Saksdokument Saksmappenr: 2011/3050 Saksbehandler: Willy Aas Arkivkode: A20/&20/601 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur 22.11.2011 Kommunestyret 01.12.2011 UTREDNING AV SKOLESTRUKTUREN I HARSTAD Vedlegg: Høringsbrev og adresseliste Rapport fra Agenda Kaupang av 29.09.2011. Høringsuttalelse elevråd Ervik skole Høringsuttalelse elevråd Harstad skole Høringsuttalelse Barnas representant Høringsuttalelse Harstad kommunale foreldreutvalg Høringsuttalelse SU Kanebogen skole Høringsuttalelse SU/SMU Harstad skole Høringsuttalelse FAU Harstad skole Høringsuttalelse SU og FAU Seljestad ungdomsskole Høringsuttalelse SU Sørvik skole Høringsuttalelse SU og FAU Seljestad barneskole Høringsuttalelse SU og FAU Bergseng skole Høringsuttalelse SU og FAU Grytøy oppvekstsenter Lundenes skole Høringsuttalelse SU Ervik skole Høringsuttalelse FAU Ervik skole Høringsuttalelse ansatte Ervik skole Høringsuttalelse SU Medkila skole Høringsuttalelse FAU Kila skole Høringsuttalelse SU Gausvik oppvekstsenter Høringsuttalelse FAU Gausvik oppvekstsenter Høringsuttalelse KUS (Kvalitetsutvalg skole) Høringsuttalelse fra Sandtorg ungdoms- og idrettslag Høringsuttalelse fra Haukebø og Gausvik velforening Høringsuttalelse fra Ervik fritidsklubb Høringsuttalelse fra Harstad idrettsråd Høringsuttalelse Norsk Skolelederforbund Harstad Høringsuttalelse Fellesorganisasjonen Harstad Høringsuttalelse Fagforbundet Harstad Høringsuttalelse Utdanningsforbundet Harstad Høringsuttalelse Utdanningsforbundet Harstad skole Høringsuttalelse Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund Hagebyen skole Høringsuttalelse partiet Rødt Harstad Høringsuttalelse Harstad senterparti Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: I oppfølgingen av virksomhetsplan ble det i sak 11/37 til kommunestyret 17.03.11 foreslått utredning av strukturelle endringer for skole. I vedtakets punkt 2a fra 17.03.11 ble det bestilt en helhetlig analyse av Harstad kommunes behov for oppvekstanlegg i forbindelse med virksomhetsplanen 2012-2015. Eventuelle endringer skal kunne gjennomføres fra skoleåret 2012/2013.
Rådmannen vil legge frem forslag til ny skolestruktur som i alternativ 3 i Agenda Kaupangs rapport. Besparelser som følge av strukturelle endringer er beregnet til å være årlige kostnadsreduksjoner tilsvarende ca 10 mill kr. Saken legges med dette fram for behandling. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre vedtar ny skolestruktur i Harstad som beskrevet i alternativ 3 i Agenda Kaupangs rapport av 29.09. 2011 slik: To rene ungdomsskoler: Seljestad ungdomsskole og Hagebyen ungdomsskole. I tillegg kommer tilbudet ved Stangnes 8 13 som planlagt To kombinerte skoler (med både barne- og ungdomstrinn): Kila og Lundenes Seks rene barneskoler: Sørvik, Medkila, Kanebogen, Seljestad B, Harstad B og Bergseng Dette innebærer følgende endringer: i. Sørvik skoles ungdomstrinn legges ned og elevene får sitt tilbud på Kila skole ii. Harstad skoles ungdomstrinn legges ned elevene får sitt tilbud på Hagebyen ungdomsskole iii. Gausvik skole nedlegges og elevene får sitt barneskoletilbud på Sørvik skole iv. Ervik skole nedlegges og elevene får sitt barneskoletilbud på Bergseng skole v. Medkila skolekrets utvides sørover: beregnet at ca 35 % av elevene fra Kila krets får sitt barneskoletilbud på Medkila vi. Seljestad og Kanebogen skolekrets forskyves sørover: beregningsmessig forutsatt at ca 20 % fra Seljestad får tilbud ved Kanebogen. Beregningsmessig forutsatt at ca 30 % fra Harstad får tilbud ved Seljestad B vii. Hagebyen skole brukes som ren ungdomsskole: elevene som sokner til Hagebyen b-skole, får tilbud ved Harstad skole 2. Ny skolestruktur gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2012/2013 3. Nødvendige investeringer til å omgjøre Hagebyen skole til ren ungdomsskole tilsvarende ca 5 mill kr finansieres i forbindelse med behandling av virksomhetsplan 2012-2015. 4. Dagen skolekretsinndeling etter vedtak i sak i kommunestyret 04/166 med en krets mellom Bergseng og Kila for barnetrinnet og krets Gausvik, Lundenes, Ervik for barnetrinnet og opptaksområder for ungdomstrinnet på Lundenes, Hagebyen, Harstad, Seljestad ungdomsskole, Kila og Sørvik skole oppheves. Ny kretsinndeling tilpasses ny struktur etter mønster fra alternativ 3 i Agenda Kaupangs rapport av 29.09. 2011. Førende prinsipp for opptak til grunnskoler i Harstad skal være ihht opplæringsloven i tillegg: Samsvar mellom kapasitet og elevtall. Mest mulig effektiv utnyttelse av kommunens skoleanlegg relatert til kommunens elevtall over tid. Forutsigbart elevtall over tid for skolene. Elever og foresatte skal i god tid ha informasjon om fremtidig skolested Sammenheng mellom planlagte endringer i infrastruktur og bosettingsmønster og skoleanlegg. Mottaksklasse for nyankomne flerspråklige elever får sitt første opplæringstilbud ved Seljestad barneskole og Seljestad ungdomsskole 5. Harstad kommunestyre ber rådmannen vurdere kommunes fremtidige behov for skolelokaler i forhold til utleie eller avhending. Lokaler som er tatt ut av bruk som skoler skal ikke leies ut eller selges til bruk for skoledrift
Saksopplysninger: For beskrivelse av alternativ til strukturendringer viser rådmannen til vedlagte rapport av 29.09 2011 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn I oppfølgingen av virksomhetsplan ble det i sak 11/37 til kommunestyret 17.03.11 foreslått utredning av strukturelle endringer for skole. I vedtakets punkt 2a fra 17.03.11 ble det bestilt en helhetlig analyse av Harstad kommunes behov for oppvekstanlegg i forbindelse med virksomhetsplanen 2012-2015. Eventuelle endringer skal kunne gjennomføres fra skoleåret 2012/2013. Harstad kommune har et innsparingsbehov på ca 100 mill kr. Denne innsparingen vil berøre alle fagområder. Harstad kommune skal gi opplæring til alle elever etter lov og forskrifter også etter en eventuell endring av skolestruktur. Grunnskolen kjerneoppgave er opplæring. Rådmannen mener at den viktigste innsatsfaktoren for god læring i skolen er mange gode lærere. Med de reduserte rammer som grunnskolen får gir kun færre skoler størst mulig lærertetthet for de aller fleste elevene. Hvis det ikke vedtas strukturendringer så må det reduseres mye mer på generell styrking