NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

Transkript

1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2004/6 Klager: A Innklaget: First Securities ASA Postboks 1441 Vika 0115 Oslo Saken gjelder: Tvist om mangelfull og uaktsom rådgivning knyttet til derivathandel (forwards og futures) Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Odd-Arne Pedersen Asbjørn Wangerud Tom Kristoffersen 1

2 I Klagen dreier seg om påstått uaktsom og mangelfull rådgivning i forbindelse med investeringer i forwards og futures (videre omtalt som derivathandel). Klager hevder han ikke fikk tilstrekkelig informasjon fra innklagede med hensyn til den økte risiko som var knyttet til derivathandel, noe innklagede bestrider. Etisk Råd må ta stilling til hvorvidt innklagede har utøvet sin virksomhet i tråd med god forretningssikk i henhold til verdipapirhandelloven 9-2 samt de Etiske normer. Det må i den forbindelse vurderes hvorvidt innklagede (megler), i rollen som rådgiver, har oppfylt sin opplysningsplikt ovenfor klager. Det økonomiske tapet på NOK ,- som klager pådro seg som følge av overnevnte derivathandel, er forøvrig ikke bestridt av partene og vil heller ikke bli gjenstand for vurdering. Klagers anførsler: II Klager hevder han har fått manglefull og uaktsom rådgiving fra innklagede megler i forbindelse med investeringer i forwards. Senere blir denne påstanden presisert og utvidet noe hvor det anføres fra klager at han ikke har fått tilstrekkelig informasjon om risikoen ved derivater. Klager etablerte kundeforhold med innklagede 31. mars Til å begynne med drev klager kun med alminnelig aksjehandel, men etter gjentatte anbefalinger fra innklagede megler begynte klager den 6. august 2003 å investere i såkalte forwards og senere i såkalte futures. Ifølge klager forklarte megleren at forwards var en betaling av en garanti som gjorde at han kunne investere ca. 8 ganger mer enn garantibeløpet. I klagers tilfelle skulle han innbetale ca. 1 million og kunne da i realiteten investere for ca 8 millioner. Klager ble videre informert om at investeringene skulle være i børsnoterte selskap og at risikoen ville være den samme som for alminnelig aksjehandel. Ifølge klager hadde megleren flere ganger tidligere anbefalt ham å investere i forwards, men klager hadde valgt å takke nei da han ikke kjente til denne type finansielle instrumenter. Frem til april 2004 handlet klager derivater (forwards og futures) i den tro at han handlet i aksjer med investeringssum fra NOK 3 til 8 millioner. Imidlertid gikk han ut i fra at han bare handlet med det innbetalte beløp (NOK 1 million) som maksimal risiko. Da megler i slutten av april 2004 kontaktet klager vedrørende krav om å stille NOK ,- i ytterligere sikkerhet oppfattet klager situasjonen dit hen at han var blitt lurt med på en investeringsmåte som var mye mer risikofylt enn hva han hadde fått opplyst fra megler. Klager opplyser videre at megler under en middag i Stavanger 8. mai 2004 beklaget at han ikke hadde informert klager tilstrekkelig om hva forwards var og risikoen ved slik handel. Han opplyser forøvrig at han i månedsskiftet april/mai fikk en tilsvarende beklagelse per telefon av megler. Klager opplyser videre at han ikke ville investert i derivater hvis han hadde hatt kunnskap om den reelle risiko ved denne type finansielle instrumenter. Klager anfører videre at han føler seg brukt som en brikke for at innklagede skulle tjene stor kurtasje på bekostning av at klager tok en stor risiko som han verken var klar over eller hadde blitt informert om eller hadde forutsetninger for å forstå. Klager hevder i sin klage at han var blitt påført et økonomisk tap på ca. NOK 1 million på grunn av mangelfull og uaktsom rådgivning fra innklagede. Imidlertid har klager på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon fra innklagede senere redusert tapet til NOK ,-. 2

