NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/22 Klager: A Innklaget: Orkla Enskilda Securities AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Behandling av overføring av aksjer fra en verdipapirkonto til depotkonto i svensk bank forsinkelse påstand om tap. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Håkon Persen Odd-Arne Pedersen 1
Klager kontaktet innklagede for å få overført 10000 aksjer i Tele 1 Europe AB til sitt svenske depot. Hensikten med overføringen var å gjøre de aktuelle aksjer tilgjengelige for salg i forbindelse med selskapets notering på Stockholmsbørsen og NASDAQ den 16. mars 2000. Aksjene ble først tilgjengelige på hennes konto den 11. april 2000. Klager hevder at denne overførsel tok uforholdsmessig lang tid. I tillegg ble aksjene overført til feil konto i Sverige. Klager hevder at den for sene og feilaktige overføring har påført klager tap. I Klagers anførsler: Klager hadde tidligere kjøpt aksjer i Tele 1 Europe AB via innklagede og aksjene ble oppbevart i på en verdipapirkonto administrert av innklagede. II Den 22. februar 2000, i forkant av en ferieuke, tok klager kontakt med innklagede for å få overført 10000 aksjer i Tele 1 Europe AB til sitt svenske depot. Henvendelsen til innklagede skjedde pr telefaks og via klagers bankforbindelse Handelsbanken. Hensikten med overføringen var å gjøre de aktuelle aksjer tilgjengelige for salg i forbindelse med selskapets notering på Stockholmsbørsen og NASDAQ den 16. mars 2000. Aksjene ble først tilgjengelige på klagers konto den 11. april 2000. Klager hevder at denne overførsel tok uforholdsmessig lang tid og at manglende overføring har påført klager tap. Klager har fremlagt en kopi av endringsmelding fra VPS med enkelte påtegninger som skal være sendt pr telefaks til innklagede. Da klager kom tilbake etter en ukes ferie, kontrollerte klager den 8. mars 2000, via Handelsbanken, om aksjen var blitt overført til klagers svenske konto. Dette viste seg ikke å være tilfellet. Det ble etter telefonisk kontakt samme dag sendt en ny anmodning pr telefaks. I denne telefaks henvises til at man på ny oversender klagers oppdrag, og det presiseres også at aksjene skal overføres til klagers depot i Handelsbanken og ikke, som tidligere anført, til hennes verdipapirkonto. Dette foranlediget heller intet resultat, hvorefter det ble sendt ytterligere en telefaks den 14. mars 2000. Det var etter dette at innklagede meddelte at overføring var betinget av at klager overførte et gebyr på SEK 1.000. På denne telefax er det påført at mottager hos innklagede har meddelt at overføring først kan skje når kr 1.000 er innbetalt til innklagede. Pengene ble overført samme dag. Det var først ved henvendelsen fra Handelsbanken at klager ble gjort kjent med kravet om gebyr og klager bestrider at dette ble meddelt klager allerede 8. mars 2000, slik innklagede anfører. Innklagede har i tidligere korrespondanse vist til at de fikk anmodningen først den 8. mars 2000. Klager viser i denne sammenheng til at den første henvendelsen (22. februar 2000) som ikke kan dokumenteres nærmere bl a på grunn av endrede arkiveringsrutiner hos Handelsbanken, skjedde til innklagedes meglerbord (Gunnar Nordsletten). Hvorvidt anmodningen kom frem i slutten av februar eller først 8. mars 2000 spiller etter klagers oppfatning mindre rolle all den stund det, uansett tidspunkt, tok uforholdsmessig lang tid å gjennomføre overføringen. Klager reiser spørsmålet om hvorfor innklagede ikke reagerte på telefonkontakten og telefaksen den 8. mars 2000, men ventet til 15. mars med overføringen, når det i tillegg på telefaksen fra Handelsbanken ble opplyst at eventuelle kostnader skulle faktureres Handelsbanken. Ved kontroll den 30. mars 2000 var det fortsatt ikke registrert aksjer på klagers depot: Dagen etter tar Handelsbanken på nytt kontakt med innklagede som da opplyser at aksjene er sendt klager via DnB til klagers depotkonto i Handelsbanken. 2
