NORGES FONDSMEGLERFORBUND. ETISK RÅD Klagerådet

Transkript

1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD Klagerådet AVGJØRELSE I SAK NR. 2002/10 Klager: A Innklaget: Gjensidige NOR Equities Postboks 484 Sentrum 0105 Oslo Saken gjelder: Anbefaling om salg av grunnfondsbevis Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Odd-Arne Pedersen Jan-Tore Aschim I

2 I kjølvannet av terroraksjonen 11. september 2001 ble klager kontaktet av innklagede den 20. september Innklagede anbefalte klager å selge sin beholdning av grunnfondsbevis (SNOG), grunnet dårlige markedsutsikter, samt en usikker forsikringsbransje. Klager ga i samtalen med innklagede beskjed om at hun måtte konferere med sin mann, før en avgjørelse om salg kunne tas. Noen timer etter første oppringning ble klager igjen kontaktet, og ga så tilsagn om salg SNOG ble deretter solgt til kurs 230,-. Et par dager etter handelen beveget kursen seg igjen oppover, og klager forsøkte da å få handelen annullert. En annullering var det på det tidspunkt ikke anledning til. Innklagede tilbød seg i stedet å legge inn bud for kjøp til 220,-. Handel ble imidlertid ikke sluttet, da kursen på det tidspunkt var ca. 230,-. II Klagers anførsler: Klager reiser spørsmålstegn ved en rekke forhold ved innklagedes opptreden i saken. Blant annet om det er i overensstemmelse med god forretningsskikk å oppsøke kunder etter VPS- og personopplysninger, om det er i overensstemmelse med god forretningsskikk å ikke vurdere skattesiden med kunden når det bedrives oppsøkende salg, og endelig om en uanmodet telefon i arbeidsøkt med påfølgende purring er til det beste for kunden. Klager hevder å føle seg lurt til å selge. Det stilles spørsmålstegn ved innklagedes rådgivning og ekspertise, når de kunne anbefale salg til klager, samtidig som den generelle anbefalingen på tidspunkt var kjøp. Markedet må i ettertid dessuten anses å ha bevist at det ikke var snev av realisme i innklagedes salgsargumenter. Klager har fremmet ønske om å bli holdt skadesløs ved primært å få det aktuelle salget annullert som følge av at innklagede pådyttet en rådgivning hvis konsekvens ble meget dyr. Alternativt kreves det provisjonsfritak. III Innklagedes anførsler: Innklagede avviser at det har skjedd noe kritikkverdig fra deres side i saken. Den aktuelle megler la frem en kortsiktig teknisk vurdering på salg av SNOG, en vurdering som også viste seg å være riktig. Klager hadde uansett en mulighet til å kjøpe seg inn på en lavere kurs i perioden etter salget, selv om hun gikk glipp av dette. Hva gjelder årsaken til at klager ble kontaktet, skyldes dette at hennes navn kom frem av en aksjonærutskrift bestilt fra Verdipapirservice i Gjensidige NOR. Informasjon er imidlertid 2

3 tilgjengelig for alle som måtte kontakte verdipapirservice. Både meglers kontakt og anbefaling ble gjort med kundens beste for øye, og det bestrides at dette skal kunne være i strid med kravene til god forretningsskikk. Heller ikke kan det være i strid med god forretningsskikk at ikke klagers skattemessige effekt av salget ble tatt opp av megler. Denne siden av en transaksjon er et tema som i utgangspunktet ikke blir tatt opp ved gjennomføringen av et ordinært kjøps- eller salgsoppdrag. Meglerne besitter da heller ikke tilstrekkelig kompetanse på dette område, utover det som følger av vanlig allmennkunnskap. Det tilkommer at klager i 2000 realiserte en aksjeposisjon med gevinst, og således burde være kjent med at et salg gir en skattemessig effekt. Endelig vises det til at aksjemarkedet i ukene etter 11. september 2001 falt betydelig, og at det var stor usikkerhet med hensyn til aksjemarkedets utvikling, særlig på kort sikt. Når SNOG holdt seg bra i kurs til tross for dette, ble det tolket som at det var et gunstig tidspunkt å sikre gevinst, for eventuelt å kjøpe dem tilbake senere. At dette skal være i strid med den langsiktige 12 måneders anbefaling om kjøp avvises. IV Etisk Råd bemerker: Klager innga klage ved brev 5. mai Innklagede innga tilsvar ved brev 16. mai I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. Som det fremgår av partenes anførsler omhandler saken ulike spørsmål knyttet opp til verdipapirhandelens standard for god forretningsskikk. Klager har for det første reist spørsmål ved om uanmodet oppringning er i overensstemmelse med god forretningsskikk. Klager har vist til at hun ble oppringt midt i arbeidstiden, og at hun ikke tidligere var blitt kontaktet på denne måten. Innklagede har vist til at bakgrunnen for henvendelsen var at klagers navn fremgikk av den aktuelle aksjonærlisten, og at informasjonen således ikke stammet fra taushetsbelagte kilder. Klager og innklagede hadde dessuten allerede et eksisterende kundeforhold. Hva gjelder bruken av opplysninger som kan finnes i offentlig tilgjengelige kilder som aksjonærutskrifter, vil Rådet bemerke at bruken av slik informasjon vanskelig kan sies å være i strid med god forretningsskikk. Hva angår uanmodede henvendelser som den angjeldende skal det bemerkes slike salgs -fremstøt ikke kan anses å være en særlig uvanlig fremgangsmåte i verdipapirmarkedet. Noe konkret regelverk for denne type henvendelser finnes ikke. Det vil imidlertid kunne oppstilles visse retningslinjer i henhold til god forretningsskikk. Under enhver omstendighet vil det som utgangspunkt like fullt være kundens ansvar dersom ordre blir lagt inn som følge av et slik henvendelse. 3