3 Klager anmoder om Rådets vurdering av det ovennevnte forholdet. III Innklagedes anførsler: Innklagede avviser at det foreligger noe brudd på opplysningsplikten ovenfor klager vedrørende den risiko som er knyttet til ovennevnte derivathandel. Innklagede opplyser at klager allerede den 1. april 2003 fikk oversendt all relevant dokumentasjon for gjennomføring av derivatforretninger. Dokumentene ble signert av klager og returnert til innklagede. Innklagede viser til at klager gjennom undertegning av Handels - og Clearingrepresentantavtale B 5.1 punkt 3 erkjenner å være "inneforstått med risikoen ved handel med derivatkontrakter". Innklagede opplyser videre at klager i forbindelse med sin første derivathandel den 6. august 2003 fikk en praktisk innføring i hvordan et derivat kan oppføre seg i tillegg til opplysninger med hensyn til innbetaling av ekstra marginkrav/sikkerhet. Klager ble også informert om derivaters risikoegenskaper, herunder at de er avgrenset i løpetid og at de således har en likviditetsrisiko. Videre viser innklagede spesielt til tre samtaler mellom megler og klager som de mener dokumenterer at klager har fått tilstrekkelig opplysning vedrørende risikoen som er knyttet til derivathandel. I samtale den 9. desember 2003 fremgår det at megler eksplisitt gir kunden råd om å ikke eksponere hele sin kontantbeholdning innestående på innklagedes kundekonto fordi markedsutviklingen vil kunne medføre behov for ytterligere sikkerhet. Ifølge innklagede viser dette at klager fikk klar og utvetydig informasjon som illustrer risikoen knyttet til disse instrumentene. I samtale den 15. desember 2003 viser innklagede til at megler gjennomgår kostnader og sikkerhetsberegninger i detalj. I tillegg gjennomgås praktisk/faktisk informasjon som knytter seg til når inn og utbetalinger av gevinster/tap skjer. Videre vises det til samtale den 26. april 2004, hvor det er enighet mellom megler og klager om at klager ble gitt råd om å avhende posten med god gevinst, men at kunden positivt velger ikke å følge rådet. Innklagede påpeker videre at klager gjennom sitt brev av 2. desember 2004 bekrefter at megler hadde informert ham om hvordan handler med forwards foregår. Det gjengis følgende fra klagers brev: "han (megleren) forklarte at Forwards var betaling av en garanti som gjorde at han kunne investere ca. 8 ganger mer enn garantibeløpet". Innklagede opplyser videre at forwards i utgangspunktet er enkle lineære produkter, der kursgevinst og kurstap ikke beveger seg forskjellig fra hverandre. Dette innebærer at gevinstpotensialet med andre ord er like stort som tapspotensialet. I den forbindelse anføres det at klager må ha forstått at det var knyttet særskilt risiko til handler i derivater på bakgrunn av at klagers første derivathandel gav en meget stor gevinst tatt i betraktning det innbetalte beløp. Klager kjøpte 350 forwards i Telenor med en underliggende verdi på NOK 1,1 3

4 millioner hvilket innebar at klager innbetalte og stilte 12,5 % eller NOK i sikkerhet. Ved avhendelse av denne posten 4 måneder senere hadde de innskutte midlene mer enn doblet seg, og klager fikk utbetalt en gevinst på ca NOK Med en så stor gevinst hevder innklagede at klager må ha forstått at det forelå en tilsvarende mulighet for tap. Klager sluttet imidlertid ikke på dette tidspunktet å handle i forwards. Sett i sammenheng med den store gevinsten som ble oppebåret ved klagers første derivathandel og at informasjonen ble gjengitt om lag 1 ½ år senere i ovennevnte brev, mener innklagede at klager forsto risikoen ved å handle i forwards. Innklagede mener av den grunn at det ikke kan være riktig, slik klager hevder, at han skal ha blitt informert om at risikoen