ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2007/7. Dekningshandel som følge av omvendt split ( spleis )

Transkript

1 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2007/7 Klager: X Innklaget: Nordea Markets Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo Saken gjelder: Dekningshandel som følge av omvendt split ( spleis ) Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Tom Kristoffersen Randi Nordstrøm

2 I Klagen omhandler salg av aksjer i Altinex ASA (ALX) som ble lagt ut for salg via innklagedes aksjehandelssystem 15. juni 2007 til kurs NOK 21,00. Dagen før ordreinnleggelsen, 14. juni 2007, sendte ALX ut en børsmelding om at aksjen skulle handles med nytt pålydende etter en såkalt "omvendt splitt" ( spleis ) i aksjen f.o.m. 14. juni Dette innebar at 10 gamle ALX-aksjer ble erstatt av en ny, hvorav kursen på aksjen ville endre seg tilsvarende. Informasjon om denne spleisen ble samme dag lagt ut i innklagedes aksjehandelssystem. På tidspunktet for ordreinnleggelsen, 15. juni 2007, hadde klager 2000 ALX-aksjer med nytt pålydende. Som følge av ovennevnte spleis manglet det ved oppgjør aksjer på klagers konto. For å begrense potensialet for eventuelle (ytterligere) tap ved en negativ kursutvikling foretok innklagede en umiddelbar tvangsinndekning til aktuell markedskurs. Inndekningen ble gjort 20. juni 2007 til kurs NOK 22,80. Dette innebar et samlet tap for klager på kr NOK ,-. Klager hevder at han solgte det antall aksjer i ALX som fremgikk av klagers porteføljeoversikt. Videre hevder klager at han ikke hadde fått informasjon om ovennevnte spleis og mener således at han ikke burde lide noe tap som følge av dette II Klagers anførsler: Klager opplyser at han hadde aksjer i Altinex (ALX) som ble lagt ut for salg via innklagedes aksjehandelssystem 15. juni Da salget skulle gjennomføres var klagers antall aksjer i ALX imidlertid redusert til 2000 aksjer ifm en såkalt omvendt splitt ( spleis ). Klager opplyser at han ikke var klar over at det var gjort en omvendt splitt i selskapet, da han la inn sin salgsordre. Klager mener at det burde ha blitt sendt ut et varsel om at det hadde skjedd en slik omvendt splitt når ordren ble lagt inn. Etter salget i ALX fikk klager opplyst at han måtte betale NOK ,- fordi innklagede måtte kjøpe tilbake aksjer i ALX pga at det ikke hadde vært tilstrekkelig antall aksjer og levere på oppgjørsdato pga ovennevnte spleis. Klager viser til at han solgte det antall aksjer i ALX som fremgikk av egen porteføljeoversikt og mener derfor at han ikke skal lide tap som følge av at innklagede ikke har oppdatert porteføljeoversikten som følge av spleisen i ALX. Klager hevder at han uansett har krav på oppgjør for mellomlegget for klagers salg av 2000 aksjer i ALX og det innklagede mener de måtte ut med for å kjøpe tilbake de aksjene i ALX. Videre viser klager til at det i to måneder etter salget i ALX sto aksjer i ALX på klagers porteføljekonto. Imidlertid ble de aksjene i ALX som stod på klagers porteføljekonto fjernet av innklagede etter at klager hadde sendt inn klage til Etisk Råd. Klager hevder således at innklagede med overlegg har stjålet fra klager. Klager hevder å ha lidt økonomisk tap på om følge av ovennevnte forhold og krever at innklagede dekker tapet. Klager anmoder om Rådets vurdering av ovennevnte forhold. 2

