Prosjektleder: Kyrre Jordbakke Prosjektleder nye Lindesnes Sekretær: Dagfinn Lauvsland Prosjektkoordinator nye Lindesnes

Transkript

1 Nye Lindesnes Fellesnemnda REFERAT (UTKAST) Styre/organ: Fellesnemnda Sted: Lindesnes rådhus, kommunestyresalen Dato: Fredag Tidsrom: 9:00 13:45 Fellesnemnda: Fra Lindesnes kommune: Janne Fardal Kristoffersen Trond Hennestad Tor Magne Risdal Per Olav Skutle Thor Gilbertson Fra Marnardal kommune: Helge Sandåker Svein Jarle Haugland Vidar Tjelland Janne Wigemyr John Øyslebø Fra Mandal kommune: Alf Erik Andersen Jon Gunnar Ask Randi Fredriksen Ihme Even Tronstad Sagebakken Christoffer Westermoen Vara for Stanley Tørressen Vara for Anju Choudhary Manneråk Ungdomsrepr.: Endre Haven Hægeland Mandal kommune Håkon Hunt Mandal kommune Prosjektleder: Kyrre Jordbakke Prosjektleder nye Lindesnes Sekretær: Dagfinn Lauvsland Prosjektkoordinator nye Lindesnes Inviterte: Rune Stokke Rådmann Lindesnes kommune Irene Lunde Rådmann i Mandal kommune Kjell Rune Olsen Rådmann i Marnardal kommune I enkeltsaker: FN-15/2018 Leder delprosjekt Politisk organisering Alf Gottfred Møll Leder for arb.gr. Brukermedvirkning Hege Lønning Leder for arb.gr. Innbyggerinvolvering Åsmund Mjåland Leder for arb.gr. Nærdemokrati Tor Magne Risdal Leder for arb.gr. Politisk involvering Per Olav Skutle Leder for arb.gr. Barn og unges representasjon Vidar Tjelland FN-14/2018 Kirstine Fuskeland, Jordbrukssjef Side 1 av 11

2 SAKSLISTE: FN-12/2018 Referatsaker...2 FN-13/2018 Referat fra møte i fellesnemnda FN-14/2018 Rapport fra «Politisk organisering» - forslag til politisk hovedstruktur...3 FN-15/2018 Boplikt-status nye Lindesnes...6 FN-16/2018 Orientering: Organisering av prosjektet nye Lindesnes - justering...9 FN-17/2018 Orientering: Milepælsplan og framdrift i prosjektet Innlegg fra ungdomsrepresentantene FN-18/2018 Workshop: Næringsutvikling i nye Lindesnes utredning/prosjekt Det var ikke merknader til innkalling og saksliste Leder foreslo å behandle sakene i følgende rekkefølge: 12, 13, 16, 17, innlegg fra BU, 14, 15, 18. Det var ikke innvendinger mot dette. FN-12/2018 REFERATSAKER Vedlegg Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet : Statsbudsjettet Tilsagn om prosjektskjønnsmidler - kapittel 571, post 64, prosjektnummer , Fornying og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammenslåing. Retningslinjer for tilskudd til prosjektet Fornying og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammenslåing Utkast til møteplan fellesnemnd og arbeidsutvalg 2. halvår 2018 Det var kommentarer til utkast til møteplan: Det er konflikt mellom arbeidsutvalget 21.9 og møte i Lindesnesrådet (9:00-13:00). Forslag: møtet legges i etterkant av møtet i Lindesnesrådet på samme sted. FN-13/2018 REFERAT FRA MØTE I FELLESNEMNDA Forslag til vedtak Saken legges fram for fellesnemnda med følgende forslag til vedtak: Referat fra møte i fellesnemnda godkjennes * Vedtak Fellesnemnda vedtok enstemmig: Referat fra møte i fellesnemnda godkjennes. Vedlegg Referat fra møte i fellesnemnda Side 2 av 11

3 FN-14/2018 RAPPORT FRA «POLITISK ORGANISERING» - FORSLAG TIL POLITISK HOVEDSTRUKTUR Forslag til vedtak Saken legges fram for fellesnemnda med følgende forslag til vedtak: Fellesnemnda tar rapportene fra arbeidsgruppene og notatet fra styringsgruppen til orientering. Foreslått modell for politisk hovedstruktur legges til grunn for videre administrativ og politisk planlegging av nye Lindesnes kommune. Fellesnemnda ber styringsgruppen for delprosjektet «Politisk organisering» om å levere en sluttrapport fra arbeidsgruppenes arbeid til nemndas møte i