VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Plan og økonomiutvalget Dato: 21.05.2013 kl. 9:00 (etter adm utvalget) Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033. SAKSKART 27/13 12/02795 10 Årsregnskap 2012 Vennesla kommune 28/13 13/00977 1 Årsrapport 2012 Vennesla kommune 29/13 13/00176 5 30/13 12/04753 5 31/13 13/01273 1 33/13 13/00750 2 Prioritering og fordeling av midler til ekstraordinært vedlikehold av bygg 2013 Søknad om økonomisk støtte til prosjekt "Ny giv i sauehaldet i Vest Agder" Retningslinjer for utleie av kommunale jordbruksarealer i Vennesla kommune Forslag til nye parkeringsarealer i området mellom RIMI, Herredshuset og Prix 1
Saker til behandling 27/13 Årsregnskap 2012 Vennesla kommune Arkivsak dok. 12/02795 10 Arkivkode. 210 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget 21.05.2013 27/13 2 Kommunestyret 30.05.2013 2
28/13 Årsrapport 2012 Vennesla kommune Arkivsak dok. 13/00977 1 Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget 21.05.2013 4/13 1 Bygg og miljøutvalget 16.05.2013 50/13 1 Levekårsutvalget 15.05.2013 19/13 1 Plan og økonomiutvalget 21.05.2013 28/13 2 Kommunestyret 30.05.2013 3
Vennesla kommune Årsrapport 2012
Årsrapport 2012 2
INNHOLD 1 Rådmannens kommentar... 5 2 Innledning... 5 2.1 Formelle forhold... 7 2.2 Sammenheng mellom kommuneplan, økonomiplan og årsrapport... 7 3 Kommunen som samfunnsutvikler... 8 3.1 Innledning... 8 3.1.1 Befolkningsutvikling... 8 3.1.2 Boligbygging... 9 3.2 Vennesla sin plass i en region i vekst... 10 3.3 Sentrumsutvikling... 10 3.4 Næringsutvikling... 10 3.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima... 11 3.6 Forebygging og samfunnssikkerhet... 11 3.7 Folkehelse og universell utforming... 11 3.8 Bolig og tomtestruktur... 11 3.9 Kultur, idrett og friluftsliv... 12 4 Kommunen som tjenesteyter... 13 4.1 Innledning... 13 4.1.1 Barnehage... 13 4.1.2 Skole... 14 4.1.3 Skolefritidsordning (SFO)... 17 4.1.4 Utdanningsnivå i befolkningen... 17 4.1.5 Kjønnslikestilling i kommunene... 18 4.1.6 Sosiale forhold... 19 4.1.7 Helse- og omsorgstjenesten... 19 4.1.8 Kommunalt disponerte boliger... 23 4.1.9 Legedekning... 23 4.2 Kompetanse... 24 4.3 Forebygging... 26 4.4 Likestilling... 27 4.5 Skolestruktur... 27 4.6 Helse og omsorg... 27 5 Kommunen som arbeidsgiver... 30 5.1 Innledning... 30 5.1.1 Organisasjonsmodell... 30 5.1.2 Sykefravær... 31 5.2 Arbeidskraft... 31 5.3 Medarbeiderundersøkelsene... 32 5.3.1 Resultater for kommunen samlet... 32 5.3.2 Resultater for det enkelte tjenesteområde.... 33 5.4 Likestilling... 33 6 Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier... 34 6.1 Innledning... 34 6.1.1 Netto driftsresultat... 34 6.1.2 Lånegjeld... 35 6.1.3 Likviditet... 36 6.1.4 Finansavkastning... 36 6.1.5 Infrastruktur... 37 6.1.6 Etikk... 37 6.2 Økonomistyring... 38 6.3 Kommunen som eier... 38 7 Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati... 40 7.1 Innledning... 40 Årsrapport 2012 3
7.1.1 Administrasjon og politisk styring... 40 7.1.2 Saksbehandlingstid... 41 7.1.3 Valgdeltakelse... 41 7.2 Saksbehandling... 41 7.3 Lokaldemokrati... 42 8 Økonomiske nøkkeltall og analyser... 43 8.1 Innledning... 43 8.2 Hovedoversikter... 43 8.2.1 Driftsregnskapet... 43 8.2.2 Investeringsregnskapet... 46 8.3 Nøkkeltall og analyse... 47 8.3.1 Netto driftsresultat... 47 8.3.2 Inntekts- og utgiftsutvikling... 48 8.3.3 Fondskapital... 48 8.3.4 Arbeidskapital og likviditet... 49 8.3.5 Finansrapport - langsiktig finansielle aktiva... 50 8.3.6 Finansrapport ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål... 51 8.3.7 Finansrapport - gjeld... 52 9 Avviksanalyse seksjoner og enheter... 54 9.1 Politisk styring og kontrollorganer... 55 9.2 Rådmannen... 55 9.3 Organisasjonsseksjonen... 55 9.4 Økonomiseksjonen... 56 9.5 Seksjon for oppvekst... 56 9.6 Seksjon for samfunnsutvikling... 57 9.7 Seksjon for helse og omsorg... 57 9.8 Servicetorget... 58 9.9 Enhet for plan og utbygging... 59 9.10 Enhet for kultur... 59 9.11 Kvarstein skole... 60 9.12 Hunsfoss skole... 60 9.13 Moseidmoen skole... 61 9.14 Vennesla skole... 61 9.15 Samkom skole... 62 9.16 Eikeland oppvekstsenter... 62 9.17 Skarpengland skole... 63 9.18 Vennesla ungdomsskole... 63 9.19 Voksenopplæringa... 63 9.20 Kulturskolen... 64 9.21 Solsletta barnehage... 64 9.22 Klokkerstua barnehage... 65 9.23 Smååsane barnehage... 65 9.24 Enhet for barn og familie... 66 9.25 Enhet for arbeid, aktivitet og fritid... 66 9.26 Hovedkjøkkenet... 67 9.27 Venneslaheimen omsorgssenter... 67 9.28 Hægelandsheimen omsorgssenter... 68 9.29 Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering... 68 9.30 Enhet for psykisk helsevern... 69 9.31 NAV... 70 9.32 Enhet for park og idrett... 70 9.33 Enhet for teknisk forvaltning... 71 9.34 Enhet for byggforvaltning... 73 10 Vennesla kirkelig fellesråd... 74 Årsrapport 2012 4
1 Rådmannens kommentar I tilknytning til årsregnskapet legger rådmannen fram en årsmelding fra administrasjonen om kommunens virksomhet i 2012. Hensikten med årsmeldingen er todelt. For det første presenteres en del økonomiske nøkkeltall som gir et bilde av kommunens økonomiske stilling på en mer lettfattelig måte enn kommuneregnskapet og notene til dette. For det andre skal årsmeldingen være en tilbakemelding fra administrasjonen til politikerne angående hele den kommunale virksomhet. Vi håper at årsmeldingen vil gi et mest mulig realistisk og riktig bilde av situasjonen i kommunen. Det er i år gjort en del endringer på oppsettet slik at årsmeldingen er mer tilpasset kommunens øvrige plandokumenter (kommuneplan, økonomiplan og årsbudsjett). Kommunens økonomi er ved årsskiftet under god kontroll. Vi har ikke akkumulerte underskudd fra tidligere år og regnskap for 2012 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ca. 15,5 mill. kr. De viktigste årsakene til dette er høyere frie inntekter fra staten, lavere pensjonskostnader, lavere utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen, utsatte prosjekter, høyere renteinntekter og generelt god økonomistyring i enhetene. Vennesla kommune har i 2012 et netto driftsresultat på ca. 42,3 mill. kr. Dette gir en resultatgrad (netto driftsresultat i % av driftsinntektene) på ca. 5 %. Hvis vi korrigerer for momskompensasjon på investeringer, premieavvik på pensjon og ubrukte øremerkede midler har vi et netto driftsresultat på ca. 15,5 mill. kr. og en resultatgrad på ca. 1,8 %. I forhold til regnskap for 2011 er dette en nedgang på ca. 13,2 mill. kr. Kommunens lånegjeld i % av driftsinntektene er i løpet av 2012 redusert fra 62,6 % til 60,4 %. Kommunes frie fondskapital er i løpet av 2012 styrket med ca. 18,5 mill. kr. Ved årsskiftet har kommunen ca. 34,1 mill. kr. på generelt disposisjonsfond og ca. 12,1 mill. kr. på bufferfond i forhold til finansforvaltningen. Dette er positivt og nødvendig i forhold til de betydelige utfordringer kommunen står overfor når vedtatt økonomiplan skal realiseres de neste 4-5 årene. Økonomistyringen innenfor den enkelte seksjon og resultatenhet må gjennomgående karakteriseres som god. I forhold til budsjettet er det et samlet positivt avvik på ca. 5,7 mill. kr. Dette utgjør ca. 1 % i forhold til kommunens totale driftsrammer. Folketallet har i løpet av 2012 økt med 1,3 % til 13.756. Dette er en noe lavere vekst enn det som har vært trenden de siste 4-5 årene. Kommuneplanen for 2011-2023 har følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår. Utvikling befolknings-/næringsutvikling. En viktig forutsetning for å kunne nå de mange målene kommunen har satt seg for framtiden er god økonomistyring og en viss grad av økonomisk handlefrihet. Regnskapet for 2012 bidrar positivt til dette. Årsrapport 2012 5
Det er i 2012 gjennomført medarbeiderkartlegging i hele kommunen. Resultatet av denne viser en forbedring fra 2010 på alle dimensjoner som måles. I forhold til resten av kommune-norge ligger resultatene for Vennesla noe høyere. Rådmannen vil berømme kommunens politikere samt de ansatte og deres organisasjoner for den store innsatsen som er lagt ned til beste for kommunens innbyggere i 2012. Bare gjennom et nært og konstruktivt samarbeid kan vi lykkes med de utfordringene vi står overfor i årene som kommer. Svein Skisland Rådmann Årsrapport 2012 6
2 Innledning 2.1 Formelle forhold I følge kommunelovens 48 nr. 5 skal det i årsberetningen «gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» Videre heter det i regnskapsforskriftens 10 at «Der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune- /fylkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfølgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett.» Kommunal regnskapsstandard nr. 6 om noter og årsberetning gir en nærmere beskrivelse av hvilke krav som stilles til noter og årsberetning i regnskap avlagt i henhold til regnskapsreglene i kommuneloven. 2.2 Sammenheng mellom kommuneplan, økonomiplan og årsrapport Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen, og årsrapporten viser hva som er gjort siste året for å oppnå disse målsetningene. Årsrapporten beskriver avvik mellom regulert budsjett og årsregnskapet, og en analyse av kommunens økonomiske situasjon. Årsrapporten er endret fra 2012, og den er nå lagt opp etter samme mal som kommuneplanen og økonomiplanen. Årsrapport 2012 7
3 Kommunen som samfunnsutvikler 3.1 Innledning Ett av hovedmålene i kommuneplanen er utvikling. Venneslasamfunnet har etter rådmannens vurdering fortsatt den gode utviklingen vi har sett de siste årene. Befolkningsveksten er god, det er god aktivitet i byggebransjen. Vedlikehold og utbygging av infrastruktur som vann og avløp er viktige faktorer for å sikre fortsatt utvikling. I 2012 har det blir utført store viktige prosjekter i flere deler av kommunen. For eksempel nytt vannverk på Hægeland. Nytt ledningsnett fra Grovane bedehus opp til Bjelkedalsbrua. Dette arbeidet forsetter mot Samkom i 2013. Snømyr-området ble rehabilitert for vann og kloakk, det samme har blitt gjort med nedre del av Åsvegen. Samtidig ser vi at det er en utfordring å holde tritt med vedlikeholdsbehovet. For kommunen vil det alltid være en hovedoppgave å legge til rette gjennom overordnet planlegging, kommuneplanen, samt behandling og utarbeiding av andre planer. I tråd med plan- og bygningsloven vedtok kommunen høsten 2012 for første gang en kommunal planstrategi. Dette er et dokument som tar for seg hvilket større planbehov kommunen har i den kommende 4-års perioden. I planstrategien ble det vedtatt ikke å rullere kommuneplanens arealdel i denne valgperioden, men ta en gjennomgang av samfunnsdelen mot slutten av 4-års perioden. De største offentlige planoppgavene i 2012 var kommunedelplan for nye boligområder på Venneslaheia og områdereguleringsplan for bygdesenteret på Skarpengland samt regulering av gang- og sykkelveg fra Grovane til Samkom. Den største private reguleringsplanen var Otraparken som ble lagt ut på ny høring og hvor fylkeskommunen reiste innsigelser på flere forhold. Noen av hovedutfordringene i 2013 vil være å få landet disse planprosessene. Rådmannen har i tilbakemeldingene nedenfor tatt utgangspunkt i budsjett og økonomiplan som ble vedtatt for 2012. 3.1.1 Befolkningsutvikling 1960 1970 1980 1990 2000 2009 2010 2011 2012 2013 6 711 9 728 10 744 11 517 12 141 12 886 13 116 13 334 13 583 13 756 I vedtatt kommuneplan er det lagt opp til en befolkningsvekst på 1,5 %. De siste årene har reel vekst ligget noe over dette. Siste år økte folketallet med ca.1,3 %. Dette er en mindre økning enn foregående år. Det blir interessant å se om dette bare er utslag et enkelt år, eller om vi må belage oss på en noe lavere vekst enn de siste årene. Det er positivt at veksten kommer både ved tilflytting og fødsler, samtidig ser vi at det er flytteoverskuddet som har gått ned fra årene før. Årsrapport 2012 8
