Av: Ida Karoline, Yasmin og Ågot Johanne(1a) Boligbygging 1
Innholdfortegnelse Innledning 2 Fase én - dagens situasjon... 4 Boligstatistikk... 5 Boliger i ulike faser... 6 Områdeanalyse. 8 Romlig analyse. 13 Oppsummering. 15 Fase to - visjon og konsept... 16 Miljøvennlig bygging... 17 Klimapyramiden... 17 Lav- og passivenergihus... 17 Oversiktskart... 18 Boligforslag... 19 Sammenheng og bevegelsesmønster... 27 Byggeprosess... 28 Konklusjon... 29 Kilder... 30 Problemstilling Kan boligbygging være med på å fremme et tettsted? Mål Vi vil, ved hjelp av en områdeanalyse, kartlegge hvilke områder i Ås tettsted som er potensielt aktuelle for utbygging. Stikkord for vårt mål er energieffektive hua og høy tetthet, og vi vil gi et boligtypeforslag til hvert område som svarer til disse kriteriene. Innledning Vi har fått i oppdrag å legge frem et forslag om hvordan behovet for nye boliger i Ås kan løses i fremtiden. Ås er en kommune med mye plass, men med begrenset mulighet for utbygging. Kommunen i korte trekk: Ås ligger i Akershus fylke, ca 35 km sør for Oslo. Kommunen er 103 km2 i størrelse, og teller 16. 386 innbyggere pr. 1. jan 2010. Ca halvparten av innbyggerne bor i Ås tettsted (8353 pr. 2008). Universitetet for miljøog biovitenskap holder til her, og universitetet er en viktig arbeidsinstitusjon. Ås kommune består hovedsakelig av tre tettsteder - Nordby, Ås tettsted og Kroer. Ås tettsted kan deles inn i ulike soner - sentrumskjerne, UMB-campus, ulike boligfelt og ulike næringsområder som omsorgsboliger, næring og gårdsbruk. Prognoser fra Statistisk Sentralbyrå tilsier at innbyggertallet for Ås tettsted vil være bortimot fordoblet innen 2050. På et generelt plan vil kommunens innbyggertall ha en jevn vekst på ca 2 2
% årlig. Det at Norges Veterinærhøgskole slås sammen med UMB vil være en vesentlig faktor, og med en ny avdeling ved UMB følger enda flere beboere i form av både studenter og ansatte. Vi har valgt å begrense oppgaven vår til Ås tettsted, og det har vi gjort fordi det er mest aktuelt å bygge flere boliger der. Kommunen ønsker dessuten å legge vekt på og utvikle dette området. Vi har arbeidet etter denne metoden: Å bygge/ fortette er en kompleks prosess, og krever grundig arbeid. Dette forslaget vil bli gitt i to deler en analysedel og en planforslagsdel. Analysedelen, fase én, inneholder informasjon og analyser av de eksisterende forholdene hvilke hensyn man må ta, egnet/uegnet grunn, mangler/ behov, og lignende. Vi gikk i fase én ut og registrerte de forskjellige boligområdene. For å kartlegge områdenes kvaliteter benyttet vi områdeanalyse som hovedanalyse, og deretter en romlig analyse som delanalyse. Områdeanalysen forteller oss om stedets kvaliteter og egenskaper, mens den romlige analysen forteller littom sosial betydning og funksjon. Fase to inneholder forslag til hvordan det kan gjøres på hvert område, samt ideer om hvordan man kan forbedre uterommet. Videre gis det en presentasjon av sammenheng mellom de fem områdene og bevegelsesmønster, og presentasjon av byggeprosess. Vi har gått for en miljøvennlig profil som innebærer passiv/lavenergihus, både fordi det er hensiktsmessig for fremtiden og fordi Ås, med Universitetet for miljø- og biovitenskap er i en unik posisjon til å gå frem som en kommune som satser på miljø. 3
Fase én Dagens situasjon I den eksisterende kommuneplanen går det som nevnt frem at det vil være en antatt folkevekst på omtrent 2 % årlig, i alle aldersgrupper. Aldersgruppene klassifiseres på følgende måte: 0-5 år, 6-12 år, 13-15 år, 20-66 år, 67-79 år og over 80 år. Fordelingen og veksten innenfor de ulike gruppene vil se omtrent slik ut: *Diagrammet er basert på nåværende kommuneplans vekstprognoser Med seks alderskategorier er det ulike behov som skal dekkes, og vil prøve å legge frem forslag som kan passe for alle på tvers av alder, interesser og behov. Kommunen legger stor vekt på at de ønsker å bevare og fortette innenfor tettstedsområdet fremfor å ta av nye arealer. Ettersom kommunen har store landbruksverdier vil det være snakk om integrering av ny byggmasse i allerede utbygde områder. Det blir satt fokus på å bevare grønne områder og lunger, traseer, små skoger og dyrkede områder. Omgivelsene skal være sunne for alle aldersgrupper, og kommunen ønsker å utforme slik at det lettere kan skapes kontakt på tvers av forskjellige målgrupper. Det betyr at uterommene omkring nye boligarealer også krever omtanke. Uterom inkluderer også sentrumsutvikling det er ønskelig at ny bebyggelse samles nær sentrum som både er kjernen i kommunen og kollektivt knutepunkt. Det er nevnt at det ikke er ønsket anleggelse av nye veier, noe som ytterligere understreker ønsket om å legge ny bebyggelse innenfor tettstedsgrensen, der veinettet allerede er fungerende. 4