juni. Fellesnemnda vurderer da videre mandat/opplegg for arbeidet med politisk organisering frem mot Utgifter til videre virksomhet i styringsgruppen innarbeides i budsjettene for 2018 og * Behandling: Leder delprosjekt Politisk organisering Alf Gottfred Møll orienterte innledningsvis og oppsummerte avslutningsvis. For øvrig orienterte følgende ledere for arbeidsgruppene i delprosjektet: Innbyggerinvolvering Åsmund Mjåland Brukermedvirkning Hege Lønning Nærdemokrati Tor Magne Risdal Barn og unges representasjon Vidar Tjelland Politisk involvering Per Olav Skutle Fellesnemnda drøftet saken. Det ble foreslått følgende endringer/tillegg i forhold til forslag fra delprosjektet: Jon Øyslebø foreslo: Strekpunkt 2 og 3 i forslaget til vedtak erstattes med følgende 2 strekpunkter: Fellesnemnda vedtar en organisering ut fra formålsprinsippet, basert på fagsektorområder. Fellesnemnda ber styringsgruppen for delprosjektet «Politisk organisering» om å levere et forslag til organisering utifra formålsprinsippet, basert på fagsektorområder slik at forslaget kan behandles i nemndas møte i juni. Fellesnemnda vurderer da videre mandat/opplegg for arbeidet med politisk organisering frem mot Vidar Tjelland foreslo: Antall medlemmer i styrene reduseres slik: Formannskapet reduseres til 9 Plan og samfunnsutvikling reduseres til 7 Drift og forvaltning reduseres til 7 Christoffer Westermoen foreslo følgende tillegg til strekpunkt 2: Antallet medlemmer i Formannskapet, Plan og samfunnsutvikling, Drift og forvaltning bestemmes på et senere tidspunkt. Side 3 av 11

4 Votering: Voteringen ble gjennomført punktvis: Strekpunkt 1: Enstemmig vedtatt. Strekpunkt 2: Forslaget fra John Øyslebø ble satt opp mot innstillingen fra prosjektet. Øyslebøs forslag falt mot 4 stemmer (Randi Fredriksen, Svein Jarle Haugland, John Øyslebø, Thor Gilbertsen). Forslaget fra Vidar Tjelland ble satt opp mot forslaget fra Christoffer Westermoen. Forslaget fra Westermoen ble vedtatt mot 3 stemmer (Vidar Tjelland, Jon Gunnar Ask, Janne Fardal Kristoffersen). Strekpunkt 3: Forslaget fra John Øyslebø ble satt opp mot innstillingen fra prosjektet. Innstillingen fra prosjektet ble vedtatt mot 1 stemme (John Øyslebø). Strekpunkt 4: Enstemmig vedtatt. Vedtak Fellesnemndas vedtak oppsummert: Fellesnemnda tar rapportene fra arbeidsgruppene og notatet fra styringsgruppen til orientering. Foreslått modell for politisk hovedstruktur legges til grunn for videre administrativ og politisk planlegging av nye Lindesnes kommune. Antallet medlemmer i Formannskapet, Plan og samfunnsutvikling, Drift og forvaltning bestemmes på et senere tidspunkt. Fellesnemnda ber styringsgruppen for delprosjektet «Politisk organisering» om å levere en sluttrapport fra arbeidsgruppenes arbeid til nemndas møte i juni. Fellesnemnda vurderer da videre mandat/opplegg for arbeidet med politisk organisering frem mot Utgifter til videre virksomhet i styringsgruppen innarbeides i budsjettene for 2018 og Vedlegg Rapport fra delprosjektet «Politisk organisering» Rapporter fra de fem arbeidsgruppene i delprosjektet: Rapport fra arbeidsgruppen brukermedvirkning Rapport fra arbeidsgruppen innbyggerinvolvering Rapport fra arbeidsgruppen nærdemokrati Rapport fra arbeidsgruppen politisk involvering Notat: rekruttering av politikere Reglement for Lindesnes kommunestyre, formannskap og andre utvalg Vilkår for folkevalgte i Lindesnes kommune Rapport fra arbeidsgruppen barn og unges representasjon Bakgrunn Fellesnemnda besluttet i møte å sette i gang prosessen med å utrede og foreslå politisk organisering og struktur for nye Lindesnes. Arbeidet ble