader er kalkulert til 23 mill. kr eks mva. På Nedre Malmø betales et beløp på 1.020 kr pr. kvm BRA (bruksareal) til å dekke felles rekkefølgekrav. Beløpet justeres med 2,75 pst årlig fra 1.7.2009. Pr. 26.10.2017 er det totalt innbetalt 26,8 mill. kr. Totale infrastrukturkostnader er kalkulert til 106,7 mill. kr eks. moms inkl. prisstigning. På Sanden betales et beløp på 500 kr pr kvm BRA boligareal til å dekke kostnader til kvartalslekeplass, skatepark og balløkke/kunstisbane på Speilen. Beløpet justeres med endring i konsumprisindeksen fra april 2008. Pr. 26.10.2017 er det totalt innbetalt 9,7 mill. kr. Totale infrastrukturkostnader er kalkulert til 18 mill. kr eks. mva. Det er vanskelig å anslå hvor store innbetalinger som vil komme de neste årene som følge av byggeaktivitet på Sånum, Nedre Malmø og Sanden. I økonomiplanen er det forutsatt en årlig refusjon knyttet til ovennevnte forskotteringer med 6 mill. kr. Posten inkluderer også refusjon knyttet til øvrige utbyggingsavtaler i investeringsrammen. Disse er imidlertid selvfinansierende uten forskottering. Investeringstilskudd boliger, Husbanken Tilskudd utleieboliger og omsorgsboliger er beregnet iht. Husbankens regelverk og signaler i statsbudsjettet. For 2018 gjelder tilskuddet i hovedsak utbygging av omsorgsboliger på Skinsnesheia, i sum 2,25 mill. kr. Salg eiendommer mv. Økonomiplanen forutsetter 23 mill. kr i salgsinntekter, av dette 9,025 mill. kr som finansiering av investeringer i 2018. Budsjettposten er i hovedsak knyttet til tomtesalg på Skinsnesheia og salgssum tomt 1 på Malmø. Det er generelt vanskelig å anslå salgsinntekter knyttet til tomteområder og bygningsmasse, og derfor usikkerhet knyttet til denne posten. Bruk av ubundne fond Som finansiering av egenkapitaltilskudd KLP er det forutsatt bruk av ubundet kapitalfond med 3 mill. kr for 2018 og hvert av årene videre økonomiplanperioden. Ubundne investeringsfond har en beregnet saldo på 16 mill. kr ved utgangen av 2017 og 4 mill. kr ved utgangen av 2021. Fondet reduseres årlig til dekning av egenkapitaltilskudd til KLP. Utenom ubundne fondsmidler vil eneste tillatte finansiering være overføringer fra driften eller disposisjonsfondet. Momskompensasjon fra investeringer «Momskompensasjon fra investeringer» fra investeringsprosjekter inngår som generell finansiering av investeringsbudsjettets anskaffelser, beregnet til 19,426 mill. kr for 2018. For økonomiplanperioden totalt antas momskompensasjon fra investeringer med 118,346 mill. kr. Vann- og avløpsinvesteringer (lov om merverdiavgift) samt boligkjøp omfattes ikke av momskompensasjonsloven. Boliger som kommunen bygger for helse- og sosiale formål vil etter bestemte forutsetninger utløse momskompensasjonsinntekter. Side 30 av 77
Utvikling lånegjeld perioden 2018-2021 (alle tall i hele 1000 kr) R2016* B2017** 2 018 2 019 2 020 2 021 Renteforutsetninger i perioden 2,50 2,77 2,11 2,11 2,21 2,30 Estimat lånegjeld pr 31.12. 1 189 220 1 176 184 1 253 658 1 448 149 1 616 689 1 459 129 Herav utlån og ubrukte midler Startlån 195 876 227 476 257 976 287 376 316 776 346 176 Herav VA-sektoren (grunnlag kap.kostnader) 164 650 173 865 181 095 180 204 180 918 179 002 Sum gjeld som belaster driftsbudsjettet 828 694 774 843 814 587 980 569 1 118 995 933 951 Estimat netto renter og avdrag av gjeld, driftsbudsjett 69 739 74 600 67 500 70 000 70 600 91 000 Motpost kapitalkostnader vann- og avløp -10 617-11 115-10 945-11 005-11 065-11 171 Netto rente- og avdragsbelastning drift 59 122 63 485 56 555 58 995 59 535 79 829 Gjeldsgrad lånegjeld uten formidlingslån pr 31.12. 79 82 79 92 103 88 *) Regnskap 2016 **) Justert budsjett 2017 pr oktober 2017 Som vist i tabellen ventes en økende rente- og avdragsbelastning fra 2021 ved gjennomføring av investeringsplan 2018-2021. Årlig avdragsbelastning er basert på kommunelovens krav om like årlige avdrag over eiendelens levetid. Avdragsutgiftene reduseres eller økes som følge av ekstraordinær nedbetaling av gjeld eller nye låneopptak. 4.8 Nøkkeltall 2018-2021 Nøkkeltall økonomiplan 2017-2021 Nøkkeltall 2017 2018 2019 2020 2021 Budsjettrente (18-21; flytende rente fra 1,8 til 2,1 pst) 2,77 2,11 2,11 2,21 2,30 Brutto driftsinntekter 1 158 199 1 256 892 1 256 892 1 256 892 1 256 892 herav eiendomsskatt 2,5 2017, 3,0 fra 2018 - inklusive næring 18-39 200 52 100 52 100 52 100 52 100 Sentrale inntekter 878 699 926 732 926 034 921 455 921 543 Netto driftsrammer alle områder 827 354 859 635 883 500 881 017 885 337 Brutto driftsresultat 51 345 67 097 42 534 40 438 36 206 Netto finansresultat, negativt (+) 49 185 42 455 44 995 45 535 65 829 Netto driftsresultat, positivt (+) 2 160 24 642-2 461-5 097-29 623 TBU 2 % krav netto driftsresultat i kr 23 164 25 138 25 138 25 138 25 138 Akkumulert netto driftsresultat 18-21 24 642 22 180 17 083-12 541 Lånegjeld (uten startlån) 944 801 992 096 1 156 860 1 289 103 1 102 321 Gjeldsgrad 81,6 78,9 92,0 102,6 87,7 Netto finansresultat % 4,2 3,4 3,6 3,6 5,2 Netto driftsresultat % 0,2 2,0-0,2-0,4-2,4 Netto driftsresultat % uten premieavvik -1,5 0,2 0,9 0,7-1,3 Netto driftsresultat % uten E-skatt -3,3-2,3-4,5-4,7-6,8 Under nevnte forutsetninger og prioriteringer vil økonomiplanen få nøkkeltall som vist over. Netto driftsresultat for hele økonomiplanperioden er minus 12,5 mill. kr. Disposisjonsfond og premieavvik, prognoser 2017-2021 Side 31 av 77 perioden 2018-2021 i 2018-kroner Balanse pr 31.12. (alle tall i hele 1000 kr) R 2016*) B2017*) B2018 B2019 B2020 B2021 Sum premieavvik inkl aga 55 195 51 317 72 710 58 581 45 000 31 055 Herav: Flyktningfond, integreringsmidler **) -16 000-16 000-9 000-9 000-9 000-9 000 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 4 050 Sum disposisjonsfond - prognose 31.12. -114 145-123 176-118 336-142 977-140 516-135 418 Regnskapsresultat/nto driftsresultat, positivt (-) -13 081-2 160-24 642 2 461 5 097 29 623 Reell bufferkapital til drift 31.12. positiv (-) -72 031-74 019-70 267-81 934-90 418-74 740 *) Regnskap 31.12.2016. For budsjettåret 2017 er det forutsatt brukt 4,05 mill. kr av disposisjonsfondet til aksjekjøp Strømsvika MHH AS (investeringsregnskap) og SKAP **) I 2018 antas behov for å saldere integreringstiltak med flyktningfond. Dette skyldes antatt reduksjon i nye flyktninger til kommunen og periodiseringstekniske forhold
*) Saldo premieavvik og ulike bufferfond er beregnede størrelser 31.12.2017. Akkumulerte premieavvik og disposisjonsfond 2017 er basert på beste estimat og bystyrets vedtak pr utgangen av september. Sum disposisjonsfond antas etter dette å være 123,2 mill. kr 31.12.2017. Ved å fremskrive kjente størrelser for reell bufferkapital årsregnskapet 2016 fremkommer følgende utvikling og nivåer for perioden 2017-2021. Reell bufferkapital defineres som summen av disposisjonsfond og premieavvik i balanseregnskapet. Premieavvik trekkes ut, da posten skal «amortiseres» gjennom årlig utgiftsføring i driftsregnskapet etter forskriftsbestemt tidsforløp. Premieavvik har ingen likviditetseffekt i regnskapet. Siden eiendomsskatten ble innført 2014 har Mandal kommunes reelle reserver hatt en positiv utvikling. Fra minus 16 mill. kr i 2014 til en forventet driftskapital på 74 mill. kr i regnskapet 2017. Bufferkapitalen beregnes å få en svak positiv utvikling fra 2018 til 2020 og deretter en sterk reduksjon siste året av økonomiplanen. Side 32 av 77
5 Økonomi 5.1 Målekort økonomi Økonomi God økonomistyring Virkelig Ikke godkjent Mål Lite avvik i forhold til budsjett drift -2,1 % >-0,5 % >0,0 % Forventet avvik budsjett årets slutt drift -0,9 % >-0,5 % 0,0 % Lite avvik i forhold til budsjett investering 0,3 % >15 % 0,0 % Økonomisk handlefrihet Virkelig Ikke godkjent Mål Korrigert netto driftsresultat siste år 1,8 % <1 % >3 % Korrigert brutto driftsresultat siste år 6,3 % <6 % >8 % Korrigert netto driftsresultat siste 5 år 1,3 % <1 % >3 % Korrigert brutto driftsresultat siste 5 år 6,2 % <6 % >8 % Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 77,3 % >80 % <70 % Lånefinansiert andel av investeringene siste år 47,2 % >60 % <50 % Lånefinansiert andel av investeringene siste 5 år 64,5 % >60 % <50 % Økonomisk buffer Virkelig Ikke godkjent Mål Frie driftsfond minus premieavvik i % av driftsinntektene 4,8 % <2,0 % >5 % Målekort økonomi skal bygge opp under økonomiske målsettinger som over tid kan sikre tilfredsstillende tjenester til våre innbyggere. Lave inntekter kombinert med høy lånegjeld vil sette begrensinger for Mandal kommunes økonomiske handlingsrom i overskuelig fremtid. Driftsutgifter og investeringsutgifter har den effekten at de fortrenger hverandre. Økte driftsutgifter gir mindre rom til investeringer, mens økte investeringsutgifter krever reduserte driftsutgifter. Handlingsprogrammer og budsjetter må derfor planlegges med en optimal mix av drifts- og investeringsaktiviteter. Samlet aktivitet må i tillegg tilpasses forventede inntektsrammer. For å sikre langsiktig økonomisk balanse ble målekortet utvidet med flere nye indikatorer og anbefalte måltall i rådmannens budsjettforslag 2017, økonomiplan 2017-2020. Situasjonen ved inngangen av økonomiplanperioden 2018-2021 har ikke endret seg vesentlig. Mandal kommune må være ekstra bevisst risikoen ved høy og økende lånegjeld. Målekort økonomi og utvidelsen av økonomiske nøkkeltall må også ses i sammenheng med nye økonomistyringskrav i forslag til ny kommunelov. God økonomistyring Den økonomiske situasjonen krever tett oppfølging med drifts- og investeringsaktiviteter og høy budsjettlojalitet i alle kommunale virksomheter. Kravet til økonomisk kontroll er presisert gjennom 0-toleranse for budsjettoverskridelser i driften. Investeringsaktiviteter har en større toleransegrense for budsjettavvik. Dette skyldes tilfeldige periodiseringer som vanskelig kan innarbeides presist gjennom de faste rapporteringene til bystyret. Økonomisk handlefrihet Måltallene for kommunens gjeldsbelastning og bruk av lån som finansieringskilde skal hindre opphopning av lånegjeld og ytterlige press på driften. Netto lånegjeld og andel lånefinansiering har nær tilknytning til måltallene for brutto og netto driftsresultat. Ved inngangen av økonomiplanperioden 2018-2021 har Mandal flere røde indikatorer. Det er viktig at disse måltallene bedres for å sikre en bærekraftig økonomi (langsiktig økonomisk balanse). Korrigert brutto driftsresultat skal dekke både netto finanskostnader og egenfinansiering til investeringer. Måltall for netto driftsresultat må ses i sammenheng med dagens lave rentenivå. Ved høye rentenivåer vil kravet til netto driftsresultat kunne nedjusteres, mens kravet til brutto driftsresultat bør fastholdes. Dette gir mulighet for økte avsetninger ved lave rentenivåer og tilsvarende lavere avsetninger ved høye rentenivåer. Historisk har kommunens driftsmarginer vært for små til å kunne finansiere investeringer av betydning. Dette fremkommer også gjennom indikatorene for «andel lånefinansiering» og «netto lånegjeld». Mandal kommune har heller ingen ubundne kapitalfond av betydning. Den økonomiske handlefriheten ble styrket gjennom det gode driftsresultatet i 2015. Dette gir imidlertid bare en kortsiktig handlefrihet for Mandal kommune. Langsiktig Side 33 av 77
økonomisk balanse oppnås først når driftsresultater og lånegjeld stabiliserer seg på et tilfredsstillende nivå. Fremtidige driftsinntekter kan endres betydelig for en kommune med lav befolkningsvekst. Kommunens gjeldsbelastning (p.t. 77 %) er den største utfordringen i arbeidet med å sikre en langsiktig økonomisk balanse. Økonomisk buffer Som økonomisk buffer inngår kommunens frie driftsfond med fratrekk for akkumulerte premieavvik. Frie driftsfond består av regnskapsmessig resultat og disposisjonsfond pr. 31.12.16. Premieavvik er en korreksjonspost i regnskapet. Denne har resultateffekt uten tilsvarende likviditetseffekt. Premieavvik medfører også økte utgifter frem i tid gjennom årlige amortiseringsutgifter driftsregnskapet. En økonomisk buffer tilsvarende 4,5 % av driftsinntektene gir tilfredsstillende økonomisk handlefrihet på kort sikt. Korrigerte brutto og netto driftsresultater Brutto og netto driftsresultat korrigeres for momskompensasjon fra investeringer (regnskap t.o.m. 2013), endringer i bundne driftsfond og premieavvik for å vise et reelt bilde av resultatene for året og perioden. Mål for netto driftsresultat er satt høyere enn anbefalingen fra TBU (teknisk beregningsutvalg) på 1,75 pst. Dette gjelder kommunene som helhet og ikke den enkelte kommune. Hver kommune må derfor selv fastsette måltall for netto driftsresultat ut fra sin økonomiske situasjon. 5.2 Kostraanalyse økonomi Økonomiske nøkkeltall Økonomi Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger 2016 Kostragruppe 08 4,8 % 7,8 % 10,0 % 12,4 % 14,2 % 10,7 % 29,2 % 9,3 % 7,8 % 2,3 % 3,2 % 3,0 % 3,9 % 2,4 % 1,7 % 2,1 % 2,8 % 2,5 % 2,8 % 3,5 % 2,3 % 4,9 % 5,2 % 3,0 % 4,3 % 2,2 % 4,1 % 60 833 63 556 61 778 86 566 49 394 70 937 81 083 63 645 70 661 84,1 % 85,9 % 76,8 % 110,1 % 73,3 % 91,9 % 120,5 % 82,6 % 92,7 % Nøkkeltallene for Mandal og sammenligningskommuner gjelder kommunene som konsern. Det betyr at kommunale foretak som Mandal havn og andel av kommunens interkommunale selskap omfattes av nøkkeltallene. Mandal kommunekonsern har bedre økonomiske nøkkeltall enn kommuneregnskapet isolert sett. Tallene korrigeres heller ikke for tilfeldige påvirkninger som endringer bundne driftsfond og premieavvik. Disse forholdene medfører noe differanse opp mot egne nøkkeltall i målekort økonomi. Utgifter og formål sammenlignet med andre Netto driftsutgifter i Mandal i 2016 var 55 500 kroner per innbygger. Da er felles pensjonsposter, introduksjonsordningen og VAR-sektoren holdt utenfor. Utgiftene er korrigert for elever i private skoler og eventuelt vertskommunetilskudd for PU-institusjoner. Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene 54 200 kroner, noe som er omtrent 2 000 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 8 og nest høyest blant sammenligningskommunene. Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 08 Pleie og omsorg 17 861 13 838 13 036 13 081 11 828 16 820 14 678 Grunnskole 13 457 12 913 15 449 16 321 16 134 11 968 13 916 Barnehage 7 592 8 192 7 477 9 025 8 933 6 477 8 382 Adm, styring og fellesutgifter 3 414 3 614 4 859 5 608 3 862 4 029 3 807 Sosiale tjenester 2 018 3 008 2 228 2 550 1 795 3 867 2 326 Kommunehelse 2 303 2 102 2 675 2 540 1 726 2 143 2 357 Barnevern 2 937 1 671 1 727 2 126 888 2 706 2 030 Kultur og idrett 2 132 2 629 1 405 1 456 1 787 1 768 1 868 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 726 657 713 545 750 489 585 Side 34 av 77
Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 08 Andre områder 3 047 2 028 1 959 2 681 2 101 1 974 2 224 Brann og ulykkesvern 786 634 633 671 372 952 711 Kommunale boliger 293-77 -23 360 163 322-3 Samferdsel 1 273 693 828 809 859 778 840 Næringsforv. og konsesjonskraft 179 112-10 220 146-606 101 Kirke 516 666 531 621 561 528 575 Totalt 55 487 50 652 51 528 55 933 49 804 52 241 52 173 Oversikt innsparingsmuligheter Tabellen under viser kostnadsforskjeller mellom Mandal og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Mandal teoretisk kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 31 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 8 i 2016. Mandal drev tjenestene rundt 50 millioner kroner dyrere enn Kristiansand, Vestby og Kongsvinger. Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 08 Pleie og omsorg 37,7 41,7 48,8 37,7 58,3 27,6 Grunnskole -11,2-24,6-20,5-38,2-14,1-10,7 Barnehage 3,7 8,0-8,6 1,2-3,1-1,1 Adm, styring og fellesutgifter -5,7-20,9-27,0-7,3-10,0-5,3 Sosiale tjenester -8,8-7,1-5,0-0,9-19,7-11,6 Kommunehelse 0,1-6,8-2,0 7,6 4,1-1,3 Barnevern 22,0 21,1 17,7 33,1 6,8 14,2 Kultur og idrett -7,8 11,3 10,5 5,4 5,7 4,1 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 1,1 0,2 2,8-0,4 3,7 2,2 Andre områder 15,9 17,0 5,7 14,8 16,7 12,8 Brann og ulykkesvern 2,4 2,4 1,8 6,5-2,6 1,2 Kommunale boliger 5,8 4,9-1,0 2,0-0,5 4,6 Samferdsel 9,0 6,9 7,2 6,5 7,7 6,8 Næringsforv. og konsesjonskraft 1,0 2,9-0,6 0,5 12,2 1,2 Kirke -2,3-0,2-1,6-0,7-0,2-0,9 Totalt 47,1 39,9 22,5 53,0 48,4 30,8 Mandal driver også flere tjenester rimeligere enn kommunene det her er sammenliknet med, blant annet grunnskole og sosiale tjenester. Tallene for ressursbruk og innsparingspotensial er nærmere beskrevet i saken om kommunens økonomiske situasjon som bystyret behandlet i juni. I arbeidet med utredning av innsparingsmuligheter er det tatt utgangspunkt i denne analysen. Side 35 av 77
