BIO SUSTAIN FORSKNING FOR ØKT BÆREKRAFT BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr
Foto: Husmo Vi må bruke ressursene våre fornuftig Hva er bærekraft Bærekraft er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn. Begrepet oppsto i kjølvannet av rapporten Vår felles framtid fremlagt i 1987 av FN`s Verdikommisjon for miljø og utvikling, bedre kjent som Brundtlandkommisjonen. Bærekraftig utvikling blir definert som en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. Med andre ord, vi må bruke ressursene våre fornuftig! Brundtlandkommisjonen feirer i år 20-års jubileum og BioMar markerer dette ved å lansere BioSustain et utviklingsprogram for mer bærekraftig fiskefôr. side 02 side 03
Foto: Alf Oxem Hva er BioSustain BioSustain er kort sagt BioMars utviklingsprogram for mer bærekraftige fôrtyper. Bærekraft er et vidt og komplisert begrep som kan omfatte mange elementer. Alt fra fornuftig forvaltning av begrensede ressurser - til miljøvennlig høsting og produksjon av nye ressurser uten at det går på bekostning av andre. Andre elementer som arbeidsforhold og transport av uforedla og foredla ressurser kan også innlemmes. Det betyr at å definere grader av bærekraftig på for eksempel råvarer for bruk i fiskeoppdrett er svært vanskelig, og det er derfor viktig for oss å definere hva vi mener med bærekraft. BioMar mener begrepet bærekraftighet i fiskefôrindustrien i første omgang må knyttes til mer ansvarsfull bruk av industrifisk til produksjon av oppdrettsfisk. Dette vil oppnås gjennom økende bruk av vegetabilier. Et vesentlig lavere forbruk av villfanga fisk til fiskefôr vil være et godt bidrag til økt bærekraft. Fiskeoppdrett er forøvrig den mest effektive måten å produsere animalsk protein på. For å nå målet om økt bærekraft trengs klare prioriteringer innen forskning og utvikling. BioSustain er BioMars produktutviklingsprogram for bedre ressursutnyttelse! Hvorfor vegetabilier i fiskefôr Det er i dag for lite marine råvarer å oppdrive, dvs. fiskeolje og fiskemel. Tradisjonelle fiskerier har nådd et tak som har vært stabilt i 10-15 år! Høy og stigende prising av de marine råvarene har vært hoveddrivkraften bak økningen i vegetabilsk råvarebruk. Dette kommer spesielt til syne under og etter værfenomener som El Niño, hvor midlertidig svikt i fiskeriene gjør både forsyning og pris kritisk. Det er vesentlig større forutsigbarhet i produksjonen av vegetabilske råvarer. I tillegg er det et totalt mye større kvantum av vegetabilske fôrressurser tilgjengelig. Dette gir en helt annen stabilitet på forsyning og pris. Enda viktigere er det at vekstprognosene innen akvakultur ikke gir mening uten at innholdet av vegetabilier i fiskefôr økes betydelig. Kort sagt er det ikke nok fiskemel og -olje til ønsket utvikling av industrien. Å benytte vegetabilier i fôret gir også fordeler med hensyn til Food Safety. Vi kan lettere holde eventuelle uønskede stoffer fra marine råvarer på et minimumsnivå, slike stoffer er kjent fra fiskeolje. Med dagens kunnskap om komplementære egenskaper i en blanding av animalske og vegetabilske råvarer, kombinert med tilførsel av syntetiske aminosyrer, kan en lage råvareblandinger som er like gode som marine proteinråvarer alene! side 04 side 05
Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus Utnyttelsen av marine råvarer i fiskefôr Hvor står vi? I sammenhengen industriell kjøttproduksjon er fiskeoppdrett mer bærekraftig enn noen annen kjøttproduksjon med tanke på utnyttelsesgraden av marine råvarer. Dette følger primært av den lave fôrfaktoren vi har på oppdrettsfisk, spesielt hos laks. Husk at også landbrukets kraftfôr inkluderer marint råstoff i en viss utstrekning. Selv om innblandingsgraden er liten i kraftfôr er tonnasjen desto større. Fiskeoppdrett har fortsatt mye å gå på, vi kan enda redusere andelen fiskemel og fiskeolje pr. produsert kg fisk betydelig. Dette må i første omgang gjøres gjennom økt inklusjon av vegetabilsk protein og fett i fôret. BioSustain En skjellig grunn til å anvende mer vegetabilske råvarer Det er utvilsomt et internasjonalt behov for bærekraftige produktutviklingsprogram innen fiskefôr. Dette fordi høye inklusjonsnivåer av vegetabilsk protein og -olje ikke kan etableres uten ny kunnskap! Slik kunnskap kan bare erverves gjennom forskning, og betinger strenge prioriteringer innen utviklingsarbeid. BioSustain er BioMars utviklingsprogram. Produktutviklingsprogrammet BioSustain er BioMars vei til økt anvendelse av vegetabilske råvarer, og generelt til mer bærekraftige fiskefôr i kommende år. Behovet for en vesentlig bedre utnyttelse av fôrressurser på grunn av en raskt ekspanderende akvakulturindustri er åpenbar, stagnasjonen i tilgjengeligheten av fiskemel og fiskeolje er et faktum. Miljømessig årvåkenhet vil være avgjørende for vår bransje i framtida. 1000 tonn 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1 000 Fiskemel Fiskeolje 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 År Figur1. Framtidig tilbud (stiplet linje) og etterspørsel (heltrukket linje) av fiskemel og -olje. Det tradisjonelle fiskeriet på verdensbasis nådde taket og stagnerte tidlig på nittitallet. Det totale tilbudet av tilgjengelig mel og olje er konstant. Taket for hva som er mulig å benytte av marine oljer til akvakultur ser ut til å være nådd allerede i 2008 (FAO-statistikk). side 06 side 07
Foto: Alf Oxem 30 30 Hvorfor må vi fortsatt ha marine råvarer i fiskefôr EPA + DHA, % av fettsyrer 25 20 15 10 EPA + DHA, % av fettsyrer 25 20 15 10 Fiskefôret var opprinnelig 100 % marint, men dette har nå endret seg dramatisk. Enkelte marine råvarer har imidlertid unike egenskaper som er essensielle for fisken. Spesielt er omega-3 fettsyrene EPA og DHA viktige. 5 0 Figur A FO R30 R60 EPA + DHA i fôr 5 0 Figur B FO R30 R60 EPA + DHA i fisk En mer bevisst bruk av marine råvarer må til for å bedre utnyttelsen av en framtidig begrenset tilgang på marine oljer. Forsøkdata på laks viser at retensjonen av EPA og DHA i fiskekjøtt er doseavhengig, og er lavest når dosen i fôret er størst. Det antas at EPA og DHA som ikke inkorporeres i fiskekjøttet brukes i energiforbrenningen når fettsyrene tilføres i overskudd. Det vil derfor være fornuftig å gi laks mindre EPA og DHA slik at mengden i fôret utnyttes optimalt, med minst mulig tap i energiforbrenningen (se figur2)! EPA og DHA har viktige funksjoner i fiskens immunforsvar, og fôret bør derfor ha et minimumsinnhold av disse. Produktlinjen Bio-Optimal er spesifikt konstruert for å styrke fiskens helse med omega-3 fettsyrer. Figur2. Figur (A) Innhold