organisert som et delprosjekt med en styringsgruppe og fem arbeidsgrupper. Mandat for arbeidet er nærmere beskrevet i vedlagt notat. Arbeidet er forutsatt avsluttet første kvartal Fellesnemnda har ønsket statusrapporter om arbeide i delprosjektet. I fellesnemndas møte orienterte leder av styringsgruppen om status for arbeidet, planlagt fremdrift og foreløpig modell for politisk hovedstruktur. Status er at alle arbeidsgruppene har ferdigstilt sluttrapporter fra sitt arbeid med anbefalinger til styringsgruppen. Styringsgruppen ferdigstilte forslag til modell for politisk hovedstruktur. Arbeidet som gjenstår er å vurdere politisk struktur på nivået under hovedstrukturen, oppsummere rapportene fra arbeidsgruppene og gi en anbefaling om hvilke innspill som bør tas med videre i Side 4 av 11

5 prosjektet. I tillegg gjenstår arbeid med blant annet delegeringsreglementet, noe som etter styringsgruppens vurdering bør skje i samråd med prosjektleder og i lys av arbeidet med administrativ organisering. Styringsgruppen mener det er hensiktsmessig at overordnede rammer for politisk organisering besluttes av fellesnemnda så tidlig som mulig. Detaljerte reglementer, ulike medvirkningsordninger og delegasjoner kan det jobbes med noe fremover i tid slik at arbeidet forankres på en best mulig måte. Styringsgruppen har prioritert politisk hovedstruktur da det er gitt signaler fra fellesnemndas leder om at denne bør foreligge når ny prosjektleder tiltrer i mars Leder av fellesnemnda har ønsket en sak til møtet om politisk hovedstruktur samt status for arbeidet i delprosjektet. Det har ikke vært mulig å ferdigstille denne saken i tide til behandling i arbeidsutvalget og saken er derfor sendt direkte til behandling i fellesnemnda i samråd med leder. Styringsgruppen legger derfor frem denne saken med en anbefaling til fellesnemnda om politisk hovedstruktur. Saken er også å anse som en statusrapport for arbeidet så langt og en forankring av gruppens videre arbeid. Vurdering Styringsgruppen har i arbeidet med å foreslå en politisk hovedstruktur knyttet til seg bistand fra KS Konsulent ved Håvard Moe. Ulike modeller for politisk organisering er drøftet med utgangspunkt i intensjonsavtalen og tidligere vedtak i prosjektet. Styringsgruppen har særlig lagt vekk på å finne en modell som er tilpasset utfordringene en ny, sammenslått kommune står overfor. En av føringene i gruppens mandat var at saksbehandling etter plan- og bygningsloven skulle vies særlig oppmerksomhet. Dette mener styringsgruppen på en god måte ivaretas i modellen vi foreslår. Et eget utvalg for plan og samfunnsutvikling vil i stor grad befatte seg med oppfølging av kommuneplanen og være et viktig verktøy i arbeidet med levekår, næringsutvikling og klima/miljø. Vi har lagt vekt på å komme med en klar anbefaling til fellesnemnda og har oppfattet signalene fra fellesnemndas leder dit hen at det var ønskelig med en kortfattet rapport med en klar anbefaling. Vi har derfor ikke utredet ulike modeller eller kommet med alternative anbefalinger. Vi har kalt modellen for «Lindesnes-modellen». Tallene i figuren angir antall medlemmer i hvert utvalg. Modellen og forutsetningene som ligger bak er nærmere beskrevet i vedlagt notat. Side 5 av 11