Boligstatistikk For å få et innblikk i hvordan befolkningen i Ås kommune bor har vi brukt SSB sine nettsider for å få en oversikt. Ås har en dominans av frittliggende eneboliger/ våningshus tilknyttet gårdsdrift. Dette kommer ikke som noen overraskelse ettersom Ås er en typisk landbrukskommune. Etter det kommer blokk/ leiegård med mer enn tre etasjer frem, dessuten fremheves også hus i kjede/rekkehus. Vi ser i tabellen til venstre hvordan ulikeboligtyper er fordelt: Når det kommer til eie- og leie forhold, er det flest mellom 45-69 år som eier sin egen bolig. De som dominerer på leiemarkedet er personer mellom 25-34 år. 5
Boligetablering i ulike faser Bildet viser en typisk bolig for førstegangsetablerere i alderen 20-35 år, det vil si unge enslige eller par, og kanskje småbarnsforeldre. Disse boligene er ofte godt egnet for studenter. Det er små leiligheter med god beliggenhet, og ofte med lav standard. Her vises det en typisk bolig for andregangsetablerere. De er i gjennomsnitt i alderen 25-45 år, og er gjerne mer voksne par med barn. I gjennomsnitt bor det ca 3,0 personer i hver bolig. Husene er ofte av typen rekkehus, tomannsbolig eller lignende. 6
Enebolig er den boligtypen som dominerer i hele kommunen. Menneskene som bor i eneboliger er voksne par, gjerne med litt eldre barn. Familiestørrelsen er ca 3,2 personer pr. bolig, og gjennomsnittsalder er fra 0-55 år. Huset på bildet er en hustype man finner i Kajaområdet. De fjerdegangsetablerende er mennesker i alderen 50-85 år. Det er ofte en liten leilighet som ligger sentralt til og som har høy standard. Det er gjerne eldre enslige eller par, og familiestørrelsen er på ca 1,4 personer pr bolig. 7
Områdeanalyse OMRÅDEINNDELING: Vi har delt inn Ås tettsted i ni områder. De fire første områdene er boligfelt. De fem siste områdene er områder som vi ønsker å finne ut om er aktuelle for utbygging. I områdeanalysen har vi brukt LKM-varianten. I denne varianten foregår analysen på ett nivå, dette syntes vi passet oss best for vårt prosjekt, siden vi ønsket å analysere området på overordnet vis.for å dele opp områdene har vi brukt kulturgeografiske avgrensninger, dvs. at vi har delt opp landskapet etter hva som eksisterer der i dag. Dette kan være skog, dyrka mark eller boligområder. Vi har også vært ute i felten og gjort romlig visuelle registreringer. Her har vi lagt mest vekt på boligområdene, for å se hva slags boligtyper som dominerer, hvordan boligene er plassert i forhold til hverandre og tomtestørrelser og beplanting. Når det gjelder de potensielle utbyggingsområdene har vi klassifisert dem som egnet, betinget egnet eller uegnet. I denne vurderingen har vi vurdert ut ifra de verdier hvert område har, som truede arter, lokale og nasjonale verdier, naturtyper og lignede. 8
Område 1 (grønn) Område 1 er det største boligfeltet. I dette området dominerer hus som har én etasje, og som enten har garasje ved siden av eller som en del av huset. Mange av husene er bygget i 70- talls stil, med en godt etablert beplantning i hagen som skjermer for innsyn og som fungerer som et skille fra naboer. Husene ligger tett inntil hverandre, men på noen plasser er arealene mellom husene større. Arealene er for det meste et sted mellom ca 700 m2 til 1daa. Delen av feltet som ligger nordvest er plassert i skråning, og her er noen av husene bygd slik at de følger terrenget. På dette området finner vi også en del fjellknauser, som også preger hagene (mange fine fjellhager). Det er mest eneboliger her, men vi har også registrert rekkehus, og noen 2-3 mannsboliger. De husene som er bygget i senere tid er som regel på to etasjer. Det forekommer også at andre hus er på to etasjer, men det dominerer ikke i dette feltet. Biltrafikken rundt på boligfeltet går ofte fort, noe som kan være litt skremmende fordi det er mange barn som bruker samme vei til å gå og sykle på. Vi registrerte også noen friområder. Vi la spesielt merke til at det var et friområde som var veldig gjengrodd og som ikke så spesielt innbydende ut. Område 2 (Lyseblå). Dette området er dominert av to typer bebyggelse. Den første typen er små eneboliger på én etasje, med garasje. Tomtearealene er middels store, ganske likt som på område 1, ca 1-1,5 daa. Hagene har ofte en godt etablert vegetasjon. Sammenlignet med område 1 så vi ikke like ofte at vegetasjon ble brukt som et skille mellom eiendommene. Den andre typen er store hus, sannsynligs to- eller tremannsboliger. Det er felles garasjer i nærheten av