av EPA+DHA i fôr med kun fiskeolje (FO), eller en blanding av fiskeolje og rapsolje (R30; 30% rapsolje og R60; 60% rapsolje), samt (B) innhold av EPA+DHA i laks gitt disse fôrene. Det gjenfinnes relativt mindre EPA+DHA i kjøttet hos laks hvor innholdet av EPA+DHA i fôret er høyt. Andre egenskaper Marine råvarer, for eksempel fiskemel, har høy tilgjengelighet av næringsstoffer som aminosyrer, vitaminer og mineraler. Høy smakelighet er en viktig egenskap for fôropptak, og gjelder både fiskemel og -olje. Skal en bytte ut marine komponenter i fôret må de egenskapene som utgår erstattes ved andre ingredienser med samme effekt. side 08 side 09
Foto: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus Framtidsfôret I framtida vil det bli en jevnt økende vegetabilsk innblanding i fiskefôr, både som protein og olje, men dette bildet vil nok bli vesentlig mer nyansert etter hvert. Det er feil å tro at alle vegetabilske fôrmidler er å anse som bærekraftige - sett i et større perspektiv. Og trolig vil vi snart høste havet på en mer bærekraftig måte. Høsting lavt i næringskjeden Kun 10 % fra hvert trofisk nivå utnyttes og går videre til neste nivå. 5 Mennesket (samt andre topp-predatorer som spekkhogger, sel etc.) 4 Større fisk Dette fordi vi kan forvente en økende høsting av marine ressurser på lavere trofiske nivå i næringskjeden på en enormt mye større biomasse. Slik kan vi øke den totale tilgangen av marine råvarer på en bærekraftig måte, og dette vil akvakulturnæringen nyte godt av. Krill vil trolig erstatte en del av fiskemelet i fôret snart. En annen mulighet er Raudåte, men litt lenger fram i tid. 1 2 3 Små fisk Dyreplankton Planteplankton Det vil også komme nye, alternative tilsetninger av essensielle næringsstoffer, i tillegg til syntetiske aminosyrer. Eksempler er alge- eller bakteriedyrka omega-3 fettsyrer. I tillegg kan det forventes at genmodifiserte råvarer (GMO-råvarer) blir vanlig snart. Spørsmålet om bærekraft vil få en helt ny dimensjon med GMO. Figur3. Det anslås at kun 10 % av organismene i ett trofisk ledd i næringspyramiden overføres til neste. Dette innebærer et tap og uutnyttet potensiale på opptil 90 % fra et trofisk nivå til det neste. Mel av dyreplanktonet krill (Euphausia superba) blir et viktig supplement i fiskefôr ettersom fiskemel av arter høstet lengre opp i næringskjeden er blitt en begrenset ressurs. side 10 side 11
Foto: Åge Hojem Din garanti er Ytelse 2 Ytelse 2 er din garanti for at BioSustain ikke forringer fôrets ytelse, dvs. at vårt nye utviklingsprogram ikke medfører implementering av nye råvarer eller råvarenivåer som går ut over tilvekst og fôrfaktor. Du velger fortsatt det ytelsesnivå som er riktig i din produksjon, og vi sørger for at fôret holder mål samtidig som det blir mer bærekraftig. Mer fisk med mindre fôr, mer bærekraftig Med overgangen til sortimentet Ytelse 2 har BioMar styrket ytelsen, og produktene gir deg nå et enda større potensiale enn tidligere. Dette er i tråd med BioSustaintankegangen. Bedre ytelse er økt tilveksthastighet. Bedre ytelse er også lavere fôrfaktor (FCR) og dermed mindre forbruk av fiskemel og fiskeolje. Med Ytelse 2 får oppdretteren god utnyttelse av hver eneste råvare - med fast definert ytelse pr. produkt. Hver fôrtype er definert med FCRpotensiale