KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula

Vurdering for kommunen Sula har anstrengte finanser og et svært lavt kostnadsnivå i tjenestene. Dette er en analyse av regnskap og andre Kostratall for 2016. Sula er sammenlignet med Giske og Ålesund (naboer), Nannestad, Enebakk, Aurskog-Høland og Skaun (billige og flinke) og kommunegruppe 7 (kommuner med 5.000-20.000 innbyggere, lave inntekter og lave bundne kostnader per innbygger). Bare Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland driver billigere enn Sula. Alle sammenligningskommunene har rundt 10.000 innbyggere og er omlandskommuner til større byer. Alle utenom Giske og Ålesund er blant den beste fjerdeparten av kommuner i årets Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport, se figuren under. Finansene er vurdert på grunnlag av tre nøkkeltall. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene: Resultatet var akseptabelt i 2016, men lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Sula har mye midler i disposisjonsfond og dermed god evne til å møte uforutsette økonomiske problemer. Kommunen har høy netto lånegjeld og er ganske utsatt for renterisiko. Kostnadsnivået i tjenestene var 1 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i 2016 og 20-30 millioner kroner høyere enn utgiftene i Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland. De tjenestene som drives dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppen er PLO, barnehage, barnevern, plan, brann og kirke. De tjenestene som drives billigere er grunnskole, administrasjon, sosial, helse, kultur, bolig, samferdsel og næring. Det er ikke enkelt å konkurrere på pris med sammenligningskommunene. Kommunegruppe 7 er en gruppe kommuner med lave kostnader. De utvalgte sammenligningskommunene er blant de billigste i landet. Nannestad drev billigst i landet i 2016. Sula drev også svært billig. Sula hadde de 15. laveste samlede netto driftsutgiftene per innbygger i 2016. Analysen er gjort på grunnlag av konsernregnskapene, for å få et organisasjonsnøytralt regnskap. Konsernet består av følgende selskaper: Orgform Særbedriftens navn Eierkommune Eierandel IKS INTERKOMMUNALT ARKIV FOR MØRE OG IKS SULA KOMMUNE 2,35 % IKS KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT NR 3 I MØRE SULA KOMMUNE 7,69 % IKS SUNNMØRE SULA KOMMUNE 7,69 % IKS SUNNMØRE REGIONRÅD IKS SULA KOMMUNE 5,88 % IKS ÅLESUNDREGIONEN INTERKOMMU MILJØ IKS SULA KOMMUNE 8,18 % Datagrunnlaget er hentet fra Framsikt Analyse 6.9..2017. Det er ikke foretatt noen grundig kontroll av regnskapet eller andre Kostratall. Side 2 av 84

Utgifter og formål sammenlignet med andre Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog- Høland Enebakk Skaun Kostragruppe 07 Pleie og omsorg 15 274 15 742 18 128 12 898 13 809 13 124 13 750 15 196 Grunnskole 12 047 13 346 12 307 12 145 11 802 12 270 13 465 12 639 Barnehage 8 625 8 933 8 489 7 338 7 765 7 566 8 140 7 746 Adm, styring og fellesutgifter 4 349 4 206 3 432 3 400 4 845 4 905 4 533 4 461 Sosiale tjenester 1 097 1 626 2 509 1 526 2 957 2 186 2 429 2 405 Kommunehelse 2 243 2 433 1 970 2 977 2 079 2 840 2 180 2 292 Barnevern 2 489 1 493 2 150 2 329 2 123 1 847 1 186 1 866 Kultur og idrett 1 261 1 193 1 435 1 692 1 138 1 334 1 677 1 491 Plan, kulturminner, natur og 599 553 458-82 315 474 869 476 nærmiljø Andre områder 1 776 2 707 2 051 2 456 1 788 1 983 2 302 1 901 Brann og ulykkesvern 697 547 1 027 517 401 629 414 560 Kommunale boliger -262 619-124 211 70-248 -15-78 Samferdsel 653 842 315 966 595 861 1 166 737 Næringsforv. og 69 75 176 156 132 160 229 137 konsesjonskraft Kirke 619 624 657 606 590 581 508 545 Totalt 49 761 52 233 52 929 46 679 48 621 48 529 50 532 50 473 Netto driftsutgifter i Sula i 2016 var 53.729 kroner per innbygger. Vi holder i denne analysen utenfor funksjonene 170-173 felles pensjonsposter, 275 intro.ordningen og 340-357 VAR-sektoren. Utgiftene er korrigert for elever i private skoler og eventuelt vertskommunetilskudd for PU-institusjoner. Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene 49.761 kroner per innbygger. Det er omtrent 700 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Side 3 av 84

Utgiftsbehov Kommunale regnskaper må korrigeres for ulikheter i utgiftsbehov før sammenligning. Framsikt analyse bruker behovsberegningen i statsbudsjettet (utgiftsutjevningen). Utgiftsbehovet gjelder forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold. KMD har beregnet Sulas behov til 107 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Det er 9 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Sula har tre tjenester med behov over 100% (landsgjennomsnittet). Det er grunnskole (113 %), PLO (106 %) og barnehage (124 %), se figuren over. Behovet antas å være likt i alle kommuner når det gjelder tekniske tjenester og kultur/kirke. Side 4 av 84

Oversikt innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (mill. kr) Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe 07 Pleie og omsorg -4,5-27,1 22,6 13,9 20,4 14,5 0,7 Grunnskole -13,3-2,7-1,0 2,5-2,3-14,5-6,0 Barnehage -3,5 1,5 14,5 9,7 12,0 5,5 9,9 Adm, styring og fellesutgifter 1,3 8,3 8,6-4,5-5,0-1,7-1,0 Sosiale tjenester -3,0-8,1-2,5-10,7-6,2-7,6-7,5 Kommunehelse -1,7 2,4-6,5 1,5-5,3 0,6-0,4 Barnevern 8,0 2,7 1,3 2,9 5,2 10,5 5,0 Kultur og idrett 0,6-1,6-3,9 1,1-0,7-3,7-2,1 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 0,4 1,3 6,1 2,6 1,1-2,4 1,1 Andre områder -8,4-2,5-6,1-0,1-1,9-4,7-1,1 Brann og ulykkesvern 1,4-3,0 1,6 2,7 0,6 2,5 1,2 Kommunale boliger -7,9-1,2-4,3-3,0-0,1-2,2-1,7 Samferdsel -1,7 3,0-2,8 0,5-1,9-4,6-0,8 Næringsforv. og konsesjonskraft -0,1-1,0-0,8-0,6-0,8-1,4-0,6 Kirke 0,0-0,3 0,1 0,3 0,3 1,0 0,7 Totalt -24,0-25,7 33,1 19,0 17,3-3,7-1,4 Figuren over viser kostnadsforskjeller mellom Sula og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Sula kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 1 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 i 2016. Sula drev tjenestene 17-33 millioner kroner dyrere enn Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland. Figuren viser også hvilke tjenester som drives dyrt og billig, sammenlignet med Kommunegruppe 7 og de andre kommunene. I forhold til kommunegruppen bruker Midsund mer penger på disse tjenestene: PLO ( 1 mill), barnehage (10 mill), barnevern (5 mill ), plan (1 mill), brann (1 mill) og kirke (1 mill). Utgiftene er lavere innenfor grunnskole (6 mill), administrasjon (1 mill), sosial (8 mill), kultur (2 mill), samferdsel (1 mill), Side 5 av 84

næring (1 mill) og bolig (2 mill). Kommunegruppe 7 er en gruppe kommuner med svært lave utgifter. Nannestad var landets billigst drevne kommune i 2016. Tre av sammenligningskommunene har betydelig lavere utgifter enn Sula i enkelte tjenester. Utgiftene til PLO i Sula er 15-20 millioner kroner høyere enn i Nannestad, Skaun og Enebakk. Barnehagene drives 10-15 millioner kroner billigere i Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland. Barnevernsutgiftene er 5-10 millioner kroner lavere i Giske, Enebakk og Skaun. Sula har lave utgifter til grunnskole og sosial. Side 6 av 84

Hovedtall drift Godt driftsresultat, mye driftsreserver og lav netto lånegjeld er viktige tegn på sunne kommunale finanser. Sula har litt dårligere finanser enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 i 2016. Netto driftsresultat er lavere enn gjennomsnittet, reservene (disposisjonsfondet) er høyere, og kommunen har høyere netto lånegjeld. Finansene er også dårligere enn gjennomsnittet i kommunesektoren (dårligere resultat, høyere lånegjeld og høyere reserver). Dette betyr ikke at Sula er en krisekommune. Netto driftsresultat var 3 prosent i fjor, det er høyere enn anbefalingene. Dette er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Kommunens største finansielle risiko er antakelig den høye netto lånegjelden. Side 7 av 84

Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2013 2014 2015 2016 Sula 3,5 % 0,1 % 2,4 % 3,3 % Giske 5,2 % -3,4 % -2,9 % 1,0 % Ålesund 0,4 % -1,9 % 1,8 % 2,1 % Nannestad 6,6 % 0,2 % 4,6 % 5,6 % Aurskog-Høland 3,8 % 2,9 % 4,7 % 5,1 % Enebakk 1,6 % 2,7 % 2,7 % 4,7 % Skaun 6,5 % 5,1 % 8,6 % 6,8 % Kostragruppe 07 3,2 % 1,6 % 3,7 % 4,2 % Netto driftsresultat i kommunekonsernet utgjorde 3,3 prosent av driftsinntektene i Sula i 2016. Det er høyere enn bransjenormen på 2 prosent. Det er samtidig 0,9 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og tredje lavest blant sammenligningskommunene. Driftsresultatene har vært under gjennomsnittet de tre siste årene. Side 8 av 84

Investering, finansiering, balanse Side 9 av 84

Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2013 2014 2015 2016 Sula 10,3 % 12,2 % 11,8 % 12,8 % Giske 3,3 % 2,5 % 0,1 % 0,5 % Ålesund 0,9 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % Nannestad 15,6 % 17,0 % 17,2 % 17,4 % Aurskog-Høland 4,6 % 7,0 % 7,9 % 10,4 % Enebakk 7,1 % 8,9 % 12,0 % 11,3 % Skaun 15,4 % 17,1 % 20,1 % 27,3 % Kostragruppe 07 7,9 % 8,6 % 9,2 % 10,8 % Disposisjonsfondet er kommunens reserver for å dekke uforutsette utgifter og sviktende inntekter. Det bør utgjøre 10% av driftsinntektene. Sula har et disposisjonsfond på 13 prosent.resultatet er bedre enn anbefalt og bedre enn gjennomsnittet i kommunegruppen (11%) og landet (8 %). Fondet har økt de fire siste årene. Sula er tredje høyest blant sammenligningskommunene. Side 10 av 84

Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2013 2014 2015 2016 Sula 97,8 % 100,9 % 104,7 % 110,4 % Giske 133,4 % 164,7 % 163,5 % 155,4 % Ålesund 96,2 % 102,5 % 100,5 % 102,5 % Nannestad 103,0 % 101,6 % 103,6 % 97,7 % Aurskog-Høland 57,1 % 57,8 % 60,1 % 66,7 % Enebakk 74,2 % 92,2 % 103,4 % 107,8 % Skaun 54,0 % 66,5 % 95,1 % 97,3 % Kostragruppe 07 75,6 % 77,7 % 83,5 % 87,9 % Netto lånegjeld bør holdes under kontroll for å unngå for stor renterisiko, spesielt i tider med lave renter. Netto lånegjeld bør helst være under 50 prosent av årlige driftsinntekter. Sula har mer lånegjeld enn anbefalt. Netto lånegjeld i konsernet er 110 prosent av driftsinntektene i 2016. Det er 22 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og 31 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Lånegjelden (gjeldsgraden) har økt de siste fire årene. Det er bare 40 kommuner med høyere gjeldsgrad enn Sula. Side 11 av 84

Grunnskole Grunnskole omfatter funksjonene 202 undervisning, 213 VO, 215 SFO, 222 skolelokaler og 223 skoleskyss. Behovskorrigerte samlede utgifter til grunnskole var 6 millioner kroner lavere enn i Kommunegruppe 7 i 2016 og nest lavest blant sammenligningskommunene. Regnskapene er korrigert for elever i private skoler (lagt til det samme beløpet som trekkes i rammetilskudd). Sula har et utgiftsbehov for grunnskole på 113 prosent av landsgjennomsnittet. Aurskog-Høland driver grunnskolen 2-3 millioner kroner billigere enn Sula. De funksjonene som er dyrere enn gjennomsnittet i Kostragruppen er 213 Voksenopplæring (1,3 mill) og 215 SFO (0,1 mill ). De funksjonene som drives med lavere kostnader enn gruppen er 202 Undervisning (0,1 mill kr), 223 skoleskyss (1,4 mill) og 222 skolelokaler (6,0 mill). Figuren under viser bemanning (årsverk) per 100 elever i sammenligningskommunene. Kilde: GSI. Side 12 av 84

Side 13 av 84

Prioritet - Elever per kommunal grunnskole 2013 2014 2015 2016 Sula 232 236 241 249 Giske 192 194 233 237 Ålesund 302 302 304 304 Nannestad 328 336 344 345 Aurskog-Høland 265 265 316 320 Enebakk 242 247 245 245 Skaun 172 175 177 187 Kostragruppe 07 242 246 248 253 Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. Sula har i gjennomsnitt 249 elever per skole. Det er på linje med gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Store skoler gir vanligvis lave utgifter til grunnskole per elev. Side 14 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 2013 2014 2015 2016 Sula 156 251 181 178 Giske 61 128 112 179 Ålesund 117 116 50 138 Nannestad 274 376 226 172 Aurskog-Høland 247 335 226 263 Enebakk 118 143 197 248 Skaun 341 501 441 387 Kostragruppe 07 162 197 146 168 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov SFO kan etter opplæringsloven drives til selvkost (utenom ressurser til elever med spesielle behov). Netto utgift i Sula i 2016 var 178 kroner per innbygger. Det er 10 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftene til SFO har økt med 22 kroner per innbygger siden 2013. Det er litt mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Side 15 av 84

Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Analyse med flere indikatorer Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Sula 8,9 % 16,1 % Giske 9,4 % 17,6 % Ålesund 8,3 % 23,7 % Nannestad 6,9 % 15,7 % Aurskog-Høland 6,4 % 11,5 % Enebakk 6,9 % 14,7 % Skaun 6,0 % 12,1 % Kostragruppe 07 7,1 % 15,6 % Omfanget av spesialundervisning kan være med å drive opp kostnadsnivået i grunnskolen. I Sula får 9 prosent av elevene spesialundervisning, og dette tar 16 prosent av lærertimene. Andelen timer er omtrent som gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og tredje høyest blant sammenligningskommunene. Side 16 av 84

Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Analyse med flere indikatorer Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Sula 67,2 % 27 862 Giske 56,7 % 26 659 Ålesund 64,5 % 25 604 Nannestad 50,6 % 30 709 Aurskog-Høland 64,6 % 31 006 Enebakk 47,1 % 33 816 Skaun 66,1 % 33 003 Kostragruppe 07 59,2 % 29 279 Lave behovskorrigerte netto utgifter til SFO kan komme av lav dekningsgrad, lave driftsutgifter per bruker eller høy egenbetaling. Sula har middels netto utgifter til SFO, omtrent 0,1 mill kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er høyere dekningsgrad (67 %) enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Samtidig er det lavere brutto driftsutgifter per bruker (28.000 kroner) enn kommunegruppen (29.000). Satsene for egenbetaling er også ganske middels. Side 17 av 84

Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 2013 2014 2015 2016 Sula 14,7 14,2 14,3 15,2 Giske 14,1 13,3 13,2 13,9 Ålesund 14,6 14,8 14,7 14,3 Nannestad 15,8 16,1 15,7 15,4 Aurskog-Høland 15,6 15,7 15,8 15,9 Enebakk 14,7 15,8 15,0 15,9 Skaun 14,9 13,9 14,2 14,1 Kostragruppe 07 14,3 14,4 14,2 14,2 Høye undervisningskostnader kan komme av små klasser. Gruppestørrelse i grunnskolen uttrykker hvor mange elever det er per lærerårsverk. Dette er et viktig uttrykk for produktivitet i grunnskolen. I Sula var det 15 elever per lærer i 2016. Det er 1 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Gruppestørrelsen i Sula har økt med en halv elev siden 2013. Den har vært stabil i Kostragruppen og på landsbasis. Side 18 av 84

Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 202 Grunnskole (B) 2013 2014 2015 2016 Sula 10 057 10 327 10 309 10 068 Giske 10 375 10 623 10 781 10 404 Ålesund 10 410 10 115 10 130 9 869 Nannestad 9 078 9 218 8 964 8 897 Aurskog-Høland 9 117 8 986 8 907 9 158 Enebakk 10 674 9 972 9 935 9 813 Skaun 9 412 9 434 9 642 10 291 Kostragruppe 07 10 145 10 108 10 078 10 077 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Funksjon 202 undervisning er den viktigste tjenesten i grunnskolen. Behovskorrigerte netto utgifter per innbygger i Sula var 10.100 kroner per innbygger i 2016. Det er omtrent det samme som gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Utgiftene til undervisning har vært stabile fra 2013 til 2016. Utgiftene har sunket med 100 kroner i kommunegruppen. Side 19 av 84

Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 213 Voksenopplæring (B) 2013 2014 2015 2016 Sula 213 289 277 260 Giske 170 412 384 286 Ålesund 320 317 299 273 Nannestad 28 40 47 32 Aurskog-Høland 14 28 40 44 Enebakk 10 16 8 150 Skaun -24-2 5 30 Kostragruppe 07 96 124 134 131 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Voksenopplæringen har lite å gjøre med ordinær grunnskole. Den skal gi grunnskole for voksne som ikke har fått tilstrekkelig undervisning i barndommen. Den viktigste oppgaven i de fleste kommuner er å undervise flyktninger. Undervisningen av flyktninger er i prinsippet fullfinansiert med øremerket statstilskudd. Sula brukte 286 kroner per innbygger til VO i 2016. Det er 155 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør 1,3 million kroner. Utgiften i Sula er tredje høyest blant sammenligningskommunene. Utgiften har økt med 47 kroner siden 2013. Årsaken til høye utgifter i voksenopplæring kan være høye behov, urasjonell drift eller en liberal tolkning av reglene om voksenopplæring. Side 20 av 84

Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 222 Skolelokaler (B) 2013 2014 2015 2016 Sula 1 725 1 628 1 539 1 367 Giske 1 726 1 870 2 258 2 292 Ålesund 1 757 1 818 1 863 1 885 Nannestad 2 036 2 080 1 942 2 625 Aurskog-Høland 1 877 1 840 2 222 2 005 Enebakk 1 535 1 570 1 551 1 594 Skaun 1 832 1 778 1 945 2 299 Kostragruppe 07 1 953 1 924 1 915 1 954 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Netto utgifter til drift av skolelokaler var 1.400 kroner per innbygger i Sula i fjor. Det er ca 600 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør 6 millioner kroner. Utgiften til skolelokaler er redusert med 400 kroner per innbygger de siste fire årene. Den har vært stabil i kommunegruppen. Side 21 av 84

Barnehage Barnehage omfatter funksjonene 201 førskole, 211 styrkingstiltak og 221 førskolelokaler. Sula drev barnehagetjenesten med omtrent 10 millioner kroner høyere utgifter enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i 2016.Kommunen hadde de høyeste utgiftene av sammenligningskommunene. Nannestad og Enebakk hadde 12-15 millioner lavere kostnader. De tjenestene som drives billigere enn gjennomsnittet i gruppen er: 221 førskolelokaler (2,5 mill kr). De funksjonene som drives dyrere er 211 Styrkingstiltak (1,0 mill kr) og 201 Førskole (11,4 mill kr). Hovedforklaringen på de høye kostnadene er høy dekningsgrad. 96 prosent av innbyggere 1-5 år er i barnehage. Det er dessuten høy dekning blant barn under ett år, uten rett på plass (10%). De kommunale barnehagene har en høyere produktivitet enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det drar ned kostnadsnivået. Sula har 42 prosent kommunale barnehageplasser. De private barnehagene får relativt høye satser i tilskudd per time. Det drar opp kostnadene. De kommunene som driver billigst, har lavere dekningsgrad og omtrent like høy produktivitet som Sula i sine kommunale barnehager. De har lavere satser for tilskudd. Side 22 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 2013 2014 2015 2016 Sula 8 125 8 222 8 275 8 625 Giske 8 231 8 511 9 166 8 932 Ålesund 8 328 8 902 8 103 8 490 Nannestad 7 878 8 074 7 323 7 338 Aurskog-Høland 7 986 8 512 7 594 7 765 Enebakk 7 769 8 714 7 418 7 566 Skaun 7 457 8 162 7 945 8 140 Kostragruppe 07 7 808 8 063 7 785 7 789 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehagetjenesten i Sula i 2016 var omtrent 8.600 kroner per innbygger. Det er 900 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Utgiftsnivået er økt med 500 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene har vært stabile i kommunegruppen i samme periode. Side 23 av 84

Produktivitet - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 2013 2014 2015 2016 Sula 37 39 39 44 Giske 38 41 47 48 Ålesund 40 46 46 48 Nannestad 37 43 39 40 Aurskog-Høland 46 48 48 50 Enebakk 1 0 0 42 Skaun 64 88 74 71 Kostragruppe 07 38 41 41 44 Side 24 av 84

Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) 2013 2014 2015 2016 Sula 45 47 46 48 Giske 50 49 48 48 Ålesund 48 49 47 46 Nannestad 47 48 47 48 Aurskog-Høland 48 48 45 47 Enebakk 43 45 45 46 Skaun 43 45 47 49 Kostragruppe 07 45 47 47 48 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Enhetskostnader i barnehagesektoren måles i korrigerte brutto driftskostnader per korrigerte oppholdstime (korrigert for alder). Utgiften per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager i 2016 var 48 kroner. Det er det samme som gjennomsnittet i kommunegruppen og nest høyest blant sammenligningskommunene. Timekostnaden har økt med 3 kroner siden 2013. Gjennomsnittet for kommunegruppe 7 har økt med 3 kroner siden 2013. Side 25 av 84

Produktivitet - Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager 2013 2014 2015 2016 Sula 13 678 13 145 13 268 13 601 Giske 12 582 12 437 12 909 13 115 Ålesund 12 694 12 750 13 181 13 210 Nannestad 14 076 14 008 13 999 13 924 Aurskog-Høland 12 685 12 815 12 965 12 794 Enebakk 13 637 13 654 13 826 13 736 Skaun 13 816 13 038 12 115 12 085 Kostragruppe 07 13 316 13 252 13 279 13 221 Korrigerte oppholdstimer per ordinært årsverk i barnehagen er det mest brukte nøkkeltallet for produktivitet. Det uttrykket bemanningsfaktoren. I kommunale barnehager i Sula var det i snitt 13.600 timer per årsverk i 2016. Det er omtrent 400 timer mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Produktiviteten har vært stabil de siste årene. Antall timer per årsverk har gått ned med 77 timer siden 2013. I kommunegruppen har antallet gått ned med 95 timer. Årsmeldingene til de fire barnehagene for 2016 viser lik bemanningsfaktor (6,2) (barn 0-2 år teller dobbelt). Korrigerte Plasser (3- Plasser per oppholdstimer Årsverk Plasser per INSTITUSJONENS NAVN åringer er årsverk (3-åringer er ansatte styrer store) avdeling store) Side 26 av 84

Langevåg barnehage 322 464 149 26,1 6,2 149 Molvær barnehage 199 344 92 16,5 6,2 92 Måseide barnehage 198 720 92 16,3 6,2 92 Sunde barnehage 105 840 49 10,4 6,2 49 - SUM 826 368 383 69,3 6,2 95,6 Side 27 av 84

Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 2013 2014 2015 2016 Sula 2,3 % 0,8 % 3,4 % 9,2 % Giske 5,3 % 5,8 % 7,8 % 1,7 % Ålesund 9,3 % 6,8 % 5,0 % 6,1 % Nannestad 2,0 % 5,1 % 0,8 % 2,8 % Aurskog-Høland 1,8 % 8,4 % 6,8 % 5,8 % Enebakk 0,8 % 0,0 % 0,0 % 3,2 % Skaun 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kostragruppe 07 2,7 % 3,5 % 3,3 % 3,8 % Det er bare barn over ett år som har rett til plass i barnehage. I Sula fikk 9 prosent av barn under ett år barnehageplass i 2016. Side 28 av 84