disse leilighetene. Det er også åpne tomtearealer rundt disse leilighetene, 1-1,3 daa, men hvor godt vedlikeholdt dette er varier er veldig. Noen steder var det klippet plen, og ryddig beplanting, mens på andre steder kunne det se ut som om det skulle gro igjen. I midten av dette feltet, ikke så langt unna aldershjem og næring, er det en blokk, noe som skiller seg ut fra resten av feltet. Når vi var ute og registrerte, så vi at det var merket opp tursti, en god kvalitet for beboerne i feltet. Vi registrerte og at den faktisk var i bruk. Selv om det både er barneskole og barnehage i nærheten, bør det være et sted hvor barn kan samles, en lekeplass. Det finnes en i sentrum, men den er ikke noe spesielt innbydende for barn. Biltrafikken der går også tidvis veldig fort. Der det var mest trafikk var det laget en litt bredere skulder som kunne brukes til gangfelt. Område 1:enmannsbolig område 2: flermannsbolig 9
Område 3 (Gul) Dette området kan deles inn i to deler: gammel villabebyggelse og nyere bebyggelse med rekkehus og blokkbebyggelse (som det dominerende). I villaområdet er tomtestørrelsen litt varierende, men størrelsen ligger i snitt på 1-2 daa. Beplantningen i hagene er som regel godt etablert og brukes mye til å skjerme for innsyn. I den nye delen varierte tomtearealet mer, her kan tomtene være fra 500m2 til litt over 1 daa. Blokkbebyggelsen ligger nærmest skogen. Her registrerte vi en enkel lekeplass ved den ene blokka med en liten sklie og sandkasse. Det ble ikke registrert noe særlig med beplantning rundt blokkene, men rundt småhus og rekkehus var det mer beplantning. Verdt å merke seg ved rekkehusene er at det ikke er så store tomtearealer, men at det allikevel er små, koselige rom der som oppleves som personlige. Rundt rekkehusene avviker tomteformene fra de ellers kvadratiske tomtene. Den østligste delen av feltet blir preget av en del støy fra toget, noe som ikke er en særlig god kvalitet ved dette området. Område 4 (Mørkeblå) På dette område finner vi mye bebyggelse av nyere dato; rekkehus, flermannsboliger, og eneboliger med to etasjer er typisk. Veien fra sentrum og opp til feltet har gangvei, noe som er positivt. Dette feltet skiller seg ut fra de andre feltene med tanke på tomtestørrelse. Tomtestørrelsen ligger som regel et sted mellom ca 400 m2 til 900 m2, og tomteformen er ikke den typiske kvadratiske tomta, selv om det forekommer her og. Rekkehusene ligger i skrått terreng, og har en del areal rundt seg. Noe av arealet blir brukt til plantefelt siden det ikke er noe annen god måte å få utnyttet det på. Vi registrerte at det var en del leker, trampoliner og huskestativ rundt på eiendommene, noe som tyder på at det er en del barn her. I hagene var det beplanting og det var mye god variasjon i hva som var plantet. Noen steder på område 4 var det også brukt en del thuja, noe som er til kontrast fra de andre boligfeltene vi har undersøkt. Område 5 (Rosa) På dette området er det fulldyrket mark. Det ligger som et bindeledd mellom område 1 og sentrum. Dette er et potensielt sted å bygge hus på, med tanke på at det ligger sentralt. Men på en annen side, jordene er viktige landemerker for Ås. Hvis man bygger boliger her, kan dette ødelegge litt av det typiske for Ås. I dette området ligger det to gårdsbruk, ved den ene gården ligger det en naturtype (dam) som kategorisert som nasjonalt og regionalt viktig. Vi finner også truede arter i dette området som Crex crex - Åkerrikse, som er kategorisert til kritisk truet. I dette området finner vi løsmasser domineret av et tykt lag av fjord/ havavsetning. Man finner også en del små områder med et tynt lag av hav/fjord/strandavsetning. Dette området har vi vurdert til betinget egnet, det vil si at det må tas hensyn til truede arter og de to gårdsbrukene som ligger i dette området, og det må vernes om den nasjonale/ regionale viktige naturtypen. Område 6 (Mørk lilla) 10 område 3: villa område 4: rekkehus Dette området ligger vest for område 3, og det er flatt. I dag er det brukt til dyrket mark. Her finner vi den samme problemstillingen som på område 5 bruke eller bevare dyrket mark.. I tillegg i nærheten av dette området er det et yngleområde for åkerrikse - Crex crex - som er klassifisert til kritisk truet, ifølge rødlisten til artsdatabanken. Hvis det blir gjort endringer i dette området kan dette forstyrre for arten. I dette området dominerer et tykt lag av fjord/havavsetning. En tynn strekning består av marinavsetning og randmorene, og vi finner litt bart fjell. Dette området har vi også vurdert til betinget egnet. Her må det eventuelt gjøres tiltak for å verne om truede arter.
