Fylkesmannen i Buskerud Kjetil Lenes, seniorrådgiver tlf.: Helseavdelingen

Transkript

1 Fra: Firmapost Sendt: 13. mars :11 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsuttalelse til forslag om endring av førerkortforskriftens vedlegg 1 om helsekrav Vedlegg: Høringsuttalelse FK-forskrift FMBU.pdf Fra: Lenes, Kjetil [mailto:fmbukle@fylkesmannen.no] Sendt: 13. mars :56 Til: Firmapost Emne: Høringsuttalelse til forslag om endring av førerkortforskriftens vedlegg 1 om helsekrav Vedlagt følger høringsuttalelse til forslag om endring av førerkortforskriftens vedlegg 1 om helsekrav fra Fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen i Buskerud Kjetil Lenes, seniorrådgiver tlf.: Helseavdelingen

2 Vår dato: Vår referanse: 2012/ Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Kjetil Lenes Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Innvalgstelefon: Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i førerkortforskriften Fylkesmannen i Buskerud stiller seg i utgangspunktet positiv til at helsekravene til førerrett vil bli forskriftsfestet i større grad enn i dag. Vi er i utgangspunktet også positive til at reglene endres slik at de fleste førere som i dag får dispensasjon vil oppfylle helsekravene, og at adgangen til dispensasjon vil bli sterkt begrenset. Samtidig ser vi både visse utfordringer som følge av de endringer som foreslås og behov for klargjøring av enkelte forhold. Generelle forhold Vi vil særlig framheve tre problemstillinger ved de foreslåtte endringene: Saksgang Vi kan ikke se at det fremgår tilstrekkelig klart av forslaget om, og i så fall hvem, som skal ha melding der søker oppfyller helsekravene, men kun for en begrenset periode, dvs. der helseattesten har begrenset varighet. Problemer vil kunne oppstå der legen gir tidsbegrenset attest, men hvor førerkortsøkeren ikke er fornøyd med denne og går til en annen lege for å få ny attest, eller kjører videre med det førerkortet vedkommende har. En eller annen form for «sikring» må legges inn i systemet for å forhindre at dette kan skje. Uten at dette er klargjort er det vanskelig å se for seg hvordan de nye helsekravene og de tidsbegrensede legeattestene skal fungere i praksis. Praktisk tilrettelegging for fastlegenes arbeid Forslaget legger et stort ansvar på fastlegen. Det innebærer at fastlegen får ansvar for en helhetlig medisinskfaglig vurdering av helsen opp mot helsekravene og innhenting av de helseopplysningene som er nødvendige for å sikre en forsvarlig vurdering, jf. forslagets 6. Helsekravene i forslaget til ny forskrift er meget detaljerte. De er på mange områder tilnærmet like de nåværende faglige retningslinjene fra Helsedirektoratet som fylkesmennene benytter seg av for å kunne vurdere førerkortinnehavere opp mot dagens helsekrav og behandle søknader om dispensasjon når kravene ikke er oppfylt. Ut i fra vår erfaring fra saksbehandlingen, er det vår oppfatning at fastlegene verken har tilstrekkelige trafikkmedisinske kunnskaper eller tilstrekkelig tid til å kunne overta og utøve en slik detaljert og differensiert vurdering av førerkortsøkere på forsvarlig vis, uten bruk av gode hjelpemidler. Vi forutsetter at dagens attestskjema NA 0202 skal skrives helt om før forskriften trer i kraft, da innholdet nå ikke svarer til oppbyggingen og innholdet i ny forskrift. Vi mener også at forskriften er så detaljert at det heretter ikke vil være hensiktsmessig å lage et papirbasert Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

