PROSESSKUNNSKAPEN I FÔRPRODUKSJONEN
|
|
- Ådne Marthinsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BIOMAR RETENTION TECHNOLOGY BRT PROSESSKUNNSKAPEN I PRODUKSJONEN bestemmer fôrets ytelsespotensiale
2 Hva er BioMar Retention Technologi? Fiskefôr er en konsentrert pakke av næringsstoffer og energi designet for å gi oppdrettsfisken rask, sunn og kostnadseffektiv tilvekst med prima kvalitet på sluttproduktet. Prosessbetingelser i fôrproduksjonen påvirker i stor grad fôrets struktur og fysiske egenskaper. Dermed påvirkes fiskens tarmhelse og tilgang til næringsstoffer i pelleten. Ikke minst avhenger fôrets robusthet i håndtering, lagring og utfôring av prosessbetingelsene. BRT fokuserer spesifikt på ernæring relatert til teknologi, produksjonsprosess, fysisk kvalitet og lagringsstabilitet BRT integrerer hele BioMars kompetanse på ernæring, teknologi, prosess og pelletkvalitet Kunnskapspakken BRT tar ut det høyeste ytelsespotensialet av fôrresepten, med fokus på alle ledd i produksjonskjeden, råvare prosess fôr utfôring fisk YTELSESPOTENSIALE I ER KOMPLISERT BALANSE ER VIKTIG BRT YTELSE BRT ER FINJUSTERING AV PROSESS MOT SPESIFIKKE MÅL Fôrets ytelsespotensiale er ikke bare et produkt av resepten, dvs. næringsstoffer og energi. De senere år har forsknings- og utviklingsarbeidene på området vist at ytelsen er svært påvirket av flere forhold i produksjonsprosessen. Prosessparametre i fôrproduksjonen virker direkte og indirekte på flere avgjørende forhold for vellykket fiskeproduksjon. Fysisk kvalitet og lagringsstabilitet på fôret Fiskens tarmhelse og næringsopptak Retensjonen av næringsstoffer Høy ytelse kommer ved optimal balanse mellom viktige egenskaper ved fôret. Håndterings- og lagringsstabil fysisk pelletkvalitet En kvalitet som ivaretar god tarmhelse Høy retensjon av næringsstoffer i fisken med korresponderende tilvekst BioMar har implementert state of the art kunnskap om prosesseffekter på ytelse i alle sine produksjonsanlegg. På en stadig økende dokumentasjonsbakgrunn hevder vi at høy prosesskompetanse- og kontroll gir muligheter for en rekke gevinster. Økt tilvekst Lavere fôrfaktor Mindre fettgulping hos ørret Unngå ufordøyd pellet hos laks Mindre mekanisk fôrsvinn ved transport, håndtering og utfôring Fysisk robust fôr under lagring På ernærings- og råvaresiden har fiskefôrreseptene gjennomgått en voldsom utvikling siden oppdrett ble storindustri. I prosessammenheng genereres ny kunnskap kontinuerlig, og kompetansen gir nye muligheter for prosesstyring mot spesifikke mål f.eks: Ørret og laks har forskjellige krav til prosessparametre og fysisk kvalitet på fôret Ørret- og lakseprodukter kan se like ut i deklarasjon, men er altså meget ulike i prosessammenheng Nye arter kommer til i oppdrett, for eksempel rensefisk, og fysiske fôregenskaper kan være vesentlige for fôropptak og næringsutnyttelse 2 3