Område 8(Hvit) I dette område finner vi skog med lav bonitet. Det er rikt artsmangfold. For det meste er det planter i dette området som er truet, som eksempel: kjempesoleie - Ranunculus lingua - og myrtelg - Thelypteris Palustris - er sterk truet. Veikstarr - Carex Disperma - er nært truet. Det ligger også en myr i dette området som er klassifisert som lokalt viktig. Med tanke på løsmasser skiller dette området seg ut fra de to andre områdene - her består løsmassene av torv og myr. Dette er viktig å ta med i vurderingen, med tanke på om det må gjøres ekstra sikringstiltak ved en eventuell utbygning. Dette området har vi vurdert til uegnet, fordi dette myrområdet er lokalt viktig og fordi det er mange truede arter som lever i dette området. Område 7(Orange) Dette området skrår ned mot jernbanen. I følge kommuneplanens arealdel er noe av dette området allerede regulert til næring/bolig, men når vi var ute og registrerte var det ikke påbegynt noe utbygging ennå. Med tanke på at dette området er nær jernbanen kommer dette til å føre til mye støy for eventuelle nye beboere, noe som er en dårlig kvalitet. Dersom man skal disponere dette området som boligområde må det gjøres tiltak slik at togstøyet eventuelt blir dempet/redusert. Også her finner vi truede arter, som eksempel Sturnus vulgaris- Stær som er kategorisert til nært truet. I dette området dominerer løsmasser av et tykt lag med fjord/ havavsetning. Dette området har vi vurdert som betinget egnet. Her må det også eventuelt gjøres tiltak for å verne om truede arter, og gjøre tiltak for å dempe støy fra jernbanen. Område 9(Rødt) I dette området finner vi skog med høy og middels bonitet. Vi finner også en del arter her, de fleste er livskraftige i følge Artsdatabanken, men vi finner noen arter her også som Carex hartmanii- Hartmansstarr som er kategorisert som sterkt truet. I dette området dominerer løsmasser som torv/myr, men vi finner også en stripe med randmorene. Dette området har vi vurdert til betinget egent. Det må eventuelt gjøres tiltak for de truede artene, og løsmassene som eksisterer her i dag. 11
Oppsummering Etter å ha gjort disse registreringene har vi kommet fram til at det er potensielt gode bokvaliteter i boligfeltene. Men hvis man skal oppnå boligbebyggelse med høy tetthet, må vi komme fram til nye bokvaliteter som kan gjøre Ås sentrum til et hyggelig sted å bo. Vi vil videre i fase to jobbe med områdene 5, 6, 7 og 9, og komme med forslag om fortetting/aktuelle boligtyper. 12
Romlig analyse Analysert etter Kevin Lynch-metoden. Kevin Lynch metode går ut på å analysere by/tettsted, og vi valgte å benytte denne metoden for å belyse kvalitetene ved stedet, og kartlegge gode funksjoner. Paths Edges Paths går ut på å observere og registrere stier, gangveier, veier, jernbaner og lignende. Jernbanen i Ås sentrum er en sentral plass. Det er mange studenter og pendlere som bruker dette fremkomstmiddelet dagelig. Det gir derfor til dels strømninger til og fra dette området. I tillegg er det et busstopp her som forgreiner disse kollektivårene sammen. Biltrafikken i Ås sentrum er av middels størrelse. Mengden dreier seg i hovedsak om fremkomst til og fra de ulike næringsinstitusjonene i sentrum. Hovedveien ligger utenfor sentrum, og begrenser derfor trafikken og støyen som kunne ha vært i Ås sentrum. Gang- og sykkelveier ligger i hovedsak inntil veier. Strekningen mellom Ås stasjon og UMB er en sentral og mye brukt gangog sykkelstrekning. I mellom Åsgård skole og kommunehuset går det en gangsti som er med på å knytte disse to områdene sammen. Edges, eller grenser, går ut på å registrere de kantene som er med på avgrense områder. Det kan være bygg, murer, vegetasjon eller veier som kan være med på å skape grenser. I Ås sentrum er det i hovedsak mange massive bygg som man kan karakterisere som grenser. Bygget som rommer KIWI (og en rekke boliger) er høyt, monumentalt og massivt. Dette bygget skaper en romlig begrensning i forhold til å integrere togstasjonen med resten av Ås sentrum. Nord i sentrum (rommet mellom Ås kommunehus og bunnpris, sportsbutikken etc.) er det et område som er avgrenset av veier, Ås kommunehus og div butikker. Rommet i mellom er distansert i forhold til resten av sentrum. Kommunehuset som ligger midt i sentrum er et bygg som til dels er med på å skjerme og avgrense helheten i sentrum. Paths Edges 13
14 Landmarks Landmarks Landemerkene, eller orienteringspunktene, består av enkeltelementer. Dette er betydningsfulle bygninger eller andre institusjoner. Orienteringspunktene er de punktene som man orienterer seg ut fra, og de man beskriver ovenfor andre som ikke er kjent på stedet. De kan ha en type verdi, for eksempel som et samlingspunkt på 17. mai eller et daglig besøkssted, som en togstasjon. De viktigste landemerkene som er i Ås sentrum er de to skolene, togstasjonen, kommunehuset, ulike butikker og scenen utenfor kommunehuset. Nodes Knutepunkter handler om sentrale møtesteder innen biltrafikk og menneskelig aktivitet. De hovedsakelige knutepunktene i Ås sentrum er Nodes rettet mot togstasjonen og de aktivitetene som skjer rundt, som buss og biltrafikk. Det er mange studenter og pendlere som benytter tog hver dag, og de bidrar daglig til stor aktivitet i dette området. Andre markerte områder viser veikryss og gang/ sykkeloverganger som er sentrale i forhold til møtepunkter. Districts De karakteristiske områdene som er markert på kartet til høyre er områder med en spesiell betydning/ faktorer som gir området en egen identitet. Den første markeringen fra venstre beskriver et åpent område. Her går det en gangsti som binder den vestlige delen av sentrum sammen(det er snakk om den lille traseen fra kulturhuset til Åsgård skole). Grunnen til at dette er en del av sentrum som skiller seg ut fra resten, er Districts det åpne og grønne. Et annet område som er merket av er det området som inneholder mest trafikk, og sykkel-/fotovergang. Det er krysset ved blomsterbutikken. Der går det fra et tett og lukket rom til en åpen plass, hvor det skjer mye og man har bred utsikt til de fleste steder i sentrum. Stasjonsområdet er et åpent område som er preget av dynamisk bevegelse; av mennesker som kjører, går, sykler, og som tar buss og tog. Det er allikevel et område som kan virke øde og tomt på den tiden av døgnet det ikke går kollektivtrafikk der. Området mellom kommunehuset og Bunnpris nord i sentrum ligger litt for seg selv. Det er en parkeringsplass midt i, og en trerekke langs veien som er med på å avgrense rommet. Analysen viser plasser i sentrum som er viktige møteplasser og knutepunkt for mennesker. Den viser også hva som kan være et hinder for gode møteplasser og et godt helhetlig sentrum.
