Samhandlingskonferanse om hofteopererte 12.03.12 Den multisyke/geriatriske ortopediske pasient sett fra kommunens side Mari Kristin Johansen avdelingslege Rehabiliteringsavdelingen, Bodø kommune
Rehabiliteringsavdelingen Etablert i 1997, i Stadiontunet sykehjem. 9 sengeplasser Nybygg, Gamle Riksvei 18. I drift august 2002. 15 sengeplasser ( enkeltrom) + treningsleilighet i 5.etg. Investering 2001: 32 millioner ( 1. og 2.etg)
Rehabiliteringsavdelingen 22,8 årsverk (30 personer) direkte ansatt i virksomheten - 4 stillinger for fysioterapeuter ( alle besatt per 01.04.12) - 3 stillinger for ergoterapeuter - 5,5 stilling for sykepleiere - 8,25 stilling for helsefagarbeidere - 1 assistentstilling - stilling for fagkoordinator under utvidelse, 100% fra 1.4.12 - virksomhetsleder Lege, 80% stilling ( 40 + 40%), ansatt via Helsekontoret Logopedtjenester nylig omorganisert fra OK til HS, arbeidssted Rehab.senteret, 1.etg. Gml RV 18
Rehabiliteringsavdelingen 1 fysioterapeut har master i fysioterapi ( folkehelse) fra Polen, + videreutdanning i Bobath, Cyriax m.m. 1 fysioterapeut har master i nevrologisk fysioterapi fra Australia, praksis/ forskningserfaring fra Sunnaas, p.t. mastergradstudent i nevrologisk fysioterapi v Univ. i Tromsø, ferdig til sommeren 1 ergoterapeut har master i rehabilitering fra Høgskolen i Bodø ( Norges første) 1 spesialsykepleier i geriatri 1 spesialsykepleier i kreftomsorg 2 sykepleiere har videreutdanning i diabetesomsorg 3 helsefagarbeidere har videreutdanning i rehabilitering
Rehabiliteringsavdelingen Totalramme budsjett 2012: 15,2 mill kr Døgnpris: 2.612 kr Kapasitetsutnyttelse 2010: 98%
Erfaringer med institusjonsrehabilitering ved Rehabiliteringsavdelingen, Bodø kommune Statistikk Resultater for perioden 01.11.05-31.12.10 ( ca 600 pas)
Aldersgrupper 35 % 33.5 30 % 31.5 25 % 20 % 15 % 12.5 10 % 8.5 7.8 5 % 1.9 1.7 2.7 0 % 18-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99
Kjønn 60 % 53.8 50 % 46.2 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mann Kvinne
Bor pasienten alene eller sammen med noen andre 42.5 Alene Sammen med andre 57.5
Hvor kommer pasientene fra 73.6 Hj em Sykehus 26.4
Diagnosegrupper 40 % 35 % 35.0 30 % 29.3 25 % 20 % 15 % 16.8 10 % 11.0 5 % 5.8 2.2 0 % Nevrologi Ortopedi Indremed. Generelt funks jonstap Generell kirurgi Annet
Reinnlagt sykehus 86.3 Ja Nei 13.7
Hvor drar pasienten ved utskrivelse 100 % 85.2 80 % 60 % 40 % 20 % 7.2 6.9 0 % 0.7 Syk ehj em Død Hj em Ny bolig
Rehabiliteringsavdelingen Hvordan kan virksomheten evalueres? 1. Generell tilfredshet hos pas/pårørende 2. Grad av måloppnåelse 3. Antall utskrevet til egen bolig 4. IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) 5. Barthel eller andre funksjonsvurderingsverktøy (Functional reach, Timed Up & Go, MMSE-NR, Trail Making Test A og B, Confusion assessment method ( CAM), Bergs Balanseskala, GDS m.fl.)
Resultat 57.9 Lite godt Godt 8.6 Meget godt 33.5
Rehabiliteringsavdelingen Fra årsmeldingen 2011: Utskrivninger 94 Eget hjem 89 Sykehjem 0 Død 0 Reinnleggelser 9 * * 1 døde på s.huset, 1 utskr. til hjemmet, 2 overført sykehjem, 5 kom tilbake til rehab.avd, senere utskrevet til hjemmet
Rehabiliteringsavdelingen Har tverrfaglig, døgnbasert strukturert rehabilitering effekt, eller er det bare snakk om å flytte kostnader/ redusere liggedøgn i sykehus?
