NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

Transkript

1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/27 Klager: A v/ advokat B Innklaget: Christiania Markets Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo Saken gjelder: Manglende registrering av tegning Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Prof dr juris Geir Woxholth (formann) Asbjørn Wangerud Håkon Persen Jan-Tore Aschim Klager inngikk 13. mai 2000 avtale med innklagede om tegning av 2500 aksjer ved emisjonen i Nera ASA. Tegningsblankett ble innlevert i innklagedes filial i Molde innen fristen for tegning som utløp 24. mai Tildelingsdato var satt til 31. mai Klager mottok ikke sluttseddel på tildelingen. Snaue to måneder senere fikk klager opplyst at han ikke var tildelt de bestilte I

2 aksjene. Den manglende tildelingen skyldtes at nummeret for klagers belastningskonto var feilskrevet på tegningsblanketten. Det riktige kontonummeret fremkom imidlertid et annet sted på samme blankett, og tvisten for Rådet er hvorvidt klager foretok tilstrekkelige undersøkelser for å kartlegge det rette kontonummeret, slik at tildeling kunne ha funnet sted. Klagers anførsler: Klager erkjenner at blanketten er påført galt kontonummer i rubrikken for belastningskonto. Klager hevder likevel at innklagede etter dette ikke kan sies å ha oppfylt plikten til å kontrollere tegningsblanketten, og at innklagede derfor må være ansvarlig for hans manglende tildeling. Klager har anført at innklagede kunne tatt kontakt med ham, og slik fått opplyst den nødvendig informasjon. Klagers personalia var gitt på tegningsblanketten, og innklagede kan ikke høres med at det ville kreve for store ressurser om slike kontroller skulle kunne forlanges. Alternativt kunne innklagede tatt kontakt med sin representant i Molde, som igjen ville formidlet kontakt med klager. Klager har dessuten vist til at kontonummeret som skulle vært påført som belastningskonto, var korrekt oppgitt under rubrikken for godskriving av utbytte på samme tegningsblankett. II Klager har vist til Etisk Råd sak nr 1997/19 for et tilsvarende tilfelle som det i saken angjeldende, og hevder at resultatet der må legges til grunn også i herværende sak. Klager har for Rådet fremlagt krav om at innklagede tilgodeser ham med aksjer, oppad begrenset til 2500 stk, til emisjonskurs i medhold av tegningsretten. Klager har også krevet dekket sine saksomkostninger. Innklagedes anførsler: III Innklagede har prinsipalt anført at klager har reklamert for sent, og at klagers krav må anses avskåret allerede på dette grunnlag. Innklagede har i den forbindelse vist til klage mottatt 28 juni 2000 som første reklamasjon i sakens anledning. Under enhver omstendighet bestrider innklagede ethvert ansvar for klagers manglende tildeling ved emisjonen. Klager har selv utfylt tegningsblanketten feil, og kontonummeret for belastning kan ikke endres uten tegnerens fullmakt. Det må således være tegnerens eget ansvar å sørge for at de opplysninger som fremkommer på tegningsblanketten er korrekte. At det korrekte kontonummeret fremkom et annet sted på blanketten kan ikke endre dette. Innklagede har ikke anledning til å benytte seg av sannsynlige kontonumre for belastning. Uansett er det ikke uvanlig at tegnere opererer med forskjellige konti for belastning og utbytte. Innklagede er videre av den oppfatning at klager ikke kan påberope seg resultatet i sak nr 1997/19, da innklagede, i motsetning til hva som var tilfellet da, har utført den påkrevde kontroll. Innklagede gjennomgikk sine kunderegistre, og fant et annet kontonummer registrert på klager. Da det ikke var oppgitt noe telefonnummer på tegningsblanketten, lot det seg imidlertid ikke å komme i kontakt med klager, og den nødvendige fullmakt kunne ikke innhentes. Innklagede er av den oppfatning at det ikke kan oppstilles en utvidet plikt til å lete etter tegneren. Etisk Råd bemerker: IV 2