Av innklagedes tidligere brev fremgår at aksjene ble overført til feil konto noe som må kunne bebreides innklagede. Klager viser til at man må kunne være trygg på at aksjer befinner seg der de rettelig hører hjemme, noe som ikke var tilfelle i nærværende sak. Klager reiser spørsmål ved hva som ville skjedd med aksjene, dersom ikke Handelsbanken hadde etterlyst dem. Klager hevder at hun har lidd økonomisk tap som følge av den for sene overføring, fordi hun ikke kunde selge de samme aksjer i forbindelse med selskapets notering på de nevnte markedsplasser. Når det gjelder innklagedes anførsel om at de aktuelle aksjer kunne vært solgt i det norske markedet, så er for så vidt klager klar over det, men kan ikke se at dette forhold har noen betydning. Klager hadde anmodet om overførsel til Sverige for å kunne selge dem i forbindelse med noteringen. Bakgrunnen for at klager ville selge disse aksjene i Sverige var at så vel klager som klagers ektefelle, som følge av sitt arbeid, har særskilte rapporteringsplikter i Sverige og at det derfor ikke skulle se bra ut om de gjorde sine aksjehandler utenlands. Når det gjelder innklagedes anførsel om at klager burde stille sine krav overfor Handelsbanken, anfører klager at dette fremstår som et forsøk på å skyve ansvaret over på en annen som klager, som kunde, kun har benyttet for å viderebefordret sin anmodning til innklagede. Klager mener at det aktuelle tvistepunkt er et forhold mellom klager og innklagede og eventuelt DnB Verdipapirservice som tjenesteleverandør for innklagede. Klager har på forespørsel fra Rådet bekreftet at de opplysninger som fremgår av innklagedes anmodning til DnB om overføring av aksjene er korrekt. Klager anmoder om Rådets uttalelse vedrørende ansvarsforholdet knyttet til overføringen av aksjen en tjeneste klager har betalt for, men som ikke har blitt utført i rett tid og på riktig måte, noe som har påført klager et tap som følge av uteblitt salgsgevinst. Innklagedes anførsler: III Innklagede gjør bl a gjeldende at klager ikke har gitt innklagede noe oppdrag direkte. Klager har derimot anmodet Handelsbanken AB om å besørge aksjene overført fra Norge til Sverige. Således er det innklagedes oppfatning at klagers krav primært må rettes mot Handelsbanken AB. Klager var aldri i direkte kontakt med innklagede om overføringen. Innklagede hevder å ha utført sitt oppdrag så snart det aktuelle gebyr ble betalt og at eventuelle forsinkelser må skyldes problemer hos DnB eller Handelsbanken AB eller problemer med kommunikasjonen disse imellom. Innklagede har beklaget at konvertering og overføring ikke skjedde med en gang man mottok klagers anmodning. Innklagede gjør imidlertid gjeldende at aksjene ble overført omgående etter klagers henvendelse den 14. mars 2000. Konvertering skjer gjennom DnB som den 16. mars 2000 får bekreftet fra VPA (i Sverige) at aksjene er levert klager. Etter at en person hos Handelsbanken tok kontakt med innklagede den 7. mars 2000 (jfr brev 13. april 2000 fra innklagede) og fremla saken, tok innklagede umiddelbart kontakt med DnB og VPA som fremdeles bekrefter at aksjene er overført til klager. Først den 11. april 2000 fikk innklagede bekreftet fra Handelsbanken at aksjene var gått inn på riktig vp-konto. Det viser seg i etterkant at VPA hadde ført aksjene på feil konto. Når det gjelder den påstått første henvendelse fra Handelsbanken den 22. februar 2000, har det verken lyktes Handelsbanken eller innklagede å finne noen bekreftelse på at den nevnte 3