ved handler i forwards er den samme som ved handler i aksjer. Innklagedes oppfatning er at klager ikke er tilfreds med resultatet av sine investeringsbeslutninger og at klager forsøker å legge ansvaret over på innklagede megler. Megleren kjenner seg ikke igjen i klagers beskrivelse av møtet som fant sted i Stavanger den 8. mai Det vises i den forbindelse til at klagers derivathandel har vært knyttet til aksjer med høy kvalitet både med hensyn til likviditet og renommé. Innklagede er av den oppfatning at megleren har vært særlig aktsom i forhold til rådgivning av klager og således sikret at investeringene skjedde på en betryggende måte. Innklagede opplyser at klager frem til 6. august 2003 investerte i aksjer som hadde mer enn gjennomsnittlig risiko og volatilitet. I denne perioden tapte klager NOK ,-. Klagers handel i forwards var imidlertid knyttet til aksjer som var klart mindre risikofylte. I forbindelse med derivathandelen satt klager igjen med en kursgevinst på NOK ,-. Innklagede oppstiller følgende tabell som viser klagers økonomiske resultater; Instrumenttype Kursgevinst (tap) Kurtasje Samlet resultat Aksjer ( ) ( ) ( ) Derivater ( ) Sum av alle typer (85.845) ( ) ( ) Etisk Råd bemerker: IV Klager innga klage ved brev 2. desember Innklagede innga tilsvar ved brev 27. desember I tillegg til dette har partene kommentert hverandres anførsler i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd. Etisk Råd finner innledningsvis grunn til å knytte noen kommentarer til selve behandlingen av klagen. Det er fremlagt lydopptak av i alt 36 samtaler mellom partene. Samtalematerialet dekker 27 (av i alt 29) derivathandler som klager foretok seg gjennom innklagede i den aktuelle perioden, enten i forwards eller i OBX futures. I tillegg har innklagede og klager opplyst saken gjennom skriftlige prosedyrer og anførsler. Handel i forwards startet 6. august Innklagede har imidlertid kun fremlagt lydopptak for perioden f.o.m. 9. desember 2003 og frem til klagers siste derivathandel den 7. mai

5 Innklagede har opplyst at innklagedes filialkontor i Stavanger før den tid ikke tok lydopptak av kundeordre. Dette skyldes at plikten til å foreta lydopptak av mottatte ordre først ble pålagt i forskift og iverksatt f.o.m. 1. januar Således må klagers innsigelse om at innklagedes plikt til å føre lydopptak gjaldt fra 13. august 2003 avvises. Det er uheldig for sakens opplysning at det ikke foreligger lydopptak i perioden fra 6. august 2003 og frem til 9. desember De opplysninger klager fikk fra megler med hensyn til derivaters risikoprofil ble mest sannsynelig gitt i forkant av eller i forbindelse med klagers første derivathandel. Imidlertid kan det på bakgrunn av fremlagte sluttsedler synes som om klager ikke foretok andre handler i denne perioden enn ovennevnte handel den 6. august Det kan således synes som om det kun er en samtale Rådet ikke har fått tilgang til. Lydopptakene fra 9. desember 2003 og frem til 7. mai 2004 gir imidlertid et relativt godt bilde av hvilken forståelse klager hadde med hensyn til hvilken risiko som var knyttet til forwards og futures. Den skriftlige dokumentasjonen viser at det er motstrid mellom klager og innklagede med hensyn til hvilken informasjon som ble gitt til klager vedrørende derivaters risikoprofil. Av den grunn har en forsvarlig behandling i Rådet forutsatt en grundig gjennomgåelse av de fremlagte lydopptak. Rådet finner det naturlig at avgjørelsen legger avgjørende vekt på det som fremkommer i samtalene. Innledningsvis er det grunn til å understreke at klagen ikke er rettet mot rådgivning knyttet til alminnelig aksjehandel som klager foretok via innklagede i perioden f.o.m. 31. mars 2003 og frem til august Det er grunn til å påpeke at klager i forbindelse med alminnelig aksjehandel