5.3 Sammenligning ressursbruk KS verktøy KS (Kommunenes sentralforbund) sitt modellverktøy viser Mandal kommunes utvikling siste 3 årsregnskap sammenlignet mot landsgjennomsnittet av kommuner. Søylene i diagrammet angir netto utgift pr tjeneste pr innbygger. KOSTRA (kommunal statlig rapportering) er en lovpålagt regnskapsstandard for alle landets kommuner. Siden kommunene kan ha svært ulike utgiftsbehov er det viktig å korrigere for dette når vi sammenligner oss med andre. Dette er illustrert i påfølgende diagrammer. Anslag for ressursbruk korrigeres med delkostnadsvektene for tjenester som omfattes av inntektssystemet. Delkostnadsvektene for inneværende års budsjett knyttes opp mot regnskapstall for 2016. For regnskapet 2017 vil det være summen av delkostnadsvektene fra statsbudsjettet 2018 som blir benyttet (fra 1,0261 til 1,030). På enkelte områder er Mandal kommune mer kostnadstung enn landsgjennomsnittet grunnet sosioøkonomiske forhold og demografi. Samlet sett er Mandal beregnet å være 2,61 pst dyrere enn landsgjennomsnittet i 2016. Side 36 av 77
Mandal kommune hadde siste regnskapsår 1 259 kr mindre disponible inntekter pr innbygger. For 2014 var tallet noe over 2 000 kr pr innbygger. I årene før 2014 og innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidseiendom var forskjellen i inntekt pr innbygger langt høyere. Dersom en ser på ressursbruk pr innbygger tjenester innenfor inntektssystemet (samlebetegnelse for grunnskole, pleie og omsorg, barnehage, barnevern, kommunehelse, samhandlingsreform) brukte Mandal 3 400 kr mindre pr innbygger enn landsgjennomsnittet i 2014. For 2016 er avstanden til landsgjennomsnittet kun 242 kr pr innbygger. Med andre ord har Mandal hatt en langt større utgiftsvekst enn landsgjennomsnittet. Konsekvensen av denne utviklingen er et betydelig svakere «Netto driftsresultat» enn landsgjennomsnittet i 2016. Tjenester utenfor inntektssystemet omfatter kultur, vei, vann og avløpstjenester, brann, kirke, boliger osv. Mandal kommune har også hatt en utgiftsvekst innenfor disse tjenestene, mens administrasjon ligger godt under landsgjennomsnittet hele perioden. Tjenester som inngår i inntektssystemet er gjengitt med nærmere fordeling i påfølgende illustrasjon. Mandal brukte siste regnskapsår 295 kr mer pr innbygger til netto finans- og avdragsutgifter enn landsgjennomsnittet. Side 37 av 77
Diagrammet over viser at Mandal kommune har økt pengebruken langt mer enn landsgjennomsnittet. Innenfor barnevern og pleie- og omsorg har Mandal hatt en svært stor utgiftsvekst siden 2014. Ved å lese av 2016-nivå (438+1085) for disse to tjenestene og sammenligne med 2014-nivå (- 2000+350) får vi en samlet vekst på 2 000 kr pr innbygger utover landsgjennomsnittet. For 15 600 innbyggere utgjør dette 30 mill. kr. Barnehage og sosialtjenesten ligger nær landsgjennomsnittet, mens grunnskole bruker mindre penger. 5.4 Sak om kommunens økonomiske situasjon Bystyret behandlet på møte i juni 2017 en sak om kommunens økonomiske situasjon (BS-sak 74/17). Saken ble lagt frem for å: Gi bystyret en oppdatert status for økonomiske utsikter i økonomiplanperioden. Peke på områder der Mandal har høyere kostander enn sammenliknbare kommuner. Vise til områder der kommunen har mulighet for å øke sine inntekter eller endre organisering. I saken gikk rådmannen gjennom en analyse av Kostra-data som pekte på områder der ressursbruken i Mandal skiller seg fra ressursbruken i sammenliknbare kommuner. En hovedkonklusjon i analysen var at Mandal samlet sett bruker ca. 31 millioner kr. mer på drift enn gjennomsnittet for kommunegruppen 8, etter at det er korrigert for ulikt utgiftsbehov. Hovedfunnene er også gjengitt i kapitel 5.2 i dette dokumentet. Videre pekte rådmannen på at Mandal må oppnå en bærekraftig drift med balanse mellom inntekter og utgifter. Fra 1.1.2020 blir Mandal en del av en ny Lindesnes kommune og det ble satt som et mål overlevere en økonomisk veldrevet og bærekraftig kommune. Bystyret fattet følgende vedtak: Bystyret tar orienteringen om kommunens økonomiske situasjon til etterretning. Bystyret deler rådmannens oppfatning om at Mandal kommune ikke kan opprettholde et driftsnivå som ligger over gjennomsnittet for sammenliknbare kommuner. En målsetting i arbeidet med økonomiplan 2018-2021 blir å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter. Bystyret stiller seg bak at rådmannen styrker kommunens eierstyring av kommunale foretak og interkommunale samarbeid. Rådmannen gjennomfører i samråd med Mandal Parkering AS en evaluering av hvordan parkeringsfunksjonen i Mandal bør organiseres fremover. Side 38 av 77
Mandal kommune bør utnytte handlingsrommet for brukerbetaling der regelverket åpner for å kreve selvkost. Rådmannen legger frem forslag til nye priser og gebyrer ut fra dette prinsippet. Det gjennomføres taksering med sikte på utskriving av eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 3 a «faste eigedomar i hele kommunen». Prosessen ses i forhold til arbeidet med eiendomsskatt i Nye Lindesnes. Rådmannen jobber videre med å følge opp kostraanalysen og innarbeider resultatet i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for 2018-2021. I arbeidet med økonomiplanen har vi tatt utgangspunkt i kulepunkt to og så langt det har vært mulig søkt å nå målet om balanse mellom inntekter og utgifter. Det har vært jobbet med utredning av flere mulige innsparingstiltak basert på funnene i kostraanalysen. I tillegg er regnskapsføringen på flere områder kvalitetssikret slik at data fra Kostra fremover vi gi et endra bedre grunnlag for å analysere kommunens ressursbruk. Kostraanalysen er høsten 2017 oppdatert med utgangspunkt i endelig Kostra-tall. Funnene er nærmere kommentert under hvert virksomhetsområde samt i dette kapitelet. I budsjettforslaget har vi tatt hensyn til kulepunkt fire i bystyrets vedtak som slår fast et prinsipp om at Mandal kommune bør utnytte handlingsrommet for brukerbetaling der regelverket åpner for dette. Forslag til endringer og økonomisk effekt av dette er kommentert under de aktuelle virksomhetsområdene. Oppsummering og videre prosess I tabellen oppsummeres innsparingene som er innarbeidet i rådmannens forslag og som i stor grad bygger på funn i kostraanalysen og prinsippene fra bystyresaken i juni om kommunens økonomiske situasjon. Tiltak 2018 2019 2020 2021 Byutvikling Gebyrøkning byggesak og oppmåling 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Besparelse nye veilys 775 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 Helse og omsorg Strukturendringer og kostnadskontroll 5 822 000 11 500 000 13 000 000 14 500 000 Oppvekst Reduksjon spesialundervisning voksne 168 000 168 000 168 000 168 000 Besparelse SFO 300 000 335 000 335 000 335 000 Redusert antall barnehageplasser 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Reduksjon spesialundervisning grunnskole 1 650 000 1 650 000 1 650 000 1 650 000 Stab Effektivisering/vakant stilling 800 000 800 000 800 000 800 000 SUM 13 015 000 19 103 000 20 603 000 22 103 000 Tabellen viser en gradvis økning med et mål om en innsparing i 2021 på over 22 mill. kr. Målsettingen i budsjettsaken i juni var å komme ned på et driftsnivå i samsvar med gjennomsnittet for kommunegruppe 8 i Kostra. Dette svarer i henhold til analysen til 31 mill. kr. og målsettingen er dermed ikke nådd. Samtidig vil prosessen for å nå dette målet fortsette. Våren 2019 vil det bli utarbeidet en ny kostraanalyse basert på et tallmateriale som er bedre kvalitetssikret enn tallene for 2016 og en ny prosess for å finne innsparinger vil bli gjennomført. I prosessen frem mot sammenslåing av Lindesnes, Marnardal og Mandal må utredning av mulige innsparinger og effektivisering ha en sentral plass. Den nye kommunen vil ikke ha økonomiske rammebetingelser som i vesentlig grad avviker fra situasjonen for dagens tre kommuner. Rådmannen mener derfor det bør startes et arbeid med analyse av ressursbruk og innsparingsmuligheter for den nye kommunen og at dette bør ses i forhold til budsjett og økonomiplanprosess i dagens kommuner frem til 2020. Side 39 av 77
6 Samfunn 6.1 Målekort samfunn Samfunn En by i vekst og utvikling Resultat Ikke godkjent Mål Økning i folketallet 0,6% 0,5% 1,0% Et velfungerende demokrati Resultat Ikke godkjent Mål Valgdeltagelse kommunevalget 60,5% 60,0% 65,0% Valgdeltagelse stortingsvalget 76,6% 77,0% 80,0% Kvinneandel i kommunestyret 43,0% 35,0% 50,0% Gode levekår Resultat Ikke godkjent Mål Forventet levealder menn, Folkehelseprofilen 77,6 77,1 77,9 Forventet levealder kvinner, Folkehelseprofilen 82,8 82,7 83,0 Indeks for inntektsulikhet, Folkehelseprofilen 2,6 2,7 2,5 Andel unge uføretrygdede 18-44 år, Folkehelseprofilen 5,8% 5,4% 2,5% Psykiske symptomer/lidelser 0-74 Folkehelseprofilen (pr tusen) 172,5 170,0 139,0 Lavinntekt husholdninger 0-17 år -Folkehelseprofilen 13,0% 11,1% 10,0% Flest mulig fullfører skolegang og deltar i arbeidslivet Resultat Ikke godkjent Mål Utdanningsnivå høyere utdanning 40,7% 40,6% 46,2% Andel barn 1-5 år i barnehage 91,8% 88,8% 90,2% God integrering Resultat Ikke godkjent Mål Hver enhet tilbyr to språkpraksisplasser Utført Utført/ikke utført De globale utslippene av klimagasser reduseres. Resultat Ikke godkjent Mål Energikostnader pr kvadratmeter bygg 74 95 80 Sammenliknet med målekortet for 2017 er indikatorer som også er en del av målekortene til virksomhetsområdene tatt ut. Videre utvikling av langsiktige målsettinger bør nå følge prosessen med å utarbeide en kommuneplan for nye Lindesnes kommune. 6.2 Barne- og ungdomsrådet Mandal barne- og ungdomsråd(bu) er barn og unges formelle arena for å gi råd til politikere og administrasjon i saker som berører barn og unge. Med representanter i bystyret og aktiv deltagelse i kommuneplanlegging blir BUrepresentantene hørt og deres råd tatt på alvor. Det er viktig å ha et godt fungerende BU. Like viktig er det at kommunen evner å engasjere bredere i barne- og ungdomspolitiske spørsmål. Barn og unge vet best hvordan det er å vokse opp i dag. Mangfoldige stemmer må lyttes til i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet i kommunen. Medvirkning og innflytelse er verdifullt for de unges identitet. Gjennom demokratiske prosesser erfarer barn og unge at de er med å skape et godt oppvekstmiljø 6.3 Befolkningsutvikling Utviklingen i folketall og alderssammensetning gir sentral informasjon for langsiktig planlegging av kommunal tjenesteproduksjon. I økonomiplandokumentet har vi valgt å se på prognosene for den kommende 10-års perioden, mens det i kommuneplansammenheng vil være mer relevant å se på prognoser som går enda lengre fremover i tid. Graf og tabell under viser prognosen ved «middels nasjonal vekt» fra SSB for utvikling frem mot 2027. Figuren viser at økningen er ventet å komme i den eldste aldersgruppen. Side 40 av 77
2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 Barnehage (0-5 år) 1 054 1 045 1 062 1 079 1 104 1 113 1 120 1 126 1 130 1 133 1 133 Grunnskole (6-15 år) 2 093 2 098 2 089 2 081 2 076 2 070 2 068 2 048 2 040 2 033 2 039 Videregående (16-19 år) 884 854 845 819 806 820 829 863 888 896 898 Voksne (20-66 år) 9 145 9 328 9 377 9 452 9 502 9 554 9 570 9 614 9 643 9 694 9 771 Eldre (67 år og eldre) 2 424 2 468 2 561 2 635 2 703 2 766 2 873 2 954 3 037 3 111 3 175 Total 15 600 15 793 15 934 16 066 16 191 16 323 16 460 16 605 16 738 16 867 17 016 Prognose type : Middels nasjonal vekst Tabellen viser en forventet økning av antall barn i barnehagealder de neste 10 årene, en nedgang i antall barn i grunnskolealder og en forholdsvis moderat økning av antall voksne. I aldersgruppen 67 år og eldre forventes en økning, noe som kommenteres nærmere i kapitelet for virksomhetsområde Helse og omsorg. Demografiutgifter Befolkningsutviklingen har betydning for kommunens kostnader ved å gi tjenester til ulike typer innbyggere. Både en nedgang i elevtall og en økning i antall eldre vil påvirke kommuneøkonomien gjennom det som betegnes som «demografikostnader». Tabellen under er hentet fra et KS verktøy og viser estimerte kostnadsøkninger for Mandal innen de ulike sektorene. Særlig er økningen innen pleie- og omsorg stor, mens det innen grunnskole forventes en nedgang. Rådmannen har ikke benyttet disse estimatene direkte inn i budsjettarbeidet, bortsett fra for virksomhetsområde Helse og omsorg. Bakgrunnen er nærmere beskrevet i kapitelet for området. 6.4 Folkehelse Gjennom Folkehelseloven defineres folkehelse som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Trygghet, trivsel og tilhørighet er ifølge folkehelseinstituttet viktige premisser for god helse. Alt kommunen gjør er med tanke på å styrke folkehelsen, og ifølge kommeplanen skal det være særlig fokus på: Side 41 av 77
Helsefremmende livsstil Tilknytning til arbeidslivet Mangfold, inkludering og integrering Hvert år utarbeider Folkehelseinstituttet en Folkehelseprofil for kommunene som publiseres i februar. Temaområder velges med tanke på muligheter for helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene med utvalgt statistikk per oktober året før. Utdrag fra folkehelseprofilen blir vist i kommunens årsrapport. Siste folkehelseprofil viste at Mandal og regionen for øvrig har flere utfordringer når det gjelder folkehelse. Agderfylkene er programfylker i Nasjonalt program for folkehelsearbeid 2017-2027. Det innebærer at kommunene i Agder kan søke om prosjektmidler for utvikling av forebyggende tjenester innen psykisk helse og rus. Mandal kommune søker om deltagelse i to ulike prosjekter i programmet; «Aktiviteter og rusfrie møteplasser for ungdom» og «Bekjempelse av sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse». 6.5 Integrering Kostraanalyse flyktninger og integrering Mandal 2014 Andre nøkkeltall Bosatte flyktninger per 1000 innbyggere Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger 2016 Kostragruppe 08 3,0 4,0 4,0 3,0 3,0 6,0 2,0 2,0 3,0 Flyktninger - Faktisk bosetting - Prosent av anmodning 100,0 % 158,0 % 80,0 % 98,0 % 54,0 % 103,0 % 74,0 % 55,0 % 83,0 % Innvandrere i % av befolkningen 10,0 % 10,0 % 10,0 % 14,0 % 9,0 % 14,0 % 13,0 % 11,0 % 10,0 % Innvandrere i arbeid (prosent) 51,0 % 46,0 % 50,0 % 54,0 % 56,0 % 52,0 % 67,0 % 51,0 % 59,0 % I 2017 ble Mandal anmodet om å bosette 55 flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) skriver høsten 2017 i et brev til kommunene høsten 2017 at ankomsttallene av asylsøkere til Norge har vært svært lave. Det er derfor forventet at langt færre flyktninger skal bosettes i kommunene i 2018 sammenlignet med 2017. Kommunene som bosetter flyktninger mottar et integreringstilskudd fra staten. Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. Nærmere informasjon om ordningen er tilgjengelig på IMDIs nettsider, http://www.imdi.no. En konsekvens av at antallet flyktninger som bosettes går ned er at også størrelsen på integreringstilskuddet går ned. Dette påvirker den kommunale driften som også må justeres. 6.6 Samarbeid med frivillig sektor I Regionplan Agder 2020 pekes det på viktigheten av å utløse handlekraften som ligger i frivillig sektor. Ved relativt beskjedne investeringer vil kommunen kunne utløse betydelige ressurser som kan supplere kommunens egen virksomhet innen en rekke områder. I 2016 ble det derfor opprettet to prosjektstillinger som frivilligkoordinator i Mandal, finansiert med midler fra Fylkesmannen og integreringstilskudd. Arbeidet til frivilligkoordinator dreier seg rundt to overordnede målsetninger. Den ene er å senke terskelen for deltakelse i frivillige miljøer for personer som opplever utenforskap. Det søkes spesielt å forebygge isolering og fremme inkludering og integrering for personer med utfordringer knyttet til psykisk helse og rusmiddelmisbruk. En har hatt et særlig fokus på integrering av bosatte flyktninger. Den andre målsetningen er å legge til rette for frivillighetens egenutvikling. Samskaping er et begrep som står sentralt i dette arbeidet. Frivilligkoordinator bistår initiativ som søker å etablere aktiviteter og tilbud som fremmer inkludering og tar tak i utfordringer i vårt lokalsamfunn. Frivilligkoordinatoren fungerer som tilretteleggere for arbeidet, og kan da ha ulike funksjoner. Det kan være å koble aktører sammen, veilede/gi råd ved oppstart, bidra med å skaffe ekstern finansiering, inspirere og legge til rette for samarbeid samt finne en egnet leder for prosjektet. På denne måten kan frivilligheten vokse og utvikle seg på sine premisser, samtidig som det skapes aktiviteter og tilbud som kommer kommunens innbyggere til gode. Side 42 av 77
