NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

Transkript

1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/25 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107 Oslo Christiania Markets Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo Saken gjelder: Tegning av aksjer - annullert tildeling etter manglende oppgjør. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Håkon Persen Jan-Tore Aschim I Klager tegnet seg ved emisjon i Nera ASA for 6000 aksjer. Tegningsblankett ble rettidig oversendt tilrettelegger, Christiania Markets (CM), innen fristen den 24. mai I begynnelsen av juni 2000 mottok klager melding om tildeling. Klagers verdipapirfinansieringskreditt hos DnB Markets (DnB) skulle belastes ved oppgjøret av aksjene,

2 og klager ga i forbindelse med tegningen CM fullmakt til å belaste hans konto i DnB for tegningsbeløpet. CM skal to ganger ha forsøkt å belaste klagers konto via det elektroniske transaksjonssystemet tilknyttet BBS, uten å lykkes. I ettertid har det vist seg at kontoen var sperret i henhold til kredittavtalen. Tegningsbeløpet kunne bare belastes av DnB etter instruks fra kunden eller kundens megler. DnB mottok ikke anmodning fra klager eller CM om at belastning skulle foretas, og tegningen forble uoppgjort. 3. juli 2000 tok klager kontakt med DnB, og ba om at hans kreditt ble belastet med tegningsbeløpet fra Nera-emisjonen. Det ble på dette tidspunkt klart at CM hadde annullert klagers tegning. Klagers anførsler: Klager har klaget de innklagede inn for Rådet med krav om kompensasjon for det tap han er påført som følge av at aksjekursen i Nera ASA har steget siden emisjonen. Klager hevder at de innklagede ved urettmessig å annullere tildelingen har påført ham tap. II Klager hevder at han ikke ble informert om at belastning ikke gikk i orden, og at oppgjør dermed uteble. Klager hevder at dersom de innklagede kun manglet en formell fullmakt for gjennomførelsen måtte de ha en plikt til å etterspørre en sådan før tegningen ble strøket. Klager anfører dessuten at de innklagedes manglende meddelelse av at tildelingen ble strøket frarøvet ham muligheten til å dekningskjøpe aksjene i markedet. Klager har for øvrig hevdet at det ikke har vært problemer med belastning av kontoen ved tidligere transaksjoner der de innklagede har vært involvert. Klager har for Rådet fremlagt krav om å få overta 6000 aksjer i Nera ASA til kurs 35,50, tilsvarende emisjonskursen. Kravet er rettet mot begge innklagede, uten antydninger om skyldforhold eller ansvarsfordeling. Innklagedes anførsler: III De innklagede har for Rådet prinsipalt anført at klagen må anses for sent fremsatt, slik at eventuelle innsigelser eller krav mot dem ikke kan føre frem. Klagen retter seg mot forhold ved belastning av tegningsbeløpet etter emisjonen. Oppgjørsfrist var 6. juni 2000, mens de innklagede (DnB) ikke ble gjort oppmerksom på forholdet før den 3. juli Reklamasjonsfristen må således anses oversittet både i relasjon til de alminnelige forretningsvilkår og det generelle kravet til innen rimelig tid. CM har vist til at det var deres avdeling for verdipapirservice som foresto oppgjøret ved den aktuelle tegning. Belastning av klagers konto, og tegneres konti for øvrig, blir foretatt elektronisk via VPS og BBS. Klagers konto viste seg å være sperret, uten at CM eller verdipapirserviceavdelingen ble informert om årsakene til dette. Hva angår klagers anførsel om at CM burde tatt kontakt med DnB for manuell belastning, hevder CM at dette hverken er vanlig eller praktisk gjennomførbart ved større emisjoner. CM avviser således at klager kan bygge noe krav på CM s opptreden i angjeldende sak. DnB har på sin side vist til de vilkår klager har akseptert i avtalen om verdipapirfinansieringskreditt. DnB har forholdt seg til avtalen som gir klare anvisninger på hvordan belastning skal skje. DnB viser til at de ikke ble gjort oppmerksom på klagers tegning og betalingsforpliktelse, hverken av klager selv eller CM. I henhold til avtalen hadde DnB således ikke adgang til å belaste klagers konto, og heller ikke foranledning til å informere klager om den manglende belastning. Videre anfører DnB at klagers innsigelser om en annen praksis ved tidligere transaksjoner ikke er dokumentert, og at en eventuell avvikende praksis uansett kan skyldes at DnB har blitt forespurt om manuell belastning. DnB er av den oppfatning at klager selv må være ansvarlig for det eventuelle tap han måtte ha lidt, ettersom han selv 2