telefaks ble sendt den 22. februar 2000. Innklagede antar derfor at de først fikk sin instruksjon den 8. mars 2000. Denne instruksjon innebar at aksjene skulle overføres til en depotkonto i Handelsbanken og ikke til klagers VP-konto som det hevdes var anført i den telefaks som skal være sendt 22. februar 2000. Innklagede hevder at kravet på gebyr ble meddelt i telefonsamtalen 8. mars 2000 og at det ble gjentatt den 14. mars 2000 at overføring var betinget av at gebyret ble betalt. Bakgrunnen for at man krevet gebyret innbetalt før overføring var at det i den aktuelle periode var mange slike overføringer som skulle gjennomføres og at man da av praktiske årsaker ville ha dette innbetalt før overføringsinstruks ble gitt. Gebyret ble så betalt og innklagede instruerte dagen etter DnB Verdipapirservice om å konvertere aksjen fra VPS til VPC. Instruks fra DnB Verdipapirservice om konvertering, datert 15. mars 2000, er fremlagt. Av denne fremgår så vel et depokontonr og klagers navn. Klager mottok da få dager senere en endringsmelding fra VPS om at aksjene var gått ut av klagers VPS-konto. Etter at klager reklamerte den 31. mars 2000 tok innklagede kontakt med DnB, Handelsbanken og VPA Stockholm og innklagede fikk da beskjed om at aksjene var overført til feil VP-konto i Sverige. Den 11. april 2000 fikk innklagede pr telefon fra Handelsbanken bekreftet at aksjene da var overført til riktig konto. Innklagede gjør gjeldende at de, når overføringsanmodningen var oversendt DnB Verdipapirservice, før klagers reklamasjon den 31 mars 2000, ikke hadde noen ytterligere foranledning, instruks om eller noen formell eller reell mulighet til alene å kontrollere om oppdraget fra Handelsbanken var korrekt håndtert av de etterfølgende aktører. Innklagede gjør også gjeldende at eventuelt salg av aksjene kunne skjedd gjennom innklagede uten at de måtte overføres til VPC først. 4
Etisk Råd bemerker: IV Klager innga klage ved brev 15. august 2000. Innklagede innga tilsvar ved brev 22. september 2000. I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. Innledningsvis vil Rådet få presisere at denne saken dreier seg om to i og for seg adskilte forhold. For det første hvorvidt det foreligger en forsinkelse med hensyn til overføringen av aksjeposten og om innklagede kan bebreides denne forsinkelsen. For det annet er det reist spørsmål om innklagede kan bebreides at aksjene ble overført til feil konto i Sverige. Det første Rådet skal ta stilling til er hvorvidt innklagede kan bebreides at aksjene ble overført først den 15. mars 2000, mao ord om det foreligger en forsinkelse som kan legges innklagede til last, jfr kravet i de etiske normer 1-1 annet ledd nr 2 hvor det fremgår at: Et medlemsforetak skal i sine kunders interesse og under hensyn til markedets integritet utføre sine handler med den kompetanse, omhu, interesse og hurtighet som er nødvendig. Rådet vil innledningsvis får presisere at oppdraget om overføring av aksjene er gitt innklagede av Handelsbanken AB, antagelig som fullmektig/kontraktsmedjelper for klager. Denne rollefordeling innebærer at klager må identifiseres med Handelsbanken, slik at eventuell svikt hos Handelsbanken med hensyn til oversendelsen, eller for den saks skyld innholdet i oversendelsen, må være klagers risiko. Klager har overfor Rådet hevdet at anmodning om overføring av aksjer fra klagers verdipapirkonto i VPS til klagers verdipapirkonto i VPC ble sendt innklagede den 22. februar 2000 gjennom Handelsbanken AB. Det er uenighet mellom partene om denne anmodning ble sendt og innklagede har bestridt at de har mottatt en