3 III Innklagedes anførsler: Innklagede opplyser at klager var i kontakt med innklagedes lokale kontor 14. juni 2007 med instruks om overføring av en aksjeportefølje til en VPS-konto tilknyttet klagers aksjehandelskonto, herunder aksjer i ALX. Samme morgen sendte ALX ut en børsmelding om at aksjen fra og med 14. juni 2007 skulle handles med nytt pålydende etter en såkalt "omvendt splitt" i aksjen. Dette innebar at 10 gamle ALX-aksjer ble erstattet av en ny, hvor kursen på aksjen endret seg tilsvarende. Informasjon om spleisen ble samme dag lagt ut i innklagedes aksjehandelssystem og var tilgjengelig til den ble fjernet av innklagede 18.juni kl Informasjonen var også tilgjengelig som en informasjonsboks synlig for kundene i aksjehandelssystemet, både før og etter pålogging. Innklagede opplyser videre at antall ALXaksjer på VPS-konto ikke ble oppdatert før tre dager etter spleisen fordi oppgjørsdatoen for handel i aksjer er tre dager etter handelsdato (T+3). Videre opplyser innklagede at saldoen på VPS-kontoen ikke kan endres før alle transaksjoner i aksjen foretatt med gammelt pålydende er gjort opp. Dette er tilfelle for alle slike selskapshendelser. Den 15. juni kl la klager inn en salgsordre på aksjer i ALX via innklagedes elektroniske aksjehandelssystem. Ordren ble lagt inn med en limit på NOK 21,80. Limiten ble justert til NOK kl og transaksjonen ble gjennomført samme dag til denne kursen. Dette tilsier en total ordrestørrelse på NOK På tidspunktet for transaksjonen hadde klager 2000 ALX-aksjer med nytt pålydende på sin VPS-konto. Som følge av ovennevnte forhold, manglet det ved oppgjør aksjer på klagers konto. Ifølge innklagede er standard prosedyre ved manglende dekning på VPS-konto at det foretas en umiddelbar tvangsinndekning til aktuell markedskurs. Dette gjøres for å begrense potensialet for eventuelle (ytterligere) tap ved en negativ kursutvikling. Inndekningen ble gjort 20. juni 2007 til kurs NOK 22,80. Dette innebar et samlet tap for klager på NOK ,-. Klager har påpekt at saldoen i netthandelsløsningens porteføljesystem ikke ble oppdatert korrekt etter at tvangsinndekningen var gjort. Innklagede erkjenner at porteføljesystemet ikke ble manuelt korrigert da tvangsinndekning ble foretatt og at det tok tid før dette ble rettet. Imidlertid mener innklagede at dette forhold uansett ikke har noen relevans for den aktuelle saken. Innklagede hevder at det er kundens eget ansvar å forsikre seg om at det nødvendige antall aksjer er tilgjengelig på kundens konto før et eventuelt salg gjennomføres. Innklagede har gjort informasjon om spleisen tilgjengelig for sine kunder ved pålogging i innklagedes aksjehandelssystem. Det er beklagelig at klager har oversett meldingen om selskapshendelsen og at klager tilsynelatende ikke har reflektert over at den limit han selv satte på sin salgsorde var ca. 10 ganger høyere enn det markedskursen var før spleisen ble gjennomført. Limiten som ble satt av klager tilsa en ordrestørrelse på NOK For øvrig viser innklagede til Rådets vurderinger i sak 2003/6. Innklagede mener at den foreliggende sak i det alt vesentlige er lik denne saken og at de samme vurderingene kan legges til grunn. 3

4 IV Etisk Råd bemerker: Klager innga klage ved brev 27. september Innklagede har inngitt tilsvar i brev 11. oktober I tillegg har partene fått mulighet til å kommentere hverandres anførsler i samsvar med behandlingsreglene for Etisk Råd 3-3 tredje ledd. Avtaleforholdet mellom klager og innklagede reguleres av Avtale om aksjehandel mellom Nordea Markets, avdeling av Nordea Bank Norge ASA og Kunden ( Aksjehandelsavtale ) og en særskilt Nettbankavtale mellom Nordea Bank Norge ASA og Kunden. Tvistetema i saken er klagers påstand om at han ikke kan holdes ansvarlig for det tap som han ble påført som følge av at han handlet short etter en omvendt splitt - såkalt spleis - foretatt i Altinex ASA (ALX) 15. juni Rådet har tidligere behandlet en rekke klagesaker med et lignende saksforhold, jfr sak nr 1999/4, sak nr 2000/24, sak nr 2002/3, sak nr 2002/4 og senest sak nr. 2003/6. Rådet har i tilknytning til disse saker uttalt at det fremstår som:...rimelig klart at den enkelte kunde selv er ansvarlig for å holde oversikt over eget aksjeinnehav og om de har aksjer tilgjengelig som han ønsker å selge. Klager viser til at han la inn en salgsordre på aksjer i ALX, da det var dette antallet som fremgikk av klagers porteføljekonto. Imidlertid har innklagede opplyst at denne porteføljekontoen/ oversikten tidligst oppdateres på oppgjørsdato. Dette skyldes at aksjehandel har en oppgjørsdato på tre dager etter handelsdato (T+3) og medfører således at klagers VPS-konto ikke oppdateres før tre dager etter at spleisen et gjennomført. Videre fremgår det av innklagedes aksjehandelsavtale punkt 3: Tjenesteyteren tilbyr Kunden en Porteføljeoversikt med informasjon basert på hvilke transaksjoner som er gjennomført i Elektronisk Aksjehandel.[..]. Det er særlig å bemerke at Porteføljeoversikten ikke blir oppdatert ved gjennomføring av emisjoner, splitter og lignende hendelser som kan påvirke antallet verdipapirer i Porteføljeoversikten []. Tjenesteyteren har ikke ansvar for riktigheten av opplysningene i Porteføljeoversikten og kan ikke gjøres ansvarlig for tap eller skade, direkte eller indirekte, på grunn av eventuelle feil og/eller mangler i Kursinformasjon og/eller Porteføljeoversikt. Den klare hovedregel må således være at kunden selv er ansvarlig for sine egne forhold og de ordrer som innlegges, herunder at han besitter de aksjer som selges. Det er imidlertid klart at dette ansvaret ikke er absolutt. Det kan være forhold på foretakets side som tilsier at hovedregelen må fravikes. Etter de etiske normer har innklagede en plikt til å informere sine kunder om relevante forhold i forbindelse med en ordreinngivelse. At innklagede på denne bakgrunn har en plikt til å opplyse om en aksjespleis synes lite tvilsomt. Utsteder formidlet informasjon om spleisen gjennom en børsmelding, hhv 12.juni, 13.juni og 14. juni Utdrag fra børsmelding av 14. juni 2007: Aksjene i Altinex ASA noteres ex omvent splitt fra og med i dag gammel aksje gir 1 nye aksjer. Nytt pålydende: NOK 1,00. Ny børspost: 500 Se melding fra selskapet