Informasjon om aktivitet og tilbud i det frivillige Mandal formidles gjennom Mandal kommunes nettsider, Mandal frivilligsentrals nettsider sosiale medier og fysiske treffpunkter med offentlig ansatte og brukere av offentlige tjenester. Frivilligkoordinator inviterer hvert kvartal deltakere fra offentlig og frivillig sektor til en samling som kalles Ressurstreff. Dette er en arena for samarbeid, informasjonsutveksling, nettverksbygging og dialog mellom sektorene. 6.7 Klima, miljø, samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Kostraanalyse - klima og energi Mandal Prioritet Kommunale energikostnader, per innbygger *) Dekningsgrad 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 728 606 721 614 651 878 605 1 002 833 Andel el-biler 1,7 % 3,2 % 4,1 % 6,8 % 5,5 % 4,1 % 5,5 % 1,3 % 3,7 % Andel husholdningsavfall sendt til 45,0 % 51,0 % 46,0 % 44,0 % 44,0 % 44,0 % 51,0 % 54,0 % 45,0 % energiutnyttelse Andel levert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling 41,0 % 34,0 % 40,0 % 35,0 % 35,0 % 35,0 % 33,0 % 29,0 % 39,0 % Kvalitet CO2-utslipp fra energibruk i komm. eiendomsforvaltn., egne bygg Husholdningsavfall per årsinnbygger (kommune) *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov 18 27 13 549 552 499 538 539 538 423 423 0 Mandal skiller seg ikke vesentlig ut på Kostra-tallene for klima og miljø. Planprogram for kommunedelplan for klima og energi i Mandal ble vedtatt av bystyret i møte 16.03.17. Samtidig ble det vedtatt å stille planarbeidet i bero men ta det opp når prosjektleder for kommunesammenslåing er på plass og mulighetene for å samordne noe av arbeidet med planen for hele Lindesnesregionen er avklart. Det arbeides nå med en regional klima- og energiplan for Lindesnesregionen. Det er nedsatt en prosjektgruppe med en representant fra hver av de 5 kommunene. PwC er engasjert for å utarbeide planen. De har arrangert to workshoper med noen flere deltakere enn prosjektgruppen for å få planen best mulig forankret. Planforslag skal foreligge innen 01.12.17. Deretter vil det være mulig for kommuner som ønsker det å bestille lokal handlingsplan. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene har et overordnet ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er derfor en prioritert oppgave. Sikkerhets- og beredskapsperspektivet skal gjelde i alle områder/enheter og tjenester, og kommunen jobber systematisk med rullering av planer og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Mandal kommune har en overordnet beredskapsplan vedtatt høsten 2013. I 2017 er det utarbeidet en ny, helhetlig ROS som skal ligge til grunn for videre arbeid med revisjon av beredskapsplanen. Analysen ble forelagt bystyret på møtet 12.10.2017 og ble da tatt til orientering. Kommunen har et aktivt og nært samarbeid med andre offentlige aktører, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv i beredskapsarbeidet. Kommunen spiller en aktiv rolle for å spre kunnskap og bevisstgjøre andre til å ta samfunnsansvar, skape trygghet, være forberedt på det uforutsette og takle kriser. Beredskapsrådet er forum for dette brede samarbeidet, og beredskapsrådet samles minst en gang i året. Side 43 av 77
7 Medarbeidere 7.1 Målekort Medarbeidere Medarbeidere Godt arbeidsmiljø med tilfredse medarbeidere Virkelig Ikke godkjent Mål Samlet Nærvær 91,8% 1 92% 94% Mandal kommune har en heltidskultur Virkelig Ikke godkjent Mål Andel ansatte med stilling over 80% Ny indikator måltall som en del av heltidsprosjektet LIM-planen: Det er nok læreplasser Virkelig Ikke godkjent Mål Antall lærlingeplasser i Mandal kommunes organisasjon jf. opptrappingsplan LIM-planen: Agder er en likestilt landsdel med gode levekår over landsgjennomsnittet 32 2 25 35 Virkelig Ikke godkjent Mål Forholdet mellom menn og kvinners lønn i Mandal kommune 90% 88% 100% Resultatene fra 10-faktor medarbeiderundersøkelsen er tatt ut av målekortet da tallene er lite egnet for oppsummering på kommunenivå. Arbeidet med oppfølging av 10-faktor skjer ute i enheter og avdelinger og det vil bli rapportert på status i årsrapporten. Vi har oppdatert målekortet med en indikator knyttet til arbeidet for en heltidskultur i kommunen. Denne vil bli oppdatert etter hvert som heltidsprosjektet utvikles. 7.2 Nærvær Mandal kommune har et sykefravær som er lavere enn gjennomsnittet for norske kommuner, men forskjellen er mindre enn tidligere. Vi har mål om et samlet nærvær på 94%, med ulike måltall for de forskjellige enhetene. Vi har tillatelse fra departementet til å likestille egenmelding og sykemelding til 31.12.2017 og søker om forlengelse i ett år. Våre systemer og elektroniske løsninger er basert på 365 dagers egenmelding og må legges om dersom ordningen skal avvikles. 7.3 Heltid og likestilt arbeidsliv Bystyret vedtok 15. september 2016 enstemmig å opprette et heltidsprosjekt. Prosjektet organiseres i et trepartssamarbeid med egen prosjektleder fra høsten 2017 for en periode på to år. En heltidskultur gir mange positive effekter. Den viktigste er at kvaliteten på tjenestene blir bedre. Ansatte får bedre kontinuitet og oversikt, brukerne får færre å forholde seg til og lederne får bedre tid til å følge opp hver ansatt. I tillegg har heltidskultur positiv effekt på arbeidsmiljø og effektivitet. Høsten 2017 utarbeides en prosjektskisse for prosjektet. Selve prosjektet er langsiktig, man tenker at det vil ta opptil 5-10 år å få ut effekter av tiltakene som blir iverksatt. Heltidsprosjektet skal i tillegg prøve ut tiltak for å redusere sykefraværet. Lavt sykefravær og heltidsstillinger bidrar til økt kvalitet, godt arbeidsmiljø og gode tjenester. Aktiv jobbing med begge områdene samtidig, vil kunne forsterke den positive effekten. Dedikert jobbing med å iverksette tiltak rettet mot grupper med høyt sykefravær og tettere oppfølging av syke er tiltak som vi tror skal ha en positiv effekt på sykefraværet. Prosjekt Likestilt arbeidsliv startet opp i august 2016. Prosjekteierne er Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Vest- og Aust-Agder fylkeskommune i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet og er kommet i stand i forbindelse med arbeidet med Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (Lim-plan). Mandal kommune 1 Tallet for nærvær er hentet fra 2. tertialrapport. 2 Estimat for antall lærlinger ved utgangen av 2017, målet på 35 gjelder for utgangen av 2018 i henhold til planlagt opptrapping mot 45 lærlinger i 2020. Resultatet er satt til grønt da målsettingen for 2017 var 31 lærlinger Alle foto: Skriv O Hoi! Morten Ericson
er tatt opp i prosjektet sammen med to andre kommuner og tretten private bedrifter. Prosjektet er to-årig og det skal utvikles en nasjonal sertifiseringsordning av likestilte bedrifter. Det skal jobbes med seks ulike indikatorer for utvikling av sertifiseringsordningen. Mandal kommune vil naturlig nok ha sitt hovedfokus på heltid og sykefravær som er to sterke satsingsområder, men alle faktorer vil bli vurdert og forsøkt implementert. Kommunen tar mål av seg til å bli sertifisert som en av landets første kommuner som en likestilt kommune. Arbeidet ses i sammenheng med heltidsprosjektet. 7.4 HMS-arbeid og samarbeid med tillitsvalgte I november 2017 gjennomføres HMS-kurs for alle nye verneombud og ledere. Til våren er det vernesamling for alle verneombud i kommunen. Vi vil fortsette med LOS-kurs for nye ledere hvor samarbeidet med tillitsvalgte og HMSarbeid er noen av temaene. På grunn av arbeidet med kommunesammenslåing vil det bli et tettere samarbeid med tillitsvalgte og arbeidsgiver, på tvers av de tre kommunene, i 2018. 7.5 10- faktor medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen 10-faktor ble gjennomført for første gang i 2017 og erstatter den tidligere medarbeiderundersøkelsen Mandal kommune har gjennomført de siste årene. Undersøkelsen ble besvart av 83 % av de ansatte. Overordnede resultat er presentert for bystyre og gjengitt i 2. tertialrapport 2017. Mandal kommune ligger på landsgjennomsnittet på de fleste faktorene. På faktorene mestringsorientert ledelse og relevant kompetanseutvikling ligger kommunen litt under landsgjennomsnittet. Høsten 2017 jobber de ulike arbeidsplassene med handlingsplan som inneholder tiltak for forbedring og bevaring som skal behandles i arbeidsmiljøutvalget. Tiltakene skal også inn i virksomhetsplaner i tillegg til at det skal det skal gjøres rede for arbeidet i årsrapport. Ny medarbeiderundersøkelse er planlagt gjennomført i 2019. 7.6 Lærlinger Bystyret vedtok lærlingeplanen i juni 2015, og på det tidspunktet var det 20 lærlinger i Mandal kommune. Målsettingen er at kommunen skal ha minst 45 lærlinger i 2020 og det forutsetter en gjennomsnittlig økning på 5 lærlinger pr. år. I 2017 har Mandal kommune blitt godkjent som lærebedrift i byggdrifterfaget og har tatt inn en lærling på Bydrift. Innen utgangen av 2017 vil antall lærlinger i Mandal kommune være 32. Mandal kommune jobber med å kartlegge mulighetene for å tilby læreplass i andre fag, som f.eks. anleggsgartnerfaget og kjemiprosessfaget. Område Lærlinger 2017 Planlagt 2018 2019 2020 Oppvekst 13 15 16 18 Helse og omsorg (helsefag og kokk) 15 15 18 20 Stab 3 3 3 3 Bydrift 1 1 2 2 Andre fag 0 1 1 2 SUM 32 35 40 45 Side 45 av 77
8 Brukere 8.1 Målekort Brukere Brukere Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Virkelig Ikke godkjent Mål Resultat i Forbrukerrådets kommunetest siste år 55,9 55,0 70,0 Antall enheter som har gjennomført brukerundersøkelser siste år 10 10 12 Antall tiltak fra brukerdialogen som er iverksatt siste år 3 2 6 8.2 Brukerundersøkelser Rådmannen mener brukerundersøkelser er et sentralt virkemiddel for å følge opp tjenesteproduksjonen og at dette vil være relevant for de aller fleste av kommunens interne og eksterne tjenester. Det er lagt til grunn at de fleste kommunale virksomhetene skal gjennomføre brukerundersøkelser minst hvert annet år. Samtidig som brukerundersøkelsene har stor nytteverdi har slike undersøkelser sine begrensninger. Undersøkelsene gir et øyeblikksbilde og fanger i liten grad opp nyanser. I mange tilfeller varierer scoren svært lite over tid og gir et begrenset grunnlag for å drive forbedringsarbeid. Noen av enhetene har prøvd ut andre måter for å få tilbakemeldinger fra brukerne. Eksempelvis har Familiens Hus brukt gruppesamtaler som metode med gode resultater. Slike metoder bør prøves ut mer og rådmannen legger til grunn at ulike former for brukermedvirkning og brukerevaluering bør ses i sammenheng for å skaffe et best mulig bilde. 8.3 Brukerdialog og bystyrets dialogseminar For å sikre brukerrådene medvirkning i økonomiplanprosessen foregår det en prosess der hvert enkelt brukerråd melder inn forslag til nye drifts- og investeringstiltak. Disse blir så kostnadsvurdert og spesifisert av administrasjonen. Som en oppstart på økonomiplanprosessen blir det om våren avholdt et dialogseminar der representanter for brukerrådene deltar sammen med bystyret. I dette seminaret blir det foretatt en prioritering av forslagene fra brukerrådene, slik at man sitter igjen med en liste over tiltakene med flest stemmer. Disse tiltakene skal rådmannen vurdere å innarbeide i budsjett og økonomiplan. Tiltak fra bystyrets dialogseminar i 2017 Tiltak Enhet/brukerråd Antall stemmer Status i rådmannens forslag Kompetanseheving for ansatte om traumer Familiens hus 30 Ikke innarbeidet Ventilasjonsanlegg Skjebstad barnehage Barnehageenheten 26 Utredes av Bydrift, vurderes innenfor midler til strakstiltak. Hospiteringsbussen Kvalifiseringsenheten 23 Ikke innarbeidet, endrede forutsetninger da det er langt færre elever ved mottaksskolen. Leksehjelp til elever ved mottaksskolen Furulunden skole 23 Ikke innarbeidet Oppfølgingstjeneste enslige mindreårige Familiens hus 22 Ikke innarbeidet Livsmestring felles stilling som sosionom i skolen Holum skole 21 Ikke innarbeidet. Økt dag- og aktivitetstilbud Hjemmebaserte tjenester 19 Startet kartlegging med midler fra fylkesmannen. Inn på tunet for demente er lagt ut på anbud. Nytt gulvbelegg i Lars O. Røllandsgt. 10 Hjemmebaserte tjenester 16 Vurderes av Bydrift Møteplass Speilen (ved skateparken) Bydrift 15 Ikke innarbeidet Midler til tidlig innsats Frøysland skole 14 Eksisterende midler videreført. Tilsyn og bevaring ny 50% stilling Teknisk forvaltning / 14 Ikke innarbeidet Tjenestetorvet Utbedring av trådløst nett og innkjøp av nettbrett Furulunden skole 14 Ikke midler i rådmannens forslag, må vurderes innenfor egen ramme. 3 Flere av tiltakene fra årets brukerdialog er fortsatt under utredning. Side 46 av 77
Tema for brukerrådene 2016/2017 Bystyret vedtok i 2016 nye retningslinjer for ordningen med brukerråd. Etter de nye retningslinjene skal brukerrådene nå arbeide med et årlig tema i tillegg til brukerrådenes vanlige saker. For 2016/2017 ble integrering og inkludering av flyktninger og asylsøkere valgt som tema. Erfaringene med dette har vært gode og flere av enhetene har gjennomført spennende tiltak som et resultat av brukerdialogen. I årsrapporten vil vi skrive mer om hva som er gjennomført. Tema for brukerrådene 2017/2018 For 2017 og 2018 er folkehelse valgt som tema for arbeidet i brukerrådene, i tillegg til brukerrådenes vanlige saker. Basert på erfaringene fra arbeidet med integrering mener rådmannen det kan være hensiktsmessig at det årlige temaet er det samme over en periode på to år, slik at det nå jobbes med folkehelse i perioden 2017-2019. Foto: Mandal kommune Side 47 av 77
9 Kvalitet 9.1 Målekort kvalitet Kvalitet Ivareta betryggende kontroll over virksomheten Virkelig Ikke godkjent Mål Antall avvik rapportert gjennom Kvalitetslosen 3 426 Antall avvik med høy eller middels alvorlighetsgrad Ny indikator, mål må vurderes Andel av rapporterte avvik som er lukket innen tre uker 77% 75% 85% Et akseptabelt forhold mellom ressursbruk og kvalitet på tjenestetilbudet Virkelig Ikke godkjent Mål Samlet plassering i Kommunebarometeret 10 150 50 Antall avvik rapportert i målekortet er tall for hele 2016. Når målekortet nå revideres for bruk i 2018 er indikatorene «antall prosedyrer med overskredet revisjonsfrist» og «antall pålogginger i Kvalitetslosen i forhold til antall ansatte» tatt ut. Grunnen til dette er at det må lages et system for rapportering på antall avvik som er håndterbart for lederne ute og som gjør at relevant statistikk kan hentes ut på en effektiv måte. Rådmannen jobber med dette og vil i årsrapporten presentere statistikk for antall og type avvik for hvert av virksomhetsområdene. 9.2 Kommunebarometeret I Kommunebarometeret for 2017 ble Mandal rangert på 10. plass blant landets kommuner av avisen Kommunal Rapport. Før avisen korrigerer for kommunens inntektsnivå ble Mandal rangert som nr. 37. Nederste linje i tabellen viser at Kommunal Rapport rangerer Mandal som nr. 334 i landet på inntektsnivå. Utviklingen over tid viser en gradvis forbedring, noe som blant annet har sammenheng med innføring av eiendomsskatt. Tabellen under viser utviklingen over tid for de ulike sektorene slik kommunen er delt inn av Kommunal Rapport. Resultatene er her korrigert for endringer gjort i målemetoden slik at en sammenlikning over tid gir større mening. Side 48 av 77