Dekningsgrad - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2013 2014 2015 2016 Sula 86,9 % 91,2 % 92,8 % 95,9 % Giske 94,1 % 93,9 % 94,3 % 92,7 % Ålesund 96,8 % 95,5 % 93,0 % 92,6 % Nannestad 87,9 % 88,0 % 85,0 % 85,0 % Aurskog-Høland 87,5 % 89,9 % 90,6 % 90,0 % Enebakk 86,4 % 89,6 % 87,0 % 89,5 % Skaun 86,2 % 91,1 % 89,4 % 91,8 % Kostragruppe 07 89,7 % 90,5 % 89,9 % 91,1 % Høye utgifter til barnehagetjenesten kan komme av høy dekningsgrad eller høye enhetskostnader (plasser). Sula har høy dekningsgrad. Dekningsgraden for barn 1-5 år var 96 % prosent i 2016. Det er 5 prosentpoeng over gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 og høyest blant sammenligningskommunene. Dekningsgraden er økt med 9 prosentpoeng de siste fire årene. Antall barn i alderen 1-5 år forventes å synke i Sula de neste årene. Fallende etterspørsel øker kravene til forretningsmessig styring av de kommunale barnehagene. Det er lett å havne i en situasjon med tomme plasser og lav effektivitet (høye enhetskostnader). Side 29 av 84

Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2013 2014 2015 2016 Sula 41,2 % 40,2 % 41,0 % 42,1 % Giske 20,8 % 21,8 % 21,7 % 22,9 % Ålesund 25,4 % 25,7 % 26,1 % 26,1 % Nannestad 43,9 % 46,5 % 44,4 % 43,7 % Aurskog-Høland 55,0 % 54,5 % 56,5 % 57,1 % Enebakk 35,9 % 35,7 % 35,1 % 35,0 % Skaun 92,5 % 92,7 % 93,0 % 93,2 % Kostragruppe 07 53,1 % 53,9 % 53,7 % 53,7 % 42 prosent av barnehageplassene i Sula er i kommunale barnehager. Det er 12 prosentpoeng under gjennomsnittet i kommunegruppen og midt i laget blant sammenligningskommunene. Andelen private plasser har vært stabil de siste fire årene, både i Sula og i kommunegruppen. Side 30 av 84

Barnevern Barnevern omfatter funksjonene 244 barnevernstjeneste (saksbehandlingen), 251 hjelpetiltak og 252 plasseringer. Behovet for barnevern per innbygger er beregnet til 89 prosent av landsgjennomsnittet. Sula har høye utgifter til barnevern. Behovskorrigerte netto driftsutgifter er 5 millioner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Utgiftene til plasseringer er 4,4 millioner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er omfanget av disse dyre tiltakene som påvirker samlede kostnader mest. Utgiftene er også høyere når det gjelder hjelpetiltak (0,4 mill) og saksbehandling (0,2 mill). Utgiftene til barnevern har vært stabil de siste fire årene. Årsaken til de lave utgiftene ser ut til å være høy dekningsgrad, spesielt når det gjelder plasseringer. Utgiften per bruker er høy. Side 31 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet 2013 2014 2015 2016 Sula 111 073 73 765 96 596 95 400 Giske 78 157 71 408 59 912 69 617 Ålesund 98 174 112 280 124 370 122 703 Nannestad 88 973 106 591 100 397 97 204 Aurskog-Høland 87 367 100 069 97 356 103 041 Enebakk 121 589 103 292 105 602 87 974 Skaun 85 816 99 450 112 300 84 684 Kostragruppe 07 0 0 0 0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Høye utgifter i barnevernstjenesten kan komme av høy dekningsgrad eller høye utgifter per bruker. I Sula var utgiften per bruker omtrent 95.000 kroner i 2016. Det er tredje høyest blant sammenligningskommunene (tall for Kommunegruppe 7 mangler). Landsgjennomsnittet var 113.000 kroner. Utgiftene per bruker er redusert med 16.000 kroner de siste fire årene. Side 32 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter til sammen per innbygger 2013 2014 2015 2016 Sula 1 982 1 772 2 143 2 488 Giske 1 467 1 580 1 289 1 493 Ålesund 1 798 2 028 2 050 2 151 Nannestad 2 508 2 792 2 300 2 329 Aurskog-Høland 1 538 1 543 1 707 2 122 Enebakk 1 963 1 826 2 190 1 847 Skaun 1 406 1 581 1 510 1 186 Kostragruppe 07 1 684 1 800 1 831 1 877 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Sula brukte 2.500 kroner per innbygger til barnevern i 2016. Det er omtrent 600 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Det er høyest blant sammenligningskommunene. Et botilbud til enslige mindreårige flyktninger koster 0,9 mill kroner. Det er en del av forklaringen på de høye utgiftene. Utgiftene til barnevern har økt med 500 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene har steget med 200 kroner i samme periode i Kommunegruppe 7. Side 33 av 84

Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 2013 2014 2015 2016 Sula 3,3 % 4,1 % 4,9 % 6,0 % Giske 5,3 % 5,5 % 7,0 % 5,8 % Ålesund 5,3 % 5,3 % 4,6 % 4,7 % Nannestad 7,1 % 7,9 % 6,8 % 7,1 % Aurskog-Høland 5,5 % 4,2 % 4,7 % 5,4 % Enebakk 4,0 % 4,4 % 5,6 % 5,6 % Skaun 4,3 % 3,9 % 3,2 % 3,0 % Kostragruppe 07 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Høye barnevernsutgifter kan komme av høy dekningsgrad. I Sula var 6,0 prosent av innbyggerne 0-17 år med barnevernstiltak i 2016. Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Korrigert for behov er andelen ganske høy. Tall for kommunegruppe 7 mangler. Landsgjennomsnittet er 4,9 prosent. Andelen barn og unge med barnevernstiltak har økt med 2,7 prosentpoeng siste fire årene. Andelen på landsbasis har vært stabil. Side 34 av 84

Dekningsgrad - Andel barn med tiltak som er plassert (funksjon 252) ift. ant innb. 0-17 år 2013 2014 2015 2016 Sula 0,8 0,9 1,1 1,4 Giske 1,0 1,6 1,3 1,5 Ålesund 1,4 1,8 1,7 1,8 Nannestad 1,8 2,2 1,5 1,8 Aurskog-Høland 0,9 1,5 1,6 1,6 Enebakk 1,5 1,5 1,3 1,1 Skaun 0,8 1,2 0,7 0,8 Kostragruppe 07 0,0 0,0 0,0 0,0 Det er plasseringer som koster penger i barnevernet. I Sula er det 1,4 % av innbyggerne 0-17 år som er plassert av barnevernet. Det er tredje lavest blant sammenligningskommunene (det er ikke tall for kommunegruppe 7). Korrigert for behov er andelen ganske høy. Gjennomsnittet i landet er 1,7 prosent. Side 35 av 84

Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 2013 2014 2015 2016 Sula 75,0 % 56,0 % 57,0 % 66,0 % Giske 45,0 % 58,0 % 59,0 % 54,0 % Ålesund 69,0 % 77,0 % 69,0 % 71,0 % Nannestad 65,0 % 65,0 % 80,0 % 92,0 % Aurskog-Høland 85,0 % 89,0 % 94,0 % 96,0 % Enebakk 76,0 % 76,0 % 80,0 % 81,0 % Skaun 91,0 % 95,0 % 92,0 % 92,0 % Kostragruppe 07 78,0 % 79,0 % 84,0 % 88,0 % Evnen til å holde tidsfristen på tre måneder for undersøkelser er et viktig tegn på kvalitet i barnevernet. Sula klarte det i 66 % av sakene. Det er 22 prosentpoeng dårligere enn gjennomsnittet i gruppen og nest dårligst blant sammenligningskommunene. Side 36 av 84

Pleie og omsorg PLO omfatter 234 aktivisering (dagsenter, støttekontakt mm), 253 pleie i institusjon, 254 pleie i hjemmet (hjemmehjelp, miljøarbeid PU, hjemmesykepleie, omsorgslønn, BPA, privat avlastning), 256 døgnopphold og 261 institusjonslokaler. Sula har høye utgifter til PLO. Behovskorrigerte netto utgifter var ca. 1 million kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 i 2016. Utgiftene var rundt 20 millioner kroner høyere enn i sammenligningskommunene Nannestad og Enebakk i 2016. Det er svært viktig å korrigere PLO-utgiftene for behov. Utgiftsbehovet i PLO i Sula er anslått til 106 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. De funksjonene som drives dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppen er 254 pleie i hjemmet (36 mill) og 234 aktivisering ( 5 mill). De funksjonene som drives billigere er 253 pleie i institusjon (33 mill), 256 tilbud om øyeblikkelig hjelp (0,6 mill) og lokaler institusjon (6 mill). Pleietjenesten er svært hjemmebasert. Bare 16 prosent av utgiftene går til institusjonsdelen. Dekningen av heldøgns omsorg er likevel god, på grunn av mange boliger med heldøgns bemanning.det er lav dekningsgrad på sykehjem og lave utgifter per plass. Det er høy dekningsgrad og høye enhetskostnader i hjemmebaserte tjenester. Side 37 av 84