3 Klager innga klage ved brev 10. oktober Innklagede innga tilsvar ved brev 9. november I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler Innklagede har hevdet at innsigelsene i sakens anledning er fremsatt for sent. Rådet vil derfor først ta stilling til om klagers krav er avskåret etter gjeldende reklamasjonsregler. Det er i saken uklart når den første reklamasjon i sakens anledning faktisk ble fremsatt. Innklagede har for Rådet anført at de første innsigelser fra klager ble mottatt 28. juni 2000, mens klager på sin side har hevdet at reklamasjon ble fremsatt til innklagedes representant noen dager etter tildelingsfristen 31. mai Rådet vil bemerke at reklamasjon til innklagedes filial i Molde, representanten som mottok og formidlet tegningen, her må likestilles med innklagede sentralt. Det vil dermed være tilstrekkelig at klager har reklamert overfor denne. Det foreligger i saken imidlertid ikke dokumentasjon av noe slag som kan sannsynliggjøre noe eksakt reklamasjonstidspunkt, og Rådet har følgelig ingen forutsetninger for å vurdere om reklamasjonsfristen hva sakens forhold angår er oversittet. Rådet er likevel av den oppfatning at dette ikke bør utelukke en realitetsbehandling av saken. Dette særlig fordi den, som klager har påpekt, berører spørsmål tilsvarende dem som var oppe for Etisk Råd i sak nr 1997/19. Rådet vil i denne sammenheng bemerke at oversittet reklamasjonsfrist riktignok kan avskjære et krav om kompensasjon i henhold til den foreliggende avtale. En slik fristoversittelse vil imidlertid ikke nødvendigvis begrense Rådets kompetanse etter behandlingsreglene 2-1, eller sanksjonsadgangen etter behandlingsreglene 4-1. Den aktuelle tegningsblanketten er forelagt Rådet, og det er på det rene at det er påført galt nummer for belastningskonto. Det synes heller ikke tvilsomt at det var klager selv som påførte feilskriften, og at det var denne som ledet til at klager ikke ble tildelt aksjene han tegnet seg for. Spørsmålet Rådet må ta stilling til er dermed hvem som må bære risikoen for feilskriften, og således også ha ansvaret for den manglende tildelingen. Den klare hovedregel i tilfeller som det foreliggende må være at risikoen for at en tegning kan bli avvist som følge av feilskrift hviler på den som er ansvarlig for feilskriften. Utgangspunktet i saken er at klager derfor selv må være ansvarlig for den manglende tildelingen. Rådet må imidlertid like fullt vurdere om det i saken foreligger særlige forhold som tilsier at klagers tegning likevel må anses uriktig avvist. Saksforholdet er på dette punkt i hovedtrekk helt parallelt til det som var forholdet i sak nr 1997/19. Tegneren hadde selv skrevet feil VPS-kontonummer mens riktig VPS-kontonummer fremkom et annet sted på blanketten. I nærværende sak dreier det seg om feilskrift av bankkontonummer samtidig som et kontonummer tilhørende klager fremgår annet sted på blanketten. Grunnet sakenes likheter, vil synspunkter fra sak nr 1997/19, slik klager har hevdet, måtte kunne tillegges betydning ved løsningen av foreliggende tvist. I den omtalte sak ble det redegjort for de daværende prosedyrene ved registrering av tegninger, og Rådet finner det hensiktsmessig å gjengi deler av det som da ble sagt: Ved etablering av tegninger i VPS vil tegningsstedet normalt foreta følgende registreringsoperasjoner (i nevnte rekkefølge): registrering av ISIN, registrering av VPSkontonummer, antall bestilte aksjer, (eventuell pris ved budrunder), tegningsstedets løpenummer/referansenummer, dato, (tegningssted) og engangsfullmakt (for belastning av pengekonto). Når dette er gjort trykkes enter og hvis noen av de nevnte opplysninger er feil vil det komme melding om dette i etableringsbildet. I motsatt fall vil kontohavers identitet komme opp i registreringsbildet. Man kan da sjekke om kontohaver er den samme som tegneren/bestilleren. Dette innebærer at feil med hensyn til f.eks. VPS-kontonummer, som innebærer at tegningen ikke kan registreres, enten skyldes feiltasting eller at kontoen ikke eksisterer. Hvis andre feil vedrørende kontoen vil dette manifesteres ved at man får oppgitt en annen identitet enn tegnerens. Og videre: Det blir da et spørsmål om tegningsstedet skal gjøre ytterligere undersøkelser med sikte på å finne riktig kontonummer, f.eks. ved å sjekke øvrige opplysninger på bestillingsblanketten eller 3