og/eller spesialpedagogiske tiltak. Utredningsprosess Fra Harstad kommune ble det satt sammen en prosjektgruppe med representanter fra rådmannen som prosjektansvarlig, skolefaglig rådgiver som prosjektleder, Harstad kommunale foreldreutvalg, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, kvalitetsutvalg for skole, økonomi og utvikling og Bygg og eiendom for å gi innspill til ekstern konsulent. Kommunestyret satte av 200.000 kr til ekstern konsulent. Agenda Kaupang ble valgt som ekstern konsulentfirma med Finn Arthur Forstrøm som prosjektleder. Gruppa har hatt 3 møter der ekstern prosjektleder har innspill. Videre har intern fagkompetanse og prosjektleder gitt faglige innspill på bestilling fra ekstern prosjektleder. Elevtallsutvikling: Det vil alltid råde en viss usikkerhet omkring hvor mange elever en vil ha i Harstad framover, men vi kan slå fast at kommunen pr. i dag har en overkapasitet i skolene i Harstad på mer enn 800 elevplasser. Som beskrevet i sak 11/37 i kommunestyret og tidligere saker angående skolestruktur vil det slik det ser ut i dag være en fysisk overkapasitet i grunnskolen i Harstad i lang tid framover. På slutten av 1990 tallet var kullene i 1.klasse rundt 360 elever. De siste årene har kullene variert mellom 240 og 270. Elevtallet er redusert med 550 elever i grunnskolen i Harstad de siste 10 år. Samtidig er det tatt ut kapasitet ved å legge ned Alvestad, Aun, Kasfjord, Fauskevåg og Stangnes skoler som har gitt en relativt liten reduksjon i kapasitet. I henhold til SSBs middelalternativ for prognose for befolkningsutvikling vil Harstad få en netto innflytting som gjør at elevtallet øker svakt de nærmeste 5 årene. Dette forutsetter en netto innflytting av om lag 200 barn, da prognosen basert på barn som i dag bor i kommunen vil synke med ca 170 elever de neste 5 årene. SSBs prognose videre framover tilsier at antall skolebarn igjen øker noe og at antall elever igjen vil være drøyt 3200 i 2030. SSBs prognose forutsetter en større tilflytting av unge voksne med barn enn det Harstad har erfart de siste årene. Ved en strukturendring tilsvarende den i alternativ 3 vil kapasitet i forhold til behov være tilpasset en overskuelig fremtid. Dette betyr også at det i overskuelig fremtid sannsynligvis vil være ro i forhold til skolestruktur i Harstad. Mange høringsuttalelser peker på behov for forutsigbarhet og ro.
Økonomi og kvalitet på opplæringen i grunnskolen Rådmannen mener at kvalitet på opplæringstilbudet henger nært sammen med eventuelle beslutning om skolestruktur. Kvalitet avhenger i stor grad av lærertetthet. Ved enhver gitt ramme vil det bli mindre ressurser på alle når den samme rammen skal spres på flere enheter enn nødvendig i forhold til kapasitet. I rapport fra Agenda Kaupang av 29.09.2011 pekes det på at Harstad kommune bruker mest ressurser sammenliknet med noen kommuner og gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13 på to områder, til undervisning og lokaler. Innenfor undervisning bruker Harstad kommune stor ressursmengde både absolutt og relativt til spesialundervisning sammenliknet med enkeltkommuner eller gjennomsnittet i gruppe 13. Ressurser til styrking store behov/spesialpedagogiske tiltak: Ressurser styrking/spesped tiltak 2009 2010 2011 (foreløpige tall) I % av total mengde læreressurser 21,6 22,5 21,8 I % av totalt antall elever 4,9 5,7 6,3 Dette er en tendens over lang tid og som rådmannen mener må vies prioritert oppmerksomhet på alle nivå i form av en endringsprosess som omfatter alle nivå fra klasserommet til kommunenivået, inkludert PPD. Det er heller ikke til å komme utenom at med de store økonomiske utfordringer Harstad kommune står overfor vil et nedtrekk innenfor skolesektoren også berøre elever som har behov for spesialundervisning. Etter rådmannens syn vil det være rimelig at reduksjoner så langt som mulig fordeles på alle grupper elever. Rettigheter til spesialundervisning hjemles i 5-1 i opplæringsloven og innhold og omfang skal vurderes i forhold til i hvor stor grad elevene får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. En reduksjon som gjøres for elever som har rett til spesialundervisning må vurderes i samme perspektiv. Dette skal bety at elevene skal ha et tilfredsstillende utbytte totalt av spesialundervisning i kombinasjon med ordinær opplæring etter en eventuell reduksjon. Dette betyr videre at det kan vurderes en annen gjennomføring av tilbudet, hvis elevene fremdeles får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Faren med kun å redusere i det ordinære skoletilbudet er altså at færre elever kan nyttiggjøre seg av dette og at det på denne måten skapes ytterligere behov for spesialundervisning. Ressurser til elever med store behov er heftet i sterke individuelle rettigheter og er vanskelig å redusere på kort sikt. Rådmannen minner i denne anledningen om tidligere vedtak om forsterket skole. Når vedtak om struktur er fattet, må spørsmålet om forsterket skole settes inn i et utviklingsperspektiv samordnet med øvrige vedtatte mål i Strategisk plan for oppvekst. Reduksjon i generell styrking rammer funksjoner som kontaktlærer, sosiallærer, IKTkontakt og koordinator for spesialundervisning, oppdekking alle typer fravær, redusert leseplikt pga byrdefull undervisning og til generelle styrkningstiltak med tilpasset opplæring. Rådmannen mener det er viktig å beholde størst mulig mengde ressurser til tilpassa opplæring. En for stor reduksjon i generell styrking kan føre til enda større press på ressurser til styrking store behov og spesialpedagogiske tiltak. Minoritetsspråklige elever får sitt første opplæringstilbud i 2 mottaksklasser, til sammen ca. 40 elever (tallet varierer mellom skoleår og i skoleår). Det er praktisk og økonomisk effektivt å samle ressurser for å gi elever et godt utgangspunkt for å gå over til ordinær opplæring i nærskoler. I dag gis denne undervisningen sammen med morsmålsopplæring ved Harstad skole. Ved endring av struktur slik det fremkommer i alternativ 3 i rapport fra Agenda Kaupang, tilrås det at denne undervisningen legges til Seljestad barneskole og Seljestad ungdomsskole. Dette gjør det enklere å etablere et gjennomgående undervisningløp. Rent geografisk er det også gunstig i forhold til målgruppens bosetting.