slik anmodning. Klager har fremlagt kopi av en endringsmelding fra VPS, som er påført (med maskin) en anmodning om overføring av aksjene til klagers verdipapirkonto i Handelsbanken. Denne endringsmeldingen er også påført korreksjoner for hånd. Ingen av påtegningene er datert og det fremgår heller ikke på noen måte når denne endringsmeldingen eventuelt er sendt fra klager og/eller Handelsbanken. Etter Rådets oppfatning har klager ikke dokumentert sin påstand tilstrekkelig, f eks gjennom fremleggelse av kopi av klagers henvendelse til Handelsbanken eller Handelsbankens henvendelse til innklagede. Klager har kun henvist til at slik dokumentasjon fra Handelsbanken er vanskelig å få frem på grunn av endrede arkiveringsrutiner. Tatt i betraktning av at det ikke har vært mulig å frembringe tilstrekkelig dokumentasjon for den påståtte første henvendelse fra klager, noe det ville være naturlig at klager og/eller Handelsbanken gjorde, er det umulig for Rådet å ha noen sikker formening den påståtte telefaks faktisk ble sendt fra klager og/eller Handelsbanken på den aktuelle dato. Det synes imidlertid å være uomtvistet at Handelsbanken tok kontakt med innklagede den 8. mars 2000. For Rådets videre behandling har Rådet derfor lagt til grunn at anmodningen om overføring først ble mottatt av innklagede den 8. mars 2000. Det fremstår videre som uomtvistet at anmodningen om overføring ble effektuert fra innklagedes side den 15. mars 2000 etter at klager hadde innbetalt et gebyr for overføring. Det er uomtvistet at foranledningen for denne betaling var kontakt mellom Handelsbanken og innklagede den 14. mars 2000. 5
Klager har anført at overføringen burde ha vært iverksatt tidligere og at klager burde ha vært informert tidligere om kravet på gebyr som betingelse for overføringen. Bakgrunnen for at dette gebyret var innført var at innklagede ble fakturert av DnB Verdipapirservice i forbindelse med konverteringen og man hadde, på grunn av omfanget av henvendelser om overføring, etablert en fast praksis om innkreving av gebyret på forskudd. Innklagede har overfor Rådet fremhevet at de ga beskjed om gebyrkravet pr telefon til Handelsbanken den 8. mars 2000. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon fra innklagede vedrørende dette. Klager har bestridt at Handelsbanken eller klager fikk slik beskjed, men det er heller ikke fra klagers side fremlagt noen dokumentasjon i form av erklæring el fra Handelsbanken. Heller ikke har klager fremlagt slik dokumentasjon eller erklæring etter at Rådet uttrykkelig har anmodet om det. Det har således ikke vært mulig å bringe på det rene når kravet om innbetaling faktisk ble fremsatt. Av påtegning på telefaks av 14. mars 2000 fremgår at Marianne Berge hos innklagede har gitt beskjed om kravet til innbetaling av kr 1.000. Etter Rådets oppfatning kan man av denne påtegning imidlertid ikke utlede om dette var første gang kravet ble presentert. Det fremstår som uomtvistet at anmodning om overføring fra Norge til Sverige ble sendt fra innklagede til DnB Verdipapirservice den 15. mars 2000 dagen etter at kravet på innbetaling av kr 1.000 uomtvistelig ble presentert og innbetaling hadde skjedd. Det er umulig for Rådet å ha noen formening om kravet på gebyr ble presentert den 8. mars 2000 eller først den 14. mars 2000. Selv om det synes klart at det i denne sak kan ha vært enkelte forsinkelser har det ikke vært mulig for Rådet å finne ut av hvem som eventuelt er å laste for de eventuelle forsinkelser. Rådet vil vise til at verken klager eller klagers medhjelper i Sverige, som også er en svært profesjonell hjelper, har kunnet frembringe noen dokumentasjon for at innklagede fikk noen anmodning