pådro seg et tap på ,- mens han som følge av derivathandel hadde en kursgevinst på ,-. Når kurtasje legges til blir imidlertid det samlede tapet ,- på aksjehandel og ,- på derivathandel. Tapets størrelse som følge av derivathandel er som nevnt ikke bestridt av klager. Den sentrale anførselen fra klagers side er at han ikke har fått tilstrekkelig informasjon fra megler om risikoen knyttet til handel i derivater. Rådet forstår klagers påstand dit hen at klagen gjelder både handler i forwards og futures. Rådet bemerker at innklagede etter de Etiske normer 1-1, 4-1 og 4-2, så vel som verdipapirhandelloven, jfr 9-2, har en plikt til å ivareta kundens interesser på best mulig måte. Hvor langt denne plikten strekker seg, må vurderes konkret. Det sentrale innhold i plikten i nærværende sammenheng må være at kunden skal gis tilstrekkelig informasjon fra megler om hvilken særlig risiko som er knyttet til derivathandel. Plikten til å ivareta kundens interesser i henhold til vphl 9-2 første ledd vil variere avhengig av om kunden er profesjonell eller ikke. Det må stilles strengere krav til meglers rådgivning overfor den ikke-profesjonelle kunde, jf vphl 9-2 annet ledd. Når det gjelder hvem som skal anses som profesjonell er det grunn til å se hen til Etiske normer 2-1; Med profesjonelle investorer forstås kunder i kraft av sin adferd, for eksempel fordi de foretar mange handler, handler for store beløp, har egne investeringsideer eller - strategier eller ikke ønsker rådgivning, viser at de har forutsetninger for selvstendig å kunne vurdere markedet. Det er på det rene at klager handlet aksjer fra 2001 gjennom Nordea og senere relativt hyppig gjennom innklagede. Fra 31. mars 2003 til 7. mai 2004 fremgår det av sluttsedlene at klager foretok ca. 90 handler via innklagede, hvorav 29 derivathandler. De investerte beløpene ved 5

6 aksjehandel var hovedsakelig mellom , mens beløpene ved derivathandel var i størrelsesorden fra 1 million til 9 millioner. Det kan således synes som om klager må regnes som en profesjonell kunde. Imidlertid viser de fremlagte lydopptakene at klager var svært avhengig av sin meglers rådgivning for å kunne foreta derivathandler. Klager hadde stort sett ingen egne investeringsideer og fulgte stort sett de rådene han fikk av sin megler. Tatt i betraktning klagers bakgrunn, hans relativt begrensede investeringserfaring samt de lydopptak som foreligger legger Rådet til grunn at klager ikke hadde forutsetninger for selvstendig å kunne vurdere markedet. Klager anses derfor ikke som profesjonell kunde. Hvis det dreier seg om rådgivning knyttet til handel med terminer (som forwards og futures) ovenfor ikke profesjonelle kunder pålegges innklagede en særskilt veiledningsplikt med hensyn til den spesielle risikoen som er knyttet til denne type finansielle instrument, jf. Etiske normer 4-2 fjerde ledd: En formidler skal så langt mulig redegjøre for den generelle og spesielle risiko som kan være knyttet til konkrete engasjementer. Investeringer med latente forpliktelser av til dels ukjent størrelse, marginforretninger, opsjoner og futures, terminkontrakter og andre forretninger som inneholder et låneelement, forutsetter særlig veiledning av den ikkeprofesjonelle investor om den spesielle risiko som kan være forbundet med denne type forretninger. Det kan være grunn til kort å redegjøre for hvilke egenskaper og hvilken risiko som kjennetegner terminkontrakter, henholdsvis forward og futuers. Forwards og futures kan beskrives som en avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Både forwards og futures går under betegnelsen terminer. Forskjellen mellom forwards og futures finnes i oppgjørsformen. Forwards er det enkleste formen for terminkontrakt der oppgjøret finner sted på kontraktens bortfallsdag. For