Mandal gjør det bra innen store sektorer som grunnskole og pleie og omsorg. Svakest resultater oppnås innen helse og kultur. Samtidig har det vært en positiv utvikling innen flere av sektorene. Særlig kultursektoren har oppnådd bedre resultater. Mer detaljerte resultater med score på ulike indikatorer brukes av kommunen til forbedringsarbeid og til benchmarking/sammenlikning med andre kommuner. Kommunebarometeret er et godt verktøy til å se hvor Mandal skiller seg merkbart fra andre kommuner og for å finne områder der resultater og Kostra-tall bør analyseres nærmere. 9.3 Kommunekompasset I forbindelse med at Mandal, Marnardal og Lindenes skal bli en kommune fra 2020 er kommunene blitt vurdert gjennom bruk av verktøyet «Kommunekompasset». Kommunekompasset er et verktøy for strategisk utvikling av den kommunale organisasjon og for vurdering av forvaltningspraksisen i kommunen. Verktøyet tar utgangspunkt i at en kommune er en sammensatt organisasjon med fire hovedoppgaver: Kommunen som politisk-demokratisk arena Kommunen som ansvarlig for tjenesteproduksjon overfor innbyggerne Kommunen som myndighetsutøvende organ i henhold til lover og forskrifter Kommunen som samfunnsutvikler Kommunekompasset er utviklet for å avspeile kompleksiteten i disse oppgavene. Kommunene rangeres målt opp mot en idealkommune som i kompasset beskrives som: «en kommune som jobber systematisk og planmessig, som har fokus på helhet og sammenheng, som vektlegger resultater og effektivitet, som er åpen og brukerorientert, som kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater og som evner å lære av denne evalueringspraksisen. Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert, lærende og politisk målstyrt kommuneorganisasjon.» Side 49 av 77
Mandal oppnår 462 poeng av 800 mulige. Høyeste skår registrert i Norge er 550 poeng. Resultatet til Mandal i 2017 er litt svakere enn da Mandal sist gang gjennomførte en slik kartlegging (519 poeng i 2010), men er fortsatt svært høyt. Marnardal kommune oppnådde 363 poeng og Lindesnes 321. Rapporten inneholder detaljerte kommentarer til status og forbedringsbehov innenfor de ulike områdene og vil være et godt verktøy både for utviklingsarbeidet frem mot 2020 og videre i den nye kommunen. Avslutningsvis i rapporten pekes det på at den nye Lindesnes kommune ville kunne oppnådd 505 poeng dersom man hadde videreført den beste praksisen fra hver av dagens tre kommuner. 9.4 Internkontroll Mandal kommune legger til grunn en modell for sin internkontroll som tar utgangspunkt i at kommunens målsettinger for en stor del vil falle inn i kategoriene: Helhetlig styring og riktig utvikling. Godt omdømme og legitimitet. Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen. Etterlevelse av lover og regler. Sentrale grep for å kunne oppnå dette er at administrasjonen gjennomfører risikovurderinger, foretar formalisering av rutiner og prosedyrer og gjennomfører kontrollaktiviteter. Dette må gjøres på alle nivå i kommunen og omfatte både sektorovergripende og tjenestespesifikke tjenester samt støtteprosesser. Risikovurdering en sentral komponent i et helhetlig internkontrollsystem. I Mandal skal alle enhetsledere gjennomføre og dokumentere risiko- og sårbarhetsanalyser årlig. Side 50 av 77
9.5 Kvalitets- og utviklingsarbeid Kvalitetslosen Mandal kommune har tatt i bruk programvaren «Kvalitetslosen» som dokumentasjons- og avvikshåndteringssystem. Et dokumentasjonsystem betyr at viktige rutiner, prosedyrer og reglementer skal ligge elektronisk i dette systemet. Slik tilgjengelighet gir en rekke fordeler fremfor et tradisjonelt papirbasert system ved at man alltid har kontroll på at de ansatte forholder seg til den samme, oppdaterte versjonen. Videre bidrar systemet til å sikre at dokumentene er godkjent av ansvarlig og holdes oppdatert. Kvalitetslosen er en sentral brikke både i kommunens internkontroll og kvalitetsarbeid. Ansatte har også mulighet til å melde avvik gjennom Kvalitetslosen. Et avvik er i denne sammenheng alle forhold som bryter med lover, forskrifter, interne kravdokumenter eller forhold som fører til uakseptabelt arbeidsmiljø og mulig helserisiko. Bruk av avvik Rapportering og oppfølging av avvik er en sentral del av et velfungerende internkontrollsystem og en sentral brikke i arbeidet med å oppnå kontinuerlig forbedring i organisasjonen. Et lavt antall avvik er ikke et mål. Det viktige er at avvik blir rapportert når det er grunn til dette slik at organisasjonen kan lære av det som har skjedd. I målekortet rapporterer vi derfor antall avvik, men har ikke satt noe måltall for dette. Når det gjelder avvik som er kategorisert med «middels» eller «høy» alvorlighetsgrad mener vi imidlertid det er riktig å sette mål siden slike hendelser kan ha store konsekvenser for brukere, ansatte og kommunen. LEAN Mandal kommune har tatt i bruk LEAN som en metodikk for å sikre at vi stadig gjør ting bedre i den kommunale tjenesteproduksjonen. LEAN handler om å se mulighetene for kontinuerlig forbedring og optimalisering, samt å redusere unødvendig tids- og ressursbruk. Ledere, mellomledere og andre sentrale personer i kommunen gjennomførte i 2015 et lederopplæringsprogram i LEAN. I tillegg er åtte medarbeidere utdannet som LEAN-veiledere og har i den forbindelse stått for tilrettelegging av noen pilotprosjekt i organisasjon. Ledere i Mandal kommune skal gjennom bruk av LEAN-metodikk involvere sine medarbeidere for å sikre en kontinuerlig forbedring av arbeidsprosessene. Hvordan dette praktisk gjennomføres er i stor grad opp til den enkelte leder. Fremover vil man fra sentralt holdt i kommunen vurdere hvordan man kan støtte lederne i dette arbeidet. Side 51 av 77
10 Byutvikling Målekort Byutvikling Økonomi God økonomi og likviditetsstyring Resultat Ikke godkjent Mål Avvik i forhold til revidert budsjett investeringsprosjekter 0,3% >15% <10% Kvalitet En by i vekst og utvikling Resultat Ikke godkjent Mål Andel saker der 12-ukers frist overholdes 95% 90% 98% Ta i bruk ebyggesak Utført/ikke utført Brukeravtaler mellom byggeier og bruker av kommunale bygg Ny indikator 70% 90% Utarbeide forslag til hovedplan avløp Utført/ikke utført Videreutvikling av Buen kulturhus og Mandal som kunst- og Resultat Ikke godkjent Mål kulturby Besøk på arrangementer i Buen 166 800 140 000 160 000 Antall gjennomførte arrangementer i biblioteket 77 30 40 Antall elevplasser i kulturskolen 304 275 300 Gode resultater Resultat Ikke godkjent Mål Kommunebarometeret: Plassering kultur 245 300 250 Kommunebarometeret: Plassering saksbehandling 137 150 70 Kommunebarometeret: Plassering vann og avløp 69 100 50 Om virksomhetsområdet Område Byutvikling består av Kulturenheten, Mandal Bydrift og Teknisk Forvaltning der sistnevnte er en stabsavdeling. Nærmere informasjon om hver enhet og avdeling finnes på kommunens nettsider. Fra kommuneplan til handling Vi omtaler her kort tiltak som er vurdert i budsjettarbeidet og som har relevans opp mot kommuneplanens målsettinger. Kommuneplanen er et overordnet styringsdokument for all virksomheten innenfor Byutvikling og i kvalitets- og utviklingsmeldingen samt i årsrapporten blir det nærmere beskrevet hvordan man jobber for å nå målene innenfor fokusområdene i kommuneplanen. Helsefremmende livsstil Trygge anlegg for syklende og gående og trygge skoleveier gir både ung og gammel bedre mulighet til å styrke helsen. Mandal har skrevet under på sykkelbyavtale 2015-2020. Sykkelandelen skal økes med 20%. Virkemidler vi rår over er fysisk tilrettelegging, informasjonsarbeid og kampanjer. Gang- og sykkelbro ved Bankebroa vil stå ferdig i 2018. Det søkes nå om sykkelbymidler til å etablere gang- og sykkelvei langs Bankeveien til Fritjof Nansens Vei. Dette vil gi et helhetlig og trygt anlegg for gående og syklende til skole og fritid. Det er et krav for å søke at kommunen budsjetterer med 50% egenandel og kr. 4,5 mill. er derfor innarbeidet som driftsmidler under virksomhetsområde Byutvikling. Side 52 av 77
Trafikksikkerhetsplanen 2017-2022 ble vedtatt mars 2017 og handlingsplan med prioriterte tiltak for gående og syklende er under arbeid. Tiltak som prioriteres i planene må vurderes i kommende budsjettprosesser. En utfordring ved utbygging av gang- og sykkelveier er at disse i mange tilfeller går langs en fylkesvei. Veigrunnen er i slike tilfeller ikke eid av kommunen, noe som innebærer at utgiftene må dekkes innenfor driftsbudsjettet og ikke i investeringsbudsjettet. Midlene kan da ikke lånefinansieres og det blir dermed vanskeligere å finne plass i budsjettet til slike tiltak. Flere tiltak er ut fra dette ikke blitt innarbeidet i rådmannens forslag. Tilknytning til arbeidslivet En viktig målsetting innen Byutvikling er å legge til rette for nye arbeidsplasser. Mye positivt har allerede skjedd i byen og mye er på trappene. Både i forhold til bygging av hotell, fengsel, utviklingen i og rundt Strømsvika, ny E39 og nye næringsområder på Jåbekk og Skinsnes vil kommunen ha en rolle som tilrettelegger. Mangfold, integrering og inkludering Tilrettelegging av sentrum slik at nye områder blir tilgjengelig for flest mulig er en prioritert oppgave. Gjennom utbygging på Malmø vil det nå bli en lengre sammenhengende promenade langs elva både ved gamle slippen og foran hotellet. Særlig opparbeidelse av området foran slippen vil skape et nytt byrom som nå blir tilgengelig for nye brukergrupper. Et levende og inkluderende sentrum Andorsengården er et sentralt bygg i sentrum av Mandal som eies av kommunen, men der store deler av bygget benyttes av Vest-Agder museet. Bygget har stor historisk interesse og er av høy kulturhistorisk verdi. Bygget har nå fått et større vedlikeholdsetterslep og bystyret behandlet 12.10.2017 en sak om byggets tilstand. Rådmannen ble da bedt om å vurdere en bevilgning på 2 mill. kr i budsjettet for 2018. I rådmannens forslag er det innarbeidet to mill. kr. i driftsbudsjettet fordelt over to år til utvendig vedlikehold. Boområder med høy kvalitet Arbeidet med kommuneplan for nye Lindesnes kommune er så vidt i gang høsten 2017. En sentral målsetting for arbeidet med den nye kommunen er å sikre gode boområder i hele den nye kommunen. Arbeidet for å lykkes med dette starter nå og medarbeidere innenfor område Byutvikling i Mandal vil delta i dette arbeidet. I investeringsbudsjettet er det innarbeidet midler til infrastruktur gjennom flere utbyggingsavtaler. Avtalene er nærmere beskrevet i kapitelet om investeringer. Aktivitetsområder og møteplasser for alle Mange av tiltakene som er beskrevet i kapitelet om investeringsprosjekter gjelder område Byutvikling og vil ha betydning opp mot kommuneplanens målsettinger om aktivitetsområder og møteplasser. Det er et nasjonalt mål at alle kommuner innen utgangen av 2018 skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder. Mandal kommune vil i 2018 bistå de to andre kommunene i Nye Lindesnes i arbeidet. Den nye kommunen vil ha et stort potensiale dersom det satses på friluftsliv, både for egne innbyggeres helse og trivsel, og næringsutvikling. Gjennom samarbeidsavtalen med fylkeskommunen kan det arbeides målrettet og langsiktig. Skape og opprettholde arbeidsplasser og arealer for næringsformål Arbeidet med detaljregulering av ny E39 vil starte opp i 2018. En del av arbeidet vil her gjelde områdene i tilknytning til kryss langs veien. For å skape nye arbeidsplasser og sikre areal for næringsformål vil det her være viktig å oppnå hensiktsmessige reguleringsbestemmelser. God infrastruktur I tillegg til E39 med tilførselsvei er det utviklingen i og rundt Strømsvika som er særlig relevant sett opp mot kommuneplanens målsettinger om god infrastruktur. I budsjettforslaget er årlig ramme til reasfaltering av kommunale veier økt med en million. Dette har sammenheng med at flere veier nå har et vedlikeholdsetterslep der ytterligere utsettelse av asfaltering kan gi skader på veien og høyere utgifter på sikt. Investeringsbudsjettet inneholder en videreføring av årlige bevilgninger til nyasfaltering og rassikring. Nærmere 9 mill. kr. er innarbeidet til å erstatte eldre veilysaramturer mer moderne LED-teknologi, noe som gir økonomisk besparelse i driften. Investeringsbudsjetter inneholder videre bevilgninger for oppfølging av kommunens vann- og Side 53 av 77
avløpsplaner samt midler til utbyggingsavtaler på Krossen og Skinsnes. Det vises til nærmere omtale i eget kapitel om investeringer. Arbeidet med hovedplan vann pågår, med forventet politisk behandling i slutten av året. Arbeidet med hovedplan avløp er utsatt til 2018 grunnet manglende ressurser. Kostraanalyse Kommunale boliger Prioritet Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner *) Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig *) Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere *) Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger 2016 Kostragruppe 08 186 322 292-78 -22 360 163 321-3 75 957 87 760 94 517 65 769 44 890 61 091 97 244 57 160 63 413 19 18 19 23 11 17 7 20 18 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Mandal kommune har i perioder hatt flere tomme omsorgsboliger. Årsaken er blant annet at man venter på etablering av heldøgns bemannede omsorgsboliger og at ABT samtidig har strengere tildelingskriterier for kommunal bolig. 10 ledige omsorgsboliger tilsvarer ca. 700.000,- per år i tapte leieinntekter. I tillegg er det manglende leieinntekt fra EM boliger som utgjør ca. 250.000,-. Kultur og idrett Prioritet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner *) Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger 2016 Kostragruppe 08 2 289 2 100 2 133 2 629 1 405 1 456 1 788 1 768 1 867 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Mandal ligger høyt på netto driftsutgifter pr. innbygger til kultursektoren. Ser man mer detaljert på tallene ligger vi betydelig høyere enn alle sammenligningskommunene på utgifter til kommunale kulturbygg, noe som delvis er en konsekvens av bygging og drift av Buen kulturhus. Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Mandal 2014 Prioritet Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger *) Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger *) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger *) Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 128 101 133-72 26 123 34 44 17 625 675 726 729 712 546 750 489 585 138 252 244 164 254 222 277 220 210 19 51 38 40 17 20 49 26 0 10 8 9 12 16 15 15 19 20 Side 54 av 77
Mandal ligger høyt på netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering. En årsak er at kommunen ikke har krevd full dekning av utgiftene gjennom å kreve full selvkostdekning. Utgiftene til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø er også høyere i Mandal enn snittet for kommunegruppen, men dette er kostnader som ikke kan dekkes gjennom selvkost. Eiendomsforvaltning Prioritet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger *) Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger *) Produktivitet Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Dekningsgrad Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 5 078 4 976 5 390 4 543 3 718 4 346 4 839 4 051 4 398 659 669 634 257 158 17 212 301 259 81 76 91 77 82 74 85 139 109 189 181 204 158 131 144 120 259 156 659 602 627 533 461 583 455 457 520 148 119 167 101 65 85 182 188 97 4,6 4,4 4,3 4,4 4,8 4,8 4,1 4,3 4,6 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Mandal bruker rundt 1000 kr mer pr. innbygger enn kostragruppen på kommunale eiendomsforvaltning, noe som tilsvarer ca. 15 mill. kr. Vi ligger høyt både på kostnader til renhold og drift og vedlikehold. Energikostnadene er lavere enn gjennomsnittet. Bygningsmassen til kommunen er ikke spesielt stor, men vi har forholdsvis mye areal med idretts- og kulturbygg. Frem mot neste rapportering vil det bli kvalitetssikret om vi har rapportert inn bygg som idrett som skulle vært ført som grunnskole. Samferdsel Prioritet Antall kilometer kommunal vei og gate per 1000 innbygger Produktivitet Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate *) Andre nøkkeltall Netto driftsutgifter pr. innbygger til Samferdsel (B) *) **) Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 9,00 9,00 9,00 5,00 7,00 7,00 6,00 10,00 7,45 132 167 130 244 162 921 210 191 114 976 123 558 157 476 85 961 130 902 941 1 134 1 273 693 828 809 859 778 840 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Mandal har relativt mye vei og gate målt pr. innbygger, samtidig som brutto driftsutgifter pr. km. har vært relativt høye. Tallene er nærmere kommentert i eget avsnitt om oppfølging av kostraanalysen. Oppfølging av kostraanalyse og sak om økonomisk situasjon Selvkost teknisk forvaltning I etterkant av kostraanalysen er det sett nærmere på utgiftene til plan- og byggesaksbehandling samt seksjonering, kart og oppmåling. Konklusjonen er at ikke alle utgiftene som kan kreves dekket gjennom gebyrene blir krevd dekket i dag. Følgende tabell viser potensialet for økte inntekter: Side 55 av 77