3 KVALITETSKONTROLL AV RÅVARER FORMULERING AV, KONTINUERLIG OPTIMERING FERDIGVAREKONTROLL Omfattende analyser av råvareinnhold Fordøyelighetsmålinger og -forsøk Kontroll av kritiske aminosyrer Dynamiske korrigeringer og tilpasninger Åpen formulering basert på oppdaterte ytelsesmodeller, bla. BioMar Performance 3 Model Prosesskontroll med kontinuerlig parameterovervåking for korrekt balanse mellom kjemiske reaksjoner i multikomponent-mixene i ekstruderne In-line NIR analyser på råvarer og fôrsammensetning. In-line analyser av en rekke fysiske kvalitetsparametre Kontroll robusthet av pelletkvalitet Forsøk lagringsstabilitet Landbasert testlab for effekt i utfôringsanlegg BRT forutsetter et avansert kontrollsystem I finjusteringen av prosess mot spesifikke mål trengs et omfattende kontrollsystem. I BioMar heter dette Product Performance Control. I vårt kvalitetssystem rommer dette svært mange punkter for kontroll og korrektive tiltak. BRT - Kontinuerlig integrering av kompetanseområder BioMar integrerer all kompetanse vi disponerer på råvarer, ernæring, teknologi, prosess og pelletkvalitet i en kontinuerlig prosess. Med BRT tar vi ut det høyeste ytelsespotensialet av enhver fôrresept. SLITESTYRKE FETTLEKKASJE KVALITETS- TESTING IN-LINE ANALYSER LØSELIGHET IN-LINE NIR KJEMISK KONTROLL HARDHET VANN- FORDØYELIGHETSMÅL ANALYSER PRODUCT PERFOR- MANCE CONTROL PRODUKT YTELSE OG SPECS PRODUKT TILPASSET TILVEKST, FCR ROBUSTHET PELLETS ERNÆRING, INNOVASON OG NYSKAPNING ERNÆRING, ORGANISK KJEMI OG PROSESSKJEMI KONTINUERLIG KOORDINERING TEKNOLOGI, INSTRUMENTERING OG PROSESSKONTROLL TEKNOLOGI, PRODUKSJONSLINJER, PRODUKSJONSPROSESSER, HÅNDTERING OG UTING 4 5
4 BRT forskning og utvikling I utviklingen av BRT har vi generert omfattende dokumentasjon på alle områder hvor produksjonsprosessen har betydning for ytelsespotensialet i fôret. Vi arbeider kontinuerlig med optimering av produksjonskjeden fra fôrråvare til slaktet fisk. Konklusjonen er at høy prosesskompetanse med fokus på alle nivå i kjeden fra råvare til fisk er en forutsetning for full utnyttelse av ytelsespotensialet i fôret. PRODUKSJONSKJEDEN FULL UTNYTTELSE RÅVARER UTING ERNÆRINGSMESSIGE FORHOLD, OPTIMALE KOMBINASJONER AV NÆRINGSSTOFF ETTER PROSESSERING ETS STRUKTUR OG FYSISKE EGENSKAPER SOM DIREKTE PÅVIRKER: - ENS TILGANG TIL NÆRINGSSTOFFENE I PELLETEN - ENS TARMHELSE ETS ROBUSTHET I HÅNDTERING, LAGRING OG UTING ER: - PROBLEMFRI UTING - AVGJØRENDE FOR FULLT UTBYTTE AV ET I EN 6 7
5 RÅVARER UTING RÅVARER UTING Prosess og råvare STYRING AV PELLET SLITESTYRKE - UTDRAG AV DOKUMENTASJON Slitestyrken endres med uendra prosessparametre når nivået av samme råvare endres. Prosess og resept STYRING AV PELLETKVALITET - UTDRAG AV DOKUMENTASJON Pelletkvaliteten endres med ulike prosessparametre og uendra resept VED LAV INNBLANDING AV RÅVARE VED MEDIUM INNBLANDING AV RÅVARE VED HØY INNBLANDING AV RÅVARE Y Y Y X X X EFFEKT AV ULIKE PROSESSKOMBINASJONER PÅ VANNSTABILITET - RT % RT % EFFEKT AV ULIKE PROSESSKOMBINASJONER PÅ SLITESTYRKE - DORIS % DORIS % ULIKE PROSESSKOMBINASJONER GIR ULIK PELLETSTRUKTUR EFFEKT AV PROSESSPARAMETRE 1 OG 2 PÅ SLITESTYRKE - DORIS % Doris verdi for laksefôr skal være høy Høyest Doris % verdi ved mørkeblå farge i figurene = høy slitestyrke x-akse = prosessparameter 1, y-akse = prosessparameter måneder 0 måneder Diett 1 Diett 2 Diett 3 Diett 4 Diett 1 Diett 2 Diett 3 Diett 4 Effekt av ulike prosesskombinasjoner RT % og Doris % Tverrsnitt av ulike pellet vha Micro CT Scan 8 9