Oppsummering I fase én har vi sett på Ås sentrum sine boligområder, og funnet ut hvilke boligtyper og kvaliteter som dominerer. Områdeanalysen viser at Ås tettsted grovt sett består av to typer landskap (bebyggelse og dyrket mark), og at begge typene er viktige. Boligområdene er hovedsakelig lavbebyggelse på en-to etasjer (med unntak av noe blokkbebyggelse), og det er korte avstander til grønne områder. Boligområdene viser at Ås er et sted der alle kan bo, en slags familiekommune, som legger vekt på sunnhet, god oppvekst, et godt miljø og utvikling. Pr. idag er det en dominans av eneboliger med middels store hager (ca 1daa), noe som er en fin bokvalitet. Men når man bygge boliger med høy tetthet er denne kvaliteten vanskelig å ta vare på. Romanalysen viser at fremkomstveiene (med bil, til fots, på sykkel etc.) er relativt godt utbygd. Det er lett å ferdes rundt i sentrum, og det er positivt at ikke hovedtrafikkåren skjærer gjennom sentrumsområdet. Romlig sett er sentrumskjernen godt avgrenset av bygg, med store jorder på hver sin side. De offentlige kvalitetene i Ås sentrum, som møteplasser og andre oppholdsområder, kan bli bedre. Sentrum er nå et område som ikke fungerer som det burde. Ønsket vårt er å binde sammen sentrumskjernen med de nye boligfeltene, slik at de vil utgjøre en større helhet. Vi vil også se på ulike prosjekter som er relatert til energisparende løsninger innefor boligutbygging. 15
Fase to Visjon Konsept Spredte boligfelt, liten sentrumskjerne. Konseptskissen viser konseptet vårt på en enkel og kortfattet måte. Vi har valgt å konsentrere de nye boligområdene nært opptil Ås sentrum. Hensikten er å gjøre Ås sentrum til et mer levende og ettertraktet sted å være. I vårt konsept vil vi i hovedsak se på miljøboliger som passivhus og lavenergihus. Samtidig med å finne boligtyper med høy tetthet. Stikkordene for vårt konsept er energi og samhold. Til høyre er konsetpskissen som illusterer konsepet vårt med å knytte sentrums kjernen mer sammrn til en enhet. Vår visjon er å få Ås til å bli en forbildekommune med gode eksempler på energibesparende boligløsninger og høy tetthet. Vi ser for oss Ås tettsted som et levende forskningsområde for miljøutvikling. Samtidig ønsker vi å skape gode, miljøvennlige uterom, som skal være med å knytte sentrum og boligfelter til en fullstendig kjerne. Boligfelt og sentrumskjerne bundet sammen. Større helhet. 16
Miljøvennlig boligbygging Hvilke tiltak kan man gjøre selv? Hva er lavenergi- og passivhus? I fase én fant vi at jordbruksområdene har stor betydning for innbyggerne, og jordbruket er en av de viktigste matressursene Ås har. Vi ønsker å bygge så tett som mulig rundt sentrum, dette gjør at sentrum blir mer livlig på kvelden og bilbruk blir redusert. Man kan gå til nødvendige ærend som butikker, barnehage og skole. Toget blir et aktuelt framkomstmiddel, ettersom man får gangavstand til toget. På denne måten blir man også mer miljøvennlig. Vi har også mange gode grunner for å bygge miljøvennlig med høy tetthet. Den største grunnen er kanskje at Ås kommune kan bli en forbildekommune ved å benytte nye boligtyper. Dette vil forhåpentligvis gjøre at flere mennesker vil bosette seg i Ås tettsted. Å leve miljøvennlig har blitt en trend, og folk blir stadig mer interesserte i å bidra med forebyggende tiltak. De som flytter inn i miljøvennlige hus vil få en stolthetsfølelse av å bo i Ås ved å føle at de gjør sin del for miljøet. Et lavenergihus har mindre energibehov enn et vanlig hus. Et lavenergihus har et årlig behov på 100 kwh/m2 eller mindre. Til sammenligning har et vanlig hus et energibehov på 170kWh/m2 pr år. Et passivhus har et årlig energibehov på 65kWh/ m2. For både passivhus og lavenergiboliger kreves det ulik standard for å oppnå ønsket effekt. Dette gjelder f.eks. isolasjonstykkelse, vinduskvalitet, oppvarmingsmetode osv. Selv om miljøvennlige hus kan være dyrere å bygge, vil det lønne seg i det lange løp. For å bygge et passivhus kan man regne med en ekstrakostnad på 400-1100kr pr m2. Med tanke på oppvarmingskostnader og strømutgifter blir det sagt at den ekstra kostnaden ved å bygge et lavenergihus eller passivhus vil bli nedbetalt gjennom reduserte strømog oppvarmingsutgifter. 17