5 Videre formidlet innklagede informasjon om spleisen i sitt elektroniske aksjehandelssystem. Rådet har fått seg forelagt den aktuelle meldingen som ble lagt ut i aksjehandelssystemet 14. juni 2007 kl. 08:34 med følgende tekst: "Omvendt splitt i Altinex Vi viser til børsmelding i Altinex, hvor det noteres en omvendt splitt med virkning fra og med Dette vil si at 10 gamle aksjer gir 1 ny. Ny børspost er 500." Meldingen ble samme dag oppdatert kl. 08:44 med følgende tillegg. Alle kunder som hadde salgsordre i ALX med gammelt antall og limit har fått sin ordre slettet/kansellert." Innklagede opplyser at denne meldingen ble fjernet 18. juni 2007 kl. 08:16. Således må det kunne legges til grunn at meldingen om spleisen var tilgjengelig for klager i aksjehandelssystemet på det tidspunktet klager la inn sin salgsordre i ALX 15. juni I tillegg til overnevnte informasjon la innklagede ut en systemmelding med følgende tekst: "Viser til børsmelding i Altinex hvor det noteres omvendt splitt i dag. Kunder som har lagt ut ordre i aksjen med gammelt antall og limit har fått sin ordre kansellert." Denne meldingen lå ute både på siden før pålogging til aksjehandelssystemet ( samt rett etter pålogging til systemet. Det fremgår uttrykkelig av meldingene som er sitert ovenfor at det var foretatt en spleis på 10:1 med virkning fra 14. juni Innklagedes opplysningsplikt må vurderes på bakgrunn av at klager benyttet seg av et elektronisk system for aksjehandel. Dette vil få følger for den grad av rådgivning og informasjon som kan kreves fra innklagede. Resultatet i sak nr 1999/4 og 2000/24, hvor Rådet ga klagerne medhold i at innklagede hadde forsømt sin opplysningsplikt, kan ikke nødvendigvis legges til grunn i herværende sak. Dette skyldes at disse sakene ikke gjaldt internetthandel, men alminnelig meglertjeneste med rådgivning. I sak nr 2002/3, 2002/4 og 2003/6 var det imidlertid tale om handel og opplysningsplikt over internett, og Rådet fant det:...ikke tvilsomt at det må kunne stilles større krav til informasjon og rådgivning ved slik rådgivningsbasert handel over telefon enn ved ren internettbasert handel. Handel over internett innebærer i stor grad at kunden er overlatt til seg selv med hensyn til innhenting og evaluering av informasjon, og at de investeringsvalg som foretas baseres på selvstendighet hos kunden. Ved å handle over internett må kunden anses å ha valgt å motta mindre rådgivning og assistanse mot til gjengjeld å betale en lavere kurtasje. Klager nekter imidlertid for å ha sett informasjonen om spleisen i ALX når klager la inn sin salgsordre 15. juni I sak nr 2002/3 uttalte imidlertid Rådet følgende: Hvorvidt klager så meldingen før han la inn ordre eller ikke kan neppe være av noen avgjørende betydning. Ved handel over internett vil det i utgangspunktet være tilfredsstillende dersom foretaket har gjort det mulig for klager å bli kjent med den relevante informasjonen via handelsløsningen. Det kan ikke oppstilles en plikt for innklagede til å forsikre seg om at kundene faktisk har sett, lest og eventuelt forstått meldingene som blir lagt ut. Det må være kundens eget ansvar å holde seg oppdatert om eventuelle aktuelle meldinger i de selskaper som følges, og det må dermed også være kundens risiko om noen skulle overses. 5