Konkrete innsparinger ved nedleggelse av skoler Alternativ 3 innbærer følgende: To rene ungdomsskoler Seljestad ungdomsskole og Hagebyen ungdomsskole. I tillegg tilbudet ved Stangnes 8 13 som planlagt To kombinerte skoler Kila og Lundenes Seks rene barneskoler Sørvik, Medkila, Kanebogen, Seljestad B, Harstad B og Bergseng. Sørvik skoles ungdomstrinn legges ned. Elevene får sitt tilbud på Kila skole. Harstad skoles ungdomstrinn legges ned. Elevene får sitt tilbud på Hagebyen ungdomsskole. Gausvik skole nedlegges Elevene får sitt barneskoletilbud på Sørvik skole. Ervik skole nedlegges Elevene får sitt barneskoletilbud på Bergseng skole Medkila skolekrets utvides sørover Beregnet at 35 % av elevene fra Kila krets får sitt barneskoletilbud på Medkila Seljestad og Kanebogen skolekrets forskyves sørover Beregningsmessig forutsatt at 20 % fra Seljestad får tilbud ved Kanebogen Beregningsmessig forutsatt at 30 % fra Harstad får tilbud ved Seljestad B Hagebyen skole brukes som ungdomsskole Elevene som sokner til Hagebyen b-skole, får tilbud ved Harstad skole Barnetrinnet ved Lundenes opprettholdes Ved bruk av alle forutsetninger i alternativ 3 for endringer for hvor elever skal få sitt opplæringstilbud, barnetrinn og ungdomstrinn inkludert Stangnes 8-13 kan en ny fordeling av elevplasser se sånn ut 01.08.2012 og 2013: 2011/2012 2012/2013 alt 3 2013/2014 alt 3 Elever Klasser Elever Kapasitet pr 150911. Elever/antal rom Elever Klasser Elever Klasser Bergseng 208 10 208 336/14 Bergseng 273 14 253 14 Ervik 70 4 70 120/7 Ervik Gausvik 32 3 32 70/4 Gausvik Hagebyen 250 12 251 305/13 Hagebyen U 289 12 289 11 Harstad 442 21 U: 198 B: 245 B: 300/16 Harstad B 294 14 288 14 Kanebogen 319 14 319 404/15 Kanebogen 371 14 365 14 Kila 459 21 459 500/20 Kila 392 16 408 16 Lundenes 65 5 65 140/7 Lundenes 60 4 56 5 Medkila 220 10 220 350/14 Medkila 310 14 307 14 Seljestad_B 325 14 325 360/15 Seljestad_B 352 14 342 14 Seljestad_U 314 12 314 360/12 Seljestad_U 276 10 290 10 Stangnes 8-13 24 0 22 60/3 Stangnes 8-13 66 3 62 3 Sørvik 120 7 120 142/8 Sørvik 108 6 120 6 Totalt 2848 133 2848 2791 121 2780 121 Ved en nedleggelse av Ervik skole og overføring av elevene til Bergseng vil det bli en innsparing tilsvarende ca kr 2 mill i forhold til reduksjon i antall stillinger. Mange av elevene på Ervik har skyss allerede og denne kostnaden vil ikke øke særlig. Det vil spares FDV utg. tilsvarende ca kr 1,016 mill årlig. Ved en nedleggelse av Gausvik skole og overføring av elevene til Sørvik vil det bli en innsparing tilsvarende ca kr 1,6 mill i forhold til reduksjon i antall stillinger. Det vil spares FDV utg. tilsvarende ca kr 609 000 årlig. 29 av dagens 32 elever har skyss allerede og denne kostnaden vil ikke øke særlig. Hvis alternativ 3 blir besluttet vil det bli flere forflytninger av elever fra og til Harstad skole. Det gjør det komplisert å identifisere en spesifikk besparelse i forhold til nedleggelse
av ungdomstrinnet på Harstad skole, men en beregning viser at det vil bli en reduksjon på ca 11 stillinger til sammen på forskjellige skoler ved en nedleggelse av ungdomstrinnet på Harstad skole og barnetrinnet på Hagebyen skole. Dette tilsvarer en reduksjon på ca kr 5,5 mill på grunn av reduksjon i antall stillinger. Det vil spares utgifter til FDV tilsvarende ca kr 2.194.000 årlig. Skoler Effekt 2012 Helårseffekt Ervik 900 2000 Gausvik 720 1600 Harstad/Hagebyen 2475 5500 Sørvik u-trinn 900 2000 Reduserte lænnskostander - Effekt av redusert elevtall (uavhenig av struktur) -1800-4000 Sum besparelser lønn som følge av strukturendring 3195 7100 Reduserte FDV kostnader Ervik 406 1016 Reduserte FDV kostnader Gausvik 244 609 Reduserte FDV kostnader Harstad u 878 2194 Sum besparelser FDV 1528 3819 Sum besparelser lønn og FDV 4723 10919 - Økte skyssutgifter -135-300 - Kapitalutgifter tilpasning av Hagebyen til ren ungdomsskole -50-350 Sum driftsmessig besparelser 4538 10269 I tabellen er det forsøkt angitt eksakte besparelser på lønn ved de ulike skolene som rammes av strukturendringene. Disse beregningene er kompliserte i den forstand at flere forhold virker inn. Blant annet gjelder dette endringer av opptaksområder for de ulike skoler og endret gruppe-/klassedeling ved de skolene som opprettholdes. Videre er det gjort et fratrekk i beregningene av besparelser på lønn som følge av redusert elevtall. Dette er et nedtrekk som allerede ligger inn i vedtatt virksomhetsplan og som er videreført i tilrådningen til virksomhetsplan for 2012-2015. Når det gjelder besparelsen i FDV kostnader er denne kalkulert til 65 % av det potensialet som er anslått i Agenda Kaupangs rapport (side 102). Bakgrunnen for det forsiktige anslaget er at kommunen fortsatt i alle fall på kort sikt vil eie og ha ansvar for bygningsmassen. Sannsynligvis vil besparelsen i FDV kostnader som inneholder strøm, forsikring, kommunale