4 Klager ble oppringt innenfor arbeidstiden, på bakgrunn av allmenn tilgjengelig informasjon. At en henvendelsen kommer uanmodet og overrumplende kan ikke lede til at ikke kunden selv har ansvaret for å avvise det tilbud som fremsettes, dersom en hurtig avgjørelse ikke er ønskelig. Slik Rådet ser det, foreligger det i herværende sak ikke forhold som skulle tilsi at innklagede opptrådte i strid med verken god forretningsskikk generelt eller de etiske normer spesielt, og Rådet finner derfor heller ikke grunn til å gå nærmere inn på innholdet og rekkevidden av disse hva gjelder slike uanmodede salgsfremstøt. Klager har videre hevdet at anbefalingen om salg av SNOG hun mottok 20. september 2001 var klanderverdig, og at innklagede gjennom den mangelfulle rådgivningen således forledet henne til salg. Klager har særlig pekt på at innklagedes anbefaling langsiktig sett hele tiden hadde vært kjøp, snarere enn salg. Innklagede på sin side har anført den kortsiktige vurdering som ble lagt frem for klager ikke var i strid med at det langsiktig sett ble gitt en motsatte anbefaling. Av innklagedes alminnelige forretningsvilkår pkt 19 tredje ledd fremgår: Foretaket eller dets ansatte er for øvrig ikke ansvarlig for kundens tap så lenge foretaket eller dets ansatte ved rådgivning eller gjennomføring av ordre eller oppdrag har oppfylt alminnelige krav til aktsomhet. Det følger videre av rettspraksis at aktsomhetsnormen ved profesjonell økonomisk rådgivning må settes høyt, jf eksempelvis dom inntatt i Rt. 2000/679. På denne bakgrunn blir spørsmålet om rådgivningen kan anses klanderverdig, et spørsmål om innklagede har opptrådt uaktsomt, herunder i strid med de etiske normer. I sin anbefaling om salg la megleren vekt på dårlige utsikter i markedet slik det fremstod på daværende tidspunkt, et tidspunkt hvor det for øvrig utvilsomt var stor usikkerhet. Det følger av dette at en anbefaling om salg kortsiktig sett ikke nødvendigvis står i motstrid med en langsiktig anbefaling om kjøp, noe kursutvikling i den angjeldende sak også skulle vise. Det kan anføres at innklagede burde informert klager også om den langsiktig anbefalingen, ettersom det er et forhold som kunne tenkes å ha hatt betydning for klagers avgjørelse. Om, og eventuelt hvordan, innklagede hadde planlagt å håndtere salgsanbefalingen med senere råd om tilbakekjøp fremstår som noe uklart. Opptak av samtalene mellom megler og klager ble ikke tatt opp, og i mangel av annen dokumentasjon vedrørende de konkrete råd som ble gitt, kan Rådet ikke i detalj vurdere grunnlaget for rådgivningen. Rådet har etter dette ikke tilstrekkelige holdepunkter til å kunne fastslå at innklagedes rådgivning var uaktsom eller kritikkverdig. Det siste forhold Rådet må vurdere er klagers anførsel om manglende skatterådgivning i forbindelse med salgsanbefalingen. Klager har vist til at salget utløste en gevinstbeskatning. Beskatningen ledet til at klager var avhengig av å kjøpe tilbake på atskillig lavere kurs, dersom det skulle bli netto gevinst på et salg med påfølgende tilbakekjøp. Innklagede har anført at det ikke er vanlig å ta opp skattespørsmål i rådgivningen. Det vises også til at klager gjennom tidligere erfaring med realisasjon av aksjer selv burde være klar over de skattemessige utslag et salg kan gi. Det er ikke bestridt at klager ikke ble gjort oppmerksom på de skattemessige implikasjoner, og Rådet legger følgelig dette til grunn for sin avgjørelse. 4

5 Rådet vil bemerke at det ikke kan oppstilles noen generell plikt for verdipapirforetakene og meglerne til å gi eller tilby kundene veiledning i forbindelse med hvilke skatter som kan påløpe ved gjennomføringen av handler med verdipapirer. Som utgangspunkt må det derfor forutsettes at kunden selv har oversikt over, og risikoen for, de skattemessige konsekvenser de inngitte oppdrag måtte medføre. Det fremstår for Rådet likevel ikke som åpenbart at det ikke også kan tenkes tilfeller der dette utgangspunkt må fravikes, og således vil kunne være kritikkverdig å ikke informere om de skattemessige sider ved en transaksjon. Undertiden vil det også kunne tenkes å være nødvendig å anbefale kunden å søke profesjonell skatteveiledning. Rådet er imidlertid av den oppfatning at det i herværende sak verken kan anses uaktsomt eller kritikkverdig av innklagede ikke å informere klager om den skattemessige effekt den angjeldende realisasjonen ville kunne ha. Klager stod selv nærmest til å vite om salget ville utløse en gevinst for hennes del. At eventuelle gevinster ved verdipapirsalg medfører skattekrav er et forhold det kan forventes at også ikke-profesjonelle investorer er seg bevisst. Med i vurderingen tilkommer også at klager tidligere har realisert aksjeposisjoner med gevinst. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klagen tas ikke til følge. Oslo, den 4. November