ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/27

Transkript

1 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/27 Klager: X Innklaget: First Securities AS Postboks 1441 Vika 0115 OSLO Saken gjelder: Saken gjelder hvorvidt det er inngitt bindende ordre i forbindelse med kjøp av aksjer i et selskap. Klager hevder at det ikke var lagt inn bindende ordre og at innklagede således ikke kan kreve oppgjør for transaksjonen. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Tom Kristoffersen Randi Nordstrøm 1

2 Saken gjelder hvorvidt det er inngitt bindende ordre i forbindelse med kjøp av aksjer i et selskap (heretter kalt Selskapet). Klager hevder at det ikke var lagt inn bindende ordre og at First således ikke kan kreve oppgjør for transaksjonen. I II Klagers anførsler: Klager viser innledningsvis i sin klage til at han ikke har kjøpt aksjer eller andre verdipapirer i Norge siste ti år og således er ukjent med hva som kreves av informasjon og lignende før aksjehandel. I midten av juni 2008 var klager i kontakt med megler i First og indikerte at han var interessert i mulig kjøp av aksjer i Selskapet og ba derfor megler se hva prisen på aksjen var. Det ble presisert at et eventuelt kjøp ville foregå gjennom klagers firma og at alle formaliteter måtte klareres med Selskapet, det vil si formell tillatelse fra styret i Selskapet på grunn av klagers posisjon som styremedlem i Selskapet. Megler tok så kontakt med klager på telefon 19. juni 2008 (kl ) hvor det ble snakket rundt prisen på selskapet, herunder diskusjon om eventuell reduksjon ved kjøp av større volum. Samtalen ble avsluttet med at klager blant annet måtte få klarering fra Selskapet. Samme dag mottar klager en e-post fra megler med bekreftelse av kjøp av aksjer i Selskapet. Klager svarer på denne e-posten 25. juni 2008 og takker for tilretteleggelsen. Dette forklares med at klager trodde e-posten 19. juni var et tilbud og ikke en gjennomført handel. Klager presiserte at aksjene ønsket kjøpt gjennom sitt firma. 26. juni 2008 mottar klager en e- post fra megler med en del formaliteter, kundeskjema, MiFID-dokumentasjon og spørsmål om legitimasjon. Klager viser til at det på side 2 i Info vedr. Opprettelse av kundeforhold fremgår at han er klassifisert som ikke-profesjonell kunde og at formalitetene må være på plass før ordre inngis, avtale inngås eller handel gjennomføres. Klager får deretter ordnet formalitetene med å opprette en VPS-konto i firmaets navn, og først i august er disse formalitetene på plass. Klager hører ikke noe mer fra First før etter ca. en måned ved at en ansatt i First tar kontakt for å etterspørre oppgjøret for handelen. I september blir klager kontaktet av First som informerer om at det er lagt inn både en muntlig og skriftlig bekreftelse på ordren og at beløpet på 3 millioner kroner ville bli inndratt. Klager fikk gjennomgå lydopptak av telefonsamtalene, og hevdet overfor First at samtalene styrket klagers syn på at det ikke forelå en muntlig kjøpsordre. Klager hevder at First ikke hadde grunnlag for å forhåndsgodkjenne klager som kunde og viser til at klager kun møtte megler på et styremøte 30. november Videre vises det til at First var kjent med meldeplikten som klager som styremedlem i selskapet hadde. III Innklagedes anførsler: First hevder at klager innga bindende ordre om kjøp av aksjer i selskapet 19. juni Klager forsøkte å nå Firsts megler på telefon 18. juni Fordi megleren ikke var på kontoret på dette tidspunkt ble klager viderekoblet til meglers mobiltelefon, hvorpå klager la igjen beskjed om at megler skulle ta kontakt. Megler hadde kjennskap til klager i forbindelse med et tidligere emisjonsoppdrag for Selskapet hvor klager var styremedlem. Megler tok kontakt med klager senere samme dag og oppfattet det slik at klager ønsket å kjøpe aksjer i Selskapet. 19. juni kl ringte megler til klager, og det ble snakket om mulighetene for 2