6 RÅVARER UTING RÅVARER UTING Prosess og lagring av fôr STYRING AV LAGRINGSSTABILITET - UTDRAG AV DOKUMENTASJON Pelletstabilitet under lagring påvirkes av tørking, prosess og pelletstruktur Fôr med høy Doris holder seg mer stabilt Robusthet i utforingsanlegg PELLET SLITESTYRKE OG BLÅSEEFFEKT - UTDRAG AV DOKUMENTASJON Økt slitestyrke i utfôringsanlegg ved økende vanninnhold (og Doris %) i fôr. Økt slitestyrke i utforingen med redusert blåseeffekt fra % til 75 % LAGRINGSEFFEKT VED ØKENDE VANNINNHOLD I ET - DORIS % LAGRINGSEFFEKT VED ULIKE PROSESS - DORIS % SLITESTYRKE VED UTING MED 75 % BLÅSEEFFEKT SLITESTYRKE VED UTING MED % BLÅSEEFFEKT DORIS % måneder 19 måneder Diett 1 Diett 2 Diett 3 Diett 4 DORIS % måneder 7 måneder Diett 1 Diett 2 Diett 3 Diett 4 SLITESTYRKE % Diett 1 Diett 2 Diett 3 Diett 4 SLITESTYRKE % Diett 1 Diett 2 Diett 3 Diett 4 Økende vanninnhold venstre mot høyre. Effekt av vanninnhold og prosesskombinasjoner Doris % Bedre lagringsstabilitet med høy Doris er dokumentert i mange forsøk både med kommersielt fôr og forsøksfôr. Økende vanninnhold (og Doris %*) venstre mot høyre. Effekt av 75 % blåseeffekt (lyse søyler) og % blåseeffekt (mørke søyler). Spesielt god effekt av 75 % blåseeffekt på lavere Doris % *Doris målt ved produksjon av fôret 10 11
7 RÅVARER UTING RÅVARER UTING Artsforskjeller SPESIALTILPASNINGER FOR ULIKE ARTER - UTDRAG AV DOKUMENTASJON Artsforskjeller SPESIALTILPASNINGER FOR ULIKE ARTER - UTDRAG AV DOKUMENTASJON Prosess må tilpasses for optimal ytelse og tarmhelse Ulike krav til pelletstruktur Råvarer og råvarenivå har ulik effekt på fordøyelse av næringskomponenter Stivelsesnivå gir ulik effekt på fordøyelse av stivelse i laks og ørret OG RÅVAREKUNNSKAP EFFEKT PÅ FORDØYELSE AV STIVELSE Ytelse Fettgulp BRT LAKS Laks Ørret BRT ØRRET Ufordøyde pellets ADC stiverlse Laks Ørret Prosess- og råvare kunnskap for optimal pellet tilpasset ulike arter Laks og ørret har for eksempel ulike behov som kan påvirke fordøyelighet av næringsstoff, fettgulp hos ørret og ufordøyd pellet hos laks Fordøyeligheten (ADC) av stivelse med økende innhold av stivelse i fôret Ulik effekt av samme diett i laks og ørret 12 13
8 Konklusjoner fra BRT dokumentasjon Nedenfor følger noen konklusjoner fra BRT arbeidet vist i det foregående. Materialet i sin helhet er meget omfattende, og dette er kun en introduksjon til det brede fagområdet BRT dekker. En utfyllende gjennomgang av materialet får du ved å kontakte BioMar. PRODUKSJONSKJEDEN EETS VERDI er tradisjonelt satt med utgangspunkt i kjemisk sammensetning, men det er utallige samspill mellom prosess og råvarer som påvirker pelletkvalitet. Fôr av ulik fysisk kvalitet har ulike effekter i fiskens næringsopptak og -utnyttelse. Fokus på pelletkvalitet er økende i industrien, ikke minst pga. bulktransport samt større og mer avanserte utfôringssystem. Etter hvert har krav til fôr blitt mer spesifikke både når det gjelder krav til robusthet ved håndtering og økt ytelse i fisk, samtidig som stadig nye råvarer introduseres i reseptene. Sammen har dette ført til behov for en mer systematisk tilnærming til pelletkvalitet, -struktur og effekter i fisk. Optimal kvalitet for redusert tap i utfôringssystemer er ikke nødvendigvis det optimale fôr for høy ytelse i fisk. GJENNOM BIOMAR RETENTION TECHNOLOGY fokuserer BioMar på maksimal retensjon av næringsstoff fra råvarene via fôr til fisk ved å finne optimal balanse mellom fôrets robusthet