3 unngikk å orientere DnB om tegningen og betalingsforpliktelsen, og også unnlot å instruere CM om å be DnB besørge belastning. Etisk Råd bemerker: IV Klager innga klage ved brev 7. september De innklagede innga tilsvar ved brev henholdsvis 10. og 18. oktober I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. Klager har fremmet krav om erstatning som følge av at innklagede - CM - uriktig annullerte hans tegning. Rådet vil derfor først ta stilling til de innklagedes påstand om at reklamasjonsfristen må anses oversittet. De innklagede har anført henvendelsen 3. juli 2000 som den første reklamasjon i anledning saken. Klager har ikke bestridt dette, og det neste spørsmålet blir så fra hvilket tidspunkt reklamasjonsfristen må anses påbegynt. Fristutgangspunktet vil etter gjeldende rett være det tidspunktet da klager fikk kunnskap om, eventuelt burde fått kunnskap om, det mulige erstatningsbetingende forhold. I saken vil det si det forhold at belastning ikke ble foretatt og tegningen annullert. Innklagede har hevdet at fristen må anses påbegynt 6. juni 2000, da betalingsfristen for tegningsbeløpet utløp. Klager på sin side har hevdet at han ikke ble klar over den manglende belastningen før han mottok det månedlige kontoutdraget i begynnelsen av juli Rådet er av den oppfatning at kunder generelt ikke passivt kan avvente en månedlig kontooversikt før de reklamerer. Det må være kundens plikt å sørge for å holde seg oppdatert på de transaksjoner som foregår på kundens egne konti. I herværende sak burde klager under enhver omstendighet fattet mistanke om at ikke alt var som det skulle når endringsmelding fra VPS uteble. Det fremgikk klart av bekreftelsen om tildeling at slik endringsmelding ville bli mottatt så snart belastning var foretatt, og det fremgår uttrykkelig av innklagedes forretningsvilkår at manglende endringsmelding utløser en plikt til å reklamere. All den stund klager først fremmet innsigelser 3. juli 2000, er Rådet av den oppfatning at det ikke er nødvendig å konkretisere nærmere hvilken dato fristens utgangspunkt må regnes fra. Av forretningsvilkårene pkt. 14 må klagers reklamasjon uansett anses for sent fremsatt, da det her er krav om at reklamasjon fremsettes straks. (Straks vil her regnes fra det tidspunkt endringsmeldingen skulle vært mottatt, og innebærer krav til reklamasjon innen utløpet av påfølgende børsdag.) Klagers reklamasjon vil være for sent fremsatt også i relasjon til det alminnelige kontraktsrettslige krav om reklamasjon innen rimelig tid. Det vises i denne forbindelse til sak nr 2000/24. Selv om klagers krav på kompensasjon etter dette i realiteten må anses avgjort, har Rådet likevel funnet at det vil behandle sakens materielle side. Bakgrunnen for dette er at Rådet tidligere, i sak nr 1997/19, har behandlet spørsmål knyttet til meglerforetaks ansvar for å kontrollere og eventuelt avhjelpe feil som følge av feilaktige opplysninger gitt på tegningsblankett av tegner. I tillegg til dette behandler Rådet parallelt med herværende sak en sak knyttet til manglende registrering av tegning og manglende tildeling som følge av at tegneren hadde påført galt kontonummer for belastningskonto, jfr sak nr 2000/27. Saksforholdene er relativt parallelle i disse sakene noe som i seg selv tilsier at Rådet foretar en realitetsbehandling knyttet til spørsmålene omkring tilretteleggers eventuelle plikter med hensyn til å avhjelpe feil tegneren selv må sies å ha begått ved tegningsanmodningen. Rådet vil understreke at de følgende vurderinger kun er knyttet til CM, som tilrettelegger av emisjonen. DnB hadde ingen rolle ved selve tegningen eller annulleringen av den enkelte tegning, og det foreligger slik Rådet ser det derfor ikke forhold som føre til at DnB kan holdes ansvarlig i denne sammenheng. I sak nr 2000/27 hadde tegneren gitt en uriktig opplysning ved at han hadde påført tegningsblanketten et galt kontonummer. I nærværende sak har klager strengt tatt ikke gitt uriktige opplysninger til innklagede. Det oppgitte kontonummer er et gyldig kontonummer og tilrettelegger vil således få registrert tegningen og tildeling vil da kunne bli gjennomført. Dette var ikke tilfellet i sak nr 2000/27. 3