futurekontrakter foretas det et såkalt daglig markedsoppgjør mellom kjøper og selger på bakgrunn av endringer i sluttkursen dagen før. Handel i forwards eller futures vil avhenge av den underliggende varen man handler. Futures er notert på aksjeindeksen OBX og kan sees på som en markedsaksje sammensatt av de 25 mest aksjene på Oslo Børs. Forwards noteres på utvalgte norske aksjer. Når avtalen inngås, dvs på kjøps- eller salgstidspunktet, vil verken kjøper betale eller selger motta penger for terminen. Begge parter må derimot stille sikkerhet for oppfyllese av sine forpliktelser. Sikkerheten må stilles helt til terminen bortfaller eller posisjonen lukkes. Fordi et slikt sikkerhetskrav vil være betydelig lavere (10% - 25%) enn verdien av de underliggende aksjene vil man kunne oppnå en betydelig gearingeffekt, og dermed høyere avkastning på den investert kapitalen, og tilsvarende økt risiko for tap. Med andre ord kan man med langt mindre investert kapital oppnå omtrent samme avkastning som om man hadde handlet de underliggende aksjene. Kjøp av aksjeforwards er således et alternativ til lånefinansiert aksjekjøp. Da vi i den konkrete sak står ovenfor en ikke-profesjonell kunde som handler i såkalte terminer legger Rådet tilgrunn at innklagede må ha en streng opplysningsplikt og en særlig veiledningsplikt ovenfor klager. 6

7 Det er forøvrig viktig å understreke at også klager, som investor, pålegges visse plikter i forbindelse med handel i finansielle instrumenter. Kundeforholdet mellom klager og innklagede reguleres hovedsaklig av de alminnelige forretningsvilkårene samt en særskilt Handels og Clearingrepresentantavtale, som gjelder for handel med derivatkontrakter. Det stilles krav til klagers opptreden ved handel i finansielle instrumenter i henhold til innklagedes alminnelige forretningsvilkår punkt 5: Kunden er innforstått med at investeringer i og handel med finansielle instrumenter er forbundet med risiko for tap. Kunden må selv evaluere risikoen involvert i det aktuelle instrument og marked. Alle handler eller transaksjoner som kunden gjennomfører etter at det er innhentet råd fra innklagede skjer etter kundens eget skjønn og avgjørelse. Innklagede påtar seg intet ansvar for rådgivningen dersom kunden helt eller delvis fraviker de råd innklagede har gitt. Innklagede vil ikke garantere noe bestemt utfall av en kundes plassering Som det understrekes relativt tydelig i de alminnelige forretningsvilkårene oppstilles det krav til klagers forståelse samt opptreden i forbindelse med handel i finansielle instrumenter. Videre fremgår det følgende i Handels og Clearingrepresentantavtalens punkt 3; Sluttkunden er inneforstått med risikoen ved handel med derivatkontrakter. Ved å undertegne ovennevnte avtale 31. mars 2003 samtykker klager til at han er inneforstått med den risiko som er knyttet til derivathandel. Imidlertid hevdes det fra klagers side at han ikke fikk informasjon om derivaters risiko før under en middag i Stavanger den 8. mai 2004, tiltross for at derivathandelen startet opp allerede 6. august Det er blant annet på dette punkt det foreligger motstridende forklaringer mellom partene og det er dette som blir den sentrale problemstillingen i den videre vurderingen. Det er enighet mellom partene at megler opplyste følgende til klager med hensyn til hvilken risikoprofil som var knyttet til forwards; forwards var betaling av en garanti som gjorde at han kunne investere ca. 8 ganger mer enn garantibeløpet". Videre opplyser klager at hans forståelse var at den sannsynlige risiko i tilknytning til forwards var de normale kurssvingningene på de aktuelle aksjer i den aktuelle perioden, noe som heller ikke bestrides av innklagede. Utover dette foreligger det motstrid på en rekke punkter mellom partene. Det sentrale