Årstall Fødselsoverskudd Flyttinger Folketilvekst Innbyggertall Født Død Netto Inn ut Netto pr. 01.01 1996 11 798 187 94 93 381 436-55 37 1997 11 835 175 93 82 498 462 36 116 1998 11 951 204 106 98 444 501-57 42 1999 11 993 184 102 82 504 438 66 148 2000 12 141 166 106 60 486 467 19 79 2001 12 220 154 108 46 516 528-12 35 2002 12 255 151 74 77 570 555 15 91 2003 12 346 132 80 52 451 494-43 10 2004 12 356 142 106 36 527 492 35 71 2005 12 427 160 103 57 542 510 32 86 2006 12 513 166 90 76 477 509-32 42 2007 12 555 167 90 77 648 504 144 221 2008 12 776 163 105 58 568 517 51 110 2009 12 886 204 105 99 637 508 129 230 2010 13 116 193 119 74 717 573 144 218 2011 13 334 188 120 68 782 603 179 249 2012 13 583 210 109 101 679 607 72 173 2013 13 756 Kilde: SSB 3.1.2 Boligbygging Boligbyggingen har hatt vist en jevn økning siden 2005, men tallene viser også at det var en markant dropp i antall boliger tatt i bruk i 2010. I 2011 hadde kommunen en foreløpig topp med 148 enheter. Antallet boenheter i 2012 ligger på samme nivå som årene 2008-2009. År Antall boenheter tatt i bruk 2002 40 2003 58 2004 48 2005 51 2006 94 2007 122 2008 129 2009 131 2010 94 2011 148 2012 131 Saksbehandlingstiden for byggesaker var stabil eller viser nedgang fra 2011. For ett-trinnsøknader med 12 ukers frist var det en nedgang fra 22 dager i 2011 til 14 dager i 2012. Årsrapport 2012 9
3.2 Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i Perioden 2012 2015 1. Delta i prosjektet med utbygging av mobildekning på Agder Kommentar Vennesla deltar i dette prosjektet med kr. 426.00.- årlig i en treårsperiode fra og med 2012. De fleste tiltak i Vennesla vil komme i 2013. En utfordring i tiden framover blir å sikre tilstrekkelig fokus på det sentrale veinettet inn og ut av kommunen. 3.3 Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i Perioden 2012 2015 Kommentar 1. Utvidelse av gågata/torv i sentrum Lagt inn i økonomiplan i 2015 Det pågår en prosess med ny reguleringsplan for Skarpengland sentrum. Som en del av denne prosessen ble det høsten 2012 besluttet at man skal innarbeide en ny kryssløsning til RV9 som innebærer rundkjøring. Dette er en sentral premiss for det videre planarbeidet i området. 3.4 Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i Perioden 2012 2015 Kommentar 1. Etablere flere parkeringsplasser Det er kjøpt et areal bak Europris som skal opparbeides til parkeringsplasser. Det er inngått avtale om erverv av areal i Graslia. Disse skal etter planen opparbeides i 2013 Det er i 2012 fattet vedtak om å starte prosess for om mulig å erverve arealene på Støleheia avsatt til næringsformål. Kommunen har blant annet meldt sin interesse for lokalisering av et mulig fremtidig fengsel. Årsrapport 2012 10
Spenningen har vært stor rundt spørsmålet om framtiden til næringsarealene som ble stående ledige etter at Hunsfos fabrikker gikk konkurs. De lokale interessen som tok over arealene etter konkursen har på kort tid klart å etablere flere virksomheter og nye arbeidsplasser i lokalene. Dette er et spennende område for fremtidig næringsutvikling i Vennesla. Reguleringsplanarbeidet for deler av øya blir en viktig oppgave i 2013. Lisa, det EU støttede bygdeutviklingsprosjektet, har blitt avsluttet. En egen sluttrapport vil komme til politisk behandling i 2013. 3.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere Herredshuset ble påbegynt i 2012. Vil etter planen bli fullført i 2013. 3.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i Perioden 2012 2015 Kommentar 1. Forebygge rasfare Det ble gjennomført rassikringstiltak på Høylandsvegen og i Granlivegen. Kommunen har også i 2012 gjennomført årlig øvelse i krisehåndtering. 3.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i Perioden 2012 2015 Kommentar 1. Drift nærmiljøanlegg og skolegårder Driftsbudsjettet ble styrket med kr. 30.000 i 2012 3.8 Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Årsrapport 2012 11
Tiltak i Perioden 2012 2015 Kommentar 1. Reguleringsplan Venneslaheia Reguleringsplanarbeidet for Venneslaheia er satt på vent i påvente av behandlingen av kommunedelplanen for området 2. Kryss Bruveien ved Solsletta er en forutsetning for videreføring av utbyggingen av Smååsane Dette arbeidet vil trolig bli startet i 2013 eller 2014 3. Utbygging i Eikelandsdalen Det ble lagt inn midler i økonomiplanen til i 2014 å revidere reguleringsplan for gang/sykkelveg. 4. Veiløsning i Rakkestad Arbeidet med forstudie er ikke kommet i gang. 5. Tildeling av veinavn i områder hvor dette mangler Det har blitt tildelt flere vegnavn i løpet av 2012. Etter planen skal skiltingen på plass i 2013 3.9 Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i Perioden 2012 2015 Kommentar 1. Skape aktivitet i nytt kulturhus Utviklet program for huset fått tilskudd på kr. 200.000 fra fylkeskommunen. 2. Utvikle Øvrebø prestegård Årlig driftstilskudd lagt inn i budsjett fra 2012. 3. Ta vare på Steinsfoss Tømmerrenne Årlig driftstilskudd lagt inn i budsjett fra 2012. 4. Strandsti langs Venneslafjorden Bevilgning i økonomiplanen satt opp i 2014 5. Kunstgressbane Homme Idrettsanlegg Tiltaket er gjennomført i samarbeid med Øvrebø IL. Kulturhuset er tatt i bruk og det er registrert 128.000 besøkende i løpet av 2012, Biblioteket oppnådde en utlånsvekst på 12,5 %. Det er også etablert nye egne arrangementer for barn og voksne på lørdager. Også kinoen opplevde en god vekst i besøket, fra 4386 personer i 2009 (forrige hele driftsår) til 6043 personer i 2012. Øvrebøhallen ble ferdig gjenoppbygget etter brannen og tatt i bruk igjen høsten 2012. Resultatet har blitt bra, og den nye hallen er blitt tatt godt imot lokalt. Årsrapport 2012 12