Gebyrinntekter 2016 Kostnadsdekning Potensielle inntekter Økning Byggesak/seksjonering 4 065 192 62,8% 6 473 235 2 408 043 Kart/oppmåling 2 065 336 88,5% 2 333 713 268 377 I budsjettsaken på juni-møtet sluttet bystyret seg til et prinsipp om at Mandal kommune som hovedregel bør søke å dekke kostnader gjennom brukerbetaling der regelverket åpner for det. Som tabellen over viser vil dette kunne øke kommunens inntekter med i underkant av 2,8 mill. kr. Gebyrene vil da øke markant og dette vil kunne påvirke antall søknader, særlig av mindre tiltak. Grunnet usikkerhet knyttet til antallet søknader er det innarbeidet en innsparing på kr 2 mill. Mandal vil få forholdsvis høye gebyrer når det kreves full selvkost. En dispensasjonssak i strandsonen vil øke fra kr. 26 000 til over 40 000 kr. mens maksgebyret vil øke fra kr. 55 000 i dag til rundt 88 000 kr. Søknad om en bolig/hytte koster i dag kr. 10 300 noe som vil øke til kr. 16 400. Til sammenlikning er prisen i Lindesnes kr. 12 632 og i Kristiansand kr. 23 000. Rådmannen mener derfor det må være en målsetting å få til en mer effektiv byggesaksbehandling, blant annet gjennom å ta i bruk digitale løsninger og selvbetjening. I arbeidet med å forberede løsninger for den nye kommunen må det legges vekt på digitalisering av søknads- og behandlingsprosess. Analysere utgifter til samferdsel Kostraanalysen peker på høye utgifter til samferdsel, samtidig som det er avdekket at tallene påvirkes av engangsutgifter (særlig gang- og sykkelbro ved Bankebroa). Som et ledd i oppfølgingen av analysen er rapporterte data kvalitetssikret uten at det er avdekket andre forhold som gir et misvisende bilde. Grunnet overgang til LED i veilys er det innarbeidet reduserte strømutgifter i budsjett og økonomiplan med kr. 775 000 i 2018 og kr. 1 150 000 øvrige år i økonomiplanen. Analysere utgifter til renhold Kostraanalysen peker på høye utgifter til renhold av kommunale bygg målt pr. kvadratmeter. Tallene er gjennomgått i detalj for å finne mulige innsparinger. Oppsummert er konklusjonen at utgiftene kan reduseres med kr. 900 000 årlig fra 2019 ved å legge om hvordan renholdet av skoler, barnehager og kontorlokaler gjennomføres. Rådmannen mener imidlertid at de foreslåtte tiltakene vil gi en for lav standard med uakseptable konsekvenser, særlig innen skole og barnehage. Tiltakene er derfor ikke innarbeidet og det jobbes videre med å se på andre mulige tilpassinger av renholdstjenesten. Kommunale boliger Kostraanalysen avdekker høye utgifter pr. kommunal bolig i Mandal og peker på regnskapsmessige forhold som påvirker tallene. I tillegg til at regnskapsføringen vil bli rettet opp har vi sett nærmere på utgifter og inntekter innenfor tjenesten «kommunale boliger». Gjennomgangen viser at kommunen vil kunne øke inntektene ved å ta i bruk boliger i Ulvegjelet som en del av arbeidet med å vri innsatsen i eldreomsorgen fra institusjon til hjemmebaserte tjenester. I tillegg kan kostnadene reduseres ved å selge/avslutte enkelte boenheter som det ikke lenger er hensiktsmessig å opprettholde. Mulig besparelse er kr 375 000 i 2018, økende til 575 000 i 2021. Beløpene er likevel ikke innarbeidet som en besparelse da dagens budsjett på område ikke har tatt høyde for reelle utgifter. Forslag til innsparinger Følgende besparelser er innarbeidet innenfor virksomhetsområde Byutvikling: Besparelse innen samferdsel som følge av LED veilys kr. 775 000. Økning av gebyrer for tjenestene til Teknisk Forvaltning kr. 2 000 000. Side 56 av 77
Forslag til driftsbudsjett med nye tiltak (alle tall i hele 1000 kr) 2017 2018 2019 2020 2021 Byutvikling, nettobudsjett 2017 81 781 81 781 81 781 81 781 81 781 Underskudd rapportert pr 31.08.17, 5,5 mill. kr - før styrking til leieutgifter Amfi/kvalifisering Bortfall engangstiltak fra vedtatt budsjett 2017-2 475-2 725-2 725-2 725 Lærlingeplan, netto 160' pr lærling vekst 1 til 4 (Bydrift kompensert 2 lærlinger bud17) 160 320 320 Oppdatering Mandals kartbase (fellesprosjekt i regi av Geodata økplan 16-19, inne 200' 2017) -200-200 -200 Vedlikeholdstiltak Mandalshallen - budvedtak 17-20, inne 1650' 17-18 0-1 650-1 650-1 650 Kommuneplan revisjon, grafisk,annonsering, utredning m.m.(inne 100' 16-17) -100-100 -100 Lønnsvekst 2017, helårseffekt 2018 2 075 2 075 2 075 2 075 NY Byromsstrategi og livskvalitet, kommunal egenandel (forslag 500' 0-stilt i RF) 0 0 0 0 NY Gebyrøkning byggesak og oppmåling - selvkost -2 000-2 000-2 000-2 000 NY HMS-tiltak, utskiftning gulvbelegg etter prioritert liste 300 300 Ny Utvendig vedlikehold Andorsengården (fordelt anslag nødvendige arbeider over 2 år) 1 000 1 000 Ny Husleie Amfi (inntil antatt endelig rettsavgjørelse) 2 400 2 400 Ny Husleie og FDV-kostnader Kvalifisering, korr. underbudsjettering 2017 400 400 400 400 Ny Reasfaltering (høyt etterslep og fare for tap av verdier) 1 000 1 000 1 000 1 000 NY Besparelse ved investeringer i nye veillysarmaturer (reduksjon FDV) -775-1 150-1 150-1 150 Ny Idrettshall Frøysland, FDV-kostnader 1 900 2 400 2 400 Ny Opprustning p-areal idrettsplassen 300 NY Kompensasjon prisvekst fra 2017 til 2018 vare og tjenestekjøp utenfor selvkost 750 750 750 750 NY Egenandel sykkelbyprosjekt - sykkelsti Bankeveien (fylkeskommunal infrastruktur) 4 500 NY Tiltak for å bregrense spredning av gummigranulat fra kommunale baner og balløkker 360 360 360 360 NY Driftstilskudd rekkefølgekrav Gismerøya (fylkeskommunal sykkel og gangvei) 7 875 Endring sparekrav i budsjettvedtak BS 158/16 (inne -4204' bud 2017) 1 577 2 045 1 319 1 319 NY Korreksjon uspesifisert rammeendring BS 158/16-1 577-2 045-1 319-1 319 Byutvikling, netto budsjettramme 81 781 89 616 84 301 81 261 89 136 Netto rammen er foreløpig fordelt slik: (Hele 1000 kr) 2018-kr for perioden 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 Bydrift 54 189 64 214 60 849 57 809 65 684 Teknisk forvaltning 8 440 6 264 5 964 5 964 5 964 Kultur 19 152 19 138 17 488 17 488 17 488 BYUTVIKLING 81 781 89 616 84 301 81 261 89 136 Budsjettforslaget inneholder korreksjoner for tiltak som ikke er videreført samt besparelser. Disse fremkommer som negative tall i tabellen. Rådmannen har innarbeidet midler til ekstraordinært utvendig vedlikehold av Andorsengården og reasfaltering av vei. Tilstanden til Andorsengården ble nærmere beskrevet i en egen sak til bystyrets møte i oktober 2017. Reasfaltering av flere veier er nå nødvendig for å stoppe ytterligere forfall og hindre økte kostnader på sikt Det største nye tiltaket i driftsbudsjetter er eventuell egenandel for opprusting av sykkelsti langs Bankeveien. Dette prosjektet er beskrevet nærmere i avsnittet om «helsefremmende livsstil». Rettsaken med Amfi eiendom AS om retten til å kunne kjøpe lokalene vi i dag leier, blir gjenopptatt høsten 2017. Dom i saken og en påfølgende vurdering av om det er aktuelt å benytte kjøpsretten hvis kommunen vinner saken, vil først skje i 2018. Hvis kommunen vinner saken er det ikke utenkelig av Amfi anker. Da må i så fall kommunen betale leie under ankebehandlingen. Rådmannen har på denne bakgrunn lagt inn husleie til Amfi for både 2018 og 2019. Tiltak som ikke er innarbeidet Gjennom årsrapport og kvalitets- og utviklingsmelding har Byutvikling beskrevet prosjektet «Morn Mandal» og hvordan midlertidighet kan brukes som en byromsstrategi. I budsjettet er det ikke innarbeidet midler til å gjennomføre nye tiltak knyttet til dette, selv om det ville vært ønskelig. Det skjer nå mye positivt rundt byutviklingen, særlig på Malmøsiden, og en videreføring av prosjektet ville bidratt til et løft i andre områder av sentrum som Gågata og Øvrebyen. Side 57 av 77
Arbeidsgruppa for klima, miljø og energi har ønsket at det avsettes kr. 235.000 i budsjettet. Midlene ville blitt brukt til å utarbeid en lokal handlingsdel til regional energi- og klimaplan, samt til møtegodtgjørelse, KIME-konferanse 2018 og medlemskap i «Klimapartnere Agder». Rådmannen har ikke funnet plass til dette. Trafikksikkerhetsplanen 2017-2022 ble vedtatt i mars 2017. Prioriterte tiltak i planen er bl.a. hjertesoner ved alle barneskoler og effektuering av reguleringsplan for Nedre Malmø. Handlingsplan med prioriterte mindre fysiske trafikksikkerhetstiltak er under arbeid. Rådmannen har ikke funnet plass til disse tiltakene som beløper seg til ca. 1 mill. i 2018 og kr. 300.000,- videre i økonomiplanperioden. Side 58 av 77
11 Helse og omsorg Målekort Helse og omsorg Samfunn Alle barn/familier med behov for hjelp skal fanges opp så tidlig som mulig Andel nyfødte med hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst Andel skoleklasser (1.,4. og 9. klasse) som får informasjonsbesøk fra barnevern og helsesøster Resultat Ikke godkjent Mål 60% 70% 56% Årsrapport 80% 90% Alle under 25 år skal være i utdanning, aktivitet eller arbeid Resultat Ikke godkjent Mål Andel arbeidssøkere og brukere med nedsatt arbeidsevne under Årsrapport Ikke fastsatt 85 % 30 år med oppfølging siste 3 mnd. Tilgang uførepensjonister 18-29 år Årsrapport 7 3 Styrke mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og Resultat Ikke godkjent Mål økonomisk selvstendighet for bosatte flyktninger Andel deltakere i introduksjonsprogrammet som er i praksis innen 90% 70% 80% 9 mnd. etter oppstart Andel bosatte flyktninger i jobb eller utdanning etter endt 28% 25% 55% introduksjonsprogram Alle har en verdig, god og aktiv hverdag Resultat Ikke godkjent Mål Andel mottatte forebyggende hjemmebesøk hos personer over 80 62% 70% 80% år Andel personer med vedtak om hverdagsrehabilitering som har avsluttet/redusert hjemmesykepleie 76% 70% 80% Aktivitets/dagtilbud pr. 1000 innbyggere 3,0 Ny indikator, mål settes senere Brukere Fornøyde brukere Resultat Ikke godkjent Mål Alle enheter i helse og omsorg har hatt brukerundersøkelse/brukerdialog Utført/ikke utført Kvalitet Tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og kompetanse Resultat Ikke godkjent Mål Andel med fagutdanning i brukerrettede tjenester pleie og 87% 85,0% 85% omsorg Barnevern: stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 4,7 4,1 4,7 Andel barnevernsundersøkelser med behandlingstid innen tre 99% 90% 95% måneder Vri innsats i eldreomsorgen til hjemmebaserte tjenester Resultat Ikke godkjent Mål Plasser i bolig med heldøgns omsorg i prosent av innbyggere 80 1,0% 1,0% 10,0% år over Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 17,8% 17,8% 10,0% Andel plasser avsatt til tidsbegrensa opphold 16,7% 16,0% 25,0% Resultatene i målekortet er hentet fra årsrapport, Kostra og 2. tertialrapport 2017. Særlig indikatorene på målsettingen om å vri innsats i eldreomsorgen må anses som langsiktige og vil ikke kunne bli nådd på kort sikt. Alle foto: Skriv O Hoi! Morten Ericson
Om virksomhetsområdet Enheter og avdelinger i virksomhetsområde Helse og omsorg er listet opp under. Nærmere informasjon finnes på kommunens nettsider. Familiens hus Hjemmebaserte tjenester Mandal sykehjem Miljøterapeutiske tjenester NAV Mandal Stab helse og omsorg Avdeling for behovsvurdert tjenestetildeling (ABT) Kommuneoverlege Fra kommuneplan til handling Planstrategien forutsetter at det utarbeides en Helse- og omsorgsplan i perioden 2017-2019. Arbeidet med planen ses nå i sammenheng med prosessen frem mot 2020 når Mandal, Marnardal og Lindesnes skal slås sammen. I kvalitets- og utviklingsmeldingen for Helse og omsorg gjøres der rede for hvordan man jobber opp mot kommuneplanens fokusområder. Meldingen utarbeides annethvert år. I tillegg omtales flere tiltak i årsrapporten. I økonomiplandokumentet gjøres det kort rede for tiltak i budsjettet med relevans opp mot fokusområdene i kommuneplanen. Helsefremmende livsstil Forebyggende arbeid og tidlig innsats er et eget fokusområde for Helse og omsorg og skal i størst mulig grad prege alle tjenestene som blir gitt Bystyret har sluttet seg til at det etableres en frisklivssentral i Mandal. Kostnadene er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett for 2018. Frisklivssentralen skal være et helsefremmende og forebyggende tilbud som bygger på en grunnleggende visjon om å stimulere innbyggerne til mestring av egen livssituasjon og å være aktiv i eget liv. Helsedirektoratet anbefaler frisklivvsentraler i alle kommuner. Forskning peker på livsstilsykdommer som vår tids store helseutfordring. Lav inntekt og utdannelse er ofte en risiko i denne sammenheng. Samlet sett forklarer hjerte- og karsykdommer, sammen med lungekreft og KOLS, mer enn 60 % av de sosiale forskjellene i for tidlig død. Også for Mandal slår utdanningsgradienten ut både i forhold til ulike plager, fysisk aktivitet, røyking og alkohol. Folkehelseprofilen viser at Mandal har en stor andel uføre og innbyggere psykiske lidelser eller muskel- og skjelettlidelser. Rådmannen mener at en frisklivssentral med læringsog mestringstilbud vil være viktig for å møte de levekårsutfordringene vi har. Ytterligere detaljer er tilgjengelig i sakspapirene til bystyrets møte 12.10.2017 (saksnr. 89/17). Tilknytning til arbeidslivet Lindesneslosen har vært et prosjekt i samarbeid mellom kommunene i Lindesnesregionen. Resultatene er gode og prosjektet går nå over til å være en del av ordinær kommunal drift. Mangfold, inkludering og integrering Arbeidet med mangfold, inkludering og integrering knyttet til flyktninger og asylsøkere har de siste årene vært preget av svært store svingninger i antall mennesker som er kommet både til landet og til Mandal. Side 60 av 77
Grafen oppsummerer antall bosatte flyktninger de siste årene og viser en økning for Mandal. Hittil i år har kommunen bosatt 67 flyktninger, hvorav det er 33 av bystyrevedtaket om 45 flyktninger og 34 familiegjenforente. For 2018 er kommunene anmodet om å ta imot betydelig færre flyktninger enn de siste årene. Det vil bli lagt frem en egen sak for bystyre i desember om bosetting av flyktninger i 2018 Demensvennlig samfunn og dagtilbud til personer med demens Bystyret vedtok 20.10.2017 at Mandal kommune vil arbeide aktivt for å tilrettelegge for et mer demensvennlig samfunn. Tilsvarende vedtak er fattet i Marnardal og Lindesnes slik at videre arbeid må ses i sammenheng med kommunesammenslåingsprosessen. Høsten 2017 gjennomføres en anbudskonkurranse for dagtilbud til personer med demens gjennom metodikken «Inn på tunet». Tilbudet skal bidra til å skape en meningsfull hverdag samtidig som det kan avlaste pårørende. Gjennom «Inn på tunet» vil deltakerne kunne delta i stell av hage og eiendom, vedlikeholdsarbeid, stell av dyr osv. Ordningen vil kunne være aktuell for brukergrupper som i mindre grad drar nytte av eksisterende tilbud, særlig personer som rammes av demens i yngre alder. Dette er et viktig tiltak for å legge til rette for at personer med demens skal kunne bo hjemme lengst mulig. Forebyggende arbeid og tidlig innsats Mandal kommune har tatt i bruk hverdagsrehabilitering som en del av den ordinære driften av våre tjenester. Tilbudene er presentert gjennom tidligere økonomiplandokument, årsrapport og i kvalitets- og utviklingsmeldingen fra 2016. Kommunene i Agder har gått sammen om felles anskaffelse av velferdsteknologiske løsninger. Avtalen gjelder leveranse av digitale trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiske løsninger for hjemmeboende, i omsorgsboliger og på sykehjem. De velferdsteknologiske løsningene skal leveres av Telenor Norge og Telenor Objects, og er den største felles anskaffelsen av trygghets- og varslingsteknologi i Norge, med alle kommunene i en region med. Mandal er en av 21 kommuner som er med fra starten, mens 9 av kommune Agder har mulighet for å knytte seg til tjenestene på et senere tidspunkt. Telenor Norge og Telenor Objects skal blant annet levere digitale trygghetsalarmer, elektroniske låser, digitalt tilsyn, pasientvarsling og en app for pårørende. Anskaffelsen innebærer at kommunene i regionen nå er i front på å ta i bruk teknologi i helse- og velferdstjenestene. Teknologi vil fremover være en viktig forutsetning for å kunne sikre rask og riktig hjelp til dem som trenger det. Kristiansand kommune skal i løpet av 2017 etablere et døgnbemannet responssenter for trygghets- og varslingsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Responssenteret er del av det interkommunale samarbeidet i Agder, der en viktig del av målsettingen er å frigjøre ressurser i pleie og omsorgstjenestene, blant annet i hjemmesykepleien. Mandal ønsker å knytte seg til denne løsningen i 2018. Dette vil bli lagt frem som en egen sak for bystyret. I investeringsbudsjettet er det innarbeidet midler til digitalisering av trygghetsalarmer og videreføring av eksisterende bevilgning til «trygghetspakker». Rask hjelp til dem som trenger det Grafen under viser utviklingen i antall eldre over 67 år i Mandal fra 2012 til 2042 gitt SSB sine befolkningsprognoser. Antallet innbyggere over 80 år vil ut fra prognosene være mer enn doblet i 2042 målt mot 2017. Side 61 av 77
