Førerkortvurderinger i HABU og HAVO

Like dokumenter
HELSEKRAV TIL FØRERKORT

Om førerkort. Ungdomssamling Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Psykisk utviklingshemming og førerkort

Førerkortforskriften. Helsekrav

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR ) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav.

Diabetes. Helsekrav i førerkortforskriften

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

førerkort og psykologens meldeplikt

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

FØRERKORT DIABETES MELLITUS. Eli Løkken ass. fylkeslege

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd.

Helsekrav til førerkort

Leger og førerkortvurdering

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell Ass.fylkeslege Inger Williams

Orientering til legen

Førerkortforskriften og fylkesmennenes dispensasjonspraksis

Førerkort og helsekrav

- andres helse og sikkerhet, samt hensynet til samfunnet

FØRERKORT, TABLETTER, NYE REGLER

Trafikkmedisin og førerkort

(FOR )

Firmapost Sendt: 16. mars :31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav

Bilkjøring og respirasjonssvikt

(FOR )

FØRERKORTFORSKRIFTENS HELSEKRAV

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Helsekrav i forhold til førerkortvurderinger. Legespesialist Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, SIHF Sanderud

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Førerkortforskriftene

Førarkort. Tove Briseid Tjugum. April 2019

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Klinisk emnekurs i geriatri for allmennleger. Seksjonsoverlege Tor Olav Rui

HAVO 2016/2017: DEMOGRAFISKE opplysninger

FØRERKORT Gjeldende og nye helsekrav (fra ) Legens rolle. Meldeplikt. Turnuskurs for leger 20. april 2016

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Førerkortvurdering for personer med nevromuskulære sykdommer

Vedlegg Høringsoppsummering

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Høringssvar - Forslag til endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav - Høringsfrist:

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Nye helsekrav til førarkort frå 1. oktober ass. fylkeslege M. Haugen

Hjelpeskjema til ny helseattest

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Rådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2013

RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV MEDISINSKE KRAV FOR OPPTAK TIL BACHELORUTDANNINGEN VED POLITIHØGSKOLEN FOR 2018

Førerkor(orskri+ens vedlegg 1 Helsekrav kap.4 Syn 9-13

Fylkesmannen i Buskerud Kjetil Lenes, seniorrådgiver tlf.: Helseavdelingen

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og )

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK

Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR ) om førerkort

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat ABK) Statistikk for 2014

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Førerkort veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016)

IS Helsekrav til førerkort - en veiledning

Epilepsi og førerkort

Bergfløtt Behandlingssenter

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane

Eldre og førerkortvurdering. Innholdet i en trafikkmedisinsk vurdering, hvem utreder. Seksjonsoverlege Niels Espeland Sykehuset i Vestfold

Mr Parkinson bak rattet

Førerkortvurdering ved kognitiv svikt og demens.

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

Fylkesmannen i Telemark

Helsekrav til førerkort en innføring i nytt regelverk

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

FØRERKORT - Helsekrav gjeldende fra 1/10-16 (med lite fokus på kognitiv svikt) GerIT 14/11-17 Geir Høybjør, overlege Kristiansand

Dette er en pliktbestemmelser som pålegges fører av kjøretøy.

Tilbud til voksne med Cerebral parese


Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

Behandling. Pårørende

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

FØRERKORTFORSKRIFTENS HELSEKRAV

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Førerkort og helse. mange vanskelige vurderinger

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

Transkript:

Førerkortvurderinger i HABU og HAVO Innlegg på lederkonferanse 13.09.17 Bjørg Øygarden, Seksjon for voksenhabilitering, SSA

Utgangspunkt i Vegtrafikkloven 24: «Den som skal få førerkort må være edruelig, og det må ikke være noe å si på hans vandel ellers. Han må ha Ilstrekkelig syn og førlighet, nødvendig fysisk og psykisk helse og ha beståj førerprøve.»