Oversiktskart De markerte områdene på kartet er de områdene vi ser på som potensielle utbyggingsområder. Det er 5 områder som er markert, 4 av de er nær beliggende sentrum og det siste ligger nær UMB. Området som er markert i sentrum har vi delt inn 4 mindre områder. Videre i fase to vil vi gå dypere inn i hvert område. 18
Boligforslag til områdene Rødt område - sentrum I sentrum ønsker vi å skape et dynamisk bomiljø der næring, sosialt samvær etc. går godt overens med å bo. Erik Johansen-området Som eksempel kan man se på et prosjekt som Ringnes park i Oslo. Det gir en idé om hvordan type hvordan kompleks vi ønsker i sentrum (i mindre skala, husene bør være noe lavere). Hensikten er dynamikk og liv det vil være egnet for de som er mye på farten, for de som vil ha høy tilgjengelighet og høy standard, og som er opptatt av livsstil. Fordeler: sentralt Egnet for: veletablerte, andre Uterom: Vi vil hente inspirasjon fra uteromsutformingen til et prosjekt i Skien, der bakgården i en gård er utformet etter ideen levende gårdsrom. 19
Bak Fargerike / motsatt side av Ås rådhus Området er attraktivt fordi det er kort avstand til service og kollektivtransport. Det er mye bebyggelse rundt og mindre frie arealer, dermed er området best egnet for voksne, studenter og familier med eldre barn. Fordeler: sentralt Egnet for: voksne, studenter, familier Uterom: Her tenkte vi å lage et uterom som kan linke boligene på Ås brannstasjon og disse sammen. Her har vi brukt to eksempler fra BLARK, begge er fra Pilestredet park i Oslo. 20 Eksempel: Boligreferanse fra Lørenskog, MNLA arkitekter.
Tidligere Ås brannstasjon Området er attraktivt fordi det er kort avstand til service og kollektivtransport. Det er mye bebyggelse rundt og mindre frie arealer, i tillegg ligger toglinjen i nærheten dermed er området best egnet for voksne, studenter og familier med eldre barn. Fordeler: sentralt, nær kollektivtransport Egnet for: voksne, studenter, pendlere Uterom: Her kan vi tenke oss noe massivt grått og åpent på fremsiden, med tanke på at det kan (skal) være næring i første etasje. Her har vi hentet et eksempel fra Odda, laget av BLARK. I dette anlegget finner vi et vannarrangement som får oppmerksomhet fra barn og som gjør plassen spennende. Det er også benker som fungerer som møteplass eller som oppholdssted. Referanseprosjekt fra Østerrike, arkitekt: Walter Unterrainer 21
Referanseprosjekt: The New Timbercity (blått område) Arkitekter: A.A.R.T. arkitekter. Området rundt Coop Mega og Rema 1000 Referanseprosjekt, Svartlamoen, Trondheim (rosa område) Arkitekt: Brendeland & Kristoffersen Arkitekter A/S. Området er utsatt for lyd fra både trafikk og tog. Vi foreslår allikevel å bygge studentboliger der, ettersom studenter har færre krav, er mer tolerante når det kommer til bosted og flytter oftere. Kvalitetsmessig er det sentralt, nær servic, kort avstand til kollektivtransport og relativt kort avstand til UMB. Fordeler: sentralt Egnet for: studenter og etablerte. Uterom: I dette området har vi planlagt å bygge massive trebygg, og vi ønsker å beplante med typiske norske treslag som gran, furu, bjørk osv. Her har vi bruk et prosjekt fra Ballerup i Danmark, og det er SLA som har laget prosjektet. 22
Jordet øst for jernbanespor - orange Området er egnet for blokkbebyggelse og kan passe for alle målgrupper. Det vil være plass til å skape et uterom med beplantning, og muligens noen lekeapparater. Som eksempel kan man se på Løvåshagen i Bergen, et kompleks med passivhus. Fordeler: store frie arealer, barnevennlig Egnet for: familier, andre Uterom: I mellom blokkene ønsker vi å lage et uterom som har noe å by på for alle. Her viser vi til Nansenparken i Bærum, i en betraktelig mindre skala. Denne parken har mange fine egenskaper som vi syntes passer godt inn i dette området. 23
Jordet vest for tjernbanespor - blå Området er preget av jernbanen, både estetisk og støymessig. Dermed ønsker vi å legge noe stort og massivt der, og vi viser til Egenes park i Stavanger. Egenes park er bygget i treverk, og noe lignende vil gli pent inn i landskapet i Ås. Det er variasjon i leilighetsstørrelse, og det er bygget et funksjonelt uterom som vil bidra til at mennesker kommer sammen. Det vil kunne knytte ulike målgrupper sammen og skape et mangfoldig miljø. Det er verdt å nevne at Egenes park inneholder en barnehage, en praktisk idé. Området er sentralt og nært kollektivt knutepunkt, og er ekstra egnet for pendlere. Fordeler: Kort vei til kollektivnett, stort uterom, sentralt. Egnet for: Småbarnsfamilier, pendlere, andre Uterom: Fra bofeltet og bort til togstasjonen vil vi anlegge en grønn korridor som gjør gangavstanden litt mer hyggelig. Korridoren vil også fungere som skjerm for togstøy. For å knytte sammen boligfeltene vil vi lage en undergang under togsporene. Her har vi brukt Ladegårds parken som eksempel for utforming. Det er SLA som har tegnet anlegget. 24