6 Arbeidsgruppene ferdigstilte sine sluttrapporter innenfor områdene brukermedvirkning, innbyggerinvolvering, nærdemokrati, politikerinvolvering og unges representasjon Styringsgruppen starter nå arbeidet med å vurdere innspillene og sy disse sammen til en sluttrapport. Dette arbeidet regner vi med å kunne ferdigstille til fellesnemndas møte i juni Forslagene som kommer i sluttrapporten fra arbeidsgruppene bør tas med i den videre planleggingen av prosjektet. Noen av tiltakene bør vurderes i økonomiplansammenheng, andre ivaretas gjennom administrativ planlegging og noen av tiltakene bør spilles inn til arbeidet med ny kommuneplan. Styringsgruppen mener det er hensiktsmessig at fellesnemnda på møtet i juni angir et fornyet mandat dersom man ønsker at styringsgruppa fortsatt skal jobbe videre frem mot Vi ser for oss at vi da vil ha en lavere møtefrekvens enn våren 2018 og jobbe frem til nytt kommunestyre konstitueres med blant annet forslag til delegeringsreglement. Delprosjektet «politisk organisering» ble i fellesnemndas møte tildelt et budsjett på inntil kr I arbeidet har man lagt vekt på bred medvirkning slik at store deler av summen er møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til involverte politikere. Videre møtevirksomhet vil også ha økonomiske konsekvenser, men av et vesentlig lavere omfang. Mandal, Alf Gottfred Møll på vegne av styringsgruppen for delprosjektet «Politisk organisering» FN-15/2018 BOPLIKT-STATUS NYE LINDESNES Tidligere behandling: Arbeidsutvalget , sak AU-2/2018 Boplikt-status nye Lindesnes: Saken legges fram for arbeidsutvalget med følgende forslag til innstilling: Arbeidsutvalget igangsetter en prosess for å avklare hvorvidt nye Lindesnes skal innføre forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Prosessbeskrivelsen realitetsbehandles i neste arbeidsutvalgsmøte, og oversendes deretter til Fellesnemda for vedtak angående arbeidsform og framgangsmåte. Arbeidsutvalget vedtok : Arbeidsutvalget oversender saken til fellesnemnda for en prinsipiell vurdering og igangsetting av eventuell prosess. Behandlingen i fellesnemnda 9.3: Med utgangspunkt i oversikten i saksutredningen over mulige alternativer i forhold til nedsatt konsesjonsgrense i nye Lindesnes, ble det framsatt følgende forslag til vedtak: Forslag fra Janne Fardal Kristoffersen: Det innføres ikke forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i nye Lindesnes. Forslag fra Jon Gunnar Ask: Det utarbeides et forslag til forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i nye Lindesnes som omfatter begrensede, geografiske områder der det vurderes viktigst å sikre helårsbosetting fremfor fritidsbruk. Forslag fra Randi Fredriksen: Side 6 av 11

7 Gjeldende bestemmelser videreføres i nye Lindesnes, med de geografiske virkeområdene de har i dag, og prosessen med å utforme ny forskrift utsettes til by/kommunestyre i nye Lindesnes er valgt. Dette alternativet innebærer en midlertidig forskrift i den nye kommunens navn, men med de gamle bestemmelsene. Votering: Vurdert som det mest ytterliggående forlaget ble forslaget fra Janne Fardal Kristoffersen først tatt opp til avstemming. Forslaget falt mot 5 stemmer (3 H, 1 Frp, 1 Pp). Deretter ble forslaget fra Jon Gunnar Ask tatt opp til avstemming. Forslaget falt mot 5 stemmer (3 H, 1 Krf, 1 Pp). Deretter ble forslaget fra Randi Fredriksen tatt opp til avstemming. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saken Gjeldende bestemmelser videreføres i nye Lindesnes, med de geografiske virkeområdene de har i dag, og prosessen med å utforme ny forskrift utsettes til by/kommunestyre i nye Lindesnes er valgt. Dette alternativet innebærer en midlertidig forskrift i den nye kommunens navn, men med de gamle bestemmelsene. Nedsatt konsesjonsgrense/null-konsesjon Nedsatt konsesjonsgrense er et virkemiddel kommunene kan velge å ta i bruk for å hindre at boliger benyttes til fritidsformål der det er ønskelig med helårsbosetting. Kommunen bestemmer selv forskriftens