4 kontrollere tegneren/bestilleren. For Rådet er det rimelig klart at man i det minste bør kunne kreve at en slik undersøkelse av bestillingsblanketten gjennomføres Rådet bemerket også følgende: Rådet vil dog få bemerke at omfanget av tegningsstedets kontrollplikt vil måtte vurderes i lys av den totale tegnings/bestillings omfang, men kan likevel ikke se at dette vil frita foretaket fra å foreta et visst minimum av kontroll med sikte på å verifisere at tegningene er korrekt registrert eller at feilregistreringer ikke har skjedd. At dette bør lede til en kontroll opp mot andre opplysninger på bestillingsblanketten, eventuelt eget kunderegister, er da naturlig. I sak nr 1997/19 fikk klager medhold i at innklagede måtte ha en utvidet plikt til å i alle fall kontrollere de øvrige data på tegningsblanketten. Rådet la den gang avgjørende vekt på at tegningen ville blitt korrekt registrert, dersom det andre kontonummeret som var påført blanketten hadde blitt forsøkt. Det var således svært lite som skulle til for å avhjelpe den oppståtte feil. Innklagede har i herværende sak hevdet at de har utført det som kan kreves av kontroller i forbindelse med klagers tegning. Innklagedes kunderegister ble undersøkt, og et alternativt kontonummer oppdrevet. Tegningen lot seg likevel ikke registrere da det ikke var oppgitt noe telefonnummer på blanketten, slik at ny fullmakt ikke lot seg innhente. Klager har på sin side hevdet at innklagede måtte ha en plikt til å ta kontakt med ham, og at det ikke kunne by på for store problemer å komme i kontakt med ham, ettersom øvrige personalia fremgikk av tegningsblanketten. Innklagede kunne også kontaktet representanten i Molde, som igjen ville kontaktet klager. Før Rådet tar stilling til om innklagede har oppfylt sine undersøkelsesplikter mv vil Rådet få redegjøre for enkelte forhold knyttet til denne sak som avviker noe fra saksforholdet i sak nr 1997/19. I sistnevnte sak var det det VPS-kontonummeret som skulle krediteres som var galt gjengitt, samtidig som det riktige kontonummer tilhørende tegneren fremkom på blanketten. I herværende klagesak er feilen knyttet til en bankkonto som skal belastes av innklagede, noe som forutsetter særskilt fullmakt, jfr bl a avtaleverket knyttet til belastning av konti i andre banker. Rådet vil komme nærmere tilbake til dette. I forbindelse med forsøkene på registrering av klagers tegning, etter de prosedyrer som er nevnt ovenfor, ville innklagede få en feilmelding knyttet til belastningskonto som sa at bankregistreringsnummer finnes ikke, jfr det forhold at det var de fire første sifre som var feil. Dersom kontonummeret for øvrig var CDV-ugyldig (Control Digit Verification) vil man få oppgitt følgende: ugyldig bankkontonummer. Dersom nummeret i seg selv er gyldig, men tilhører en annen vil man ikke få noen melding, med mindre det foreligger sperrer som gjør at kontoen ikke lar seg belaste. Man kan etter dette fastslå at innklagede fikk klar informasjon om at bankkontonummeret var ugyldig i og med at bankregistreringsnummeret ikke finnes. Av dette må det, etter Rådets oppfatning, kunne utledes at det forelå en feilskrift fra klagers side. Spørsmålet etter dette er så om innklagede ved kontroll av blanketten kunne benytte det kontonummeret som var oppgitt for godskrivning av utbytte, og som det kan synes at klager mente å skrive, men feilskrev. Til dette er å bemerke at man, som tilrettelegger, ikke uten videre kan foreta belastning av annen konto enn den tegneren faktisk har oppgitt. Dette har sammenheng med at en forutsetning for at en bank skal kunne belaste en kundes konto i en annen bank er at kontobanken har akseptert dette. For å få til dette bankene imellom er det inngått en særskilt avtale om gjensidig adgang til belastning av konti. Denne avtale forutsetter at det foreligger en fullmakt. Det er også fastsatt beløpsbegrensninger, og for finansiele instrumenter er dette NOK Klagers fullmakt ligger innenfor denne beløpsbegrensning. Det foreligger ikke noen uttrykkelige formkrav, men banken som skal foreta belastning skal forvisse seg om at det foreligger et uttrykkelig og dokumenterbart samtykke fra kontohaver.. Av dette trekker Rådet den konklusjon at en tilrettelegger ikke uten videre kan benytte en annen konto tilhørende tegneren, selv om det er god grunn til å anta at den oppgitte belastningskonto beror på en feilskrift. 4