Prioritet - Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo 2013 2014 2015 2016 Sula 15,6 % 14,9 % 13,0 % 15,5 % Giske 6,7 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % Ålesund 46,9 % 47,9 % 46,4 % 46,7 % Nannestad 50,7 % 50,9 % 51,5 % 51,3 % Aurskog-Høland 51,1 % 54,7 % 54,2 % 55,4 % Enebakk 43,1 % 45,4 % 43,8 % 45,2 % Skaun 54,0 % 51,2 % 45,8 % 47,6 % Kostragruppe 07 43,9 % 43,5 % 43,0 % 42,9 % Det er alminnelig antatt at PLO i kommunene bør jobbe etter LEON-prinsippet, med sterk vekt på hjemmebaserte tjenester og egenmestring. I noen kommuner går to tredeler av PLO-utgiftene til hjemmebaserte tjenester. Sula har en svært hjemmebasert tjeneste. Bare 16 prosent av utgiftene i PLO går til institusjonsdelen (pleie og lokaler). Det er 29 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 og nest lavest blant sammenligningskommunene. I Giske går 94 prosent av utgiftene til hjemmebaserte tjenester og aktivisering. I Sula har andelen institusjonsomsorg vært stabil de siste fire årene. I Kommunegruppe 7 har andelen gått ned med et prosentpoeng. Side 38 av 84

Prioritet - Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere Analyse med flere indikatorer Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Sula 48 311 780 Giske 31 467 525 Ålesund 37 255 551 Nannestad 40 143 482 Aurskog-Høland 35 177 341 Enebakk 31 210 717 Skaun 27 222 014 Kostragruppe 07 35 213 890 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Vi har sett at de behovskorrigerte netto driftsutgiftene til hjemmebaserte tjenester i Sula er 36 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Høye utgifter til pleie i hjemmet kan komme av mange brukere eller høye utgifter per bruker. Sula har en dekningsgrad på 48 promille og en enhetskostnad på 312.000 kroner. Sula har 13 poeng høyere dekningsgrad enn gjennomsnittet i kommunegruppen og høyest blant sammenligningskommunene. Forskjellen i dekningsgrad utgjør omtrent 36 millioner kroner. Side 39 av 84

Utgift per bruker er 98.000 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Forskjellen utgjør 4 millioner kroner. Sula er nest høyest blant sammenligningskommunene. Sula skiller seg dermed ut med høyere dekningsgrad og høyere enhetspris enn de andre kommunene. Profilen i de to billigste kommunene er ulik. Enebakk har lav dekningsgrad og lav enhetspris. Nannestad har høy dekningsgrad og lav enhetspris. Side 40 av 84

Dekningsgrad - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Analyse med flere indikatorer Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Sula 1,7 % 958 625 Giske 2,5 % 995 750 Ålesund 13,9 % 1 088 716 Nannestad 12,0 % 1 220 932 Aurskog-Høland 14,1 % 972 047 Enebakk 13,3 % 838 822 Skaun 12,4 % 1 115 022 Kostragruppe 07 12,7 % 1 096 240 Vi har sett at netto utgifter til pleie i institusjon er 33 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Lave utgifter til institusjon kan komme av lav sykehjemsdekning eller lave utgifter per plass. Sula har lav dekning og lave brutto driftsutgifter per plass. 2 prosent av innbyggere over 80 år er på institusjon. Det er 11 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Det er nest lavest blant sammenligningskommunene. Korrigert brutto driftsutgift per kommunal plass er 1,0 millioner kroner. Det er omtrent 100.000 mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen og nest lavest blant sammenligningskommunene. Side 41 av 84

Nannestad og Enebakk, som driver PLO svært rimelig, har høyere dekningsgrad på sykehjem enn Sula. Enebakk har lavere enhetspris. Side 42 av 84

Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 261 Institusjonslokaler (B) 2013 2014 2015 2016 Sula 62 41 22 79 Giske 110 90 100 111 Ålesund 710 689 694 673 Nannestad 886 861 875 684 Aurskog-Høland 1 000 887 822 925 Enebakk 688 812 877 933 Skaun 1 104 1 044 1 018 1 001 Kostragruppe 07 760 723 725 754 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Utgiftene til institusjonslokaler er lave i Sula. Netto utgift er 79 kroner per innbygger. Det er rundt 700 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen og lavest blant sammenligningskommunene. Utgiftene har steget med 17 kroner de siste fire år, mens utgiftene har sunket litt i kommunegruppen. Side 43 av 84

Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Pleie og omsorg (B) 2013 2014 2015 2016 Sula 14 895 15 705 14 535 15 274 Giske 16 438 17 164 15 905 15 742 Ålesund 18 484 19 554 17 804 18 128 Nannestad 13 560 15 162 12 904 12 898 Aurskog-Høland 14 686 15 247 13 342 13 809 Enebakk 13 187 13 583 12 723 13 124 Skaun 14 339 15 193 13 805 13 750 Kostragruppe 07 15 859 16 462 14 705 15 196 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Sula brukte omtrent 15.300 kroner per innbygger til PLO i 2016, etter behovskorreksjon. Det er 100 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftene til PLO har økt med 400 kroner per innbygger de siste fire årene. Gjennomsnittet i kommunegruppen har sunket med 700 kroner. Side 44 av 84

Kommunehelse Helse omfatter funksjonene 232 helsestasjoner, 233 folkehelse og 241 behandling (fastlege, fysio og legevakt). Utgiftsbehovet per innbygger er beregnet til 99 % av landsgjennomsnittet. Sula hadde middels utgifter til helsetjenesten i 2016. Samlede behovskorrigerte utgifter var omentrent 0,4 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Ålesund driver tjenesten omentrent 2 million kroner billigere enn Sula. Funksjon 241 behandling var 1,2 mill dyrere enn gjennomsnittet. Helsestasjonstjenesten var 0,4 mill kroner billigere. 233 Folkehelse var 1,2 mill kroner billigere. Sula har middels god legedekning. Side 45 av 84

Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 2013 2014 2015 2016 Sula 1 282 1 354 1 458 1 648 Giske 1 375 1 400 1 720 1 864 Ålesund 1 316 1 320 1 252 1 331 Nannestad 1 813 1 933 2 121 2 239 Aurskog-Høland 1 334 1 423 1 371 1 396 Enebakk 1 522 1 634 1 651 2 030 Skaun 1 039 1 078 1 025 1 240 Kostragruppe 07 1 326 1 382 1 388 1 526 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Det er funksjon 241 behandling som er størst i helsetjenesten. Sula brukte 1.600kroner per innbygger på fastleger, fysioterapi og legevakt. Det er 100 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiften per innbygger har økt med 400 kroner per innbygger siden 2013 I kommunegruppen har utgiften økt med 200 kroner. Ålesund brukt 300 kroner mindre enn Sula, antakelig på grunn av stordriftsfordeler. Forskjellen utgjør neste 3 millioner kroner. Side 46 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2013 2014 2015 2016 Sula 1 820 1 963 2 059 2 243 Giske 1 936 2 014 2 396 2 432 Ålesund 2 070 2 035 1 913 1 970 Nannestad 2 383 2 659 2 761 2 978 Aurskog-Høland 1 924 2 128 1 998 2 079 Enebakk 2 047 2 123 2 252 2 840 Skaun 2 151 2 053 1 890 2 180 Kostragruppe 07 2 009 2 106 2 098 2 306 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Sula brukte 2.200 kroner per innbygger til helsetjeneste i 2016. Det er 100 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og tredje lavest blant sammenligningskommunene. Utgiftene til helse har økt med 400 kroner siden 2013. Gjennomsnittet i kommunegruppe 7 er økt med 300 kroner per innbygger i denne perioden. Side 47 av 84

Dekningsgrad - Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 2013 2014 2015 2016 Sula 7,8 7,7 8,7 8,7 Giske 10,3 10,1 9,9 11,0 Ålesund 9,2 11,6 10,3 10,2 Nannestad 6,7 6,9 6,7 8,4 Aurskog-Høland 9,6 9,9 9,8 9,7 Enebakk 6,8 6,7 7,0 6,9 Skaun 7,7 7,4 7,2 6,8 Kostragruppe 07 8,9 9,1 9,2 9,4 Det er middels legedekning i Sula. Det er 8,7 årsverk lege i kommunehelsetjenesten per 10.000 innbygger. Det er omtrent likt med gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Legedekningen har blitt bedre siden 2013. Side 48 av 84