vurderingsteamet vil være i hvilken grad innklagede har oppfylt sin opplysningsplikt ovenfor klager med hensyn til å informere ham om den spesielle risiko som er knyttet til investeringer i forwards og futures. Før Rådet tar endelig standpunkt til hvorvidt innklagde har oppfylt denne plikten er det spesielt tre av klagers anførsler som Rådet innledningsvis vil knytte noen kommentarer til. For det første hevder klager at han ikke hadde fått opplysninger om at det kunne bli aktuelt å stille ytterligere garanti eller å måtte foreta ytterligere innbetalinger. Fremlagte lydopptak viser at megler i forbindelse med de enkelte derivathandlene presiserer hvor stor andel klager må stille i sikkerhet, henholdsvis fra 10 % til 25 % av verdien på de underliggende aksjene. Videre blir det til stadighet diskutert hvor mye klager kan handle for innenfor den sikkerheten han har stilt. I samtale den 9. desember gir megleren eksplisitt kunden råd om å ikke eksponere hele sin kontantbeholdning innestående på innklagedes kundekonto fordi markedsutviklingen vil kunne medføre behov for ytterligere sikkerhet. I samtale 31.mars bekrefter megler at klager måtte selge unna enkelte forwards-kontrakter på 7

8 grunn av at verdien på de underliggende aksjene hadde falt i verdi. Det presiseres videre fra megler at fall i de underliggende verdiene innebærer således at klager enten må selge for å redusere eksponeringen eller eventuelt innbetale ytterligere sikkerhet for å opprettholde den samme eksponeringen. I samtale 26. april 2004 blir klager eksplisitt bedt om å stille ytterligere sikkerhet (marginkrav) på ,- som følge av at de underliggende aksjene i Norsk Hydro har falt i verdi. På dette tidspunktet, om ikke tidligere, må Rådet kunne legge tilgrunn med sikkerhet at klager forsto at det kunne bli aktuelt å stille ytterligere garanti. Tiltross for dette fortsetter klager å investere i forwards. Allerede dagen etter, den 27. april 2004, handler klager forwards i Norge Skog med en underliggende verdi på cirka 3 millioner. Etter en gjennomgang av lydopptakene er det Rådets oppfatning at klager allerede den 9. desember burde ha forstått at det kunne bli aktuelt å stille ytterligere garanti. Klagers anførsel må derfor på dette punkt avvises. For det andre hevder klager at han trodde han bare handlet med det innbetalte beløp som maksimal/teoretisk risiko. Som tidligere nevnt erkjenner klager å ha forstått at den sannsynlige risiko ved å investere i forwards var relatert til de normale kurssvingningene på de aktuelle (underliggende) aksjene. Det er i denne forbindelse grunn til å se hen til klagers gevinst på ,- som han fikk da han solgte sin posisjon i Telenor den 5. desember Tiltross for at klager kun stilte ,- i sikkerhet i forbindelse med kjøp av Telenor forwards den 8. august, ble klagers gevinst i løpet av tre måneder mer enn doblet sammenlignet med det beløp han stilte i sikkerhet. En gjennomgang av lydopptakene viser at klager var godt kjent med aksjemarkedets volatile karakter, da han gjentatte ganger presiserer at aksjer i løpet av kort tid kan bevege seg relativt mye. Da klager erkjenner at risikoen ved å investere i forwards er relatert til verdien på de underliggende aksjene er det nærliggende for klager å forvente at gevinsten like gjerne kunne ha vært et tap i samme størrelsesorden, da investeringen var knyttet til verdien på de underliggende aksjene. Eksempelet ovenfor viser at sikkerheten som måtte stilles på ikke ville vært tilstrekkelig til å dekke et eventuelt tap av samme størrelse som klagers gevinst. Det er således vanskelig for Rådet å legge til grunn at klager kunne ha en slik forståelse at kun det innbetalte beløp var maksimal/teoretisk risiko. Klagers anførsel må også på dette punkt avvises. For det tredje hevder