ved håndtering, høy retensjon av næringsstoff og god tarmhelse. BRT tar også hensyn til at artene har ulike behov både mht. råvaresammensetning, pelletkvalitet og fordøyelse. Mindre fôrsvinn i form av støv og knus eller ufordøyd fôr vil øke bærekraften i næringen, samt øke inntjeningen ved mindre tap i de ulike trinn i produksjonskjeden fra råvare til slaktet fisk. RÅVARER Råvarekvalitet og -mengde har stor innflytelse på pelletkvalitet Prosessparametre må være spesifikke for riktig pelletkvalitet Prosessbetingelser optimaliseres for ulike råvarer Rett måling av pelletkvalitet er avgjørende for produksjon av et optimalt fôr Optimal pelletkvalitet er stabil ved håndtering, utfôring og lagring UTING Riktig innstilling av utfôringssystem reduserer fôrsvinn Utfôringssystem kan tilpasses fysisk kvalitet på fôr Det er artsdifferensiering i næringsfordøyelse og krav til pelletstruktur Pelletkvalitet har betydning for tarmhelse hos oppdrettsfisk Pelletkvalitet er viktig for næringsopptaket i fisk OM BIOMAR RETENTION TECHNOLOGY BRT Ved Hanne Jorun Sixten Forsker BioMar hanne.sixten@biomar.no BRT er en kontinuerlig og systematisk prosess for å øke kunnskapen om ernæring i relasjon til teknologi, produksjonsprosess, råvarer og pelletkvalitet. Vi bygger ny og integrert kompetanse om de ulike samspill mellom disse områdene. Det meste av BRT materiell i denne brosjyren er fra interne FoU forsøk (Sixten & Hillestad). SAMARBEIDSPARTNERE: BioMar har i mange forsøk med fokus på pellet kvalitet og/eller multivariate analyser og eksperimentelt design samarbeidet med Nofima, Sintef, Tel-Tek og UiB. I nye prosjekt samarbeider BioMar bla med KU, AU, Food Science, Foulum og DTU AQUA
9 BioMar AS - 10 Trondheim - Tlf November 2015
BEST ECONOMIC PERFORMANCE
BEST ECONOMIC PERFORMANCE Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer INNHOLD Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer for laveste fôrkostnad, ved laveste kostnad pr. kg produsert laks erstatter
DetaljerNYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr
NYHETER focus viral / primo Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr SMARTfeed: For spesielt tøffe faser av produksjonssyklus SMARTfeed - functional fishfeed. BioMar var tidlig ute med smart fôr,
DetaljerBIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment
BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO
DetaljerRessursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012
Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen
DetaljerBioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig
Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,
DetaljerFôr og ernæring hos ørret
Fôr og ernæring hos ørret Svanøy, 22. august 2018 Hege Lysne Skretting ørretfôrprodusent sidan sekstitalet 2 Ørret vs laks 3 Næringsstoff vs råvarer NÆRINGSSTOFF Protein Feitt Karbohydrat RÅVARER Fiskemjøl,
DetaljerKan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen
Kan mineralrike iprodukter gi edre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Alrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Viktige iprodukt 10-20% av fiskevekt Ca 50% av fiskeavskjær
DetaljerBIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk
BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.