Rehabiliteringsavdelingen Unnfallchirurg, 2008 Sep : Løgters T. Hakimi M, Linhart W Kaiser T Briem D. Rueger J. Windrorf J. Early interdisciplinary geriatric rehabilitation after hip fracture : Effective concept or just transfer of costs? Studie fra Universitetsklinikken i Dusseldorf: 282 pas med hoftebrudd, snittalder 86 ( 65-110), alle op.beh. Liggetid i sykehus: 12 d, rehab.enhet: 27 d Barthel index v utskr. fra sykehus 42, etter rehab. 65, 1 år senere 67 90% fikk bedre funksjon under rehab.opphold, ut fra økt Barthel index. Alder, kognitiv funksjon, type brudd hadde ingen betydning for langtidseffekt. Svakhet: ingen kontrollgruppe
Rehabiliteringsavdelingen BMJ 2010: systematisk gjennomgang og metaanalyse av randomiserte, kontrollerte studier. K: spesialistbasert, geriatrisk behandling og rehabilitering gir dokumentert funksjonsforbedring. Stroke 2003: Langtids follow up av randomisert, kontrollert studie i forsterka sykehjem / intermediæravd.: finner det samme. Hittil lite kunnskap om effekt av rehablitering av eldre i kommunehelsetjenesten, men en norsk forskergruppe er i gang:
Rehabiliteringsavdelingen J Rehabil. Med, 2011 Johansen I, Lindbeck M, Stanghelle JK, Brekke M Effektive rehabilitation of older people in a district rehabilitation sentre Prospektiv observasjonsstudie, 202 pas > 65 år Henvist fra sykehus ( 107), sykehjem eller egen bolig ( 91) D: artrose, hoftebrudd, hjerneslag, andre kroniske sykdommer Målemetoder: Sunnaas ADL Index ( SI), Umeå Life Satisfacion checklist ( LSC), MMSE, Symptom Sheck list-10, sivilstatus, bosted, varighet av opphold, behov for tjenester etter hjemkomst Resultat: SI økte signifikant, og det vedvarte 3 mnd etter utskrivelse. 84% skåret tilfr.stillende i hht LSC. 75% hadde behov for hjelp < 3 t/uke
Rehabiliteringsavdelingen Disability and Rehabilitation artikkel i trykken Johansen I m.fl. Del 2 av studien, nå med kontrollgruppe bestående av sammenlignbar pasientpopulasjon, men med opptrening i ulike sykehjem i Vestfold der rehabilitering ikke foregikk i en tverrfaglig, strukturert setting. Konklusjon: eldre rehabilitert i eget senter hadde signifikant større økning i ADL på signifikant kortere tid enn ved rehab i korttidsplasser på sykehjem. Effekten vedvarte både ved 3 og 18 mnd. s oppfølging i begge grupper, og forskjellen i effekt mellom gruppene vedvarte. Korresponderende med økt ADL-funksjon i rehab.gruppen trengte disse pasientene signifikant mindre hjemmetjenester. 18 mnd «follow up» kommer i en 3.artikkel, enda ikke sendt til vurdering.
Rehabiliteringsavdelingen Litt mer om en av pasientene i ortopedigruppa, overflyttet til Rehab.avd. januar 2012: Opplysninger fra epikrise: Kvinne, 91 år, innlagt 1.1.12 etter fall hjemme, påvist dislosert FCF Garden type 3. Indikasjon for hemiprotese. Kaffegrutlignende oppkast v innkomst. Mistenker ulcus. Gastroskopert preoperativt. Funn: erosive gastrittforandringer, uten ulcus. T: Nexium infusjon/per oral behandling. Operert 02.01.12. Ukomplisert postop.forløp ( men det tilkom en liten sprekk i femur under innsetting av protesen, cerclage rundt femur og protese), mobilisert i avdelingen. Kun delbelaste 4-6 uker pga sprekken. Ferdig behandlet 06.01.12. Ktr om 3 mnd.( har ikke fått time før 23.april--) Sjeldent få faste medisiner: Nexium, Paralgin forte, Fragmin.
Rehabiliteringsavdelingen Opplysninger fra sykepleierapport: Op. hø.mediale menisk for noen år siden, smerteplager siden. Gonartrose. FCF hø.s. 1989 PMR 1985 Innkommer med sterke smerter, kan ikke gjøre rede for noe fall, heller ikke for hvor lenge hun har hatt sterke smerter Nedsatt matlyst, må ha tilrettelegging Drikker lite, bør oppmuntres Delvis inkontinent for urin, bruker bleier Trenger en god del hjelp i stell Lite smerter Går fint med prekestol i følge med pleier Postoperativt forvirret, klarnet i løpet av helga Bor alene i egen bolig
Rehabiliteringsavdelingen Hvem skal vi rehabilitere? Somatisk: 54 kg, Hb 10,2, lav jern/ferritin, s-25-oh vit D < 30 Mental/ kognitiv status: vedvarende forvirring, ikke orientert for tid, sted eller situasjon, tar ikke instruksjon i fht restriksjoner, skjønner ikke / husker ikke at hun er på Rehab.avd. for å trene seg opp etter lårhalsbrudd, vandrer om natta, vil bare hjem. Komparentopplysninger om gradvis kognitivt funksjonsfall de siste 2 år. MMS tatt etter ca 4 uker i avd: 17. K: langkommet demens Sosialt: Pårørende tilkjennegir stor bekymring for hva som kan skje om hun skrives ut til egen bolig ( leilighet). Ingen nære pårørende i byen. K. behov for langtidsplass i sykehjem
Overføring mellom tjenestene Hva kan vi forvente? At nødvendige og tilstrekkeligeopplysninger følger pasienten - Ved utskrivelse: foreløpig epikrise med diagnose, kort beskrivelse av hendelsesforløp, utredning og behandling, evt. komplikasjoner, andre medisinske tilstander av betydning for aktuelle, tydelig beskrivelse av restriksjoner i fht belastning/bevegelse, kontroll-tidspkt - kopi av kurveark det MÅ være samsvar mellom epikrise og kurveark når det gjelder medikasjon! Ofte avvik. - utskrift av lab.ark - rapport fra fysioterapeut ( fysiorekvisisjon trengs ikke til kom.institusjon) - elektronisk kommunikasjon
Overføring mellom tjenestene - Polikliniske kontroller: - Stort forbedringspotensiale, først og fremst i fht kontinuitet. Uheldig at pasient/pårørende/ ledsagende fagperson møter en ny lege hver gang, og særlig når det er kompliserte problemstillinger. - Sein tilbakemelding i form av poliklinisk notat, og ofte ikke til rett adresse ( det går til fastlegen, ikke til behandlende instans). Informasjon om videre håndtering i fht belastning/ fysioterapi/trening kommer ikke til den som trenger det. Pasienten kan som regel ikke videreformidle dette. Vår løsning: behandlende fysioterapeut følger pasienten til poliklinisk kontroll der vi ser det er nødvendig.