Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Like dokumenter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Rehabilitering av voksne med CP

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

Opptrening, Aktivitet og Mestring

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Trygve Moe Fysioterapeut og psykiater Oppfølgingsenheten Frisk. I arbeid med livsstilsendring

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik

Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed.

Kurs i Stressmestring

Bergfløtt Behandlingssenter

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Kreftrehabilitering med fokus på livet

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

De seks hovedfaggruppene innenfor spesialisert tverrfaglig rehabilitering på Ravneberghaugen

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Avdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Geilomo. en god start på livet

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Frisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

Geriatri. Jurek 2016

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

Nesset kommune. Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Oktober 2017

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G

Mot et hav av muligheter

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Rehabilitering og mestring, voksne med CFS/ME Tønsberg

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Erfaringer fra tverrfaglig rehabiliteringstilbud for voksne med CP

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen ved leder Monika M Hillesland

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Ole Kristian Storli og Einar Tryti

Forsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Videreutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk medisin og rehabilitering

Steffensrud Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER

Transkript:

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda

Generelt om pasienter ved RKHR Avtale med Helse Vest om 59 plasser med spesialisert rehabiliteringstjenester og 11 plasser innenfor Raskere tilbake ordningen. Diagnosefordeling: Kreft, nevrologi, revmatologi, muskel og skjelettlidelser, sykelig overvekt m.m.. Gruppetilbud til pasienter med tinnitus, parkinson, CP, brystkreft, osteogenesis imperfekta, MS. Gruppetilbud til unge voksne og raskere tilbake Forskjellig funksjonsnivå fra oppegående med 100 i Barthel til rullestolbrukere og 30 i Barthel. Henvist fra fastleger og sykehus

Tverrfaglig fagstab. Spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering Leger Fysioterapeuter Sykepleiere Sosionom Ergoterapeuter Psykolog Logoped Samhandlingskoordinator Klinisk ernæringsfysiolog Helsefagarbeidere/assistenter

Definisjon av rehabilitering Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler. Flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler. Flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet

Generelt om vår arbeidsmåte og målsetting Vi jobber tverrfaglig, men pasienter får individuelle timer hos lege, sosionom,ernæringsfysiolog, fysioterapeut osv Intervensjonen i seg selv består av regelmessig trening og hvile, regelmessige måltider, undervisning, gruppearbeid, eventuelt samtalegrupper Pasienter får mulighet til å reflektere, starte en endringsprosess, møte andre i samme situasjon. Trene på nye strategier. Mulighet for arbeidstrening Våre målsettinger for pasienter : bedre fysisk og psykisk helse, øket deltakelse på alle arenaer. Redusere negative følgetilstander Varighet på oppholdet er 3 uker

Henvisninger: 22 fra fastlege / 4 fra sykehus Individuell plan: ingen hadde IP. Alle takket nei til IP

Henvisning: 14 fra fastlege / 1 fra sykehus Individuell plan: 1 hadde IP / 14 takket nei til IP

Tilnærming Individuelt tilpasset, tverrfaglig rehabilitering i 3 uker. Helsetilstand (sykdom eller lidelse) ICF: Idet ligger det en forståelse at både biologiske og psykologiske, samt sosiale faktorer bidrar til sykdom.og helse Har fokus på stabilisering. Innarbeidelse av god døgnrytme. Vektlegge kontroll og forutsigbarhet Lære strategier for å takle sin situasjon på en hensiktsmessig måte. Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Bedre funksjon og livskvalitet. Miljøfaktorer Personlige faktorer

Kartlegging Hensikten med kartlegging er å bidra til egnede tiltak. Pasienten sender inn informasjon om personlige opplysninger, arbeid, utdannelse, trygdesituasjon, hobbyer før oppholdet. Får opplysninger fra henvisende instans. Skjema for kartlegging av angst, depresjon og utmattelse. Felles ankomstmøte m/pasient, lege og kontaktperson: Gjennomgår da sykdomsforløp, hjelpeapparat, tidligere behandling/oppfølging (hva virker, hva forverrer). Hva tror pasienten selv er årsaken til plagene. Kartlegge aktivitetsnivå. Problemområder, ressurser, forventninger og målsettinger. Eventuelt andre tester ved behov (for eksempel 6 minutters gåtest).