4 Kommunen som tjenesteyter 4.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En svært stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialtjenestene, samt helse- og omsorgstjenestene. 4.1.1 Barnehage Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Avskrivingskostnader er inkludert i korrigert brutto driftsutgifter. Vennesla 2011 Vennesla 2012 Vest- Agder 2012 Landet 2012 Produktivitet: Korrigert brutto driftsutgifter i kr. pr. barn i komm. barnehage 155 093 156 573 157 210 160 233 Dekningsgrad: Andel barn 1-2 år med barnehageplass 71,9 % 76,7 % 77,2 % 80,2 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass 95,5 % 95,5 % 97,3 % 96,6 % Kilde: SSB/KOSTRA Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2012, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Vennesla kommune ligger på eller over gjennomsnittet for landet som helhet. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse vinteren 2014. Brukerundersøkelse barnehage 2010 2012 Brukermedvirkning 4,7 4,7 Fysisk miljø 5,1 5,1 Generelt 5,2 5,2 Informasjon 4,7 4,5 Respektfull behandling 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 Tilgjengelighet 5,3 5,5 Trivsel 5,2 5,1 Kilde: Bedre kommune Årsrapport 2012 13
4.1.2 Skole Vennesla 2011 Vennesla 2012 Vest- Agder 2012 Landet 2012 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,1 16,7 17,2 16,9 Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning 12,2 11,8 12,7 12,2 13,3 % 14,5 % 8,5 % 8,5 % Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto dr.utg. til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA 757 829 775 846 1 249 1 305 1 434 1 389 79 435 84 091 76 899 77 629 76 989 81 318 77 462 76 425 Tabellene ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra 2011-2012, samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning. Netto utgiftene til grunnskoleundervisning pr innbygger 6-15 år er betydelig høyere i Vennesla enn gjennomsnittet for fylket og landet. Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2010 Vennesla 2012 Landet Dialog og medvirkning 3,9 3,9 4,0 Fysisk miljø og materiell på skolen 3,0 3,0 3,7 Trivsel, læring og utvikling 4,1 4,2 4,2 Kjennskap og forventning 3,7 3,8 3,8 Kilde: Foreldreundersøkelsen - Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2012. Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse våren 2014. Årsrapport 2012 14
Elevundersøkelse: 7. trinn 2009-10 2010-11 2011-12 Vest- Agder Nasjonalt Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 10. trinn 2009-10 2010-11 2011-12 Vest- Agder Nasjonalt Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk 3 2,5 2,6 2,8 2,7 læringsmiljø Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen er en obligatorisk undersøkelse som blir lagt ut på Skoleporten hvert år. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Læringsresultater: Nasjonale prøver: 5. trinn Vennesla 2010-11 Vennesla 2011-12 Vennesla 2012-13 Vest- Agder 2012-13 Nasjonalt 2012-13 Engelsk 2,0 X 2,0 2,0 2,0 Lesing 1,9 2,1 2,0 2,0 2,0 Regning 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8. trinn Vennesla 2010-11 Vennesla 2011-12 Vennesla 2012-13 Vest- Agder 2012-13 Nasjonalt 2012-13 Engelsk 2,7 2,8 2,9 2,9 3,0 Lesing 2,8 3,0 2,8 3,0 3,1 Regning 2,9 3,1 3,1 3,1 3,1 Årsrapport 2012 15
9. trinn Vennesla 2010-11 Vennesla 2011-12 Vennesla 2012-13 Vest- Agder 2012-13 Nasjonalt 2012-13 Lesing 3,4 3,3 3,2 3,4 3,5 Regning 3,2 3,4 3,4 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Eksamensresultater: Grunnskoleeksamen Vennesla 2010-11 Vennesla 2011-12 Vest- Agder 2011-12 Nasjonalt 2011-12 Engelsk skriftlig 3,3 3,6 3,7 3,8 Engelsk muntlig 4,2 4,4 4,3 4,4 Matematikk skriftlig 2,7 3,1 3,1 Matematikk muntlig 3,8 4,1 4,3 Norsk hovedmål skriftlig 3,5 3,5 3,4 Norsk sidemål skriftlig 2,8 3,3 3,3 Norsk muntlig 4,2 4,4 4,4 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune har dårligere resultater enn landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig, matematikk skriftlig og matematikk muntlig. Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng 2008-09 2009-10 2010-11 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 37,2 37,7 37,6 Vennesla kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,0 39,2 39,5 Vest-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - 39,5 39,8 39,8 Nasjonalt Kilde: Skoleporten Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Årsrapport 2012 16
4.1.3 Skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordning Vennesla 2012 Vest-Agder 2012 Landet 2012 Trivsel 4,30 4,26 4,36 Sosialt miljø 4,11 4,14 4,21 Fysisk trygt miljø 4,06 4,08 4,16 Tilpasset aktivitetstilbud 3,57 3,49 3,73 Samarbeid med personalet 4,38 4,38 4,31 Informasjon 3,81 3,98 4,17 Kilde: Skoleporten, foreldreundersøkelsen 2012 Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt våren 2012. Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Vennesla kommune tok i bruk en ny brukerundersøkelse for foresatte i SFO våren 2012 og vi har derfor ikke sammenligningstall fra tidligere år. Vennesla kommune ligger litt under gjennomsnittet for landet som helhet. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse vinteren 2014. 4.1.4 Utdanningsnivå i befolkningen Prosentandel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning (universitetsog høgskolenivå) Kilde: SSB Utdanningsnivå 2011 Vennesla Vest-Agder Landet Videregående skole 48,9 46,2 42,6 Universitet og høgskolenivå: 1) kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2) lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Kilde: SSB 16,1 20,9 5,2 21,7 7,4 Årsrapport 2012 17