DetaljerNy teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter
Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt
DetaljerBærekraftige fôrressurser
Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger
DetaljerTOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone
TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ Best ytelse pr. fôrkrone Med TOTAL Performance tar BioMar et skritt mot et nytt nivå! Forbedring av slaktekvalitet, også gjennom fôrvalg Ytterligere kostnadseffektivisering
DetaljerOppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder
8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling
DetaljerRUBIN-konferanse, Hell 2010
Laksebein som ingrediens i torskefôr Albrektsen, S. 1, Krogdahl, Å. 3, Nortvedt, R. 4, Sandnes, K. 5 og Hillestad, M. 2 1 Nofima Ingrediens, Bergen 2 Biomar 3 Veterinærhøyskolen, Oslo 4 BIO, UiB 5 Marine
DetaljerBioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr
BIO SUSTAIN FORSKNING FOR ØKT BÆREKRAFT BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr Foto: Husmo Vi må bruke ressursene våre fornuftig Hva er bærekraft Bærekraft er et begrep som brukes
DetaljerSmart Produksjon En strategi for kostnadseffektiv produksjon og produktutviking
Smart Produksjon En strategi for kostnadseffektiv produksjon og produktutviking Frode Brakstad Project Manager Smart Manufacturing, Tel-Tek Seminar Norsk Nettverk for Bioteknologi 6 juni 2013 Grand Hotell,
DetaljerVÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS
VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot
DetaljerLitt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.
Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder
DetaljerNy teknologi for måling av forholdene til laks under trenging
14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:
DetaljerKostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg
Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og
DetaljerHvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?
Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin
DetaljerKunsten å få produksjonskostnaden til å falle
Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere
DetaljerNorsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?
Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn
DetaljerNÅR TILVEKSTEN TELLER MEST
BioMar v e k s t f ô r P r o d u k t k ata l o g 2 0 1 4 NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST B e s t E c o n o m i c Pe r fo r m a n c e NÅR TILVEKSTEN TELLER MEST Produktlinjer for Kostnadseffektiv tilvekstøkning
DetaljerFelterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS
Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS 19ansatte FoU, Norges største private forskningsstasjon,
DetaljerPåvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg
Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt
DetaljerDet hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?
Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima
DetaljerFHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen
FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf
DetaljerBIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK
BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK Hva er BioSustain BioSustain er BioMars konsept og program for forbedring av bærekraft i verdikjeden fra krybbe til grav,
Detaljerkg fiskefôr ble alle pelletene til laksekjøtt?
Kystens perle i havgapet utenfor Frøya 1 663 894 000 kg fiskefôr ble alle pelletene til laksekjøtt? Berit Johansen Driftsleder Ørnøya SalMar Farming AS Medforfatter: Pål Gjerde CBAS TEKMAR 3/12-13 AGENDA
DetaljerO-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg
O-fag Atle Fiskå Nytt RAS anlegg O-fagets rolle i Norsk skole et historisk tilbakeblikk Orienteringsfag Mønsterplanen av 1974 Heimstadlære Mål 1: tilknytning til og utvikling av følelseslivet. Mål 2: Utfoldelse
DetaljerTrond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as
Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Utfordringene Befolkningsveksten Bærekra1ig matvareproduksjon Rammebe9ngelser Matvaresikkerhet Effek9v matvareproduksjon Miljømessige begrensninger
DetaljerQUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR
QUICK YTELSESFORSTERKER Standarden er satt for HØY-YTELSESFÔR Nå lanserer vi For maksimal tilvekst pr fôrkrone Det nye høy-ytelseskonseptet QUICK YTELSESFORSTERKER fra BioMar er basert på bruk av krill
DetaljerNorges ledende produsent av tekniske gummiprodukter for offshore- og landbasert industri
Norges ledende produsent av tekniske gummiprodukter for offshore- og landbasert industri INNOVATION DESIGN TESTING PRODUCTION - SINCE 1924 Spesialdesign i gummi Over 80 års erfaring Stavanger Gummi-industri
DetaljerHelgeland Havbruksstasjon As
Helgeland Havbruksstasjon AS: 15 ansatte Forsøksstasjon med 88 merder på Dønna Fiskehelsetjeneste Miljø-, strøm og lokalitetsvurderinger Prosjektstyring og prosjektdeltagelse Helgeland Havbruksstasjon
DetaljerSeparasjon og tørking av lakseblod
Separasjon og tørking av lakseblod muligheter og utfordringer. Jørund Hagen, Vital Marin AS Robert Wahren RUBIN-konferansen 2010. Lakseblod som ingrediens i næringsmiddel? Gjennom å utvikle ingredienser
DetaljerBIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr
BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED Vi bygger en - som yter mer Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr SMARTfeed - FORSKNING SOM ENDRER BILDET VERDENSOMSPENNENDE FORSKNING FOR BEDRE FISKEHELSE OG BÆREKRAFTIG
DetaljerLaksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS
Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS 1. Økt produksjon med bærekraft 2 1. Økt produksjon med bærekraft 3 Mer oppdrett krever
DetaljerIDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka
NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør
DetaljerForskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger
Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerProgramområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerVi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen
Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske
DetaljerPerspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen
Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen Innledning Store utfordringer knyttet til å ivareta den gode kvaliteten på råstoffet
DetaljerRessursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010
Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Trine Ytrestøyl, Gerd Marit Berge, Mette Sørensen, Turid Synnøve Aas, Magny Thomassen, Bjarne Hatlen, Bente Ruyter, Torbjørn Åsgård (Nofima) Erik Skontorp
DetaljerMedikamentfritt fôr mot lusepåslag?
Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE
DetaljerHvem vil ha råtne epler i kurven?
Hvem vil ha råtne epler i kurven? Bruk av visionteknologi i matanvendelser Jens T. Thielemann, SINTEF IKT jtt@sintef.no Agenda Kort om SINTEF IKT/Optiske målesystemer Visionteknologi Hvor har teknologien
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerMakroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle
DetaljerHar vi bommet på fett:protein i fôr?
Har vi bommet på fett:protein i fôr? Dr. Jens-Erik Dessen, Nofima Prof. Kjell-Arne Rørvik, Dr. Runi Weihe, Dr. Thomas Larsson, Prof. Turid Mørkøre 6 juni Lofotseminaret 2019 Her finner du oss Tromsø Hovedkontor
DetaljerProgramområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerDen norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.
Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt
DetaljerProgramområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProsjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess
Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling
DetaljerUtbredelse av katarakt på rognkjeks
Utbredelse av katarakt på rognkjeks Thor Jonassen, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9 februar 2016 Samarbeid mellom oppdrettere, Aqua Kompetanse, GIFAS og Akvaplan-niva FHF-prosjekt
DetaljerSluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling
Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen
DetaljerOmega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål
Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Bente Ruyter Samarbeidspartnere: NMBU, UiO, SLU (Sverige), University of Southampton, (UK), Nifes, CSIRO (Australia), Salmobreed, BioMar, Nuseed
DetaljerFra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN
Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Bidragsytere: Stiftelsen Norconserv ipark Eiendom Rogaland Fylkeskommune Fiskeri- og Kystdepartementet Nofima Norconserv
DetaljerFoods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,
DetaljerDesign og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt
Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.
DetaljerBÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015
Kort om Bremnes Samfunnsbidrag oss og næringa Bærekraftig utvikling globalt og lokalt BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 OM OSS Over
DetaljerFra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort
NCEI Teknologifrokost 25. Mars 2015 Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort Del 1: Are Hellandsvik Forsker ved SINTEF IKT Kommunikasjonssystemer Del 2: Terje Frøysa Forsker
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
DetaljerInnovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling
Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,
DetaljerØkt kontroll med Listeria i laksenæringen
Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene
DetaljerEGGETS BIDRAG TIL GRØNN VEKST I HAVBRUK. Cato Lyngøy 360-symposiet,
EGGETS BIDRAG TIL GRØNN VEKST I HAVBRUK Cato Lyngøy 360-symposiet, 23.03.17 Video http://www.haugeaqua.com/technology/ 2017-03-23 2 Egget skal være et reelt og kostnadseffektivt alternativ som gir trygg
DetaljerEffekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter
Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Sveinung Birkeland, Nofima Leif Akse, Nofima Jørgen Lerfall, Høgskolen
DetaljerRingvirkninger av norsk havbruksnæring
Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode
DetaljerHar vi nådd toppen med dagens fôr?
Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett
DetaljerFisk. Forskjellen ligger i teknologien
Fisk Forskjellen ligger i teknologien Superkjøling av fersk fisk Superkjøling Superkjøling er lagring og transport av hel fisk og filet under produktets frysepunkt. Det vil si at man underkjøler produktet
DetaljerHAVBASERT FISKEOPPDRETT
HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerCO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013
CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?
DetaljerRåstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?
Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine
DetaljerGod ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES
God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
Detaljerinnovative velger Noca
De innovative velger Noca Noca industrialiserer og produserer elektronikk som skal høyt opp og langt ned. Noe skal inn i satellitter i verdensrommet og noe skal inn i utstyr på dypt vann. Produkter fra
DetaljerBlue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder
DetaljerFra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter
Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk
DetaljerKVALITET I OPPDRETTSLAKS
KVALITET I OPPDRETTSLAKS - status & utfordringer Turid Mørkøre Felles mål Bidra til bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsmat I 2007 har vi opplevd en oppvåkning både i handel og blant
DetaljerASEA VIA. Se etter BioVIA på etiketten
VEIEN TIL VELVÆRE ASEA VIA Langvarig helse er avhengig av riktig ernæring. Men selv de mest nøye gjennomtenkte matvalgene gir deg kanskje ikke næringsstoffene du trenger for å holde deg frisk. Kosttilskudd
DetaljerNye teknologi-løsninger for et redusert svinn
Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet
DetaljerRapport. Kategorisering av dagens klippfiskanlegg (L1) Rasjonell klippfisktørking. Forfatter(e) Erlend Indergård.
Åpen Rapport Kategorisering av dagens klippfiskanlegg (L1) Rasjonell klippfisktørking Forfatter(e) Erlend Indergård. SINTEF Energi AS Effektiv energibruk 2015 04 22 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2015 04
DetaljerResirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
DetaljerStillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance
Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold Der menneskene utgjør forskjellen ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance En Leverandør ThyssenKrupp Xervon er en tjenesteleverandør
DetaljerIndustrielle klynger og verdikjedeoptimering
Industrielle klynger og verdikjedeoptimering Kjetil Trovik Midthun Forskningsleder SINTEF Teknologi og Samfunn, Avdeling Anvendt Økonomi Fagseminar Mo i Rana, 21.01.2016 1 Agenda Verdikjedeoptimering Motivasjon
DetaljerNofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008
Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø
DetaljerKommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC
Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %
DetaljerBarrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.
Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt
DetaljerBIOMAR WORLD CLASS FISH FEED. Rainbow Fjord. Bennett AS - Foto: Åge Hojem, Samfoto - Trykkpartner Grytting. Topp ytelse
Bennett AS - Foto: Åge Hojem, Samfoto - Trykkpartner Grytting Topp ytelse WORLD CLASS FISH FEED BIOMAR Rainbow Fjord Topp ytelse Problemfritt Rainbow Fjord er et spesialutviklet fôrkonsept til regnbueørret
DetaljerTekmar 4 desember 13
Tekmar 4 desember 13 Agenda Litt om selskapet FOU prosjekter Veien videre for ROV AUV Utfordringer for næringen fremover Groe Utfordringer Muligheter Feelds of expertiece Cleaning: ROV, R.O.N.C, Disc
DetaljerLæreplan i sjømatproduksjon Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i sjømatproduksjon Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerNettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014
Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør
DetaljerKvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter 2009-2011 Karsten Heia, Nofima Marin Jens Petter Wold, Nofima Mat 22.10.2009 Filetforum laks Gardermoen, 20 oktober 2009 1 Agenda Bakgrunn Prioriterte
DetaljerFinn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006
Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,
DetaljerRapport nr Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur
Rapport nr. 157 Utvikling av fôr til fangstbasert akvakultur RAPPORTTITTEL Oppdrett UTVIKLING AV FÔR TIL FANGSTBASERT AKVAKULTUR RAPPORTNUMMER 157 PROSJEKTNUMMER 4509 UTGIVER RUBIN DATO Juli 2008 UTFØRENDE
DetaljerIntroduksjon til operasjonsanalyse
1 Introduksjon til operasjonsanalyse Asgeir Tomasgard 2 Operasjonsanalyse Operasjonsanalyse er å modellere og analysere et problem fra den virkelige verden med tanke på å finne optimale beslutninger. I
DetaljerNorsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget
Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning
DetaljerEndringer i ISO-standarder
Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
Detaljer