3 kjøp av aksjer i selskapet. Det fremkommer av samtalen at det var enighet om at First skulle kontakte en potensiell selger med forespørsel om kjøp av aksjer i selskapet for MNOK 3 til en pris av kr. 6,30 pr. aksje. KL. 12:01 ringte så megler igjen til klager og opplyste at klager hadde fått tilslag på kjøp av aksjer i henhold til nevnte forespørsel. Megler opplyste videre at klager ville motta en skriftlig bekreftelse på handelen pr. e-post og at han ville bli satt i kontakt med en aksjemegler i First for oppgjør. Klager ble også informert om at det var i orden at oppgjør først kunne skje en uke senere. First oppfattet at klager uttrykte tilfredshet med dette. Klager ga avslutningsvis uttrykk for at han måtte klarere handelen med Selskapet, noe megler uttalte skulle være uproblematisk. Umiddelbart etter samtalen, det vil si 19. juni kl , skrev Firsts megler en e-post til klager hvor kjøp av aksjer i Selskapet til kurs 6,30 kr pr. aksje ble bekreftet. Av samme e-post fremgår at omkostningene til First er 0,2 prosent samt at klager bes om å ta kontakt med navngitt megler for oppgjør. 25. juni 2008 svarte klager med følgende e-postmelding: Hei [navn på megler som skulle gjennomføre oppgjøret] og [navnet på megler som hadde gjennomført ordren] takk for tilretteleggelsen Jeg ønsker å kjøpe disse aksjene gjennom mitt [navngitt firma]. Pengene blir overført fra utlandet. Sender deg info over selskapet (..) Dokumenter for opprettelse av kundeforholdet ble oversendt til klager pr. e-post 26. juni Dokumentene ble fylt ut og signert av klager på vegne av hans firma 1. juli 2008 og deretter returnert til First. Ved signatur på dokumentet Opprettelse av kundeforhold har klager bekreftet å ha mottatt, lest og akseptert First alminnelige forretningsvilkår. Et av skjemaene klager hadde fylt ut manglet informasjon om bankkonto og organisasjonsnummer, og dette ble derfor etterspurt av First i e-post 2. juli I slutten av august 2008 var det kontakt mellom klager og First i forbindelse med at First ikke hadde mottatt oppgjør for aksjene. I telefonsamtaler henholdsvis 21. og 27. august 2008 ga klager uttrykk for at det ikke var inngitt bindende ordre til First om kjøp av aksjer i Selskapet. Videre ga klager uttrykk for at adressen som First hadde registrert for klagers firma, på bakgrunn av klagers opplysninger i kundeskjemaet, bygde på en misforståelse fra Firsts side. Dialogen mellom partene videre utover høsten 2008 vedrørende spørsmålet om oppgjør av aksjene, har ikke ført frem. First fastholder at klager har bundet seg til kjøp av aksjer i Selskapet og derfor må betale for aksjene. First hevder at det ble inngitt ordre i den første samtalen 19. juni kl , men ser at samtalen isolert sett også kan tolkes dit hen at klager bare ønsket at det skulle gjøres undersøkelser om muligheten for kjøp på gitte nivåer. Når innholdet i samtalen ses i sammenheng med det som fremkom av samtalen kl og den etterfølgende e- postutvekslingen hhv. 19. og 25. juni anser First det som klart at klager eller klagers firma må anses å ha bundet seg til å kjøpe aksjene. Hvis klager den 25. juni (jf. e-post sitert ovenfor) oppfattet det slik at han ikke hadde bundet seg, må det forventes at han hadde uttrykt seg annerledes. First viser til at megler i den foregående e-posten 19. juni hadde bekreftet kjøp av aksjene. First har etablert skriftlige interne rutiner for godkjenning av nye kunder og ivaretakelse av verdipapirhandellovens bestemmelser om god forretningsskikk. De til enhver tid gjeldende standardskjemaer skal i denne forbindelse fylles ut av kunden. Det er på det rene at de prosedyrer som normalt følges ved etablering av kundeforhold ikke ble fulgt i denne saken. Bakgrunnen for at klager i dette tilfellet ble forhåndsgodkjent som kunde uten på forhånd å ha 3