Hvorfor er de?e et tema her? Hva har førerkortvurderinger med oss å gjøre? Flere mulige svar: Fra: «DeJe får Fylkesmannen, fastleger og veimyndigheter ta seg av. Vår oppgave er å drive helsehjelp, og deje er ikke helsehjelp.» Til: «Ingen er nærmere og mer kvalifiserte Il å gjøre slike vurderinger enn det vi er. Vi bør gå inn i alle slike saker.»

Tilbake Gl Vegtrafikkloven 24: «Den som skal få førerkort må ha Ilstrekkelig syn og førlighet, nødvendig fysisk og psykisk helse og ha beståj førerprøve.»

Hva er nødvendig og Glstrekkelig? DeJe var definert i FørerkorRorskriSens Vedlegg 1 fra 2004: Hvilke helsekrav må være oppfylt for at det er trygt å kjøre bil?

Helsekravene fra 2004 Krav Il synsstyrke og synsfelt Krav i forhold Il anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (epilepsi o.a.) Krav i forhold Il psykisk lidelse, mental retardasjon og personlighetsavvik Krav i forhold Il alkohol, rusmidler og beroligende eller bedøvende midler Krav i forhold Il andre sykdomsilstander Krav Il førlighet Krav i forhold Il diabetes Krav i forhold Il eldre bilførere (over 75 år)

Helsekravene fra 2004 Krav Il synsstyrke og synsfelt Krav i forhold Il anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (epilepsi o.a.) Krav i forhold Il psykisk lidelse, mental retardasjon og personlighetsavvik Krav i forhold Il alkohol, rusmidler og beroligende eller bedøvende midler Krav i forhold Il andre sykdomsilstander Krav Il førlighet Krav i forhold Il diabetes Krav i forhold Il eldre bilførere (over 75 år)

Hovedregel ved psykisk utviklingshemming: Helsekrav ikke oppfylt. Men mulig å søke dispensasjon hvis (ikke lej å finne gamle regler!) Kanskje en anbefaling fra en spesialist. Og hva sa Fylkesmannen?

Ja Nei

2014: Forslag Gl endringer i helsekravene Omlegging Il at de fleste førere som Il da hadde fåj dispensasjon, heller skulle defineres Il å fylle helsekravene. Innskrenkning av muligheten for dispensasjon. Flyang av mange vurderinger fra Fylkesmannen Il fastlegene. Men da var det nødvendig med tydelige regler

Høringsutkast Il nye helsekrav ble sendt ut 90 svar, «Il dels med omfajende merknader» NyJ høringsutkast om diabetes 25 svar på det Endringer Forsinkelser Resultatet:

Helsekravene f.o.m. 01.10.16 Krav Il syn Krav Il hørsel Krav i forhold Il kogniiv svikt Krav i forhold Il nevrologiske sykdommer Krav i forhold Il epilepsi og epilepsiliknende anfall Krav i forhold Il bevissthetstap og bevissthetsforstyrrelser Krav i forhold Il søvnsykdommer Krav i forhold Il hjerte- og karsykdommer Krav i forhold Il diabetes mellitus

Helsekravene f.o.m. 01.10.16 (forts.) Krav i forhold Il psykiske lidelser og svekkelser Krav i forhold Il bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen Krav i forhold Il respirasjonssvikt Krav Il førlighet Krav i forhold Il nyresykdommer Krav i forhold Il andre sykdommer og helsesvekkelser

Generelt er helsekravene blij mer spesifikke og lejere å slå opp i, - særlig mht. midler som kan påvirke kjøreevnen

To veier inn Gl våre grupper: Diagnoseveien: Psykiske lidelser og svekkelser Funksjonsveien: KogniIv svikt

Psykiske lidelser og svekkelser: Generell bestemmelse Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende arerd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og Ilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko

Psykiske lidelser og svekkelser: Ulike diagnoser Schizofreni, mani(er), andre psykoiske lidelser, personlighetsforstyrrelse, hyperkineisk forstyrrelse med og uten arerdsforstyrrelse, auismespekterforstyrrelse, psykisk utviklingshemming, personer dømt Il tvungent helsevern

KogniGv svikt: Gammel bestemmelse «Det må ikke være alvorlig psykisk lidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsaj dømmekras, impulskontroll eller adferdsforstyrrelser, som kan være farlige i trafikken.»