Tabellen sier hvor stor prosentandel av befolkningen som har hvilket utdanningsnivå. På kommunenivå oppgis tallene for Universitet- og høgskolenivå kun samla for 1) og 2). 4.1.5 Kjønnslikestilling i kommunene Indeksen gir hver kommune i Norge et mål på likestilling, målt langs tolv ulike indikatorer. Indeksen gir kommunene en skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Vennesla 2009 Vennesla 2010 Minst likestilte kommune 2010 Mest likestilte kommune 2010 Likestillingsindeks 0,595 0,606 0,548 0,781 Til sammenligning har kommunene i knutepunktsamarbeidet disse likestillingsindeksene: Kommune Likestillingsindeks Lillesand 0,669 Birkenes 0,635 Iveland 0,592 Kristiansand 0,706 Songdalen 0,609 Søgne 0,641 Indeks for kjønnslikestilling gir kommunene en skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Kommunene rangeres ikke, men grupperes i fire like store grupper etter grad av likestilling. Indeksen baserer seg på følgende faktorer: Andel barn 1-5 år i barnehage, fordeling av kommunestyrerepresentanter, utdanning, deltakelse i arbeidsstyrken, gjennomsnittlig brutto inntekt, andel sysselsatte i deltid, andel fedre med fedrekvote, kjønnsbalansert næringsstruktur, kjønnsbalanse i offentlig forvaltning, kjønnsbalanse i privat sektor, andel kvinnelige ledere og kjønnsbalansert utdanningsprogram. Vennesla befinner seg i den fjerdedelen av landets kommuner som er minst likestilt. Årsrapport 2012 18
4.1.6 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år: 2009 2010 2011 2012 Endring 2011/2012 % av Landsgj.snitt 2012 Lillesand 2,7 3,0 2,0 2,8 40,0 % 76 % Birkenes 2,3 2,5 2,1 2,0-4,8 % 54 % Iveland 4,2 3,3 3,9 4,5 15,4 % 122 % Kristiansand 3,4 3,7 3,4 3,3-2,9 % 89 % Vennesla 5,1 4,9 4,3 4,4 2,3 % 119 % Songdalen 3,7 3,7 3,6 4,0 11,1 % 108 % Søgne 3,4 4,0 3,7 4,2 13,5 % 114 % Landsgj.snitt 3,9 3,9 3,8 3,7-2,6 % 100 % Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Andelen sosialhjelpsmottakere i Vennesla i 2012 er neststørst, sammenlignet med Knutepunkt Sørlandet. Andelen sosialhjelpsmottakere er også markant høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen sosialhjelpsmottakere gikk nedover fra 2009, men har økt fra 2011 til 2012. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: 2009 2010 2011 2012 Endring 2011/2012 % av landsgj.snitt 2012 Lillesand 3,1 3,0 4,7 4,2-10,6 % 88 % Birkenes 3,7 4,6 4,9 5,4 10,2 % 113 % Iveland 10,0 7,7 8,5 8,6 1,2 % 179 % Kristiansand 4,0 4,6 4,6 4,6 0,0 % 96 % Vennesla 6,0 6,0 5,7 5,8 1,8 % 121 % Songdalen 4,1 4,5 4,5 4,7 4,4 % 98 % Søgne 3,1 3,0 3,5 4,0 14,3 % 83 % Landsgj.snitt 4,3 4,5 4,7 4,8 2,1 % 100 % Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Vennesla ligger betydelig over gjennomsnittet i Knutepunkt Sørlandet og i landet med 121 %. Andelen har økt fra 2011 til 2012. 4.1.7 Helse- og omsorgstjenesten Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger til helse- og omsorgstjenester for de tre siste årene sammenlignet med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Vi ser at utgiftsnivået innen helse- og omsorgstjenestene i Vennesla ligger lavere enn landsgjennomsnittet, men både Kristiansand, Søgne og Songdalen har lavere utgifter. Vi ligger 13 % lavere enn landsgjennomsnittet (2012 tall). Årsrapport 2012 19
2009 2010 2011 2012 % av 2012 Endring Landsgj.snitt 2011/2012 Lillesand 11 967 12 293 12 388 13 552 9,4 % 91 % Birkenes 11 500 12 129 12 849 13 510 5,1 % 90 % Iveland 11 815 11 809 13 290 16 297 22,6 % 109 % Kristiansand 11 458 12 078 11 794 12 345 1,1 % 83 % Vennesla 11 423 11 211 11 725 13 037 11,2 % 87 % Songdalen 9 785 10 362 10 994 10 855-1,3 % 73 % Søgne 11 329 11 578 11 663 11 797 1,1 % 79 % Landsgj. snitt 12 954 13 487 13 985 14 939 6,5 % 100 % Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB. Tabellen nedenfor viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester. Denne måledimensjonen viser enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten. 2009 2010 2011 2012 Endring 2011/2012 % av landsgj.snitt 2012 Lillesand 143 742 159 908 138 942 160 130 15,2 % 76 % Birkenes 153 853 166 381 186 274 166 226-10,8 % 79 % Iveland 263 150 177 182 118 078 160 705 36,1 % 76 % Kristiansand 149 843 150 519 157 920 166 226 5,3 % 79 % Vennesla 166 539 150 352 147 192 165 011 12,1 % 78 % Songdalen 187 890 170 480 176 424 199 080 12,8 % 95 % Søgne 130 384 159 699 182 995 183 742 0,4 % 87 % Landsgj. 174 839 184 710 138 942 210 493 7,7 % 100 % snitt Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Tabellen viser en økning i brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester det siste året. Dette gjenspeiler at vi har hatt en stor vekst i antall tjenestemottakere. Samtidig ligger vi relativt lavt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Brukerundersøkelser Det ble gjennomført brukerundersøkelser våren 2012. Fram til 2011 var skalaen innen brukerunderundersøkelsene i hjemmetjenesten og institusjon fra 1 til 4. I 2012 er dette endret. Nå er skala fra 1 til 6, hvor 6 er best. Det fører til at vi ikke kan sammenligne tallene 2012 med årene før. Vi kan derfor kun sammenligne oss med landsgjennomsnittet som utgjør ca. 50 kommuner. For at resultatene skal kunne sies å være signifikante (pålitelige) Årsrapport 2012 20
kreves det en svarprosent på over 70%. Det gjør at resultatene i våre undersøkelser kun brukes som en pekepinne på tilfredsheten og ikke hele sannheten. Hjemmetjenesten Brukere av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet som omfatter både hjemmehjelp/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Dimensjonen «Resultat for brukeren» inneholder 10 spørsmål om blant annet: «Jeg får den hjelpen jeg trenger slik at jeg kan bo hjemme». Her er scoren 5,5. Det er veldig bra med tanke på kommunens målsetting om at folk skal kunne bo hjemme i eget hjem lengst mulig. Hjemmetjenesten Vennesla 2012 Landet 2012 Resultat for brukeren 5,2 5,3 Brukermedvirkning 5,0 4,8 Respektfull behandling 4,8 4,7 Tilgjengelighet 5,3 5,1 Informasjon 5,4 5,1 Snitt totalt 5,1 4,9 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse 2012. Svarprosent=37. Tallene for landet gjelder 56 kommuner. Institusjon Brukere av institusjonstjenestene er også gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet. For beboere på institusjon scorer dimensjonen «Respektfull behandling»5,9 av 6 mulige. Dette er svært gledelig og høyere enn landsgjennomsnittet. Institusjonstjeneste - beboere Vennesla 2012 Landet 2012 Resultat for beboeren 5,0 5,1 Trivsel 5,3 5,4 Brukermedvirkning 4,7 4,8 Respektfull behandling 5,9 5,6 Tilgjengelighet 5,0 5,1 Informasjon 4,9 5,1 Snitt totalt 5,1 5,2 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse 2012. Svarprosent=66. Tallene for landet gjelder 47 kommuner. Pårørende til beboerne på institusjon speiler påstandene til beboerne. Det er de samme dimensjonene som skårer høyest og lavest for de pårørende som for beboerne, men beboerne er gjennomgående mer tilfredse med tjenestene enn de pårørende. Årsrapport 2012 21