avgifter, renhold, vedlikeholdstjenester bli høyere. Anslaget er således beskjedent. Totalt er der beregnet en innsparing ved alternativ 3 på ca 10 mill kr på helårsbasis. Det er da ikke tatt hensyn til sparte framtidige investeringsbehov som ved de skoler som er foreslått nedlagt. Disse er av Agenda beregnet til 140 mill kr.. Dette er en framtidig utgift som kommunen slipper, men som ikke vil gi en direkte kostnadsreduksjon i forhold til dagens budsjett. Ved en endring fra dagens situasjon til en situasjon som i alternativ 3 i Agenda Kaupang rapport er det mange effekter som henger i sammen med hverandre og derav komplisert å identifisere enkeltendringers effekt. Effekter er slått sammen i tabellen over med ca estimering. Ved skolenedleggelser i andre kommuner har det skjedd at private aktører har kjøpt skolebygninger for så å etablere samme skoleslag. Hvis dette skjer i Harstad vil man i realiteten ikke oppnå noen økonomisk effekt på grunn av regelverket. Ny driver vil ha rett til tilskudd fra Harstad kommune på samme nivå som dagens. Rådmannen tilrår derfor at en nedlagt skole ikke kan selges eller overdras til samme formål.
Lovgrunnlag og vurdering i forhold til strukturendringer Det følger av opplæringsloven at kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike geografiske områdene i kommunen sokner til. Dette er en "kan" bestemmelse som innbærer at det er opp til Harstad kommune å eventuelt å forskriftsfeste hvilken skole de ulike områdene sokner til. Harstad kommune har ikke regulert skolekretser gjennom egen forskrift, men ved vedtak i kommunestyret. Opplæringsloven innholder ingen bestemmelser for hvordan kommunen skal organisere sin skolestruktur. Kommunen står i utgangspunktet fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal ligge. Kommunen må likevel i sin behandling av saker vedrørende skolenedleggelser følge de reglene som følger av opplæringsloven, kommuneloven og generelle forvaltningsrettslige prinsipper. Kommunens avgjørelse av hvilken skole den enkelte elev skal gå på, er å anse som enkeltvedtak. Beslutninger fattet i kommunestyret om endring av skolestruktur er ikke å anse som et enkeltvedtak. Dette innebærer at partene ikke vil ha klagerett på en beslutning om legge ned en skole i følge opplæringsloven. Selv om avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er å anse som et enkeltvedtak eller forskrift, må kommunen følge de generelle forvaltningsrettslige prinsippene som gjelder all myndighetsutøvelse. Et slikt prinsipp er blant annet at saken skal være forsvarlig utredet før avgjørelse blir tatt i saken. I en sak om nedlegging av en skole innbærer dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene blant de parter som blir berørt før vedtak kan treffes. Kommunen bør derfor i forkant av et eventuelt vedtak gi berørte elever, foreldre og ansatte anledning til å uttale seg. Skoleskyss: Nedleggelser av skoler innbærer ofte at berørte elever får lengre skolevei. Retten til skoleskyss er regulert i opplæringsloven. Rådmannen har vurdert at lengden på ny skoleskyss er innenfor rimelighetens grenser. Høring Rådmannen har etter at rapport fra Agenda kaupang ble levert 29.09. 2011 hatt planen på høring. Høringsuttalelsene er vedlagt saken. Det kommet inn 32 høringsuttalelser fra elevråd, samarbeidsutvalg, foreldrerådarbeidsutvalg, kvalitetsutvalg, barnas representant, ansatte, ansattes organisasjoner, idrettslag, idrettsrådet, velforening, fritidsklubb og 2 politiske partier. Mange høringsinnspillene argumenterer mot iverksetting av nedleggelse av skoler med forskjellige begrunnelser. Mange er opptatt av skolens betydning som samfunnshus. Alle høringsuttalelsene er opptatt av viktigheten av skolen og kvaliteten på opplæringen. Mange uttalelser erkjenner nødvendighet av reduksjoner og mener at det best skjer i form av strukturendringer. Vurdering: Skolene er en viktig samfunnsinstitusjon. Dette særlig i mindre lokalsamfunn der skolen også er en viktig sosial møteplass for voksne og barn. I tidligere saker om skole nedleggelser har kommunestyret lagt til rette for at skolebygg etter nedleggelse kan disponeres lokale lag og foreninger etter avtale med kommunen. Dette må også vurderes i etterkant av vedtaket i denne saken. Utgangspunktet for vurderingen av skolestrukturen er at antallet elever i grunnskolen er redusert med ca 550 elever de siste 10 årene og at vi i dag har en overkapasitet i grunnskolen på 840 elevplasser. Prognosene framover viser at elevtallet vil holde seg stabilt de neste 10-15 årene. Harstad kommune bruker om lag 45 mill kr mer på grunnskole enn sammenlignbare kommuner. Samtidig er kommunens økonomi i stor ubalanse. Grunnskolen utgjør en stor del av virksomheten. De samlede ressurser til grunnskole vil måtte reduseres for å skape balanse i kommunens drift. Beslutninger om skolestruktur er av stor viktighet for kommunens innbyggere.