Høringsforslag Gl ny bestemmelse «Helsekrav er ikke oppfylt når det foreligger redusert oppmerksomhetsevne, redusert psykomotorisk tempo, nedsaj hukommelse, nedsaj evne Il å forstå eller handle i forhold Il ulike trafikkmønstre, redusert dømmekras eller forlenget reaksjonsid, der slik svekkelse kan føre Il økt trafikksikkerhetsrisiko.»

Vedta? tekst Gl ny bestemmelse «Helsekrav er ikke oppfylt når svekkelse av kogniiv funksjon medfører trafikksikkerhetsrisiko.» (Det skal visst bli laget en egen veileder for deje...)

Dispensasjon Skal bare gis hvis åpenbart urimelig å avslå Skal ikke gis for å flyje grenser i regelverket

Hvem har ansvar for å vurdere om helsekrav er oppfylt? Personen selv Fastlegen Alle leger, psykologer og opikere som har pasienter som ikke IlfredssIller helsekravene

Personens eget ansvar: Avstå fra kjøring og ta kontakt med lege hvis en er i tvil om en kan kjøre på trafikksikker måte Ikke føre motorvogn når en ikke er i stand Il å kjøre på trafikksikker måte pga. sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse

Fastlegens ansvar: Vurdere søkers kogniive funksjon ut fra sykehistorie og undersøkelsessituasjonen, evt. m. komparentopplysninger Gjennomføre kogniive tester (TMT-A, TMT-B, MMSE, Klokketest) Henvise Il relevant spesialist ved tvil Spesifikt: Førerkortsøkere i gruppe 2 og 3 skal ved mistanke om kogniiv svikt henvises Il nevropsykologisk vurdering

Den relevante spesialisten

Retningslinje for trafikkmedisin i SSHF Bevisstgjøre på meldeplikt Plassere ansvar for førerkortvurderinger

Forløp meldeplikt og førerkortvurdering i SSHF Henvisning fra fastlege Internt, henvisning fra andre avdelinger på SSHF Førerkortvurdering Medisinsk poliklinikk Geriatrisk team (SSF) Geriatrisk poliklinikk (SSA) Seksjon for voksenhabilitering HAVO, AFR (SSA/SSK) Habiliteringsseksjonen for barn og unge HABU (SSA/SSK) Meldeplikt (Se Førerkort og meldeplikt) ABUP/DPS/PSA/ SPST (KPH) Nevro- og alderspsykiatrisk poliklinikk (SSK) Førerkortvurdering som en del av et planlagt pasientforløp Enhet for spesialisert rehabilitering (SSK) Rehabiliteringsenheten (SSF) Tilleggsdokumentasjon Lovverk og forskrifter Veiledere Fylkesmannen.no Førerkort og meldeplikt Hva må du vite som ansatt ved SSHF? Retningslinje for førerkortvurdering

Meldeplikt Meldeplikten gjelder i prinsippet enhver behandler som har befatning med pasientens aktuelle Ilstand. Behandler skal allid vurdere om pasienten fyller de gjeldende norske helsekravene Il førerkort. Det skal opplyses Il pasienten at denne vurderingen gjøres, og om helsepersonellets meldeplikt.

Førerkortvurdering Ved førerkortvurdering skal lege eller psykolog, eventuelt i samarbeid med f.eks. ergoterapeut eller sykepleier, gjøre en vurdering. Vurderingen skal være basert på standardiserte kartleggingsinstrumenter og klinisk undersøkelse og vurdering. Kartleggingsinstrumentene kan være kogniive tester, utredningsverktøy for psykiske lidelser eller standardisert prakisk kjøretest.

Førerkortvurdering av pasienter uten kjøreerfaring (1) Det gjøres i en del Ilfeller vurderinger av pasienter som ikke har førerkort fra Idligere. DeJe vil osest være yngre mennesker der det er usikkert om de fyller helsekravene, og der en ønsker å få vurdert deje. Helst bør deje skje før de starter kjøreopplæring, men det hender de er i gang med denne før det silles spørsmål om helsekravene er oppfylt.