geografiske virkeområde og hvor omfattende den skal være (innenfor handlingsrommet i konsesjonsloven 7). Nedsatt konsesjonsgrense gjelder bebygde eiendommer mellom 0 og 100 daa, og kan også omfatte ubebygde tomter regulert til boligformål. Har eiendommen totalareal over 100 daa, er den konsesjonspliktig uansett. Virkemiddelet er ofte brukt i kystnære områder, der tettsteder kan være sårbare for å gå i dvale vinterstid og dermed framstå som lite attraktive for fast bosetting. Områder som Spangereid, Skjernøy og Skogsøy kan være eksempler på slike tettsteder og bygdesamfunn. Den samme utfordringen kan oppstå i enkelte av bydelene i Mandal. Ca. 50 kommuner i Norge har nedsatt konsesjonsgrense i hele kommunen eller deler av kommunen. Boplikten etter konsesjonsloven 7 («null-konsesjon») gjelder i hele eiertida, og oppfylles ved at noen er registrert bosatt på boligadressen i folkeregisteret. Erverver har ett års frist for å sørge for bosetting på eiendommen, enten personlig eller ved utleie. Det er skattemyndighetene som skal kvalitetssikre at registreringen på boligadressen er i tråd med Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven), men skatteetaten følger ikke med på om eiendommen tilflyttes innen tidsfristen på ett år. I forbindelse med vedtak av en eventuell ny, felles forskrift, er det derfor viktig å være klar over at arbeidet med å kontrollere at boplikten overholdes kan være ressurskrevende, avhengig av hvilket kontrollnivå kommunen velger å innføre. Kommunen bør føre oversikt over egenerklæringer om konsesjonsfrihet som innebærer boplikt. Når ett år er gått, må kommunen undersøke om noen er oppført med denne adressen i folkeregisteret. Hvis ingen er bosatt på adressen, eller kommunen mener flyttemeldingen ikke er reell, må saken følges opp. Side 7 av 11

8 Det er mulig å søke fritak fra boplikten Hvis det søkes om fritak fra boplikt som følger av nedsatt konsesjonsgrense, skal kommunen gi konsesjon når det ikke er nødvendig å hindre at eiendommen blir brukt til fritidsformål. Det kan legges vekt på eiendommens beliggenhet, og om området eiendommen ligger i har karakter av å være et utpreget fritidsområde, bebyggelsens art og standard, hvor lang tid det er gått siden eiendommen er brukt som helårsbolig, hvor lang tid den ble brukt som helårsbolig, og om det er påregnelig at andre vil kjøpe eiendommen for å bruke den til helårsbolig. Mandal Mandal kommune har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Denne omfatter den landfaste delen av kommunen og eiendom med bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig og eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig i områder som etter plan og bygningslov er regulert til boligformål. Forskriften omfatter ikke ubebygde tomter. Forskriften setter ikke unntaket knyttet til nær familie ut av kraft, slik at nær familie kan erverve uten boplikt. Politisk er det tatt til orde for å vurdere nedsatt konsesjonsgrense på nytt. Saken var oppe i Bystyret Vedtak i Bystyret : Bopliktsaken utsettes og en tverrpolitisk gruppe nedsettes og får god tid til å gjøre en grundig utredning om boplikten i Mandal kommune og forankre konklusjonene politisk før disse forelegges bystyret for vedtak. Saken kommer ikke opp for bystyret før høsten I bystyremøtet fikk leder i valgkomiteen, Even T. Sagebakken/AP aksept for at det ikke settes ned noen tverrpolitisk arbeidsgruppe til å se på boplikt før etter at det foreligger en avgjørelse om kommunesammenslåing. Lindesnes Lindesnes kommune har også innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Denne samsvarer med Mandals