6 Rådets oppfatning er at innklagede har gitt klager tilstrekkelig informasjon om spleisen som ble gjennomført i ALX 14. juni Det vises her til børsmelding lagt ut av utsteder samt meldinger lagt ut av innklagede i innklagedes aksjehandelssystem. Enhver deltager i aksjemarkedet som velger å opptre på egen hånd gjennom bruk av, f eks elektroniske handelsløsninger, påtar seg som nevnt ovenfor et betydelig ansvar for selv å holde oversikt over de forhold som er av betydning for kursfastsettelsen. Særlig gjelder dette for selskapshendelser av den art som nærværende sak omhandler. Den klare hovedregel, som er slått fast i en rekke tidligere avgjørelser, er at klager selv har risikoen for egne forhold, herunder antall aksjer i sin portefølje, og de ordrer som blir inngitt. Det følger av ovenstående at dette ansvaret forsterkes ved handel over internett. Det kan således ikke sies å foreligge noe brudd på opplysningsplikten som skulle tilsi at ikke klager selv må ha risikoen for konsekvensene av sin egen ordre. Klagers påstand om at han ikke var gjort kjent med meldingen må være et forhold klager selv må bære risikoen for. Således må klagers påstand om at han ikke var informert om at ALX hadde gjennomført en spleis tilbakevises. Videre vil Rådet bemerke at den relativt betydelige kursendringen som skjedde i ALX pga spleisen i seg selv tilsier at klager burde ha foretatt seg noen flere undersøkelser, før klager la inn sin salgsordre på aksjer. Det vises her til at den limit som klager selv satt var ca 10 ganger høyere enn det markedskursen var i ALX før spleisen ble gjennomført. En slik kursutvikling må isolert sett bety at det har skjedd noe ekstraordinært, noe som igjen må medføre en betydelig økt aktsomhetsplikt hos klager. Endelig vil Rådet peke på at det i aksjehandelsavtalen som ligger til grunn for internetthandel fremgår spesifikt at porteføljeoversikten ikke blir oppdatert ved gjennomføring av splitter og lignende hendelser som kan påvirke antall verdipapirer i porteføljeoversikten. Videre fremgår det av avtalen at innklagede heller ikke kan gjøres ansvarlig for eventuelt tap på grunn av eventuelle feil i porteføljeoversikt. Når det gjelder den påfølgende dekningstransaksjonen skal det kort bemerkes at den er en nødvendig konsekvens av at klager har solgt short, dvs uten å ha dekning for de aksjer han ga ordre om å selge. Det følger av innklagedes alminnelige forretningsvilkår punkt 18 tredje ledd nr. 5, at dekning kan foretas for klagers regning og risiko. Disse vilkår er i tråd med det som er alminnelig praksis i bransjen, jf Forbundets standard til alminnelige forretningsvilkår punkt 12 annet ledd nr. 6. Rådet finner etter dette at klager selv må være ansvarlig for den salgsordre han innga og dermed også for tapet som ble generert som følge av den nødvendige dekningstransaksjonen. Klager kan dermed ikke få medhold i sin påstand om at innklagede skal dekke klagers tap. Klager har videre påpekt at saldoen i porteføljesystemet ikke ble oppdatert korrekt etter at tvangsinndekningen var gjort. Innklagede erkjenner at porteføljesystemet ikke ble manuelt korrigert da tvangsinndekning ble foretatt og at det tok noe tid før dette ble rettet. Det fremgår imidlertid av aksjehandelsavtalens punkt 3 at innklagede ikke har ansvar for riktigheten av opplysningene i porteføljeoversikten og at de heller ikke kan gjøres ansvarlig for tap på grunn av eventuelle feil i porteføljeoversikten. Rådet mener uansett at klager ikke har dokumentert å ha lidt noe tap som følge av at porteføljesystemet ikke umiddelbart ble oppdatert korrekt etter tvangsinndekningen. På bakgrunn av ovennevnte drøftelse konkluderer Rådet med at innklagede ikke har opptrådt kritikkverdig og at det således ikke foreligger forhold som utløser erstatningsansvar. 6

7 Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klagen gis ikke medhold. Oslo, den