En utsettelse av en nødvendig endring av skolestrukturen utsetter elever og foresatte for uvisshet og bekymringer i lang tid videre. Det kan være grunn til å undres på om det vil komme fram nye moment eller informasjon som vil forandre bildet. En beslutning nå gir relativt god tid til å lage en god gjennomføringsprosess og med sikte på iverksetting fra neste skoleår. En utsettelse med tilhørende forlengelse av uvisshet og dårlig tid til gjennomføringsprosess er tilsvarende mer belastende. Når det tidligere har vært foreslått skolestrukturendringer og nedleggelser har det vært et mønster at det er behandlet i forbindelse med virksomhetsplanbehandlingen eller ny kommunal delplan først, for så å bli behandlet som enkeltsaker senere. Denne saken vil ved en beslutning om strukturendringer være endelig sluttbehandlet. Forskning Professor John Hattie ved Universitetet i Auckland har samlet over 800 meta analyser av ulike studier av skoleelevers måloppnåelse. Studien er verdens største studie som ser på hvilke faktorer som bidrar til bedre resultater hos elevene. Studien tar for seg over 80 millioner elever, ser på mer enn 50.000 mindre studier, og er sannsynligvis en av de største utdanningsstudier noensinne. Hans konklusjon er at det er lite som tilsier at reduksjon i klassestørrelse gir mer læring, eller at resultatene blir bedre av å gruppere elevene etter evner. Av viktige faktorer for læring viser Hatties funn at kvaliteten på læreren er den aller viktigste. Av de rundt hundre studiene som har blitt gjort på reduksjon av størrelsen på klasser, er det ingen som viser at reduksjonen har ført til bedre resultater eller læring, sier han. Kilde: John Hattie, Visible Learning: A Synthesis of over 800 Meta-analyses Relating to Achievement, Taylor & Francis, 2009 Gode læringsresultater avhenger i størst grad av nok mange nok og gode nok lærere. Store skolemiljø gir større mulighet for faglig robuste miljø. Store skoler produserer gode resultater i nasjonale prøver og på eksamen. Rådmannen mener at kvaliteten på skoletjenestene i fremtiden avhenger av at tjenesten dimensjoneres slik at det kan utløse maksimal læretetthet innenfor de til enhver tid gitte rammer. Dette fordrer en effektivisering av skolestrukturen. I henhold til FNs barnekonvensjon artikkel 3 skal kommunen, i alle saker som berører barn, ta hensyn til hva som er barnets beste. Med en endring av denne størrelse så vil det ramme opplæringstilbudet i grunnskolen i Harstad. Harstad kommunes skal uansett gi opplæringstilbud som er etter lov og forskrift. Med en strukturendring vil kostnadsnivået for Harstad kommune nærme seg et gjennomsnitt i KOSTRA kommunegruppe 13, men fortsatt være godt over dette. Det er ingen grunn til å tro at gjennomsnittet av disse 39 kommuner gir sine skoleelever et ulovlig tilbud. Rådmannen mener at det er bedre for kvaliteten på opplæringstilbudet å beholde størst mulig lærertetthet. Dette kan oppnås gjennom strukturendringer. Rådmannen mener at det er i tråd med artikkel 3. Skolens kjerneoppgaver er læring og utvikling for elevene. Nøkkelressursen for å gi elevene best mulige læringsbetingelser er flest mulig gode lærere. Dette er en vanskelig prosess. Rådmannen har respekt for reaksjoner på de tiltak som er skissert. Alle høringsuttalelser vektlegger at dette vil ha store virkninger på elevenes opplæringstilbud og ansattes arbeidsforhold. Rådmannen har full forståelse for at det oppstår engstelse i en situasjon med store endringer. Fra tidligere lokale, nasjonale og internasjonale erfaringer er det imidlertid lite som tyder på at det fører til varige negative endringer i kvalitet på opplæringstilbudet. Flere av høringsuttalelsene er bekymret for lokalsamfunnets utvikling ved skolenedleggelse. Det er ikke mulig for noen å forutsette om nedleggelser får noen konsekvenser som tilsier fraflytting eller tilflytting. Vi har bl.a. ingen indikasjoner på at sammenligningskommunene som bruker vesentlig mindre penger på skolesektoren enn Harstad har noe mer fraflytting pga det. Mange av høringsuttalelsene sier at det er forståelse for at det blir reduksjoner og at kvaliteten på opplæringa bevares best ved strukturendringer framfor generelle nedskjæringer.