Søråsjordet - grønn Grønt område ligger i ytterkanten av et eksisterende boligfelt i et rolig område. Her tenker vi oss kombinerte boligformer for eksempel lavblokker og rekkehus. Det finnes allerede en liten skog langs dette jordet, og ideen er å bevare litt av skogsuttrykket. Dermed vil det ligge i flotte naturomgivelser, samtidig som det er kort vei til sentrum. Fordeler: stille område, mye grønt, Egnet for: småbarnsfamilier, etablerte Uterom: Her har vi ønsket å ha et uterom som kan passe barn, voksne og eldre. Her har vi brukt Tingbjerg utterselvhouses som eksempel, og det er SLA som har tegnet anlegget. Over:Marilunden, Stavanger. Ferdigstilt. Under: Rudshagen borettslag, Mortensrud, Oslo. 25
Hotel Kirkenes, Kirkenes. Område 5 Rosa Område 5 ligger nær naturområder og turstier, og i nærheten av UMB. Vi vil ta vare på naturen rundt og bygge lave boliger som passer inn med omgivelsene. Fordeler: nær natur, rolig område. Egnet for: studenter, friluftsmennesker Aaland Summerhouse, Saunders & Wilhelmsen, 2002. Uterom: I rosa område ønsker vi å bevare mest mulig av skogsstrukturen som den er. 26
Sammenheng og bevegelsesmønster For at boligfeltene skal fungere må det være gode bevegelsesmønster. Det skal være greit å bevege seg fra de ulike boligfeltene til sentrum, tog stasjon og andre boligfelt. Et grep som er vestlig å ta er en undergang mellom blått og oransje boligområde. Dette vil skape en kommunikasjon mellom disse to og mulighet for å komme raskt over til motsatt side av jernbanen. Grønt boligområdes sin passasje ned mot sentrum vil bli en grønn sti tilrettelagt for gang/sykkel. Denne stien skal være en effektiv sti hvor man kommer seg rakt ned til sentrum. Boligområdene i sentrum ligger i seg selv sentralt, men det er veldig viktig her at det blir et godt utarbeidet bevegelses mønster som fungerer og som tiltaler de menneskene som skal bo der. Det er også viktig at de er effektive og kontrete i sin retting og funksjon. 27
Byggeprosess Vi ser på sentrum som nøkkelpunkt for utviklingen av Ås tettsted. Når Ås får et sentrum fungerer som et godt sosialt sted å være vil også folk oppsøke stedet, og det vil få ringvirkninger ved at mennesker vil flytte hit. Ås tettsted har et stort potensial til å bli et levende sentrum, men det betyr at det må skje endringer og at utnyttelse av arealet må bli bedre enn det er per dags dato. Vi har i vårt planforslag utarbeidet flere plasser for utbygging av boliger i sentrum og omegn. Denne prosessen er den vi ser på som viktigst for sosial utvikling i sentrum. I trinn to vil vi bygge ut blått og oransje område, som ligger på hver sin side av toglinjen. Dette er områdene i planen som nærmest knyttet til sentrum, og derfor foreslår vi at utbyggingen her skjer raskt for å utvide kjernen. Mellom disse områdene forslår vi en gangtunnel som gjør det enkelt å ferdes mellom områdene, til tross for togsporene. I trinn tre vil vi tilrettelegge for småbarnsfamilier og familier generelt. Det vil vi hovedsakelig gjøre med boligområde på Sørås-jordet. Ås ligger sentralt i forhold til Oslo og andre Østfold-byer og har med det en unik mulighet til å få nyetablerte familier og unge par til kommunen. I siste trinn i byggeutviklingen vil vi se på området som ligger nærmest UMB. Detter er et område som vi hovedsak er tilrettlagt for studenter og student par/ familier. Når veterinærhøyskolen blir en dal av UMB vil behovet for studentboliger øke. 28