og relativt tilvekstpotensale. Med Ytelse 2 er du allrede et skritt videre i en mer bærekraftig utvikling av fiskeoppdrett. FCR FCR 1,05 1,05 1,00 1,00 0,95 0,95 0,90 0,90 0,85 0,80 0,75 Eldre Classic Ny Classic 0,85 0,80 0,75 Eldre Ny 0,70 0,70 0,65 0,65 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 Vekt (g) 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 Vekt (g) Figur 4. Med lansering av Ytelse 2 ble produktene betydelig styrket, dvs. rekonstruert for lavere fôrfaktor (FCR) og bedre tilvekst. Figurene viser den akkumulerte FCR som produktene støtter, før og nå, fram til slakte vekt 6 kilo. Classicgruppen til venstre og til høyre. side 12 side 13
Foto: Alf Oxem Videreføring av BioSustain BioSustain-indeks, BSi Fokus på bærekraft kommer til å øke kraftig i årene framover. For oss er det viktig å vise at BioMar går foran med bærekraftig fiskefôrproduksjon. Å definere bærekraftig fiskefôr ut fra mengde forbrukt industrifisk pr. kg oppdrettsfisk er selvsagt langt fra godt nok. Men, det er en god start med tanke på forvaltningen av knappe marine ressurser. Dette er imidlertid bare første generasjon BioSustain. Målet er å gradere hver eneste råvare, og på dette grunnlaget gi hvert BioMar-produkt en score for bærekraft på bakgrunn av råvareprofil og ytelsespotensiale. Denne scoren kaller vi BioSustain-indeks BSi. Dette er andre generasjon BioSustain - og ligger enda litt fram i tid. Blant annet vil BSi forutsette bedre sporbarhet enn mange råvarer har i dag. Dette er en vesentlig utfordring for vårt videre arbeid, og en høyt prioritert oppgave for BioMar. Vårt utviklingsprogram 1. Generasjons BioSustain 2000 2007 2008 Marine råvarer Vegetabilier 2. Generasjons BioSustain D i f f e r e n s i e r i n g av råvarer mht. BSi - Ytelse - Råvareprofil - Sporbarhet side 14 side 15
Foto: Åge Hojem Bærekraft i praksis Med produktgruppen Classic kan oppdretterne for første gang produsere laks med bruk av mindre enn ett kilo spiselig industrifisk pr. kilo spiselig laks, kun 0,84 kg forbrukt industrifiskfilét pr. kilo produsert laksefilét. Produktgruppen Classic Netto produksjon av fiskefilét Spiselig utbytte (skinnfri filét) av atlantisk laks er ca. 63 %. Spiselig utbytte av industrifisk som inngår i våre fiskeolje- og melblandinger til fôr er 39,5 %. Med dette som utgangspunkt vil forbruket av fisk fra tradisjonelle fiskerier være på kun 0,84 kg pr. kilo produsert laks, sett som mengde forbrukt industrifiskfilét pr. kilo produsert laksefilét. Selv om en ikke skulle oppnå den akkumulerte ytelsen våre Classic-produkter i dette tilfellet støtter (FCR = 1,04 se tabellen under) - så vil ikke skjæringspunktet for netto produksjon av fiskefilét nås før ved en FCR på 1,24. Tabellen under viser at akkumulert forbruk av rund industrifisk pr. kilo produsert rund laks fram til 6 kilo ligger på 1,4 kg på dagsaktuelle resepter pr. mai 2007 Forbruk av industrifisk pr. kilo produsert laks ved å følge produktgruppen Classic (produksjonsresepter pr. mai 2007). Beregnet av fôrresept etter standard bidrag fra villfisk på 22 % protein og 8 % olje (FAO, 2002). Fiskestørrelse FCR Forbruk industrifisk (kg) Fra Til Produkter Per. Akk. Periodisk Akkumulert 75 200 75 0,71 0,71 1,6 1,6 200 500 200 0,78 0,76 1,6 1,6 500 1000 Classic 500 0,90 0,83 