Oppsummering struktur I forhold til elevtallsutviklingen vil det være en overkapasitet i skolene i Harstad. Rådmannen tilrår at det velges strukturelle endringer i grunnskolen i Harstad som beskrevet i alternativ 3 i Agenda Kaupangs rapport av 29.09. 2011. Alternativ 3 gir: effektiv utnyttelse av areal. sannsynligheten for framtidig uro om skolestruktur vil reduseres betydelig skolenes kapasitet utnyttes fullt ut. nødvendig innsparing rammer kvaliteten på opplæringen i grunnskolen i Harstad langt mindre negativt enn generelle nedskjæringer. Høringsuttalelser (SU= samarbeidsutvalg. SMU= skolens miljøutvalg. FAU= Foreldrerådets arbeidsutvalg.): Sammendrag fra høringsuttalelser (fullstendige uttalelser vedlagt). Elevrådet ved Ervik skole Elevene ved elevrådet fremhever Ervik skole som en fin skole med et godt elevmiljø og skolen lokalisering som gunstig i forhold til læring og trivsel. Elevene uttrykker engstelse for endringer av flere grunner. Rådmannen setter pris på at elevene er glad i skolen sin og har forståelse for at elevene er utrygge når skolen oppleves truet. Rådmannen viser i den sammenheng til erfaringer ved tidligere skolestrukturendringer som har gått bra. Elevrådet ved Harstad skole Elevene på Harstad skole ved elevrådet fremhever trivsel ved skolen, gode læringsresultater og beliggenhet i sentrum. Barnas representant i Harstad kommune Barnas representant uttrykker forståelse for at skolenedleggelser vanskelig kan unngås, men ber om at barns interesser blir ivaretatt. Rådmannen viser til at kvaliteten på opplæring først og fremst er avhengig av mange nok og gode nok lærere og da enda mer når det blir reduksjoner i ressursrammer. Jo flere enheter å dele en redusert ramme på jo mindre lærertetthet ved hver enhet. I forhold til barns rett til å bli hørt har kommunen bedt om høringsuttaleser fra rådsorganene der elevene er representert i SU og elevrådene. Det er kommet uttalelser fra 2 elevråd og 10 SU. Harstad kommunale foreldreutvalg HKFU HKFU peker på forskningsresultater og stiller spørsmål i forhold til ansvarligheten ved å legge ned gode skoler, skolen som samfunnshus, flytte elever til nye miljøer, større klasser og betydning for læringsmiljø- og resultat, nærskoleprinsippet og nasjonale standarder for klassestørrelse. HKFU mener at det er riktig å bruke ressurser på tidlig innsats. HKFU mener rapporten har et for kortsiktig perspektiv og er preget av hastverk. HKFU mener det er av stor betydning for utvikling i boligområdene at skole og barnehage ligger i nærheten. Rådmannen viser til at det er relativt korte avstander i Harstad kommune også hva gjelder avstander mellom skoler. Rådmannen mener at det viktigste er å opprettholde god kvalitet på opplæringen og at det oppnås best med en effektiv utnyttelse av ressurser og det ikke
er noen motsetning mellom god ressursutnyttelse og å legge til rette for god kvalitet i skolene. I forhold til skolene som samfunnshus er det løst på hensiktmessige måter i de forskjellige lokalsamfunnene ved tidligere skolenedleggelser. Rådmannen vil komme tilbake til lokale løsninger med en beskrivelse av gjennomføring av endringsprosess ved de enkelte skoler. SU Kanebogen skole SU erkjenner at det må tas store grep i forhold til Harstad kommunes økonomi. SU ønsker ikke generelle kutt da det etter SUs gir store negative konsekvenser for kvalitet i skolen. Kanebogen kan ta i mot det antall elever det etter alternativ 3 ser ut til de vil få. SU mener det bør gjøres utbedringer i forhold til trafikale forhold, renovering av skolen, større lokaler til SFO, ressursramme etter ny størrelse og supplering av læremidler og inventar. SU foretrekker alternativ 3 og ønsker en avgjørelse som gir ro en tid framover. Skolene vil få tildelt sine ressursrammer etter gjeldende rammer for ressurssituasjonen i Harstad totalt og etter størrelse. SU/SMU Harstad skole SU peker på at det er forskjell mellom ressursbruk til spesialpedagogiske tiltak og helsefaglig hjelp. SU problematiserer Harstad kommunes forvaltningspraksis i forhold til vurderinger av hva som er til barns beste. I forhold til barns rett til å bli hørt har kommunen bedt om høringsuttalelser fra rådsorganene der elevene er representert i SU og elevrådene. Det er kommet uttalelser fra 3 elevråd. Rådmannen kommenterer forholdet til barns beste under vurderinger. Det er vanskelig å skille mellom hva som er pedagogiske tilpasninger og hva som ikke er det. Opplæringsloven sier at elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Hvis en elev har behov for fysiske eller helsemessige tilpasninger i sin skolehverdag for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen vil eleven uansett få rett til en slik tilpasning. En undersøkelse rådmannen foretok vår 2011 viser at det er vanskelig å identifisere det ene eller det andre, men en skjønnsmessig vurdering gjort av rektorene viser at det kan dreie seg om ca 11 stillinger i grunnskolen som kan knyttes til helsemessige årsaker. FAU Harstad skole FAU mener tilstanden på Harstad skoles bygg er bedre enn sitt rykte. FAU mener det er tvil om tall i forhold til tilstandsvurderinger og at det gir et for usikkert grunnlag for eventuell nedleggelse av ungdomstrinnet. FAU fremhever god trivsel og gode læringsresultater. Harstad skole er fokusskole for minoritetsspråklige elever. FAU peker på skolen betydning for nærmiljøet og funksjon som samfunnshus. FAU er opptatt av at en økning av mengde skoleskyss vil få miljømessige konsekvenser. FAU mener Agenda kaupangs rapport har et for kortsiktig perspektiv. FAU er opptatt av at elever med rett til spesialundervisning får det. FAU problematiserer klassestørrelsens betydning for god læring. FAU krever en grundigere utredning over lengre tid med tilstandsanalyser i en helhetlig plan før eventuell nedleggelse Det er praktisk og økonomisk effektivt å samle ressurser for å gi minoritetsspråklige elever i 2 mottaksklasser et godt utgangspunkt for å gå over til ordinær opplæring i nærskoler. Dette tilbudet kan gis ved Seljestad barneskole og Seljestad ungdomsskole. SU og FAU Seljestad ungdomsskole SU/FAU uttrykker forståelse for at den økonomiske situasjonen betyr en reduksjon av driftsomkostninger til skolene. SU/FAU er enig i rapportens konklusjoner at en større