3 Side 2 av 5 skjema som kan fange opp alle mulige vurderingsalternativer som fastlegen vil bli stilt over for. Fylkesmannen i Buskerud mener derfor at det er en forutsetning for iverksettelse av de endrede helsekravene at det fra første dag foreligger et ferdig utviklet og utprøvd elektronisk skjema som starter med avkryssing for enkle, generelle spørsmål om de helsemessige hovedkravene, slik de fremgår av vedleggets kapitler 2-18, og som åpner seg for konkrete, tilpassede tilleggsspørsmål der dette er relevant. Skjemaet må på denne måten lose fastlegen gjennom de konkrete medisinskfaglige vurderingene som må foretas. Dette bør gjøre det umulig å utstede attester der det erklæres at helsekravene er oppfylt når de faktisk ikke er det (forutsatt at skjemaet er sannferdig utfylt). Dersom et slikt verktøy ikke utvikles, er det Fylkesmannens oppfatning at overføringen av større ansvar til fastlegene vil representere en fare for trafikksikkerheten. Fastleger i en travel praksis vil ikke ha tilstrekkelig rom til å foreta disse utvidede vurderingene på forsvarlig vis uten et slikt hjelpemiddel. Vi anser det også som særlig viktig at systemet tilrettelegger for at fastlegen skriver en korrekt helseattest sett hen til det bånd som er mellom fastlege og pasient. Dette kan tilsi at Fylkesmannen i framtida bør prioritere tilsyn med fastleger i forhold til korrekte/forsvarlige helseattester og vurderinger. Vi er av den oppfatningen at forskriften og de praktiske ordninger som blir vedtatt, bør være av en slik art at det blir enklest mulig å føre tilsyn med fastlegene. Spesialistuttalelser Vi ser for oss at det spesielt vil være en utfordring å sikre gode/tilstrekkelige spesialistuttalelser, herunder at fastlegen rent faktisk innhenter ytterligere opplysninger ved mangelfullt vurderingsgrunnlag, og anser at også dette vil stille store krav til utformingen av ny helseattest. Det elektroniske skjemaet må være slik utformet at det ved sannferdig utfylling ikke er mulig å gi attest før spesialisterklæring er innhentet og vurdert i de tilfeller forskriften sier at dette er nødvendig. Øvrige synspunkter Vi er positive til at helsekravene er de samme uavhengig av behov. Dette er i tråd med hensynet til trafikksikkerheten som det overordnete hensyn og regelverket for øvrig mht. tap av førerrett. Vi anser det hensiktsmessig med bruk av tabell for aktuelle sykdomstilstander idet det legges opp til at fastlegen får ansvar for å vurdere helsekravene, og det vanskelig kan forventes at fastlegen har inngående kjennskap til regelverk og praksis. Mht. forslagets 4 første ledd bokstav b bør det presiseres, fortrinnsvis i ny veileder, hvem som er helsemyndighet, herunder om Fylkesmannen faller inn under dette alternativet. Mht. vilkårene for å gi dispensasjon etter forslagets 7, anser vi at vilkårene etter sin ordlyd bør gi en tilstrekkelig innsnevring av dispensasjonsadgangen. (Det bør imidlertid gis utfyllende retningslinjer i ny veileder på dette punktet, da særlig sett hen til at vilkåret «særlige grunner» har blitt tolket vidt til nå). Dersom det ikke skal være dispensasjonsadgang for enkelte helsekrav, bør dette fremgå uttrykkelig av vedlegg 1 til forskriften.

