Veien mot et helsefremmende universitet - forskning fra ARK

Like dokumenter
At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU

Fra forskning til praksis

Forebygging og helsefremming i arbeidslivet

Direktørsamling i København februar ARK Arbeids- og Klimaundersøkelse for UH-sektoren

ARK et verktøy for arbeidsmiljø- og klimaundersøkelse utviklet av og for U&H-sektoren

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Møre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Helsefremmende prosesser i kunnskapsintensive organisasjoner. Marit Christensen, PHD Førsteamanuensis Psykologisk institutt, NTNU

Universitetet i Oslo. Ledelsen og støtteenheter Universitetets senter for informasjonsteknologi

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett

Helsefremmende arbeid sin relevans for bedriftssykepleieren og bedriftshelsetjenesten.

Hva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det?

MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI

Helsefremmende arbeidsplasser:

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Evaluering - En kilde til inspirasjon

ROBUST. Et undervisningsopplegg som fremmer sosial og emosjonell kompetanse blant elever på ungdomstrinnet

Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)

Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet. Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011

Bærekraftig blå-grønn vekst

Institutt for økonomi og administrasjon

Arbeidsmiljøundersøkelsen ved NTNU 2009

Symposium 1C: Måling av arbeidsmiljø

Seminaret Aldri ferdig utdannet. 20. juni Tove Midtsundstad

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv

Department of Psychosocial Science

Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

OBOS. En arbeidsplass ingen ønsker å gå hjem ifra. Henrik Mærsk Chief Happiness Officer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE

Emneevaluering GEOV272 V17

Morgendagens aktivitetssentre (MAS)

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Cosmopolitans think human variety matters because people are entitled to the options they need to shape their lives in partnership with others

NOKUTs krav til studietilbud. Tove Blytt Holmen, seniorrådgiver NOKUT

Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner

Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University

Teori og forskning. Marit Christensen, PhD Førsteamanuensis Psykologisk institutt, NTNU

Parallellspråkleg terminologiutvikling i høgare utdanning ei skisse til løysing

Trøndelagsmodellen for Folkehelsearbeid Innovasjon i offentlig sektor- fra kunnskap til handling-fra handling til kunnskap

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Orientering i AMU 31. januar 2018

Faglig ledelse rektors utfordringer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Hva kreves for at forskerskoler skal gi merverdi??

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

Endringsarbeid for eit betre læringsmiljø. Sigrun K. Ertesvåg

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

Tillitsledelse vårt nye konkurransefortrinn?

Kan du skylde på andre? Hva med eget ansvar?

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

«Transferable skills», and what s in it for me?

Prosjektbeskrivelse NTNU 2012

God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi. Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D

NTNU Senter for helsefremmende forskning

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

kommunehelsetjenesten:

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid

Grenseløse muligheter

Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale

Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring

Rapport arbeidsmiljøundersøkelsen utenrikstjenesten

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010.

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

ISO/DIS 45001, INNHOLD OG STRUKTUR. Berit Sørset, komiteleder, Norsk Industri

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Occupational health and safety in agriculture

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Akademisk frihet ved norske universiteter og høyskoler åtte år etter lovendringen

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen

Forskernes digitale nærvær og identitet

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Transkript:

Veien mot et helsefremmende universitet - forskning fra ARK Siw Tone Innstrand, PhD NTNU Senter for helsefremmende forskning Norwegian University of Science and Technology 1

Et helsefremmende universitet «skaper et læringsmiljø og en organisasjons kultur som og fremmer helse, velvære og bærekraft i samfunnet og som gjør folk i stand til å ta ut sitt fulle potensiale» www.healthyuniversities.ac.uk Norwegian University of Science and Technology 2

Arbeidsmiljøundersøkelse utviklet av og for norske høyskoler og universiteter. Undersøkelsen startet som et samarbeid mellom universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim Så langt har over 18 institusjoner gjennomført ARK Svar fra 17.516 respondenter (20.000 til jul) samlet i felles databank v HUNT forskningssenter Norwegian University of Science and Technology 3