Sosiale tjenester Sosialtjenesten omfatter funksjonene 242 veiledning, 243 rusomsorg, 273 vernet arbeid, 275 introduksjonsordningen, 276 kvalifiseringsordningen og 281 sosialhjelp. 275 intro er helt finansiert med statstilskudd (integreringstilskuddet) og holdes utenfor analysen. Sula har lave utgifter til sosialtjeneste. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter i 2016 var 7,5 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og lavest blant sammenligningskommunene. Ålesund driver tjenesten 8 millioner kroner dyere. Utgiftsbehovet for sosialtjenester per innbygger i Sula er beregnet til omtrent 64 prosent av landsgjennomsnittet. Ingen funksjoner drives med høyere utgifter enn gruppegjennomsnittet. De funksjonene som drives med lavere utgifter enn gjennomsnittet er 242 Veiledning (1,4 mill), 243 rusomsorg (0,4 mill), 273 arbeidstiltak (0,1 mill), 276 kvalifiseringsordningen (0,9 mill) og sosialhjelp (4,7 mill). Det få sosialklienter og utbetaling per klient er lave. Side 49 av 84

Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år 2013 2014 2015 2016 Sula 930 1 035 877 932 Giske 1 287 1 325 1 327 1 284 Ålesund 1 605 1 625 1 689 1 773 Nannestad 1 059 1 250 1 261 1 264 Aurskog-Høland 927 933 851 913 Enebakk 1 113 1 090 932 1 223 Skaun 1 024 1 038 1 158 1 335 Kostragruppe 07 1 257 1 307 1 250 1 335 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov De behovskorrigerte netto driftsutgiftene til 242 veiledning var i følge regnskapet 900 kroner per innbygger i arbeidsdyktig alder i Sula i 2016. Det er 400 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør 1,4 millioner kroner. Side 50 av 84

Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år Analyse med flere indikatorer Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Sula 2,2 % 19 194 Giske 3,7 % 21 400 Ålesund 4,3 % 31 584 Nannestad 3,3 % 26 139 Aurskog-Høland 5,5 % 48 673 Enebakk 4,2 % 37 700 Skaun 4,1 % 39 152 Kostragruppe 07 0,0 % 0 **) Graf er justert med utgiftsbehov Utgiftene til sosialhjelp i Sula var 4,7 mill kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i 2016, etter korreksjon for behov. Lave utgifter til sosialhjelp kan komme av lav andel klienter eller lave utgifter per klient. Sula har lav andel klienter. Den behovskorrigerte andelen er 2,2 prosent av antall innbyggere 20-66 år. Det er lavest blant sammenligningskommunene. Tall for kommunegruppe 7 mangler.på landsbasis var andelen 4,2 prosent. Side 51 av 84

Utgiften per bruker var 19.000 kroner i 2016. Det er lavest blant sammenligningskommunene (tall for kommunegruppe 7 mangler). Gjennomsnittet i landet var 46.000 kroner. Side 52 av 84

Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi (B) 2013 2014 2015 2016 Sula 227 223 204 200 Giske 470 606 668 67 Ålesund 31 31 29 29 Nannestad 176 160 160 160 Aurskog-Høland 497 479 468 557 Enebakk 151 75 0 150 Skaun 290 296 292 292 Kostragruppe 07 218 225 229 209 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Sula hadde middels utgifter til funksjon 273 arbeidsrettete tiltak (vernet arbeid) i 2016. Utgiften per innbygger er 200 kroner. Det er på linje med gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Utgiften har vært stabil de siste fire årene. Side 53 av 84

Kommunale boliger Boliger omfatter funksjonene 265 kommunale boliger, 283 etableringshjelp og 315 nærmiljøtiltak. Det er ingen behovskorrigering for boligtjenester. Sula brukte 1,7 mill kroner mindre på boligtjenester enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. De funksjonene som ble drevet billigere enn kommunegruppen var 265 utleieboliger (1,3 mill), 283 etableringshjelp (0,3 mill) og 315 nærmiljøtiltak (0,1 mill). Det er vanskelig å analysere årsaker til kostnadsforskjeller, siden driften av kommunale boliger organiseres svært forskjellig i kommunene. Volumet av utleieboliger i Sula er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Sula har mye høyere netto inntekt per bolig enn det som er vanlig. Side 54 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner 2013 2014 2015 2016 Sula -410-425 -288-262 Giske 495 709 496 619 Ålesund -212-160 -66-124 Nannestad 129 213 259 211 Aurskog-Høland 50 127 119 69 Enebakk -291-325 -274-248 Skaun 106-229 160-16 Kostragruppe 07-136 -138-91 -78 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Det er vanskelig å analysere boligutgiftene, fordi den kommunale organiseringen av kommunale boliger varierer så mye. Mange kommuner har flyttet boligdrift ut av kommunekassen (foretak) og noen har flyttet det ut av kommunekonsernet (stiftelser, borettslag, aksjeselskaper). Det varierer derfor mye hvordan renter og avskrivninger kommer inn i kommuneregnskapet. Sula hadde netto driftsinntekt på boligtjenesten med 262 kroner per innbygger i 2016. Det er rundt 100 kroner høyere inntekt enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og høyest blant sammenligningskommunene. Netto inntekt til boligtjenester er redusert med rundt 150 kroner per innbygger siden 2013. Side 55 av 84

Dekningsgrad - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Analyse med flere indikatorer Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Netto driftsutgift til 265 kommunale boliger per utleid bolig Sula 21-12 984 Giske 21 31 619 Ålesund 19-3 321 Nannestad 12-9 926 Aurskog-Høland 9 2 948 Enebakk 11-22 123 Skaun 17 2 355 Kostragruppe 07 16-7 878 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 265 Kommunale boliger er den viktigste boligtjenesten. Sula har høye inntekter på denne funksjonen. Nettoinntekten er 1,3 mill kr høyere enn gjennomsnittet i gruppen. Høye netto inntekter kan komme av mange boliger eller høye inntekter per bolig. Sula leide ut 21 boliger per 1000 innbyggere i 2016. Det er 5 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og mest av sammenligningskommunene. Inntekten per utleiebolig var 13.000 kroner. Det er 5.000 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og tredje mest av sammenligningskommunene (fire av sju har netto inntekt fra boligdriften). Side 56 av 84

Kultur og idrett Kultur og idrett omfatter funksjonene 231 fritidstilbud, 370 bibliotek, 373 kino, 375 museer, 377 kunst, 380 idrett, 381 idrettsanlegg, 383 kulturskole, 385 annen kultur, 386 kulturbygg. Det er ikke behovskorreksjon på kultursektoren. Sula brukte i 2016 omtrent 2,1 millioner kroner mindre på kultur enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Alle tjenestene ble drevet med like lave eller lavere utgifter enn gjennomsnittet, bortsett fra kulturskolen og drift av kulturbygg. Årsaken til dyr kulturskole er høy dekningsgrad (20 prosent av innbyggere i grunnskolealder). Blant sammenligningskommunene var det bare Aurskog-Høland og Giske som hadde lavere utgifter (1 mill kroner). Side 57 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 2013 2014 2015 2016 Sula 1 318 1 329 1 360 1 260 Giske 1 261 1 348 1 181 1 193 Ålesund 1 766 1 758 1 746 1 676 Nannestad 1 286 1 570 1 544 1 695 Aurskog-Høland 1 079 1 122 1 092 1 139 Enebakk 1 330 1 200 1 267 1 334 Skaun 1 441 1 378 1 561 1 677 Kostragruppe 07 1 500 1 537 1 509 1 503 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Sula brukte 1.300 kroner per innbygger til kultur og idrett i 2016. Det var omtrent 200 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og trredje minst av sammenligningskommunene. Utgiften til kultur per innbygger har vært stabil siden 2013. Utgiftene har også vært stabil i kommunegruppe 7. Side 58 av 84

Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Analyse med flere indikatorer Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Sula 19,7 % 15 248 Giske 14,9 % 18 429 Ålesund 16,8 % 20 674 Nannestad 14,6 % 12 713 Aurskog-Høland 12,9 % 17 853 Enebakk 9,7 % 21 601 Skaun 18,6 % 20 306 Kostragruppe 07 13,5 % 17 488 Netto utgifter til kulturskole er 0,5 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Høye utgifter til kulturskolen kan komme av høy dekningsgrad, høye utgifter per bruker eller lav egenbetaling. Sula har høy dekningsgrad (20 % av barn i grunnskolealder) og litt lav brutto driftsutgift per bruker (15.000 kroner). Dette forklarer de høye netto driftsutgiftene per innbygger. Kostra har ikke tall for egenbetaling. Side 59 av 84

Kirke Kirkeformål omfatter funksjonene 390 den norske kirke, 392 andre trossamfunn og 393 gravplasser. Sula brukte mye penger på kirkeformål i 2016. Utgiftene var omtrent 0,7 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest høyest av sammenligningskommunene. De funksjonene som var dyrere enn kommunegruppen er andre trossamfunn (0,2 mill) og gravplasser (0,4 mill). Side 60 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner 2013 2014 2015 2016 Sula 522 503 560 549 Giske 649 632 604 604 Ålesund 654 639 620 618 Nannestad 542 543 567 501 Aurskog-Høland 554 561 571 560 Enebakk 483 537 518 523 Skaun 474 413 490 495 Kostragruppe 07 481 493 497 498 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Utgiftene til 390 den norske kirke og 393 drift av gravplasser var middels i 2016. Netto utgift per innbygger var 500 kroner. Det er på linje med gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiften har vært stabil siden 2013, både i Sula og i kommunegruppen. Side 61 av 84

Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Plan mm omfatter funksjonene 301 plansaker, 302 byggesak, 303 kart/oppmåling, 335 parkdrift, 360 naturforvaltning og 365 kulturminnevern. Det er ikke behovsberegning for dette området. Sula kommune brukte mye penger på disse forvaltningsoppgavene i 2016. Samlede netto utgifter var omentrent 1,1 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. De deltjenestene som ble drevet med lavere utgifter enn gjennomsnittet i kommunegruppen var naturforvaltning (0,7 mill) og kulturminnevern (0,1 mill). De funksjonene som ble drevet dyrere enn gjennomsniuttet var plantjenester (0,2 mill), byggesak (0,9 mill), kart/oppmåling (0,6 mill) og parkdrift (0,6 mill). Nannestad drev plan mm 6 millioner kroner billigere enn Sula. Hovedårsaken er større evne/vilje til å drive tjenester til selvkost. Det var store overskudd på byggesaksbehandlingen. Side 62 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger 2013 2014 2015 2016 Sula -25 151 241 127 Giske -39 53 45 43 Ålesund -37-11 -33-11 Nannestad -30 68-98 -210 Aurskog-Høland -92-138 -42-79 Enebakk -70 12 94 23 Skaun 53 143 34 190 Kostragruppe 07-6 1-12 19 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Figuren viser kommunenes utgifter til de oppgavene som kan selvfinansieres, nemlig byggesak, deling, kart og oppmåling. Sula hadde netto utgift på 127 kroner per innbygger på disse tjenestene i 2016. Det er 100 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest høyest blant sammenligningskommunene. Forskjelen utgjør en million kroner. Kommunen har ikke utnyttet mulighetene til å finansiere disse tjenestene med gebyr fra søkerne. Fra 2013 og til 2016 har netto utgift økt med 150 kroner per innbygger. Side 63 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger 2013 2014 2015 2016 Sula 463 587 725 598 Giske 406 731 600 553 Ålesund 479 441 371 469 Nannestad 169 447 140-83 Aurskog-Høland 122 177 145 314 Enebakk 139 482 536 474 Skaun 776 1 210 715 869 Kostragruppe 07 402 463 429 480 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Figuren over viser netto driftsutgifter på forvaltningsoppgavene som ikke kan finansieres med gebyrer. Det er plan, parkdrift, naturforvaltning og kulturminnevern. Netto utgift var 600 kroner per innbygger i 2016. Det er 100 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest høyest blant sammenligningskommunene. Utgiften er økt med 150 kroner per innbygger de siste fire årene. Nannestad klarte å drive disse tjenestene med overskudd.. Side 64 av 84

Adm, styring og fellesutgifter Administrasjon og styring omfatter funksjonene 100 politikk, 110 revisjon, 120 administrasjon, 121 eiendomsforvaltning, 130 adm.lokaler, 180 fellesutgifter, og 285 utenfor kommunalt område. Dette er et vanskelig område å analysere, for kommunenes regnskapspraksis varierer (tolkningen av skillet mellom tjeneste og administrasjon). Behovet for administrasjon er beregnet til 156 prosent av landsgjennomsnittet. Sula hadde lave utgifter til administrasjon og styring i 2016. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 1 mill kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Ålesund og Nannestad brukte 8 millioner kroner mindre. De funksjonene som hadde høyere utgifter enn gjennomsnittet var politisk styring (0,5 mill), revisjon (0,1 mill) og diverse fellesutgifter (1,0 mill). De funksjonene som drives billigere enn kommunegruppen er eiendomsforvaltning (0,1 mill), admin.lokaler (2,0 mill) og ikke-kommunale oppgaver (0,7 mill). Administrative utgifter på 1,5 millioner kroner innenfor 120 adm er ført på funksjon 180 diverse felles. 120 sentraladministrasjon drives altså egentlig 1,5 mill kr dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Side 65 av 84

Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 120 Administrasjon (B) 2013 2014 2015 2016 Sula 3 087 3 375 3 003 3 285 Giske 2 987 2 971 2 990 3 337 Ålesund 2 870 2 864 2 592 2 620 Nannestad 2 742 2 786 2 311 2 152 Aurskog-Høland 3 523 3 773 3 602 3 794 Enebakk 3 381 3 403 3 315 3 547 Skaun 3 247 3 105 3 106 3 407 Kostragruppe 07 3 250 3 283 3 173 3 283 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Det er funksjon 120 sentraladministrasjonen som utgjør den største delen av administrasjonsutgiftene. Sula brukte 3.300 kroner per innbygger på sentraladministrasjonen. Det er omtrent det samme som gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Sula er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftene til sentraladministrasjonen har økt med 200 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiften har vært stabile i kommunegruppen. Regnskapet er antakelig ført feil. Administrative utgifter på 1,5 mill kr (150 kr per innbygger) er ført på funksjon 180. Side 66 av 84

Brann og ulykkesvern Brann omfatter funksjonene 338 forebygging (inkl feiing) og 339 beredskap. Sula brukte 1,2 million kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 på brannvesenet i 2016, og var dyrest blant sammenligningskommunene. Sula brukte 0,4 million kroner mindre til forebygging enn kommunegruppen. Beredskapen kostet 1,6 millioner kroner mer enn gjennomsnittet i gruppen. Aurskog-Høland og Skaun brukte 3 millioner kroner mindre enn Sula. Disse kommunene hadde lavere utgifter til beredskap. Side 67 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner 2013 2014 2015 2016 Sula 628 629 684 697 Giske 506 496 532 548 Ålesund 900 938 907 1 028 Nannestad 633 656 565 517 Aurskog-Høland 542 511 453 401 Enebakk 634 625 668 629 Skaun 418 410 445 414 Kostragruppe 07 547 551 567 563 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Sula brukte 700 kroner per innbygger på branntjenesten i 2016. Det er 130 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Brannutgiftene har økt med 70 kroner siden 2013. Det er litt mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Side 68 av 84

Dekningsgrad - Andel A-objekter som har fått tilsyn 2013 2014 2015 2016 Sula 54,3 % 100,0 % 82,6 % 95,8 % Giske 95,7 % 50,0 % 60,0 % 90,5 % Ålesund 89,4 % 64,3 % 95,1 % 88,5 % Nannestad 0,0 % 75,0 % 97,3 % 23,7 % Aurskog-Høland 87,3 % 60,3 % 74,6 % 37,9 % Enebakk 93,8 % 72,9 % 43,5 % 38,3 % Skaun 100,0 % 51,4 % 75,0 % 16,7 % Kostragruppe 07 83,1 % 82,8 % 75,7 % 44,1 % Kvaliteten i brannvesenet er mye knyttet til det forebyggende arbeidet. Det er et mål å føre tilsyn med de viktigste brannobjektene hvert år (skoler, sykehjem, fabrikker mm.). Sula hadde tilsyn med 96 % av a- objektene i 2016. Det er svært høyt. Det er det dobbelte av nivået i kommunegruppen og høyest blant sammenligningskommunene. Side 69 av 84

Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltning omfatter de kommunale formålsbyggene. Det vil si funksjonene 130 adm.bygg, 221 barnehagelokaler, 222 skolelokaler, 261 institusjonslokaler, 381 idrettsanlegg og 286 kulturbygg. Disse utgiftene allerede analysert som en del av de tjenester de betjener. Her følger en samlet analyse av eiendomsdriften. Sula har lave utgifter til eiendomsforvaltning. Behovskorrigert netto utgift til eiendomsforvaltnign er 17 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Sula bruker mye mindre areal per innbygger og har lavere driftsutgifter per kvm. til eiendomsforvaltning enn kommunegruppen. Dette forklarer de lave utgiftene. De største besparelsene er innenfor skole og sykehjem. Side 70 av 84

Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 2013 2014 2015 2016 Sula 3 151 3 052 2 911 2 712 Giske 2 894 3 185 3 607 3 813 Ålesund 3 598 3 690 3 813 3 865 Nannestad 4 428 4 519 4 323 5 082 Aurskog-Høland 3 679 3 541 3 960 3 830 Enebakk 3 513 3 731 3 737 3 964 Skaun 4 411 4 650 4 891 5 678 Kostragruppe 07 4 137 4 128 4 142 4 306 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Sula brukte 2.700 kroner per innbygger til eiendomsdrift i 2016. Det er 1.600 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør omtrent 14 millioner kroner. Behovskorrigert er forskjellen 17 millioner kroner. I faste priser har utgiften minket med 500 kroner siden 2013. Utgiften har i samme tidsrom økt med 200 kroner i kommunegruppe 7. Side 71 av 84

Dekningsgrad - Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Analyse med flere indikatorer Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvadratmeter Sula 0,4 402 Giske 0,5 1 020 Ålesund 0,2 2 068 Nannestad 0,4 776 Aurskog- 0,5 799 Høland Enebakk 0,3 2 356 Skaun 0,8 434 Kostragruppe 07 0,5 849 Vi har sett at Sula bruker 2,1 million kroner mindre på adm.lokaler enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det kan skyldes lite areal eller lave utgifter per kvm. Sula bruker svært lite areal per innbygger til adm.lokaler (0,4 kvm) og har lave driftsutgifter per kvm (400 kroner). Dette forklarer de lave utgiftene. Side 72 av 84

Dekningsgrad - Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Analyse med flere indikatorer Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sula 3,2 864 Giske 6,1 654 Ålesund 3,7 1 096 Nannestad 3,7 1 418 Aurskog- 4,8 823 Høland Enebakk 3,9 1 021 Skaun 5,2 1 114 Kostragruppe 07 4,4 1 004 Lave utgifter per innbygger til drift av bygg kan komme av få kvadratmeter per innbygger eller lave driftsutgifter per kvadratmeter. Sula har lite kommunale formålsbygg. Det er 3,2 kvadratmeter per innbygger. Det er 1,2 kvm mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør omtrent 11 mill kroner. Arealet er lavest blant sammenligningskommunene. Korrigert brutto driftsutgift per kvm var 864 kroner. Det er 140 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør omtrent 4 million kroner.korrigert brutto utgift per kvm er nest Side 73 av 84

lavest blant sammenligningskommunene. Side 74 av 84

Dekningsgrad - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Analyse med flere indikatorer Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter Sula 9,9 993 Giske 5,6 2 425 Ålesund 11,2 1 354 Nannestad 11,1 1 498 Aurskog-Høland 9,0 1 236 Enebakk 11,6 1 271 Skaun 10,2 1 691 Kostragruppe 07 12,2 1 310 Vi har sett at Sula bruker 2,5 millioner kroner mindre på barnehagelokaler enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det kan komme av lite areal eller lave driftskostnader per kvm. I Sula er det lite kommunale barnehager, lite areal per barn i barnehage og lave utgifter per kvm bygg. Sula bruker 10 kvm per barn i kommunal barnehage. Det er 2,2 kvm mindre enn gjennomsnittet i kommunegrupe 7. Forskjellen utgjør 0,6 millioner kroner. Kvadratmeterkostnaden er 1000 kroner. det er 300 kroner mindre enn gjennomsnittet i gruppen. Forskjellen utgjør 0,9 millioner kroner. Resten skyldes lav andel kommunale barnehager. Side 75 av 84

Side 76 av 84

Dekningsgrad - Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Analyse med flere indikatorer Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter Sula 80 625 Giske 1 470 67 Ålesund 83 988 Nannestad 125 933 Aurskog-Høland 164 705 Enebakk 151 935 Skaun 110 1 332 Kostragruppe 07 127 840 Vi har sett at Sula bruker 6,4 millioner kroner mindre på institusjonslokaler enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det kan komme av få plasser i sykehjem, lite areal per plass i sykehjem eller høye utgifter per kvm. Sula bruker lite areal per plass i sykehjem, 80 kvm. Det er 47 kvm mindre enn gjennomsnittet i gruppen. Forskjellen utgjør 0,6 mill kroner. Sula har lave driftsutgifter per kvm (625 kroner). Det er 225 kroner mindre enn gjennomsnittet i gruppen. Forskjellen utgjør 0,3 millioner kroner. Resten forklares av den lave sykehjemsdekningen. Side 77 av 84

Dekningsgrad - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Analyse med flere indikatorer Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter Sula 14,6 782 Giske 21,4 885 Ålesund 17,2 954 Nannestad 15,6 1 374 Aurskog-Høland 22,1 772 Enebakk 12,8 1 030 Skaun 19,4 964 Kostragruppe 07 17,7 956 Vi har sett at Sula bruker 6,0 millioner kroner mindre på skolelokaler enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det kan komme av lite areal per elev eller lave driftsutgifter per kvm bygg. Sula har meget lite areal per elev (14.6 kvm). Det er 3,1 kvm mindre enn gjennomsnittet i gruppen. Forskjellen utgjør 3 millioner kroner. Sula bruker 800 kroner per kvm skolebygg. Det er rundt 200 kroner miundre enn gjennomsnittet i gruppen. Forskjellen utgjør 3 millioner kroner. Side 78 av 84

Samferdsel Samferdsel omfatter funksjonene 330 samferdselsbedrifter og 332 kommunale veier. Det er ingen behovsberegning for denne tjenesten. Sula brukte omtrent 0,8 millioner kroner mindre til samferdsel enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i 2016. De funksjonene som var billigere enn gjennomsnittet i kommunegruppen var 332 kommunale veier (0,8 mill). Sula har ingen samferdselsbedrifter. Årsaken til lave kostnader ser ut til å være lav veilengde. Side 79 av 84

Prioritet - Antall kilometer kommunal vei og gate per 1000 innbygger Analyse med flere indikatorer Antall kilometer kommunal vei og gate per 1000 innbygger Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Sula 6,00 105 293 Giske 11,00 84 264 Ålesund 5,00 187 178 Nannestad 5,00 179 809 Aurskog-Høland 11,00 53 754 Enebakk 5,00 172 200 Skaun 6,00 220 915 Kostragruppe 07 6,78 124 382 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Kommunale veier er den største tjenesten innen samferdsel. Netto utgifter i Sula var omtrent 0,8 mill kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det kan komme av lite veier eller lave utgifter per meter vei. Årsaken er antakelig lite vei. Sula har 6 km kommunal vei per 1000 innbygger. Det er 0,8 km mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Forskjellen utgjør 0,7 millioner kroner. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Side 80 av 84

Brutto driftsutgift per kilometer var 106.000 kroner i 2016. Det er 19.000 kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør 1 million kroner. Sula er tredje lavest blant sammenligningskommunene. Vi mangler tall for netto driftsutgift per meter veg. Side 81 av 84

Prioritet - Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt 2013 2014 2015 2016 Sula 813 728 766 653 Giske 816 782 743 842 Ålesund 381 249 237 315 Nannestad 461 683 662 966 Aurskog-Høland 589 611 567 595 Enebakk 900 967 986 861 Skaun 927 935 978 1 166 Kostragruppe 07 744 771 765 741 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Netto driftsutgifter per innbygger til samferdsel var 653 kroner i Sula i 2016. Det er rundt 100 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og tredje lavest av sammenligningskommunene. Utgiften er redusert med 150 kroner per innbygger siden 2013. Utgiftene har vært stabil i kommunegruppe 7. Side 82 av 84