4 fylt ut kundedokumentasjonen, var at First og megler hadde kunnskap om klager etter det tidligere tilretteleggeroppdraget i november 2007 (jf. ovenfor) samt klagers styreverv i Selskapet og tilknytning til andre selskaper. First kan på denne bakgrunn ikke se at foretaket har brutt bestemmelsene om god forretningsskikk. Det vises herunder til at First var kjent med at klager var styremedlem i det aktuelle selskapet, og at klager således selv var nærmest til å vurdere hvorvidt han burde handle eller ikke. Klager har i klageprosessen opplyst at han i telefonsamtaler med megler presiserte at aksjene ville bli kjøpt gjennom hans firma. First hevder at det først i e-post 25. juni 2008 kl , det vil si etter at ordren var lagt inn, ble gjort gjeldende at klagers firma var kjøper. First stiller seg uforstående til klagers påstand om at meldeplikten til Selskapet ble sett lett på av First, og viser til at spørsmålet om eventuell meldeplikt påhviler klager i henhold til allmennaksjeloven IV Etisk Råd bemerker: Klager innga skriftlig klage i e-post 20. november First har inngitt tilsvar i brev 17. desember Partene har kommentert hverandres anførsler i samsvar med behandlingsreglene for Etisk Råd 3-3 tredje ledd. Videre har Rådet gjennomgått lydopptak av samtaler mellom Firsts megler og klager 19. juni 2008 hhv. kl. 11:51 og kl. 12:01 som, sammen med øvrig dokumentasjon i saken, er utgangspunkt for vurderingen hvorvidt det er inngitt bindende kjøpsordre. Rådet har også gått gjennom samtaler mellom First og klager henholdsvis 21. og 27. august Det er gjennom partenes anførsler, som i hovedsak er gjengitt i punkt II og III ovenfor, på det rene at klager tok kontakt med First med tanke på kjøp av aksjer i Selskapet. Det er enighet om at megler hadde kontakt med en selger som kunne tenke seg å selge aksjer i Selskapet, og at partene snakket om prisen på Selskapet samt konkret hvor mye klager kunne tenke seg å betale pr. aksje på gitte nivåer. Partene er uenige med hensyn til hvorvidt klager innga bindende kjøpsordre til First 19. juni 2008 eller om det fra klagers side bare var en forespørsel. Det sentrale spørsmål i denne saken er således hvorvidt klager har inngitt bindende kjøpsordre eller ikke. Innledningsvis vil Rådet bemerke at de plikter et verdipapirforetak har i forbindelse med etablering av kundeforhold etter verdipapirhandellovens bestemmelse om god forretningsskikk og de prosedyrer som i den forbindelse skal følges, har som primært formål å sikre kunden nødvendig investorbeskyttelse. Dette reguleres av verdipapirhandelloven med utfyllende regler i verdipapirforskriften kapittel 10. Sett hen til dette formålet skal verdipapirforetakene blant annet klassifisere sine kunder og innhente opplysninger om kundens investeringserfaring og kunnskap om det aktuelle investeringsområdet/-produkter, kundens finansielle stilling og så videre. Informasjonen skal sette verdipapirforetaket i stand til å foreta riktig klassifisering av kundene og gjennomføre en forsvarlig egnethets- eller hensiktsmessighetsvurdering i forbindelse med ytelse av investeringstjeneste. Rådet bemerker at verdipapirforetaket i utgangspunktet skal etablere kundeforholdet og gjennomføre de ovennevnte prosedyrene før det ytes investeringstjenester. I dette tilfellet hadde imidlertid First og den aktuelle megleren kunnskap om klager blant annet fra et tilretteleggeroppdrag i november 2007 for Selskapet hvor klager var styremedlem. Videre bør det etter Rådets oppfatning kunne legges til grunn at klagers styreverv i Selskapet forutsetningsvis tilsa at 4