forskrift med unntak av at den i Lindesnes også omfatter ubebygde tomter som er regulert til boligformål. Ny forskrift som inkluderte ubebygde tomter ble fastsatt i januar Politisk er det tatt til orde for å vurdere nedsatt konsesjonsgrense på nytt. Sist saken var oppe i kommunestyret, ble det diskutert å begrense nedsatt konsesjonsgrense til det geografiske området syd for E 39, men forslaget fikk ikke flertall. Marnardal Marnardal kommune har ikke forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Nedsatt konsesjonsgrense og kommunesammenslåing De eksisterende forskriftene i Mandal og Lindesnes kan ikke bli stående ved overgang til en ny kommune. Disse må uansett oppheves. Deretter må det tas stilling til om det skal være nedsatt konsesjonsgrense i nye Lindesnes. Hvis svaret er ja, må det diskuteres hvor omfattende forskriften skal være, og om slektskapsunntaket skal videreføres. Den geografiske utbredelsen bør også diskuteres, da ulike deler av nye Lindesnes vil ha ulikt press når det gjelder bruk av bolig til fritidsformål. Innføring av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense kan fort bli et omstridt tema i den nye kommunen. Spørsmålet er i stor grad knyttet til politisk overbevisning. Det er delte meninger om hvorvidt virkemiddelet gir ønsket effekt, og om nedsatt konsesjonsgrense er en for kraftig inngripen i innbyggernes private forhold. Å dokumentere effekten av en slik forskrift er vanskelig, fordi det er umulig å finne to kommuner med identiske forskrifter og identisk kontrollopplegg. På begge sider kan man Side 8 av 11

9 henvise til eksempler som underbygger ens syn, uten at man kan dokumentere hvordan situasjonen ville vært i motsatt fall. Mulige alternativer når det gjelder nedsatt konsesjonsgrense i nye Lindesnes: 1. Det innføres ikke forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i nye Lindesnes 2. Nedsatt konsesjonsgrense beholdes med dagens geografiske utbredelse (Mandal og Lindesnes), men bestemmelsene harmoniseres slik at de blir like i hele virkeområdet 3. Det utarbeides et forslag til forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i nye Lindesnes som omfatter begrensede, geografiske områder der det vurderes viktigst å sikre helårsbosetting fremfor fritidsbruk 4. Det utarbeides et forslag til forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i hele nye Lindesnes 5. Gjeldende bestemmelser videreføres i nye Lindesnes, med de geografiske virkeområdene de har i dag, og prosessen med å utforme ny forskrift utsettes til by/kommunestyre i nye Lindesnes er valgt. Dette alternativet innebærer en midlertidig forskrift i den nye kommunens navn, men med de gamle bestemmelsene. Det er faste regler for endring/oppheving av forskrift, den skal bl.a. ut på høring før vedtak fattes. Dette er det viktig å ta høyde for når framdrift i saken planlegges. Saksbehandler i denne saken er Jordbrukssjef Kirstine Fuskeland. Hun vil være til stede i møtet i arbeidsutvalget for å orientere, og kan svare på evt. spørsmål. FN-16/2018 ORIENTERING: ORGANISERING AV PROSJEKTET NYE LINDESNES - JUSTERING Forslag til vedtak Saken leggs fram for fellesnemnda med følgende forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Behandling: * Prosjektleder delte ut en oppdatert organisasjonsskisse og informerte med utgangspunkt i skissen. Flere fra fellesnemnda kommenterte og gav innspill til prosjektleder. Vedtak Fellesnemnda vedtok deretter enstemmig: Vedlegg Orienteringen tas til etterretning. Presentasjon: Nye Lindesnes - Prosjektorganisering Forslag til behandling i prosjektmøte 7.3. Saken Prosjektleder har i samarbeid med rådmannsutvalget vurdert prosjektorganiseringen og vurdert enkelte justeringer. Organiseringen er drøftet med nettverksgruppene i møter , og Mellom møtene med nettverksgruppene har prosjektleder og rådmannsutvalget bearbeidet forslag til organisering ut fra nettverksgruppenes innspill, og avveininger gjort i forhold til disse. Side 9 av 11