Institusjonstjeneste - påreørende Vennesla 2012 Landet 2012 Resultat for beboeren 4,7 4,3 Trivsel 5,0 4,8 Brukermedvirkning 4,5 4,2 Respektfull behandling 5,1 5 Tilgjengelighet 4,8 4,6 Informasjon 4,6 4,5 Snitt totalt 4,8 4,6 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse 2012. Svarprosent=42. Tallene for landet gjelder 56 kommuner. Psykisk helsevern Tabellen nedenfor viser resultat fra brukerundersøkelser vedrørende psykiske helsetjenester for personer over 18 år. Her er skala lik fra 2010 og tallene kan derfor sammenlignes mellom de to årene. Den totale tilfredsheten er lik forrige gang og helt lik landsgjennomsnittet. Svarprosenten innen psykisk helse er vanligvis lav i hele landet. Psykisk helsetjenster - over 18 år Vennesla 2010 Vennesla 2012 Landet 2012 Informasjon 3,1 3,0 3,0 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,5 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,4 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,7 Resultat for brukeren 3,2 3,4 3,3 Generelt 3,8 3,6 3,4 Snitt totalt 3,4 3,4 3,4 Kilde: Bedre kommune, brukerundersøkelse 2012. Svarprosent =25. Tallene for landet gjelder 44 kommuner. Årsrapport 2012 22
4.1.8 Kommunalt disponerte boliger Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere i perioden 2008 til 2012. Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Som vi ser av diagrammet har Vennesla relativt stor dekning i antall boliger sammenlignet med Knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Vi hadde i snitt 22 kommunalt disponible boliger pr. 1000 innbygger i 2012. I tråd med Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2025 er det en ønsket utvikling at flest mulig skal bo hjemme- eventuelt i egen tilrettelagt leilighet lengst mulig. Vi har et bredt tilbud av både kommunale og privat tilrettelagte leiligheter som er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå målsettingen. 4.1.9 Legedekning KOSTRA-tallene pr. 2012 viser at Vennesla fortsatt ligger lavt i antall legetimer pr. uke (0,27) pr. beboer i sykehjem. Sammen med Søgne og Birkenes ligger Vennesla lavest av Knutepunkt Sørlandet kommunene. Vi har imidlertid hatt en økning fra 0,18 til 0,27 timer pr. uke fra 2011 til 2012. I forbindelse med etableringen av øyeblikkelig hjelp tilbudet på Venneslaheimen fra desember 2012 er tilsynslegetiden økt ytterligere. Gjennomsnittet i landet i 2012 er 0,43 timer pr. uke. Diagrammet under viser legedekningen, både kommunalt ansatte og privatpraktiserende målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere for perioden 2008 til 2012. Lege på skole- og helsestasjon er også inkludert i tallene. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Årsrapport 2012 23
Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB Vennesla ligger i følge KOSTRA-tallene generelt lavt sammenlignet med andre kommuner når det gjelder antall legeårsverk. Dette på tross av at vi hadde 13 fastleger fordelt på 12 fastlegehjemler i 2011. Dette skyldes trolig at legene ikke tar inn maksimalt antall pasienter på sine lister (beregnet fra staten som 1500 pasienter). Vennesla kommunen opprettet ny fastlegehjemmel i 2013. Effekten av denne økningen venter vi å få først i 2014. Det er samtidig et mål å gradvis øke legedekningen til kommunale oppgaver, særlig med tanke på å kvalitetssikre helsetjenesten i tråd med Samhandlingsreformen. 4.2 Kompetanse Mål: Økt utdanningsnivå i befolkningen Tiltak i Perioden 2012 2015 Kommentar 1. «Likeverd og muligheter» Levekårsprosjektet «Likeverd og muligheter» har gått videre med fokus på å ha system og rutiner som gir ansatte i barnehage og skoler verktøy og metoder samt høy bevissthet i forhold til likestilling og høyere utdanning. Skolene har utarbeidet planer og årshjul for å støtte den enkelte elev i å ta sitt bevisste valg for fremtidig utdanning og yrke. Pilotbarnehagene har utarbeidet egne prosjektbeskrivelser som blir faglig fulgt av likestillingssenteret på Hamar. Årsrapport 2012 24
2. Satsing på kvalitet og utvikling i barnehagene. 3. Satsing på kvalitet og utvikling i skolen - Felles overordnet kompetanseplan for offentlige og private barnehager. - Felles lokal årsplan for alle barnehager. - Kompetansehevingsløp for alle ansatte i barnehagene. - Ulike fagprosjekt, bl.a. «Medvirkning og læring» prosjekt for barn 0-3 - i samarbeid med KNPS og UIA - inkluderingsprosjektet «Være sammen» som fokuserer på barns sosiale kompetanse og voksenrollen. - Overgangsprosjekt skole barnehage. - «Den gode skole» - et utviklingsprosjekt i samarbeid med alle skolenes aktører. - Overordna virksomhetsplan for skolene i Vennesla kommune er under utarbeidelse og snart ferdig. Denne gjelder for perioden 2012-2018. Utviklingsområdene for perioden er grunnleggende ferdigheter, inkluderende læringsmiljø, samarbeid skole-hjem og tydelig ledelse. - Arbeid med elevenes arbeidsmiljø 9a i opplæringsloven er implementert i kommunens overordna virksomhetsplan for skolene i Vennesla. Her framheves arbeid med inkluderende læringsmiljø som ett av hovedsatsingsområdene i årene fremover. - Samarbeid med Knutepunktkommunene via Oppvekstnettverket resultert i Endringsledelseskurs for alle rektorer, og utarbeidelse av skisse for samarbeid om inkluderende læringsmiljø. I tillegg går arbeidet med Ekstern skolevurdering videre, og Eikeland skole ble vurdert dette året. - Fem av barneskolene i kommunen har deltatt i den nasjonale satsinga: Vurdering for læring pulje 3. Opplæringa har foregått via Pedagogisk senter. Vennesla ungdomsskole har hatt videre fokus på Hel-ART via sitt Comenius-samarbeid. Alle skolene i kommunen har deltatt i Trivelslederprogrammet og gjort positive erfaringer med dette. - Lesehjelpsprosjektet i samarbeid med Eldrerådet. Årsrapport 2012 25