Vår erfaring med CFS/ME. Tidligere svært aktivt liv på mange av livets arenaer Resurssterke Alder varierer, men flest omkring 40 år. Ofte en infeksjon, influensa, vaksine som beskrives som utløsende faktor. Mange har utfordringer relatert til økonomi og trygdeytelser. Varierende funksjonsnivå, men ikke de dårligste. Vanskeligheter med å finne et fornuftig aktivitetsnivå. Svingende forløp. Utfordringer i forhold til søvn og kosthold. De fleste er henvist fra fastlegen med målsetting om innføring av fysisk aktivitet, miljøskifte, samt kognitiv terapi for å mestre sin situasjonen på mest hensiktsmessig måte.

Verktøykasse Tilpasset fysisk aktivitet. (NB legge det på et nivå, slik at en har krefter igjen. Holde igjen på gode dager) Regulering av døgnrytme (gradvis). Søvn og måltider! Individuelle samtaler/ oppfølging /edukasjon ang. smerter, søvn, kosthold, aktivitets kalkulator, energiøkonomisering m.m Kognitiv terapi Samtale med sosionom ang. trygderettigheter for å skape trygge økonomiske rammer Samhandling med lokale aktører. Sosial deltagelse (NB ha krefter igjen.)

Kognitiv terapi? Godt dokumentert verktøy for å mestre en rekke lidelser. Utgangspunkt er at det er strukturert, nåtidsrettet og korttid. Felles undervisning for alle pasienter uansett diagnose. Hensikt er å skape en indre motivasjon: De får kunnskap som gjør at de kan selv velge om de vil ha KT eller ikke. Dermed blir det selvvalgt. Felles språk og forståelse av begreper. Allianse-innsikt- endring (dvs at ingen skal bli tvunget til å ha KT). Bruker KT for å arbeide med mulige forsterkende faktorer. Det å få en sykdom kan medføre økt bekymring og grubling. Det kan igjen ta energi. KT kan brukes for å dempe unødvendig grubling og bekymring (strategier).

Situasjon: Fått lavere deltagelse grunnet CFS/ME. Jeg strekker ikke til Tung/Utmattet Passiv Trist/Lei

Situasjon: Fått lavere deltagelse grunnet CFS/ME. Hvis jeg gir alt, så strekker jeg til Utmattet Gjør mer enn vanlig I første omgang god følelse

Situasjon: Fått lavere deltagelse grunnet CFS/ME. Selv om jeg ikke klarer så mye som før, så betyr det ikke at jeg ikke strekker til. Ro Avpasset Fornøyd

5-kolonnersskjema Situasjon Automatisk tanke Følelse(r) Revurdering Utfall Fått lavere deltagelse grunnet CFS/ME. Jeg strekker ikke til 90% Trist/Lei 70% Selv om jeg ikke klarer så mye som før, så betyr det ikke at jeg ikke strekker til. 95% 1. 20% 2. 20% Bonus: Lettere å justere aktivitetsnivå

Vår erfaring med CFS/ME. Viktig at pasienten opplever å bli trodd. Allianse Avpasse aktivitetsnivå etter energimengde. Ha alltid overskudd igjen etter aktivitet. Dette gjelder også sosial deltagelse. Hold igjen på gode dager. Gradvis økning i pasientens tempo. Tenk langsiktig. Individuelt tilpasset. Gjør nødvendige tilpasninger under oppholdet. Arbeid med et eller to problemområder (ikke grip tak i mange forhold samtidig) Vektlegg mestring og motivasjon. Håp. Skap kontroll og forutsigbarhet. Stabiliser situasjon. Arbeid med hensiktsmessige strategier for å takle sin situasjon på best mulig måte. Samhandling med lokale aktører

Tilbakemeldinger fra pasienter Varierer hva som har blitt utbytte. For noen: Innarbeidelse av døgnrytme Miljøskifte og sosial deltagelse. Nye venner. Likemanshjelp. Hjelp til økonomisk trygghet Unngå enten eller holdning til fysisk aktivitet. Hjelp til grensesetting. Mestring. Lystbetonte aktiviteter, noe nytt. Andre: Tatt opp igjen aktiviteter som de har drevet med tidligere. Også tilbakemeldinger om at det har blitt for mye totalt sett. Blitt utfordret for mye.

Videre plan. Samhandling Tilstreber samhandling med lokale aktører før, under og etter endt opphold. Felles plan. Sikre lokal forankring. Muligheter for videomøte eller telefonmøte. Hospitering. Ta gjerne kontakt med samhandlingskoordinator for praktisk gjennomførelse.