1,0 1,3 1000 2000 Classic 1000 0,98 0,91 1,6 1,4 2000 2500 Classic 2000 1,05 0,94 1,2 1,4 2500 3500 Classic 2000 1,05 0,97 1,2 1,3 3500 6000 Classic 3500 1,12 1,04 1,4 1,4 Spiselig utbytte (skinnfri filét) Akkumulert forbruk av rund industrifisk pr. kg rund laks produsert er 1,4 kg. Spiselig utbytte (skinnfri filet) av laks er ansett å være omtrent 63 % 1), dvs. 630 g/kg. Andel skinnfri filet av industrifisk, av de arter 2) som inngår i vårt fiskemel, tilsvarer 395 g/kg. Det vil si at (1,4 kg x 395 g/kg / 630 g/kg) = 0,85 kg forbruk av industrifiskfilet pr. kg produsert laksefilet. Spiselig utbytte, skinnfri filét (FAO, 1989): 1) Laks: 63 % 2) Anchoveta 51 % + kolmule 28 % (50/50): 39,5 % Produktgruppen Bedre ytelse ved kortere omløpstid og lavere FCR Produktgruppen er optimert for høyere ytelse enn Classic, noe som medfører et høyere innhold av energi. har i tillegg et høyere minimumskrav til DHA+EPA, som foreløpig kun fås fra marine oljer. Dette bidrar til at periodisk forbruk av industrifisk blir litt høyere selv når den lavere fôrfaktoren med er medregnet. Den fordelen som her ikke er innkalkulert er at har potensiale til å kunne yte 10 % bedre tilvekst enn Classic fram til 6 kilo. Dette gir kortere omløpstid i anlegget. Dette kan også betraktes å ha relevans for bærekraft, men i et større perspektiv enn forbruk av industrifisk. Forbruk av industrifisk pr. kilo produsert laks ved å følge produktgruppen (produksjonsresepter pr. mai 2007). Beregnet av fôrresept etter standard bidrag fra villfisk på 22 % protein og 8 % olje (FAO, 2002). Fiskestørrelse FCR Forbruk industrifisk (kg) Fra Til Produkter Per. Akk. Periodisk Akkumulert 75 200 75 0,71 0,71 1,6 1,6 200 500 200 0,78 0,76 1,6 1,6 500 1000 500 0,85 0,81 1,7 1,7 1000 2000 1000 0,93 0,87 1,9 1,8 2000 2500 2000 1,0 0,90 2,4 1,9 2500 3500 2000 1,0 0,93 2,4 2,0 3500 6000 3500 1,07 0,99 1,6 1,9 side 16 side 17
Produktgruppen Rainbow Dramatisk bedret mht. marin bærekraft Hittil har ørretproduktene i Rainbow sortimentet kun inneholdt marine oljer. Dette har medført at forbrukt industrifisk pr. kg oppdrettsfisk med Rainbow har vært svært høyt, fra rundt 3 kg til over 4 kg alt etter hvilke produktvalg det har dreid seg om. Dette bildet endrer seg nå dramatisk. Dagens Rainbow. Forbruk av industrifisk pr. kg produsert ørret ved å følge produktgruppen Rainbow (produksjonsresepter pr. mai 2007). Beregnet av fôrresept etter standard bidrag fra villfisk på 22 % protein og 8 % olje (FAO, 2002). Fiskestørrelse FCR Forbruk industrifisk (kg) Fra Til Produkter Per. Akk. Periodisk Akkumulert 75 200 75 0,71 0,71 1,6 1,6 200 500 200 0,78 0,76 1,6 1,6 500 1000 Rainbow 500 0,85 0,81 2,8 2,2 1000 2000 Rainbow 1000 0,95 0,88 3,4 2,9 2000 2500 Rainbow 1000 0,95 0,90 3,4 3,0 2500 3500 Rainbow 2500 1,05 0,94 4,3 3,4 3500 6000 Rainbow 2500 1,05 0,99 4,3 3,8 Nye Rainbow Markedslederen revolusjoneres mht. bærekraft Etter omfattende utviklingsarbeid på området vil snarlig implementering av vegetabilsk olje redusere forbruket av industrifisk pr. kg oppdrettsørret til det halve. Markedslederen skal revolusjoneres høsten 2007. Nye Rainbow. Økt bærekraft i praksis med nye Rainbow. Fiskestørrelse FCR Forbruk industrifisk (kg) Fra Til Produkter Per. Akk. Periodisk Akkumulert 75 200 75 0,71 0,71 1,6 1,6 200 500 200 0,78 0,76 1,6 1,6 500 1000 Rainbow 500 0,85 0,81 1,4 1,5 1000 2000 Rainbow 1000 0,95 0,88 1,7 1,6 2000 2500 Rainbow 1000 0,95 0,90 1,7 1,6 2500 3500 Rainbow 2500 1,05 0,94 2,2 1,8 3500 6000 Rainbow 2500 1,05 0,99 2,2 1,9 side 18 side 19