- Overgangsprosjekter barnehage grunnskole videregående skole. 4. NY GIV Riskdetektor. Nasjonalt prosjekt som har som mål at flest mulig gjennomfører et 12-årig skoleløp. Det viser seg at de elevene som presterer svakest på ungdomsskolen har størst risiko for å falle ut av videregående skole. I «Ny GIV» identifiseres de 10 % svakeste elevene, og får tilbud om forsterket opplæring i de grunnleggende ferdighetene siste semester av 10. klasse. Riskdetektor er et verktøy som skal hjelpe å identifisere disse elevene. 4.3 Forebygging Mål: Vennesla kommune har samordnede tjenester internt med tidlig koordinert innsats. Barnehage og skole er to av de viktigste forbyggende arenaer for barn og unge. God kvalitet med riktig fokus i disse tjenestene er svært viktig. Derfor har virksomhetene i drift, prosjekt og tiltak høyt fokus på at alle barn blir sett, hørt og ivaretatt samt inkludert i fellesskapets læringsmiljø. Tiltak i Perioden 2012 2015 1. Forsøksprosjekt med opprettelse av stilling som ungdomsveileder i NAV. 2. Videreføring av «Venneslamodellen» Kommentar Ungdomsteamet er etablert en betydelig satsning på unge mennesker med behov for oppfølging for NAV. Dette er et team med 2 prosjektstillinger fra arbeids- og velferdsdirektoratet og 1 stilling fra Vennesla kommune. Dette gir mulighet til få være tettere på både den enkelte ungdom og på arbeidsgiver Venneslamodellen er kjent innenfor sosialt og kriminalitetsforebyggende arbeid, med sin vekt på kjernegrupper rundt den enkelte ungdom som har problemer. Modellen er nå utvidet ved å gå nedover i aldersklassene for å fange opp barn som sliter allerede i barnehage og grunnskole. 3. Modellkommuneprosjektet. Modellkommuneprosjektet er et forebyggende arbeid som retter seg mot barn av foreldre med psykiske lidelser/rusmisbruk. Prosjektet er nå inne i sin sluttfase, og de ulike tiltakene som har blitt utarbeidet skal implementeres i driften. Årsrapport 2012 26
4.4 Likestilling Mål: Læringsmiljøet i barnehage og skole skal fremme likestilling og gi samme muligheter for gutter og jenter. Viser til prosjekter under pkt. 6.2. Kompetanse. Økt likestilling er sentrale tema under flere av disse tiltakene, bl.a. prosjektet «Likeverd og mestring». 4.5 Skolestruktur Mål: En mest mulig hensiktsmessig og effektiv skolestruktur. Tiltak i Perioden 2012 2015 1. Vurdering av dagens skolestruktur Kommentar Rådmannen gjennomførte i 2012 et utredningsprosjekt med målsetning om å redusere antall barneskoler i Nedre Vennesla fra 5 til 4. Det ble etter utredningen ikke gjort endringer i skolestrukturen. 2. Eikeland oppvekstsenter. Fra 1.1.12. åpnet nytt felles oppvekstsenter på Hægeland. Dette gir en bedre utnyttelse av de samlede ressurser i skoler og barnehager. 4.6 Helse og omsorg Mål: Helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen Kommunens helse- og omsorgstjenester har hatt en spennende utvikling med høyt tempo i 2012, særlig innen saksbehandling av helse og omsorgstjenester, etablering av egen korttidsavdeling og etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud på Venneslaheimen. Det har vært en stor og krevende omstillingsprosess, som viser at kommunen er rask på omstilling og tilpasning til nytt lovverk og samhandlingsreformen. Det er fortsatt mye usikkert knyttet til Samhandlingsreformen, både med hensyn til ansvar, oppgaver og økonomi. Det er 14 avtaler mellom kommunen og SSHF som har vært tidskrevende å utarbeide og revidere. Nå gjenstår implementering og fortsatt revidering av avtalene i kommunen og på SSHF. Endring i befolkningssammensetningen Fram mot 2050 vil vi oppleve en betydelig økning i antall 80+. Vi blir nødt til å finne nye tilnærminger for å sikre at brukerne opplever trygghet i hverdagen og får nødvendig hjelp. For at personer med helseproblemer skal kunne bo hjemme lengst mulig er vi avhengige av å ha nok korttidsplasser for de brukere som trenger ekstra helsehjelp/trygghet i perioder. Årsrapport 2012 27
Tiltak i Perioden 2012 2015 1. Stilling som koordinator mellom kommunen og sykehuset. (Plasseres i seksjon for helse og omsorg). 2. Opprettelse av saksbehandlerteam i seksjon for helse og omsorg. 3. Revidere kommunens planverk for omsorgstjenester fram mot 2030. 4. Omgjøring av langtidsplasser ved Venneslaheimen til korttidsplasser. 5. Styrke legedekningen i institusjon. 6. Styrke hjemmetjenesten slik at den enkelte blir mest mulig selvhjulpen og kan bo i sitt eget hjem lengst mulig. 7. Planlegge opprettelse av lokalmedisinsk senter i tilknytning til Vennesla legesenter. Kommentar Opprettet og ansatt en ny 50 % koordinatorstilling. Denne kombineres med 50 % saksbehandlerstilling. Sakbehandlerteamet er nå etablert med 2,5 årsverk fordelt på tre ansatte. Planen var å revidere Omsorgsplanen i 2012. Dette er blitt utsatt for å få mer erfaringer og tall i forbindelse med samhandlingsreformen. Gjennomført. Vi har flyttet korttidsplassene (4) fra hjemmetjenesten, samt omgjort 8 langtidsplasser til korttidsplasser. Disse er samlet i en egen korttidsavdeling på Venneslaheimen. Tilsynslegefunksjon på Venneslaheimen ble økt med 22 % (8 timer). Legedekning på Hægelandsheimen er ikke oppøkt, da korttidsplassene nå er samlet på Venneslaheimen og legetilsynet trengs mest der. Vi har ikke lyktes med å få faste leger til alle timene, men bruker restmidlene til akutte behov. Opptrappingsmidlene på 2,5 mill. ble fordelt/satset slik: Hægeland: 200.000 til økning i hjemmetjenesten. Venneslaheimen: 750.000 pga. redusert inntektsbetaling ved omgjøring av langtidsplasser til korttidsplasser. Hjemmetjeneste og rehab.: 1.550 000 til 50 % vaktmester/hjelpemidler, 60 % økt hjemmehjelp, økt omsorgslønn samt generell styrking av hjemmetjenesten. Det ble ikke planlagt etablert i tilknytting til Legesenteret, men både planlagt og etablert Agders første kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved Venneslaheimen i samarbeid med Iveland kommune. 8. Ta i bruk ny velferdsteknologi. - Samarbeidsprosjektet «Bo trygt og godt hjemme» med Knutepunktet - I Vennesla kommune har vi prøvd ut enkelte hjelpemidler som døralarm, fallalarm, bevegelsessensor og mobil trygghetsalarm. Årsrapport 2012 28