5 For at den aktuelle bestilling skulle kunne la seg registrere måtte altså tilrettelegger (klager) kontakte klager for å få et uttrykkelig og dokumenterbart samtykke til å belaste en annen konto. Spørsmålet blir da om innklagede hadde noen plikt til underrette klager om problemene og søke feilen avhjulpet. På dette punkt skiller nærværende sak seg fra saksforholdet i sak nr 1997/19. Dersom klager skal kunne få medhold, vil kravene til kontroll og aktivitet, slik de fremkommer i sak nr 1997/19, etter Rådets oppfatning måtte utvides. Rådet legger til grunn at eventuelle plikter vil måtte vurderes i lys av det totale tegnings- og tildelingsomfang. I denne sak dreiet det seg om en relativt stor emisjon med til sammen 3410 tildelinger. Dette omfang må vurderes opp mot den tid som var til disposisjon og Rådet vil i denne sammenheng vise til at tegningsperioden løp fra 10. til 24. mai 2000 med tildeling 31. mai Fra tegningsfristens utløp og frem til tildeling var det med andre ord en periode på 7 dager, og spørsmålet blir da om man kan forvente at innklagede i denne sak i løpet av disse 7 dager burde kunne oppnå kontakt med klager for å rette den aktuelle feilen. Det bemerkes at innklagede visste hva feilen bestod i. I nærværende sak har innklagede vist til at de har lett etter andre konti tilhørende klager, men dette er bare delvis tjenelig dersom man finner en konto i egen bank som lar seg belaste. For Rådet fremstår det som noe uklart hva innklagede har gjort, og om man har gjort det som de forsøkte registreringsprosedyrer i og for seg kunne gi grunnlag for nemlig finne riktig bank. I tillegg til ovenstående vil Rådet fremheve at det denne saken i og for seg omhandler er, foruten registrering av tegningen, også gjennomføring av et betalingsoppdrag. Dette betalingsoppdraget forutsetter dog en riktig tegning og tildeling, men vil uansett som følge av feilskriften ikke være korrekt. Det følger av finansavtaleloven 14 (som imidlertid først trådte i kraft 1. juli 2000) at en bank kan avvise et slikt betalingsoppdrag, men dette er kombinert med en varslingsplikt overfor kunden. Slik varsling skal skje uten ugrunnet opphold. Det antas at det også tidligere gjaldt en slik rett til avvisning og en slik varslingsplikt, men fristen var antagelig noe vagere. Også hensett til denne side av saken, nemlig betalingsoppdraget, kan det etter Rådets oppfatning legges til grunn at innklagede innenfor de 7 dager som var tilgjengelig og for belastning forelå en ytterligere frist i og med at belastning først skulle skje 6. juni 2000 burde kunnet oppfylle sin varslingsplikt, og derigjennom avdekket og antakelig avhjulpet den foreliggende feil. Rådet er således kommet frem til at klager må gis medhold slik at innklagede meddeles kritikk for ikke å ha tatt tilstrekkelige foranstaltninger for å avhjelpe den åpenbare feil som forelå på tegningsblanketten. Rådet vil understreke at denne konklusjon fremkommer som følge av en helhetsvurdering der Rådet legger avgjørende vekt på at innklagede må ha fått klar beskjed om den foreliggende feil og hva denne besto i allerede ved forsøkene på registrering av klagers tegning og at innklagede hadde inntil 7 dager på å søke feilen avhjulpet. Selv om antallet tildelinger tyder på at emisjonen hadde et ikke ubetydelig omfang kan dette ikke frita innklagede som heller ikke har redegjort for registreringsarbeidets omfang, herunder hvor mange tegninger som f eks ble avvist på grunn av feil ved tegningsblanketten. Rådet tar ikke stilling til hvorvidt klager vil være berettiget til noen kompensasjon da dette primært ligger utenfor Rådets kompetanse, men også vil være avhengig av en avveining mellom den feil klager selv er ansvarlig for, nemlig feilskriften, og den manglende aktivitet som innklagede kritiseres for. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Christiania Markets meddeles kritikk for ikke å ha tatt tilstrekkelige foranstaltninger for å avhjelpe den åpenbare feil som forelå på tegningsblanketten. Oslo, den 4. juni