10 Viktige føringer for justering av organiseringen har vært bl.a.: Tydeligere rapporteringslinjer Tillitsvalgtes deltakelse Etablering av prosjektstyre og 4 delprosjektstyrer og deres mandat og ansvar I møte med nettverksgruppene fastsatte prosjektleder den endelige administrative prosjektorganiseringen. Vedlegget til denne saken er forslaget som ble presentert det må derfor tas forbehold om at det som følge av drøftinger i det møtet kan ha blitt bestemt ytterligere justeringer. Disse vil evt. bli presentert for fellesnemnda i møtet 9.3. Det er naturligvis kun den administrative delen av prosjektet som er vurdert/justert. Rådmannsutvalget orienter og svarer på spørsmål. FN-17/2018 ORIENTERING: MILEPÆLSPLAN OG FRAMDRIFT I PROSJEKTET Forslag til vedtak Saken leggs fram for fellesnemnda med følgende forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Behandling: * Rune Stokke informerte om arbeidet i prosjektet og inndeling i arbeidsgrupper. Flere fra fellesnemnda kommenterte og gav innspill til arbeidet. Vedtak Fellesnemnda vedtok deretter enstemmig: Vedlegg Orienteringen tas til etterretning. Nye Lindesnes: Oversikt over prosjekt, delprosjekt, arbeidsgrupper mm. Bakgrunn I fellesnemndas møte ble det bedt om en oversikt over milepæler og framdrift i prosjektet. Saken Rådmannsutvalget har bedt nettverksgruppene/nettverkskoordinatorene om å utarbeide en oversikt for de enkelte delprosjekter/arbeidsgrupper: organisering, status, og prioriterte oppgaver. Oversiktene foreligger nå og framgår samlet i vedlegg til denne saken. Rådmannsutvalget orienter og svarer på spørsmål. INNLEGG FRA UNGDOMSREPRESENTANTENE v/endre Haven Hægeland: Om behovet for, og finansiering av fellesmøter mellom BU i de 3 kommunene, samt felles administrativ oppfølging. Side 10 av 11

11 (Innspillet oversendes prosjektledelsen som innspill til budsjettarbeidet ). FN-18/2018 WORKSHOP: NÆRINGSUTVIKLING I NYE LINDESNES UTREDNING/PROSJEKT Forslag til vedtak Saken leggs fram for fellesnemnda uten forslag til vedtak. Bakgrunn Arbeidsutvalget vedtok i sak AU-3/2018 Eventuelt: Saken Rådmannsutvalget bes foreslå en skisse for utrednings-/prosjektarbeid for næringsarbeidet. Rådmannsutvalget har i samarbeid med KS arbeidet med organiseringen av det videre planleggingsarbeidet for den nye kommunens næringsutvikling. I fellesnemndas møte vil en skisse for det videre arbeidet bli framlagt. Rådmannsutvalget vil gjerne ha innspill fra fellesnemnda i forhold til dagens organisering av næringsarbeid, og nemdas ambisjoner og mål for næringsarbeidet i nye Lindesnes relatert til intensjonsavtalen. Rådmannsutvalget leder workshopen * Kjell Rune Olsen ledet workshopen som ble gjennomført som en IGP-prosess (Individuell Gruppe Presentasjon). Gruppene var inndelt kommunevis. Det ble arbeidet med følgende spørsmål: 1. Vurdering av næringsutviklingsarbeidet i dagens kommuner Hva fungerer bra? Hva kunne / burde fungert bedre? Hvorfor? Hvordan? 2. Hva er det vi ønsker å oppnå? Hva legger vi i ordet vekst? Hvilken organisasjonsform gir best resultat? Hvordan oppnå vekst? Hvorfor? Kommunenes innspill ble presentert i plenum, og deretter samlet inn til bruk ved prosjektledelsens utforming av forslag til prosjekt vedr. næringsutvikling. Side 11 av 11