- Engasjert prosjektleder i 20 % for ½ år - «Bestemor på nett» - samarbeidsprosjekt med Skarpengland skole hvor ungdommer lærer eldre bruk av data. Dette er et prosjekt i regi av EU. - Kjøpt inn elektronisk prosedyreverktøy «Sykepleierhåndboka» - Implementering av Helsenett Vi har foreløpig for lite grunnlag for å konkludere hva som kan bidra til å effektivisere tjenesten. 9. Økt samarbeid med andre. Nyopprettet frivilligsentral for Øvrebø og Hægeland og fortsatt stor utvikling og samarbeid med Frivilligsentralen i Vennesla. Årsrapport 2012 29
5 Kommunen som arbeidsgiver 5.1 Innledning Det er kommunestyret som har det overordnede arbeidsgiveransvaret. Den daglige forvaltningen av dette ansvaret er delegert til rådmannen. 5.1.1 Organisasjonsmodell Vennesla Kommune er organisert etter resultatenhetsmodellen. Den består av et strategisk nivå med rådmann, og fem kommunalsjefer på områdene samfunnsutvikling, tjenesteutvikling, økonomi og organisasjon. Det er også et driftsnivå som består av 27 selvstendige resultatenheter. Vennesla kommune har ca. 1100 ansatte. De ansatte er kommunens viktigste ressurs i forhold til å levere gode tjenester til innbyggerne. En av de viktigste utfordringene fremover vil være å rekruttere og beholde dyktige og motiverte medarbeidere. Årsrapport 2012 30
5.1.2 Sykefravær Ansatte i organisasjonsseksjonen og ledere på alle nivå i kommunen jobber aktivt for å få ned sykefraværet. Tabellen viser sykefraværet i noen omliggende kommuner. Kommune: 2009 2010 2011 2012 Vennesla 7,3 7,4 7,7 7,5 Lillesand 7,4 7,1 7,4 7,5 Songdalen 10,1 9 7,4 7,1 Kristiansand 8,8 8,1 8,3 8,6 Søgne 6,2 6,2 6,4 6,7 Mandal 7,3 6,9 7,2 5,5 Kommunesektoren samlet: 9,5 9,2 9,1 - Tall for kommunesektoren bruker et noe annet grunnlag Sykefraværet har i løpet av 2012 hatt en positiv utvikling. Tallene for 1. kvartal viste hele 10,00 % sykefravær og vi satte i gang et intensivt arbeid. Vi kalte lederne på enheter med høyt fravær inn til samtale og satte i verk ulike tiltak. Tiltakene gav resultater og i 2. kvartal var fraværet på 6,9 %. Sommermånedene har normalt et lavere fravær enn ellers i året og 3. kvartal viste i år et fravær på 5,3 %. 4. kvartal viste et fravær på 7,4 %, og som tabellen over viser ble det totale sykefraværet for 2012 på 7,5 %. Vi har som målsetting at sykefraværet skal ned på 6 % totalt for kommunen, og vi må holde et stadig trykk på dette arbeidet. 5.2 Arbeidskraft Mål: Være en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere nok arbeidskraft. Ha kvalifiserte og motiverte ansatte. Tiltak i Perioden 2012 2015 1. Gjennomført en evaluering av kommunens organisasjonsstruktur 2. Arbeidet aktivt med å redusere sykefraværet. Kommentar Et resultat av evalueringen: Etablering av ny enhet for kultur og overføring av IT til servicetorget. Fikk en positiv utvikling i løpet av året fra 10,00 % i 1. kvartal til en total for året på 7,5 % 3. Fokus på å redusere ufrivillig deltid. I forbindelse med tilsettinger har vi rutiner på å prøve å øke opp stillinger til ansatte i deltidsstillinger. Årsrapport 2012 31
I forbindelse med lønnsoppgjøret 2012, ble ca. 160 av våre ansatte tatt ut i streik. Gjennom et godt forarbeid og godt samarbeid med tillitsvalgte klarte vi på en ryddig måte å håndtere situasjonen. 5.3 Medarbeiderundersøkelsene I 2012 gjennomførte vi for 3. gang medarbeiderundersøkelse som omfatter hele kommunen. Svarprosenten har gått litt opp for hver gang og var 76 % i 2012. Landsgjennomsnittet er på 72 %. Resultatene viser at vi scorer på eller over landssnitt på alle dimensjonene. Ved sist måling i 2010 viste undersøkelsen at vi hadde store utfordringer innen helseog omsorgstjenestene. Dette er noe vi har jobbet aktivt med og det er da gledelig å kunne registrer at medarbeidertilfredsheten viser en betydelig bedring innen denne sektoren. Også innenfor NAV og barnetrinnet på skolene er det en gledelig forbedring. Nedenfor presenteres resultatene for kommunen samlet på alle de dimensjonene som undersøkelsen omfatter. Innenfor hver av disse dimensjonene er det flere konkrete spørsmål som er besvart. I tillegg presenteres snittet for alle dimensjonene totalt samt resultatene av et eget spørsmål som går hvordan man opplever kommunens organisasjonskultur. Deretter presenteres det samlede snittresultatet for hvert av tjenesteområdene innenfor kommunen. 5.3.1 Resultater for kommunen samlet Medarbeiderundersøkelsen 2012 sammenliknet med resultatene i 2008 og 2010 samt landsgjennomsnitt for kommunesektoren. Kommunen samlet 2008 2010 2012 Landet 2012 Organisering av arbeidet. 4,4 4,5 4,6 4,6 Innhold i jobben. 4,9 4,9 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,2 4,4 4,4 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene: Mobbing, diskriminering og varsling: 5,0 5,0 5,1 5,1 4,6 4,7 5,1 5,1 Nærmeste leder: 4,5 4,4 4,7 4,6 Overordnet ledelse: 3,7 3,9 4,2 3,9 Faglig og personlig utvikling: 4,1 4,2 4,4 4,3 Systemer for lønn og arbeidstidsordninger: 3,7 4,0 4,1 4,0 Stolthet over egen arbeidsplass: 4,6 4,7 4,9 4,8 Helhetsvurdering: 4,5 4,5 4,7 4,6 SNITT TOTALT: 4,4 4,5 4,7 4,6 Organisasjonskultur: 4,7 4,8 4,9 Kilde: Bedre kommune, medarbeiderundersøkelse 2012. Skalaen går fra 1 6 der 6 er beste skår. Årsrapport 2012 32