reduksjon bare kan gjøres med at strukturendringer inngår. SU/FAU mener at alternativene 1 og 1a gir for store skoler, men peker også på forskningsresultater som sier at for små skoler heller ikke gir god elevprestasjoner og kvalitet. SU/FAU peker vider på opplæringslovens 9-5 som sier at til vanlig skal det ikke lages grunnskoler med elevtall større enn 450. Mange skoler i Norge er større enn 450 elever og ingenting tilsier at der lovbrudd eller at det gir et opplæringstilbud som er dårligere enn mindre skoler. SU Sørvik skole SU ønsker at skolen skal bestå som i dag med begrunnelser som befolkningsutvikling, læringsmiljøet, deltakelse i nasjonalt skoleutviklingsarbeid, godt og trygt læringsmiljø med god voksentetthet. SU stiller en del spørsmål de mener bør avklares. SU er inneforstått med at kommunen har dårlig økonomi og at strukturendringer bør vurderes. Rådmannen mener rapporten og denne saken besvarer SUs spørsmål tilstrekkelig. SU og FAU Seljestad barneskole SU/FAU ser nødvendigheten av strukturendring i skolene i Harstad. Flate nedtrekk rammer skoenes mulighet til tilpassa opplæring. SU/FAU mener en nedleggelse av Seljestad b vil gi utrygg skolevei for mange. SU/FAU mener kvalitet er for lite diskutert i rapporten. Rådmannen viser til kommentarer under andre høringsuttalelser med beslekta tema. SU Bergseng skole SU er opptatt av hva som betyr noe for god kvalitet i skolen som miljø, lokaler, nærhet og trafikale forhold. SU mener at det er for mye med 336 elever på Bergseng skole og anslår at det er gunstig med en kapasitet på ca 280-300 elever. SU mener Bergseng skole bør renoveres. Hvis alternativ 3 blir realisert vil Bergseng skole ha ca 250-290 elever. SU og FAU Lundenes skole: SU/FAU er inneforstått med at det må gjøres noe med overkapasiteten i grunnskolen. SU/FAU mener at strukturendringer rammer kvalitet langt mindre enn flatt nedtrekk. SU/FAU er opptatt av skolens betydning for lokalsamfunnene og fraråder nedleggelse av Lundenes skole. Elevrådet stiller seg bak uttalelsen. SU Ervik skole SU mener Ervik skole er en god skole fysisk, bygningsmessig og miljømessig. SU fremholder nærhet, oversiktlighet, tilhørighet og trygghet spesielt for de minste. SU krever at det legges fram tall for besparelse ved nedleggelse av Ervik skole. SU mener gjentatte debatter om struktur er slitsomt for alle i bygda. Ved en nedleggelse av Ervik skole og overføring av elevene til Bergseng vil det bli en innsparing tilsvarende ca kr 2,0 mill i forhold til reduksjon i antall stillinger. Mange av elevene på Ervik har skyss allerede og denne kostnaden vil ikke øke særlig. Hvis bygninger avhendes vil det spares utgifter til FDV tilsvarende ca kr 1.016 mill. årlig.
FAU Ervik skole FAU mener rapporten bygger på for ensidig grunnlag. FAU er opptatt av nærhet og trygghet for elevene. FAU mener det ikke vil en innsparing ved å flytte elevene til Bergseng, bare en forflytning av kostnader. FAU mener det er fordeler ved små skoler og at barn med spesielle behov har det best på mindre skoler. FAU mener belastningen på nordsida har vært stor nok med nedleggelse av Aun og Kasfjord. FAU fremhever skolens betydning som samfunnshus. Rådmannen viser til kommentar under SU Ervik og tar høringsuttalelsen til orientering. SU Medkila skole SU ser at det må foretas større endringer i skolestrukturen i Harstad. SU vurderer de forskjellige alternativene i forhold til konsekvenser for egen skole og mener at alternativ 3 er å foretrekke og økonomisk og at skolen har kapasitet. Det vil etter SUs menig være positivt for elevene med større miljø. SU ønsker forutsigbarhet og mener at nedskjæringer ikke kan løses ved ostehøvelprinsippet. FAU (SU representert ved FAU) Kila skole FAU vurderer de forskjellige alternativene og peker på forhold som vil få betydning for miljø og læring som kapasitet, nærhet, at elever må bytte skole og trafikale forhold. FAU mener at skolen har kapasitet til alternativ 3. SU Gausvik skole SU har forståelse for at kommunen vurder skolestrukturen. SU minner om at det er investert 11,1 mill kr i Gausvik oppvekstsenter og at staten har bevilget 15 mill kr til gang og sykkelveier. SU mener det vil få negativ virkning for bygda hvis skolen legges ned. SU mener det for lite besparelse ved å legge ned Gausvik. Ved en nedleggelse av Gausvik skole og overføring av elevene til Sørvik vil det bli en innsparing tilsvarende ca kr 1,6 mill. i forhold til reduksjon i antall stillinger. 29 av dagens 32 elever har skyss allerede og denne kostnaden vil ikke øke særlig. Det er investert i oppvekstsenteret på 11.1 mill kr. Imidlertid er det i tillegg er det beregnet at skolen har et renoveringsbehov i fremtiden på ca 21 mill kr. Hvis skolebygninger avhendes vil det spares utgifter til FDV tilsvarende ca kr 609 000 årlig. FAU Gausvik skole FAU er glad for at det endelig er blitt gang- og sykkelsti, men er skuffet over at Gausvik skole foreslås nedlagt. FAU fremhever miljøet, skolen betydning i og for bygda, nærhet og at bygda er i vekst. Ut fra innbyggertall (kilde SSB) vil det ikke bli vekst elevtallet på Gausvik skole de nærmeste årene. Kvalitetsutvalg for skole KUS KUS erkjenner de økonomiske utfordringene kommunen står foran og ber om lagsiktighet og arbeidsro i årene som kommer. Nedskjæringstrusler årlig gir utmattelse. 3 % nedtrekket gir store konsekvenser for skolen. KUS mener at en reduksjon av driften i den