5 klager hadde et godt utgangspunkt for å vurdere hvorvidt investeringen var hensiktsmessig. Etter Rådets oppfatning er det ikke indikasjoner på at klagers investorbeskyttelse ikke er tilfredsstillende ivaretatt i denne saken. Videre vil ikke det faktum at en kunde ikke har signert kundeavtale eller mottatt annen relevant informasjon/dokumentasjon forut for ytelse av en investeringstjeneste, ha noen sivilrettslig konsekvens for hvorvidt kunden er bundet av en eventuell ordre som er inngitt. At verdipapirforetaket i dette tilfellet gjennomførte disse formelle pliktene først etter at ordren var lagt inn og gjennomført, er etter Rådets vurdering uten betydning for vurderingen av hvorvidt det ble gitt en bindende ordre eller ikke. Rådet presiserer at det er spørsmålet om hvorvidt klager har lagt inn bindende ordre som er det sentrale vurderingstema i denne saken. I vurderingen av hvorvidt klager må anses å være bundet av ordren som ble gjennomført på vegne av klager, må det ses hen til den foreliggende dokumentasjonen. Vurderingen må således gjøres på bakgrunn av relevante lydopptak av telefonsamtaler mellom megler og klager samt påfølgende e-post korrespondanse. Første kontakt opprettes ved at klager tar kontakt med megler på telefon 18. juni Klager oppnår ikke kontakt med megler og blir så koblet over til meglers mobilsvarer og legger igjen følgende beskjed: ( ) Jeg ringer deg for å få din info om Selskapet hvis jeg skal gjøre et hug der eller ei. Give me a call. Ring meg angående Selskapet. Hadet. Fra samtalen 19. juni kl. 11:51 siteres følgende: Megler: Vi snakket om dette her i går. Er du fremdeles interessert i de aksjene?( ) Klager: Jeg har lyst til å få tak i noen av de aksjene. Og jeg tror det at hvis jeg får de for en god pris, så kan jeg gå opp i antall. Men jeg kan ikke binde meg her akkurat nå fordi jeg må se på kapitalen, ikke sant. Men jeg kan gjerne gå opp på en 3 million. Megler: Ja, men skulle du bydd på 6,5? 6,5 er jo en fantastisk pris. ( ) Klager og megler diskuterer dernest markedsverdien på aksjen og hvilken pris megler skal tilby selger på ulike nivåer. Klager ber megler prøve å få aksjen til kr. 6,50 pr. aksje for handel til kr. 1 million, kr. 6,40 pr. aksje for handel til kr. 2 millioner og kr. 6,30 pr. aksje for handel til kr. 3 millioner. Megler bekrefter at han vil forsøke dette overfor selger. Fra samtalen siteres videre: Klager: Hva er konsekvensen hvis du sier det, -kommer du tilbake til meg? For jeg må arrangere pengene. Det tar en uke før jeg får betalt dette her altså. Megler: Tar en uke før du får betalt ja. Ja, men det Da skal jeg bare snakke med oppgjør jeg. Men det vil nok ikke være noe problem det. Klager: Jeg har pengene, men vet jo hvordan det er med overføringer. Megler: Jeg skjønner det. Men ja, jeg skal snakke med oppgjør jeg. Men det er en grei ordre det der altså. Klager: Og så må jeg jo snakke med kona og vet du.. Megler: Ja, det er viktig det. ( ) Megler gjentar overfor klager hva de ble enige om å forsøke tilby selger med hensyn til pris på ulike nivåer. Fra samtalen siteres videre: Klager: Skal du ha noe for det og? Megler: Det er ikke mye vi tar i kurtasje. 0,2 % ( ) Klager: Greit det du. Bare undersøk landet og så snakkes vi. Megler: Ja, jeg kommer tilbake til deg. Fra samtalen 19. juni kl. 12:01 siteres følgende: 5