ARK prosessen: Fra forskning til praksis 5. Oppfølging og evaluering 1. Forberedelse og forankring 4. Implementing av tiltak 2. Survey - KIWEST 3. Survey feedback Norwegian University of Science and Technology 4

KIWEST (Knowledge Intensive Work Environment Survey Target) questionnaire Kunnskapsbasert (validerte skalaer, teori) Tilpasset sektor Norwegian University of Science and Technology 5

Bakgrunn Økte krav om produktivitet, balansegangen mellom forskning og undervisning, samt flere administrative oppgaver gir økt arbeidspress, stress og truer den akademiske friheten og autonomien, to av de viktigste indre motivasjonsfaktorene for akademikere Men til tross for verre arbeidsbetingelser, følelsen av å ikke bli vedsatt, så forblir akademikere i universitet systemet, ser på jobben sin som et «kall», ikke bare en jobb. Generelt er akademikere ganske fornøyd med jobben sin. Innstrand, ST., Christensen, M., Undebakke, KG., & Svarva, K. (2015). The presentation and preliminary validation of KIWEST using a large sample of Norwegian university staff. Scandinavian Journal of Public Health, 43, 855-866. Norwegian University of Science and Technology 6

55% «Det skjer ganske ofte at jeg må jobbe under sterkt tidspress» 60% «Jeg har ofte for mye å gjøre på jobb» *enig/svært enig Norwegian University of Science and Technology

Mening 86% «Mine arbeidsoppgaver er meningsfylte» 84% «Jeg føler at arbeidet jeg gjør er viktig» 80% «Jeg føler meg motivert og engasjert i arbeidet mitt» *enig/svært enig Norwegian University of Science and Technology 8

Tilknytning og engasjement 76% «Jeg forteller med glede om min arbeidsplass» 71% «Jeg vil kunne anbefale en god venn å søke stilling på min arbeidsplass» 83% «Jeg opplever at min arbeidsplass har stor betydning for meg» *enig/svært enig 77% «Når jeg står opp om morgenen, har jeg lyst til å gå på jobb» *noen ganger i uka/hver dag Norwegian University of Science and Technology 9

Jobbkrav-ressurs modellen Norwegian University of Science and Technology 10

ARK forskning Inkludering og kjønn (Innstrand et al., 2017) Motivasjon til å stå i jobb; aldersgrupper (Innstrand et al. 2016) Arbeidsnarkomani i akademia (Lysfjord, 2015) Arbeidsnarkomani/engasjement og helse (Innstrand et al., 2017) 7 Basic needs (Innstrand et al., 2017) Empowering leadership (Helland et al 2017) Engasjement og WHI (Listau et al., 2017) Happy productive workers (Christensen, et al 2017). Norwegian University of Science and Technology 11

Motivasjon for å stå i jobb Jobb krav og ressursers betydning for mening og tilknytning til jobben 3 alders grupper: unge( 30 år) middelaldrende (30-49 år) eldre arbeidstakere (50 år ) Resultat: ANOVA: de eldste rapporterte mest mening og tilknytning Multippel regresjon: både krav og ressurser betydning for mening og tilknytning, men hva som er viktigst varierer på tvers av gruppene Anthun, K. S. & Innstrand, ST. (2016). The predictive value of job demands and resources on Meaning of work and Organizational commitment across different age groups in the higher education sector. Journal of Higher Education Policy and Management, 38, 53-67. Norwegian University of Science and Technology 12