Førerkortvurdering av pasienter uten kjøreerfaring (2) DeJe vil osest dreie seg om pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller diagnoser som psykisk utviklingshemming, utviklings- og arerdsforstyrrelser, lærevansker eller andre medfødte eller Idlig ervervete Ilstander som medfører kogniiv svikt.

Førerkortvurdering av pasienter uten kjøreerfaring (3) Disse sakene vil bli vurdert av enheter som har særlig kompetanse innenfor deje feltet, fortrinnsvis Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Seksjon for voksenhabilitering (HAVO), Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) eller Distriktpsykiatrisk senter (DPS) eller ved et samarbeid mellom flere av disse.

Førerkortvurdering av pasienter uten kjøreerfaring (4) Førerkortvurderingen kan være en egen henvisning, men problemsillingen kan også bli en del av den totale vurderingen underveis. I disse sakene vil det være aktuelt å benyje andre metoder enn de som er standard for pasienter med kjøreerfaring.

Førerkortvurdering av pasienter uten kjøreerfaring (5) Utredning av psykisk lidelse og/eller tester på generelt evnenivå vil stå sentralt. Ved mistanke om kogniiv svikt vil en gjerne bruke tester på ulike kogniive funksjoner. Det er også aktuelt å vurdere modenhet. Disse vurderingene skal gjøres av psykolog med spesialistkompetanse eller med veiledning fra spesialist.

Hvordan gjør vi det? Vurdering av modenhet og personlighetsmessige forhold: intervju, observasjon, spørreskjemaer, komparentopplysninger Vurdering av kogniiv funksjon: tester Vurdering av adapiv funksjon: komparentopplysninger Vurdering av kjørearerd: direkte observasjon, komparentopplysninger

Spesielt for HABU Praksis ved SSHF: Ta spørsmålet om kjøring opp med familien når pasienten er ca. 15 år Før moped valgfag (Og kanskje før de begynner på transportlinja på videregående)

Hvem skal vurderes, og hva vil en vurdering si? Hva gjør vi når vi f.eks. får en pasient med en auismespekterforstyrrelse på kontoret vårt? «Ved auismespekterforstyrrelse kan helseajest ikke utstedes dersom Ilstanden er alvorlig eller omfajende. manglende evne Il å klare seg selv i dagliglivet eller å være i arbeid eller annen vanlig funksjon. skal baseres på en grundig vurdering av lege/psykolog, eventuelt med nevropsykologisk undersøkelse.» Hvordan tar vi konsekvensen av deje?

Dilemma: Henvisningsgrunn Enklest når pasienten kommer for en førerkortvurdering Verre når pasienten kommer for noe annet, og det blir vår jobb å ta opp problemsillingen Iblant har andre psykologer o.a. vært inne i bildet før uten å overholde meldeplikten. Så blir vi «skurkene»

Dilemma: Ubehagelige saker En del er godt i gang med kjøreopplæring Alle bor i indre Iveland Iblant sterkt press fra pasient og pårørende Fristende å se en annen vei eller tolke resultater lij for posiivt Verre jo nærmere pasienten vi er

Dilemma: Vanskelige avgjørelser 2 standardavvik (sd) mht. evner. Eller? 2 sd mht. andre funksjoner også? 5. percenil? Hva hvis én funksjon er svak og andre ikke? Sum-effekt av flere svake funksjoner? Alle funksjoner kanskje ikke like vikige? Og så var det det med modenhet. Skjønn må fremdeles Il.

Mulige urall: Ja Tja Nei

Lurt å lese Lov om vegtrafikk (www.lovdata.no) ForskriS om førerkort (www.lovdata.no) Førerkort veileder Il helsekrav (www.fylkesmannen.no) Norsk Psykologforenings faglige veileder (2017) (www.fylkesmannen.no)

Bedre å nekte for mange enn for få? «Det er ingen menneskerej å kjøre bil» Det er ingen menneskerej å nekte andre mennesker et valg vi selv tar som en selvfølge, så sant det ikke er nødvendig.