6 ( ) Megler: Du fikk tilslag på 3 million på 6,30. Klager: Ok. Megler: Så det er bra. Så da sender jeg deg bare en mail for å bekrefte, og så sender jeg det til han megleren og så tar du kontakt med han angående oppgjøret. Og det er helt greit at det tar en uke å få pengene over til oss. Klager: Supert. Megler: Jeg tror det er en vanvittig god handel. ( ) Klager: Jeg må bare klarere med selskapet. Det er greit du, vi ordner det. Megler: Nei, det er jo det bør jo ikke være noe problem. Klager: Ja, men flott. Megler: Flott. Klager: Ok du, vi snakkes. Megler: Vi snakkes. Hei-hei. Klager: Hei-hei. Takk. I samtalen kl. 11:52 tar klager forbehold om kapitalen og hvorvidt betaling etter først én uke vil være tilstrekkelig. Utover dette synes ordren å være konkret og presis. Klager avslutter samtalen med at megler skal undersøke og komme tilbake til han. Rådet mener at denne samtalen isolert kan tolkes slik at det ikke ble gitt en uforbeholden ordre, men at megler kun skulle gjøre nærmere undersøkelser. Rådet finner således at denne samtalen isolert sett ikke er tilstrekkelig som dokumentasjon på at klager hadde inngitt bindende ordre 19. juni Når det gjelder den påfølgende samtalen kl. 12:01 kan også denne isolert og sammen med den første samtalen, gi grunnlag for tvil hvorvidt det er inngitt bindende ordre. Klagers betingelse om betaling først etter en uke blir riktignok uttrykkelig imøtekommet av First og finansieringen fremstår ikke lenger som noen relevant betingelse for handelen. Klagers utsagn om at han skal klarere med selskapet, kan etter Rådets vurdering indikere at klager tar et nytt forbehold for kjøpet. Når klager samtidig gir uttrykk for at klareringen skal ordnes, kan dette på den ene siden oppfattes som at det ikke tas et egentlig forbehold. På den annen side kan denne uttalelsen bare indikere at klager mener det er greit at han skal ordne klareringen med selskapet. Med andre ord at klager gir uttrykk for en intensjon om at han skal få ordnet med den nødvendige avklaringen med Selskapet uten at klager dermed tilbakeviser sitt eget forbehold. Rådet mener på denne bakgrunn at det også er noe tvilsomt om samtalen kl. 12:01 kan vurderes som en definitiv ordre fra klagers side. Ovennevnte lydopptak mellom klager og megler dokumenterer at megler har opptrådt lojalt i forhold til klager og at han har hatt rimelig grunn til å tro at bindende ordre var inngitt. E- posten som ble sendt til klager umiddelbart etter den siste telefonsamtalen 19. juni hvor kjøp av aksjer i Selskapet bekreftes, viser at megler ikke har oppfattet klagers utsagn om selskapets klarering som et uttrykkelig forbehold. Ved mottakelsen av nevnte e-post får klager etter Rådets vurdering således en direkte oppfordring og plikt til å si fra dersom klager ikke mente seg bundet av handelen. Rådet har i denne vurderingen lagt vekt på at megler ikke har opptrådt illojalt og forsøkt å presse ordren på klager. Rådet har etter dette kommet til at selv om det kan være noe tvilsomt om klager innga bindende ordre i telefonsamtalene, må klager uansett anses bundet av handelen gjennom påfølgende e-postkorrespondanse henholdsvis 19. og 25. juni Hvorvidt klager innga bindende kjøpsordre for seg selv personlig eller klagers firma er uten betydning for Rådets ovennevnte vurdering. Av dokumentasjonen i saken fremgår det at opplysningen om at aksjene skulle kjøpes gjennom klagers firma først ble gitt til First i e-post 6

7 25. juni 2008, det vil si etter at ordren var utført. Denne opplysning er uten betydning for Rådets vurdering i denne saken. Rådet har på bakgrunn av ovennevnte kommet til at klager innga bindende ordre til First 19. juni 2008, og klagen kan således ikke føre frem. Etisk Råd har på bakgrunn av ovennevnte fattet følgende vedtak: Klager gis ikke medhold. Oslo, 3. juli