Table 2. Predicting job demands and job resources on meaning and commitment across different age groups. 30 year 30-49 year 50 years Meaning Commitment Meaning Commitment Meaning Commitment Step Beta a ΔR² Beta ΔR² Beta ΔR² Beta ΔR² Beta ΔR² Beta ΔR² 1. Control variables Sex -.06.03 -.04 -.04 -.03.01 Job category -.07 -.07 -.08** -.06* -.06* -.05 Terms of empl..02.01 -.04.00 -.00.01** -.04.00.02.01 -.05.01 2. Demands Role overload.23***.03.18***.08***.16***.05 Competency.10*.08.16***.11***.13***.08** demands WHC -.23***.17*** -.11*.13*** -.17***.18*** -.17***.19*** -.07*.11*** -.08**.11*** 3. Resources Social support.10.30***.09***.19***.05.14*** co-workers Emp. leadership.20***.14**.10***.08**.03.08* Recognition.10.20***.17***.33***.26***.38*** Job autonomy.20***.15***.10*.25***.29***.19***.14***.28***.33***.27***.16***.31*** R²=.31 R²=.36 R²=.37 R²=.46 R²=.37 R²=.42 Note: a The (standardised) beta values are the coefficients from the finale stage of the analysis. ΔR² = R² change; represents the incremental proportion of variance accounted by the set of variables entered at that step. R²= adjusted R Square. Terms of empl; Terms of employment, WHC; Work-home conflict, Emp. Leadership; empowering leadership. *p <.05. **p <.01. ***p <.001. Norwegian University of Science and Technology

Healthy Universities. Exploring basic psychological needs and health among academics Siw Tone Innstrand, Cristina Banks, Christina Maslach, Christopher Lowenstein (2017) Hva er de viktigste psykologiske behovene for positiv/negativ helse bland ansatte i universitet- og høyskolesektoren? Kjønnsforskjeller? Yrkesgruppeforskjeller?(Akademikere, Teknisk-administrative ansatte, PhD studenter) Norwegian University of Science and Technology 14

7 viktig elementer/ behov akademia 7 Essensielle elementer for det 21 århundre: Akademisk frihet Faglig utvikling Kolleger Jobbsikkerhet Likhet Delt ledelse Respekt 7 Behov med potensiale til å fremme motivasjon og velvære i jobben: Autonomi Kompetanse Tilhørighet Psykisk trygghet Rettferdighet Mening Positive emosjoner (Gappa & Austin, 2010) (Maslach & Banks, in press) Norwegian University of Science and Technology

KIWEST; Utvalg Fast ansatte i minimum 20% stilling (N=12,170) 4,562 Akademikere (forskning og utdanning) 1,452 PhD studenter 5,519 Administrative/teknisk ansatte 637 Ledere Men: 46% Women 54% Norwegian University of Science and Technology 16

Autonomi Mening -.19***.07* Engasjement Anerkjennelse -.09* -.23***.23***.25***.11*.19*** Positive helse -.13* Sosialt felleskap -.23*** Oppgave klarhet Negative helse Tillit ledelse Norwegian University of Science and Technology

Kjønnsforskjell i behov (Kvinner referansegruppe) ns. ns. Autonomy Autonomi Meaning Mening Positive emotions Engasjement Fairness - Anerkjennelse Belongingness- Tilhørighet Competence Oppgaveklarhet Psychological safety Tillit ledelse Norwegian University of Science and Technology 18

Yrkesgruppe forskjeller (Akademikere referansegruppe) Autonomy Autonomi Meaning Mening Positive emotions Engasjement Fairness - Anerkjennelse Belongingness- Tilhørighet Competence Oppgaveklarhet Psychological safety Tillit ledelse Norwegian University of Science and Technology 19

Oppsummering Både krav og ressurser i akademia Føler engasjement og sterk tilknytning til jobb selv om stort arbeidspress Krav og ressurser ulikt relater til for eksempel positive/negative helse, mening i jobben og tilknytning Mekanismene for å fremme helse ikke de samme som for å unngå sykdom Kjønn-, alders- og gruppeforskjeller Likhet vs. mangfold tilpasset tiltak derfor deltagelse viktig Norwegian University of Science and Technology 20

https://www.ntnu.no/ark Norwegian University of Science and Technology