4 Side 3 av 5 Vi er noe skeptiske til hvordan man skal kunne sikre størst mulig grad av likebehandling på fylkesmannsnivå ved en sterkt begrenset dispensasjonsadgang, og stiller spørsmål om Helsedirektoratet bør overta ordinær saksbehandling av dispensasjonssaker. Dette på bakgrunn av at det i dag er vanskelig å få en ens praksis mellom embetene. Alternativet er at denne oppgaven for hele landet gis til ett embete eller at det etableres en egen enhet som er uavhengig av Helsedirektoratet. Vi ser ikke behov for overgangsbestemmelser, jf. forslagets 47. Det er allerede en sikkerhetsventil i forslagets 7 om dispensasjonsadgang, som gir anvisning på flere av de samme vurderingstema slik som «tungtveiende grunner» og vurdering av helsetilstand og trafikksikkerhet. Vi antar også at en overgangsbestemmelse som foreslått vil være vanskelig å praktisere, samtidig som vi legger til grunn at dispensasjoner gitt etter nåværende lovverk er gyldige for den tiden de er gitt. En overgangsbestemmelse vil også være i strid med den uttalte forutsetningen at helsekravene skal gjelde uavhengig av behov. Vedrørende konsekvenser av forslaget må det forventes at Fylkesmannen først på lang sikt får frigjort ressurser som følge av en sterkt begrenset dispensasjonsadgang og at flere saker avgjøres av lege uten å gå til Fylkesmannen. Vi må anta at det foruten stort behov for veiledning/rådgivning av fastleger og søkere i en overgangsperiode, også vil kunne bli en økning av særlig rettighetsklager (retting/sletting av journal) idet de samlede helseopplysningene er en del av søkers pasientjournal, jf. forslagets 5, men mulig også en viss økning av tilsynssaker som følge av pasientklager. Det vil også være aktuelt at Fylkesmannen utfører planlagte tilsyn med fastlegenes overholdelse av kravene i den nye forskriften. De enkelte helsekravene Kapittel 4 Syn Vi finner helsekravene som de står i forslag til ny 9 forståelige og anvendelige, med ett unntak. Det er gitt relativt spesifiserte krav til mørkeadaptasjon, blendingsfølsomhet og kontrastfølsomhet til tross for at det i høringsnotatet klart fremgår at det ikke foreligger gode metoder til eksakt vurdering av dette. Vi mener at differensierte krav derfor bør utgå. Vi mener for øvrig at 11 bør endres. Å gi førerrett selv om helsekravene ikke er oppfylt bør kun skje ved dispensasjon. Det er i forskriftsforslagets 7 gjort rede for dispensasjonsadgangen generelt. Vi ser derfor ikke noe behov for at det for enkelte helsetilstander er gjentatt at det foreligger dispensasjonsadgang. Tvert i mot bør dispensasjonsadgang kun nevnes ut over 7 dersom det ikke kan gis dispensasjon. Dette mener vi er tilfelle for synsstyrke. Det er et objektivt parameter hvor det ikke finnes gradsforskjeller hvis først kravet er underskredet. Dette i motsetning til synsfelt hvor utfallet kan være i en større eller mindre sektor. Vårt forslag er derfor at det i 11 kun skal hete Det er ikke dispensasjonsadgang for helsekravene for synsstyrke. Slik vi forstår høringsnotatet er dispensasjonsadgangen nevnt i EU-direktiv 2009/113/EU av 25. august Imidlertid er direktivet et minimumskrav til helse og vi ønsker derfor å foreslå nevnte innskjerping.