4 Klager unnlot imidlertid å opplyse innklagede om at tegningsbeløpet skulle dekkes av en verdipapirfinansieringskreditt hos DnB som forutsatte særskilte manuelle rutiner for belastning. I tildelingsbrevet kommer det klart frem at tildelingen er betinget av at det er dekning på klagers konto og at kontoen lar seg belaste. Det foreligger med andre ord en oppfordring og en forpliktelse for tegneren til å forsikre seg om at den aktuelle konto faktisk kan belastes. I utgangspunktet er begge forutsetninger oppfylt. Det særlige forhold i saken er at pengekontoen kun kunne belastes etter særlig anmodning fra kontohaver eller dennes megler, og ikke automatisk slik tegnings- og tildelingsrutinen synes å ha forutsatt. Rådet vil også vise til at tegningsbeløpet oversteg den beløpsbegrensning som gjelder ved direkte belastning av konti i andre banker, jfr vedlegg til Avtale om gjensidig adgang til belastning av konti Den klare hovedregel for denne type tilfeller må, etter Rådets oppfatning være, at det er tegnerens ansvar å sørge for at de for tegningen angitte betingelser er oppfylt og at de nødvendige opplysninger knyttet til transaksjonen blir meddelt tilrettelegger. Utgangspunktet vil derfor også være at det er tegneren som har risikoen for at en tegning kan bli annullert som følge av mangelfulle opplysninger. CM mottok på vanlig måte klagers tegningsblankett, hvor kontonummer for belastning av tegningsbeløpet fremgikk. Ved at den angitte konto var gyldig ville de aktuelle problemer først kunne oppdages når CM første gang forsøkte å belaste kontoen. CM har anført at den oppgitte debiteringskontoen i henhold til vanlig praksis ble forsøkt belastet via det automatiske systemet i BBS. Klagers konto lot seg imidlertid ikke belaste, da det ikke var dekning for beløpet. Belastning ble forsøkt to ganger med tre dagers mellomrom, begge ganger med samme resultat. Rådet finner ikke grunn til å betvile dette og påstanden er heller ikke bestridt. Av tildelingsbekreftelsen, som er forelagt Rådet, fremgår det klart at tildeling er gjort betinget av at den av klager oppgitte bankkonto lar seg belaste. Videre fremgår det at:...dersom det ikke er dekning på, eller av andre grunner ikke er mulig å belaste den oppgitte bankkonto på belastningsdato, forbeholder...seg retten til å annullere tegningen... Rådet er derfor av den oppfatning at tilrettelegger i utgangspunktet da var i sin fulle rett til uten varsel å annullere tegningen. I sak nr 2000/27 har Rådet vist til at tilretteleggerens plikter i forbindelse med registrering og gjennomføring av tegninger vil kunne avhenge av emisjonens størrelse. Innklagede har da i saken også anført at den angjeldende emisjon var av et slikt omfang at ytterligere belastningsforsøk, eventuelt på andre måter, ikke var praktisk gjennomførbart. For innklagede fremsto det ved forsøkene på debitering som at klager manglet dekning på den oppgitte konto, og Rådet kan ikke se at det skal ha foreligget omstendigheter som burde foranlediget en mistanke om annen årsak. Rådet viser også til det klare forbehold som er gjengitt ovenfor med hensyn til muligheten for annullering. På denne bakgrunn finner Rådet ikke grunnlag for å kritisere innklagede. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klagen tas ikke til følge. Oslo, den 4. juni

5 5