Utviklingen vil uten tvil medføre økt utgifter for kommunen (såkalte demografiske kostnader). Hvor mye utgiftene vil øke er usikkert da de som blir eldre i fremtiden kan ha bedre helse og klare seg selv lenger. Videre er det usikkert i hvilken grad staten vil kompensere kommunene for endret demografi. Samtidig vet vi at dette er en utvikling som kommer, og det er nå kritisk å ruste kommunen for fremtiden. Agenda Kaupang har utarbeidet rapporter med anbefalinger for framtidens eldreomsorg i kommunene Mandal og Lindesnes. Det jobbes nå med å kartlegge situasjonen i Marnardal slik at det kan ferdigstilles en rapport med samlede anbefalinger for nye Lindesnes. Rapporten forventes ferdig rundt nyttår og vil ligge til grunn for planleggingen frem mot kommunesammenslåingen. For Mandal kommune konkluderer situasjonsrapporten med at andelen av forbruket innenfor pleie og omsorg som går til institusjonsdrift er høy. Det vil kunne gi besparelse på sikt dersom personer kan bo i tilrettelagt bolig med mulighet for heldøgns bemanning. Frem til det er tilstrekkelig med egnede boliger tilgjengelig vil kommunen måtte tilby en relativt kostbar tjeneste til en for stor andel av befolkningen. Når man skal møte økte behov i fremtiden er det avgjørende med en riktig sammensetting av ulike typer botilbud tilpasset ulike brukergrupper. Det er også nødvendig å ha tilstrekkelig med tilbud om korttidsplasser, avlastning og dagsenter for å utsette behov for heldøgns pleie. I rådmannens forslag er det derfor innarbeidet midler til bygging av nye bygg innen helse og omsorg. Situasjonsrapporten til Agenda Kaupang pekte på et konkret byggeprosjekt på Orelunden, noe som fortsatt er aktuelt. Samtidig må nå behovet i hele den nye kommunens ses på i sammenheng for å sikre gode og effektive løsninger på lengre sikt. Dette arbeidet starter nå opp, men rådmannen har innarbeidet et bruttobeløp på 500 mill. kr. i økonomiplanen for å markere at dette er utgifter man vet vil måtte komme i økonomiplanperioden. Det er også kritisk å komme i gang med denne utbyggingen da muligheten for å søke om betydelige statlige tilskudd strammes inn. I tillegg til de strukturelle grepene vil det fortsatt være et mål at flest mulig skal kunne bo hjemme i egen bolig lengst mulig. Velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og god kommunal planlegging vil her være avgjørende. Kommuneplanen for den nye kommunen må ivareta disse hensynene på en god måte eksempelvis når det planlegges boligbygging og by/tettstedsutvikling. Kostraanalyse Barnevern Prioritet Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak *) Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten *) **) Produktivitet Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 151 669 153 116 184 028 157 532 122 994 122 456 122 000 171 365 0 9 607 9 817 13 401 7 151 7 047 7 770 3 499 13 167 9 191 Andel undersøkelser som førte til tiltak 46,6 % 52,4 % 45,1 % 47,9 % 67,0 % 34,6 % 35,0 % 47,2 % 0,0 % Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 22,8 23,0 20,7 15,1 21,3 24,4 17,9 20,4 0,0 Side 62 av 77
Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) *) Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) *) Dekningsgrad Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år Mandal Mandal Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2014 2015 2016 08 412 653 439 973 510 706 450 651 337 171 270 031 263 273 328 305 0 43 465 41 416 39 653 23 135 16 831 19 512 30 087 47 300 0 29,5 % 25,1 % 26,1 % 24,9 % 20,1 % 25,4 % 0,0 % 24,5 % 0,0 % 6,3 % 6,5 % 6,9 % 4,7 % 5,8 % 7,0 % 3,0 % 8,3 % 0,0 % 4,8 % 4,7 % 5,7 % 4,2 % 4,7 % 6,2 % 4,5 % 7,2 % 0,0 % 98,0 % 97,0 % 93,0 % 95,0 % 87,0 % 91,0 % 100,0 % 81,0 % 85,0 % 3,6 3,8 4,7 4,5 3,5 4,2 3,1 4,9 4,1 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Oppsummert har kommunen et noe over middels kostnadsnivå både pr barn med tiltak og pr. barn som bor i kommunen. På indikatoren "netto driftsutgifter barnevernstjenesten pr innbygger 0-17 år" ligger Mandal høyt sammenlignet med Vest Agder og Kostragruppe 8. Økningen i utgifter til barnevern skyldes i hovedsak at antall barn med tiltak har økt. Det er en generell trend (Vest- Agder, Kostragruppe 8 og landet) med økning i tiltak, men Mandal har hatt en særlig stor økning siste år og har nå en høy andel innbyggere 0-17 år med barnevernstiltak. Gjennom 2017 er det gjennomført revurdering og harmonisering av løpende tiltak, noe som vil gi en netto reduksjon av kostnad pr tiltak. Samtidig er det utført reforhandling av alle avtaler/tiltak, som for Mandals andel vil bety en reduksjon i utgifter til fosterhjem tilsvarende kr. 110.000,- pr. mnd. fra og med august 2017. Barnevernet har også besøkt andre kommuner som har lykkes godt for å studere og lære. Målet er å sette i verk tiltak så tidlig som mulig som kan forhindre at fosterhjemsplasseringer blir nødvendig. Samtidig er viktigheten av kostnadskontroll tydeliggjort og økte ressurser vurderes satt av til ledelse og controlleroppgaver. Pleie og omsorg Prioritet Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten *) **) Dekningsgrad Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Mandal 2013 Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 46,0 % 43,8 % 46,2 % 48,3 % 42,4 % 43,6 % 26,1 % 46,3 % 48,1 % 39,2 % 36 33 34 37 43 39 34 31 48 39 15 253 15 801 15 947 16 934 14 726 14 647 14 007 14 903 13 384 15 407 13,7 % 9,4 % 19,8 % 20,9 % 36,9 % 36,6 % 72,7 % 9,1 % 95,1 % 40,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 1,8 % 0,0 % 10,0 % 0,0 % 4,3 % 5,0 % 12,0 % 12,4 % 13,5 % 13,4 % 11,7 % 10,9 % 7,0 % 13,8 % 12,6 % 13,9 % 48 48 51 54 74 44 64 54 70 81 287 264 255 267 303 258 365 287 319 417 16,6 % 16,7 % 16,6 % 17,8 % 17,6 % 16,1 % 16,5 % 22,6 % 17,6 % 0,0 % Side 63 av 77
Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Kvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mandal Mandal Mandal Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2013 2014 2015 2016 08 18,6 % 19,6 % 19,2 % 18,7 % 14,5 % 14,1 % 12,9 % 15,6 % 16,7 % 0,0 % 89,0 % 88,0 % 87,0 % 87,0 % 76,0 % 74,0 % 77,0 % 72,0 % 73,0 % 75,0 % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Tallene fra Kostra viser at Mandal bruker en stor andel av netto driftsutgifter til å gi tjenester i institusjon sammenliknet med de andre kommunene. Samtidig gir kommunen hjemmetjenester til en mindre andel av innbyggerne og har en relativt høy andel av innbyggere over 80 år boende i institusjon. Dette er forhold som er kommentert i tidligere styringsdokumenter samt i rapport fra Agenda Kaupang om fremtidens eldreomsorg. Arbeidet med å endre til en profil med større vekt på hjemmebaserte tjenester og lavere dekningsgrad av institusjonsplasser er påbegynt. Det må påregnes at endringene tar tid å gjennomføre. For å kunne endre tjenesteprofil forutsettes økning i både dagsentertilbud og omsorgsboliger med mulighet for bemanning. Det vises til egen omtale i avsnitt om oppfølging av kostraanalyse og budsjettsak. Kommunehelse Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år *) **) Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger *) **) Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Kvalitet Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 2 091 2 326 3 010 2 852 3 525 1 976 1 601 2 638 2 455 268 213 75 191 212 349 45 236 160 8,0 8,3 8,4 8,5 8,4 10,2 12,2 10,2 8,2 9,2 10,5 11,0 10,3 15,4 9,7 7,6 9,3 10,2 Gjennomsnittlig listelengde 1 183 1 098 1 099 1 210 956 1 044 1 249 1 370 1 087 Reservekapasitet fastlege 99,0 % 103,0 % 104,0 % 102,0 % 104,0 119,0 % 100,0 103,0 % 104,0 % % % *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Mandal kommune har forholdsvis høye netto driftsutgifter til forebygging i helsestasjons og skolehelsetjeneste målt pr innbygger 0-20 år. Dette kan være et utslag av en bevisst satsing på forebygging og tidlig innsats. Kommunen har fulgt opp føringene gitt gjennom statsbudsjettet og tilført statlige midler med satsing på helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste. Sosiale tjenester Prioritet Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år *) **) Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb. 20-66 år *) **) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år *) **) Produktivitet Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 971 1 111 1 684 1 280 1 012 1 816 1 152 1 803 1 664 3,2 % 3,2 % 3,0 % 4,7 % 3,8 % 4,1 % 3,2 % 6,4 % 3,9 % 746 713 368 573 509 509 273 748 363 3 186 3 135 2 814 3 315 3 433 3 391 3 026 4 627 3 879 Side 64 av 77
Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger *) **) Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker *) Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere 18-24 år, av innbyggerne 18-24 år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år **) Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år Mandal Mandal Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2014 2015 2016 08 967 1 126 1 265 878 922 1 261 437 436 0 31 488 34 129 24 941 44 651 40 921 34 693 43 939 40 818 0 49,0 % 57,1 % 52,6 % 66,8 % 46,7 % 60,7 % 36,4 % 57,6 % 0,0 % 6,1 % 5,0 % 4,3 % 6,4 % 5,4 % 6,3 % 4,4 % 13,3 % 0,0 % 4,8 % 3,9 % 3,2 % 3,5 % 4,9 % 3,2 % 3,9 % 5,6 % 0,0 % 3,4 3,7 4,0 3,8 4,8 3,4 3,8 3,6 0,0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Netto driftsutgifter til personer med rusproblematikk målt pr. innbygger er redusert fra 2015 til 2016. Behovet for tjenester til denne gruppen varierer over tid, noe som kan forklare deler av reduksjonen. I tillegg er tilbudet gjennom «Housing first» lagt noe om etter at prosjektet gikk fra å være finansiert gjennom særskilte tilskudd til å bli en del av ordinær drift. Mandal har levekårsutfordringer knyttet til en høy andel unge uføre i aldersgruppen 18-30. Andelen som mottar sosialhjelp er derimot lav. Utgifter til sosialtjenesten er på et middels nivå sammenlignet med Vest Agder og Kostragruppe 8. NAV jobber mot en målsetting om at færrest mulig skal ha sosialhjelp som hovedinntektskilde, og bremse økningen i unge uføre i alderen 18-30 år. Andelen mellom 18 og 24 som mottar sosialhjelp er nedadgående. Dette kan henge sammen med tiltak som Lindesneslosen og innføring av aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp. Oppfølging av kostraanalyse og sak om økonomisk situasjon Vri innsats i eldreomsorgen kostraanalysen er det pekt på det samme forholdet som er beskrevet i tidligere økonomiplandokument, kvalitetsmelding og årsrapport. Mandal kommune må i økende grad gi et tilbud i form av hjemmetjenester og ikke plass i sykehjem. Dette er godt dokumentert i analysene og trolig det viktigste grepet for å sikre en bærekraftig omsorg i fremtiden. Intensjonen og anbefaling så langt har vært å bygge et nytt helsehus på Orelunden med heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Som nevnt i avsnittet om «raskt hjelp til dem som trenger det» må dette arbeidet ses i sammenheng med kommunesammenslåingen. Midler er innarbeidet i økonomiplanen. Selv om de større strukturelle grepene for å lykkes med fremtidens helse- og omsorgstjenester enda ikke er avklart fortsetter arbeidet med å dreie innsatsen fra institusjon til hjemmetjenester. Et første skritt er å gjøre om boliger i Ulvegjelet til å ha heldøgns bemanning. Kostnader knyttet til nødvendige oppgraderinger fremmes som sak for bystyret ved 2. tertial høsten 2017. Samtidig pågår et arbeid med å omorganisere hjemmebaserte tjenester. Tjenesten er i dag organisert i flere soner og det er vurdert som ønskelig å samle disse. Dette er lagt frem som sak for bystyre ved 2. tertial høsten 2017. Videre er det vurdert som hensiktsmessig å organisere dagens korttidsavdeling ved Mandal sykehjem som en del av hjemmetjenesten. Arbeidet organiseres som et eget prosjekt med oppstart høsten 2017. Det er også startet et arbeid for å lage en plan for dag- og aktivitetstilbud til alle brukergrupper innen pleie og omsorg. Forslag til innsparinger I rådmannens forslag til budsjett er det innarbeidet en besparelse som følge av «strukturendring». Med dette menes at innsatsen i tjenestene skal vris fra institusjon til hjemmetjenester og i økende grad rette fokus mot tidlig innsats, forebygging og hverdagsrehabilitering. Forventet innsparing er 5,8 mill. kr i 2018 som gradvis trappes opp Side 65 av 77
til 14,5 mill. kr. i slutten av økonomiplanperioden. Beløpet gjelder både for pleie og omsorg og barnevernstjenesten. I en overgangsfase kan det påregnes såkalte «pukkelkostnader» ved at utgifter påløper før man oppnår innsparinger. Tallene i økonomiplanen er basert på nettoeffekt. Forslag til driftsbudsjett med nye tiltak (alle tall i hele 1000 kr) 2017 2018 2019 2020 2021 Helse og omsorg netto vedtatt ramme 2017 369 278 369 278 369 278 369 278 369 278 antatt underskudd 2017 på 10,2 mill. kr - Lærlingeplan, netto 160' pr lærling vekst 11 til 20 (inne 480' kr B2017, videre øknin 480 960 1 280 1 280 Vekst antall lærlinger og sparing vikarbruk (3 a 80' 2017, videre vekst til 11) -240-480 -640-640 *) Statsbudsjettet 2018, Forebyggende tiltak barn, unge, familier 611 611 611 611 *) Statsbudsjettet 2018, Opptrappingsplan for rusfeltet 300 mill.kr 2018 og 600 mill. k 891 1 782 1 782 1 782 *) Statsbudsjettet 2018, økt innslagspunkt til 1,235 mill. kr -17 a 50' utover deflatorvek 850 850 850 850 Lønnsvekst 2017, helårseffekt 2018 9 701 9 701 9 701 9 701 NYLRMS - budsjettforslag - vekst Mandals andel (bud 17: 12,554 mill. kr u/lar) 557 557 557 557 NYVekst pleie og omsorg demografikostnader (foreløpig lagt til HO felles) 6 745 6 745 6 745 6 745 NYStrukturendringer og kostnadskontroll pleie&omsorg og barnevernstjenesten -5 822-11 500-13 000-14 500 NYEtablering av frisklivssentral 2018, opptrapping trinn 2 og 3 2019-2020 1 072 1 427 2 118 2 118 Rammereduksjon vedtatt økplan 17-20 (inne -4006' B2017 videre vekst) -3 688-4 386-7 815-7 815 Ny Korreksjon uspesifisert rammeendring BS 158/16 3 688 4 386 7 815 7 815 Helse og omsorg netto ramme 369 278 384 123 379 931 379 282 377 782 Netto rammen er foreløpig fordelt slik: (Hele 1000 kr) 2018-kr for perioden 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 NAV 18 418 19 141 19 141 19 141 19 141 Helse og omsorg Felles 29 500 39 096 34 904 34 255 32 755 Mandal sykehjem 120 972 112 187 112 187 112 187 112 187 Miljøterapeutiske tjenester 64 488 62 277 62 277 62 277 62 277 Hjemmebaserte tjenester 83 542 97 071 97 071 97 071 97 071 Familiens hus 52 358 54 351 54 351 54 351 54 351 Helse og omsorg netto ramme 369 278 384 123 379 931 379 282 377 782 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021, budsjett 2018 Rådmannens forslag tar høyde for føringer gitt i statsbudsjettet om forebyggende tiltak, opptrappingsplan rusfeltet og økt innslagspunkt for ressurskrevende brukere. Etablering av frisklivssentral er særskilt omtalt i dette dokumentet og er innarbeidet gjennom en opptrapping i økonomiplanperioden. Forventede økninger i demografikostnader innenfor de ulike tjenestene er illustrert i en tabell i avsnittet om befolkningsutvikling i kapitelet for fokusområder «samfunn». Helse- og omsorg går mot et større underskudd i 2017 og rådmannen har derfor valgt å styrke rammen med økningen i demografikostnader fra 2017 til 2018 slik denne fremkommer i KS sitt prognoseverktøy. Økningen må ses i sammenheng med at det er forventet større innsparinger på sikt som følge av strukturendringer og at også disse er innarbeidet i økonomiplanen. Tiltak som ikke er innarbeidet Etablering av fengsel i Mandal vil gi behov for økt tjenestetilbud. Blant annet vil område Helse og omsorg ha ansvar for fengselshelsetjenester. Tjenestene er ikke fullfinansiert fra staten og vil bli innarbeidet i fremtidene økonomiplaner når man har en bedre oversikt over hva som kreves. Fengselet forventes ferdigstilt i 2020. Side 66 av 77