5 Side 4 av 5 Kapittel 6 Kognitiv svikt Foreslått ny 15 er i hovedsak godt formulert. Vi har imidlertid erfart at en del allmennleger finner det vanskelig å vurdere om en gitt tilstand «kan føre til økt trafikksikkerhetsrisiko». Vi vil derfor tro at det på dette punktet vil være behov for et betydelig veiledningsarbeid og utarbeidelse av mer eksakte bedømmelseskriterier. Kapittel 7 Nevrologiske sykdommer Vi finner 17 i hovedsak god. I det framlagte forslaget er det ikke anført helsekrav for demens og høyere klasser. Vi antar at helsekravene da ikke er oppfylt. Vi ser ikke at det er hensiktsmessig å skille mellom parkinsonisme i punkt 8 og Parkinsons sykdom i punkt 10. Dersom et skille er ønskelig bør det stå «parkinsonisme unntatt Parkinsons sykdom» i punkt 8, og punkt 9 og 10 bør bytte plass. Kapittel 8 Epilepsi og epilepsiliknende anfall Selv om tabellen i 20 er kompleks finner vi den i hovedsak anvendelig. Etter vårt syn vil det være en bedre flyt om punkt en flyttes til før punkt fem. Vi stiller spørsmål om det er hensiktsmessig å angi vurdering av risiko i prosent slik som i forslagets 20 og 22. Om dette er nødvendig av hensyn til EU-direktiv, bør risikovurderingen operasjonaliseres i veileder. Dette kan gjøres med begreper som «ikke større enn hos normalbefolkningen» og «moderat forhøyet». Videre synes vi grensen for akseptert årlig risiko under pkt. 5 om «Epilepsianfall bare under søvn» kan gjøres klarere. Det står her at helsekravet skal være oppfylt når risikoen for nytt anfall under føring av motorvogn er mindre enn 20 %. Vi mener at det blir bedre samsvar med resten av forskriften om «under kjøring» endres til «i våken tilstand». Vi er ellers ikke enig i at psykogene anfall hører med her, ettersom 20 kun dreier seg om nevrologiske tilstander, eller at det kreves attest fra nevrolog. 22 synes mer egnet, hvor dette nærmest er en undergruppe under pkt. 2 og 3. Riktignok har noen både epilepsi og psykogene anfall, men dette er et mindretall. Vi vil tro at attest fra psykolog/psykiater vil være vel så relevant når det gjelder risikoen for nye anfall, jf C Lund et als artikkel Psykogene ikkeepileptiske anfall, Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: Kapittel 11 Hjerte- og karsykdommer Her bør det vurderes å ta med medfødte og ervervede hjertelidelser som gir kronisk hypoksi og økt risiko for embolisering. Dette vil for eksempel være pulmonal hypertensjon med trykk i lungekretsløpet høyere enn trykket i systemkretsløpet og medfødte feil med funksjonell singel ventrikkel og bidireksjonal cavopulmonal konneks. Kapittel 13 Psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser og utviklingshemminger Vi mener at 35 i hovedsak er god. Imidlertid finner vi pkt. 7 vedrørende psykisk utviklingshemming hvor det står at «helsekravene er oppfylt dersom relevant spesialist vurderer at funksjonsnivå er forenlig med sikker føring av motorvogn» utilstrekkelig. Som et minimum bør det framgå at vurderingen må gjøres av spesialister på kombinasjonen trafikkmedisin og kognitiv svekkelse.

6 Side 5 av 5 Kapittel 14 Bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen Vi mener at 37 pkt. 1 4 i hovedsak er gode. Vi ser imidlertid ikke at forskjellsbehandlingen av alkohol og andre rusmidler i pkt. 2 og 3 er begrunnet. Det framgår at for avhengighet av alkohol er helsekravene oppfylt etter 12 måneder, mens for alle andre rusmidler gjelder 6 måneder. Vi finner det også problematisk at helsekravene setter samme kontrollregime for så farmakokinetisk ulike rusmidler som cannabis og kokain/amfetamin. Når det gjelder pkt. 5 7 om legemidler legger vi merke til at kombinasjonsparadokset fortsatt finnes. Dette gjør at for eksempel fast inntak av 2 tabletter Paralgin forte og 7,5 mg Zopiklon er uforenlig med førerrett, mens daglig inntak av 55 tabletter Paralgin forte ikke er i strid med helsekravene. Dette er et utslag av helsekravene som vil være vanskelig å forstå for allmenheten og som vi er usikre på om er fornuftig i forhold til trafikksikkerheten. For øvrig er det i pkt. 6 ikke angitt om morfindosen er ved parenteral eller annen administrasjon. Dette vil kunne skape uklarhet. Kapittel 16 Svekket førlighet For øvrige kapitler om helsekrav er de spesifikke kravene i hovedsak fremstilt tabellarisk. For svekket førlighet er det ikke utarbeidet tabell, og det er heller ikke spesifisert på annen måte. Det står i høringsnotatet at «Nytt Vedlegg 1 legger inn i forskrift det som spesifikt skal vurderes i forhold til svekket førlighet. Ny veileder vil vektlegge god vurdering av helsesvekkelser som ofte følger med førlighetssvekkelse». Vi savner at dette i høringsrunden ikke er fremstilt i forskriftsutkastet eller høringsnotatet på en måte som gjør det mulig å komme med en vurdering av det som tenkes foreslått. Etter fullmakt Ketil Kongelstad fylkeslege Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kjetil Lenes seniorrådgiver