klager at han føler seg brukt som en brikke for at innklagede skulle tjene stor kurtasje på bekostning av at klager tok en stor risiko som han verken var klar over eller hadde blitt informert om eller hadde forutsetninger for å forstå. I samtale 15. desember presiserer megler at det påløp kurtasje på 0,4 % samt omkostninger til NOS på 0,08 %. Videre opplyser megler at disse omkostningene blir beregnet som om klager hadde handlet de underliggende aksjene. Hvor stort beløp kurtasjen utgjorde i forbindelse med de enkelte derivathandlene ble til stadighet påpekt fra megler og ved ett par anledninger ble det til og med presisert at omkostningene ville bli ganske høye. Klager fikk i tillegg tilsendt sluttsedler etter hver transaksjon som spesifiserte størrelsen på kurtasjeomkostningene. Rådet tar som utgangspunkt at det er klagers plikt, som investor, å sjekke de sluttsedler han får tilsendt med hensyn til riktigheten av handelen. I den forbindelse vil det klart fremgå hvor store omkostningene var ved de ulike handlene. I tillegg fremgår det klart av lydopptakene at megler til stadighet påpeker ovenfor klager at omkostninger alltid må trekkes fra en eventuell gevinst samt plusses på et eventuelt tap. Klagers anførsel må også på dette punkt avvises. Som antydet tidligere er den sentrale problemstillingen hvorvidt klager fikk tilstrekkelig informasjon fra innklagede om risikoen som var knyttet til handel i forwards og futures. 8

9 Forwards er i utgangspunktet enkle lineære produkter der kursgevinst og kurstap ikke beveger seg forskjellig fra hverandre. Med andre ord er gevinstpotensialet like stort som tapspotensialet. Etter en gjennomgang av de fremlagte lydopptak påpeker megler ved en rekke anledninger (i 8 av i alt 15 kjøp, henholdsvis 15. desember, 7. januar, 30. januar, 3. februar, 18. februar, 20. februar, 31. mars og 26. april) at en liten bevegelse i aksjen eller OBX indeksen vil innebære relativ stor økning eller tilsvarende reduksjon på klagers porteføljeverdi. Det påpekes fra megler at for hver krone den underliggende aksjen går opp/ned eller for hvert poeng indeksen går opp/ned vil dette medføre en økning/reduksjon på ,- til ,- avhengig av den underliggende aksje samt klagers investeringsbeløp. Som nevnt viser lydopptakene at klager hadde en god forståelse av aksjemarkedets volatilitet og han kjente godt til at en aksje (indeksen) kunne bevege seg flere kroner (poeng) både opp og ned i løpet av en kort periode. Således er det nærliggende at klager kunne regne seg frem til og forutsi en eventuell gevinst (og et tilsvarende tap). Da gevinstpotensialet og tapspotensialet øker proporsjonalt med investeringsbeløpet (eksponeringen) er investeringer i forwards og futures i utgangspunktet ikke mer komplisert enn alminnelig aksjehandel. Hovedforskjellen mellom alminnelig aksjehandel og investeringer i forwards og futures (terminer) når det gjelder risikoprofil vil være at terminer kan brukes for å oppnå gevinst eller avkastning med en mindre kapitalinnsats enn hva som kreves for å gjøre en tilsvarende handel direkte i de underliggende aksjene. Som sagt kunne klager investere for opptil 8 ganger mer enn det innbetalte beløp, noe han ifølge egne uttalelser var godt kjent med. Fremlagte lydopptak og sluttsedler viser at klager ved å handle forwards og futures kunne investere med beløp i størrelsesorden fra 3 til 9 millioner tiltross for klager kun måtte stille sikkerhet på 10 % til 25 % av verdien av de underliggende aksjene. Klager kunne således med langt mindre investert kapital oppnå omtrent samme avkastning som om han hadde handlet de underliggende aksjene. Klagers investeringsstrategi medførte at gevinstpotensialet i likhet med tapspotensialet økte betraktelig, noe klager også fikk erfare. I perioden fra første