12 Oppvekst Mål for virksomhetsområdet Samfunn Flest mulig fullfører skolegang og deltar i arbeidslivet Resultat Ikke godkjent Mål Gjennomføringsgrad videregående opplæring 73% 70% 74% Brukere Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og Resultat Ikke godkjent Mål brukermedvirkning Foreldreundersøkelsen: Generell tilfredshet i barnehagene 5,2 4,1 5,1 Foreldreundersøkelsen: Generell tilfredshet ved SFO 4,9 3,9 4,9 Elevundersøkelsen: Trivsel 7. trinn - snitt siste 4 år 4,5 4,2 4,5 Elevundersøkelsen: Trivsel 10. trinn - snitt siste 4 år 4,3 4,0 4,3 Elevundersøkelsen: Trivsel 7. trinn - snitt siste år 4,6 4,2 4,5 Elevundersøkelsen: Trivsel 10. trinn - snitt siste år 4,3 4,1 4,3 Nulltoleranse for mobbing - ingen elever skal oppleve mobbing Resultat Ikke godkjent Mål Mobbing i skolen 7. trinn snitt siste 4 år 1,2 1,1 1,0 Mobbing i skolen 10. trinn snitt siste 4 1,2 1,1 1,0 Mobbing i skolen 7. trinn snitt siste år. 1,3 1,1 1,0 Mobbing i skolen 10. trinn snitt siste år. 1,2 1,1 1,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere 7. trinn Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere 10. trinn Kvalitet 6,1% 0,0% 0,0% Tall ikke offentlig 0,0% Barnehageplass til alle som ønsker dette Resultat Ikke godkjent Mål Andel søkere som får tilbud om barnehageplass i hovedopptak (start 98,4% 90,0% 95,0% august) Tidlig innsats / tilpasset opplæring og tilrettelegging Resultat Ikke godkjent Mål Andel barn med spesialpedagogiske tiltak i barnehagene 2,1% 4,0% 2,8% Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen 7,1% 8,0% 6,0% Gode resultater Resultat Ikke godkjent Mål Kommunebarometeret: Nasjonal plassering grunnskole 91 322 107 Nasjonale prøver: lesing 5. trinn siste år 52 48 51 Nasjonale prøver: regning 5. trinn siste år 53 48 51 Nasjonale prøver: engelsk 5. trinn siste år 51 48 51 Nasjonale prøver: lesing 8. trinn siste år 49 48 51 Nasjonale prøver: regning 8. trinn siste år 52 48 51 Nasjonale prøver: engelsk 8. trinn siste år 50 48 51 Side 67 av 77
Nasjonale prøver: lesing 9. trinn siste år 54 52 55 Nasjonale prøver: regning 9. trinn siste år 55 51 54 Nasjonale prøver: 5. trinn snitt siste 3 år 51,6 49,5 51,0 Nasjonale prøver: 8. trinn snitt siste 3 år 50,2 49,5 51,0 Nasjonale prøver: 9. trinn snitt siste 3 år 53,7 53,2 54,7 Grunnskolepoeng siste år 40,3 39,9 41,4 Grunnskolepoeng snitt siste 4 år 40,4 39,5 41,0 Antall elever med 30 grunnskolepoeng eller mindre Ny indikator Eksamenskarakterer matematikk siste år 2,9 3,1 3,4 Eksamenskarakterer norsk, hovedmål siste år 3,7 3,2 3,5 Eksamenskarakterer norsk, sidemål siste år 3,2 3,1 3,5 Eksamenskarakterer engelsk siste år 3,7 3,5 3,8 Eksamenskarakterer matematikk snitt siste 4 år 3,1 3,0 3,3 Eksamenskarakterer norsk, hovedmål snitt siste 4 år 3,5 3,2 3,5 Eksamenskarakterer norsk, sidemål snitt siste 4 år 3,1 3,0 3,3 Eksamenskarakterer engelsk snitt siste 4 år 3,6 3,4 3,8 Bemanningsnorm SFO ny 14 15 Kommunebarometeret: Nasjonal plassering barnehage 150 322 107 Kommunebarometeret: Andel styrere og ledere med godkjent utdanning 6.0 4.2 6.0 Om virksomhetsområdet Virksomhetsområde Oppvekst i Mandal kommune består av kommunens grunnskoler, Barnehageenheten, Kvalifiseringsenheten og PPT. Gjennom å samle disse funksjonene innenfor det samme virksomhetsområdet ønsker man å oppnå en helhetlig tilnærming til oppvekst- og utdanningsløpet. Enhetene og avdelingene er nærmere beskrevet på kommunens nettsider. Fra kommuneplan til handling Planstrategien fra 2016 forutsetter at det utarbeides en oppvekstplan i perioden 2017 2019 og en skolebruksplan i 2016-2017. Arbeidet med utarbeidelse av en skolebruksplan for Mandal kommune er stilt i bero i forbindelse med kommunesammenslåingen. Gjennom en barnehage/skolebruksplan i den nye kommunen vil man kunne analysere behovet for barnehage og skolekapasitet på en grundig måte. En slik plan bør utarbeides i god tid før 2020 som en del av kommunereformprosjektet. Planen «Fra god til bedre» uttrykker barnehagen og grunnskolens viktigste prioriteringer innenfor det pedagogiske arbeidet. Planen har vært gjeldende fra 2015 og tar utgangspunkt i målsettingene i kommuneplanen. Planen var forutsatt revidert i 2018, men også dette arbeidet ses nå i sammenheng med kommunesammenslåingen. Hvert år utarbeides en kvalitets- og utviklingsmelding fra Oppvekst der det tas utgangspunkt i målsettingene i «Fra god til bedre». I meldingen blir det beskrevet hvordan man jobber for å nå målsettingene i planen i tillegg til at det blir rapportert på status. Målekortet som er gjengitt innledningsvis i dette dokumentet gjenspeiler satsingsområder og mål. Helsefremmende livsstil Helsefremmende livsstil har en fremtredende plass innenfor både barnehage og skole. Både i forhold til kosthold og fysisk aktivitet er det iverksatt mange tiltak som er beskrevet i årsrapport og kvalitets- og utviklingsmelding. Tilknytning til arbeidslivet God barnehagedekning er i mange tilfeller en forutsetning for at alle som ønsker det skal kunne delta i arbeidslivet. Barnehagebehovsplanen er derfor et viktig verktøy for å sikre god nok dekning av barnehageplasser. Kommunens plan vurderes som oppdatert og det er ikke innarbeidet noen endringer i budsjettet. Mangfold, inkludering og integrering Barnehageplass vil i mange tilfeller være en forutsetning for at flyktninger skal kunne delta i introduksjonsprogram, gå på skole eller komme i arbeid. I Mandal har man lykkes med å tilby nyankomne flyktninger plass i ordinær barnehage gjennom løpende opptak. Side 68 av 77
Situasjonen med færre flyktninger og nedlegge av asylmottak har gitt utfordringer for Kvalifiseringsenheten og mottaksskolen. Fremover er det aktuelt å legge om driften slik at de yngste elevene starter direkte i nærskolen mens 5-10. trinn fortsetter ved mottaksskolen. Driftsnivået i skolen må reduseres og tilpasses gjeldende budsjettramme når inntekter faller vekk. Det kan bli fremmet en egen sak for bystyre i løpet av 2018 om driften ved mottaksskolen. Økt læringsutbytte Økt læringsutbytte er en overordnet målsetting i kommuneplanen. Gjennom planen «Fra god til bedre» er målsettingene nærmere konkretisert. I årsrapporter og kvalitets- og utviklingsmeldingene finnes mer informasjon om resultater og hvordan det jobbes for å nå målene. Som et ledd i en prøveordning fikk Mandal kommune syv lærerstillinger finansiert av staten. Finansieringene ble avviklet fra 2017, men er videreført som en del av ordinær, kommunal skoledrift. Rådmannens vurdering har vært at dette er riktig med utgangspunkt i at Mandal kommune har en høy gruppestørrelse i skolene. I rådmannens forslag til budsjett er det derfor innarbeidet midler til å opprettholde lærerstillingene også i 2018. Trivsel og nulltoleranse mot mobbing Trivsel og nulltoleranse mot mobbing er et annet satsingsområde fra kommuneplanen som er nærmere beskrevet i «Fra god til bedre» og øvrige styringsdokumenter. Gjennom målekortet er de tydeliggjort et ambisjonsnivå om at ingen barn skal oppleve mobbing i Mandal. Tverrfaglighet og samarbeid Tverrfaglighet og samarbeid er forankret gjennom kommuneplanen som et sentralt prinsipp for hvordan det skal jobbes innenfor Oppvekst. Tidlig innsats skal være en rød tråd gjennom alle tjenestene. Nå jobbes det med å etablere tverrfaglige team innen oppvekst som kan gå inn i ulike situasjoner på et så tidlig tidspunkt som mulig. Et slikt team kan eksempelvis være aktuelt knyttet til skolevegring. Kostraanalyse Grunnskole Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 Prioritet Elever per kommunal grunnskole 299 290 292 289 267 205 286 235 245 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger *) **) 9 120 9 027 9 246 9 902 10 049 9 899 11 009 10 373 10 100 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud 114 102 113 159 27 120 266 68 129 (215), per innbygger *) **) Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger *) **) 317 320 331 141 358 425 321 297 243 Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,1 % 6,2 % 7,1 % 6,7 % 9,3 % 12,9 % 7,4 % 4,4 % 7,7 % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal 45,3 % 42,9 % 39,4 % 52,9 % 37,1 % 43,3 % 77,2 % 40,9 % 51,8 % SFO Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.- 15,8 16,0 15,9 15,0 13,5 12,1 13,2 12,7 14,0 10.årstrinn Andre nøkkeltall Effektivitet Grunnskole 113 110 107 103 94 96 0 99 0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Mandal kommune ligger fortsatt lavt i forhold til de andre kommunene på netto driftsutgifter til grunnskole, men gapet er blitt mindre. En effektiv skolestruktur har vært en av årsakene til de lave utgiftene. Mandal har i gjennomsnitt 292 elever per skole, noe som er 47 elever mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og høyest blant sammenligningskommunene. Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud har økt noe de siste årene, men skiller seg ikke i veldig stor grad fra kommunene vi sammenlikner med. Tabellen viser også at andel som bruker SFO går ned. Utgifter til SFO er blitt nærmere analysert, noe som er beskrevet i kapitelet om oppføling av vårens økonomisak. Side 69 av 77
Utgifter til skoleskyss ligger høyere enn i flere av sammenligningskommune. Årsakene til dette kan være sammensatte. At en privatskole er etablert i kommunen kan spille inn, samtidig som mange elever i Mandal er innvilget skoleskyss på bakgrunn av farlig skolevei. Andel elever som får spesialundervisning er 7,1 %, en økning fra 6,2 % i 2015. Andelen er lav i forhold til de andre kommunene, noe som kan tilsi at vi i Mandal lykkes med å gi elevene tilpasset opplæring innenfor rammene av den ordinære undervisningen. Økningen fra 2015 til 2016 henger sammen med utvikling på enkelte skoler der man nå ser på tiltak for å nå målsettingen om å gi tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning. «Gruppestørrelse» er forholdet mellom lærere og elever. Et annet ord på dette er lærertetthet og er elevtimer delt på lærertimer. Gruppestørrelse må ikke forveksles med klassestørrelse som er nærmere beskrevet i kvalitets- og utviklingsmeldingen for virksomhetsområde oppvekst for 2017. Lav gruppestørrelse betyr få elever per lærer mens høy gruppestørrelse betyr mange elever per lærer. I Mandal var det 16 elever per lærer i 2016. Det er to mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 8 og høyest blant sammenligningskommunene. Barnehage Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager *) **) Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger *) **) Produktivitet Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) *) Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) *) Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Dekningsgrad Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 133 701 137 434 134 362 132 502 126 158 142 504 128 782 148 946 136 006 7 988 7 900 7 950 7 699 7 412 8 526 7 873 8 160 8 025 48 46 46 45 43 0 45 53 45 49 51 52 47 48 48 47 50 48 12 059 11 769 11 651 11 882 11 634 11 192 11 703 11 542 11 678 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,9 % 91,8 % 91,6 % 91,1 % 87,5 % 83,9 % 93,4 % 90,2 % 90,9 % Andel barn i kommunale barnehager i 25,1 % 24,1 % 24,0 % 35,7 % 48,3 % 96,0 % 49,6 % 44,4 % 46,8 % forhold til alle barn i barnehage Andre nøkkeltall Effektivitet Barnehage 101 103 104 104 105 95 0 96 0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Netto driftsutgifter til barnehage viser en økning. Mandal ligger likevel under snittet for landet og kostragruppen, men høyere enn Søgne, Kristiansand og Vestby. Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehagetjenesten i Mandal i 2016 var 7 900 kroner per innbygger. Det er 100 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 8. Kommunale barnehager i Mandal hadde ganske høye enhetskostnader i 2016. En konsekvens av høye kostnader i kommunale barnehager er høye satser for tilskudd til private barnehager. Satsen er 46 kroner per korrigerte oppholdstime, noe som er 4 kroner mer enn gjennomsnittet i gruppen og nest høyest blant sammenligningskommunene. I Mandal er bare 24 % av barnehageplassene kommunale, dette svarer til halvparten av gjennomsnittet i kommunegruppe 8. Side satsene for tilskudd til private barnehager avhenger direkte av kostnadsnivået i kommunale barnehager vil små endringer i det kommunale kostnadsnivået får store utslag i samlede kostnader. Der er færre barn pr. ansatt i de kommunale barnehagene enn i de private. En av grunnene er styrket bemanning (1,5 årsverk) i to kommunale barnehager grunnet deltakelse i Agder prosjektet. Med bakgrunn i Kostra-tallene er enhetskostnader i kommunale barnehager gjennomgått i detalj. Resultatene er presentert i eget kapitel. Side 70 av 77
Oppfølging av kostraanalyse og sak om økonomisk situasjon Redusere spesialundervisning for voksne Basert på funn i kostraanalysen er det sett nærmere på kommunens tilbud av spesialundervisning rettet mot voksne. Gjennomgangen avdekket at utgifter ført som voksenopplæring skulle vært først som ordinær grunnskole, noe som har påvirket tallene. Samtidig har gjennomgangen pekt på et potensial for innsparinger og kr 168 000 er innarbeidet som en innsparing i budsjettet. Bemanning, innretting og brukerbetaling i SFO I etterkant av kostraanalysen er det sett nærmere på utgiftene knyttet til skolefritidsordning (SFO). Dette gjelder både kostnadene ved å drive tjenesten, men også i hvilken grad kommunen krever disse utgiftene dekket gjennom brukerbetaling. I budsjettsamlingen ble det foreslått å se på om en endret prisstruktur kan gjøre det mer attraktivt med høyere oppholdstid. Kvalitetssikring av regnskapsføring har avdekket feilføringer som gjør at innsparingspotensialet knyttet til SFO nå vurderes som relativet begrenset. En arbeidsgruppe har likevel gått gjennom tilbudet og definert tre prioriterte tiltak: Innføre en veiledende bemanningsnorm. Innføre oppsigelsestid for reduksjon av oppholdstid. Endre ferieordningen. Totalt estimeres det at dette kan gi en innsparingseffekt på kr 300-335 000, noe som er innarbeidet. Rådmannen har da ikke valgt å øke foreldrebetalingen til full selvkost da dette kan gi en uønsket reduksjon i antallet som benytter tjenesten og forsterke sosiale forskjeller. Bemanning og antall barn i barnehage I kostraanalysen er det pekt på viktigheten av at enhetskostnadene i kommunale barnehager har høyt fokus. I budsjettsaken fra juni ble det satt et mål om å oppnå en bemanningsfaktor i kommunale barnehager som er mer i samsvar med nivået i de private. Tabellen under oppsummerer bemanningsfaktor i private og kommunale barnehager i Mandal: Side 71 av 77 Snitt landet Mandal Bemanningsfaktor private barnehager 6,2 5,9 (5,2 6,7) Bemanningsfaktor kommunale barnehager 5,9 5,7 (5,6-5,9) Dagens lovkrav slår fast at «bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Gjeldende krav er en barnehagelærer pr. 14-18 barn over tre år og en barnehagelærer pr. 7-9 barn under tre år. Høsten 2017 er et forslag til endringer i barnehageloven ute på høring. Forslaget innebærer en skjerpet bemanningsnorm med minimum en voksen pr. tredje barn under tre år og minimum en voksen pr. sjette barn over tre år. I tillegg skjerpes kravene til antall pedagoger. Dersom de foreslåtte lovendringene blir vedtatt vil det fra 1.8.2018 ikke være mulig å redusere bemanningsfaktoren i de kommunale barnehagene. Mandal kommune har slik sett allerede tilpasset seg i henhold til foreslåtte endringer. Spesialskoletilbud Generelt er det ønskelig å gi et tilbud innenfor ordinær undervisning til flest mulig, men det gis også tilbud ved Skinsnes skole, Skriverhaven og Lindland gård. Kostraanalysen viser at Mandal kommune i stor grad har lykkes med å ha en lav andel spesialundervisning. Likevel kan det være aktuelt å dreie mer av ressursbruken fra spesialskoletilbudet til ordinære tilbud. Antall elever er også redusert. Samlet er det i budsjettforslaget innarbeidet innsparinger på 1,65 mill. kr. Forslag til innsparinger Reduksjon spesialundervisning voksne kr. 168 000. Besparelser i SFO kr. 300 000 i 2018, økende til 335 000. Reduksjon antall barnehageplasser kr 1 500 000. Reduksjon i spesialundervisning kr. 1 650 000. I tillegg er maksimalsatsen for foreldrebetaling økt opp gjennom statsbudsjettet, noe som gir 850 000 i økte inntekter.