størrelsesorden de ser ikke lar seg gjøre uten strukturendringer. KUS peker også på de store kostnader Harstad har til spesialundervisning og foreslår prosess i samarbeid med PPD. KUS erkjenner at budsjettet må reduseres og at kvaliteten på opplæringstilbudet til alle elevene må være det viktigste fokus og da må det ikke gjøres ytterligere generelle kutt. Sandtorg ungdoms- og idrettslag: Laget er opptatt av skolen betydning for bygda og for egen drift. Laget er bekymret for bygdas ut vikling ved en nedleggelse. Haukebø og Gausvik velforening: Foreningen mener en nedleggelse av Gausvik skole vil ødelegge bomiljø og det kulturelle miljø i bygdene sør for Tjeldsundbrua. Foreningen mener rapporten er bare basert på økonomisk innsparing. Foreningen mener elevtallet vil stige og opprettholdelse av skolen er nødvendig for utviklingen av bygda. Foreningen stiller seg tvilende til innsparing i forhold til FDV. Rådmannen viser til kommentarer under SU Gausvik og FAU Gausvik og tar for øvrig høringsuttalelsen til orientering. Haukebø og Gausvik velforening 14.11.2011: Velforeningen støtter Harstad senterpatis innspill om nedleggelse av Harstad skole. Rådmannen tar høringsuttalelsen til orientering Ervik Fritidsklubb Klubben mener det kommunen ikke har råd til å legge ned Ervik skole grunnet stabilitet, nærhet, miljø, skolens betydning for bygda. Klubben mener anslag på besparelser er for usikre. Rådmannen viser til kommentar under SU Ervik og tar høringsuttalelsen til orientering. Harstad idrettsråd Rådet vurderer hovedinnholdet til å være utenfor rådets virkeområde og mandat. Rådet bemerker at i et folkehelseperspektiv bør antallet gym og idrettshaller opprettholdes for at fysisk aktivitet ikke skal reduseres. Ansatte Ervik skole De ansatte mener at det vil bli en økning i elevtallet framover, skolen har godt pedagogisk og sosialt miljø, god trivsel og skolen framstår som godt vedlikeholdt. De ansatte sier at tall viser at det er behov for å redusere utgifter, men mener at en nedleggelse av Ervik skole ikke vil bidra i særlig grad til det. Rådmannen viser til kommentar under SU Ervik og tar høringsuttalelsen til orientering. Norsk skolelederforbund Forbundet er godt informert fra rådmannen om kommunens økonomiske situasjon og tar til etterretning at kommunens utgifter må senkes betydelig i kommende år. Forbundet er
opptatt av å opprettholde kvalitet i undervisningsarbeidet. Forbundet mener at et flatt nedtrekk vil påvirke kvaliteten ved alle skolene svært negativt. Forbundet mener at strukturendringer som innbærer færre skoler i minst grad vil forringe kvaliteten på opplæringa. Forbundet mener det er viktig at det blir fattet en beslutning med et langsiktig perspektiv. Fellesorganisasjonen FO FO reagerer på utgangspunktet for endring kun er økonomisk og mener skolens betydning samfunnsmessig ikke er utdypet. FO er bekymret for elever med spesielle behov. FO mener det er for høyt tempo i endringen. Fagforbundet Harstad Forbundet mener det har vært for korte frister i utredningen. Forbundet mener at bør vurderes flere forhold før en beslutning om endring fattes. Forbundet ber om langsiktighet og at eventuell strukturendring blir så liten som mulig. Hvis endring må det tas hensyn til berørte i en god prosess. Utdanningsforbundet Harstad Forbundet mener økonomiske argument vinner frem på bekostning av pedagogiske behov. Nedskjæringer fører til uro. Forbundet mener det er stor sammenheng mellom faglig kvalitet og økonomiske midler man bruker til skole knyttet til relasjonen mellom lærer og elev som viktigste driver for god læring og derav betydning av nok mange lærere. Forbundet mener det er brukt for kort tid til utreningen. Forbundet peker på at styrkingsressursen brukes til vikarer, deling av grupper, tilpassa opplæring og skoleutvikling. Forbundet er bekymret for konsekvenser for læringsmiljøet ved store endringer. Forbundet sier det er viktig at høringsinnspill blir tatt på alvor og stiller spørsmål ved innsparing, lærertetthet i forhold til ny nasjonal standard og den fysiske miljøet på Hagebyen skole. Rådmannen mener det er to sider av samme sak med økonomi og kvalitet på opplæringstilbudet. Kvalitet følger ikke automatisk av mye ressurser, men det er meget vanskelig andre veien. Det blir større lærertetthet på hver skole når det blir reduksjon i ressurser med færre skoler. Utdanningsforbundet Harstad skole Klubben mener at argumenter mot nedleggelse av ungdomstrinnet ved Harstad skole er: at skolen driver økonomisk og godt, at klassemiljø ødelegges, overfylte skoler. Klubben fremhever nærhet, ungdomsmiljøet i sentrum og læringsresultater. Klubben betviler besparelser. Hvis alternativ 3 blir besluttet vil det bli flere forflytninger av elever fra og til Harstad skole. Det gjør det komplisert å identifisere en spesifikk besparelse i forhold til nedleggelse av ungdomstrinnet på Harstad skole, men en beregning viser at det vil bli en reduksjon på ca 11 stillinger totalt på forskjellige skoler ved en nedleggelse av ungdomstrinnet på Harstad skole og en innsparing tilsvarende ca kr 5,5 mill i forhold til reduksjon i antall stillinger.
Klubbene ved Hagebyen skole Klubbene mener at høringsinnspill ikke blir tatt til følge uansett hva de måtte mene. De mener det er uheldig at pedagogikk og økonomi røres blandes sammen. Klubbene mener at det skal spares der elevene merker det minst som for eksempel PALS. Klubbene mener rapporten er for mye basert på økonomi og er ufullstendig. Rådmannen tror at å avslutte PALS i høyeste grad vil merkes negativt av elever og lærere og påvirke læringsmiljøet negativt. For øvrig viser rådmannen til kommentar under Utdanningsforbundet og tar høringsuttalelsen til orientering. Partiet rødt Harstad Partiet mener strukturdebatt er viktig, men denne er for ensidig mot økonomi. Rødt er bekymret for kutt vil føre til sykemeldinger, dårligere kvalitet og at det går for fort. Harstad senterparti SP ser at det er overkapasitet og at strukturendringer er nødvendige. SP fraråder at det rammer distriktsskolene. SP foreslår at Harstad skole legges ned for å frigi økonomiske midler til skolene forøvrig. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Enhetsleder