før den 8. mars 2000. Rådet er også tilbøyelig til å anta at informasjon om kravet på betaling av gebyr ble meddelt Handelsbanken så tidlig som den 8. mars 2000. Klager har dog avvist dette, men har ikke fremlagt noe fra Handelsbanken som støtter denne innsigelsen. Da innbetaling forelå ble oppdraget utført fra innklagedes side nærmest umiddelbart ved anmodning overfor DnB Verdipapirservice om konvertering og overføring. For Rådet er det imidlertid ikke avgjørende om kravet på innbetaling av gebyr ble presentert den 8. eller 14. mars da det uansett må ligge innenfor rammene for utførelse av denne type oppdrag at det kan ta noen dager, i nærværende sak 4-5 virkedager. Rådet finner på dette grunnlag ikke grunn til å kritisere innklagede for tidsforbruk knyttet til oversendelse av overføringsanmodningen. Det andre Rådet skal ta stilling til er hvorvidt innklagede kan bebreides at aksjene ble overført til feil konto. Før Rådet går inn på vurderingen av innklagedes forhold vil Rådet først redegjøre kort for bakgrunnen for hvordan overføringen skulle gjennomføres. Utstederselskapet Tele1Europe AB hadde gitt sin norske kontofører utsteder (DnB) i oppdrag å konvertere og overføre selskapet til VPC i Sverige i forbindelse med børsnoteringen i Stockholm. Dette innebar at utstederkontoen i VPS skulle avsluttes, noe som igjen medførte at investorenes beholdninger måtte overføres til depoter og/eller konti i VPC i Sverige. Samtlige investorer måtte som følge av dette instruere sine respektive kontoførere om hvortil investorenes beholdninger skulle overføres. Det var i egenskap av klagers kontofører investor (KI) at innklagede ble anmodet om å besørge overføring til den aktuelle konto/depot i VPC med Handelsbanken som kontoførende institutt eller depotmottager. Det legges videre til grunn at innklagede ikke kunne få gjennomført denne overføring ved bruk av andre institusjoner enn DnB som selskapets KU. 6
For Rådets videre stillingtagen er det viktig å presisere at innklagede ikke kunne få utført overføringen ved henvendelse til andre enn til DnB Verdipapirservice. DnB Verdipapirservice kan ikke sies å være noen form for kontraktsmedhjelper for innklagede, noe som også gjelder for de senere aktører i prosessen. Dersom innklagede skal kunne bli å kritisere for at aksjene ble overført til feil konto i Sverige må det kunne påvises at innklagede har gjort feil, eventuelt oversendt gale opplysninger til DnB Verdipapirservice. Innklagede har fremlagt den aktuelle instruks om konvertering, datert 15. mars 2000. Klager har på uttrykkelig forespørsel fra Rådet bekreftet at de opplysninger som fremgår av instruksen med hensyn til mottagerkonto er korrekte. Det er da intet grunnlag for å kritisere innklagede for eventuelle feil som ledet til at aksjene ble overført til feil konti slik klager har anført. Det er uklart hva som skjedde fra innklagedes anmodning ble sendt til DnB Verdipapirservice og derfra videre til VPA som, slik Rådets ser det, har overført aksjene til feil konto. Hva som er årsaken til denne feilføring er uklart, men Rådet kan ikke se at innklagede kan være å bebreide i denne anledning. Rådet kan heller ikke se at innklagede hadde noen foranledning til å skulle undersøke nærmere i etterkant hvorvidt aksjene kom frem til rette vedkommende. Innklagede måtte kunne legge til grunn at all den stund deres oppdragsgiver ikke etterlyste aksjene så var alt i orden. Når Rådet ikke finner grunn til å kritisere innklagede er det ikke nødvendig å ta stilling til hvorvidt klager er påført et tap som innklagede må svare for. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klagen tas ikke til følge Oslo, den 19. mars 2001 7