Forslag til driftsbudsjett med nye tiltak (alle tall i hele 1000 kr) 2017 2018 2019 2020 2021 Oppvekst, netto budsjettramme 2017 294 590 294 590 294 590 294 590 294 590 Lærlingeplan, netto 160' (kompensert vekst 4 a160' bud 17 og økning opp til 7 flere lærlinger) 160 480 480 Eff. vekst antall lærlinger og redusert vikarbruk ( inne 4X80' bud17 opp 7 til 18 lærlinger) -80-240 -240 Lønnsvekst 2017, helårseffekt 2018 6 084 6 084 6 084 6 084 * Statsbudsjettet 2018 Tidlig innsats barnehage/skole 608 608 608 608 *) Statsbudsjettet 2018 Innlemming øremerket tilskudd "flere barnehagelærere" helårseffekt 1 173 1 173 1 173 1 173 *) Statsbudsjettet 2018, økt foreldrebetaling bhg fra 1.1.2018, reelt 110 kr/mnd -850-850 -850-850 Skolebruksplan, konsulentrapport må bestilles (inne forslag 500' 2017) -500-500 -500-500 Videref. lærertetthet i ungdomsskolen (inne bud17 2,083' helårseffekt18) 2 917 2 917 2 917 2 917 Ny Reduksjon KV spesialundervisning voksne ( 8 timer fra 2018) -168-168 -168-168 NYBesparelse SFO, standardisering (bemanningsnorm og vedtekter) -300-335 -335-335 Ny Reduksjon antall barnehageplasser -1 500-1 500-1 500-1 500 NYReduksjon spesialundervisning grunnskole utenfor ordinær nærskole -1 650-1 650-1 650-1 650 Rammereduksjon 17-20 (inne -1,828' B2017, videre vekst fra 2018) -4 467-5 168-7 579-7 579 NYKorreksjon uspesifisert rammeendring BS 158/16 4 467 5 168 7 579 7 579 Oppvekst, netto budsjettramme 294 590 300 404 300 449 300 609 300 609 Netto rammen er foreløpig fordelt slik: (Hele 1000 kr) 2018-kr for perioden 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 Barnehager 124 884 124 485 124 485 124 485 124 485 Grunnskoler 143 203 148 514 148 514 148 514 148 514 Skole felles 19 332 19 792 19 837 19 997 19 997 PPT 4 536 4 677 4 677 4 677 4 677 Kvalifiseringsenhet 2 635 2 936 2 936 2 936 2 936 Sum netto ramme Oppvekst 294 590 300 404 300 449 300 609 300 609 Midler fra statsbudsjettet til tidlig innsats og flere barnehagelærere er innarbeidet i rådmannens forslag. Videre er lærertettheten i ungdomsskolen videreført, noe som innebærer at syv lærerstillinger som tidligere var finansiert av staten nå inngår som en del av ordinær kommunal drift. Tiltak som ikke er innarbeidet Elevmassen ved Vassmyra skole øker, og det er utredet å bygge ekstra byggetrinn. Rambøll Norge AS har gjennomført et forprosjekt basert på et ønske om å tilpasse skolen for å håndtere en forventet økning i antall elever fra høsten 2020 og frem mot 2022. Prosjektet vil også gjøre skolen egnet til å ta imot en varig økning i elever på noe lengre sikt. Prosjektet inneholder også bygging av en stor idrettshall. Prosjektet er kostnadsberegnet til 130 mill. kr. brutto. Forprosjektrapporten foreligger som utrykket vedlegg til dette dokumentet. Rådmannen har ikke innarbeidet prosjektet i forslag til budsjett og økonomiplan. Bakgrunnen for dette er at kommunens økonomiske situasjon gjør det svært vanskelig å prioritere et så stort og kostnadskrevende prosjekt nå. Den forestående økningen i antall elever er av kortvarig karakter og vil gjelde ca. 50 barn. Når de aktuelle årskullene har gjennomført skolegangen vil man være tilbake i en situasjon med et lavere behov for kapasitet. På lengre sikt kan utbygging av nye boligområder øst for Mandal sentrum innebære et behov for økt skolekapasitet, men dette vil trolig ligge mange år frem i tid og ha en betydelig usikkerhet. For å håndtere behovet for plass på kort sikt vil rådmannen vurdere andre løsninger. De to løsningene som er mest aktuelle er bruk av midlertidige klasserom (paviljonger) og/eller endring av skolegrenser. Ser man på skolegrensene vil det være aktuelt at elevene som i dag bor nærmest Blomdalen overføres til denne skolen mens elevene som bor nærmest Øyslebø skole i Marnardal overføres til denne. Når Mandal og Marnardal blir en del av en ny kommune vil enkelte elever sogne til Øyslebø skole uavhengig av situasjonen på Vassmyra da de bor nærmest denne skolen. Arbeidet med å vurdere ulike løsninger pågår og rådmannen vil fremme en egen sak for bystyret der kostnader knyttet til løsningene blir presentert. Side 72 av 77
13 Stab Mål for virksomhetsområde Samfunn En forvaltning preget av mangfold, inkludering og åpenhet Resultat Ikke godkjent Mål Universelt utformet rådhus og bystyresal Ikke utført Utført/ikke utført De globale utslippene av klimagasser reduseres Resultat Ikke godkjent Mål Antall km jobbreiser kjørt med bil av ansatte i stab 25 469 26 000 23 000 Energiforbruk i rådhuset 497 807 500 000 480 000 Andel søppel som blir sortert i rådhuset 58% 58 % 65 % Økonomi Effektiv drift og ressursbruk Resultat Ikke godkjent Mål Andel inngående faktura som er elektronisk 34% 25% 45% Andel innkjøp gjennom rammeavtaler Ny indikator som vil bli nærmere definert Etablert felles dokumentsenter for Mandal kommune Nytt mål Utført/ikke utført Etablert ordning med felles skatteoppkrever for nye Lindesnes Nytt mål Utført/ikke utført - Medarbeidere Godt arbeidsmiljø med tilfredse medarbeidere Resultat Ikke godkjent Mål Gjennomført tiltak for mer samarbeid på tvers av avdelinger Utført 2017 Utført/ikke utført Det er nok læreplasser Resultat Ikke godkjent Mål Antall lærlingeplasser i stab 2 0 2 Brukere Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Resultat Ikke godkjent Mål Intern brukerundersøkelse stab 5,1 4,0 5,0 Anskaffet nytt sak/arkivsystem Nytt mål Utført/ikke utført Kvalitet God kvalitet på saksbehandlingen Resultat Ikke godkjent Mål Utarbeidet en informasjonsstrategi Ikke utført Utført/ikke utført Andel politiske vedtak som er iverksatt 97% 80% 90% Avholdt årlig kurs for kvalitet i saksbehandlingen Utført 2017 Utført/ikke utført Ivareta "betryggende kontroll" over virksomheten Resultat Ikke godkjent Mål Tatt i bruk verktøy for ROS-analyser Pågår Utført/ikke utført Drifte og utvikle kommunens styringssystem Resultat Ikke godkjent Mål Anskaffe nytt system for virksomhetsstyring/økonomiplanlegging Nytt mål Utført/ikke utført Side 73 av 77
Målekortet for staben er noe forenklet. Vi planlegger ikke større utviklingsprosjekter i 2018 side stabens ressurser fremover må benyttes til å sikre stabil drift samtidig som ressurser trekkes inn i planleggingen av den nye kommunen. I målekortet for 2017 ble det tatt inn en indikator for andel av kommunens innkjøp som foretas gjennom rammeavtaler. Det har vært utfordrende å hente ut tall for dette, blant annet grunnet bytte av økonomisystem. Indikatoren videreføres likevel for 2018. Om virksomhetsområdet Virksomhetsområde Stab består av avdelingene Personalkontoret, Økonomikontoret og Tjenestetorvet. I tillegg er kommunens sentrale innkjøpsfunksjon, politisk sekretariat og rådmannsnivået (rådmann og kommunalsjefer) en del av staben. Fra kommuneplan til handling Staben har ikke egne fokusområder i kommuneplanen, men har en viktig rolle for at kommunen skal nå flere av de felles målsettingene. Relatert til fokusområdet «tilknytning til arbeidslivet» i kommuneplanen bidrar staben med å ha to lærlinger innen kontorfag. Mandal kommune er regionens største arbeidsgiver og er derfor en samfunnsaktør innen arbeidsliv i tillegg til å ivareta egen rolle som arbeidsgiver. Mangfold, inkludering og integrering er et annet fokusområde i kommuneplanen. Særlig har staben et ansvar for å sikre innsyn og åpenhet, samt at informasjon fra og om kommunen er tilgjengelig for flest mulig. Dette handler blant annet om «klart språk» og gode digitale løsninger. Ny hjemmeside som er på trappene høsten 2017 vil bidra til mer tilgjengelig informasjon. Fremover vil mye av utviklingsarbeidet på dette området skje som en del av kommunesammenslåingsprosjektet. Heltidsprosjektet er nærmere omtalt i medarbeiderkapitelet og driftes av en prosjektleder ansatt i staben. Stab vil også tilby språkpraksisplass gjennom 2018. Gode verktøy for analyse, budsjettarbeid og økonomi- og virksomhetsstyring er en forutsetning for å drifte en organisasjon på Mandal kommunes størrelse. Vi har i dag et elektronisk verktøy som har vært i bruk siden 2005 men ser at utviklingen på området er gått fremfor. I flere år har det blant annet vært en målsetting at kommunens enheter skal ha elektroniske virksomhetsplaner, uten at vi har lykkes med å få dette til i dagens system. Fremover vil det derfor være aktuelt å anskaffe et nytt verktøy bil bruk i virksomhetsstyringen, gjerne som en del av prosessen frem mot en ny kommune. Kostraaanalyse Adm, styring og fellesutgifter Økonomi Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb *) **) Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 3 731 3 475 3 485 3 863 4 793 5 409 3 852 4 183 3 901 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Administrasjon og styring er et vanskelig område å analysere da kommunenes regnskapspraksis varierer i hvordan det skilles mellom tjeneste og administrasjon. Mandal har bokført lave utgifter til administrasjon og styring i 2016. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter er 6 millioner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 8 og lavest blant sammenligningskommunene. Søgne og Songdalen brukte 20 mill. kroner mer. Særlig er det utgiftene til sentraladministrasjon som er lave i Mandal. Utgiftene her har også sunket over tid. Side 74 av 77
Brann og ulykkesvern Andre nøkkeltall Netto driftsutgifter pr. innbygger til Brann og ulykkesvern (B) *) **) Mandal 2014 Mandal 2015 Mandal Kristiansand Søgne Songdalen Vestby Kongsvinger Kostragruppe 2016 08 769 749 786 634 633 671 372 952 711 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Utgiftene til brann og ulykkesvern pr. innbygger har ligget høyt i Mandal, noe som også ble særlig kommentert i forbindelse med kostraanalysen våren 2017. Tallene er nå gjennomgått i detalj og det viser ser at hovedårsaken til høye utgifter er flere regnskapstekniske forhold knyttet til at Mandal er vertskommune for Brannvesen Sør samt feilførte avskrivninger og utgifter til oljevernberedskap. Til sammenlikning er antall årsverk knyttet til brann og ulykkesvern lavere i Mandal enn i de øvrige kommunene det sammenliknes med. Oppfølging av kostraanalyse og sak om økonomisk situasjon Mandal Parkering Gjennom bystyresaken i juni er det forutsatt at rådmannen deltar i arbeidet med å evaluere organiseringen av parkeringsfunksjonen for Mandal kommune. Arbeidet pågår, men etter anbefaling fra KS avventes en rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg før evalueringen ferdigstilles. Rapporten fra utvalget vil kunne få betydning for hvilke løsninger som bør velges, blant annet der kommuner yter tjeneste i et konkurranseutsatt marked. Generell styrking av kommunens eierstyring Gjennom bystyresaken om økonomisk situasjon er det forutsatt at rådmannen skal styrke systemet for oppfølging av kommunale selskap, interkommunale selskap og samarbeid. Rådmannens vurdering er at dette arbeidet videre bør ses i sammenheng med kommunesammenslåingsprosessen. I prosessen frem mot 2020 bør det ses nærmere på hvilke funksjoner den nye kommunen skal løse i egen regi, hvilke som bør kjøpes i markedet og hvilke som best ivaretas gjennom ulike former for interkommunale selskap og samarbeid. Når dette er avklart bør den nye kommunen ha kapasitet og kompetanse som gjør det mulig å være en bevisst og aktiv eier som følger opp sine interesser i samsvar med god praksis på området. Forslag til innsparinger Kr 800 000 er innarbeidet som årlig effekt av at stillingen som kommunalsjef for Stab ikke vil bli besatt før Mandal kommune opphører som egen kommune fra 1.1.2020. Side 75 av 77
Forslag til driftsbudsjett med nye tiltak (alle tall i hele 1000 kr) 2017 *) 2018 2019 2020 2021 Stab, netto budsjett 2017 83 651 83 651 83 651 83 651 83 651 Folkevalgtopplæring, inne 0 i 2017 300 Økning valgutgifter, div. bla 16-års forsøk, inne 0 i 2017 100 ipad til "nye" politikere, inne 0 i 2017 90 Valg, inne 70' bud 16/18, 630' B 17/19-560 -560 Stortingsvalget 2017 -utvidet åpningstid (inne 50' bud2017) -50-50 -50-50 Representasjonsgaver (tomt lager, inne 100' bud 2017) -100-100 -100-100 JU Sentraladm; nto utgifter prosjektstilling heltidskultur 2 år - aug.17 - juli 2019-250 -500-500 SB Frivilligsentralen, innlemmet øremerket statstilskudd i kommunerammen (365' inne bud 17) 27 27 27 27 SB Vertskommunetilskudd Brannvesenet Sør IKS bortfall fra 2018 - reduksjon fra bud17 761' til and -538-538 -538-538 NY Personvernombud - lovpålagt ny funksjon fra 1.5.2018 150 150 150 150 NY Endringer Mandal kommunes andel av DDV (inne 8901' B2017) 415 415 415 415 NY Brannvesenet Sør IKS, samlet vekst inkl. investeringsplan (inne bud2017; 11562' inkl oljevern 109) 295 313 332 352 NY Risøbank IKS Rehabilitering av vaktmesterbolig, 200' ekstra 17/18-200 -200-200 NY Lindesnesregionen/Lindesnesfondet, inne 1,016 mill. kr B2017-692 -692-692 -692 NY Øvrige avtaler prisvekst iht. egen oversikt, netto endring 226 226 226 226 NY KS' finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter (20 kr/innbygger) engangssum 312 NY Budsjettsøknad fra kirkelig fellesråd, ekstra tilskudd 2018/2019 125 125 NY Effektivisering -800-800 -800-800 Lærlingeplan, vekst antall (a netto 160' vekst 1 til 3 lærlinger - inne 160' bud17) 320 320 320 320 Lønnsvekst folkevalgte 2017, helårseffekt 2018 70 70 70 70 Kommunerevisjonen Vest IKS (996' bud 2017) 44 44 44 44 Agder Sekretariat og kontrollutvalg (143' bud 2017) 3 3 3 3 Lønnsvekst kirkelig fellesråd 2017, helårseffekt 2018 215 215 215 215 Lønnsvekst 2017, helårseffekt 2018 878 878 878 878 Rammereduksjon vedtatt budsjett og økonomiplan 2017-2020 (inne -1122' bud 17, videre v -516-1 123-966 -966 Ny Korreksjon uspesifisert rammeendring BS 158/16 516 1 123 966 966 Stab, netto budsjettramme 83 651 83 991 84 297 82 891 83 471 Netto rammen er foreløpig fordelt slik: (Hele 1000 kr) 2018-kr for perioden 2018-2021 2017 2018 2019 2020 2021 Tjenestetorvet 9 752 10 053 10 053 10 053 10 053 IKT 12 469 12 884 12 884 12 884 12 884 Politiske styrings- og kontrollorg A1700/1710 6 614 6 121 7 171 6 121 6 681 Sentraladministrasjon 20 053 20 539 20 289 20 039 20 039 Ansvar 1600/1650, Tilskudd KFR, KF, IKS mv 34 763 34 393 33 899 33 793 33 813 STAB 83 651 83 991 84 297 82 891 83 471 Budsjettforslaget innebærer flere justeringer for utgifter som lå inne i budsjettet for 2017 men som ikke skal videreføres for 2018. Endringene fremkommer som innsparinger med negative beløp i tabellen over. EUs personvernforordning (GDPR) vil gjelde for Norge fra mai 2018. Et av kravene som følger av forordningen er at vi må ha et personvernombud. Ombudet skal ha en selvstendig rolle i virksomheten og bidra til at personopplysningsloven med forskrift blir overholdt. På Datatilsynet nettsider finnes nærmere informasjon om GDPR og kravene til personvernombud. I rådmannens forslag er det innarbeidet kr 150 000 for utgifter til personvernombud. Kravene kan ivaretas på flere måter både ved å bruke interne ressurser, kjøpe tjenesten i markedet eller gjennom at flere kommuner samarbeider. Rådmannen ser mange fordeler ved et samarbeid mellom flere kommuner og det utredes nå om DDV kan ha en rolle i dette arbeidet. Nærmere halve budsjettet for Stab gjelder ulike interkommunale samarbeid eller selskap. Oversikten under viser Mandals andel av budsjettet for disse for 2018 samt økningen fra året før. Side 76 av 77
Formål Budsjett 2017 Budsjett 2018 Økning fra 2017 Agder Sekretariat 123 126 3 Arbeidsgiverkontroll - interkom.samarbeid (vertskommune Kvinesdal) 783 804 22 BHT- Bedriftshelsetjenesten, stippulert 2018 364 373 9 Brannvesenet Sør (m/vertskommunetilskudd 780' fordelt alle kommuner 2018, inkl. oljevern) 12 323 12 095-228 DDV (Interkommunalt selskap- besparelse lisenser og kapitalkostnader) 8 901 9 316 415 Fellesrådet/kirker/kirkegårder (helårseffekt lønnsvekst 2017/ tilskudd lærling 18/19 ) 7 235 7 575 340 Friluftsrådet (FLIR) 224 230 6 Frivilligsentralen (vekst tilsvarer øremerket tilskudd inn i ramme fra 2017) 665 682 17 Halse eiendom AS - (tilleggsbevilgning 2017: 770' opp til en mill. kr) 230 236 6 IKAVA (interkommunal arkiv) 634 650 16 Kommunerevisjonen Vest 996 1 040 44 KS-medlemskontingent 682 704 22 KS, OU-midler - (beregnet arbeidsgivers andel) 648 665 17 Landbrukskontoret (vertskom.marnardal) + LNR-kont. 1 295 1 291-4 Lindesnesregionen B2017: 691.809 kr, Lindesnesfondet 324.032 kr 1 016 324-692 Lindesnesregionen næringshage 632 648 16 Lærlingeordning/kontor 213 219 6 MANKALK Mandalvass./(Agder Energi) flerbruksplan 236 242 6 Nordsjøvegen 58 60 2 OFA (off. fellesinnkjøp Agder) 138 142 4 Risøbank IKS, vedtatt 50' økning fra 2017-300' + engangstilskudd 200' 2017 500 500 0 Tilskudd andre trossamfunn 707 750 43 Turistkontoret 1 370 1 406 36 Vigeland Hus AS 248 254 6 Sum tilskudd, kontingenter og driftsavtaler Stabsområdet 40 220 40 332 112 De største endringene gjelder DDV og Lindesnesregionen. Økningen til DDV er på 4,7% og omfatter i tillegg til lønns- og prisvekst kapitalutgifter til investering i felles infrastruktur og nye felles programmer. Aktiviteten i samarbeidet Lindesnesregionen er redusert da tre av kommunene nå skal slås sammen. Møtevirksomheten er tonet ned, samtidig som stillingsstørrelsen til daglig leder er redusert. Tiltak som ikke er innarbeidet Søknad fra styret i Mandalselva Villakssenter AS 12.10.2017 om støtte til bygging av Villakssenter på Agder Energis tomt ved Laudal kraftstasjon i Marnardal på kr 500.000 i 2018 er ikke innarbeidet i rådmannens forslag. Prosjektet har en total ramme på kr 4.915.000. Søknaden kom inn så tett på fristen for budsjettet at rådmannen ikke har fått vurdert prosjektet i denne omgang. 4 mill. kr. er innarbeidet i investeringsbudsjettet til utbedring av Mandal kirke. Midlene er å anse som et signal før Stortingets behandling av statsbudsjettet og vil bli revurdert dersom staten ikke bidrar med tilsvarende beløp. Det vises til egen omtale i kapitelet om investeringer. Side 77 av 77