derivathandel 6. august 2003 og frem til 20. februar 2004 tjente klager ,- på derivathandel. Imidlertid i perioden fra 21. februar 2004 til 5. mai 2004 tapte klager ,- på derivathandel i tillegg til at han pådro seg kurtasjeomkostninger på ca ,- innenfor den samme 2-3 måneders periode. Mede andre ord forsvant cirka en million kroner, inkludert den gode avkastningen klager hadde opparbeidet seg på derivathandel i de første 6 månedene, i løpet av en 2-3 måneders periode. Tatt i betraktning de relativt store gevinstene klager opparbeidet seg som følge av derivathandel i løpet av de seks første månedene sammenholdt med de opplysninger han fikk fra megler er det nærliggende å legge til grunn at klager forsto eller burde forstått at det forelå et tilsvarende risiko for tap. Hvis klager ikke ønsket en så stor risiko (høy eksponering) kunne han på en enkel måte gitt beskjed til innklagede megler. Tiltross for at klager siden februar 2004 som nevnt hadde store tap som følge av investeringer i forwards i bla Telenor, Norsk Hydro og Orkla samt OBX, futures, ønsket klager å fortsette å handle forwards. Tiltross for at klager i samtale med megler 26. april innser at han har lidd tap på mer enn siden februar samme år fortsetter han å investere i forwards. På dette tidspunktet, om ikke tidligere, må Rådet kunne legge til grunn med sikkerhet at klager var innforstått med risikoen som var knyttet til investeringer i forwards og futures. Når han så velger å fortsette å investere i forwards og futures, må Rådet legge tilgrunn at klager forsto og aksepterte den særlige risikoen som var knyttet til denne type finansielle instrumenter. Klagers anførsel om at han ikke fikk informasjon om den særskilte risiko knyttet til forwards og futures før under en middag i Stavanger den 8. mai 2004 må tilbakevises. 9

10 Avslutningsvis vises det til en samtale fra 26. april, hvor det fremgår at klager bevist ikke fulgte megler sitt råd om å selge investeringen i Norsk Hydro, noe som innebar at klager gikk glipp av en gevinst på ,- samt pådro seg et tap på pluss omkostninger på Som det fremgår av innklagedes forretningsvilkår punkt 5 påtar innklagede seg intet ansvar for rådgivningen dersom kunden helt eller delvis fraviker de råd innklagede har gitt. Etter en gjennomgang av de fremlagte lydopptak er Rådets oppfatning at klagers tap som følge av derivathandel (i perioden fra februar 2004 til mai 2004) ikke skyldes manglende og uaktsom informasjon fra innklagede vedrørende risikoen knyttet til forwards og futures. Istedenfor er Rådet av den oppfatning at tapet skyldes høy eksponering, alminnelig kursnedgang i de aksjene klager investerte i kombinert med at klager pådro seg høye kurtasjeomkostninger. Det er på det rene at tap som skyldes alminnelig kursfall er en risiko som klager var kjent med og som klager alene må ta ansvar for. På bakgrunn av ovennevnte drøftelse legger Rådet videre til grunn at klager også var kjent med hvilken tapsrisiko som var knyttet til investeringer med høy eksponering. Høye kurtasjeomkostninger skyldes at klager investerte med svært store beløp hvorav kurtasje ble beregnet på grunnlag av verdien av de underliggende aksjene. I tillegg endret han sin portefølje relativt hyppig, noe som medføre ytterligere økt kurtasje. Tiltross for at klagers samlede derivathandel ga et overskudd på ,- satt han igjen med et tap på ,- når kurtasjeomkostninger på totalt ,- var trukket fra. Når det gjelder de høye kurtasjeomkostninger klager pådro seg må også dette anses kjent for klager og det vises forøvrig til tidligere drøftelse. På bakgrunn av ovenstående har Rådet kommet frem til at innklagede i den ovennevnte sak ikke har opptrådt kritikkverdig. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klagen tas ikke til følge Oslo, den