Konklusjon Gjennom analyser og egne erfaringer har vi kartlagt Ås særtrekk og hva som bør tas i betraktning ved nye forslag, i hovedsak jordbruket. Det er fullt mulig å fortette de åpne utvalgte områdene uten at det går utover vår definerte tettstedsgrense og utover større deler av kommunens areal. Jordene i sentrum forsvinner, men det er med et godt formål og et ønske om å styrke tettstedet Ås. Vi ønsker at Ås skal bli et like aktuelt tilflytningssted som for eksempel Kolbotn eller Ski. Vi har prøvd å tilrettelegge forslagene sånn at forskjellige målgrupper gamle, unge, studenter, familier, pendlere osv. kan fungere sammen og dra nytte av hverandre. Boligforslagene er av ulik type og kvalitet, og kan tilby noe for alle. Med forslag om gode uterom er det dessuten godt tilrettelagt sosialt sett. Fordelene ved å bo i Ås er mange; det er kort vei til større byer som Moss og Oslo, det er et mangfoldig miljø, det er et sted med gode verdier og det vil bli et enda bedre sted å leve. Vi håper forslaget kan være til inspirasjon, at Ås kommune i fremtiden vil oppleve stor tilstrømning, og at Ås vil være kjent som et glimrende sted å leve! 29
Kildehenvisning: AART architects, Norwegian Wood The new timbercity: Lokalisert: 09.11.10 på http://www.aart.dk/ projects/?cat=1&id=47 Artsdatabanken, artskart: Lokalisert: 29.09.10 på http:// artskart.artsdatabanken.no/ Architektur, Walter Unterrainer: Lokalisert: 08.11.10 på http://www.architekt-unterrainer.com/index. php?content=projects&post_id=122 Ås kommune: Lokalisert: 05.10.10 på http://www. as.kommune.no/fakta-om-as.131588.no.html Husbankens Boligdatabase, Lilletvedt: Lokalisert: 02.11.10 på http://biblioteket.husbanken.no/cgi-bin/websokboligprosjekter?mode=p&st=p&tnr=79&tpid=18630 Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter: Prosjekter: Odda, Pilestredet park, Nansen parken: Lokalisert: 09.11.10 på http://www.blark.no/ Follo kart: Lokalisert: 05.10.10 på http://www.follokart.no/ Fuller-Gee. M. By og stedsutvikling: suksesskriterier og erfaringer: Lokalisert: 02.11.10 på https://fronter.com/ umb/links/files.phtml/1777397753$1047499632$/inngang/ Pensum.+Forelesningsnotater/Forelesninger/Fuller+Gee.pdf Dato: 02.11.10 Follo prognosen 2010: Lokalisert: 06.10.10 på https://fronter. com/umb/links/files.phtml/1777397753$1047499632$/ Inngang/Pensum.+Forelesningsnotater/Forelesninger/ Lars+Syrstad/2010-09-27+Follo-prognosen+2010.pdf Deco systems, Ringnes park: Lokalisert: 08.11.10 på http:// www.decosystems.no/informasjon/referanser/tabid/190/ Default.aspx HRTB, Aslakveien: Lokalisert: 09.11.10 på http://www.hrtb. no/prosjekter/bo_aslakveien09.html HRTB, Vestparken Lørenskog: Lokalisert: 09.11.10 på http://www.hrtb.no/prosjekter/bo_vestparken.html Lavenergi hus: Kilde:http://www.husbanken.no/Venstremeny/ Miljo%20og%20energi/Passivhus_meny/Hvaeretpassivhus. aspx, dato: 08.11.10 Materialbanken, bilde av Svartlamoen: Lokalisert: 05.11.10 på http://www.materialbanken.no/pages/ny_bruk. html Enova, Løvåshagen: Lokalisert: 03.11.10 på http://naring. enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1150 Enova, Egnes park: Lokalisert: 04.11.10 på http://naring. enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1405 Enova, Marilunden: Lokalisert: 04.11.10 på http://naring. enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1406 Norges Geologiske Undersøkelse: Lokalisert: 28.09.10 på http://www.ngu.no/kart/arealisngu/ Norge i bilder: Lokalisert: 27.09-09.11.10 på http://www. norgeibilder.no/ Puschmann, O. (2005). Nasjonalt referansesystem for landskap. Landskapsregion 03 Leirjordsbygdene på Østlandet: Lokalisert: 28.09.10 på http://kart2. skogoglandskap.no/landskap/45_landskapsregioner/ Region03.pdf Rudshagen borettslag: Lokalisert: 01.11.10 på http://www. rudshagen.no/default.aspx Sami Rintala, Hotel Krikenes: Lokalisert: 03.11.10 på http://www.rintalaeggertsson.com/0.html SLA, Tingbjerg: Lokalisert: 09.11.10 på http://www.sla.dk/ borger/tingbjerg.htm SLA, Ladegårdsparken: Lokalisert: 09.11.10 på http:// www.sla.dk/borger/ladegaa.htm SLA, Ballerup midt: Lokalisert: 09.11.10 på http://www.sla. dk/planlaeg/ballerup.htm Store Norske leksikon: Lokalisert: 05.10.2010 på http://snl. no/%c3%85s/kommune Stahlschmidt, Per 2009. Metoder til landskabsanalyse. Kortlægning av stedets karakter og potensiale. Forlaget Grønt miljø Kommune planens arealdel, 2007-2019, Ås kommune. (Kilde: http://www.lavenergihus.no/asp/sider. asp?menykategoriid=47&sideid=0, dato: 08.11.10) (Kilde: http://www.husbanken.no/venstremeny/ Miljo%20og%20energi/Passivhus_meny/ Hvaeretpassivhus.aspx, dato: 08.11.10) 30