BioMar sikter mot blinken i bærekraft-målskiva For å komme raskt videre må vi ha konkrete mål for vårt utviklingsprogram BioSustain! Ved å plotte hvert enkelt produkt innen hver produktgruppe inn i bærekraft-målskiver, basert på forbruk av industrifisk, får vi illustrert hvor gode eller dårlige våre produkter er. BioMars mål er å komme under 1 kilo forbrukt industrifisk pr. kg oppdrettsfisk. Merk at det er det samla industrifiskforbruket fra alle produktene som gir akkumlert forbruk pr. kg oppdrettsfisk (Akk. i figur). Produktene er da brukt etter BioMars anbefalinger i en hel produksjonssyklus fram til 6 kilo med full utnyttelse av fôrets ytelsespotensiale. Spesifikke forhold - Ikke alle produktvarianter midt i blinken Det er likevel ikke noe krav at alle individuelle produktvarianter skal ligge midt i målskiva. Akkumulert forbruk i en hel produksjonssyklus av fisk er det som teller, og andre produksjonsforhold vil kunne gjøre produktvalget mer komplisert. Temporær fôring med enkeltprodukter basert på mer marine råstoff kan være nødvendig av spesifikke hensyn, for eksempel markedskrav knyttet til fiskens omega-3 profil i spesielle nisjer. Classic Marin blink et paradoks Det finnes også andre situasjoner der marine råstoffer kan gi produktet en heltreff, feks. BioMars spesialprodukt til torsk Pearl, som er mest brukt i Skottland. Fôret inneholder fiskemel og -olje produsert utelukkende på avskjær, og er følgelig svært bærekraftig. Dette er ytterligere utnyttelse av allerede forbrukt industrifisk igjen et nytt perspektiv innen bærekraft. 75 Classic 3500 200 Classic 500 Classic 2000 Classic 1000 75 3500 200 500 1000 0-1 1-2,5 BioMarine Pearl Ecolife Pearl 2000 =Akk.: 1,4 =Akk.: 1,9 2,5-5 Industrifiskforbruk (kg) Dagens Rainbow Nye Rainbow Pearl 3,5-4,5-6,5 9-12 0-1 1-2,5 2,5-5 =Akk.: 0,0 Industrifiskforbruk (kg) 200 200 75 Rainbow 500 75 Rainbow 500 0-1 1-2,5 Rainbow 2500 Rainbow 1000 =Akk.: 3,8 Rainbow 2500 Rainbow 1000 =Akk.: 1,9 2,5-5 Industrifiskforbruk (kg) side 20 side 21
Pellet- Start Rainbow Rainbow Fjord Classic / Asta størrelser 3500 1,12 3500 1,07 12 mm 20 ppm 12 mm 2500 1,1 2500 1,05 30 ppm 12 mm 2000 1,0 20 ppm 10 mm 1000 1,0 1000 0,95 40 ppm (50) (50) 500 0,85 (50) 2000 1,05 1000 0,98 500 0,90 7,0 mm 40 ppm 1000 0,93 500 0,85 SJØVANN 200 0,78 5,0 mm 40 ppm 75 0,71 3,5 mm 40 ppm 2,8 mm 40 svev 5 pp 2,0 mm 15 svev 5 ppm 1,5 mm 1,5 5 ppm 1,1 mm 1,1 5 ppm 0,8 mm 0,8 5 ppm FERSKVANN 0,5 mm 0,5 5 ppm Pellet- Start Rainbow Rainbow Fjord Classic / Asta størrelser Bio-Optimal Bio-Optimal Forskning for økt bærekraft RELATIV TILVEKST 115 % 110 % 105 % 100 % 0 % Rainbow Rainbow Fjord Classic / Bio-Optimal Bio-Optimal side 22 side 23
Omslagsfotos: Ole Jørgen Liodden/Naturfokus Verdifulle og kostbare råvarer som fiskemel og fiskeolje må brukes smartest mulig. Slik sørger vi ikke bare for et mest mulig kostnadseffektivt fôr, men skaper også en bærekraftig fôrproduksjon. De marine ressursene er meget begrenset og sårbare. Bennett AS Trykkpartner Lade AUGUST 2007 www.biomar.no